Mince

Norsk skogkatt

Norwegian Forest Cat Club (UK)

Skogkattringen - Norwegian Forest Cat Club (Sweden)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

GCCF - Governing Council of the Cat Fancy (UK)

The International Cat Association (TICA)

Norsk skogkatt er en stor, muskuløs skandinavisk rase med tett, vannavstøtende dobbeltpels og svært god klatreevne. De modnes langsomt og er milde, kjærlige og intelligente, og trenger god plass i høyden, jevnlig pelsstell og aktiv lek for å holde seg friske og fornøyde.

S Glorfindel's är en uppfödare av norsk skogkatt i Rydaholm. Under stamnamnet har norsk skogkatt fötts upp åtminstone sedan 2009, men verksamheten behöver inte ha varit obruten sedan dess. Katter från uppfödningen har fått utställningsmeriter både i Sverige och internationellt. Vid Järvakattens utställning 2011 fick en katt certifikatet CAC, blev bäst i variant och nominerades till panel. År 2015 tilldelades en annan katt titlarna Supreme Champion och Distinguished Variety Merit. Vid en belgisk utställning 2024 fick en katt bedömningen Excellent 1 och certifikatet CAC samt blev bäst i variant.

S*Glorfindel's

Britisk korthår

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

The British Shorthair Cat Club

European Shorthair and British Shorthair Club (Germany)

Britisk korthår er en robust, middels stor katt med rundt hode, tett, plysjaktig pels og mange fargevarianter, mest kjent i blå med kobberfargede øyne. Den er rolig, stillferdig hengiven og godt egnet til inneliv eller leilighet, modnes sakte og trenger moderat lek, stell og vektkontroll.

SE Emilslunds bedriver uppfödning av brittiskt korthår i Älmhult. Stamnamnet Emilslunds godkändes i FIFe:s register den 31 augusti 2026, med Sverige som registreringsland.

SE*Emilslunds

## Kjappe fakta

- Svært menneskeorientert; Burma velger ofte én favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom som en skygge  
- Middels stor, men overraskende tung og kompakt – mer en muskuløs «murstein pakket inn i silke» enn en skjør fangkatt  
- Kjent for en myk, rusten stemme; Burma er pratsom, men som regel mindre høylytt enn mange orientalske raser  
- Kort, satengaktig pels i dype, ensfargede nyanser som krever minimalt stell, men fremhever alle kroppens linjer  
- Som regel leken og «kattungeaktig» langt inn i voksen alder, noe som passer eiere som liker interaktive katter  

---

## Utseende og pels

Burma er en middels stor katt, men den som løfter en for første gang, blir ofte overrasket over tyngden. Under den glatte pelsen skjuler det seg en kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse og kraftig bakpart. Dette er ikke en finlemmet, skjør katt. Burma virker og føles solid, rund og atletisk, mer som en liten, veltrent hund. Helhetsinntrykket skal være mykt og avrundet snarere enn kantet, med rundt hode, avrundede ører og store, uttrykksfulle øyne som gir ansiktet et åpent, nesten menneskelig uttrykk.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Burma har en kort, bred kile med fyldige kinn, kraftig, velutviklet hake og et markert stopp i profilen ved nesen. Snuten skal ikke virke spiss, men gli mykt over i resten av ansiktet og gi det karakteristiske «myke» Burma-uttrykket. Ørene er middels store, godt adskilt og lett fremovervendte, som om katten lytter til deg. Øynene er store og lysende, som oftest i gyldne eller gule toner, med et våkent, nysgjerrig blikk som mange eiere finner uimotståelig.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen. Mange beskriver strukturen som satengaktig fordi den føles usedvanlig glatt og nesten polert når du stryker hånden over katten. I motsetning til enkelte andre korthårsraser har Burma ikke en tung underull. Det gjør pelsen veldig lettstelt og er også en grunn til at Burma ofte føles spesielt varm å ta på.

Tradisjonelle Burma-farger omfatter dyp sobel (en varm, mørk brun), chocolate, blå og lilac, samt rød, krem og skilpaddefarget i enkelte forbund. Fargen skal virke jevn, gjerne med litt lysere nyanse på buk og innside av bena, men uten tydelige tabbytegninger. Kattunger er ofte lysere og kan ha svake «spøkelsesstriper» som som regel forsvinner etter hvert som de modnes.

Pelsstellet er enkelt, noe som gjør Burma godt egnet i travle hjem. En forsiktig stelleøkt én gang i uken er vanligvis nok. Du kan for eksempel:

- Bruke en myk gummihanske eller en pusseskinnsduk for å fjerne løse hår  
- Tørke over med en lett fuktet mikrofiberklut for å fremheve glansen  
- Sjekke øyne, ører og klør samtidig, slik at stell blir en rolig rutine  

De fleste Burma liker den ekstra oppmerksomheten, så pelsstell blir ofte både kose- og helsesjekk i ett. I røyteperioder kan du øke til to ganger i uken, særlig hvis noen i familien er følsomme for kattehår. Burma er ikke allergivennlig, men den korte, tettsittende pelsen røyter ofte mindre enn på langhårede raser, noe mange eiere setter pris på.

---

## Temperament og personlighet

Å leve med en Burma føles ofte som å bo sammen med en veldig kjærlig og svært nysgjerrig liten person. Rasens kanskje viktigste kjennetegn er den tette tilknytningen til mennesker. Mange Burma følger eieren rundt i huset, «snakker» med myke, mørke lyder og insisterer på å være med på alt som skjer. Hvis du ønsker en katt som holder seg for seg selv og liker stille kontemplasjon, er Burma neppe det rette valget. Hvis du derimot vil ha en fortrolig følgesvenn som ligger på fanget mens du jobber og hilser deg ivrig velkommen i døren, er det få som slår denne rasen.

Burma trives uvanlig godt i menneskelig selskap. De knytter seg dypt til sine personer og liker dårlig å være alene for lenge. Denne sterke lojaliteten er svært givende, men innebærer også ansvar. En enslig Burma som blir etterlatt alene i et tomt hus hele dagen, kan bli både rastløs, urolig og destruktiv. Mange oppdrettere og erfarne eiere anbefaler å ha Burma i par eller sørge for en annen vennlig husdyrvenn hvis familien ofte er borte.

Sammen med barn er Burma som regel leken, tålmodig og deltakende. De liker ofte å leke apport, jage fjærleker eller «hjelpe til» med lekser ved å legge seg på bøker og tastatur. Den robuste kroppsbygningen gjør at de generelt tåler et liv i en aktiv familie bedre enn mer skjøre raser, men barn må likevel lære å håndtere katter med respekt. Burma foretrekker som oftest rolig, varsom håndtering og går gjerne unna hvis leken blir for røff, fremfor å svare med klør og tenner – noe som gjør dem velegnet for familier som lærer barna grunnleggende kattevett.

Overfor andre dyr er Burma typisk sosial og trygg. Mange lever fint sammen med andre katter og også hunder som er vant til katt. Tidlig, gradvis og rolig introduksjon gir best resultat. Siden Burma er så glad i selskap, setter de ofte pris på en annen aktiv katt som liker samme type lek. De er sjelden bøllete, men heller ingen «dørmatter» og vil forsvare seg hvis de blir for hardt presset.

Det er noen utfordringer potensielle eiere bør tenke gjennom. Burma er:

- Pratsom – noe mange elsker, men som noen kan oppleve som slitsomt  
- Svært menneskefokusert, og derfor lite egnet for hjem der ingen er hjemme store deler av dagen og det ikke finnes alternativt selskap  
- Smart og utholdende, noe som kan bety at de lærer seg å åpne skap eller utforske alt som virker interessant  

De trives best i hjem hvor det settes av tid til daglig interaktiv lek, «samtaler» og kos. Til gjengjeld får du en katt som oppleves som et fullverdig familiemedlem, ikke bare en stille tilstedeværelse i bakgrunnen.

---

## Trening og aktivisering

Burma er naturlig leken og intelligent, så «trening» handler mest om å kanalisere det de uansett har lyst til å gjøre. Mange eiere sammenligner dem med energiske, kloke barn som alltid er på jakt etter neste lek. Det er ideelt for den som liker interaktive aktiviteter og å lære katten triks, men det innebærer også at en understimulert Burma lett kan bli både rampete og påfunnsrik.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt for en selskaatt. Rasens er atletisk, men som regel ikke like hyper som enkelte orientalske raser. Daglige lekeøkter er vanligvis nok til å holde en voksen Burma fornøyd og i form. En god rutine kan være:

- To–tre korte lekeøkter på 10–15 minutter fordelt utover dagen  
- Variasjon av jaktlek med fjærpinne eller «fiskestangleker»  
- Interaktive fôrleker der katten må «jakte» på godbiter eller tørrfôr  
- Innslag av apportlek med små, myke baller eller leker  

Fordi Burma elsker samspill med mennesker, er de ofte svært lærevillige. Positiv forsterkning er nøkkelen – det vil si å belønne ønsket atferd med små godbiter, ros og lek, fremfor å straffe uønsket atferd. Burma kan blant annet lære:

- Å komme når du roper  
- Å sitte eller stå på kommando  
- Å gå frivillig inn i transportbur  
- Å bruke klorestativ i stedet for møbler  
- Enkle agilityøvelser som å hoppe gjennom en ring eller over lave hinder  

Klikkertrening fungerer ofte svært godt; Burma kobler raskt klikkelyden til en belønning. Korte, morsomme treningsøkter skjerper hjernen og styrker båndet mellom katt og eier. Å lære katten å berøre en target-pinne kan for eksempel være nyttig når du vil flytte den rundt i huset eller rolig lede den i stressende situasjoner, som ved veterinærbesøk.

Miljøberikelse er like viktig som formell trening. Burma setter pris på høyde. Stødige klatrestativ, vindusplasser og hyller gir dem mulighet til å klatre og observere. De liker også variasjon i lekene sine. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe og forebygger kjedsomhet. Enkle hverdagsgjenstander kan gi mye moro: en labyrint av pappesker, en knitrende papirpose eller en sammenkrøllet papirkule som rulles over gulvet.

Mange Burma venner seg godt til sele og bånd dersom treningen starter tidlig og går gradvis. Korte, overvåkede turer i hage eller på balkong kan være svært berikende, spesielt for innekatter. Sørg alltid for et trygt miljø, og aldri tving katten ut hvis den virker utrygg.

Fordi Burma er så sterkt menneskeorientert, lærer de også lett uvaner hvis disse ubevisst belønnes. Hvis katten for eksempel mjauer om natten og eieren står opp for å gi mat eller leke, lærer katten fort at lyd gir oppmerksomhet. Konsekvens er avgjørende. Bestem husregler tidlig – som «ingen benk-hopping» eller «ingen vekking før en viss tid» – og hold på dem vennlig, men fast. Med tålmodighet og struktur blir Burma en særdeles sjarmerende og veloppdragen følgesvenn.

---

## Helse

Burma er generelt en robust og langlivet rase, men det finnes helseaspekter som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Med god stell og jevnlige veterinærkontroller lever mange Burma til godt opp i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller eldre. Kunnskap om mulige problemer gjør det enklere å oppdage tidlige tegn og legge til rette for et langt, aktivt liv.

Kjente arvelige tilstander i enkelte Burma-linjer inkluderer:

- Hypokalemisk polymyopati, en tilstand med lavt kaliuminnhold i blodet som kan gi muskelsvakhet. Seriøse oppdrettere gentester og unngår å bruke affiserte katter i avl.  
- Kraniofacial defekt i visse linjer, særlig hos noen amerikansk-type Burma. Avlsprogrammer i mange land har jobbet for å fjerne dette, men etiske oppdrettere følger fortsatt nøye med gjennom selektiv avl.  
- Diabetes mellitus ser ut til å forekomme noe hyppigere hos Burma i enkelte land enn i kattepopulasjonen generelt. Sunn vekt, godt fôr og regelmessige helsesjekker kan redusere risiko og fange opp tidlige symptomer.  
- Tannproblemer, som tannkjøttbetennelse og periodontitt, som ikke er unikt for rasen, men kan ramme Burma som alle andre katter.  

Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for kjente genetiske sykdommer og samarbeider med veterinær for å holde linjene sunne. Når du velger kattunge, er det rimelig å spørre hvilke tester oppdretter utfører, og om du kan få innsyn i foreldrenes helsedokumentasjon.

Rutinemessig veterinærpleie er like viktig som genetisk testing. Burma har nytte av:

- Regelmessige vaksiner i tråd med anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige helsekontroller, gjerne halvårlige for eldre katter  
- Periodiske blod- og urinprøver fra middelalder og oppover for å overvåke nyre-, lever- og blodsukkerverdier  
- Jevnlige tannkontroller, med profesjonell rens ved behov  

Vektkontroll er spesielt viktig hos Burma. Den kompakte, muskuløse kroppen kan gjøre det vanskeligere å oppdage gradvis vektøkning, og en litt overvektig Burma kan fortsatt kjennes «solid» mer enn tydelig tykk. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre sykdommer. Måltidsfôring med porsjonskontroll, begrensning av godbiter og regelmessig lek bidrar til at katten holder seg slank og i god form.

Typisk levealder er 14–17 år, selv om enkeltkatter kan bli både yngre og eldre avhengig av genetikk, miljø og stell. Eldre Burma er ofte fortsatt lekne og sosiale, men eiere bør være oppmerksomme på subtile endringer som:

- Økt drikking eller urinering  
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt  
- Mindre aktivitet eller motvilje mot å hoppe  
- Endringer i pels og egenpleie  

Alt dette bør føre til et raskt veterinærbesøk. Tidlig diagnose er ofte nøkkelen til vellykket behandling av kroniske sykdommer og til å holde katten komfortabel.

Dyreforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt. Burma er ikke nødvendigvis dyrere i veterinærkostnader enn andre rasekatter, men moderne behandlinger kan bli kostbare. Ved å planlegge på forhånd sikrer du at du kan gi best mulig hjelp hvis katten skulle bli syk.

Med gjennomtenkt avl, godt fôr, et trygt miljø og jevn veterinæroppfølging kan Burma leve et langt, aktivt liv som et nært og kjært familiemedlem.

---

## Historie og opprinnelse

Historien om Burma begynner i Sørøst-Asia, særlig i områdene rundt dagens Myanmar (tidligere Burma), Thailand og nabolandene. Katter med dyp brun pels og gylne øyne er kjent fra tempelmalerier og gamle skrifter fra disse regionene. De ble ofte knyttet til klostre og palasser, og myter beskrev dem som høyt verdsatte følgesvenner med nærmest mystiske egenskaper.

Den moderne rasen Burma kan imidlertid spores tilbake til én bestemt katt på 1900-tallet. På 1930-tallet kom en liten, valnøttbrun hunnkatt ved navn Wong Mau til USA fra Burma. Hun ble brakt til en veterinær og genetiker som også var katteentusiast, og som lot seg fascinere av det uvanlige utseendet hennes. Wong Mau lignet verken de siamesere man allerede kjente i Vesten eller den typiske huskatten. Eieren bestemte seg for å utvikle en ny rase med Wong Mau som grunnstamme.

Wong Mau ble paret med siamesere, og avkommene viste variasjon i både farge og sjattering. Ved å velge videre avl på de kattene som hadde rikere brun pels og mer kompakt, avrundet kropp, festet oppdretterne gradvis de egenskapene vi i dag forbinder med Burma. Etter hvert ble avlsarbeidet videreutviklet i både USA og Storbritannia, der man utviklet litt ulike «typer». Den amerikanske Burma fikk gjerne kortere snute og mer ekstrem hodetype, mens den europeiske/britiske Burma beholdt et noe mer moderat preg. Ulike forbund beskriver og godkjenner disse variantene på sine egne måter, men alle deler de samme sørøstasiatiske røttene.

Fra starten av ble Burma verdsatt som selskaatt, ikke som jakt- eller brukskatt. I motsetning til enkelte raser som ble utviklet for å fange skadedyr på gårder, ble Burma først og fremst satt pris på for sin hengivenhet, slående utseende og livlige personlighet. Etter hvert som rasen fikk anerkjennelse gjennom utstillinger og raseklubber, spredte den seg til Europa, Australia og videre.

I dag er Burma en veletablert rase på flere kontinenter. Den holdes som oftest som innekatt eller med sikret uteadgang. Mange oppdrettere og eiere legger stor vekt på å bevare det menneskekjære temperamentet som gjorde rasen populær, sammen med de rike fargene og den blanke, satengaktige pelsen.

Moderne Burma brukes hovedsakelig til:

- Famileselskap i hjem som setter pris på interaktive kjæledyr  
- Deltakelse på utstillinger, der personligheten ofte sjarmerer både dommere og publikum  
- Avlsprogrammer med mål om å bevare helse, type og temperament  

Til tross for forskjeller i type og farge mellom ulike regioner, er essensen av Burma den samme: en katt med eldgamle røtter i Sørøst-Asia, videreforedlet i Vesten, og i dag høyt verdsatt for sin særegne kombinasjon av eleganse, varme og karakter.

---

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Burma er en langsiktig forpliktelse som gir mye glede, men som også krever planlegging og ansvar. Dette er ikke en rase som trives med likegyldighet eller lange perioder i ensomhet. Burma passer best hos mennesker som genuint liker å tilbringe tid med kjæledyr og som er villige til å la katten bli en reell del av hverdagen.

Nye eiere bør forvente at Burma vil være delaktig i nesten alt som skjer hjemme. Middagslaging, jobb ved PC-en, lesing i sofaen eller TV-titting blir fort fellesaktiviteter. I stedet for å sove stille i et annet rom, vil Burma gjerne ligge i fanget, på stolryggen eller forsiktig dytte borti hånden din for å få oppmerksomhet. For mange er nettopp denne tette kontakten det de ønsker seg. For andre, som foretrekker en mer selvstendig katt, kan det oppleves som for intenst.

Tidsbruken er betydelig. Du trenger ikke å underholde en Burma hvert våkne minutt, men bør sette av minst en time daglig til direkte samhandling. Dette kan fordeles i mindre bolker etter hva som passer deg: morgenlek med fjærpinne, en kosestund på kvelden og noen korte drypp med prat og klapp i løpet av dagen fungerer ofte godt for både katt og menneske.

Økonomisk er det å holde Burma sammenlignbart med andre rasekatter. Innledende kostnader omfatter:

- Kjøpesum fra seriøs oppdretter, som vil variere mellom land  
- Kastrering/sterilisering dersom det ikke er gjort  
- Vaksiner, ID-merking og parasittbehandling det første året  
- Grunnutstyr som dokasse(r), klorestativ, matskåler, transportbur og et solid klatrestativ  

Løpende årlige kostnader dekker kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn, eventuelle boostervaksiner etter veterinærens anbefaling, parasittforebygging, forsikring eller sparing til uforutsette utgifter, kattesand og utskifting av leker og soveplasser. Investering i gode klorestativ og robuste kattetrær lønner seg over tid og beskytter samtidig møblene. Mange opplever at en høy, sisaltrukket klorestolpe i nærheten av favoritthvilestedene raskt blir kattens foretrukne sted å klore.

Nyttig utstyr i et Burma-hjem inkluderer:

- Minst ett stort og stabilt klatrestativ  
- Flere ulike kloreflater, både vertikale stolper og horisontale brett  
- Et utvalg interaktive leker som stimulerer jakt, hopp, klatring og problemløsning  
- Fôrleker eller slow feeders for å gi hjernen litt å jobbe med ved måltidene  
- Et trygt, komfortabelt transportbur til reiser og veterinærbesøk  

På grunn av sitt sosiale vesen trives mange Burma godt som rene innekatter, så lenge innemiljøet er tilstrekkelig spennende. Sikrede utegårder, kattsikrede balkonger eller overvåket hagebruk med sele kan gi ekstra stimulans. Fri utendørs ferdsel anbefales ofte ikke, spesielt i travle by- og boligområder, siden disse tillitsfulle kattene ikke alltid er særlig gateverde og kan være mer utsatt for trafikk og tyveri.

Fremtidige livsendringer er også verdt å tenke på. Burma kan leve 15 år eller mer, så vurder om du er forberedt på å ta ansvar gjennom flytting, jobbytte, familieforøkelse og andre endringer. Som regel tilpasser Burma seg godt til nye situasjoner så lenge de har støtte i sine mennesker, men brå, hyppige fravær eller store omveltninger uten forberedelse kan være belastende.

I det daglige betyr et liv med Burma mye latter, «samtaler» og en tydelig følelse av å ha følge. Denne rasen sover ofte i sengen til eierne, deltar i husets rutiner og møter gjester med nysgjerrighet heller enn frykt. Hvis du ønsker en katt som deler livet ditt på en aktiv og nær måte, kan Burma være et fantastisk valg – forutsatt at du er klar for å gi tid, oppmerksomhet og et trygt, berikende hjem i mange år fremover.

Burma

GCCF (Governing Council of the Cat Fancy)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) UK

The Danish Cat Club

Norwegian Forest Cat Club

Burma er en middels stor, muskuløs katt med kort, silkeglatt pels i dype, ensfargede nyanser og store, gylne øyne. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger ofte en favorittperson, liker lek og trening, mistrives med å være alene lenge og pleier å være livlig og sosial langt opp i alderdommen.

Devon Rex

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) - United Kingdom

Fédération Internationale Féline (FIFe) - France

The International Cat Association (TICA) - United Kingdom

Sverak (Swedish Cat Association) - Sweden

Deutsche Edelkatze e.V. (German Cat Association) - Germany

Devon Rex er en liten katt med alfelignende utseende, enorme ører og en myk, krøllete pels som røyter lite. Den er svært menneskekjær og leken, og liker å klatre, leke interaktive leker og ha tett kontakt. Den er intelligent og lærevillig, og trenger skånsom pelsstell, jevnlig ørerens og daglig mental og fysisk aktivisering.

S Bonnea's föder upp burma och devon rex i Husum. Uppfödningen har bedrivits sedan 1995 och är registrerad som diplomerad uppfödare hos Burmaklubben. Stamnamnet har tidigare även använts för bengal. Katter från uppfödningen har nått resultat i både utställnings- och tävlingssammanhang. En burma hade titeln europachampion och blev World Winner 1999 och 2001. Vid en utställning 2009 noterades S Bonnea's i uppfödarklassen med 36,0 poäng. En devon rex från uppfödningen vann kategori 4 i Bäst i Norr 2024, och en burma kom på tredje plats bland ungdjur och juniorer i Årets Burma 2025.

S*Bonnea’s

SE Spirit of Ivy är en uppfödare av norsk skogkatt i Norrköping.

SE*Spirit of Ivy

Russian Blue

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) - UK

The International Cat Association (TICA) EU Section

Norwegian Forest and Pedigree Cat Club

Danish Cat Association (Racekatten)

Russian Blue er en middels stor, atletisk katt med en tett, myk blå pels med sølvskjær og klare, grønne øyne. Den er mild og tilbakeholden overfor fremmede, men svært hengiven overfor familien sin. Intelligent og observant trives den med faste rutiner, rolige hjem, interaktiv lek og et minimum av pelsstell.

SE Blåstjärnans är en uppfödare av russian blue i Orsa. En katt från uppfödningen hade 2026 titlarna JCH och KCH samt utmärkelsen JW.

SE*Blåstjärnans

SE DevoNovaRex föder upp devon rex i Saltsjö-Boo. Uppfödningen är ansluten till SVERAK och FIFe och finns även bland uppfödarna hos Stockholms Kattklubb. Uppfödarprefixet var i bruk redan 2015. År 2024 deltog katter från uppfödningen i både klass 9 och klass 11, med uppfödaren som ägare. Kattungarna flyttar tidigast vid 14 veckors ålder och är då registrerade i SVERAK, vaccinerade, chipmärkta och veterinärbesiktigade. Kommunikation med uppfödningen kan ske på svenska, engelska eller ryska. Namndelen ”Nova” kommer från latinets ord för ”ny”.

SE*DevoNovaRex

Maine Coon

Maine Coon-Katzen e.V. (German Maine Coon Club) - Germany

The Norwegian Forest Cat Club (includes information on Maine Coons) - Norway

The Cat Fanciers' Association (CFA) - United Kingdom

Stor, kraftig nordamerikansk katt med rektangulær kropp, tufsete poter og en semilang, værbestandig pels som er relativt lett å stelle. En vennlig, leken «mild kjempe» som kvitrer og triller, trives med familieliv og andre kjæledyr, og trenger plass, stimulering og jevnlig stell.

SE Lyncisvia är en uppfödare av rasen Maine Coon med bas i Lidköping i Sverige.

SE*Lyncisvia

## Kortfakta

Ragdoll er en stor, sent utviklet og ofte sosial katt fra USA. Rasen beskrives gjerne som rolig og nysgjerrig, men rasenavnet er ingen garanti for at katten vil ligge på fanget eller bli båret. Personlighet, tidligere erfaringer og dagsform spiller alltid en rolle.

- **Størrelse:** En voksen ragdoll veier ofte rundt 4–9 kg. Kjønn, kroppsbygning og hold har stor betydning, så tallet på vekten må vurderes sammen med kroppskondisjonen.
- **Utvikling:** Ragdoll utvikler seg langsomt og kan bruke tre til fire år på å bli fysisk fullvoksen.
- **Pels:** Den halvlanghårede til langhårede, myke pelsen må kjemmes regelmessig. En grundig gjennomgang omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt, men en tettere pels kan trenge mer stell.
- **Aktivisering:** Et rolig vesen betyr ikke at katten kan være passiv. Den trenger daglig jaktlek, kloremuligheter, høyder, gjemmesteder og sosial kontakt på egne premisser.
- **Helse:** Ved kjøp er HCM det viktigste rasespesifikke helsespørsmålet å avklare. DNA-testen for varianten R820W og hjerteultralyd gir forskjellig informasjon og erstatter ikke hverandre.
- **Passer best hos:** Et hjem som kan tilby nærhet uten å tvinge den frem, solide møbler for en stor katt og en plan for pelsstell, lek og vektkontroll.

## Utseende og pels

Ragdoll er en stor, kraftig og muskuløs katt med lang kropp, blå øyne og et mykere helhetsinntrykk enn størrelsen først kan gi inntrykk av. Hunnkatter er ofte mindre enn hannkatter, og unge katter skal ikke vurderes som om de var ferdig utviklet. Det er normalt at brystkasse, hode og muskulatur fortsetter å utvikle seg i flere år.

Rasen er masket, noe som betyr at ansikt, ører, ben og hale har mer farge enn de varmere delene av kroppen. Pigmentet er temperaturfølsomt, så kattunger fødes svært lyse og utvikler fargen senere. Rasestandarden skiller mellom tre mønstre:

- **Colourpoint:** mørkere points uten hvite partier.
- **Mitted:** masket katt med hvite poter og hvit hake; øvrige hvite tegninger følger avgrensningene i standarden.
- **Bicolour:** mer hvitt i ansiktet og på kroppen, ofte med en omvendt hvit V i ansiktet.

Pelsen er halvlang til lang, myk og silkeaktig. Den kan være lettere å stelle enn pelsen til enkelte andre langhårskatter, men den er ikke vedlikeholdsfri. Kjem gjennom hele pelsen regelmessig, og gjør det oftere hvis det begynner å danne seg floker. Bad katten når pelsen trenger det, ikke etter en fast plan for rasen. Venn katten gradvis til kam, kontroll av klør og annen håndtering, og avslutt før den blir stresset.

## Temperament og personlighet

Ragdoll er ofte rolig, stillferdig, nysgjerrig og interessert i å være nær familien. Det er en nyttig rasebeskrivelse, men ikke et løfte om en bestemt personlighet. En ragdoll kan være sosial uten å være en fangekatt, og en trygg katt kan likevel ville bestemme når berøring begynner og slutter.

Rasenavnet kommer av at enkelte individer har en tendens til å slappe av når de løftes. Det betyr ikke at alle ragdoll liker å bli båret, og påstanden om at rasen er ufølsom for smerte, er feil. Løft bare når katten er komfortabel med det, støtt både for- og bakparten, og sett den ned når den vil bort. For barn er den viktigste regelen derfor ikke at rasen er «tålmodig», men at kontakten er rolig, frivillig og under oppsyn. Barnet må la katten gå sin vei og aldri behandle den som et leketøy.

Når du møter en voksen katt eller kattunge, bør du se på det faktiske individet. Søker den kontakt etter først å ha fått avstand, henter den seg inn etter en ny opplevelse, og klarer den å slappe av uten å gjemme seg eller bli påtrengende? Slike observasjoner sier mer om hverdagen enn merkelapper som «hundelik» eller «perfekt familiekatt».

## Trening og mosjon

Ragdoll trenger regelmessig bevegelse og mental aktivisering, selv om rasen sjelden beskrives som intens. Målet er ikke et bestemt antall minutter, men at katten hver dag får klatre, klore, søke, snike, jage og fange på en måte som passer alderen og helsen.

Sørg for stabile kloremøbler og liggeplasser som tåler en stor voksen katt. Fordel hvileplasser, vann, mat, toaletter og aktiviteter i stedet for å samle alt på ett sted. Korte jaktleker med et leketøy som holdes unna hendene, fôrsøk og enkle problemløsningsoppgaver kan varieres etter kattens respons. En kattunge kan ønske hyppigere og mer intens lek, mens en eldre katt kan trenge lavere høyder, bedre feste og roligere bevegelser.

Belønningsbasert trening er nyttig for transportbur, kloklipp, veiing og veterinærbesøk. Begynn med et lite trinn katten godtar, belønn rolig atferd og øk vanskelighetsgraden gradvis. Tvungen håndtering kan gjøre neste anledning vanskeligere. Hvis aktivitetsnivået endrer seg plutselig, eller katten unngår å hoppe og leke, bør smerte eller sykdom utelukkes i stedet for å forklare endringen med rasens rolige temperament.

## Helse

Ragdoll kan leve et langt liv, men verken et rasenavn eller én gentest er en helsegaranti. En levealder på rundt 12–17 år er en grov veiledning, og livet til den enkelte katten påvirkes blant annet av arv, forebyggende behandling, miljø, kosthold og risiko for ulykker.

### HCM: skill DNA-resultater fra hjerteundersøkelse

Hypertrofisk kardiomyopati, HCM, innebærer at hjertemuskelen blir tykkere. Hos ragdoll finnes det en dokumentert variant, R820W i genet MYBPC3, som er knyttet til økt risiko. En DNA-test kan vise om katten bærer akkurat denne varianten. Et negativt resultat, ofte skrevet N/N, utelukker derimot ikke HCM av andre årsaker.

Hjerteultralyd svarer på et annet spørsmål: hvordan hjertet faktisk ser ut på undersøkelsestidspunktet. Siden forandringer kan utvikle seg over tid, er både kattens alder og datoen for undersøkelsen viktig. Be oppdretteren vise prøve- og undersøkelsessvar der det fremgår hvilken katt hvert resultat gjelder. Spør hvilke DNA-tester og hjerteultralyder som er utført, når de ble utført, og hvordan resultatene brukes i avlen. En påstand om at en linje er «HCM-fri», bør ikke erstatte dokumentasjon.

### Nyrer og vekt

Den svenske Ragdollklubben oppgir ingen bestemt nyresykdom som karakteristisk for rasen, men anbefaler nyreultralyd for avlskatter i sitt helseprogram. Ikke bland en nyreultralyd med en PKD1-DNA-test, og ikke anta at en tilgjengelig test i en laboratoriekatalog beviser en generell rasrisiko. Spør heller hvilken undersøkelse som er gjort, på hvilken katt, hva resultatet var, og hvorfor metoden ble valgt.

Fordi ragdoll er stor og pelsen skjuler kroppens konturer, er antall kilo alene et dårlig mål på passende vekt. Følg med på ribbein, midje, buklinje og muskelmasse sammen med veterinærens vurdering. En gradvis vektendring eller tap av muskulatur gir mer informasjon enn en sammenligning med en annen ragdoll.

## Historie og opprinnelse

Ragdoll ble utviklet av Ann Baker i Riverside i California på 1960-tallet, med den hvite katten Josephine som en viktig stamkatt. Dette er den sikre kjernen i rasens tidlige historie. Senere har mange mer dramatiske fortellinger blitt gjentatt, særlig at en bilulykke skal ha endret Josephines gener eller gjort avkommene hennes uvanlig avslappede. Det finnes ikke støtte for å behandle denne historien som en genetisk forklaring på rasens temperament.

Rasen ble utviklet videre ved å velge katter med ønsket utseende og temperament. FIFe ga ragdoll full anerkjennelse i 1991, og den første ragdollkatten ble registrert i SVERAK i 1992. Den moderne rasestandarden beskriver en stor, masket katt med blå øyne og mønstrene colourpoint, mitted eller bicolour. Historien forklarer dermed rasens navn og utvikling, men den skal ikke brukes til å forutsi hvordan hvert individ reagerer på håndtering.

## Å leve med rasen

Ragdoll kan trives i leilighet eller hus når miljøet gir katten valgmuligheter, bevegelse og trygghet. At rasen ofte holdes inne, betyr ikke at den har mindre behov for å klatre, gjemme seg, klore og øve på jakt gjennom lek. En katt som lever inne, trenger derfor plass i høyden, gjemmesteder, kloreflater og flere steder for hvile, mat, vann og toalett. Sikre vinduer og balkong. Hvis katten skal være ute, bør løsningen velges ut fra trafikk, rovdyr, smitterisiko og kattens erfaring. En inngjerdet uteplass eller sele kan gi kontrollert utetid.

Mange ragdoll søker menneskelig selskap, men en trygg tidsgrense for å være alene kan ikke beregnes ut fra rasen. Svensk dyrevelferdsinformasjon sier at en katt skal ha tilsyn minst to ganger om dagen, men dette er et minimumsnivå for tilsyn og ikke et løfte om at et sosialt individ trives med lange, gjentatte dager alene. Følg med på hvordan katten spiser, leker, hviler og søker kontakt. En katt til er ikke automatisk løsningen: forholdet må fungere, og hver katt trenger egne, adskilte ressurser.

Introduser nye dyr langsomt. Begynn med separate, trygge områder og utveksling av lukt, fortsett med korte møter gjennom en barriere, og la katten styre tempoet. Ved introduksjon til hund skal hunden være under kontroll, og katten må alltid ha en fri retrettvei opp i høyden eller til et hundefritt rom. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er stabilt.

Ved kjøp i Sverige bør du kontrollere kattens identitet, stamtavle, vaksinasjons- og veterinærattest, skriftlig avtale og helsedokumentene oppdretteren viser til. En SVERAK-registrert kattunge overleveres normalt tidligst ved 14 ukers alder. Overlevering fra 12 uker krever veterinærens godkjenning etter forbundets unntaksregel. Minstealderen etter svensk lov er 12 uker når vilkårene for overlevering er oppfylt, noe som ikke er det samme som SVERAKs hovedregel. Katten skal også være ID-merket og registrert senest ved fire måneders alder. Kontroller originaldokumentene, og se at ID-numre, navn og datoer gjelder riktig katt og riktige foreldredyr.

Ragdoll

The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

The British Ragdoll Cat Club

Nordic Ragdoll Club

Stor, kraftig maskefarget katt med silkemyk, semilang pels og klare blå øyne som forblir blå hele livet. Avslappet og slapp i kroppen når den håndteres, modnes langsomt, er rolig, kjærlig og menneskeorientert, og passer best til et liv hovedsakelig innendørs. Pelsen krever jevnlig, men moderat stell.

S Admire's föder upp ragdoll i Bollebygd, cirka fyra mil från Göteborg. Uppfödningen omfattar även maine coon. Den har varit registrerad i SVERAK sedan 1996, är certifierad inom organisationen och har tillstånd från länsstyrelsen. Stamnamnet har förekommit i internationella utställningssammanhang sedan åtminstone 2016. En ragdoll från uppfödningen hade 2025 flera titlar och hade dessutom blivit bäst i variant och nominerats till panel.

S*Admire's

SE Borgabyns är en svensk uppfödare av ragdoll med verksamhet i Strömsnäsbruk.

SE*Borgabyns

Britisk langhår

The Norwegian Cat Association

Royal Veterinary College - University of London

Britisk langhår er en robust, middels stor katt med halvlang, tett pels og et rundt, «teddybjørn»-aktig utseende. Den er rolig, høflig og stillferdig kjærlig, og passer inn i mange typer hjem. Aktiviteten er middels, den trenger jevnlig pelsstell, og er som regel sunn når den avles med fokus på hjerte-, nyre- og leddhelse.

SE UlriPops är ett katteri i Bjärnum som föder upp brittiskt korthår och brittiskt långhår. Inriktningen är colourpoint inom båda hårlagen. Bland de brittiska korthår som fötts upp finns bruntabbymaskade och golden tabbymaskade colourpointkatter. Uppfödaren har genomfört SVERAKs utbildning Uppfödarettan med godkänt prov och har länsstyrelsens tillstånd för avel samt hållande av vuxna katter och kattungar. Avelskatterna HCM-skannas regelbundet och kontrolleras för PKD och PRA. Kattungarna registreras i SVERAK och överlåts med stamtavla samt SVERAKs köpekontrakt. Under 2025 hade två egenuppfödda brittiska korthårskatter titlarna kattungechampion och juniorchampion.

SE*UlriPops

SE Lindholms tassen's är en uppfödare i Kristianstad med inriktning på brittiskt korthår.

SE*Lindholms tassen's

SE Ellebelleviljas föder upp ragdoll i Tomelilla. Uppfödaren har genomfört och blivit godkänd på PawPeds G1-kurs i grundläggande kattkunskap. En egen uppfödd ragdoll har även anmälts i klass 11 vid en utställning i Kristianstad.

SE*Ellebelleviljas

SE Glöskär's är en kattuppfödare i Kärna med inriktning på rasen devon rex.

SE*Glöskär’s

SE Stenvik's är en kattuppfödare i Ankarsvik som föder upp katter av rasen ragdoll.

SE*Stenvik's

Sphynx

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

International Cat Care

Verein Deutsche Edelkatze e.V.

Sphynx er en middels stor, muskuløs, nesten hårløs katt med semsket‑lignende hud og synlige rynker. De er svært sosiale “borrelåskatter” som stadig søker selskap, lek og varme. De trenger jevnlig rens av hud, ører og klør, og trives best som innekatter med oppmerksomme eiere.

SE Joy Fable är en uppfödare av rasen Sphynx med bas i Hudiksvall i Sverige.

SE*Joy Fable

SE Elliora's är en uppfödare av rasen Ragdoll med bas i Täby i Sverige.

SE*Elliora's

Casey Al-Kaisy är en uppfödare av rasen Brittiskt korthår med bas i Västerhaninge i Sverige.

Casey Al-Kaisy

SE Ba'Stet,ke föder upp brittiskt korthår i Landskrona. Uppfödningen är inriktad på solida och vitfläckiga katter i blått, lila, choklad och sköldpadd. Den finns med i Brittringens uppfödarregister för Skåne.

SE*Ba'Stet,ke

S Acoonitum's är en uppfödning av Maine coon i Norrfjärden Strax norr om Luleå. Registrerat stamnamn sedan 2009, och fick min första kull 1/1-2011. Satsar påatt jobba med friska hälsosamma rastypiska linjer med bra storlek, och ett underbart temprament
Från den honan S*Dreamstate's Delila, har jag idag 8 generationer, samt hemma har jag den 5,6 och 7:e generationen, 7:e generationen är vid skrivande stund (16/10-2026) Flyttklara men otingade. jag har satsat på att importera mina hanar och vissa honor för nytt blod i aveln. och då på rastýpiska, hälsotestade katter, och uppfödare där vi har en gott samarbete.
Mina katter lever med mig, som mina barn, dom är och lever(om) i hela huset, ingen är instängd och utanför i onödan, och jag har byggt nätdörrar i hela huset, så om nån får rums-arrest så har den likväl kontakt med dom andra. 
Mitt stora garage/verkstad, har jag gjort om till en del av katternas utevistelse, jag har byggt hyllor, sovplatser bänkar, hängmattor, spångar osv där dom kan rusa av sig och leka, och jag har byggt en kattgård, inhängnad på ca 300 kvadrat, där har dom allt dom behöver hoppas jag, även där klättertorn, hängbroar hyllor osv.
Utställningar har jag hållt på med sen 2009, sporadiskt fram till 2013, har varit på WWshow 2018, SWShow 2025, och runt om i sverige på olika utställningar.
Just nu håller jag på att trappa ner uppfödningen, många av mina damer har gjort sitt jobb och fått några underbara kullen, men dom ska gå i pension. 
även lite yngre honor som söker nya hem
för frågor, kontakta mig gärna, saker och ting är inte riktigt som man får höra

Katteoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet