## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Tik valp med leverans annandag Påsk
Säljes enligt SKK regler. Besiktigad, vaccinerad och Chippad

Irish Tullamore’s

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

En småskalig uppfödning med målet att få fram trevliga och snygga familjehundar.

Russelltorpet

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Föder upp Shih tzu's i hemmamiljö. Stort fokus på psyket och hälsa.

Lady tzu's

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Familjär uppfödning med mål att leverera friska och sunda familjemedlemmar

Månlandets

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Vi föder upp chinese crested dog i liten skala.  Vi finns i Trollhättan.

Beautycrest's

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Vårt mål är att ha uppfödning av rottweiler i mindre skala, vår ambition är att avla fram de finare/nättare linjerna i rasen. Vi är nu redo efter vår tredje tik, som uppnår kraven för avel. Utvärdering av kullen kommer att ske. Vid intresse kontakta gärna mig så tar vi det där ifrån. Kenneln finns i sydöstra Sverige, Kalmar län.

Karsbos Rottweiler

## Kortfakta

Shiba er en liten japansk spisshund og den minste av de seks opprinnelige japanske hunderasene som bevares av NIPPO. Rasen ble utviklet for jakt på fugl og småvilt, men holdes i dag først og fremst som selskapshund.

- **Størrelse:** idealhøyden er 39,5 cm for hannhunder og 36,5 cm for tisper, med et tillatt avvik på 1,5 cm i begge retninger.
- **Vekt:** som en grov rettesnor veier hannhunder omkring 9–11 kg og tisper omkring 7–9 kg.
- **Pels:** kort dobbeltpels med rette, stride dekkhår og myk, tett underull.
- **Farger:** rød, black and tan og sesamvarianter. Alle godkjente farger skal ha lyse partier som kalles urajiro.
- **Temperament:** våken, selvstendig og trofast, og iblant avventende overfor ukjente.
- **Aktivisering:** trenger variert mosjon, nesearbeid og korte treningsøkter som oppleves meningsfulle.
- **Levetid:** mange shibaer blir gamle. I en stor britisk studie var medianen 14,6 år, men levetiden til den enkelte hund påvirkes blant annet av arv, helse og stell.

Shiba passer best for den som setter pris på en hund som tar egne initiativ, og som kan bruke tid på sosialisering, sikker innkalling og rolig håndteringstrening. Selvstendig betyr ikke at hunden kan overlates til seg selv.

## Utseende og pels

Shiba er kompakt, muskuløs og litt lengre enn den er høy, med stående trekantede ører og en kraftig hale som bæres ringlet eller sigdformet over ryggen. Bevegelsene skal være lette og raske. Størrelsesforskjellen mellom kjønnene er tydelig, men rasen skal aldri virke tung eller overdrevet.

Urajiro er ikke en egen farge, men de hvitaktige partiene som skal finnes på sidene av snutepartiet, på kinnene, under kjeven og halsen, på brystet og buken samt på undersiden av bena og halen. Det er nyttig å kjenne begrepet når man sammenligner en rød, black and tan eller sesamfarget shiba.

Dobbeltpelsen beskytter gjennom kombinasjonen av stride dekkhår og tett underull. En gjennombørsting omtrent én gang i uken er vanligvis nok, mens løs underull må fjernes oftere når hunden røyter kraftig. Tidspunktet for og mengden av røyting varierer med individ, årstid og miljø, så man bør ikke forvente en helt fast rytme. Bad hunden når den faktisk er skitten, og venn den tidlig til børsting, kontroll av poter og kloklipp. Pelsen bør ikke rutinemessig klippes eller barberes for å formes.

«Mame Shiba», «Mini Shiba» og lignende navn betegner ikke en egen rase hos NIPPO. Den som blir tilbudt en uvanlig liten hund, bør kontrollere registrering og foreldrenes størrelse og helse i stedet for å stole på et markedsføringsnavn.

## Temperament og personlighet

Shiba er vanligvis oppmerksom, lærenem og trofast mot familien, men også selvstendig nok til å stille spørsmål ved en oppgave som ikke har noen verdi for hunden. Det er en mer presis beskrivelse enn å kalle rasen sta. Den lærer raskt, samtidig som samarbeidet må bygges med tillit, tydelighet og tålmodighet.

Noen shibaer er reserverte overfor fremmede og følsomme for påtrengende kroppsspråk. Tidlige, positive erfaringer med forskjellige mennesker, miljøer og underlag hjelper valpen, men målet er trygghet – ikke at hunden må ville hilse på alle. Gi den mulighet til å trekke seg unna, og ikke tving frem kontakt.

Rasenavnet sier ikke sikkert hvordan et individ fungerer med barn, hunder eller katter. Oppvekst, tidligere erfaringer og personlighet har stor betydning. Be om å få møte valpens mor, spør hvordan foreldrene og tidligere kull håndterer nye situasjoner, og velg ikke valp bare ut fra farge eller kjønn. Påstander om at alle shibaer har problemer med hunder av samme kjønn, er for kategoriske.

## Trening og mosjon

Shiba trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall minutter sier mindre enn hvordan aktiviteten legges opp. Varier tempo og omgivelser på turene, la hunden få snuse, og suppler med for eksempel personspor, blodspor, nosework, agility eller korte økter med ferdighetstrening. Tilpass belastningen etter alder, kondisjon og helse, og sørg for at hunden også klarer å finne ro.

Belønningsbasert trening passer spesielt godt for en hund som gjerne tar egne avgjørelser. Belønn frivillig kontakt, at hunden følger deg og gode valg før du øker forstyrrelsene. Flere korte og tydelige økter gir mer enn ensformig terping. Harde korrigeringer kan øke stresset og svekke tilliten uten å lære hunden hvilken atferd du ønsker.

Jaktbakgrunnen kan vise seg som interesse for lukter og bevegelse, men styrken varierer mellom individer. Tren innkalling gradvis, og bruk bånd eller langline der hunden ikke kan kalles inn på en trygg måte. En innkalling som fungerer i hagen, er ikke bevis på at den holder når vilt dukker opp. Kontroller også grinder, sele og inngjerding; fysisk sikkerhet bør ikke avhenge av ett enkelt signal.

Tren på håndtering før det blir nødvendig. Begynn med svært korte berøringer av poter, ører og munn, belønn ro og gi hunden pauser. Øk deretter varigheten gradvis, og introduser børste, klotang og stillinger som brukes ved undersøkelse. Det gjør daglig stell og veterinærbesøk enklere, særlig for en hund som misliker å bli holdt fast.

## Helse

Svenske avlsdokumenter beskriver shiba som en rase med generelt god helse, men det betyr ikke at hvert individ er problemfritt. Før valpekjøp er dokumenterte resultater og åpne spørsmål til oppdretteren mer verdifulle enn en generell påstand om at rasen er sunn.

For shiba har det lenge vært et krav, og det gjelder også i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026, at begge foreldredyrene skal ha offisielt registrert HD-status før paring. Regelen krever altså at hoftene er undersøkt; den sier ikke at bare resultat A eller B kan brukes. De generelle reglene utelukker derimot hunder med HD E og tillater HD D bare sammen med en partner som har A eller B. Kontroller resultatene til foreldrene, og gjerne nære slektninger, i Svenska Kennelklubbens Hunddata, og be oppdretteren forklare hvordan kombinasjonen er vurdert.

Hud og kløe er også verdt å spørre om. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2018 oppga omkring 15 prosent tilbakevendende eller langvarige hudproblemer eller kløe, og for omkring 10 prosent av alle respondentene hadde veterinær angitt allergi. En frivillig medlemsundersøkelse viser hva klubben trenger å følge med på, ikke den nøyaktige forekomsten i hele rasen. Spør derfor konkret om langvarig kløe, slikking på potene og tilbakevendende øre- eller hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Rasens avlsstrategi omtaler også undersøkelser av albuer og kneskåler, men antallet undersøkte hunder er for lavt til at man kan trekke sikre slutninger om hele rasen. Øye-, albue- og patellaundersøkelser er derfor ikke generelle registreringskrav for shiba i Sverige. Oppdretteren kan likevel ha gjennomført flere undersøkelser på grunn av den aktuelle linjen; be i så fall om å få se resultatene og få forklart hvorfor testene ble valgt.

Den britiske levealderstudien fra 2024 omfattet 423 shibaer og fant en median på 14,6 år. Det er et mål for en populasjon i Storbritannia, ikke en garanti for en enkelt hund i et annet land, men det støtter inntrykket av en rase som ofte lever lenge.

## Historie og opprinnelse

Shiba kommer fra Japan og ble brukt i fjellområder til jakt på fugl og små dyr. Før den moderne rasen ble etablert, fantes regionale linjer som San'in, Shinshu og Mino. Det gamle ordet *shiba* er blitt knyttet til noe lite. Forklaringer som knytter navnet til en bestemt pelsfarge eller vegetasjon, er derimot tolkninger og ikke fastslått navnehistorie.

Da utenlandske jakthunder ble importert og krysset med lokale hunder, ble renrasede shibaer sjeldne i sine opprinnelsesområder. NIPPO ble grunnlagt i 1928 for å bevare de japanske hundene, begynte å bygge detaljerte stamtavler i 1932 og fastsatte en standard i 1934. I 1936 fikk shiba status som nasjonalt naturmonument i Japan.

Andre verdenskrig reduserte bestanden kraftig, og bevaringsarbeidet skjøt fart igjen etter krigen. NIPPO peker ut Ishi Go som sentral for utviklingen av den moderne rasen og Naka Go som en grunnleggende hund i gjenoppbyggingen etter krigen. Dagens shiba er altså et resultat av organisert bevaringsarbeid, ikke bare en uforandret levning fra oldtiden.

## Å leve med rasen

Shiba kan bo i leilighet dersom den får tilstrekkelig aktivitet ute, klarer å slappe av inne og ikke overlates til å reagere på hver lyd i oppgangen. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hverdagsrutinene, nærmiljøet og muligheten til å lufte hunden trygt. En egen, uforstyrret hvileplass er verdifull i alle hjem.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for andre hunder: små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Lær barnet å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna. La aldri barnet klemme hunden, klatre på den eller ta ting fra den. Dersom hjemmet har katt eller smådyr, bør introduksjoner skje gradvis og med fysisk adskillelse; vurder reaksjonen til den enkelte hund i stedet for å stole på raseetiketter.

Selvstendighet er ikke det samme som å tåle å være alene. Begynn først med alenetrening når valpen er trygg i hjemmet, gå fra den i svært kort tid og kom tilbake før den blir urolig. Øk tiden gradvis, og gå et skritt tilbake dersom hunden begynner å vandre, bjeffe eller klore, eller slutter å hvile som vanlig. En liten valp skal ikke være alene, og selv en voksen hund som er trent på dette, trenger selskap og lufting hver dag.

Den gjennomtrengende lyden som på nettet ofte kalles «Shiba scream», er ingen diagnose og bør ikke avfeies som komikk. Se på situasjonen og resten av hundens kroppsspråk. Et plutselig skrik ved berøring eller bevegelse, særlig sammen med halting, motvilje mot å bevege seg, endret appetitt eller uvanlig atferd, er en grunn til å kontakte veterinær. Ved håndtering er forebyggende og frivillig trening bedre enn å holde hunden fast til den gir opp.

Det rette hjemmet for en shiba er derfor ikke nødvendigvis det med lengst hundeerfaring, men det som respekterer individets grenser og samtidig arbeider metodisk med sikkerhet, samarbeid og håndtering i hverdagen.

Shiba

Den Danske Kennel Klub (Denmark)

Eldgammel japansk spisshund-type jakthund, liten men muskuløs med reveaktig ansikt, krøllet hale og tett dobbelt pels i rød, black and tan eller sesam med urajiro. Selvstendig og katteaktig, lojal men reservert, sterk vilje og høy jaktlyst; trenger tidlig sosialisering, konsekvent positiv trening og jevnlig mosjon.

En liten kennel som föder upp shiba i hemmiljö. Valparna är avmaskade 3 ggr, veterinärbesiktade, vaccinerade och chippade vid leverans, Ägare Liz Markusson tel:0721830039

Skarvikens

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Vi på Pepalfa´s föder upp Dvärgschnauzer i Hällingsjö och har bedrivit vår kennelhistoria sedan 1978. År 1997 importerade vi den första vita dvärgschnauzern till Sverige. I en senare svart linje finns Pepalfa's-namnet på både en hund och dess mor i vår fortsatta uppfödning.

Pepalfa´s

## Kortfakta

Spansk vannhund er en mellomstor spansk arbeidshund med stor læreevne, årvåkenhet og behov for både fysisk og mental aktivitet. Den passer best for en engasjert eier som ønsker å trene regelmessig, kan bruke tid på rolig miljøtrening fra tidlig alder og er forberedt på å lære rasens spesielle pelsstell.

- **Opprinnelse:** Spania, med den største historiske bestanden i Andalucía.
- **Bruksområde:** Vannhund, jakthund og gjeterhund; i Sverige først og fremst aktiv selskapshund og hundesportpartner.
- **Størrelse:** Hannhunder 44–50 cm og 18–22 kg; tisper 40–46 cm og 14–18 kg.
- **Egenskaper:** Trofast, arbeidsvillig, årvåken, lærevillig og tilpasningsdyktig ifølge rasestandarden, men sosialitet og frykt varierer tydelig mellom individer.
- **Pels:** Alltid krøllet og ullen; den børstes ikke, men holdes ved like med jevn klipping og forsiktig deling av krøller eller snorer.
- **Krav i hverdagen:** Regn med et høyt, skarpt bjeff, stort behov for oppgaver og en hund som må lære både aktivitet og ro.

Det krøllete utseendet kan gi inntrykk av en enkel familiehund, men arbeidsbakgrunnen er viktigere enn frisyren. En spansk vannhund som bare får rutineturer, kan begynne å finne på egne oppgaver, for eksempel å vokte vinduet eller reagere på lyder.

## Utseende og pels

Spansk vannhund er rustikk, atletisk og litt lengre enn den er høy. Hannhunder og tisper har ulike standardmål: Hannhunder skal være 44–50 cm og veie 18–22 kg, mens tisper skal være 40–46 cm og veie 14–18 kg. Et avvik på inntil to centimeter i begge retninger kan tolereres dersom hunden fortsatt er velproporsjonert.

Pelsen skal alltid være krøllet og ha ullen struktur. Kort pels danner krøller, mens lang pels kan danne snorer. Pelsen kan klippes, men hele kroppen skal da klippes jevnt i stedet for å formes til en dekorativ frisyre. Pelskvalitet og mengde underull varierer mellom hunder, så to spanske vannhunder kan trenge ganske forskjellig stell.

Pelsen skal ikke børstes eller kammes som en vanlig lang pels. Krøller og snorer deles forsiktig med fingrene. Hvis pelsen har tovet seg tett inntil huden, bør den klippes ned fordi filten trekker og kan gjøre vondt. Kontroller særlig armhuler, lyske, poter, området under halsbånd eller sele og de hengende ørene. Bad hunden når den er skitten, og klipp når lengde eller tovedannelse gjør det nødvendig. Én fast plan passer ikke alle pelstyper.

Godkjente farger er ensfarget hvit, svart eller kastanjebrun samt tofarget hvit og svart eller hvit og kastanjebrun. Trefarget, svart og tan samt brunt og tan er ikke tillatt etter standarden.

Halen kan være full lengde eller naturlig kort i flere forskjellige lengder. I Sverige registreres rasens hale som manglende, stubb, kort, full lengde eller kupert. Halekupering er forbudt i Sverige, selv om den internasjonale standarden fortsatt beskriver det. En kort hale på en svenskfødt valp skal derfor være medfødt, ikke endret av hensyn til utseendet.

Rasen slipper normalt svært lite løs pels, men det gjør den ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og mennesker reagerer ulikt. Den som har allergi, bør derfor møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å velge rase bare ut fra pelstypen.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver spansk vannhund som trofast, lydig, glad, arbeidsvillig, årvåken, velbalansert og usedvanlig lærevillig. Dette er en nyttig beskrivelse av avlsmålet, men ikke et løfte om at hver hund er enkel, uredd eller sosial med alle.

Rasen er ofte avventende eller bare moderat interessert i fremmede. Reservasjon er ikke det samme som frykt: En trygg hund kan la være å hilse og likevel godta håndtering når det er nødvendig. Vedvarende flukt, sterk uro, langsom restitusjon eller truende reaksjoner skal derimot ikke bortforklares som rasetypisk.

Den svenske avlsstrategien beskriver store forskjeller i mentalitet og har som mål at færre hunder skal vise frykt. Svenske BPH-data viser også variasjon i hilsing, lek, nysgjerrighet og reaksjoner på overraskelser. I en finsk studie av 5 932 hunder var spansk vannhund blant rasene med mest frykt for fremmede, og mindre sosialisering mellom sju og seksten ukers alder hang sammen med større risiko. Dette er et resultat på gruppenivå, ikke en fasit for hver hund, men det understreker verdien av tidlig og rolig miljøtrening.

Siden 2024 har Sverige hatt en mentalindeks for rasen som omfatter sosialitet, lekenhet, miljøtrygghet og truende atferd. Den er et avlsverktøy og godkjenner ikke en enkelt hund. Se på foreldrenes BPH og indeks sammen med egne møter: Hvordan henter de seg inn etter en overraskelse, fungerer håndteringen, og hvordan oppfører de seg i vanlige hverdagssituasjoner?

Årvåkenheten merkes ofte som en høy og ganske skarp bjeffing. Tren derfor tidlig på at hunden kan registrere en lyd og deretter slippe den. Det er urealistisk å prøve å fjerne all vaktsomhet, men hunden skal kunne roe seg og følge førerens beskjed.

## Trening og mosjon

Spansk vannhund trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et fast timetall sier mindre enn innholdet og hundens restitusjon. En god uke inneholder variert bevegelse, nesearbeid, problemløsing, samarbeid og bevisst trening på å hvile.

Rasen lærer raskt, også ting du ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening i små trinn passer læreevnen og reduserer risikoen for konflikt med en følsom eller årvåken hund. Prioriter å gå pent i bånd, innkalling, å slippe gjenstander, ro ved dører og vinduer, håndtering av poter og ører og et tydelig signal for å legge seg på plassen sin.

Miljøtrening betyr ikke at valpen skal utsettes for mest mulig på kort tid. La den i stedet møte mennesker, lyder, underlag, trafikk, vann og andre hunder på en avstand der den fortsatt kan tenke, ta imot belønning og hente seg inn. Ikke tving frem hilsing. Én god opplevelse er mer verdifull enn mange overveldende møter.

Nesearbeid, personspor, viltspor, spesialsøk, nosework, lydighet, rallylydighet og agility er eksempler på aktiviteter som kan passe rasen. Vannarbeid kan fungere svært godt, men rasenavnet garanterer ikke at alle individer ønsker å svømme. Introduser vann gradvis og la hundens trygghet styre tempoet.

En voksen hund trenger ordentlige turer og oppgaver som krever konsentrasjon. Vurder nivået etter hold, kondisjon, søvn, evne til å roe seg og hvordan hunden virker neste dag. En oppjaget hund trenger ikke alltid mer fart; noen ganger mangler den nesearbeid eller innlært ro. En valp skal få korte oppdagelsesturer, fri lek, enkle øvelser og mye hvile. Øk lengre strekninger, hopping og høy belastning gradvis.

## Helse

Den tydeligste bindende svenske raseregelen gjelder hoftene: Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Raseklubben går lenger og anbefaler at gjennomsnittlig HD-indeks for svenskfødte foreldre er over 100 ved paring.

Klubben anbefaler også BPH, en aktuell øyeundersøkelse og DNA-dokumentasjon for prcd-PRA og neuroaxonal dystrofi, NAD. Disse anbefalingene må ikke forveksles med det formelle HD-kravet. Be oppdretteren vise resultater, datoer og hvordan foreldrene er kombinert, i stedet for bare å si at hundene er «helsetestet».

Prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som kan føre til blindhet. DNA-testen viser bare prcd-varianten; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse. Svenska Kennelklubben kan sentralt registrere prcd-PRA-resultater for rasen, men denne registreringen er ikke i seg selv et eget rasespesifikt krav for kullregistrering. En bærer kan pares med en fri hund uten at syke valper forventes, mens to bærere ikke skal pares og en genetisk affisert hund ikke skal brukes i avl.

NAD er en alvorlig nevrologisk sykdom som i dokumenterte tilfeller har begynt i hundens første leveår og påvirket gange, koordinasjon og atferd. Forskning på rasen har identifisert en TECPR2-variant og støtte for recessiv nedarving. Raseklubben anbefaler frie hunder, eller bærere bare i kombinasjon med en fri hund. NAD-resultater registreres ikke av Svenska Kennelklubben, så be om å få se laboratoriesertifikatet og kontroller begge foreldrene.

Den svenske avlsstrategien bygger blant annet på en helseundersøkelse med 871 fullstendige svar fra eiere. En slik undersøkelse gir oversikt, men er ikke det samme som veterinærdiagnostisert forekomst. Spør derfor om dokumenterte resultater og sykdom hos foreldre, søsken og tidligere avkom i stedet for å stole på en lang, generell diagnoseliste.

Et oppgitt spenn for levealder kan ikke forutsi livet til den enkelte hunden. Sunn avl, passende hold, god bevegelighet, smertefri hud og rask veterinærkontakt ved symptomer er mer nyttig når du velger og tar vare på en spansk vannhund.

## Historie og opprinnelse

Spansk vannhund har vært på Den iberiske halvøy i lang tid. FCI-standarden beskriver et felles opphav med den eldre franske vannhundtypen barbet og den store andalusiske bestanden, der hundene var kjent som «tyrkiske hunder». Den nøyaktige tidlige historien er likevel omdiskutert, og den svenske avlsstrategien omtaler også flere teorier.

Arbeidsoppgavene varierte mellom regionene. Standarden beskriver gjeting, jakt og hjelp til fiskere, særlig i områder der den ullne pelsen beskyttet i både fuktig og tørt klima. Det finnes derimot ikke godt nok belegg for alle detaljene som ofte gjentas om garn, meldinger mellom båter eller én bestemt vei hundene kom til Spania.

Den moderne rasen tok form da entusiaster fra 1975 begynte å velge ut hunder og utarbeide en standard. De tre tradisjonelle typene kalles Nord, Sierra og Marismeño, men dagens bestand er blandet og utgjør én rase. FCI ga foreløpig godkjenning i 1989 og endelig godkjenning i 1999. De første hundene kom til Sverige i 1997; opplysningene spriker om nøyaktig hvor mange de var.

## Å leve med rasen

Spansk vannhund kan bli en nær og morsom familiehund, men den trenger mer enn å få løpt fra seg. Hverdagen må romme trening, restitusjon, kontroll av pels og ører og gjennomtenkt håndtering av vaktsomhet og nye miljøer.

Med barn er voksen tilstedeværelse og et uforstyrret hvilested grunnregler. En livlig hund kan velte eller forsøke å styre et løpende barn uten aggressiv hensikt, og barn skal ikke trekke i krøllene eller forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Vurder foreldrenes trygghet og restitusjon i stedet for å anta at rasenavnet garanterer at hunden passer i familien.

Rasen kan leve med andre hunder og katter, men forholdet avgjøres av individ, erfaring og introduksjon. La møtene være rolige, hindre jaging og gi katten trygge fluktveier. Smådyr trenger separate, sikre områder; rasens bakgrunn som gjeter-, jakt- og vakthund gjør det uklokt å love at alle spanske vannhunder blir pålitelige med alle dyr.

Leilighet kan fungere hvis hunden får riktig aktivitet og kan slappe av, men den høye bjeffingen og mulig følsomhet for mennesker, lyder og bevegelse gjør en lytt eller svært travel bolig mer krevende. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, oppgaver eller miljøtrening.

Alenetid skal læres inn i svært små trinn etter at valpen er blitt trygg hjemme. Hvis hunden følger eieren overalt og aldri øver på å hvile bak en grind eller i et annet rom, kan lengre fravær bli unødvendig vanskelig. Planlegg annen omsorg hvis arbeidsdagen regelmessig innebærer mange timer borte.

Rasen passer for deg som ønsker et aktivt liv med en smart, rask og årvåken treningspartner og er forberedt på å følge pels og helse nøye. Den passer dårligere hvis du ønsker en automatisk sosial hund, en svært stille hverdag, minimal trening eller en krøllet pels som kan børstes på vanlig måte.

Spansk vannhund

Verein für Deutsche Wachtelhunde e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France)

Spansk vannhund er en middels stor, krøllete arbeidshund fra Spania, brukt til gjeting og arbeid i vann. Den er lojal og knytter seg ofte sterkt til én person, er energisk, intelligent, tilbakeholden overfor fremmede og en naturlig vakthund som trenger mye mosjon, trening og spesifikk pelsstell.

Vi har fött upp rasen sedan 2005.
Vi hälsotestar alla våra hundar och ställer höga krav på hälsa och mentalitet på våra hundar som går i avel .
Vi säljer våra valpar till aktiva familjer 
Perron är en arbetande hund som kräver både motion och någon form av träning 
Nosework , Agility , spår och lydnad är utmärkta aktiviteter för rasen 
Lättskött päls som inte fäller men klipps regelbundet

Ramita de Palma

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Vi skaffade våran första hund 2015 och det är en  blandras (chihuahua och papillon). 2016 blev vi fodervärd till en chihuahua och 2018 köpte vi våran chihuahua och då började intresset av hundutställning och massor med ringträningar. Så trevliga och roligt man har med vovvarna. Vi har 5 st vovvar. Vi är en familj som gör allt för våra små. Vi är ute mycket i naturen.

Torgards

## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i det skotske høylandet og på øyene i vest
- **Rasegruppe:** Terrier, seksjonen for små terriere
- **Mankehøyde:** cirka 28–31 centimeter
- **Vekt:** ideelt 6–7,5 kilo i forhold til høyden
- **Pels:** stri dekkpels over en kort, myk underull
- **Farger:** krem, hvete, rød, grå eller nesten svart, med eller uten tigrete tegninger
- **Typiske trekk:** aktiv, modig, nysgjerrig og selvstendig
- **Passer best for:** den som vil gi en liten arbeidende terrier både oppgaver og tydelige rammer i hverdagen

Cairn terrier er en liten, men robust britisk terrier som ble avlet for praktisk arbeid blant steinrøyser og på gårder. Størrelsen gjør hunden lett å ha med, men sier lite om aktivitetsnivået: rasen trenger å bruke både kroppen og hodet. Den passer bedre for den som setter pris på terrierens initiativ enn for den som ønsker en hund som automatisk venter på instruksjoner.

## Utseende og pels

Cairn terrier skal se naturlig, bevegelig og arbeidsfør ut. Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 28–31 centimeter og en idealvekt på 6–7,5 kilo, i forhold til høyden. Kroppen er kompakt med rett rygg, sterke kjever, små spisse ører og mørke hasselnøttbrune øyne. Forpotene kan være litt større enn bakpotene, noe som henger sammen med rasens opprinnelige arbeid i ulendt terreng.

Pelsen er dobbel og værbestandig. Den rikelige dekkpelsen skal være stri uten å være grov, mens underullen er kort, myk og tett. Litt bølger er tillatt. Krem, hvete, rød, grå og nesten svart forekommer, i tillegg til tigrete varianter av disse fargene. Mørkere ører og snuteparti er vanlig. Ensfarget svart eller hvit, eller svart med tantegninger, er derimot ikke godkjent i rasestandarden.

Riktig pelsstell bevarer både strukturen og beskyttelsen som dobbeltpelsen gir. Den gamle dekkpelsen fjernes ved trimming. Svenska Kennelklubben oppgir to til fire trimminger i året som en veiledning, men behovet avhenger av pelskvalitet og hvordan hunden holdes. Gre gjennom pelsen et par ganger i uken, og venn hunden tidlig til håndtering av poter, ører og kropp. Klipping anbefales ikke, fordi det kan svekke pelsens vannavvisende egenskaper.

En cairn terrier med riktig pelsstell røyter ofte forholdsvis lite, men lite røyting betyr ikke at rasen er allergivennlig. Allergiske reaksjoner kan utløses av flere stoffer fra hunden og varierer fra person til person. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid med voksne hunder av rasen og drøfte sin egen situasjon med helsepersonell før en beslutning tas.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en aktiv, modig, hardfør og glad hund som er selvsikker uten å være aggressiv. Nysgjerrighet og selvstendighet er en del av cairn terrierens karakter. I hverdagen viser dette seg ofte som rask problemløsing, utforskertrang og evne til å ta egne valg når noe fanger interessen.

Raseidealet er ingen garanti for hvert enkelt individ. Oppsummeringer fra den svenske raseklubben beskriver blant annet variasjon i lydfølsomhet, bjeffing, jaktatferd og sosial trygghet. Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH kan gi informasjon om hundene som faktisk har deltatt, men et rasegjennomsnitt kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på uventede lyder, besøk, hundemøter og håndtering.

Bakgrunnen som gårds- og jakthund kan vise seg som interesse for bevegelse, lukter, graving og mindre dyr. Det er ikke like sterkt hos alle cairn terriere, men det er fornuftig å planlegge for det fra starten. Rasen kan være sosial med mennesker og hunder når den får gode erfaringer. Samtidig er respektfull avstand ofte bedre enn å kreve at hunden skal hilse på alt og alle.

## Trening og mosjon

Cairn terrier trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men et fast antall minutter passer ikke for alle individer. En god hverdag kombinerer turer i varierte omgivelser med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. Tilpass mengden etter alder, helse og hvordan hunden reagerer etter aktiviteten. En hund som blir stadig mer oppjaget, trenger ikke nødvendigvis mer fart; den kan ha behov for enklere oppgaver og hjelp til å finne ro.

Treningen fungerer best når den er tydelig, belønningsbasert og delt inn i korte trinn. Cairn terrier lærer raskt, også ting eieren ikke hadde tenkt å lære den, så belønn tidlig atferden du ønsker i hverdagen. Varier belønningene og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Harde metoder kan skape konflikt uten å gjøre hunden mer samarbeidsvillig.

Innkalling krever ekstra omtanke hos en hund som kan velge et spor eller dyr fremfor føreren. Begynn i omgivelser med få forstyrrelser, belønn gode innkallinger konsekvent og bruk langline der området ikke er sikkert inngjerdet. Se en godt innlært innkalling som risikoreduksjon, ikke som en garanti mot jaktatferd. Gi gjerne hunden et sted der det er lov å grave. Lær også inn en rolig alternativ oppgave ved lyder i oppgangen eller utenfor vinduet; det gir hunden et tydeligere svar enn gjentatte irettesettelser.

## Helse

Cairn terrier regnes som en gjennomgående frisk rase, men et ansvarlig valpekjøp krever likevel spørsmål om helsen i familien. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi legger særlig vekt på steroidresponsiv meningitt-arteritt, SRMA, og den historisk dokumenterte utviklingsforstyrrelsen i nyrene, renal dysplasi, RD. En lang liste over sykdommer som kan ramme hunder generelt, sier mindre om en bestemt familie enn åpne opplysninger om foreldre, helsøsken og tidligere avkom.

SRMA er en betennelsessykdom som raseklubben følger i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet. Klubbens anbefalinger innebærer blant annet at en rammet hund ikke skal brukes i avl, og at nær familiehistorikk skal tas med i vurderingen når kombinasjoner planlegges. For en valpekjøper er det praktiske kontrollpunktet å spørre om SRMA hos foreldrene, deres avkom, helsøsken og foreldre – og få et konkret svar, ikke bare beskjed om at avlshundene virker friske.

RD ble påvist hos 28 svenske cairn terriere i perioden 1980–2003, mens raseklubben ikke oppgir noen senere bekreftede tilfeller i den gjeldende strategien. Klubben anbefaler fortsatt at en rammet hund, dens helsøsken fra samme kombinasjon og foreldrene tas ut av avl. Det er altså en historisk viktig risiko der opplysninger om slekten fortsatt er relevante, selv om det ikke er rapportert nyere bekreftede svenske tilfeller.

I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det ikke noe rasespesifikt krav om et bestemt helseresultat for foreldredyr til cairn terrier. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uviktige. Be oppdretteren forklare hvilke undersøkelser som er gjort, hvorfor de er valgt, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens anbefalinger om sykdomshistorikk og genetisk variasjon. Kontakt veterinær ved symptomer; en rasetekst kan ikke brukes til å stille diagnose hos en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Cairn terrier ble utviklet i det skotske høylandet og på øyer som Skye, Mull og Harris. Små strihårede terriere ble holdt på gårder for å bekjempe skadedyr og brukt i jakt på dyr som søkte skjul blant steinene. Ordet *cairn* betyr steinrøys og viser til miljøet hundene arbeidet i.

Da rasen begynte å bli vist på hundeutstillinger, forsøkte man i 1908 å registrere den som korthåret skye terrier. Navnet møtte motstand, og i 1910 ble cairn terrier anerkjent som eget rasenavn. Den første cairn terrieren ble registrert i Sverige i 1924. Dagens rasestandard har fortsatt et tydelig arbeidsideal: Hunden skal være oppmerksom, se naturlig ut, bevege seg fritt og ha en værbestandig pels.

Historien forklarer flere av dagens egenskaper uten å bestemme atferden hos hver enkelt hund. Selvstendigheten var nyttig når hunden arbeidet på avstand fra mennesker, og den kompakte kroppen gjorde det mulig å komme frem i vanskelig terreng. For en moderne eier betyr arven først og fremst at rasen har godt av å få løse oppgaver, ikke at den må brukes til jakt.

## Å leve med rasen

Cairn terrier kan bo både i leilighet og hus dersom den får nok aktivitet, hvile og trening. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles oppgaver. Kontroller gjerdet med tanke på en nysgjerrig terrier som liker å grave. I leilighetsbygg bør man tidlig trene hunden til å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren, ellers kan en årvåken hund lett gjøre vakthold til en vane.

Alenetid må læres inn gradvis når hunden er trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å slappe av. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage stress som ikke merkes når du kommer tilbake. Hvis hunden vandrer rundt, peser, uler, bjeffer vedvarende eller ødelegger ting, er trinnet for vanskelig, og du må gå tilbake til et enklere nivå.

Samvær med barn fungerer best når voksne tar ansvar for både hundens hvile og barnets atferd. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller sover, og små barn skal aldri være alene med hunden. Samliv med andre hunder og katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. La de første møtene være rolige og kontrollerte, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake til, og ikke regn med at vennlighet mot familiens katt automatisk gjelder ukjente katter. Små kjæledyr krever særlig forsiktighet på grunn av rasens jaktbakgrunn.

Før et valpekjøp bør du derfor vurdere mer enn størrelse og utseende. Møt gjerne voksne slektninger, spør om reaksjoner på lyder, bjeffing, jaktinteresse, håndtering og evne til å finne ro, og be om tydelige svar om SRMA og RD i familien. Sørg også for at du har tilgang til kyndig trimming. En cairn terrier passer best når selvstendigheten får en konstruktiv retning gjennom hverdagstrening, nesearbeid og et hjem med konsekvente, men vennlige rammer.

Cairn terrier

Cairn Terrier Club of Germany

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

Welsh Corgi League (UK)

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

True Heart's i Torshälla föder upp Cairnterrier, Welsh corgi cardigan och Rottweiler. Svenska Rottweilerklubbens fasta sammanställningar visar åtta prefixregistreringar med A-namn i en kull från 2011 och tio med B-namn i en kull från 2012. Ett separat katalogspår från 2025 under Welsh corgi cardigan innehåller en direkt True Heart's-post vars mor bär samma prefix.

True Heart's

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

Föder upp Boston terrier i mindre skala. Mitt mål är ,att föda upp friska,sunda och trevliga familjemedlemmar .

Thaidax

Weimaraner

The Kennel Club

Dansk Kennel Klub

Stor, atletisk tysk jakthund med glatt sølvgrå pels og ravfargede øyne. Energisk, intelligent og svært menneskeorientert “kvelcrohund” som trenger 1,5–2 timer daglig mosjon i tillegg til trening. Allsidig i hundesport; uten nok stimulering kan den bli bråkete, destruktiv eller ha lett for å stikke av.

Uppfödning av långhårig weimaraner sedan 2025.

Malmhill's

Polsk owczarek nizinny

Polsk owczarek nizinny er en middels stor, robust gjeterhund med lang, tett pels som ofte dekker øynene. Den er intelligent og selvstendig, svært dyktig til gjeting og hundesport, knytter sterke bånd til familien og trenger jevnlig pelsstell, mentalt arbeid og moderat daglig mosjon.

Nyfiken på en ovanlig ras? En  riktig bonnhund från Polen. Älskar sin familj, hänger med på det mesta och blir vad du gör den till. Intelligent, rolig och kan vara ganska envis. Jag började föda upp rasen 2002 och har sedan dess haft kullar sporadiskt i hemmamiljö.

Ambergini’s

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Välkommen till Fru Hast´s kennel
På en liten hästgård strax utanför Rimbo föder vi upp chihuahua och dvärgtax. 
Valparna får växa upp i boningshuset med hela familjen och alla andra hundar.
På baksidan av huset som gränsar till hästhagarna finns stor inhägnad där de kan springa lösa. 

Vi avlar på hundar/individer som vi älskar och för deras arv vidare till magiska små valpar.

Vi använder inget kösystem utan försöker matcha valparna med de nya hemmen.

Fru Hasts

## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

## Kortfakta

Mittelspitz er den mellomstore varianten av tysk spitz. Det er en livlig, årvåken og lærevillig selskapshund som knytter seg tett til familien og har en naturlig tendens til å følge med på det som skjer rundt hjemmet. Rasen passer best for noen som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å trene ro og håndtere bjeffing fra starten av.

- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Variant:** En av fem varianter av tysk spitz
- **Mankehøyde:** 35 cm med 5 cm avvik i begge retninger, altså 30–40 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Pels:** Dobbeltpels med lange, rette dekkhår og kort, tett underull
- **Hverdagsliv:** Aktiv og lærevillig, med lav jaktlyst ifølge rasestandarden, men tydelig vaktsomhet

Mittelspitz er større enn kleinspitz og mindre enn grosspitz. Den er en egen størrelsesvariant og skal ikke vurderes etter pomeranianens mål eller utseende. For en kommende eier er lydnivå, pelsstell og muligheten til å gi hunden meningsfulle aktiviteter viktigere enn størrelsen på boligen.

## Utseende og pels

Mittelspitz skal være kompakt og kvadratisk: Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet smalner mot snuten og gir et revelignende uttrykk. Øynene skal være mørke og mandelformede, mens ørene er små, trekantede og opprettstående. Den buskete halen bæres høyt over ryggen.

Den offisielle høyden er 35 cm, pluss eller minus 5 cm. Det gir et spenn på 30–40 cm, ikke 32–36 cm eller andre smalere mål som noen ganger oppgis. Standarden angir ingen fast idealvekt i kilo. En voksen hund skal i stedet ha en vekt og et hold som passer til høyde, kroppsbygning og muskelmasse.

I Sverige er det tillatt å pare mittelspitz med de nærliggende variantene grosspitz eller kleinspitz. Etter en slik paring registreres avkommet som varianten til den største av foreldrene. Endelig registrering etter størrelse skjer etter en offisiell måling når hunden er eldre enn 15 måneder. Spør derfor hvor store foreldrene og fullvoksne nære slektninger faktisk er.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen er lang og rett og skal stå ut fra kroppen. Underullen er kort, tykk og tett. Rundt halsen og skuldrene danner pelsen en krage, og baksiden av bakbeina har rikelig pels. Pelsen skal ikke være bølgete, krøllete eller raggete, og den skal ikke se ut som om silhuetten er formklippet.

Godkjente farger er svart, brun, hvit, oransje og ulvegrå, i tillegg til flere farger som standarden samler under «andre farger»: oransje sobel, krem, krem sobel, sort og tan, sort og sølv, brun og tan samt flekket. En flekket hund skal ha hvit grunnfarge og flekker i én farge som standarden tillater. Farger som ikke er beskrevet i standarden, er diskvalifiserende på utstilling.

En grundig gjennomkamming fra huden og utover omtrent én gang i uken er et praktisk utgangspunkt. Når underullen løsner, kan hunden trenge pelsstell oftere. Rasen røyter altså, selv om de løse hårene ofte merkes best i tydelige røyteperioder. Begynn tidlig med håndtering, og vær særlig oppmerksom bak ørene, i kragen, på beina og under halen.

Standarden tillater et velstelt uttrykk, men ikke en formklippet silhuett. Be oppdretteren vise hvilke redskaper og hvilken teknikk som passer til akkurat denne pelsen, før du vurderer mer omfattende klipping.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk mittelspitz er oppmerksom, livlig, hengiven overfor eieren og svært lærevillig. Rasestandarden beskriver også en naturlig skepsis til fremmede og lav jaktlyst. I hverdagen viser vaktsomheten seg ofte ved at hunden raskt reagerer på mennesker, dyr eller lyder utenfor hjemmet.

Det betyr ikke at alle mittelspitzer oppfører seg likt. Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser stor variasjon blant de tyske spisshundene som er beskrevet. Mittelspitzgruppen var i gjennomsnitt forholdsvis trygg og viste sjelden sinte reaksjoner i sosiale møter, men noen hunder hilste knapt på fremmede, mens andre hilste svært intenst. Enkelte beskrivelser ble avbrutt på grunn av frykt. Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige», men også hvordan de reagerer på besøkende, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Bjeffing er et sentralt spørsmål i hverdagen. En mittelspitz som varsler når noe skjer, viser en typisk egenskap for rasen, men varslingen trenger ikke å fortsette lenge. Belønn ro, lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på, og begrens muligheten til å overvåke enhver bevegelse utenfor vinduet. Ikke velg rasen hvis du trenger en hund som nesten aldri gir lyd fra seg.

Rasen kan fungere godt med barn når samspillet er rolig og respektfullt. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Den forholdsvis lave jaktlysten kan gjøre samlivet med andre dyr enklere, men er ingen garanti for at alle individer fungerer med katter eller smådyr. La introduksjonen skje gradvis, og sørg for trygge, adskilte områder.

## Trening og mosjon

Mittelspitz trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall timer passer ikke for alle. En unghund, en godt trent voksen og en senior trenger ulik belastning. Tilpass turer og aktiviteter etter alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden klarer å finne ro etterpå.

Rasen kan like nesearbeid, spor, rallylydighet, agility, freestyle, lydighet og triksetrening. En god hverdag behøver ikke å inneholde konkurranser, men hunden har glede av oppgaver der den får bruke nesen, tenke og samarbeide. Varier aktivitetene med rolige turer og planlagt hvile i stedet for å forsøke å slite ut hunden med stadig høyere tempo.

Prioriter tidlig:

- ro ved dører og vinduer og når det høres lyder i oppgangen
- innkalling og kontakt, selv om rasen vanligvis har forholdsvis lav jaktlyst
- pent båndgående og kontakt i miljøer med mennesker og hunder
- håndtering av poter, pels, munn og ører
- evnen til å legge seg og hvile når ingenting skal skje

Belønningsbasert trening gir hunden tydelig informasjon uten frykt eller smerte. Legg merke til og belønn rolige øyeblikk, gjør det enkelt å velge riktig atferd, og øk forstyrrelsene gradvis. Hvis hunden allerede har begynt å bjeffe, bør du først øke avstanden eller skjerme den fra det som utløser reaksjonen. Deretter kan dere trene på en alternativ atferd.

## Helse

Mittelspitz beskrives som en i utgangspunktet sunn og robust rase, men patellaluksasjon og arvelige øyeforandringer er to områder den svenske raseklubben følger med på. En valpekjøper bør be om de faktiske undersøkelsesresultatene i stedet for å slå seg til ro med at foreldrene omtales som «helsetestet».

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan halte eller av og til hoppe over et steg med et bakbein. Den svenske raseklubben anbefaler at begge foreldredyrene har normale kneskåler. Be om å få se det offisielle patellaresultatet for hver av foreldrene, og kontroller at hundens identitet stemmer med resultatet.

Klubben anbefaler også øyelysing uten anmerkning før avl. En offisiell øyeundersøkelse utføres av en veterinær med særskilt kompetanse, og resultatet registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Undersøkelsen kan påvise kliniske øyeforandringer som finnes på undersøkelsestidspunktet, men et normalt resultat er ingen garanti for at hunden aldri vil få øyeproblemer. Spør også om øyesykdom har forekommet hos eldre nære slektninger.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ikke noe rasespesifikt krav om patellaundersøkelse eller øyelysing for å registrere et mittelspitzkull. Raseklubbens anbefalinger går dermed lenger enn de bindende rasespesifikke registreringskravene. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk to foreldre med resultatene klubben anbefaler.

Be oppdretteren vise:

- offisielt patellaresultat for begge foreldrene
- resultatet fra øyelysingen, med dato og fullstendig vurdering
- informasjon om knær, øyne, hud og pels hos fullvoksne nære slektninger
- BPH-resultater, dersom foreldrene eller nære slektninger har gjennomført beskrivelsen

## Historie og opprinnelse

Mittelspitz er en tysk variant innen FCI-rasen tysk spitz. FCI anerkjente tysk spitz endelig i 1957, og den gjeldende standarden deler rasen inn i wolfspitz, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz.

Rasestandarden gjengir en eldre teori om at tyske spisshunder stammer fra steinalderens torvhunder og fra spisshunder i senere boplasskulturer. Standarden formulerer det som at rasen «sies å stamme» fra disse hundene. Dette bør derfor leses som en tradisjonell bakgrunnsbeskrivelse, ikke som en ubrutt og fullstendig dokumentert stamtavle tilbake til steinalderen.

Den tyske raseklubben beskriver den mellomstore spisshunden som den størrelsen som lenge ble holdt av håndverkere, småbønder og vognkjørere, og brukt som en årvåken gårds- og vakthund. Mittelspitz fikk sin egen plass i standarden for tysk spitz i 1969. I dag holdes den først og fremst som selskaps- og aktivitetshund, men vaktsomheten er fortsatt en del av rasen.

## Å leve med rasen

En mittelspitz kan bo i leilighet eller hus hvis den får daglig aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder. I en lytt boligblokk er det viktig å tenke gjennom allerede før kjøpet hvordan hunden skal hindres i å overvåke oppgang, vinduer og ytterdør hele dagen. En stor hage løser ikke bjeffingen og erstatter heller ikke felles turer eller meningsfulle oppgaver.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg hjemme. En voksen hund som er godt vant til å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp skal ikke forlates alene. En hund som blir stresset, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å slappe av, trenger kortere treningstrinn og mer selskap.

Regn med ukentlig pelsstell og hyppigere gjennomkamming når hunden feller underullen. Håndteringstreningen bør omfatte hele hunden, ikke bare ryggen. Kontroller hud, knær, poter, klør, ører og tenner samtidig, slik at endringer oppdages tidlig.

Rasen passer for deg som ønsker en årvåken hund som står familien nær og liker å trene, og som godtar at vaktsomheten krever aktiv veiledning. Den passer dårligere hvis stillhet, svært lavt aktivitetsbehov eller minimalt pelsstell er avgjørende. Velg oppdretter ut fra dokumenterte kne- og øyeresultater, stabile voksne slektninger og åpen informasjon om bjeffing og frykt – ikke bare etter farge eller en fyldig valpepels.

Mittelspitz

German Spitz Club of Great Britain

Federation Cynologique Internationale (FCI)

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (German Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Mellomstor tysk spisshund med kvadratisk, kompakt kroppsbygning, tett dobbelt pelslag og busket hale båret over ryggen. Våken og vokal vakthund, men også kjærlig og menneskeorientert, med behov for selskap, trening, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Generelt robust, langlivet og aktiv.

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Kennel Tväråstugan är en liten kennel som föder upp 1-3 kullar per år. Vi kan då följa upp valpkullarna och ha en personlig kontakt med valpköparna. Vi ser mer på kvalitét än kvantitét.

Tväråstugan

## Kortfakta

Siberian husky er en mellomstor, anerkjent sledehundrase som er utviklet for arbeid i spann: lett last, moderat fart og lange distanser. Det er en vennlig og sosial hundetype, men få individer passer til et liv bare som selskapshund. Rasen passer best for den som virkelig ønsker å gi hunden trekk- eller utholdenhetsarbeid og kan håndtere sterk jaktlyst, stort aktivitetsbehov og mulige problemer med å være alene.

- **Bruksområde:** nordisk sledehund i FCI gruppe 5.
- **Opprinnelse:** hundetypen ble utviklet i det nordøstlige Sibir; rasens offisielle opprinnelsesland er USA.
- **Størrelse:** hannhunder 53,5–60 cm og 20,5–28 kg; tisper 50,5–56 cm og 15,5–23 kg.
- **Typisk temperament:** vennlig, mild, årvåken og utadvendt ifølge rasestandarden.
- **Viktigst i hverdagen:** meningsfylt arbeid, trygg kontroll utendørs, sosialt fellesskap og tidlig trening på hverdagssituasjoner.

En stor tomt erstatter ikke arbeid og turer, og mange turer erstatter ikke automatisk rasens behov for å bruke kroppen sammen med en fører eller et spann. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hvor aktiv du er, men om du ønsker å leve med en sledehund og legge opp en hverdag som passer til dens opprinnelige oppgave.

## Utseende og pels

Siberian husky skal se ut som en utholdende arbeidshund, ikke som en tung frakthund eller en skjør sprinter. Kroppen er moderat kompakt, litt lengre enn den er høy, og bygget for lette, jevne bevegelser. Godt hold og velutviklet muskulatur er viktigere for funksjonen enn et kraftig eller ekstra lodent inntrykk.

Øynene er mandelformede og kan være brune, blå, ha ulik farge eller være flerfargede. Blå øyne er altså tillatt, men øyenfargen sier ingenting om hundens arbeidsevne, temperament eller om den passer i et bestemt hjem.

Pelsen er en mellomlang dobbeltpels med myk, tett underull og rette dekkhår. Underullen kan mangle i røyteperioden uten at det er unormalt. Tillatte pelsfarger er svart, grå, agouti, sobel, rød og hvit, ensfarget eller i flere nyanser og tegninger. Merle og brindle er derimot ikke godkjente mønstre i rasestandarden.

Børst etter hundens faktiske behov, og arbeid skånsomt gjennom løs underull når den røyter. Det finnes ingen fast rutine som passer alle hunder eller årstider. Rasestandarden tillater klipping mellom tærne og rundt potene, men ikke annen kosmetisk trimming. Klipping av medisinske grunner er selvsagt et veterinærspørsmål, ikke pelsstyling.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk siberian husky er vennlig, mild, oppmerksom og utadvendt, men også selvstendig og sterkt preget av livet i flokk. Den skal ikke være overdrevent mistenksom overfor fremmede, opptre som en vakthund eller være aggressiv mot andre hunder. Dette er en beskrivelse av raseidealet, ikke en garanti for hvert individ.

Flokkinstinktet har gjort rasen dyktig til å arbeide tett sammen med andre hunder. Det betyr ikke at enhver husky automatisk fungerer med alle hunder i et hjem. Lekestil, håndtering av mat og andre ressurser, kjønn, alder, tidligere erfaringer og en rolig introduksjon har fortsatt betydning.

Jaktlysten er en av de viktigste egenskapene å forstå før kjøp. Mange hunder av rasen er vanskelige å ha løse, selv når innkalling er trent grundig. En langline eller et sikkert inngjerdet område gir frihet uten at innkallingen må være det eneste sikkerhetstiltaket. Med katt avhenger utfallet av individet, oppveksten og kattens atferd, men fredelig samliv må aldri tas for gitt. Smådyr og fugler trenger fysisk atskillelse som ikke bygger på at hunden velger å avstå fra jakt.

Rasestandardens vennlige temperament gjør heller ikke hunden automatisk trygg med barn. Barn og hund må lære hverandres signaler, en voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha en uforstyrret hvileplass.

## Trening og mosjon

Siberian husky trenger mye bevegelse, trening og stimulering, men et universelt antall timer per dag gir et feilaktig bilde. Behovet påvirkes av alder, kondisjon, helse, temperatur, underlag og hvor krevende arbeidet er. Det er viktigere at hunden får arbeide på en måte som passer rasen, hente seg inn og finne ro hjemme enn at det har gått et bestemt antall timer.

Trekk i spann, skigåing med hund og gjennomtenkt barmarksarbeid ligger nær rasens funksjon. Belastning og distanse må bygges opp gradvis. En nybegynner har mye å vinne på å lære om sele, liner, kommandoer, forbikjøringer og vurdering av vær og underlag gjennom en erfaren polarhundklubb. Raseklubbens trekkhundprøver, blant annet DP20+, brukes til å vurdere funksjon, temperament og arbeidsevne som polarhund.

Hunden trenger også rolige turer, nesearbeid, samarbeid og restitusjon i hverdagen. Prioriter tidlig:

- å gå pent i bånd og være rolig når selen tas på;
- stopp, retningskommandoer og evnen til å vente før start;
- sikre rutiner ved dører, bil, porter og hundegård;
- innkalling som en trent ferdighet, uten at den blir eneste vern mot jakt;
- rotrening, håndtering og evnen til å roe seg etter arbeid.

Treningen bør være positiv, tydelig og godt planlagt. Hardere metoder gjør ikke en selvstendig hund mer samarbeidsvillig og kan skade relasjonen. I varmt vær må belastningen reduseres eller flyttes til kjøligere tider. Tykk pels og mosjon øker risikoen for overoppheting; avbryt hvis hunden peser kraftig, blir svak eller ustø, eller er uvanlig sliten. La hundens signaler og forholdene styre, ikke én bestemt temperaturgrense.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver siberian husky som en generelt frisk rase, men dokumentasjonen har en viktig begrensning: relativt få hunder er undersøkt for hofter, albuer og øyne. At de fleste undersøkte hundene har vært friske, beviser derfor ikke at hver linje er fri for arvelige problemer.

Etter SKKs gjeldende registreringsregler er siberian husky ikke en av rasene med et særskilt krav om registrert hoftestatus. Det er derfor feil å beskrive HD-røntgen eller øyelysing som et generelt svensk registreringskrav for rasen. Resultatene kan likevel være nyttige. Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som faktisk er utført, hvorfor de ble valgt, og hvordan resultatene ser ut hos foreldre, søsken og eldre slektninger.

Det finnes også DNA-tester for tre dokumenterte varianter: SHPN1, SPS1 og HUU. SHPN1 er en fremadskridende nevrologisk sykdom som påvirker bevegelsesevnen. Den antas å nedarves recessivt, men ikke alle hunder med to kopier av varianten får tydelige symptomer. Den svenske raseklubben har spesielt gjort oppmerksom på kjente SHPN1-bærere i svenske stamtavler. En bærer er ikke det samme som en syk hund; det viktige er at paringen planlegges med kunnskap om statusen til begge foreldrene. SPS1 gjelder en form for skjelving hos valper, mens HUU innebærer forhøyet urinsyre med risiko for uratstein. At en test finnes, betyr ikke at alle tre er obligatoriske for hvert svensk kull. Spør hvilke tester som er relevante i akkurat denne slekten, og be om å få se de opprinnelige laboratoriesvarene.

Se også på hvordan hundene faktisk tåler arbeid. Spør hvordan eldre slektninger har klart trening, om gjentatt halthet, poteproblemer, nevrologiske symptomer eller urinstein har forekommet, og ved hvilken alder et eventuelt problem begynte. Hold hunden slank, bygg kondisjonen gradvis og undersøk endret ganglag i stedet for å trene videre gjennom det.

## Historie og opprinnelse

Siberian husky ble utviklet som sledehund i det nordøstlige Sibir, mens USA er rasens offisielle opprinnelsesland i FCI-standarden. Den opprinnelige oppgaven var å trekke lett last i moderat fart over lange distanser, en funksjon som fortsatt forklarer rasens størrelse, bevegelser, flokksamarbeid og utholdenhet.

De sibirske hundene vakte oppmerksomhet i Alaska da et spann deltok i All Alaska Sweepstakes i 1909 og kom på tredjeplass. Året etter kom spann med disse hundene på første-, andre- og fjerdeplass. Leonhard Seppala vant løpet tre år på rad fra 1915 til 1917 og ble senere en av kjørerne i serumtransporten til Nome i 1925, der hundespann fraktet difteriserum gjennom Alaska.

American Kennel Club anerkjente siberian husky i 1930. FCI ga rasen endelig anerkjennelse i 1966. Disse årstallene er dokumentert. Det finnes derimot ikke sikkert belegg for populære fortellinger om at temperamentet til alle moderne hunder skyldes at forfedrene deres sov i familienes telt.

## Å leve med rasen

Siberian husky fungerer best i et hjem der sledehundlivet er en del av planen, ikke en aktivitet man kanskje prøver senere. Rasen kan fungere som første hund, men da kreves uvanlig gode forberedelser, støtte fra erfarne hundekjørere og en hverdag som allerede har plass til arbeid, sikker transport, kontroll og restitusjon.

Det kan fungere å bo i leilighet. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket og den klarer å finne ro. I en lytt bygård trenger du dessuten en plan hvis hunden lager lyd når den blir oppspilt eller forlatt. Sikkerheten begynner allerede i oppgangen, heisen og inngangsdøren: bruk bånd og rutiner som hindrer hunden i å komme ut i trafikken eller løpe etter vilt.

Alenetrening skal begynne i svært små trinn når hunden er trygg, og tiden skal bare økes så lenge den klarer å være rolig. Rasen har et sterkt flokkinstinkt, og enkelte individer strever selv etter gjennomtenkt trening. Planlegg derfor på forhånd for hundepass, dagpass for hund eller en hverdag der hunden kan være med. En annen hund kan gi selskap, men er ingen garanti mot problemer med å være alene.

Når du velger oppdretter, er det bedre å vurdere hundene enn å velge etter merkelappen «arbeidslinje» eller «utstillingslinje». Be om å få se foreldrene i hverdagen og i arbeid. Spør hvilke distanser og underlag de trener på, hvordan de restituerer, hvordan de fungerer i spann, og hvordan de håndteres under hvile, transport og møter. Kontroller registrerte trekkmeritter og helseopplysninger i SKK Hunddata og Avelsdata.

Raseklubbens valpeformidling krever medlemskap og SKK-registrering av begge foreldrene. En plass på listen er derfor ikke i seg selv bevis på arbeidsevne eller gjennomførte helsetester. Oppdretteren bør kunne forklare hvorfor kombinasjonen ble valgt og vise konkrete opplysninger om funksjon, temperament, helse og eldre slektninger. Det sier mer om valpens forutsetninger enn pelsfarge, øyenfarge eller hva linjen kalles.

Siberian husky

Siberian Husky Club of Great Britain

The Norwegian Siberian Husky Club

Swedish Kennel Club

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

Siberian husky er en middels stor, atletisk sledehund med tykk dobbelt pels og iøynefallende flerfargede øyne. Den er vennlig og energisk, og trenger mye mosjon, godt sikret inngjerding og konsekvent, positiv trening. Rasens hunder er som regel friske og lever lenge, men har tendens til øyeproblemer og røyter mye.

Föder upp siberian husky, arbetande linjer, sedan många år. 
Har tidigare själv tävlat i såväl nordisk (skidor med hund) som slädhundsstil så linjerna i mina hundar är från hårt arbetande, friska hundar.
Mycket sociala och fina för hos oss är de familjemedlemmar.
Tar inte kullar så ofta, bara om vi själv önskar fylla på i våra egna led.

Vintervittras

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Vi på Confess föder upp Amerikansk cocker spaniel i Örebro. En hund från vår uppfödning, född den 25 augusti 2023, blev etta i BIS valp 6–9 månader vid SSRK Club Show 2024. Arrangemanget hölls i Ulriksdals slottsträdgård och samlade totalt 430 anmälda hundar.

Confess

## Kortfakta

- Saluki er en selvstendig mynde fra Midtøsten, avlet for å jakte ved hjelp av synet og forfølge vilt i høy fart.
- Rasestandarden oppgir 58–71 cm som et gjennomsnittlig høydeintervall og sier at tispene skal være forholdsmessig mindre. Den fastsetter ingen offisiell vekt.
- Det finnes en variant med beheng og en glatthåret variant. Den glatthårede mangler den lengre pelsen på blant annet ben, lår og hale.
- En rasetypisk saluki kan være reservert overfor fremmede, men skal ikke være nervøs eller aggressiv.
- Sterk jaktlyst er vanlig. God innkalling er viktig, men den gjør ikke alle steder trygge for ferdsel uten bånd.
- Rasen trenger mye mosjon, mental stimulering og nøye planlagte muligheter til å løpe fritt uten å kunne forfølge vilt.

## Utseende og pels

Saluki er en langbeint og atletisk mynde som skal forene eleganse med styrke, fart og utholdenhet. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og bevegelsene skal være lette og effektive. En slank silhuett betyr ikke at hunden skal se svak ut.

Rasestandarden oppgir et gjennomsnittlig høydeintervall på 58–71 cm og legger til at tispene er forholdsmessig mindre. Den angir ingen offisiell vekt. Hundens proporsjoner, muskulatur og hold sier derfor mer enn et påstått idealtall på vekten. I opprinnelsesområdet utviklet ulike stammer typer som passet lokalt vilt og terreng. Rasestandarden beskriver denne variasjonen som typisk og ønskelig.

Saluki finnes i to pelsvarianter. Varianten med beheng har myk, glatt og silkeaktig kroppspels, med lengre hår på baksiden av ben og lår og på halen. Det kan også være beheng på ørene og noen ganger på strupen. Den glatthårede varianten har samme grunntype, men mangler behenget. Ved svensk registrering betegnes variantene som henholdsvis L og SL. Standarden tillater alle farger og fargekombinasjoner, mens tigret er angitt som uønsket.

Den glatthårede pelsen krever lite arbeid og kan bades ved behov. På varianten med beheng må særlig ører, ben, lår og hale kjemmes regelmessig; Svenska Kennelklubben anbefaler omtrent én gang i uken. Sjekk pelsen etter turer i kratt, høyt gress og søle. Valper og unghunder med beheng kan få en mer ullen valpepels som lett floker seg når den løsner.

Kort eller lettstelt pels gjør ikke rasen allergifri. Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og nivået av allergener kan variere mellom individer, også innenfor samme kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ta utgangspunkt i sin reaksjon på den enkelte hunden og rådføre seg med helsepersonell, ikke velge saluki ut fra pelslengden.

## Temperament og personlighet

En saluki er ofte verdig, intelligent og selvstendig, med et tydelig, men lavmælt bånd til familien. Overfor ukjente kan den være avventende eller velge bort kontakt. Det er rasetypisk reservasjon så lenge hunden kan håndteres og ikke viser frykt eller aggresjon. En saluki trenger ikke å hilse på alle, men den skal kunne fungere trygt i hverdagen.

Unge hunder kan være langt livligere og mer oppfinnsomme enn beskrivelsen av den voksne rasen tilsier. Gi valpen rolige, positive erfaringer med mennesker, hunder, miljøer og håndtering. Ikke tving frem kontakt med fremmede; gi hunden tid og belønn trygg atferd.

Det finnes ennå ikke nok grunnlag for å beskrive rasens mentalitet gjennom en sikker svensk BPH-profil. Ved utgangen av 2024 hadde 56 salukier gjennomført BPH, mens raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi (RAS) oppgir at 200 er nødvendig for en analyse. Møt derfor tispen og andre voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, forholder seg til fremmede og veksler mellom aktivitet og hvile.

I samvær med barn betyr samspillet mer enn rasenavnet. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, som må lære å ikke forstyrre en hund som sover eller spiser, klatre på den eller dra i pelsen. En rolig og godt sosialisert saluki kan fungere fint i en barnefamilie når alle har tydelige grenser.

Samspillet med andre hunder varierer. Jaktlysten må vurderes særskilt dersom det finnes katt, kanin, fugl eller andre smådyr i hjemmet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke hvordan den reagerer på ukjente katter utendørs. Planlegg rolige introduksjoner og sikkert skille når ingen voksne følger med.

## Trening og mosjon

Saluki trenger mye mosjon og mental stimulering, men det samme antallet minutter passer ikke for alle. En voksen hund trenger daglige turer, mulighet til å utforske omgivelsene og anledninger til å bevege seg i høyere tempo. Tilpass belastningen til alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon. Uro kan også bety at hunden trenger nesearbeid, trening eller bedre hvile.

Treningen fungerer best når den er forståelig og lønner seg for hunden. Bruk belønninger som individet virkelig setter pris på, og bygg opp ferdigheter i små trinn. Innkalling, båndtrening, kontakt, håndtering og evnen til å avbryte en aktivitet er spesielt nyttige. Korte, konsentrerte økter er ofte praktiske, men ingen fast tidsgrense passer for alle salukier.

Jaktlysten er det viktigste sikkerhetsspørsmålet. Svenska Kennelklubben påpeker at de fleste salukier har sterk jaktlyst, og at steder der hunden slippes løs, må velges med omhu selv når grunnlydigheten er god. Vurder hele miljøet: gjerder og porter, avstand til vei, synlig vilt, andre dyr og risikoen for at hunden rekker å få opp farten før du kan reagere. Et inngjerdet område må være sikkert for akkurat den hunden; en vilkårlig gjerdehøyde kan ikke erstatte denne vurderingen.

Lure coursing kan gi et kontrollert utløp for forfølgelsesatferden, men sporten er frivillig. Hunden jager et simulert bytte over en bane, og konkurranse krever lisens gjennom Svenska Vinthundklubben. Andre individer kan sette pris på viltspor, lydighet eller nesearbeid. Velg ut fra hundens motivasjon og fysiske forutsetninger.

En valp i vekst skal ikke styres av en mekanisk femminuttersregel. La den bevege seg variert og i sitt eget tempo, øk nye distanser og underlag gradvis, og avbryt dersom bevegelsene endrer seg eller restitusjonen blir dårligere. Vent med planlagt, gjentatt høy belastning til hunden er fysisk klar. Be veterinær eller hundefysioterapeut om individuell veiledning før lengre løpeturer eller organisert trening; rasenavnet alene kan ikke bestemme en nøyaktig startdato.

## Helse

For saluki er NCL, hjerteundersøkelse og riktig tolkning av prøver fra skjoldbruskkjertelen særlig relevant. Konsentrer deg om dokumenterte diagnoser og kontrollerbare resultater fremfor lange, uspesifikke lister over sykdommer.

NCL, neuronal ceroid lipofuscinose, er en fremadskridende nevrologisk sykdom som også påvirker netthinnen. Varianten som DNA-testen for saluki påviser, nedarves autosomalt recessivt. En bærer blir ikke selv syk, men to bærere skal ikke pares, og en hund med to kopier av sykdomsvarianten skal ikke brukes i avl. Svenska Kennelklubben har registrert resultater sentralt siden 2021. Det er frivillig å registrere resultatet, men dette må ikke forveksles med paringsreglene. Be om kontrollerbare resultater for begge foreldrene og en forklaring på kombinasjonen.

Hjertesykdom forekommer i rasen, men RAS fra 2025 beskriver et fåtall dokumenterte tilfeller av dilatert kardiomyopati, DCM, og sier at medfødte feil er uvanlige. Raseklubben anbefaler hjerteultralyd av avlshunder før paring, og at undersøkelsen ikke er eldre enn tolv måneder. Normale hjertemål hos saluki kan avvike noe fra gjennomsnittshundens, så veterinæren må bruke relevante referanseverdier.

Friske salukier kan ha lavere verdier av skjoldbruskkjertelhormoner enn generelle laboratoriereferanser. Hypotyreose skal derfor ikke fastslås ut fra en lav tyroksinverdi alene; veterinæren må vurdere symptomer sammen med relevante prøver.

Den gjeldende svenske registreringstabellen stiller ingen særskilte krav til hofte-, øye- eller hjerteresultater for saluki; den rasespesifikke posten gjelder pelsvariant. Det betyr ikke at undersøkelser er uten verdi. Raseklubbens råd, frivillig registrerte resultater og obligatoriske krav er forskjellige ting. Sjekk de nyeste reglene og be om å få se dokumentasjonen.

Før kjøp er det fornuftig å spørre om:

- foreldrenes NCL-status og hvorfor kombinasjonen er genetisk trygg,
- aktuell hjerteultralyd av avlshundene i tråd med raseklubbens anbefaling,
- sykdommer og dødsårsaker hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger,
- hvordan eventuelle resultater fra skjoldbruskkjertelprøver er tolket sammen med symptomer,
- hvilke resultater som kan kontrolleres i systemene til Svenska Kennelklubben.

## Historie og opprinnelse

Saluki har sitt opphav i Midtøsten og ble brukt som hetsjakthund i et stort område. Den jaktet ved hjelp av synet og måtte forene fart, utholdenhet og styrke med evnen til å ta egne avgjørelser. Denne bakgrunnen merkes både i kroppsbygningen og temperamentet.

FCIs historikk legger vekt på variasjon fremfor én opprinnelig modell. Ulike stammer holdt hunder som passet til lokalt vilt og landskap. Hundene som kom til Europa, representerte derfor forskjellige terrengtyper og varianter. Ifølge tradisjonen i regionen kunne salukier gis som æresgaver.

Den første offisielle europeiske rasestandarden ble skrevet i Storbritannia i 1923 for å romme de opprinnelige typene. Dette er sikrere historie enn de nøyaktige årstallene, koblingene til faraoer og kongelige titlene som ofte gjentas. Rasens lange historie gjør ikke alle populære opprinnelsesfortellinger sanne.

## Å leve med rasen

Saluki kan bo i leilighet eller hus dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og sikkerhet. Du må kunne lufte hunden uten risikable slipp, nå egnede aktivitetsområder og håndtere vilt, trafikk og smådyr. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Hunden må kunne hvile uforstyrret og venne seg til lydene og rutinene i hjemmet. Velg regn- eller kuldebeskyttelse etter pelsvariant, hold, alder, aktivitet og vær, i stedet for å anta at alle salukier tåler det samme. Sjekk behenget etter turer i krevende terreng.

Alenetid er noe som må trenes, ikke en garantert raseegenskap. En liten valp kan ennå ikke være alene, og treningen bør først begynne når den føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte stunder og følg hundens faktiske reaksjon. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis klare noen timer, men en hel arbeidsdag uten lufting og kontakt er ingen rimelig fast løsning.

Rasen passer best for en eier som setter pris på en hund som samarbeider uten stadig å be om instrukser. Sett tydelige og konsekvente grenser, og godta at sikkerhet noen ganger veier tyngre enn ønsket om å ha hunden løs. Dersom det finnes barn eller smådyr i hjemmet, må alle følge de samme reglene for dører, porter, hvile og tilsyn.

Be oppdretteren vise hvordan de voksne hundene fungerer utenfor utstillingsringen: hjemme, på tur, når de skal roe seg etter aktivitet og i møte med ukjente. Spør hvor hundene deres kan løpe trygt, hvordan de trener hverdagsferdigheter og hvordan de følger opp helse og mentalitet. Svarene sier mer om hunden passer inn hos deg enn generelle merkelapper som «rolig», «følsom» eller «familiehund».

Saluki

Deutscher Windhundzucht- und Rennverband (DWZRV)

Saluki er en eldgammel, elegant mynde kjent for fart, utholdenhet og et rolig, sensitivt gemytt. Den er mild, men selvstendig, og trenger vennlig trening, et sikkert område der den kan løpe fra seg, moderat pelsstell for den fine pelsen og varsom håndtering av dens sterke jakt- og jaktinstinkt.

Vi på Seadis föder upp Saluki i Töreboda. Vår uppfödning placerades som nummer 12 med 171 poäng i årslistan för 2010. En Seadis-uppfödd tik blev senare bäst av 80 salukitikar på Lövudden, och två hundar från en gemensam kombination representerade oss under 2026.

Seadis

## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

## Kortfakta

Griffon bruxellois er en liten belgisk selskapshund med strihåret, rød pels, kort snute og et årvåkent uttrykk. Rasestandarden angir 3,5–6 kg, men ingen mankehøyde. Vurder derfor proporsjoner, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et usikkert centimetertall.

- **Opprinnelse og bruksområde:** Belgia; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Vekt:** 3,5–6 kg ifølge rasestandarden. Det er ikke angitt noen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Stri med underull, naturlig hard og svakt bølget. Fargen er rød eller rødlig; litt svart på snutepartiet er tillatt.
- **Temperament:** Raseidealet er en balansert, årvåken og oppmerksom hund som verken er sky eller aggressiv. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som aktiv, vennlig og lettlært, men hvert individ må vurderes for seg.
- **Viktige helseundersøkelser:** Raseklubben anbefaler undersøkelse av knær og øyne hos avlshunder. RFG-resultater for pustefunksjon har blitt sentralt registrert siden mai 2026, men undersøkelsen er foreløpig ikke et krav før avl.

Griffon bruxellois, griffon belge og petit brabançon er tre separate raser med felles opphav som ifølge SKK kan pares med hverandre. Det gjør ikke en svart, strihåret griffon belge eller en glatthåret petit brabançon til pelsvarianter av griffon bruxellois.

## Utseende og pels

Griffon bruxellois skal være liten, robust og nesten kvadratisk, med god benstamme og lette bevegelser. Hodet er stort i forhold til kroppen, snuten er svært kort og bred, og underkjeven ligger foran overkjeven. En tunge som hele tiden er synlig når munnen er lukket, hører ikke til et korrekt uttrykk.

Pelsen skiller rasen fra de to nære slektningene. Griffon bruxellois har stri pels med underull. Den skal kjennes naturlig hard, kan være svakt bølget, men ikke krøllet, og danner skjegg, bart og lengre øyenbryn. Fargen er rød eller rødlig; litt svart hår på snutepartiet er tillatt. En strihåret hund som er svart eller svart med tantegninger, er griffon belge, mens petit brabançon er glatthåret og kan ha fargene som godtas for de to griffonrasene.

Den strie pelsen skal trimmes slik at døde hår fjernes og strukturen bevares. SKK oppgir to til fire trimminger i året som veiledning, ikke som en plan for alle hunder. Pelsens modning, døde hår og floker avgjør når det er på tide. Kontroller også skjegg og ansikt for matrester, smuss og fukt.

Begynn tidlig med korte, rolige stelløkter på et sklisikkert underlag. Hunden må kunne bli kjemmet, få poter og ansikt undersøkt og stå stille uten å bli redd.

## Temperament og personlighet

En griffon bruxellois skal være årvåken, oppmerksom og trygg, samtidig som den fungerer som en nær selskapshund. Rasestandarden beskriver en balansert og trofast hund som verken skal være sky eller aggressiv. SKK fremhever også hengivenhet, vennlighet, nysgjerrighet, lærevillighet og egenvilje.

Dette er et raseideal, ikke en garanti. Reaksjoner på fremmede, lyder, håndtering og frustrasjon påvirkes av arv, erfaringer og situasjonen. Be om å få møte tispen og gjerne andre voksne slektninger. Se etter nysgjerrighet uten langvarig oppjaget atferd og evne til å hente seg inn igjen.

Betegnelser som «borrelåshund» eller «énmannshund» sier for lite om individet. En sosial hund kan gjerne søke nærhet og likevel hvile på sin egen plass; en annen kan trenge mer støtte når avstanden øker eller nye mennesker kommer til. Spør hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

Bjeffing avhenger av individ og miljø. En årvåken hund kan reagere på dører, stemmer og bevegelse utenfor vinduet, men rasen kan verken garanteres å være stille eller bråkete. Belønn ro etter lyder, og kontroller at hunden klarer å falle til ro igjen.

## Trening og mosjon

Griffon bruxellois trenger daglig bevegelse, nesearbeid og læring, men ingen fast tidsmengde passer alle. En god hverdag veksler mellom turer, tid til å utforske lukter, korte treningsøkter, lek og uforstyrret hvile. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, hold og vær, og først og fremst etter hvordan hunden puster og henter seg inn.

Rasen lærer lett, men kan ha tydelige egne meninger. Vennlige og lystbetonte metoder som belønner ønsket atferd, gir et bedre grunnlag enn harde korrigeringer. Tren særlig på innkalling, å gå pent i bånd, å slippe gjenstander, ro på en fast plass og frivillig deltakelse ved kontroll av pels, klør, munn og øyne. Hold øktene så korte at hunden fortsatt er engasjert, og øk vanskelighetsgraden trinnvis.

Lengden på turen sier ikke alt. Godbitsøk, et enkelt luktspor eller en ny oppgave gir aktivitet uten hard fysisk belastning. Rasen er robust for størrelsen, men skal ifølge SKK ikke utsettes for mer enn en liten hund tåler. Valper, voksne og eldre hunder trenger ulike opplegg.

Den korte snuten gjør pustefunksjonen til en del av alle aktivitetsvalg. Velg kjøligere tidspunkt på varme dager, hold hunden i godt hold og avbryt før pesingen blir kraftig eller det vanlige bevegelsesmønsteret endres. Tydelige pustelyder, langsom restitusjon eller motvilje mot å bevege seg skal ikke avfeies som normalt for rasen.

## Helse

De viktigste raserelaterte helseundersøkelsene gjelder knær, øyne og pustefunksjon. For en valpekjøper er det avgjørende å skille mellom en anbefaling, et sentralt registrert resultat og et bindende krav, og deretter kontrollere den enkelte hundens identitet, undersøkelsesdato og resultat.

Raseklubben anbefaler kne- og øyeundersøkelse av avlshunder. Den rasespesifikke avlsstrategien angir patellaundersøkelse før første paring og øyeundersøkelse innen ett år før paring som retningslinjer. Det betyr ikke at rasen har et obligatorisk helseprogram. Be oppdretteren vise resultatene for begge foreldrene, og spør hvordan knær og øyne er hos nære slektninger; én attest beskriver ikke en hel familie.

Den korte skallen og snuten øker risikoen for både pustevansker og øyeskader. I Sverige har RFG-resultater for griffon bruxellois blitt registrert sentralt siden mai 2026. RFG er en standardisert vurdering der veterinæren blant annet kontrollerer hundens identitet, hold og nesebor, lytter før belastning og vurderer pusten etter en kort bevegelsestest. For griffon bruxellois er RFG foreløpig ikke et krav før avl. Et resultat gir nyttig informasjon om hunden som er undersøkt, men erstatter ikke observasjon av pusten i hverdagen eller kunnskap om slektningene.

En hund med velfungerende øvre luftveier puster stille. Tydelig snorking eller snøfting i våken tilstand, anstrengt innpust, langsom restitusjon eller dårlig varmetoleranse bør vurderes av veterinær. Symptomene kan først vise seg under aktivitet. Blålig tunge eller tannkjøtt, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet er akutte faresignaler.

De store øynene og den korte hodeformen gjør at øynene må kontrolleres nøye. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder et øye lukket, gnir med poten, blir rød eller får væske fra øyet. Øyesmerter regnes som akutte fordi blant annet sår på hornhinnen kan forverres raskt.

Syringomyeli forekommer i rasen og kan gi sterke smerter, men det er ikke kjent hvor vanlig sykdommen er i Sverige. Uforklarlige smerter, gjentatt intens kløing uten tydelig hudårsak eller endrede bevegelser bør utredes av veterinær. Prosenttall fra utvalgte grupper eller grupper av henviste pasienter skal ikke tolkes som sikker forekomst i hele den svenske rasepopulasjonen.

Før kjøp bør du be om:

- patella- og øyeresultater for begge foreldrene, med identitet og dato,
- eventuelle RFG-resultater og en forklaring på hva den aktuelle graden betyr,
- mulighet til å se foreldre eller voksne slektninger puste i hvile og etter moderat bevegelse,
- ærlige opplysninger om øyeskader, pustevansker, smertetegn og nevrologiske symptomer i familien.

## Historie og opprinnelse

Griffon bruxellois har sitt dokumenterte opphav i en liten strihåret hundetype som ble kalt smousje, og som lenge fantes i området rundt Brussel. På 1800-tallet ble rød king charles spaniel og mops brukt i utviklingen av dagens rasetype.

Rasestandarden forteller forsiktig at de små, årvåkne hundene ble sagt å vokte vogner og holde staller fri for gnagere. Den historiske opplysningen må beholde dette forbeholdet; den beviser ikke at hver moderne griffon har en bestemt vakt- eller jaktatferd.

De første griffon bruxellois som ble ført inn i den belgiske stamboken i 1883, het Topsy og Foxine. Rundt 1900 økte rasenes popularitet, blant annet gjennom dronning Marie-Henriettes interesse, og eksport gjorde dem kjent utenfor Belgia.

Den felles historien forklarer hvorfor griffon bruxellois, griffon belge og petit brabançon ofte omtales sammen. Dagens standard skiller dem likevel tydelig etter hårlag og farge: griffon bruxellois er den strihårede røde rasen.

## Å leve med rasen

Griffon bruxellois kan fungere både i leilighet og hus dersom den får daglig aktivitet, rolig hvile og trening tilpasset individet. Det lille formatet løser ikke hverdagen av seg selv. I en lytt bygård er det viktig at hunden klarer å roe seg etter lyder, og i varme perioder må hjem og turer gi mulighet til å holde den avkjølt.

Med barn er tilsyn fra voksne viktigere enn en generell vurdering av rasen. En griffon er robust for størrelsen, men fortsatt en liten hund som kan skades av fall, klemming eller hardhendt løfting. Lær barn å la hunden komme selv, ikke forstyrre den når den spiser eller sover, og respektere hvileplassen. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede.

Det finnes ingen garanti for at en griffon trives med enhver hund eller katt. Gi katten separate fluktmuligheter, begynn med luktutveksling og møter bak en grind, hold hunden under kontroll og belønn ro. Avbryt jaging og gå et skritt tilbake hvis ett av dyrene blir anspent. To hunder trenger egne spise- og hvileplasser.

Alenetid trenes gradvis, ikke ved at hunden brått blir forlatt en hel arbeidsdag. Begynn når valpen eller den voksne hunden føler seg trygg hjemme, la den være adskilt fra deg i svært korte perioder og øk bare så lenge hunden er rolig. Fremgangen varierer mellom individer. Piping, bjeffing, vandring, pesing eller manglende evne til å hvile viser at treningen har gått for raskt og må gjøres enklere.

Når du velger valp eller voksen hund, bør du kontrollere mer enn farge og et sjarmerende uttrykk. Bekreft at hunden faktisk er registrert som griffon bruxellois, se hvordan voksne slektninger puster og beveger seg, be om patella-, øye- og eventuelle RFG-resultater, og spør hvordan familien fungerer ved håndtering, lyder og korte perioder alene. Den beste matchen bygger på dokumenterte helseopplysninger og atferd du kan observere i hverdagen, ikke på løfter som påstås å gjelde alle hunder av rasen.

Griffon bruxellois

Deutscher Club für Griffon Bruxellois (Germany)

Griffon bruxellois er en liten, robust selskapshund med menneskelignende, skjeggete ansikt og store, mørke øyne. Den knytter seg sterkt til eieren og er nærmest “klistrete”, og trives best med tett menneskelig kontakt, mild belønningsbasert trening og moderat daglig mosjon. Pelsen kan være strihåret eller glatthåret i dyp rød, svart eller svart med tan.

## Kortfakta

Petit brabancon er en liten belgisk selskapshund som gjerne er våken, hengiven og opptatt av å være med på det som skjer. Den tilhører FCI-gruppe 9 og er den korthårede av de tre nært beslektede belgiske griffonrasene. De to andre er griffon belge og griffon bruxellois.

- **Opprinnelsesland:** Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 3,5–6 kg
- **Mankehøyde:** rasestandarden angir ingen bestemt høyde
- **Pels:** kort, stri og blank; ikke lengre enn 2 cm
- **Farger:** rød, svart, svart med tantegninger eller en blanding av svart og rødt, med mørk maske
- **Typiske trekk:** oppmerksom, aktiv, lærevillig, vennlig og nært knyttet til eieren
- **Viktige helseområder:** pust, øyne, kneskåler og tegn på nevrologiske smerter

De tre griffonrasene har samme bakgrunn og kan ifølge Svenska Kennelklubben pares med hverandre. Petit brabancon skiller seg først og fremst ut med sin glatte pels, mens griffon belge og griffon bruxellois er strihårede. Rasene registreres hver for seg.

Den offisielle vekten er en sikrere pekepinn enn høydetallene man ofte finner på nettet. Rasestandarden oppgir 3,5–6 kg, men ikke noe intervall for mankehøyde. To voksne hunder kan derfor være ulike i høyden og likevel være fullt ut rasetypiske.

## Utseende og pels

Petit brabancon skal være liten, kompakt og nesten kvadratisk, med god benstamme uten tunge bevegelser. Kroppslengden skal omtrent tilsvare mankehøyden. Det korte, brede hodet, det tydelige underbittet og de store, mørke øynene gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Rasetype må ikke forveksles med overdrivelser. Neseborene skal være godt åpne, øynene store, men aldri utstående, og underkjeven bred. Når munnen er lukket, skal verken tunge eller tenner være synlige. Når du vurderer en hund, bør fri pust, åpne nesebor og friske øyne veie tyngre enn et så flatt ansikt som mulig.

Pelsen er stri, blank og ikke lengre enn 2 cm. Den skal ikke trimmes. Børst pelsen og bad hunden ved behov, for eksempel når løs pels eller skitt skal fjernes.

Godkjente farger er rød, svart, svart med tantegninger og en blanding av svart og rødt. En mørk maske er en del av helhetsinntrykket; hos eldre hunder kan masken være grå eller gråsprengt.

Den korte pelsen gjør pelsstellet enkelt, men rasen er ikke allergifri. Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og allergennivåene varierer mellom individer, også innenfor samme kull. Den som har hundeallergi, bør derfor vurdere reaksjonen på den aktuelle hunden og ikke velge ut fra pelslengde alene.

## Temperament og personlighet

Petit brabancon er først og fremst en oppmerksom selskapshund som liker å ta del i familielivet. Rasestandarden beskriver de belgiske griffonene som intelligente, balanserte og årvåkne, mens Svenska Kennelklubben trekker frem at rasen er aktiv, lærevillig, hengiven og vennlig.

Det betyr ikke at alle individer reagerer likt. Arv, tidlig miljø, sosialisering, trening og helse påvirker hvor trygg og sosial hunden blir, og hvor lett den er å leve med. En voksen hund bør kunne roe seg etter aktivitet og møte mennesker uten vedvarende frykt eller aggresjon. Når du besøker et kull, er det lurt å møte moren og spørre hvordan nære slektninger fungerer i hverdagen.

Oppmerksomheten kan være en fordel i kontakttrening, hverdagslydighet og enkle søksøvelser. Belønn rolig atferd fra starten, og gi hunden et uforstyrret hvilested slik at den lærer å koble av.

Petit brabancon kan passe både for en erfaren hundeeier og en godt forberedt førstegangseier, men en liten hund klarer seg ikke av seg selv. Den trenger vennlig og konsekvent trening, daglig omsorg og en eier som tar pust og øyehelse på alvor. Velg individ og oppdretter etter hvor godt de passer til hverdagen din, ikke ut fra løfter om at rasen alltid er enkel.

## Trening og mosjon

Petit brabancon trenger daglig bevegelse, mental aktivisering og tid til å hente seg inn, men én bestemt turlengde passer ikke for alle. En frisk hund kan sette pris på turer, miljøtrening, lek, hverdagslydighet og nesearbeid. Tilpass mengden etter alder, form og temperatur, og fremfor alt etter hvordan hunden puster og henter seg inn igjen.

Korte og tydelige treningsøkter passer ofte godt for en liten og lærevillig selskapshund. Belønn atferden du ønsker, del nye øvelser opp i overkommelige trinn, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er trygg. Venn den også gradvis til at du undersøker munnen og ansiktet; det gjør tannpuss og kontroll av øynene lettere.

Den korte snuten gjør at pusten må styre hvor hardt hunden arbeider. Senk tempoet eller avbryt hvis pustelydene tydelig øker, hunden strever etter luft, ikke henter seg inn normalt eller ser ut til å ha problemer med å regulere temperaturen. Blålige slimhinner, kollaps eller tydelig pustebesvær er akutte faresignaler som krever veterinærhjelp.

Vær særlig forsiktig i varmt og fuktig vær. Legg mosjonen til kjøligere tider, tilby vann og la hunden hvile før den blir presset. En hund som gjentatte ganger ikke klarer en vanlig tur eller lek på grunn av pusten, bør undersøkes. Dette skal ikke avfeies som normalt for en kortsnutet rase.

En valp skal ikke følge samme mosjonsopplegg som en voksen hund. La kroppen utvikle seg gjennom variert bevegelse i eget tempo, korte oppdagelsesstunder og mye hvile. Øk lengde og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens bevegelser, pust og restitusjon styre.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for petit brabancon gjelder pust, øyne, kneskåler og tegn på smerter fra nervesystemet. At et problem forekommer i rasen, betyr ikke at alle hunder er rammet. Det er undersøkelsesresultatene og funksjonen til den enkelte hunden som teller.

Rasen er kortsnutet, noe som kan øke risikoen for BOAS – pustevansker som skyldes trange øvre luftveier. Svenska Kennelklubben har rasen med i sine særskilte anvisninger for hodeform og pust. Rolig og uanstrengt pust i hvile, godt åpne nesebor og normal restitusjon etter bevegelse er derfor nyttige kontrollpunkter. Snorkelignende lyder når hunden er våken, økt pustearbeid, dårlig utholdenhet eller varmeintoleranse bør ikke betraktes som sjarmerende rasetrekk.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pusten før og etter en tre minutter lang belastningstest. Veterinæren undersøker blant annet formen på neseborene, lytter på hjerte og lunger og graderer tegn på BOAS fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket ikke er klinisk påvirket. Grad 1 innebærer milde tegn som ikke påvirker yteevnen, mens grad 2 og 3 betyr henholdsvis moderat og kraftig klinisk påvirkning.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for petit brabancon registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Et offisielt resultat registreres fra 24 måneders alder; et tidligere resultat merkes som foreløpig. For petit brabancon betyr sentral registrering foreløpig ikke at RFG-test er et krav før avl. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon hos Svenska Kennelklubben. Som valpekjøper kan du spørre om foreldrene er testet, hvilken grad de fikk, og hvordan de fungerer under vanlig aktivitet og i varmt vær.

Problemer med kneskålene og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Den svenske avlsstrategien anbefaler at avlshunder undersøkes for patellaluksasjon før første paring og øyelyses innen ett år før paring. Be om å få se registrerte resultater i stedet for å nøye deg med en generell forsikring om at hundene er friske. Spør også om hornhinneskader og andre øyeproblemer hos nære slektninger, siden hodeformen kan gjøre øynene mer utsatte.

Syringomyeli forekommer i rasen og kan gi sterke smerter, men det er ikke kjent hvor vanlig tilstanden er blant svenske hunder. Frenetisk kloring, unormale bevegelser eller uforklarlige smerter, for eksempel på tur i bånd, kan være grunn til en nevrologisk vurdering hos veterinær. Slike tegn kan ha flere årsaker og skal ikke brukes til å stille en diagnose hjemme.

Kontakt veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, blunker gjentatte ganger, gnir seg i et øye, får et rennende øye eller virker smertepåvirket. Pustenød, blålige slimhinner eller kollaps krever akutt hjelp. Tidlig behandling er særlig viktig når øynene er store og snuten svært kort.

## Historie og opprinnelse

Petit brabancon ble utviklet i Belgia fra den samme hundestammen som griffon belge og griffon bruxellois. Rasestandarden fører alle tre tilbake til en liten, strihåret hundetype rundt Brussel som ble kalt smousje. Hundene arbeidet rundt staller, der de blant annet holdt gnagere borte og skal ha voktet vogner.

På 1800-tallet ble dagens griffontype formet gjennom krysninger med blant annet mops og rød king charles spaniel. Krysningene bidro med den glatte, svarte pelsen og befestet rasetypen. De første griffonene ble ført inn i den belgiske stamboken i 1883, og de små hundene ble senere populære som selskapshunder også utenfor Belgia.

Den glatthårede varianten fikk navnet petit brabancon. I dag har de tre griffonene egne FCI-numre og skiller seg hovedsakelig fra hverandre gjennom pels og farge, men det felles opphavet er fortsatt tydelig både i rasestandarden og i svensk avl. Historien forklarer slektskapet, men sier ikke noe sikkert om temperamentet eller helsen til den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Petit brabancon passer best for noen som ønsker en liten og deltakende hund, og som kan tilpasse hverdagen til hundens pust, aktivitetsnivå og behov for selskap. Den kan trives godt i leilighet dersom den får regelmessige lufteturer, passende aktivisering, rolig hvile og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren.

En voksen må alltid være til stede når hunden er sammen med barn. En så liten hund skal ikke løftes, jages eller forstyrres mens den spiser eller hviler. Gi hunden et trygt sted for seg selv, og lær barnet å vente til hunden tar kontakt. Hvor godt rasen fungerer med en annen hund eller katt, avhenger av individene, tidligere erfaringer og hvordan introduksjonen gjennomføres. Rasenavnet gir ingen garanti.

Alenetid må trenes inn gradvis når valpen føler seg trygg i hjemmet. En liten valp skal ikke forlates alene; bygg opp en voksen hunds toleranse i små trinn uten at den blir redd. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen regelmessig er lengre enn hunden kan være alene uten uro.

Munnstell er en viktig del av hverdagen. Venn hunden gradvis til tannpuss, og be veterinæren hjelpe deg med å vurdere en passende hyppighet. Tyggeprodukter kan være et supplement, men erstatter ikke den mekaniske rengjøringen.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hvordan puster foreldrene i hvile, under aktivitet og i varmt vær?
- Finnes det registrerte RFG-resultater, og hvilken grad fikk hundene?
- Når ble kneskåler og øyne sist undersøkt, og hvilke resultater ble registrert?
- Har nære slektninger hatt gjentatte hornhinneskader, uforklarlige smerter eller nevrologiske tegn?
- Hvordan er valpene blitt vant til mennesker, hverdagslyder, håndtering og hvile?
- Hvilken oppfølging tilbyr oppdretteren dersom det oppstår spørsmål etter kjøpet?

En hund som passer godt for deg, kan bli en svært nær og treningsvillig følgesvenn. Det avgjørende er ikke bare at hunden er liten eller glatthåret, men at den puster fritt, har friske øyne og stabilt temperament, og får en hverdag som passer for en aktiv selskapshund.

Petit brabancon

Petit brabancon: en liten, robust belgisk selskapshund med kort, glansfull pels og store, mørke øyne som virker nesten menneskelige. Lojal, følsom og intelligent knytter den seg sterkt til sine mennesker, passer godt i bymiljø, trenger daglig mental og fysisk stimulering og trives best i hjem der den sjelden blir forlatt alene.

Jessica heter jag och har uppfödning av griffon 🐾
Kenneln är belägen i Årsunda, Sandvikens kommun.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet