## Kortfakta

- Eurasier er en mellomstor tysk spisshund som ble utviklet som selskapshund, og trives best når den får leve tett på familien sin.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 52–60 cm høye og veie 22–30 kg. For tisper er de tilsvarende målene 48–56 cm og 18–26 kg.
- Standarden beskriver en rolig, selvsikker og oppmerksom hund med sterk tilknytning til familien, men uten å være påtrengende overfor fremmede.
- Reservert atferd må ikke forveksles med redsel. Svenske BPH-resultater viser tydelig variasjon i sosial trygghet innen rasen.
- Eurasieren blir gjerne med på familiens aktiviteter, men har vanligvis ikke samme arbeidsbehov som en brukshund. Mosjon og trening må likevel tilpasses individet hver dag.
- Dobbeltpelsen bør vanligvis børstes omtrent én gang i uken, og oftere når underullen felles.
- I svensk avl må begge foreldredyrene ha offisiell hoftestatus før paring. Raseklubbens råd om resultater og andre undersøkelser går lenger enn selve registreringskravet.
- Rasen passer for den som ønsker en nær følgesvenn i hverdagen og godtar et selvstendig preg. Den passer dårligere i et liv med lite selskap eller forventninger om at hunden skal hilse på alle.

## Utseende og pels

Eurasier er en harmonisk bygd, mellomstor hund av spisstype. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står oppreist, og den buskete halen bæres over ryggen eller bøyd til siden. Benstammen skal være middels kraftig, og den tykke pelsen må ikke skjule kroppens proporsjoner. Helheten skal være funksjonell og velbalansert, ikke tung eller overdrevent lodden.

Rasestandarden oppgir 52–60 cm og 22–30 kg for hannhunder samt 48–56 cm og 18–26 kg for tisper. Dette er retningsgivende mål for rasen, ikke en garanti for hvor stor en valp blir som voksen. Se derfor også på foreldrene og nære slektninger dersom størrelsen har praktisk betydning for deg.

Pelsen består av tett, myk underull og middels lange, rette dekkhår som ligger ganske løst. Håret er kortere i ansiktet, på ørene og foran på beina, og lengre på halen og baksiden av beina. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt i den gjeldende internasjonale standarden, bortsett fra helt hvit og hvitflekket.

I hverdagen er det ofte nok å børste pelsen grundig omtrent én gang i uken. Når underullen løsner én eller to ganger i året, må hunden børstes oftere, og mengden løse hår kan være stor. Bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, ører og tenner. Bad hunden når den er skitten.

## Temperament og personlighet

Eurasieren skal være rolig, selvsikker og ha et jevnt temperament, med sterk tilknytning til familien og begrenset interesse for kontakt med fremmede. Det kan passe godt for den som ønsker en hund som gjerne er nær sine egne mennesker uten automatisk å hilse på alle. Det betyr likevel ikke at alle eurasiere er stille, trygge eller enkle i enhver situasjon.

Svenske BPH-resultater gir et mer nyansert bilde enn idealet i rasestandarden. Som gruppe viste hundene liten interesse for fremmede, men tryggheten i sosiale møter varierte mye. En hund som rolig velger å ikke hilse, er reservert. En hund som flykter, stivner eller blir svært urolig, trenger større avstand og støtte. Reservasjon må ikke brukes som forklaring på redsel eller truende atferd.

Valpen trenger tidlige, positive erfaringer med ulike mennesker, miljøer, underlag og hverdagssituasjoner. Målet er ikke at fremmede skal klappe den, men at hunden kan være rolig og trygg selv når den ikke ønsker kontakt. La den observere på en avstand der den fortsatt klarer å spise, utforske og hente seg inn. Tvungne hilsesituasjoner kan øke utryggheten.

Eurasiere kan leve godt med barn, hunder eller andre dyr, men rasenavnet er ingen garanti. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene reagerer på håndtering, brå bevegelser og ukjente hunder. Med katt eller smådyr i hjemmet trengs rolige introduksjoner, sikre avgrensninger og tilsyn mens du blir kjent med jaktatferden til akkurat denne hunden.

## Trening og mosjon

Eurasiere lærer ofte raskt, men rasen er ikke utviklet for å arbeide som en brukshund. Tydelige rutiner, belønninger hunden setter pris på, og korte økter med et forståelig mål gir ofte best resultat. Belønn atferden du ønsker å se igjen, slik at oppgaven blir tydelig uten at tilliten tar skade. Harde korreksjoner, skremsel og fysisk press hører ikke hjemme i treningen.

Ferdigheter i hverdagen er viktigere enn mange avanserte øvelser. Tren på å gå sammen i bånd, vente, komme på innkalling, godta håndtering og finne ro når det ikke skjer noe. Varier belønningen mellom mat, lek, bevegelse og tilgang til ting hunden vil undersøke. Hvis hunden mister interessen, er det ofte bedre å gjøre oppgaven enklere eller bytte aktivitet enn å gjenta samme signal.

Rasen blir gjerne med på turer og familieutflukter uten å trenge arbeidsmengden til en utpreget brukshund. Et fast antall minutter med mosjon sier derimot lite om hva en bestemt hund trenger. En god hverdag inneholder bevegelse, muligheter til å snuse, en form for problemløsing og nok hvile. Tilpass etter alder, helse, vær og hvordan hunden henter seg inn. Nesearbeid, spor, rallylydighet, hoopers og andre samarbeidsaktiviteter kan passe, men velg ut fra motivasjonen til den enkelte hunden.

Innkalling må trenes selv om hunden gjerne holder seg nær familien. Verken familietilknytning eller et rykte for lav jaktlyst gjør det trygt å ha hunden løs. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, andre dyr eller lokale regler gjør det uegnet å la hunden gå løs.

## Helse

Eurasier beskrives som en forholdsvis sunn rase, men det finnes helseforhold og avlsspørsmål en valpekjøper bør kontrollere konkret. Begynn med å skille mellom SKKs registreringskrav og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell status for hofteleddsdysplasi før paring. Kravet er et kjent resultat, ikke nødvendigvis grad A eller B. Svenska Eurasierklubben anbefaler avlsdyr med HD A eller B, ED 0 og patella 0. Be om å få se de offisielle resultatene, og undersøk gjerne søsken og tidligere avkom også. Foreldredyrenes resultater reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere en frisk valp.

Raseklubben anbefaler også gjennomtenkte kombinasjoner med tanke på Dandy-Walker-lignende misdannelse, DWLM. Varianten arves recessivt og kan påvises med en DNA-test. En fri hund kan pares med en annen fri hund eller med en bærer, mens to bærere ikke skal kombineres. En bærer er ikke det samme som en syk hund og trenger ikke tas ut av avl når partneren er testet fri. Dette skillet er viktig både for å unngå syke valper og for å bevare genetisk variasjon.

Raseklubben følger dessuten rapporterte tilfeller av lavt stoffskifte, eksokrin pankreasinsuffisiens, EPI/EPA, og magedreining. Klubben beskriver dem ikke som store problemer i rasen, men arbeider videre med å kartlegge dem. Langvarig tretthet med pelsforandringer eller gjentatt diaré med vekttap bør derfor tas på alvor. Mistanke om magedreining krever akutt veterinærhjelp.

Spør oppdretteren om offisielle ledd- og patellaresultater, DWLM-status og kjente diagnoser hos foreldre, søsken og tidligere avkom. En generell forsikring om at hundene i slekten er «friske», sier mindre enn dokumenterte resultater og en åpen redegjørelse for helsen til slektningene.

## Historie og opprinnelse

Eurasier er en ung rase med veldokumentert tysk opprinnelse. Julius Wipfel startet avlsarbeidet i 1960 ved å kombinere chow chow og wolfspitz, også kalt keeshond. De første hundene ble kalt wolf-chow. Samojedhund ble senere krysset inn, og rasen fikk navnet eurasier etter sitt europeiske og asiatiske opphav.

FCI anerkjente eurasier i 1973, og den første eurasieren kom til Sverige i 1994. Rasen har hele tiden vært ment som selskapshund, og den internasjonale standarden krever ingen bruksprøve. Det forklarer hvorfor nær familiekontakt og et stabilt temperament i hverdagen står sentralt. Det er likevel klokt å unngå forenklede påstander om at hver av de opprinnelige rasene skal ha bidratt med én bestemt egenskap; dagens hunder varierer både mentalt og fysisk.

## Å leve med rasen

Eurasier passer best i et hjem der hunden er en del av hverdagen. Den kan bo i leilighet eller hus, fordi boligens størrelse betyr mindre enn rutinene rundt mosjon, hvile, lydnivå og selskap. En hage erstatter ikke turer eller familiekontakt, og rasens bakgrunn gjør den uegnet til å leve hovedsakelig alene i hundegård.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har blitt trygg i sitt nye hjem. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden er rolig før, under og etter at du går. Hunder lærer dette i ulikt tempo. Planlegg derfor hverdagen etter individet du faktisk har, ikke en påstått rasegrense målt i timer.

For en barnefamilie er tilsyn av voksne og en skjermet hvileplass viktigere enn merkelappen «familiehund». I et hjem med katt eller smådyr er sikre avgrensninger og kontrollerte introduksjoner viktigere enn antakelser om jaktlyst. Den som ønsker å trene mye, bør møte foreldredyrene og spørre hva som motiverer dem, hvordan de takler håndtering og hvordan de henter seg inn i nye miljøer.

Før valpekjøpet bør du be om registreringsbevis, kjøpekontrakt, en aktuell veterinærattest og dokumentert helseinformasjon om foreldrene. Møt om mulig moren og andre voksne slektninger. Legg spesielt merke til om de klarer å være rolig nøytrale overfor fremmede uten å flykte, stivne eller bli presset til kontakt. Et godt planlagt eurasierkull bør passe både på papiret og i den hverdagen du kan tilby.

Eurasier

German Kennel Club (VDH)

Eurasier Klub e.V. Sitz Weinheim (EKW)

The Eurasier Society UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Eurasier er en middels stor spisshund med tett, myk pels, avlet som en rolig familiehund. Den er sensitiv og knytter sterke bånd til familien sin, trives best i et fredelig hjem, er reservert, men ikke aggressiv mot fremmede, og trenger daglige, moderate turer, hjernetrim, mild og vennlig trening samt jevnlig pelsstell.

Liten uppfödning i hemmiljö. Allt för friska hundar som passar bra till sällskap ❤️

www.camizootskennel.se

Camizoots

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

The Kennel Club (UK)

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Vår uppfödning

Liten uppfödning av den fantastiska rasen Cocker spaniel. Våra hundar är våra familjemedlemmar och är med på det mesta så dom blir trygga och härliga hundar. Våra mål är att föda upp friska och sunda valpar med bra temperament. Vi meriterar dom i viltspår för Cockern älskar att använda sin nos. Ställer även ut så mycket vi kan och hinner. Godkänt kennelnamn sen 2006.

Fieldbay

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Hvit gjeterhund

United Kennel Club (UKC)

Berger Blanc Suisse Club of the United Kingdom

Societé Centrale Canine (France)

Deutscher Club für Weiße Schweizer Schäferhunde e.V. (Germany)

Hvit gjeterhund: middels stor, atletisk, hvit gjeterhund nært beslektet med schäfer, avlet for et vennlig og stabilt lynne. Intelligent, sensitiv og menneskeorientert, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Passer i aktive, rolige hjem og er svært dyktig i hundesport og terapiarbeid.

Krugårdens Kennel är en liten kennel mitt i en stor barnfamilj. Vårt mål är att föda upp trygga, friska härliga familjehundar.
Krugårdens Kennel föder upp Chihuahua och Vit Herdehund i liten skala i hemmiljö. 
Valparna här är vana vid barn, stora och små hundar, katter och massor med gos. 

Vårt mål är att föda upp friska och sunda aktiva, härliga familjehundar. Hälsa är väldigt viktigt för oss! Vårat minimum är att följa rasklubbarnas hälsoprogram.

Krugårdens kennel

## Kortfakta

Leonberger er en svært stor tysk selskaps- og familiehund. Raseidealet kombinerer rolig selvsikkerhet med rikelig dobbel pels og et tydelig behov for å få være med i familiens hverdag. Størrelsen påvirker nesten alle valg: treningen må begynne tidlig, pelsstellet krever jevnlig tid, og bolig, bil og økonomi må fungere for en kjempehund.

- FCI anerkjenner leonberger som rase nummer 145 i gruppe 2, med Tyskland som opprinnelsesland.
- Hannhunder skal være 72–80 cm i mankehøyde og tisper 65–75 cm. Rasestandarden angir ingen vekt.
- Raseidealet er en trygg, samarbeidsvillig og vennlig familiehund, men temperament og erfaring med barn må alltid vurderes hos den enkelte hunden.
- Pelsen er lang og rikelig, med underull. Leonbergeren røyter mye, særlig i tydelige røyteperioder.
- En leonberger trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, tilpasset alder, helse og restitusjon.
- I Sverige må avlshunder ha offisiell HD-status før paring. Raseklubbens RAS inneholder flere anbefalinger som er viktige å undersøke når du velger valp.

## Utseende og pels

Leonbergeren er en kraftig og muskuløs hund som samtidig skal virke balansert, bevegelig og elegant. Hannhunder er 72–80 cm høye og tisper 65–75 cm. FCI-standarden oppgir derimot ikke noe vektintervall, så et bestemt antall kilo er ikke et offisielt mål på rasetype. Se heller på proporsjoner, kroppskondisjon, bevegelser og hvordan de voksne slektningene er bygget.

Den svarte masken er obligatorisk i rasestandarden. Grunnfargen kan være løvegul, rød, rødbrun eller sandfarget, samt nyanser mellom disse. Pelsen er lang og rikelig, fra middels myk til grov, med tett underull. Den kan være rett eller lett bølget. Særlig hannhunder kan få en tydelig man over hals og bryst, og beina og bakparten har lengre faner.

Sett av tid til en grundig gjennomgang minst én gang i uken og oftere når underullen løsner. Børst små partier helt ned til huden, og kontroller særlig bak ørene, under haken, mellom forbena, i buksepelsen og på halen. Floker blir raskt større i en så tett pels. Etter bad eller våte turer må huden og den tykke underullen få tørke ordentlig.

Leonberger skal ikke formklippes eller trimmes som en rase som skal klippes. Pelsen på og under potene kan holdes i orden, og enkelte lange hår ved ørene kan stusses ved behov. Hvor ofte hunden bades, bør styres av pels, aktivitet og hvor skitten den blir; ingen fast kalender passer for alle. Den som ønsker et nesten hårfritt hjem, bør velge en annen rase.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver en behagelig, samarbeidsvillig og uredd selskapshund med selvtillit, moderat temperament og god evne til å lære og huske. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hver leonberger. Den svenske raseklubbens avlsstrategi understreker derfor at hele resultatet fra mentalbeskrivelsen må vurderes, med særlig oppmerksomhet på frykt og aggresjon.

Leonbergeren forbindes ofte med familieliv og vennlighet mot barn. Tydelig barnevennlighet står også i rasestandarden, men voksne må likevel styre samspillet. En stor unghund kan velte et barn uten å mene noe vondt, og hunden skal alltid ha en fredet hvileplass. Barn må lære å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Forholdet til andre hunder, katter og smådyr avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. Ikke gå ut fra at rasen i seg selv har lav jaktlyst eller automatisk toleranse. Ved introduksjon til katt må katten ha hundefrie områder og rømningsveier, hunden holdes under kontroll og møtene være korte og rolige. Hindre jaging, og ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er stabil og forutsigbar.

Et visst vaktinstinkt kan forekomme, men leonbergeren er ikke ment å være en skarp vakthund. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på gjester, plutselige lyder, ukjente miljøer og håndtering. Det sier mer om den kommende hverdagen enn merkelapper som «snill kjempe».

## Trening og mosjon

Leonbergeren trenger hverdagstrening fra første dag, særlig å gå pent i bånd, komme på innkalling, samarbeide ved håndtering og hilse med alle fire potene i bakken. Det som virker sjarmerende hos en liten valp, kan bli en sikkerhetsrisiko hos en voksen kjempehund. Belønningsbasert trening gir hunden tydelige valg og bør være førstevalget; harde eller skremmende metoder er unødvendige.

Mosjonen skal bygge en funksjonell kropp, ikke følge en rigid minuttformel. Det finnes ikke vitenskapelig støtte for den vanlige regelen om «fem minutter per levemåned». Korte turer, fri lek i valpens eget tempo, miljøtrening og enkle øvelser passer godt, avbrutt av mye søvn. Stopp når valpen blir sliten, mister koordinasjonen eller begynner å henge etter. Øk én ting om gangen, og følg med på hvordan hunden beveger seg og henter seg inn senere samme dag og neste morgen.

Unngå lange strekninger der valpen må følge ditt tempo, samt gjentatte hopp, harde oppbremsinger og løping ved siden av sykkel mens hunden vokser. Det betyr ikke at valpen skal holdes i ro. Variert bevegelse i eget tempo og gradvis lengre turer gir både kroppsbevissthet og selvtillit.

En frisk voksen leonberger har godt av daglige turer og oppgaver som engasjerer hodet. Nesearbeid, spor, hverdagslydighet og rolige utflukter er ofte praktiske valg. Vurder riktig nivå ut fra hundens kondisjon, underlaget, temperaturen og restitusjonen, ikke et generelt antall minutter. En hund som blir stiv, motvillig eller uvanlig sliten, trenger mindre belastning og, hvis tegnene vedvarer, en vurdering hos veterinær.

## Helse

Leonbergerens størrelse gjør helse og levetid til viktige spørsmål allerede før valpekjøpet. I en britisk studie publisert i 2024 var median forventet levetid 10,0 år blant 676 leonbergere. Det er et tall for en populasjon, ikke en prognose for én hund eller et svensk kull. Spør derfor også om alder og dødsårsak hos foreldre, besteforeldre og tidligere avkom.

I Sverige har leonbergeren et helseprogram der begge avlshundene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i SKK. For denne rasen tas røntgenbilder tidligst ved 18 måneders alder. Dette må ikke forveksles med gjeldende RAS fra Svenska Leonbergerklubben, som er veiledende og går lenger. Den anbefaler blant annet en kullindeks for HD på minst 100, at hunder med HD D–E eller ED 2–3 ikke brukes i avl, øyelysing før første paring og kjent mental status.

Be oppdretteren vise originalresultatene og forklare både resultatene for de to foreldredyrene og den planlagte kombinasjonen. Et godt beslutningsgrunnlag omfatter:

- offisiell HD-status, gjerne også ED-resultat og gjeldende HD/ED-indekser;
- resultat fra øyelysing og fullstendig protokoll fra BPH eller en annen mentalbeskrivelse;
- DNA-resultater for LPN1, LPN2, LPPN3 og LEMP, riktig tolket for hver variant;
- kjente tilfeller av hjertesykdom, svulster, nevrologiske symptomer og tidlige dødsfall hos nære slektninger.

LPN-variantene og LEMP er nevrologiske sykdommer som kan påvirke bevegelse, muskler, koordinasjon og noen ganger pust. Testene kan ikke erstatte hverandre, og arvegangen er forskjellig: LPN2 er for eksempel dominant, mens LPPN3 og LEMP håndteres som recessive varianter. Ikke slå deg til ro med «DNA-testet»; be om å få se nøyaktig test og resultat, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens gjeldende anbefaling.

Leonbergeren er stor og har dyp brystkasse, en kroppsform som er forbundet med økt risiko for magedreining. Brekninger uten at noe kommer opp, raskt oppblåst buk, uro, pesing og problemer med å legge seg er akutte faresignaler. Kontakt veterinær umiddelbart og dra til klinikken; ikke vent for å se om det går over.

## Historie og opprinnelse

Leonbergeren ble utviklet i Sør-Tyskland på 1800-tallet og har navn etter byen Leonberg nær Stuttgart. Ifølge FCI-standarden krysset byråden Heinrich Essig en svart-hvit newfoundlandstispe med en hund fra klosterhospitset ved Store Sankt Bernhard-passet, og brukte senere også pyreneerhund. Målet var en stor hund med et løvelignende uttrykk, etter løven i byvåpenet.

De første hundene som virkelig ble kalt leonbergere, ble født i 1846. Mot slutten av 1800-tallet ble rasen holdt som gårdshund i Baden-Württemberg, der både vakt- og trekkegenskapene ble verdsatt. Antallet avlshunder falt kraftig under begge verdenskrigene og i etterkrigstiden, men rasen ble bygget opp igjen. FCI anerkjente rasen endelig i 1955, og det første svenske kullet ble født i 1979.

I dag er leonbergeren først og fremst selskaps- og familiehund. Historien forklarer størrelsen, den værbestandige pelsen og en viss vaktsomhet, men den sier ikke hvordan en bestemt hund vil fungere i arbeid, vann eller familieliv.

## Å leve med rasen

Leonbergeren passer best for den som ønsker å dele hverdagen med en svært stor hund og kan løse plass, pelsstell, transport, trening og utgifter til helsehjelp i praksis. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og samvær. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden har plass til å ligge og snu seg, men undersøk heis eller trapper, lyder fra oppgangen og naboer, tilgang til en sval hvileplass og hvordan en syk eller skadet hund skal transporteres.

En stor bil eller en annen trygg transportløsning er ofte nødvendig. Hundeseng, grinder, sele og annet utstyr må tåle størrelsen, og fôr, forsikring og veterinærbehandling koster vanligvis mer enn for en liten hund. Planlegg også hvem som kan håndtere hunden hvis du blir syk eller må reise bort.

Alenetid skal trenes gradvis og tilpasses reaksjonene til den enkelte hunden. Jordbruksverkets svenske veiledning sier at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og valper og eldre hunder oftere. Dette angir hvor ofte hunden bør få komme ut, ikke hvor lenge hver leonberger har det bra alene. Film gjerne korte treningsøkter, og gå et skritt tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å falle til ro.

Rasen er et dårlig valg hvis du ønsker minimalt med røyting, lave løpende kostnader eller vil vente med treningen til et problem oppstår. Den kan passe godt hvis du setter pris på nært samarbeid, har tid til tidlig hverdagstrening og vil tilpasse aktiviteten gjennom hele hundens liv. Møt flere voksne leonbergere og spør om både utfordringer og sterke sider før du bestemmer deg.

Leonberger

Leonberger Club of Great Britain

The Norwegian Leonberger Club

German Leonberger Club

Stor, kraftig bygget «snill kjempe» med løvefarget, vannavstøtende dobbel pels og svart maske. Vanligvis rolig, hengiven og svært god med barn og andre dyr når den er godt sosialisert. Trenger jevnlig mosjon, mild og konsekvent trening, grundig pelsstell og nøye oppfølging av helsen.

Uppfödare av Chihuahua och Leonberger. 
Våra hundar är först och främst familjemedlemmar, valparna växer upp i vardagsrummet registrerade i SKK, besiktade etc enligt konstens alla regler. 
Kenneln ligger i Stockholms skärgård.

Radiant Star's

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Ilzeta's är en uppfödare av rasen Tax med bas i Köpmanholmen i Sverige.

Ilzeta's

## Kortfakta

Boxer er en sosial, energisk og fysisk sterk brukshund som trives best når den får være en aktiv del av familiens hverdag. Rasen passer for deg som ønsker å bruke tid på felles mosjon, trening og lek hver dag, og som setter pris på en uttrykksfull hund med stort behov for nærhet og mye initiativ.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Bruksområde:** Bruks-, selskaps- og vakthund
- **Størrelse:** hannhunder 57–63 cm og rundt 30 kg; tisper 53–59 cm og rundt 25 kg
- **Pels:** svært kort, gul eller tigret med svart maske; hvite tegninger kan forekomme
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både fysisk mosjon og meningsfulle oppgaver
- **Levetid:** omtrent 9–11 år er en grov pekepinn

Det viktigste er ikke om du liker utseendet til boxeren, men om du ønsker å leve med en livlig og kraftig hund som trenger veiledning. I en aktiv hverdag kan boxeren bli en nær, leken og arbeidsvillig følgesvenn. Den passer dårligere for den som ønsker en lite aktiv og selvstendig hund.

## Utseende og pels

Boxeren er en mellomstor, kompakt hund med kvadratisk kroppsform, kraftig benbygning og tydelig muskulatur. Den skal se atletisk ut uten å virke tung eller klumpete. Hodet er rasetypisk med et bredt snuteparti, svart maske og naturlig underbitt. Snuten er kort, men proporsjonene skal være balanserte og neseborene åpne; et ekstremt kort snuteparti er ikke målet.

Hannhunder er vanligvis 57–63 cm i mankehøyde og veier rundt 30 kg. Tisper er 53–59 cm og veier rundt 25 kg. Det er en stor nok hund til at trekking i båndet, hopping og ivrige hilsener blir vanskelige å håndtere hvis treningen utsettes.

Pelsen er kort, hard, blank og ligger tett inntil kroppen. Grunnfargen er gul i ulike nyanser eller tigret, alltid med svart maske. Mindre hvite tegninger kan forekomme. Helt eller overveiende hvite hunder finnes, men hvit er ikke en godkjent farge i rasestandarden. Når du velger hund, er helse og temperament viktigere enn tegningene.

Pelsstellet er enkelt. Børst i perioder med mer røyting, bad ved behov og tørk potene etter våte turer. Den korte pelsen gjør det lett å se huden, så se etter rødhet, kløe, sår og nye kuler. Kontroller også ører, klør og tenner regelmessig. Klørne skal klippes når de blir for lange, og vedvarende hud- eller øreplager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk boxer er sosial, våken, nysgjerrig og leken. Den søker gjerne kontakt og vil være der familien er, samtidig som den har årvåkenheten og selvsikkerheten som hører til en brukshund. Mange beholder en ungdommelig og fysisk lekestil langt inn i voksen alder.

Boxeren kan fungere svært godt i en aktiv barnefamilie, men «god med barn» er aldri en garanti for en enkelt hund. Rasen er sterk, rask og ofte voldsom når den blir glad. Små barn kan veltes ved et uhell, og lek mellom hund og barn skal alltid overvåkes av en voksen. Tren tidlig på rolige hilsener, å gå til plassen sin og å kunne avslutte lek.

Forholdet til andre hunder varierer. Svenska Kennelklubben påpeker at aggresjon mot andre hunder forekommer i rasen, og hundemøter er en utfordring i hverdagen for noen boxereiere. Det betyr ikke at boxere generelt er usosiale. Det betyr at kontrollert sosial trening, båndhåndtering og evnen til å velge bort andre hunder må tas på alvor. Velg lekekamerater etter individ og lekestil; boxerens fysiske lek kan bli for intens for små eller forsiktige hunder.

Noen boxere er åpne overfor fremmede, mens andre er mer tilbakeholdne. Tidlig og gjennomtenkt miljøtrening gir hunden erfaring med mennesker, steder, underlag og hverdagslyder uten at hvert møte må bli en hilsen. Målet er en trygg hund som kan være nøytral når situasjonen krever det.

## Trening og mosjon

Boxeren trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Korte lufteturer alene er ikke nok for en frisk voksen hund, men det samme tidsmålet passer ikke for alle. Alder, kondisjon, temperatur, pust og helse skal styre belastningen. En god uke inneholder en blanding av turer i varierte omgivelser, fri bevegelse på et trygt område, lek og oppgaver som spor, søk, lydighet eller andre hundesporter.

Bruk belønningsbaserte metoder. Belønn atferden du ønsker å se mer av med mat, lek eller sosial kontakt, og legg opp øvelsen slik at hunden kan lykkes. Harde eller skremmende metoder er unødvendige. Korte, fokuserte økter fungerer ofte godt for en livlig hund, men variasjon og en tydelig hverdagsrutine er viktigst.

Prioriter ferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med:

- gå i bånd uten å trekke
- komme på innkalling og kunne avbryte lek
- passere hunder og mennesker med oppmerksomhet på føreren
- hilse med alle fire poter på bakken
- slippe eller la ting ligge og vente ved dører
- veksle mellom aktivitet og ro på en fast plass

Å gå pent i bånd, innkalling, hundemøter og ivrige hilsener gikk igjen som utfordringer i Svenska Boxerklubbens eierundersøkelse fra 2025. Et valpe- eller unghundkurs kan derfor gi praktisk hjelp tidlig. Tilpass mosjonen mens hunden vokser, og øk varighet og intensitet gradvis i stedet for å gjøre unghunden til løpe- eller sykkelpartner med en gang.

## Helse

Når du velger boxer og oppdretter, må du undersøke helsen grundig. I rasen forekommer blant annet hofteleddsdysplasi, spondylose, renal dysplasi, kneproblemer hos eldre hunder samt hudplager og allergier. Hjertesykdom og tumorsykdommer er også viktige områder i rasens avlsarbeid. En svensk studie av forsikrede hunder fant dessuten en tydelig forhøyet risiko for mastcelletumor hos boxer.

Boxeren er kortsnutet, men ikke alle boxere har luftveissykdommen BOAS. Tydelige pustelyder, anstrengt pust, dårlig restitusjon eller varmeintoleranse bør likevel ikke regnes som normal variasjon i rasen. Rasen omfattes av særskilte utstillingsanvisninger som retter oppmerksomheten mot pust, snutelengde og hud. Siden mai 2026 kan boxer også ta den standardiserte pustetesten RFG-S i Sverige. Testen kan gi mer informasjon om hundens pust, men er ikke et generelt obligatorisk avlskrav for boxer.

Be oppdretteren forklare resultatene, ikke bare si at foreldrene er «testet»:

- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater, og spør hvordan den planlagte kombinasjonens HD-indeks ser ut. Svenska Boxerklubbens strategi viser til Svenska Kennelklubbens anbefaling om at kullets beregnede indeks bør være over 100.
- Se foreldrenes MH-resultater, og spør hvordan nære slektninger fungerer i hverdagen.
- Spør etter hjerteundersøkelse. Raseklubben anbefaler auskultasjon utført av spesialist eller doppler/ultralyd på begge foreldredyrene.
- Spør etter spondyloserøntgen tatt etter 24 måneders alder, slik raseklubben anbefaler.
- Spør om RFG-S er gjennomført, og lytt selv til hundenes pust i hvile og etter lett aktivitet.
- Be oppdretteren fortelle om kreft, nyresykdom, hudproblemer, knær og levetid hos nære slektninger.

Hold hunden slank og bygg opp kondisjonen gradvis. Oppsøk veterinær ved tilbakevendende kløe, uvanlig sterk tørste eller urinering, nye eller forandrede kuler og tydelige pustevansker. Tidlige undersøkelser kan ikke fjerne den genetiske risikoen, men de gir bedre mulighet til å oppdage problemer raskt.

## Historie og opprinnelse

Boxeren ble utviklet i Tyskland fra lokale hundetyper på 1800-tallet. Den nærmeste dokumenterte forløperen er Brabanter Bullenbeisser, en tysk bulldoggtype som arbeidet sammen med jegere. Hundens oppgave var å gripe og holde fast vilt som var drevet frem, til jegeren kom, noe som forklarer betydningen av det brede snutepartiet og de kraftige kjevene.

Den moderne boxeren ble en allsidig bruks-, vakt- og selskapshund. Den første rasestandarden ble utgitt i 1902. Opprinnelsen til navnet boxer er derimot ikke sikkert fastslått, så forklaringen om at navnet kommer av hvordan hunden bruker forlabbene i lek, bør betraktes som en fortelling og ikke som et dokumentert faktum.

Rasens bakgrunn merkes fortsatt i arbeidslyst, årvåkenhet og vilje til å samarbeide. En moderne boxer trenger ikke å trene en bestemt gren, men har godt av å løse oppgaver sammen med føreren regelmessig.

## Å leve med rasen

Boxeren kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig; planen for hverdagen er viktigere enn gulvarealet. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, trening og varierte omgivelser. Inne må hunden lære å slappe av. Ellers kan familien få en stor og oppjaget hund som stadig finner på egne aktiviteter.

Alenetid må trenes gradvis. Svenska Kennelklubben nevner at noen boxere har vanskelig for å være alene, så planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagene er lange. Jordbruksverkets generelle råd er at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. Seks timer er tidsintervallet i rådet, ikke et løfte om at alle boxere har det bra alene så lenge.

Planlegg også etter været. Boxerens korte pels gir begrenset beskyttelse i kulde, mens den korte snuten krever ekstra oppmerksomhet i varme. Hunder med BOAS kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen. Legg derfor tyngre aktivitet til kjøligere tider på varme dager, sørg for vann og skygge, og avbryt hvis pusten eller restitusjonen avviker fra det normale. I kulde bør du se på hvordan hunden beveger seg, om pelsen er våt og om den viser ubehag når du vurderer om den trenger dekken.

Boxeren passer best når familien kan svare ja på fire spørsmål: Vil vi aktivisere hunden hver dag? Kan vi trene ro og hverdagslydighet konsekvent? Har vi en holdbar løsning for alenetid? Er vi klare til å undersøke helse og pust like nøye som temperament og utseende? Hvis svaret er ja, kan rasens energi, humor og sterke kontaktbehov bli dens største styrker i hverdagen.

Boxer

The Boxer Club UK

Boxer Klub e.V. Germany

Svenska Boxerklubben (Swedish Boxer Club)

Boxer er en middels stor, atletisk hund med kort pels og et uttrykksfullt, bredt hode. Den er livlig, leken og svært menneskekjær, knytter sterke bånd til familien og er ofte mild mot barn. Energisk og beskyttende trenger den jevnlig trening, daglig mosjon og mental stimulering.

Jag föder upp Australian Kelpie och Boxer i liten skala.Jag hade min första kelpiekull 1999 och min första boxerkull 2022.Jag är uppväxt med boxer och tränat och tävlat mycket i bruks.lydnad och utställning och de här raserna passar bra till det och allt annat som tex agility. nosework och för kelpie-vallning.
Mobil 0735373577 Rose-Marie

Granezzahs

## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

Shetland Sheepdog Club of the UK

Norwegian Kennel Club

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

Sheltie Goldeneye är en uppfödare av rasen Shetland sheepdog med bas i Gimo i Sverige. Verksamhetens historia med rasen går tillbaka till 2006.

Sheltie Goldeneye

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

Startade upp våran kennel 2024.
Guldkornets Sapuga är en uppfödning av en liten familjär skala av aprikosröda Dvärgpudlar.
Just nu i kennelen har vi 3 tikar.

Guldkornets Sapuga

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

Myggebos Pom’s föder upp den fantastiska rasen Pomeranian i liten skala i hemmiljö. Hemma hos oss har vi två tikar, Meja 4 år och Lexi 2 år. Dem är i första hand våra älskade familjemedlemmar. 
Mitt mål är att föda upp sunda, friska, sociala och trevliga pommar för framförallt sällskap. Våra hundar lever tillsammans med Ragdolls som vi också har uppfödning av i lite större skala. Våra valpar är vid flytt välhanterade, vana vid katter och även barn.

Myggebos Pom’s

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

## Kortfakta

Mellompuddel er den mellomstore av puddelens fire anerkjente størrelsesvarianter. Det er en oppmerksom og treningsvillig selskapshund med en pels som krever mye stell.

- **Størrelse:** Mankehøyden skal være over 35 og høyst 45 centimeter. Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt, så vurder en voksen hund ut fra kroppsbygning og hold i stedet for et generelt vektintervall.
- **Størrelsesvariant:** En puddel som ennå ikke er sluttmålt, kan bytte størrelsesvariant etter en offisiell måling. I Sverige kan sluttmåling gjøres fra 15 måneders alder.
- **Temperament:** Raseidealet er en positiv, sosial og lærevillig hund, men sosial trygghet, aktivitetsnivå og reaksjoner på lyd varierer mellom individer og slektslinjer.
- **Aktivisering:** Mellompuddelen trenger fysisk aktivitet og mental sysselsetting hver dag. Et fast antall minutter passer ikke for alle.
- **Pels:** Pelsen kan være krøllet eller danne snorer og røyter ofte svært lite, men den krever grundig kjemming, bading, tørking og klipping.
- **Helsekontroll i avl:** Før paring skal begge foreldredyrene ha et gyldig offisielt resultat for prcd-PRA, enten fra en DNA-test eller gjennom godkjent status som hereditært fri.

## Utseende og pels

Mellompuddelen er harmonisk bygget, og kroppen er litt lengre enn mankehøyden. Den skal gi et våkent og aktivt inntrykk uten å virke tung eller lavstilt. Mankehøyden skiller varianten fra dvergpuddel og storpuddel.

Den tette pelsen kan være krøllet eller danne snorer. Den fortsetter å vokse og må klippes, men hvor ofte avhenger av pelslengde, frisyre, hverdagen og hvor lett pelsen floker seg. En kort og praktisk frisyre reduserer ofte arbeidet, men fjerner ikke behovet for pelsstell.

Kjem helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom bak ørene, under sele eller halsbånd, i armhulene og rundt beina. Løs opp små floker før de blir stramme, og kontroller samtidig hud, ører og klør. Venn valpen til å stå stille og bli berørt i korte, rolige økter med belønning. Det gjør både pelsstell hjemme og besøk hos hundefrisør enklere.

Unngå et fast skjema for bading og klipping. Se i stedet etter om kammen går gjennom hele pelsen, huden holder seg ren og tørr, og hunden kan bevege seg fritt. Den tette pelsen må tørkes grundig etter bad eller svømming. La en veterinær vurdere rødhet, vond lukt eller tilbakevendende hud- eller øreproblemer i stedet for rutinemessig å nappe hår eller bruke sterke produkter.

Etter at den nye rasestandarden trådte i kraft i 2024, registrerer Svenska Kennelklubben 16 fargevarianter, både ensfargede og flerfargede. Det betyr ikke at merle er en godkjent avlsfarge. Etter de svenske registreringsreglene kan avkom etter en merlebærende forelder ikke registreres, og en slik kombinasjon fører til avlssperrer.

Mellompuddelen røyter ofte svært lite i hjemmet fordi løse hårstrå kan bli sittende i krøllene til pelsen kjemmes. Det er likevel misvisende å kalle rasen røytefri eller allergivennlig. Ingen hunderase er allergenfri, og en person med allergi kan reagere ulikt på forskjellige hunder. Den som har allergi, bør derfor undersøke sin egen reaksjon før kjøp og ikke stole på rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Raseidealet beskriver mellompuddelen som vennlig, sosial, livlig og lett å trene. Mange tiltrekkes av kombinasjonen av samarbeidsvilje og praktisk mellomstørrelse. Idealet er likevel ingen garanti for at hver hund er trygg med barn, fremmede, andre hunder eller ukjente miljøer.

Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund (BPH) gir bedre grunnlag enn påstander om at rasen alltid er enkel. I Svenska Pudelklubbens sammenstilling for mellompuddel fra februar 2026 hadde 565 hunder startet. BPH er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått og forteller ikke alt om individet. Den viser derimot reaksjoner på kontakt, lek, overraskelser, lyder og en person som nærmer seg på en uvanlig måte.

Be oppdretteren sette resultatene i sammenheng. Hvordan oppfører foreldrene og nære slektninger seg i hverdagen? Søker de kontakt uten å bli påtrengende? Klarer de å roe seg, håndtere plutselige lyder og hente seg inn igjen etter noe uventet? Er flere slektninger beskrevet, eller bygger vurderingen på én hund? Slike spørsmål sier mer enn merkelapper som «smart», «barnevennlig» eller «perfekt for førstegangseiere».

En mellompuddel kan være rask til å legge merke til bevegelser og lyder, men tendensen til å bjeffe varierer. Se på foreldredyrenes reaksjoner på lyd, og lær hunden å forlate vinduet eller døren og legge seg på et rolig sted. Aktivitet kombinert med hjelp til å roe ned gir bedre forutsetninger i en lytt bolig.

## Trening og mosjon

Mellompuddelen trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men behovet kan ikke reduseres til et bestemt antall turminutter. Alder, helse, kondisjon, miljø og den enkelte hundens evne til å finne ro avgjør et fornuftig nivå. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave der hunden får tenke eller søke.

Belønningsbasert trening passer rasens samarbeidsvilje og gjør læringen tydelig uten å skape frykt. Begynn med kontakt, innkalling, å holde seg nær deg, håndtering og hvile på en fast plass. Øk vanskelighetsgraden trinnvis, og bruk noe hunden setter pris på som belønning: mat, lek, kontakt eller å få fortsette å undersøke noe.

Nosework, spor, apportering, triks, lydighet, rallylydighet og agility er mulige aktiviteter, ikke krav. Varier fysisk aktivitet, problemløsing og hvile. En valp trenger kortere og enklere økter, mens en frisk voksen hund gradvis kan bygges opp for lengre turer eller mer krevende sport.

Vurder balansen i hverdagen, ikke bare mengden aktivitet. Hvis hunden kan konsentrere seg, hente seg inn og hvile etterpå, er belastningen ofte bedre tilpasset enn når den stadig er oppjaget. Rastløshet kan bety at hunden trenger en oppgave, men også at den trenger hjelp til å senke tempoet. Gi derfor ro, søvn og trening på passivitet like bevisst plass som nye triks.

## Helse

Det formelle helsekravet for mellompuddel i svensk avl gjelder prcd-PRA, en arvelig form for progressiv retinal atrofi. Før paring skal begge foreldredyrene ha offisiell status gjennom en DNA-test eller en gyldig registrering som hereditært fri. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri. En genetisk syk hund kan ikke brukes i avl.

Et prcd-PRA-resultat gjelder bare denne genetiske varianten. Det utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyeproblemer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også gjentatte øyeundersøkelser av avlshunder. Klubben ønsker dessuten at flere mellompudler blir hofterøntget, og anbefaler at en hund med HD-grad C brukes sparsomt og bare med en HD-fri partner. Dette er anbefalinger, ikke det bindende prcd-PRA-kravet.

Be om å få se daterte, offisielle resultater og kontroller hundenes identitet, i stedet for bare å godta at et kull er «helsetestet». Spør om sykdom, bevegelsesproblemer, øyeplager og mentalitet hos foreldre, helsøsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Ett fritt testresultat oppsummerer ikke helsen til hele familien.

Før du kjøper valp, kan du be oppdretteren forklare:

- hvilken prcd-PRA-status begge foreldrene har, og hvorfor kombinasjonen følger reglene
- når foreldrene sist ble øyeundersøkt, og hvilke hofteresultater som finnes
- hvilke andre offisielle resultater, for eksempel BPH, som finnes for hundene og deres nære slektninger
- hvilke helseproblemer som faktisk har forekommet i familien, også når det ikke finnes en DNA-test

Fordi rasestandarden ikke oppgir noen idealvekt, bør en voksen hunds hold vurderes både med hendene og blikket. Du skal kunne kjenne ribbeina og se en midje som passer til kroppsbygningen. Rask vektendring, halthet, endret syn eller tilbakevendende hud- og øreproblemer er grunner til å rådføre seg med veterinær.

## Historie og opprinnelse

FCI oppgir Frankrike som puddelens opprinnelsesland. I standardens historikk knyttes rasens franske navn, *caniche*, til det franske ordet for en hunnand, og pudler ble brukt under jakt på vannfugl. Standarden beskriver også rasen som en etterkommer av barbet, en eldre fransk vannhund. Dette er den dokumenterte kjernen; teorier om én nøyaktig utviklingsvei gjennom Europa bør behandles med forsiktighet.

Puddelen utviklet seg med tiden i fire størrelser som deler samme grunntype. I Sverige ble pudlene delt i en stor og en liten variant i 1932. Den mindre varianten fikk navnet mellompuddel i 1952, før dvergpuddel og senere toypuddel ble etablert som egne størrelsesvarianter. Mellompuddelen er derfor ikke en krysning eller en moderne blandingshund, men en anerkjent størrelsesvariant innen puddelrasen.

Arven som vannhund er fortsatt synlig i rasens historie og kan inspirere til apportering og svømming for hunder som liker det. Det betyr ikke at alle mellompudler automatisk liker vann eller må trenes til jakt. Dagens rase hører til selskapshundene, og interessen til den enkelte hunden bør styre aktiviteten.

## Å leve med rasen

Å leve med en mellompuddel innebærer nært selskap, daglig aktivisering og pelsstell som må gjentas jevnlig. Rasen kan bo i både leilighet og hus, men boligens størrelse betyr mindre enn hundens evne til å roe seg, håndtere lyder og få behovene dekket utenfor hjemmet.

I en barnefamilie må en voksen ta ansvar for samspillet. Barn skal lære å ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, og hunden trenger et eget sted der den får være i fred. Velg individ og oppdretter ut fra dokumentert trygghet, ikke ut fra en antakelse om at mellomstørrelsen automatisk gjør hunden robust eller trygg med barn.

Alenetid må trenes i små trinn når hunden føler seg trygg. Begynn med svært korte perioder og øk først når hunden er rolig. Ikke planlegg at en valp eller utrent voksen hund straks skal klare en hel arbeidsdag alene. Arbeidstid, lufting og hjelp ved behov må være ordnet før hunden flytter inn.

Det samme individuelle synet gjelder andre dyr. Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha et trygt tilfluktssted, hunden hindres i å jage, og møtene holdes korte og kontrollerte. Ikke la dem være alene sammen før begge er avslappet og samspillet har vært stabilt over tid. Samliv med andre hunder eller smådyr avhenger av erfaring, jakt- og lekelyst og måten introduksjonen gjennomføres på, ikke bare av rasen.

Før kjøp bør du vurdere tre ting du må prioritere over tid: tid til trening og selskap, en plan for pelsstellet og kostnaden ved profesjonell klipping eller eget utstyr. Besøk voksne slektninger hvis det er mulig, be om å få se hvordan de finner ro og lar seg håndtere, og kontroller de offisielle helseresultatene. Da velger du ut fra hundene i den faktiske familien og din egen hverdag, ikke et idealisert bilde av mellompuddelen.

Mellompuddel

The Poodle Club of UK

Norwegian Kennel Club (NKK)

Svenska Pudelklubben (Swedish Poodle Club)

Verein für Deutsche Spitze e.V.

Mellompuddel er en middels stor, atletisk hund med krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og lettlært, livlig ute, men rolig inne. Kjærlig, menneskeorientert og allsidig trives den godt i familieliv og utmerker seg i mange hundesporter.

Liten uppfödning i hemmiljö. Dvärg och toypudel.

Monmo Line's

Obiwan's är en uppfödare av rasen Dvärgschnauzer med bas i Ljung i Sverige. Uppfödningen omfattade senast 2022 dvärgschnauzer i färgvarianten peppar och salt.

Obiwan’s

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Liten uppfödning av golden retrievers av arbetande linjer.

Jag lägger stor vikt vid endast avla på friska och mentalt sunda individer lämpade för ett aktivt liv vare sig man vill syssla med någon hundsport, jakt eller på annat sätt arbeta praktiskt med sin hund.

Varmt välkommen att surfa in på hemsidan för att läsa mer om min uppfödning, aktuella valpkullar osv.

Glädjerusets

## Kortfakta

Toy puddel er den minste av puddelens fire godkjente størrelser. Ifølge rasestandarden skal mankehøyden være over 24 og høyst 28 centimeter. Idealet er 25 centimeter, med en nedre toleranse på én centimeter. Betegnelser som «teacup», «tiny toy» og «micro» beskriver ikke en femte offisiell størrelse. Spør hvor høye foreldrene og andre nære, voksne slektninger faktisk er, i stedet for å stole på et salgsnavn.

Toypuddelen er en liten selskapshund, men skal ha de samme normale proporsjonene og det samme tydelige puddelpreget som de større variantene. Standarden beskriver en oppmerksom, aktiv og lærevillig hund, ikke en skjør miniatyr med dverglignende trekk. Størrelsen reduserer ikke behovet for trening, utetid, aktivisering eller pelsstell.

Dette er viktig å vite før kjøp:

- Pelsen vokser hele tiden og må klippes. Også en kort frisyre krever børsting og bading.
- Toypuddelen er ikke allergenfri. Personer med pelsdyrallergi kan reagere selv på en hund som feller lite synlig hår.
- Foreldre til svenske kull skal ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Kontroller av kneskåler og øyne er også viktige, men omfattes delvis av andre regler og anbefalinger.
- En sunn toypuddel skal kunne være aktiv og bevege seg fritt. Hjemmet bør likevel sikres mot fall fra høyder og for hard lek med betydelig større hunder.

## Utseende og pels

Toypuddelen skal se ut som en velproporsjonert puddel i lite format. Bevegelsene skal være lette og fjærende, og uttrykket våkent. Størrelsesgrensen gjelder mankehøyde, ikke en garantert voksenvekt.

Puddelen kan ha krøllet ullpels eller snorpels. Ullpelsen skal være tett, fin, spenstig og jevnt krøllet. Pelsen vokser hele tiden og feller ikke på samme måte som hos mange andre hunder. Det betyr vanligvis mindre løst hår i hjemmet, men ikke mindre arbeid: hår som løsner, kan bli sittende i pelsen og bidra til floker.

En god pelsrutine bør ta utgangspunkt i frisyren og pelsens tilstand, ikke en fast ukeplan. Gå gjennom pelsen helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, løs opp floker skånsomt og klipp før lengden blir vanskelig å håndtere. Den som ikke klipper selv, må få jevnlig hjelp. Venn valpen gradvis til børste, kam, håndtering av poter, klippemaskin og korte økter der den står stille.

Siden august 2024 omfatter den svenske rasestandarden både ensfargede og flerfargede pudler. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes blant annet tofargede hunder, hunder med tan-tegninger, trefargede og brindle. Til sammen finnes det 16 registrerte fargevarianter. Fargen endrer ikke hundens behov for stell og trening.

## Temperament og personlighet

Toypuddelen skal være vennlig, glad, trofast og samarbeidsvillig. Mange individer legger raskt merke til endringer, liker felles aktiviteter og lærer hverdagsrutiner fort. Det gjør rasen givende for den som ønsker en nær selskapshund og samtidig liker å trene.

Rasebeskrivelsen viser en retning, men er ingen garanti for hver valp. I svenske atferdsbeskrivelser har pudler som gruppe stort sett vært positive og oppmerksomme, med få uventet truende reaksjoner. Grunnlaget for de mindre størrelsene er begrenset og inneholder flere mellompudler enn dverg- og toypudler. Resultatet kan derfor ikke forutsi atferden til en enkelt hund.

Se hvordan valpens mor og andre voksne slektninger henter seg inn etter noe uventet, tar kontakt og takler vanlig håndtering. Spør oppdretteren om sterke sider, men også om det som har krevd ekstra trening. En hund som bjeffer, holder avstand eller blir overivrig, er ikke automatisk «typisk toy». Atferden påvirkes av individet, erfaringer, miljøet og det menneskene rundt hunden belønner.

En trygg og sosial toypuddel kan bli en fin familiehund, men den lille kroppen krever tilsyn av voksne rundt barn. Barn må lære å la hunden hvile, sitte når de løfter den, og aldri jage, trenge opp i et hjørne eller bære den som en leke. Hunden skal alltid kunne trekke seg unna. Det samme prinsippet gjelder andre hunder: velg rolige lekekamerater og avbryt når størrelsesforskjellen eller intensiteten gjør leken utrygg.

## Trening og mosjon

Toypuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Den korte skrittlengden påvirker hvor langt den går, men en tur i sele, en søksoppgave og en treningsøkt dekker forskjellige behov og kan ikke fullt ut erstatte hverandre. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, underlag, vær og hvor godt hunden restituerer etterpå.

Gode hverdagsaktiviteter kan være å lete etter godbiter eller en leke, følge et duftspor, øve på kontakt og rolig venting eller lære en ny oppgave. Agility, rallylydighet, lydighet og nosework kan passe en frisk hund når hopp, hindere og vanskelighetsgrad tilpasses. Valper bør få utforske og utvikle koordinasjon uten gjentatt, hard belastning.

Lærevillig betyr ikke at hunden trener seg selv. En toypuddel lærer også raskt ting du ikke hadde tenkt å lære den. Hold øktene tydelige, belønn ønsket atferd og ta pause før hunden mister konsentrasjonen. Hvis hunden er rastløs eller frustrert, bør du vurdere balansen mellom aktivitet, søvn og krav i stedet for bare å legge til mer mosjon.

Renslighetstrening følger de samme prinsippene som for andre valper: Gå ut etter søvn, mat og lek, gi valpen hyppige muligheter til å lykkes og belønn rolig ute. Et uhell inne viser at tidspunktet eller tilsynet må justeres; det er ikke trass eller lav intelligens. En liten valp kan trenge hyppigere lufteturer, men ingen bestemt alder eller tidsplan gjelder for alle toypudler.

## Helse

Som valpekjøper må du skille registreringskravene til Svenska Kennelklubben fra raseklubbens anbefalinger. For toy-, dverg- og mellompuddel skal begge foreldrene ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Resultatet kan komme fra en godkjent DNA-test eller vise at hunden er arvelig fri gjennom foreldrene. En bærer kan pares med en fri hund. To bærere skal ikke kombineres, og en hund som er testet som affisert, skal ikke brukes i avl.

prcd-PRA er en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Et fritt DNA-resultat viser at hunden ikke har den testede mutasjonen, men utelukker ikke andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor øyelysing etter 18 måneders alder og på nytt etter fem års alder. Be om å få se resultatene til begge foreldrene og alderen deres ved undersøkelsen.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Det offisielle resultatet graderes fra 0 til 3: 0 betyr en stabil kneskål, mens grad 1–3 beskriver økende grad av luksasjon. En offisiell attest kan utstedes fra 12 måneders alder. For toy- og dvergpuddel anbefaler Svenska Pudelklubben at en hund med grad 1 bare brukes i begrenset omfang og kun sammen med en hund som har 0/0. Dette er en avlsanbefaling, ikke samme type registreringskrav som for prcd-PRA. I perioden 2016–2021 hadde 90–95 prosent av de offisielt undersøkte mindre pudlene 0/0, men bare en del av hvert årskull ble undersøkt. Tallet beskriver derfor hundene som ble testet, ikke alle toypudler.

Små hunder har også høyere risiko for periodontitt. Venn valpen til håndtering av munnen, og bygg gradvis opp til daglig tannpuss. Be veterinæren kontrollere bitt, tannkjøtt og tannbelegg ved vanlige besøk. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt, løse tenner eller en plutselig endring i tyggingen bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Puddelen er en gammel europeisk rase, med Frankrike som hjemland i dagens rasestandard. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl og apportering fra vann. Dette arbeidet ble hovedsakelig utført av den større puddeltypen, så dagens toypuddel hadde ikke den samme historiske arbeidsrollen.

De mindre pudlene ble først og fremst utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å avle frem en dvergvariant fra små eksemplarer av de større pudlene, og størrelsesinndelingen endret seg deretter over tid. Toypuddelen ble fullt godkjent som egen størrelse i Sverige i 1990. Den deler rasens eldre opprinnelse, men den svenske historien til toyvarianten er langt yngre enn puddelens historie som vannhund.

Alle fire størrelser følger den samme rasestandarden, men helseråd og registreringsregler må likevel kontrolleres spesielt for toyvarianten.

## Å leve med rasen

En toypuddel kan trives i leilighet eller hus hvis den får daglig utetid, mental aktivisering og hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hverdagen gir rom for turer, pelsstell, trening og selskap. Et sklisikkert lekeområde, en uforstyrret liggeplass og en løsning som hindrer høye hopp, kan redusere risiko uten å begrense normal bevegelse.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har funnet seg til rette i det nye hjemmet. Begynn med svært korte stunder, og øk bare så lenge hunden forblir trygg. Hvor lenge en voksen hund takler å være alene, varierer mye. Gå et trinn tilbake hvis hunden begynner å gå hvileløst rundt, pese, bjeffe vedvarende, ødelegge ved døren eller ikke lenger tar imot en godbit.

Med katt eller en annen hund er rolige introduksjoner og muligheten til å trekke seg unna viktigere enn en generell raseetikett. Beskytt en liten valp mot hardhendt lek, skill dyrene rundt mat og tyggeting, og ikke la en ny hund jage katter eller smådyr. Noen blir nære venner, mens andre trives best med tydelig avstand.

Puddelen markedsføres ofte som allergivennlig fordi den feller lite synlig hår. Allergener kommer imidlertid også fra spytt, hudceller, urin og talgkjertler, og ingen hund er allergenfri. Den som har allergi, bør rådføre seg med helsepersonell og finne ut hvordan vedkommende reagerer på hunder før kjøp. Puddelpelsen gir ingen garanti.

Før du kjøper valp, bør du:

- møte valpens mor og se hvordan hundene lever og oppfører seg i hverdagen;
- kontrollere begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens Hunddata, særlig prcd-PRA, patella og øyelysing, og spørre om helsen og temperamentet til nære slektninger;
- spørre om voksenhøyden til foreldrene og hunder fra tidligere kull, i stedet for å stole på ord som «micro» eller en lovet vekt;
- be oppdretteren vise hvordan pelsen stelles, og forklare hvilken håndtering valpen allerede er vant til;
- lese veterinærattesten og selv se på valpens bevegelser, øyne, ører, munn, hud og allmenntilstand;
- sørge for at du får registreringsbevis, en skriftlig avtale og en veterinærattest som ikke er eldre enn sju dager ved overlevering.

Den beste matchen er ikke automatisk den aller minste valpen. Velg en oppdretter som viser offisielle resultater, snakker åpent om variasjon og hjelper deg å finne en Toy puddel som passer til hjemmet ditt.

Toy puddel

The Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

The French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Toy puddel er den minste puddelvarianten, kvadratisk og elegant med tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er livlig, sensitiv og svært lærevillig, knytter sterke bånd, passer godt til et aktivt inneliv og kan med god omsorg ofte bli 14–16 år eller mer.

Ruby Meadow's är en uppfödare av raserna Pudel, dvärg och Pudel, toy med bas i Hakenäset i Sverige.

Ruby Meadow’s

Jag har hållit på med uppfödning och utställning av chihuahua i 10 år.

Edens Stars

## Kortfakta

Finsk lapphund er en finsk gjeter- og vakthund med bakgrunn fra reindriften, men i dag lever de fleste som aktive selskapshunder. Rasen passer best for den som liker å være mye ute, tilbyr variert trening og samtidig kan lære hunden å finne ro. Et vennlig vesen er typisk, men sier ikke hvor sosial den enkelte valpen blir, hvor mye lyd den bruker eller hvor lett den blir stresset.

- **Opprinnelsesland:** Finland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 5, spisshunder og hunder av urhundtype
- **Opprinnelig oppgave:** gjete og vokte rein
- **Ideell mankehøyde:** 49 cm for hannhunder og 44 cm for tisper, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Pels:** lange, grove dekkhår og myk, tett underull
- **Farge:** alle farger er tillatt, men grunnfargen skal dominere
- **Passer best for:** et aktivt hjem som setter pris på samarbeid, friluftsliv og en oppmerksom hund
- **Viktig å vurdere:** bjeffing og annen lyd, evnen til å finne ro, foreldredyrenes mentalitet og dokumenterte helseundersøkelser

Rasestandarden angir ingen offisiell vekt. Høyden er også en veiledning for rasetypen, ikke et løfte om nøyaktig størrelse; standarden understreker at typen er viktigere enn målet.

## Utseende og pels

Finsk lapphund er litt under middels stor, kraftig bygd i forhold til størrelsen og noe lengre enn den er høy. Hodet er forholdsvis bredt, ørene er stående eller halvstående, og den rikt behårede halen bæres over ryggen eller til siden når hunden beveger seg. I ro kan halen henge.

Den doble pelsen består av lange, grove dekkhår over en myk, tett underull. Hannhunder har ofte en tydeligere krage. Alle farger er tillatt så lenge én grunnfarge dominerer, og derfor kan to rasetypiske finske lapphunder se ganske forskjellige ut.

Pelsen må børstes jevnlig og oftere når hunden røyter mye. Arbeid helt ned til underullen, særlig bak ørene, i armhulene og der sele eller halsbånd ligger mot pelsen. Bad hunden ved behov. Vanlig pelsstell bygger på børsting fremfor å klippe pelsen kort; dersom klipping er nødvendig av medisinske grunner, bør veterinærens råd følges.

Mengden pels og røyting varierer mellom individer og gjennom året. Den som ønsker et hjem uten hundehår eller forventer én fast børstedag i uken, bør derfor tenke annerledes: kjenn gjennom pelsen med hendene og bruk kam, og tilpass stellet til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal finsk lapphund være intelligent, modig, rolig, føyelig, vennlig og hengiven. I hverdagen merkes ofte en kombinasjon av arbeidslyst, oppmerksomhet og evne til å være tett på familien. Det er likevel en gjeter- og vakthund av spisstype, ikke en hund som automatisk er stille eller enkel i alle miljøer.

Rasen bruker gjerne stemmen. Noen individer varsler på lyder, mennesker utenfor boligen eller bevegelser i omgivelsene, mens andre er betydelig roligere. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene reagerer på ringeklokken, besøk, hundemøter og hvile innendørs. Det gir mer veiledning enn en generell påstand om at rasen bjeffer mye.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2019 gir et nyttig, men begrenset bilde. Grunnlaget omfattet 229 beskrevne hunder, og de 212 svenskfødte deltakerne utgjorde bare rundt tre prosent av de svenskfødte hundene i de oppgitte årskullene. Analysen viser blant annet moderat hilsing på fremmede som gjennomsnitt for rasen, men også stor variasjon fra hunder som nesten ikke hilste, til hunder som hilste svært intenst. Et rasegjennomsnitt kan beskrive en populasjon, men kan aldri forutsi hvordan en bestemt valp blir.

Se gjerne på foreldrenes BPH- eller MH-resultater, men les hele beskrivelsen og spør hvordan hundene fungerer i hverdagen. God evne til å hente seg inn etter overraskelser, håndterbar lydbruk og evne til å slappe av er ofte viktigere for familielivet enn hvor ivrig hunden hilser.

## Trening og mosjon

Finsk lapphund trenger jevnlig fysisk aktivitet, mental stimulering og en pålitelig av-knapp, men ingen bestemt tidsregel passer for alle. En god uke inneholder turer i variert terreng, muligheter til å snuse og utforske, korte samarbeidsøvelser og rolige dager der hunden får hente seg inn. Spor, nosework, lydighet, rallylydighet, agility og gjennomtenkt gjeting er eksempler på aktiviteter som kan passe ulike individer.

Vurder balansen ut fra hundens atferd. En hund som får passende aktivitet, kan arbeide engasjert og deretter finne ro. Rastløs vandring, konstant overvåking, søvnvansker eller stadig sterkere krav om aktivitet kan bety at hunden trenger mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke bare lengre økter.

Belønningsbasert trening passer rasens følsomme og samarbeidsvillige natur. Begynn tidlig med kontakt, innkalling og å velge bort forstyrrelser. Tren først på god avstand, og bruk langline der innkallingen ennå ikke er sikker. Gjeterbakgrunnen kan gjøre bevegelse interessant, men jakt- og gjeterlyst varierer; ta utgangspunkt i hunden du har foran deg.

Ved trening på bjeffing er målet ikke å straffe varslingen, men å gjøre situasjonen forståelig. Vis at du har registrert det hunden reagerer på, belønn en pause og lær hunden å gå til en rolig plass borte fra vindu eller dør. Begrens muligheten til å øve på uavbrutt vakthold. Hvis bjeffingen skyldes redsel, problemer med å være alene eller høyt stressnivå, må årsaken håndteres fremfor bare å dempe lyden.

## Helse

I rasens avlsstrategi beskrives finsk lapphund som en rase uten store overordnede problemer med den fysiske helsen, men flere arvelige tilstander må likevel tas hensyn til i avlen. For en valpekjøper gjelder de viktigste kontrollene hofter, øyne og riktig tolkede DNA-resultater; albueresultater og mentalbeskrivelse gir ytterligere informasjon.

Det er viktig å skille formelle regler fra raseklubbens strengere kriterier. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 krever at begge foreldredyrene har offisiell hoftestatus før paring. For at et kull skal formidles gjennom den svenske raseklubben for finsk lapphund, gjelder i tillegg blant annet godkjente hofteresultater, øyelysing innen 24 måneder og en gjennomtenkt DNA-kombinasjon. Hvis foreldrene er albuerøntget, skal resultatene være uten anmerkning. Det betyr ikke at øyelysing, albuerøntgen og alle DNA-tester er identiske formelle krav fra Svenska Kennelklubben for å registrere kullet.

Prcd-PRA er en form for progressiv netthinnesykdom, mens Pompes sykdom, GSDII, er en alvorlig glykogenlagringssykdom. Begge nedarves autosomalt recessivt. En bærer er ikke det samme som en syk hund og kan pares med en genetisk fri eller hereditært fri partner uten at valpene blir syke av den aktuelle mutasjonen. To bærere skal derimot ikke kombineres. En prcd-PRA-test sier bare noe om denne bestemte PRA-varianten, ikke om alle øyesykdommer, og derfor er et aktuelt øyelysingsresultat fortsatt relevant.

Be oppdretteren vise originaler eller registrerte resultater som kan kontrolleres, og undersøk:

- begge foreldrenes offisielle HD-resultater og gjerne kombinasjonens beregnede HD-indeks
- dato og resultat for øyelysing
- kombinasjonens prcd-PRA- og GSDII-status, ikke bare ordet «testet»
- ED-resultater dersom hundene er røntget
- BPH eller MH og hvordan foreldredyrene fungerer hjemme, ved lyder og etter overraskelser
- hvilke helseproblemer som har forekommet hos nære slektninger

Ingen liste over undersøkelser kan garantere en frisk valp. Den kan derimot vise om oppdretteren har gjort relevante kontroller, forstått resultatene og valgt en kombinasjon som reduserer kjente risikoer uten unødvendig å ta friske bærere ut av avlen.

## Historie og opprinnelse

Den moderne rasehistorien til finsk lapphund begynner i Finland. Rasestandarden forteller at samene i århundrer brukte hunder som lignet finsk lapphund, til å gjete og vokte rein i de nordlige delene av Fennoskandia og Russland. Formuleringen «hunder som lignet» er viktig: Den dokumenterer en eldre arbeidsoppgave og hundetype, men beviser ikke en ubrutt stamtavle fra forhistoriske hunder til dagens rase.

Den moderne utviklingen har tydeligere milepæler. Den finske kennelklubben fastsatte den første rasestandarden for lapsk vallhund i 1945. Navnet ble endret til lapphund i 1967, rasetypen stabiliserte seg i løpet av 1970-årene, og rasen fikk navnet finsk lapphund i 1993. Under denne utviklingen ble den mer langhårede lapphundtypen skilt fra den mer langstrakte og korthårede lapske vallhunden.

Arven fra reindriften bidrar til å forklare hvorfor rasestandarden kombinerer oppmerksomhet og mot med ro og føyelighet. En arbeidende hund måtte reagere på bevegelse og holde kontakt med føreren uten å skape unødig uro i flokken. I dag ses den samme allsidigheten i rollen som aktiv selskapshund og i flere hundesporter, selv om få individer arbeider med rein.

## Å leve med rasen

Finsk lapphund kan bli en svært trivelig familiehund når husholdningen er komfortabel med aktivitet, pels, lyd og tett samarbeid. Rasen passer dårligere for den som ønsker en gjennomgående stille hund, minst mulig hundehår eller en hund som nøyer seg med korte lufteturer uten annen aktivitet.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsreglene som for alle hunder: En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Selv en vennlig hund kan føle seg presset når den sover, spiser eller prøver å trekke seg unna. Lær derfor både barn og hund hvordan rolige møter skal foregå.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. Ikke regn med at rasenavnet garanterer liten jaktlyst eller umiddelbart vennskap. Spør hvordan foreldrene og valpen har fungert med andre dyr, sørg for avstand og en enkel mulighet til å avbryte de første møtene, og gi hvert dyr egne ressurser og hvileplasser.

Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får nok variert aktivitet ute og eieren arbeider aktivt med varsling i oppgang, heis og ved vinduer. Boligens størrelse løser verken aktivitetsbehovet eller bjeffingen; hverdagsrutinene og lydmiljøet er viktigere.

Alenetid må trenes gradvis når valpen føler seg trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å være rolig. Voksne hunder varierer mye i hva de mestrer, og en hund til er ingen sikker løsning på problemer med å være alene. Hvis hunden ikke klarer å finne ro når den blir forlatt, bør treningen tas et steg tilbake og profesjonell hjelp vurderes.

Et godt kjøpsvalg bygger derfor på mer enn rasens vennlige rykte. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, legg merke til hvordan de reagerer på hverdagslyder, se om de klarer å finne ro, og be oppdretteren forklare både helsedata og mentalitet. Da blir det lettere å avgjøre om finsk lapphund passer i akkurat ditt hjem.

Finsk lapphund

The Finnish Lapphund Club Of Great Britain

Suomen Kennelliitto (The Finnish Kennel Club)

Verein für Finnische Lapphunde Deutschland e.V.

Finsk lapphund er en middels stor, robust arktisk spisshund med tett, dobbel pels og et vennlig, årvåkent vesen. Den er avlet som reinsdyrgjeter, er svært menneskeorientert, intelligent og bjeffete, og trives best med daglig mosjon, mental stimulering og tett samvær med familien.

Lappholens är en uppfödare av rasen Finsk lapphund med bas i Dala-järna i Sverige. Uppfödningen har en dokumenterad historik sedan 2015.

Lappholens

Miky

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Wezenhof's Kennel är en uppfödare av rasen Tysk Schäferhund med bas i Motala i Sverige. Kenneln födde upp 53 schäfervalpar mellan 2009 och 2018.

Wezenhof's Kennel

Workability's är en uppfödare av rasen Shetland sheepdog med bas i Hjärtum i Sverige.

Workability’s

## Kortfakta

- American hairless terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier som først og fremst holdes som selskapshund.
- Rasen finnes i to varianter: hårløs og pelset. Begge tilhører samme rase.
- Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper. Rasestandarden angir ingen bestemt vekt.
- Den skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. Aktivitetsnivået kan likevel variere mye fra hund til hund.
- Jaktinstinktet fra rat terrier er fortsatt sterkt, særlig overfor smådyr, selv om bar hud begrenser den hårløse varianten i tett terreng.
- Rasen er anerkjent av de nordiske kennelklubbene, men ikke av FCI.

American hairless terrier passer best for den som ønsker en aktiv selskapshund og kan kombinere hverdagstrening med beskyttelse av bar hud. Manglende pels gjør ikke hunden allergifri og fjerner ikke terrierens jaktlyst.

## Utseende og pels

American hairless terrier skal være smidig, muskuløs og litt lengre enn den er høy, med et forhold på omtrent 10:9. Beinbygningen skal være middels kraftig, og bevegelsene skal være frie og jevne med en sterk, rett rygg. Dette er en atletisk terrier, ikke en skjør miniatyrhund.

Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for begge kjønn. Standarden angir ikke noe vektintervall, så proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn et uoffisielt tall. Be gjerne oppdretteren vise hvordan foreldredyrene ser ut og beveger seg som voksne.

Både den hårløse og den pelsede varianten er godkjent. En hårløs valp blir født med en myk fødselspels som gradvis forsvinner. Ved omtrent åtte til ti ukers alder skal kroppen være hårløs, bortsett fra værhår og eventuelt svært fin dun. Den pelsede varianten beholder en kort, glatt, tett og blank pels. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle og albinisme.

Hårløsheten nedarves recessivt og er knyttet til en variant i genet SGK3. En pelset hund kan derfor bære varianten uten selv å være hårløs. Denne genetiske formen er ikke forbundet med den samme påvirkningen på tenner og fruktbarhet som den dominante hårløsheten hos enkelte andre hårløse raser. Det betyr likevel ikke at alle hunder må ha et komplett tannsett: Standarden godtar sakse- eller tangbitt og slår fast at manglende premolarer ikke skal trekkes for.

Hudpleien bør tilpasses hundens hud og været, ikke følge en fast rutine. Den hårløse hunden kan trenge et godt tilpasset dekken i kulde og beskyttelse mot sterk sol. Se etter gnagsår, rifter eller rødhet etter lek og turer. Tørr hud kan noen ganger trenge mykgjørende pleie, men tilbakevendende utslett, kløe eller betente områder bør vurderes av veterinær. Den pelsede varianten trenger hovedsakelig vanlig børsting, kloklipp og kontroll av ører og tenner.

## Temperament og personlighet

American hairless terrier skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. En trygg hund vil som regel delta i familielivet og sette pris på både nærhet og meningsfulle oppgaver. Samtidig har rasen en tydelig terrierbakgrunn: Den kan reagere raskt på bevegelse, følge med på det som skjer utenfor hjemmet og ta egne valg når noe spennende dukker opp.

Positive erfaringer med mennesker, hunder, underlag, lyder og ulike miljøer tidlig i livet er viktige. Sosialisering betyr ikke at hunden må hilse på alle. Målet er at den skal kunne møte hverdagen med ro og søke støtte hos føreren. For få svenske hunder har gjennomført BPH til at resultatene kan beskrive hele rasen, så se heller på hvordan foreldredyrene faktisk oppfører seg.

Aktivitetsnivået varierer. Den svenske raseklubbens materiale beskriver alt fra ganske moderate hunder til intense individer som trenger mye mosjon og aktivisering. Spør derfor hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer på vanlige dager: Klarer de å roe seg etter aktivitet, hvordan reagerer de på besøk og lyder, og hvor sterkt jager de smådyr?

Jaktinstinktet er en viktig del av hverdagen. Rasens forfedre jaktet på rotter og andre skadedyr, og en american hairless terrier kan oppfatte mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr som bytte. Ikke regn med at samlivet blir trygt bare fordi hunden vokser opp i hjemmet. Hold dyrene sikkert atskilt når en voksen ikke kan føre tilsyn.

## Trening og mosjon

American hairless terrier trenger daglig bevegelse, mental aktivisering og trening i å finne ro. Et fast antall minutter passer ikke alle hunder. En bedre målestokk er om hunden kan bevege seg avslappet, bruke nesen, løse oppgaver og deretter hvile hjemme uten å bli rastløs eller overtrøtt.

Varier turene med søksarbeid, korte treningsøkter, lek og øvelser for kroppsbeherskelse. Rasen kan trives med blant annet nosework, rallylydighet, agility og triksetrening når belastningen tilpasses hundens alder og fysikk. Tilpass også aktiviteten til den bare huden: Tett vegetasjon kan gi rifter, mens kulde eller sterk sol kan kreve kortere økter, et annet tidspunkt på dagen eller beskyttende klær.

Bruk tydelige signaler, korte repetisjoner og belønninger hunden virkelig setter pris på. Nysgjerrigheten og læreevnen gjør at mange raskt oppdager mønstre, også uønskede. Belønn derfor ro ved døren, at hunden selv tar kontakt ute, og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra noe den vil jage. Harde korrigeringer kan skape konflikt eller utrygghet og lærer ikke hunden hva den skal gjøre i stedet.

Innkalling og stopp rundt smådyr bør prioriteres høyt, men trening fjerner ikke jaktinstinktet. Bruk bånd eller langline der vilt kan dukke opp, til responsen er grundig prøvd i det aktuelle miljøet. Hvis hunden bjeffer på lyder eller besøk, bør du arbeide både forebyggende og praktisk: Begrens muligheten til å stå vakt i vinduet, lær den å roe seg på en fast plass, og belønn at den avbryter varslingen.

## Helse

Det er for få registrerte hunder i Sverige til at rasens helse kan beskrives med stor sikkerhet. Derfor blir det misvisende både å kalle american hairless terrier generelt frisk og å presentere en lang liste med diagnoser som om alle var vanlige. En valpekjøper får et bedre beslutningsgrunnlag ved å se på foreldrenes resultater, sykdomshistorikken hos nære slektninger og oppdretterens oppfølging av tidligere kull.

Den svenske avlsstrategien for rasen anbefaler at foreldredyrenes DNA-status for prcd-PRA og primær linseluksasjon, PLL, er kjent før paring. En PLL-bærer bør øyelyses nær tidspunktet for paringen. Hunder med symptomer på patellaluksasjon eller som er operert for tilstanden, bør ikke brukes i avl, og oppdretteren skal forsikre seg om at valpene hører før levering. Vedvarende allergi, hudproblemer og autoimmun sykdom hos avkommet bør også tas med i videre avlsvurderinger.

Dette er anbefalinger fra raseklubben, ikke et obligatorisk helseprogram. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 er den eneste særregelen for american hairless terrier at pelsvariant registreres; der finnes det ikke noe rasespesifikt krav om prcd-PRA, PLL, patella- eller hørselstest. Regler kan endres, så den som planlegger avl, må alltid kontrollere den gjeldende utgaven.

Som valpekjøper kan du be om å få se DNA-svarene og kontrollere hvilken hund de gjelder. Et resultat for én genvariant er ikke en generell helseattest. Spør også hvordan patella er vurdert, hvordan valpenes hørsel kontrolleres, og hvilke hud-, allergi-, øye- eller immunrelaterte problemer som finnes hos nære slektninger. Fordi rasen ble grunnlagt på få hunder, er slektskapet i kombinasjonen og åpen oppfølging også viktige spørsmål.

En hårløs hund er ikke allergifri. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase og kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelsen. Drøft risikoen med helsepersonell og tilbring tid med den aktuelle hunden flere ganger før du bestemmer deg; et kort møte med en annen hund av rasen gir ingen garanti.

## Historie og opprinnelse

American hairless terrier ble utviklet fra den amerikanske rat terrieren, en gårds- og jakthund som ble brukt mot rotter og annet småvilt. Høsten 1972 ble en hårløs tispe født i et rat terrier-kull. Familien Scott kalte henne Josephine, og hun ble rasens stammor. I 1981 fikk hun et kull med to hårløse og to pelsede valper, som dannet grunnlaget for den videre utviklingen.

På 1980- og 1990-tallet ble bestanden bygget opp fra få hunder, og nære paringer ble brukt for å befeste hårløsheten. Dette forklarer hvorfor genetisk variasjon fortsatt er en viktig del av avlsarbeidet. Den pelsede varianten er ikke et uønsket biprodukt, men en anerkjent del av rasen som kan bidra til en bredere avlsbase.

United Kennel Club registrerte rasen som en hårløs variant av rat terrier i 1999 og som egen rase i 2004. American Kennel Club ga full anerkjennelse i 2016. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 2005 og fikk sitt første kull året etter. Svenska Kennelklubbens anerkjennelse gjelder fra 2017. Rasen kan delta på utstillinger og i hundesport i Norden, men er fortsatt ikke anerkjent av FCI.

## Å leve med rasen

American hairless terrier kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet ute, hjelp til å finne ro og trening rundt lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Innholdet i hverdagen betyr mer enn boligens størrelse. I en lytt bygning må eieren likevel arbeide tidlig med varsling og sørge for at hunden får hvile uforstyrret.

Med barn er tilsyn fra voksne og respekt for hundens grenser viktigere enn rasenavnet. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger en trygg hvileplass der den får være i fred. Bar hud gjør også hardhendt lek, skarpe negler og uforsiktig løfting ekstra uegnet.

Samliv med katt kan fungere for enkelte hunder, men jaktlysten krever rolige og kontrollerte introduksjoner. Katten skal ha egne fluktveier og ressurser, hunden må hindres i å jage, og møtene bør overvåkes til forholdet er godt kjent. Små gnagere og andre byttelignende dyr må alltid holdes sikkert atskilt.

Å være alene er en ferdighet hunden lærer, ikke en medfødt raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den fortsatt klarer å slappe av. Vedvarende uro, bjeffing eller forsøk på å komme seg ut betyr at treningen har gått for fort. Planlegg hundepass hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

I nordisk klima må klærne til en hårløs hund fungere, ikke bare se fine ut. Kontroller at dekkenet varmer uten å gnage i armhulene eller over brystet, og tilpass tiden ute til vind, nedbør, temperatur og hundens bevegelser. Ved sterk sol trengs skygge og noen ganger hudbeskyttelse. Denne ekstra omsorgen er en sentral del av rasevalget, sammen med terrierens behov for aktivitet, trening og trygg håndtering rundt smådyr.

American hairless terrier

American Hairless Terrier Club of the United Kingdom

Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)

Dansk Terrier Klub (Danish Terrier Club)

Norwegian Terrier Club

Liten, livlig terrier som finnes både uten pels og med pels, vanligvis 25–46 cm høy og 5–12 kg. Svært menneskeorientert, trives best som inne-hund og røyter lite, og passer derfor ofte godt for eiere med allergi. Trenger moderat daglig mosjon, mental stimulering, beskyttelse av huden og konsekvent, positiv trening.

## Kortfakta

Rat terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier med mye energi, sterk jaktlyst og stor vilje til å samarbeide. Rasen ble utviklet som gårdshund for å holde rotter og andre skadedyr under kontroll. I dag holdes den først og fremst som selskapshund, men arbeidsbakgrunnen merkes fortsatt i hvor raskt den oppdager bevegelse, og hvor gjerne den søker, jager og løser oppgaver.

- **Opprinnelse:** USA
- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Bruksområde:** Opprinnelig gårds- og rottehund; i dag først og fremst en aktiv selskapshund
- **Størrelse:** Miniatyr 25,5–33 cm; standard over 33 og opptil 46 cm i mankehøyde
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke noe vektspenn. Hunden skal være velbalansert, med en vekt som passer størrelsen og kroppsbygningen.
- **Pels:** Kort, tettliggende, glatt og blank
- **Farge:** Flekket, det vil si fargede felt i kombinasjon med hvitt; flere farger og tegninger er tillatt
- **Temperament:** Oppmerksom, hengiven, energisk og lærevillig, med tydelig jaktlyst
- **Anerkjennelse:** Anerkjent av Nordisk Kennel Union (NKU), men ikke av FCI

Rat terrier passer best for den som vil være aktiv sammen med hunden og er forberedt på å arbeide med jaktlyst, innkalling og evnen til å roe seg. Den lille kroppen må ikke forveksles med et lite behov for aktivitet og trening.

## Utseende og pels

Rat terrier er kompakt, sterk og smidig uten å være grov. Kroppen er bare litt lengre enn den er høy, og helheten skal gi inntrykk av fart, kraft og balanse. Det finnes to offisielle størrelsesvarianter: miniatyr på 25,5–33 cm og standard på over 33 og opptil 46 cm. Rasestandarden angir ingen idealvekt, så proporsjoner, hold og bevegelser sier mer enn tallet på vekten.

Hodet er kileformet og uttrykket våkent. Ørene kan være stående, halvstående eller knappører; ingen av de godkjente ørestillingene foretrekkes fremfor de andre. Halen kan være naturlig kort eller naturlig lang. En lang hale smalner av og rekker omtrent til hasen, men selve lengden er ikke viktig ifølge standarden. Halekupering er forbudt i Sverige.

Pelsen er kort, tettliggende, glatt og blank. Den typiske tegningen består av tydelige fargede felt i kombinasjon med hvitt. Tillatte farger omfatter blant annet svart eller leverbrunt, rødt, aprikos, blått, fawn, tan og sitrongult, med eller uten tantegninger. Hvitt inngår alltid i tegningen, og fargevariasjonen er stor.

Den korte pelsen er enkel å stelle og holde øye med. Børst ved behov for å fjerne løse hår og smuss, og se samtidig over hud, ører, poter, klør og tenner. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Hvor mye en Rat terrier røyter, varierer mellom individer og gjennom året.

## Temperament og personlighet

Rat terrier er oppmerksom, hengiven og full av energi, men også lærevillig når treningen er tydelig og motiverende. Den får raskt med seg det som skjer rundt den, og kan være reservert overfor fremmede. Rasestandarden beskriver den som generelt vennlig med andre hunder, men både individer og møter er forskjellige.

Den sterke jaktlysten er rasens viktigste hverdagsegenskap å forstå. En Rat terrier kan reagere svært raskt på en gnager, fugl eller et annet lite dyr. Ikke alle hunder oppfører seg likt, men en kommende eier bør planlegge ut fra at jaktlysten kan være sterk. Trening reduserer risiko og bedrer samarbeidet, men fjerner ikke hundens medfødte instinkter.

Tidlig sosialisering og miljøtrening hjelper hunden med å bli trygg på mennesker, hunder, lyder og nye omgivelser. Arbeidet bør fortsette gjennom oppveksten, i et tempo der hunden føler seg trygg. Skap rolige erfaringer, øk avstanden ved behov og belønn atferden du ønsker å se igjen.

Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke et opplagt enkelt førstegangsvalg. Eieren bør like å trene, kunne forebygge at hunden jager smådyr og hjelpe en årvåken hund med å sortere inntrykk og finne roen.

## Trening og mosjon

Rat terrier trenger fysisk aktivitet, mental problemløsning og felles trening hver dag. Det finnes ikke noe faglig begrunnet antall minutter som passer alle. Riktig nivå vurderes bedre ut fra restitusjon, hold, konsentrasjon og evnen til å roe seg enn ut fra klokken.

Varier turene med nesearbeid, søksøvelser, kontakttrening, problemløsning og kontrollert lek. Øk belastning og vanskelighetsgrad gradvis, særlig for en hund i vekst, og tilpass aktivitetene til alder, kondisjon og helse.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer rasens hurtighet og arbeidslyst. Prioriter tre ferdigheter tidlig:

1. **Innkalling:** begynn i enkle omgivelser og bruk langline der hunden kan sette etter vilt.
2. **Å avbryte og skifte fokus:** belønn hunden når den forlater en lukt, bevegelse eller gjenstand og vender tilbake til deg.
3. **Ro i hverdagen:** lær hunden å hvile på en fast plass og å hente seg inn etter aktivitet.

Et inngjerdet område må være sikkert for den enkelte hunden og stedet. Det finnes ingen universell gjerdehøyde som garanterer at en Rat terrier blir innenfor. Kontroller åpninger, bakkenivå og porter, og ikke la hunden være uten tilsyn bare fordi hagen er inngjerdet.

I svensk natur må man også ta særlig hensyn til viltet. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres i å løpe løse i områder der det finnes vilt. Resten av året skal hunder som ikke brukes til jakt, hindres i å drive eller forfølge vilt. En hund med sterk jaktlyst trenger ofte bånd eller langline til innkallingen fungerer selv med kraftige forstyrrelser.

## Helse

Det er ikke mulig å si sikkert hvor vanlige ulike helseproblemer er hos Rat terrier i Sverige. Svenska Kennelklubben opplyser at det er registrert for få hunder til å gi en pålitelig vurdering. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS), publisert i 2022 og basert på data til og med 2021, beskriver også en liten og i stor grad ung nordisk populasjon. Vurder derfor det aktuelle kullet og slekten fremfor å stole på en generell påstand om at rasen er frisk eller syk.

Det er viktig å skille mellom regler og anbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 oppgir ingen rasespesifikke helsekrav for Rat terrier. Den svenske RAS-en anbefaler likevel at foreldredyrenes DNA-status for øyesykdommene primær linseluksasjon (PLL) og prcd-PRA er kjent før paring. Den omtaler også patellaluksasjon og anbefaler at oppdretteren kontrollerer at valpene har hørsel før levering. Den amerikanske raseklubben anbefaler i tillegg undersøkelse av knær, hofter og hjerte samt DNA-test for PLL. Det amerikanske programmet er ikke et svensk registreringskrav.

Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som er gjort av begge foreldredyrene, og forklare resultatene. En bærer er ikke det samme som en syk hund; spør hvordan arvegangen og testresultatet til den andre forelderen påvirker kombinasjonen. Spør også hvilke helseproblemer som har forekommet i slekten, og hvordan tidligere kull følges opp.

Disse kontrollspørsmålene er mer nyttige før kjøp enn en lang sykdomsliste:

- Hvilke undersøkelser og DNA-tester er utført, når og av hvem?
- Kan resultatene bekreftes med attester eller i offisielle registre?
- Hvordan er valpenes hørsel kontrollert?
- Finnes det kjente øye-, kne-, hofte- eller hjerteproblemer i nær slekt?
- Hvordan arbeider oppdretteren for å bevare genetisk variasjon i den lille svenske populasjonen?

En veterinærattest beskriver valpens tilstand på undersøkelsestidspunktet, men erstatter ikke kunnskap om foreldredyr og slekt. Kontakt veterinær ved smerter, halthet, synsendringer, tydelig endret hørsel eller andre symptomer.

## Historie og opprinnelse

Rat terrier ble utviklet i USA som en allsidig gårdshund. Hovedoppgaven var å holde rotter og andre skadedyr under kontroll, og rasestandarden beskriver også evnen til å jakte småvilt og arbeide både over og under bakken. Bakgrunnen forklarer rasens årvåkenhet, raske reaksjoner, energi og jaktlyst i dag.

United Kennel Club anerkjente rasen i 1999, og American Kennel Club ga den full anerkjennelse i 2013. Svenska Kennelklubben vedtok å anerkjenne rasen høsten 2016, med virkning fra 1. januar 2017. Den svenske oversettelsen av standarden ble fastsatt samme år og bygger på standarden til American Kennel Club.

Rat terrier er anerkjent av Nordisk Kennel Union, men ikke av FCI. Rasen er dermed anerkjent og kan registreres i Sverige selv om den ikke har FCI-anerkjennelse. Forskjellen handler om hvilken kennelorganisasjon som har vedtatt rasen og standarden.

## Å leve med rasen

Rat terrier krever mer planlegging rundt jaktlyst og aktivitet enn rundt boligens størrelse. Rasen kan bo i leilighet hvis den får nok fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og hvile. I en lytt bygning bør eieren forebygge bjeffing med rolig trening. Hus og hage erstatter ikke aktiviteter sammen med eieren.

Med barn er tilsyn fra en voksen den viktigste sikkerhetsregelen. Barn bør la hunden spise og hvile i fred, og hunden trenger en uforstyrret plass. En voksen har ansvaret for turer, trening og situasjoner som kan føre til konflikt.

Rasen kan fungere godt sammen med andre hunder, men introduksjoner bør være rolige og tilpasset individene. Samliv med katt avhenger av begge dyrenes erfaringer og om hjemmet kan deles inn i separate områder. Begynn med fysisk adskillelse, gi katten trygge fluktmuligheter og hindre jaging fra første møte. Ikke la dem være alene sammen før samspillet har vært stabilt over tid.

Mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr krever større forsiktighet. Svenska Kennelklubben advarer uttrykkelig om at en Rat terrier kan oppfatte dem som bytte. Planlegg derfor fysisk adskillelse og sikre områder; lydighet gir ikke tilstrekkelig beskyttelse uten tilsyn fra en voksen.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med å gå noen få skritt unna og være borte svært kort mens hunden er trygg og rolig. Øk først når den klarer å slappe av. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger mye mer tid. Vedvarende bjeffing, uro, rømningsforsøk eller ødeleggelser betyr at opplegget må gjøres enklere og tilpasses.

Den korte pelsen gir ikke noe fasitsvar på hvor godt hunden tåler nordisk vær. Følg med på individet i kulde, vind og regn, og tilpass aktivitet og beskyttelse. En hund som spenner kroppen, løfter potene eller vil avslutte turen, trenger hjelp til å holde varmen, men ingen bestemt temperaturgrense eller klesregel passer alle.

Kort pels gjør heller ikke rasen allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergi, bør undersøke sin egen følsomhet og møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å stole på pelstypen.

Rat terrier er riktig valg når du ønsker en rask, oppmerksom og arbeidsvillig terrier og er forberedt på å gjøre håndtering av jaktlyst, trening og restitusjon til en del av hverdagen. Rasen passer dårligere hvis små kjæledyr må kunne gå fritt i hjemmet, hvis hunden ofte skal være alene, eller hvis du ønsker en liten hund som nøyer seg med korte turer.

Rat terrier

Rat terrier er en amerikansk utviklet, liten til middels stor, atletisk gårds- og skadedyrhund. Den er intelligent og energisk, trives med trening, mosjon og tett kontakt med familien. Med en kort, lettstelt pels i mange pied‑farger passer den godt i aktive hjem og utmerker seg i ulike hundesporter.

Liten kennel i Norrbottens inland som föder upp American Hairless Terrier samt Rat Terrier. Följ oss gärna på Instagram @nordicahts där vi lägger ut bilder på våra hundar och vardag titt som tätt. Vi har även en hemsida kennelnordicpearls.n.nu

Nordicpearls

## Kortfakta

- Til tross for navnet er tibetansk terrier ikke en terrier av funksjon. FCI plasserer rasen blant selskapshundene, men bakgrunnen omfatter både gjeting og vakthold med tydelig varsling i Tibet.
- Hannhunder skal ha en mankehøyde på 36–41 cm, mens tisper skal være noe mindre. FCI-standarden oppgir ingen offisiell vekt, så den faktiske størrelsen på foreldrene og andre voksne slektninger gir bedre veiledning enn et løfte om et bestemt antall kilo.
- Rasen skal være robust, mellomstor, langhåret og i hovedsak kvadratisk. De store potene er runde og flate, og bevegelsene skal være smidige med god steglengde og kraft.
- Pelsen er dobbel og kan ha mange farger. Sjokoladebrunt, leverfarge og merle er derimot ikke tillatt etter standarden.
- Raseidealet er livlig, vennlig, oppmerksomt og intelligent. Hunden kan være tilbakeholden med hengivenhet overfor fremmede, men overdreven skyhet er ikke et ønsket rasetrekk.
- Tibetansk terrier passer best for den som ønsker en nær selskapshund, kan bruke tid på pelsstell og trening og er villig til å kontrollere helsedokumenter i stedet for å nøye seg med at foreldrene er «testet».

## Utseende og pels

Tibetansk terrier skal være sterk og kompakt uten å virke tung. Lengden fra skulderleddet til haleroten skal tilsvare mankehøyden. Hodet er rikt behåret, og øynene er store, mørkebrune og plassert forholdsvis bredt. Den rikt behengte halen er høyt ansatt og bæres i en bue over ryggen; en knekk nær halespissen er tillatt.

Det lange håret i ansiktet kan falle framover, men skal ikke dekke øynene eller hindre synet. Dette er en viktig kontroll i hverdagen. Hvis hunden støter borti ting, nøler i trapper eller har problemer med å lese andre hunders signaler, skal det ikke avfeies som rasens typiske lugg. Del eller sett opp håret slik at hunden ser, og la en veterinær vurdere nye synsproblemer.

Underullen er fin og ullen. Dekkpelsen skal være rikelig, fin og lang, men verken silkeaktig eller ullen. Den kan være rett eller bølget, men ikke krøllet. Tillatte farger omfatter blant annet hvitt, gyllent, krem, grått, røykfarget, svart, flerfarget og trefarget. Det er derfor ikke riktig at alle farger er godkjent: sjokolade, lever og merle er unntatt.

Pelsstellet må være grundig, men samme tidsplan passer ikke for alle hunder. Unghundens pelsskifte, full pelslengde, fukt, smuss og aktivitet påvirker hvor raskt floker oppstår. Arbeid gjennom pelsen fra huden med fingrene og en kam, særlig bak ørene, i armhulene og lysken, i skjegget og på potene, og der sele eller halsbånd ligger. Kammen skal gli gjennom uten å dra i huden. Bad hunden når pelsen er skitten eller vanskelig å gre ut, og tørk helt inn til huden. Venn valpen gradvis til børsting, føning, potehåndtering og til å stå eller ligge rolig.

## Temperament og personlighet

Tibetansk terrier skal være livlig, vennlig, åpen, oppmerksom, intelligent og modig uten å være skarp eller stridslysten. Standarden sier samtidig at rasen kan være tilbakeholden med hengivenhet overfor fremmede. Det betyr ikke at frykt, truende atferd eller manglende evne til å hente seg inn etter en overraskelse skal forklares bort som «typisk reserverthet».

Forskjellene mellom individer kan være store. Eldre svenske MH-data ga et nyttig historisk rasegjennomsnitt, og en undersøkelse bak den svenske avlsstrategien fra 2018 beskrev både overdreven reserverthet og problemer med å være alene hos enkelte hunder. Materialet gjelder eldre årskull og kan ikke forutsi hvordan en valp blir i dag.

Møt derfor tispen og gjerne flere voksne slektninger. Se hvordan de reagerer når en fremmed kommer inn, når noen tar på poter og pels, og når noe uventet skjer. En egnet voksen hund trenger ikke å søke kontakt med alle, men skal kunne håndtere situasjonen uten å bli værende i frykt, bjeffing eller forsvar. Spør også hvordan helsøsken og tidligere avkom fungerer hjemme, på reise og hos veterinæren.

## Trening og mosjon

Tibetansk terrier trenger bevegelse, nesearbeid, læring og restitusjon hver dag, men ingen fast mengde timer passer for alle. En voksen hund kan trives med turer i variert terreng, søk, spor, rallylydighet, agility på et passende nivå eller annen trening der den får tenke og samarbeide. Tilpass mengden etter alder, helse, kondisjon og hvor godt hunden faller til ro etterpå.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen enkel:

- å gå i slakt bånd og ha en sikker innkalling, først i kontrollerte omgivelser
- å passere mennesker og hunder uten at hvert møte blir en hilsing eller en alarmsituasjon
- en tydelig hvileplass og evnen til å slappe av etter aktivitet
- frivillig håndtering av pels, poter, munn, øyne og ører
- å vente ved dører, bilen og før den får hilse
- svært korte stunder alene som bygges opp uten uro

Belønningsbasert trening gir tydelig informasjon uten unødige konflikter. Rasen kan lære raskt uten å sette pris på lange, gjentakende økter. Varier belønningen mellom mat, lek, snusing, større avstand og tilgang til en aktivitet. Hvis hunden blir stadig mer høylytt eller rastløs, eller har vanskelig for å sove etter treningen, kan enklere oppgaver, færre inntrykk og lengre pauser hjelpe mer enn enda en økt.

Valper og unghunder skal få bevege seg variert i eget tempo på trygge underlag, men skal ikke utsettes for lange løpeturer eller mange gjentatte hopp. Halthet, stivhet eller motvilje mot å bevege seg bør vurderes av veterinær.

## Helse

Bindende svenske registreringsregler og raseklubbens anbefalinger er ikke det samme. Etter Svenska Kennelklubbens regler for 2026 kan avkom ikke registreres dersom en av foreldrene har PRA eller linseluksasjon. Det rasespesifikke avsnittet krever derimot ikke en bestemt DNA-pakke eller en bestemt hoftegrad. En valpekjøper bør derfor kontrollere både minstekravene og det frivillige helsearbeidet.

Den svenske raseklubben Tibetanska Terriersällskapet sier at begge foreldrene skal være hofterøntget og helst ha HD A eller B. Hvis en hund med HD C brukes, bør beregnet HD-indeks for kullet være minst 100. Rasen har svensk HD-indeks, så be om å få se hver forelders resultat og det beregnede HD-indekset for kullet, ikke bare en opplysning om at hoftene er røntget.

Klubben anbefaler også at begge foreldrene skal være øyelyst senest ett år før paring uten tegn til PRA eller linseluksasjon, med et særskilt unntak for enkelte eldre hunder med flere øyeundersøkelser og DNA-resultater. Be om dato, fullstendig rapport og tidligere resultater. PRA er en samlebetegnelse, og ifølge klubben forklarer testene for PRA3 og rcd4 bare en del av PRA-tilfellene i rasen. Et fritt resultat for én variant utelukker derfor ikke all PRA eller andre øyesykdommer.

Det finnes DNA-tester for blant annet primær linseluksasjon, PLL, og den sent debuterende nevrologiske sykdommen NCL. For disse recessive variantene er en bærer ikke det samme som en syk hund, men to bærere skal ikke pares fordi valpene da kan arve to kopier av sykdomsvarianten. Kontroller nøyaktig sykdom, variant, laboratorium og resultat for begge foreldrene. Formuleringen «DNA-testet» sier for lite uten dokumentene.

Renal dysplasi, tidligere kalt PNP, inngår også i rasens helsehistorie. Den svenske avlsstrategien sier uttrykkelig at det tidligere RD-DNA-testet er upålitelig og ikke bør brukes. Et slikt resultat skal derfor ikke presenteres som friskmelding. Spør i stedet om diagnostisert nyresykdom hos foreldre, søsken, tidligere avkom og eldre slektninger.

En stor britisk studie publisert i 2024 beregnet median levetid for tibetansk terrier til 13,8 år i den undersøkte gruppen. Resultatet beskriver britiske hunder og er verken en prognose for en svensk valp eller en garanti for den enkelte hunden.

## Historie og opprinnelse

Tibetansk terrier kommer fra Tibet, mens Storbritannia har ansvar for rasestandarden. Til tross for navnet er den ikke en terrier. FCI beskriver en bakgrunn som gjeterhund og vakthund som varslet handelsreisende, men klassifiserer dagens rase som selskapshund i gruppe 9.

Den moderne europeiske historien er bedre dokumentert enn mange fortellinger om hellige lykkebringere. Den britiske legen Agnes Greig møtte rasen i India i 1922 og tok hunder med til England i løpet av 1920-årene. Tibetansk terrier og lhasa apso ble lenge registrert sammen som Lhasa Terrier, inntil den britiske kennelklubben skilte dem i 1934.

I 1958 importerte Carin Slättne to hunder fra England til Sverige. Tibetanska Terriersällskapet ble stiftet i 1972. Den delen av historien er tydelig. Fortellinger om at hundene aldri ble solgt, alltid ble gitt som lykkegaver eller utførte bestemte redningsoppgaver, hører mer til tradisjonen og er ikke like godt dokumentert.

## Å leve med rasen

Tibetansk terrier kan fungere i både leilighet og hus dersom den får aktivitet, ro og regelmessig pelsstell. Boligens størrelse betyr mindre enn muligheten til å håndtere trange møter, lyder i oppgangen, våt pels og en hund som lett legger merke til forandringer. Lær inn en hvileplass og belønn hunden når den hører lyder utenfor uten å fortsette å bjeffe.

Aktivt tilsyn fra en voksen er nødvendig rundt barn. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller trekker seg unna, og pels eller hale skal aldri bli et håndtak i lek. En hund som vil forlate situasjonen, skal ha et beskyttet sted bak en grind eller i et annet rom.

Samvær med andre hunder, katter eller mindre dyr må vurderes individuelt. Introduser hunder rolig, helst på nøytral grunn. Gi katten høye hvileplasser og hundefrie soner, og hindre jaging fra starten. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men erstatter ikke tilsyn eller en vurdering av den enkelte hundens atferd.

Tren på å være alene gradvis, fra svært korte stunder. Øk først når hunden kan spise, hvile og finne ro igjen. Vedvarende bjeffing, vandring, ødeleggelser eller at hunden ikke tar mat, viser at steget er for vanskelig; det er ikke et tegn på trass.

En godt forberedt førstegangseier kan lykkes hvis pelsarbeidet, hverdagstreningen og kontrollen av helsedokumenter virker overkommelig. Møt voksne slektninger, kontroller HD-resultater og det beregnede HD-indekset for kullet, les øyerapportene og be om DNA-resultatet for hver navngitte variant. Velg oppdretter ut fra åpenhet om hele familien, ikke ut fra farge, frisyre eller en generell forsikring om at linjen er frisk.

Tibetansk terrier

Verein für Deutsche Spitze (Germany)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Middels stor, robust tibetansk rase med lang, beskyttende pels og “trugepoter”, som tidligere var følgesvenn for munker. Rolig og mild inne, livlig og atletisk ute. Klok og selvstendig problemløser som trenger vennlig, konsekvent trening, jevnlig pelsstell og tett fellesskap med familien.

Vi har en mindre kennel i Blidsberg, norr om Ulricehamn. Förutom uppfödning av Tibetansk terrier så håller vi även på med utställning och Rallylydnad. Just nu har vi sex vuxna hundar mellan 2,5 och 12 år. Vi har fött några utställningschampions, några Rallyhundar men framförallt goa, lurviga familjehundar.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet