## Kortfakta

Staffordshire bull terrier er en britisk, kompakt terrier med stor styrke i forhold til størrelsen. Det er en egen, anerkjent rase, ikke samme rase som american staffordshire terrier, bull terrier eller american bully. Hos riktig eier kan den være en nær og aktiv selskapshund, men valget bør bygge på individets temperament, atferd i hundemøter og familiens evne til å håndtere en sterk og rask hund – ikke på kallenavn eller stereotypier.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i Midlands og Staffordshire
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 3, terriere
- **Mankehøyde:** 35,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 12,7–17 kg for hannhunder og 11–15,4 kg for tisper
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Passer best hos:** en eier som vil trene belønningsbasert, kan lese hundens signaler og har en gjennomtenkt plan for hundemøter, mosjon og restitusjon

Rasestandarden beskriver en intelligent, hengiven, modig og pålitelig hund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Oppvekstmiljø, helse, erfaringer og arvelige egenskaper påvirker hverdagen. En førstegangseier kan lykkes godt hvis personen er forberedt på å trene hverdagskontroll og forebygge vanskelige situasjoner.

## Utseende og pels

En Staffordshire bull terrier skal forene muskelkraft med balanse, smidighet og frie bevegelser. Brystkassen er bred, kroppen kompakt og hodet kort og dypt med bred skalle. Mer vekt er ikke et tegn på bedre rasetype. Høyde og vekt skal passe sammen, og en hund som blir for tung, mister bevegeligheten som hører til rasen.

Standarden angir 35,5–40,5 cm i mankehøyde. Hannhunder skal veie 12,7–17 kg og tisper 11–15,4 kg. Den øvre vekten er ikke et mål i seg selv; hold, muskler, kjønn og kroppsbygning må vurderes samlet.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Fjern løse hår og tilpass badingen til hundens behov i stedet for å følge en fast plan. Kløe, gjentatt rødhet eller slikking på potene skal ikke avfeies som et vanlig pelsproblem.

Godkjente farger er rød, fawn, hvit, svart eller blå, med eller uten hvitt, samt alle nyanser av brindle med eller uten hvitt. Leverfarge og svart med tantegninger er ifølge standarden absolutt uønsket. Blått er en godkjent farge, men farge bør aldri veie tyngre enn helse, temperament og en gjennomtenkt kombinasjon.

Rasen har et forholdsvis kort hode, men pusten skal være fri og stille. Gjentatt snøfting, tydelig pustelyd ved moderat aktivitet eller kraftig snorking under søvn skal ikke bortforklares som normalt for rasen. Det er funksjonen som avgjør om hodet og luftveiene fungerer godt.

## Temperament og personlighet

Staffordshire bull terrier forventes å være hengiven overfor mennesker, modig og mentalt stabil, men svenske mentalitetsbeskrivelser viser stor variasjon. En hund kan være åpen og energisk, mer avventende eller raskt bli overveldet. Eksempler fra hverdagen til foreldre og nære slektninger er derfor mer verdifulle enn påstander om hvordan rasen «alltid» er.

En intens og langvarig hilsen beviser ikke trygg sosialitet; det kan også handle om høy opphisselse eller sosialt stress. Hunden må kunne finne roen igjen og velge bort kontakt. Aggressivitet mot mennesker og ekstrem skyhet hører ikke til raseidealet og skal tas på alvor.

Hundens innstilling til mennesker sier ikke hvordan den fungerer med andre hunder. Rasens historie og variasjonen som raseklubben beskriver, gjør det klokt å velge lekekamerater med omhu og ikke regne med at en voksen hund trives i en ukjent gruppe eller hundepark. Ikke alle Staffordshire bull terriere er aggressive mot hunder; faktisk lekestil, evne til å avbryte, spenningsnivå og erfaringer skal styre – ikke regler basert på kjønn eller en raselapp.

BPH, MH og mentalindeks kan gi verdifull informasjon om foreldredyr og slektninger, men forutsier ikke hele valpens personlighet. Spør hvordan hundene reagerer på overraskelser, mennesker, håndtering, skuddlyder og hundemøter, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Kallenavnet «nanny dog» er ingen sikkerhetsvurdering. Selv en svært menneskekjær hund kan bli stresset, ha smerter eller reagere raskt. Barn og hund skal derfor alltid ha en oppmerksom voksen som kan lese situasjonen og gripe inn i tide.

## Trening og mosjon

Staffordshire bull terrier trenger regelmessig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men det finnes ingen bestemt mosjonstid som passer alle. En god uke kan inneholde turer i ulike miljøer, fri bevegelse på et sikkert område, nesearbeid, korte treningsøkter og rolige dager. Mengden tilpasses alder, kondisjon, helse, temperatur, intensitet og restitusjon.

Belønningsbasert trening passer rasens energi og vilje til å samarbeide. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg: å gå rolig i bånd, innkalling eller langline, passering av hunder, å kunne avbryte en aktivitet, hilse rolig, vente, godta håndtering og finne ro. Målet er ikke blind lydighet, men en hund som kan ta gode valg selv når den blir ivrig.

Sosial trening betyr ikke at hunden må leke med alle. Noen få nøye valgte hunderelasjoner, tydelige pauser og kontrollerte møter gir ofte bedre forutsetninger enn en urolig hundepark. Avslutt hvis kroppen blir stiv, leken ensidig, intensiteten bare øker eller en hund prøver å komme seg unna. Tren gjerne på rolig tilstedeværelse på avstand i stedet for alltid å gå bort.

Valper skal få utforske, leke og utvikle kroppskontroll uten lange, ensidige eller påtvungne mosjonsøkter. For voksne hunder kan for eksempel nosework, lydighet, rallylydighet og tilpasset agility gi både tankeoppgaver og samarbeid. Øk belastningen gradvis.

I varme eller ved hard aktivitet skal hundens pust og restitusjon styre. Søk veterinær hvis hunden får tydelig anstrengt eller støyende pust, blir ustø eller har problemer med å komme tilbake til normal pust. Slike tegn skal ikke aksepteres som en del av rasens utseende.

## Helse

Allergi og atopiske hudproblemer er blant de viktigste aktuelle helseområdene for Staffordshire bull terrier i Sverige. Spør derfor ikke bare om en forelder har et testresultat, men om kløe, øreproblemer, poteplager og andre hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Tilbakevendende hudsymptomer kan påvirke både velferd og hverdag over lang tid.

Raseklubbens nåværende arbeid fremhever også ledd og bevegelser, særlig hofter, albuer og knær, samt øyne, tenner, bitt og pust. Hornhinneskader og feilstilte øyehår forekommer, og feilplasserte hjørnetenner kan skade vev i munnen. Be om å få se hvordan foreldredyrene beveger seg og puster under vanlig aktivitet, ikke bare når de står oppstilt.

Helsekrav og anbefalinger er ikke det samme. SKKs registreringsregler for 2026 stiller ikke noe særskilt krav om at foreldre til Staffordshire bull terrier skal ha et bestemt helsetestresultat. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi anbefaler derimot at begge foreldrene har resultater for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC samt kjent mental status gjennom BPH eller MH. Som valpekjøper bør du be om de faktiske resultatene selv om de ikke er et vilkår for registrering.

L2Hga og HC er to forskjellige recessivt arvelige sykdommer med DNA-tester. SKK registrerer L2Hga-resultater sentralt på nivå 1 i helseprogrammet. En anleggsbærer er ikke syk av den aktuelle recessive varianten, men kan bare pares med en hund som er testet fri. En hund som har arvet sykdomsvarianten fra begge foreldrene, skal ikke brukes i avl. Kontroller hundens identitet, prøvedato og resultater for kombinasjonen. En DNA-test sier ingenting om allergi, ledd, pust eller generell helse.

Raseklubben fraråder i sin gjeldende avlsstrategi kombinasjonene blå med blå og hvit med hvit. Det er et råd om avlskombinasjoner, ikke et bevis på at hver blå eller hvit hund er syk. Velg aldri valp først og fremst etter en uvanlig farge, og godta ikke dårligere dokumentasjon for å få et bestemt utseende.

## Historie og opprinnelse

Staffordshire bull terrier ble utviklet i engelske Midlands og området rundt Staffordshire fra eldre hunder av bull- og terriertype. Bakgrunnen omfatter datidens blodige dyrehetsinger og hundekamper. Da hetsing mot bundne dyr ble forbudt i 1835, fortsatte hundekamper ulovlig, samtidig som hundene også levde tett på eierne sine. Historien bør beskrives åpent, men den gjør ikke hver moderne hund aggressiv og skal ikke brukes til å romantisere risikofylt atferd.

Arbeidet mot en ensartet rase skjøt fart på 1900-tallet. Den britiske kennelklubben anerkjente Staffordshire bull terrier 25. mai 1935. Det la grunnlaget for en skriftlig standard og mer organisert avl med vekt på en sterk, smidig og stabil terrier. Den første kjente importen til Sverige kom i 1962.

Dagens rase skal vurderes ut fra nåværende funksjon, helse og temperament. Historien forklarer hvorfor kraft, utholdenhet og hundemøter fortjener særlig oppmerksomhet, men den erstatter aldri en vurdering av den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Staffordshire bull terrier kan bo med barn, men ingen hund er barnevakt. En voksen skal styre kontakten, hunden skal få være i fred når den sover og spiser, og både barn og hund må kunne forlate situasjonen. Barn skal ikke klatre på, holde fast eller ta ting fra hunden.

Samliv med en annen hund, katt eller mindre dyr må vurderes individuelt. Tidligere rolig samliv er nyttig informasjon, men ingen garanti for fremtiden. Introduser dyrene gradvis, bruk fysisk adskillelse når ingen kan føre tilsyn, gi katten høye eller separate fluktveier, og avbryt jaging, fiksering eller økende opphisselse tidlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hundens behov for aktivitet, lufting og restitusjon blir dekket, og hvis eieren kan håndtere lyd og møter i trapperom og innganger. Tren alenetid gradvis og følg hundens atferd, gjerne med kamera. Det finnes ingen bestemt alenetid som passer hele rasen. I Sverige må et lukket bur ikke brukes til vanlig oppbevaring eller som en ordinær løsning på problemer med å være alene.

Før et kjøp bør du be om mer enn en liste med testnavn:

- Kontroller hundens registrerte rase og stamtavle, slik at den ikke forveksles med andre bull- og terrierraser.
- Be om å få se resultatene for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC og få den planlagte kombinasjonen forklart.
- Spør om hud, ører, poter, tenner, bitt, pust og bevegelser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
- Gå gjennom BPH, MH eller mentalindeks sammen med konkrete eksempler fra hverdagen og hundemøter.
- Finn ut hvorfor oppdretteren har valgt akkurat disse to hundene, og hvilke svakheter kombinasjonen er ment å forbedre.

Det viktigste spørsmålet er ikke om rasen er «snill» eller «tøff», men om hundens egenskaper passer hjemmet ditt, og om du kan gi den trygg trening, passe aktivitet, hvile og egnet selskap.

Staffordshire bull terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

The Staffordshire Bull Terrier Club of Great Britain

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

American Kennel Club (AKC) - Though not EU, it is a well-established source

Staffordshire Bull Terrier er en kompakt, muskuløs engelsk terrier med kraftig kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er kjent for sin dype hengivenhet til mennesker, spesielt barn, og er livlig og følsom. Den trenger daglig mosjon, positiv trening, solide tyggeleker og tett samvær med familien.

Vi på Westcoast’s Wildhogs föder upp Staffordshire bullterrier i Svanesund. Hundar med vårt kennelnamn har representerat rasen i dokumenterade utställningssammanhang 2022 och 2025. Kombinationen av Westcoast’s Wildhogs, Staffordshire bullterrier och Svanesund återkommer med tre års mellanrum.

Westcoast’s Wildhogs

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

## Kortfakta

- Belgisk fårehund, malinois er den korthårede varianten av belgisk fårehund. I FCI og Svenska Kennelklubben regnes malinois, groenendael, tervueren og laekenois som fire varianter av samme rase, hovedsakelig skilt fra hverandre gjennom pels og farge.
- Malinois er en middels stor, kvadratisk og atletisk brukshund. Ideell mankehøyde er 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper. Rasestandarden tillater 2 cm under og 4 cm over idealet.
- Rasen er årvåken, rask i både tanke og handling og avlet for samarbeid og arbeid. At den lærer fort, betyr ikke at den er enkel å leve med: treningen må også bygge ro, impulskontroll og evne til å hente seg inn.
- En malinois passer best hos noen som ønsker å trene regelmessig og kan gi hunden både fysisk aktivitet og oppgaver som bruker nese og hode hver dag. Lange turer alene er sjelden et fullstendig opplegg.
- Familiehund, sportshund og tjenestehund er ikke motsetninger, men valg av oppdretter og kull er avgjørende. Se på foreldrenes atferd i hverdagen, mentalbeskrivelse, arbeidsmeritter, helse og tidligere avkom – ikke bare på rasenavnet.

## Utseende og pels

Malinois skal være middels stor, kvadratisk og kraftfull uten å virke tung. Kroppslengden skal derfor være omtrent den samme som mankehøyden, ikke gi et tydelig langstrakt inntrykk. Hodet er tørt og velmeislet, ørene små, trekantede og stående, og bevegelsene skal være lette og livlige.

Rasestandarden angir en ideell høyde på 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper, med en toleranse på 2 cm under og 4 cm over. Omtrentlig vekt er 25–30 kg for hannhunder og 20–25 kg for tisper. Tallene beskriver en voksen hund i normalt hold; proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn ett enkelt tall på vekten.

Malinois er korthåret. Pelsen er svært kort på hodet, utsiden av ørene og nederst på beina, litt fyldigere rundt halsen, lårene og halen, og har underull. Fargen skal være rød fawn med svarte hårspisser og en tydelig svart maske. Litt hvitt tolereres på forbryst og tær, men store hvite tegninger hører ikke til standarden.

Pelsen krever ikke avansert salongstell. Børst den når hårene løsner, og bad hunden når den faktisk er skitten. Under røyting er det nyttig å børste oftere. Etter arbeid i skog, høyt gress eller vann bør du samtidig kontrollere hud, poter, klør og ører. Den korte pelsen gjør kontrollen enkel, men erstatter ikke en jevnlig gjennomgang av hundens kropp.

## Temperament og personlighet

En typisk malinois er årvåken, aktiv og svært klar til å handle. Samtidig beskriver raseidealet en selvsikker hund uten frykt eller aggressivitet. Høy intensitet er ikke det samme som manglende evne til å regulere seg, og en hund som stadig er stresset, er ikke mer rasetypisk bare fordi den er rask.

Variasjonen mellom individer er betydelig. Svenska Kennelklubben ber valpekjøpere regne med forskjeller både mellom variantene og mellom enkeltindivider. En merkelapp som «bruks-, tjeneste- eller utstillingslinje» er derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Be om å få se hvordan foreldrene hilser på mennesker, henter seg inn etter en overraskelse, lar seg håndtere, passerer andre hunder og finner ro når ingenting skjer. Les hele Mentalbeskrivning Hund (MH), den svenske mentalbeskrivelsen for brukshunder, og spør hvordan søsken og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

En malinois som passer familien og følges opp godt, kan fungere fint med barn, men farten og de raske reaksjonene krever at en voksen er til stede. Barn og hund bør ha hvert sitt uforstyrrede hvilested, og voldsom lek bør stoppes før hunden begynner å jage bevegelse eller blir for oppskrudd. Små barn skal aldri ha ansvar for trening eller turer. Den samme forsiktigheten gjelder rundt katter, smådyr og fremmede hunder: hvordan det fungerer, avhenger av individ, tidligere erfaringer og trening. Gjør introduksjonene gradvis, og sørg for at dyrene kan holdes adskilt.

## Trening og mosjon

Malinois trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke noe troverdig fast timeantall som passer alle hunder. Alder, helse, kondisjon, arbeidsoppgave og evne til å hente seg inn skal styre opplegget. En god uke kan veksle mellom turer og kondisjonstrening på den ene siden og spor, søk, lydighet, bruksarbeid eller annen målrettet trening på den andre. Målet er ikke å gjøre hunden så sliten som mulig, men å utvikle nyttige ferdigheter og en bærekraftig hverdag.

Prioriter tidlig kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering, stopp- og slippkommando samt evnen til å vente og hvile. Treningen bør være belønningsbasert, tilpasset individet og gjøres gradvis vanskeligere i takt med hundens utvikling. Korte, tydelige økter med pauser gir ofte bedre kvalitet enn å gjenta til hunden mister presisjon eller blir overivrig.

Valper og unghunder skal ikke mosjoneres som fullvoksne tjenestehunder. Bygg styrke, miljøtrygghet og kroppsbeherskelse gradvis, og ikke la ensidig balljakt, hopping eller lange løpeturer bli hele aktivitetsplanen. Følg med på bevegelsene og restitusjonen. Stivhet, halthet, dårligere konsentrasjon eller en hund som ikke finner ro etter aktivitet, er grunner til å redusere belastningen og eventuelt rådføre seg med veterinær eller en erfaren instruktør.

En førstegangseier kan lykkes, men læringskurven er bratt. En realistisk plan innebærer tilgang til en brukshundklubb eller erfaren trener, støtte fra oppdretteren og en konkret idé om hva hunden skal arbeide med på mørke hverdagskvelder og i perioder uten konkurranse eller tjenestearbeid.

## Helse

Belgisk fårehund beskrives som en gjennomgående frisk og sunn rase, men hofter, albuer, epilepsilignende anfall og ryggproblemer fortjener særlig oppmerksomhet. Før et valpekjøp er det viktig å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens strengere avlsråd og å se på hele familien, ikke bare hvert av foreldredyrenes enkeltresultat.

For svenskregistrert avl krever de gjeldende reglene fra Svenska Kennelklubben offisiell hofte- og albuestatus samt kjent mental status for foreldredyrene som omfattes av bestemmelsene. For hunder født fra og med 2016 betyr kjent mental status en fullstendig MH med alle 33 posisjoner registrert. En Beteende- och personlighetsbeskrivning hund (BPH), den generelle svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen, erstatter ikke dette kravet for belgisk fårehund. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) anbefaler i tillegg A- eller B-hofter, frie albuer og verdisiffer 1 eller 2 på MHs skuddmoment. Be om å få se originalresultatene, og kontroller også søsken og tidligere avkom.

Opplysninger om epilepsi må tolkes med varsomhet. En eldre RAS-undersøkelse fanget opp kramper eller epilepsilignende anfall hos en mindre andel malinois, men eiernes opplysninger er ikke det samme som veterinærdiagnoser, og tallene viser ikke hvor vanlig problemet er i rasen i dag. Forskning viser en arvelig komponent ved epilepsi hos belgisk fårehund, med det sterkeste publiserte grunnlaget for groenendael og tervueren. Spør derfor uttrykkelig om anfall hos foreldre, søsken, halvsøsken og tidligere avkom, fremfor å slå deg til ro med en bred kommersiell DNA-pakke.

RAS-undersøkelsen pekte også på ryggproblemer hos malinois, men dette var igjen eieropplysninger fra et eldre utvalg og skal ikke leses som dagens forekomst. Spør om spondylose, lumbosakrale problemer, tilbakevendende halthet og arbeidsrelaterte skader i familien. For en aktiv hund er en ærlig familiehistorikk, offisielle leddresultater og en plan for gradvis fysisk opptrening mer nyttig enn en lang liste over mulige diagnoser.

## Historie og opprinnelse

Malinois har sitt opphav i Belgia og ble utviklet fra de lokale gjeterhundene som var i bruk på slutten av 1800-tallet. Den belgiske gjeterhundklubben ble stiftet i Brussel i 1891. Samme år samlet veterinærprofessor Adolphe Reul 117 hunder for å beskrive og velge ut en mer ensartet type, og i 1892 forelå den første detaljerte rasestandarden.

De første belgiske fårehundene ble ført inn i den belgiske stamboken i 1901, og rundt 1910 ble type og temperament regnet som etablert. I dagens FCI-standard er belgisk fårehund én rase med fire varianter: korthårede malinois, langhårede groenendael og tervueren samt ruhårede laekenois. Malinois har navn etter Malines, det franske navnet på byen Mechelen, der den korthårede typen ble utviklet.

Arbeidet endret seg da behovet for tradisjonell gjeting ble mindre. Egenskapene som var nødvendige rundt dyr og gård – oppmerksomhet, bevegelighet, utholdenhet og tett samarbeid – fikk i stedet nytte i bruksprøver, søk, vakthold og tjenestearbeid. Denne bakgrunnen forklarer rasens kapasitet, men betyr ikke at hvert individ automatisk passer til enhver oppgave.

## Å leve med rasen

Livet med en malinois fungerer best når aktivitet, restitusjon og regler i hjemmet er planlagt før hunden flytter inn. En stor, tom hage erstatter ikke samarbeid, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. Det avgjørende er om hunden kan få daglig fysisk og mental aktivitet, lære å være rolig inne og håndteres trygt i trappeoppganger, på kollektivtransport og i møter med andre hunder.

Alenetid må læres inn gradvis. En voksen hund som er trygg på å være alene, klarer normalt noen timer, mens en liten valp ikke kan forlates alene. Det svenske Jordbruksverket anbefaler dessuten at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er unge eller gamle. Dette er en grense for tilsyn, ikke et mål for hvor lenge en malinois bør være alene. Hundens faktiske reaksjon avgjør om treningen må gå saktere.

Før du kjøper valp, bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg har et konkret treningsmål og tid til både aktivitet og hvile hver dag.
- Jeg har møtt foreldredyrene eller fått troverdig informasjon om hverdagen deres, MH-resultater, arbeidsevne og restitusjon.
- Jeg har kontrollert offisiell hofte-, albue- og mentalstatus og spurt om epilepsilignende anfall, ryggproblemer og temperament i den nærmeste familien.
- Jeg har en plan for barn, besøkende og andre dyr som bygger på tilsyn, adskillelse og gradvis trening.
- Jeg har tilgang til kompetent hjelp hvis hundens intensitet, frykt, jaging eller stress blir vanskelig å håndtere.

For den rette føreren er malinois en uvanlig allsidig treningspartner. Det bærekraftige valget er likevel ikke valpen som virker mest eksplosiv, men individet hvis egenskaper, familiehistorikk og avlsmål passer til det livet du faktisk kan tilby.

Belgisk fårehund, malinois

Société Centrale Canine (France)

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

Vi föder upp jaktlabradorer och Malinois i liten skala. Jaktlabradoren främst för tjänst och jakt och Malinois för tjänst.

Våra avelshundar är arbetande tjänstehundar och vi lägger största vikt vid hundarnas mentalitet, deras arbetsvilja och styrka i olika miljöer. Vi förväntar oss , sociala, trygga och lojala hundar med stor arbetslust och som älskar att samarbeta med sin förare.

Farbax

Miniature bull terrier

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Kompakt, muskuløs terrier med eggformet hode og trekantede øyne. Modig, klovnete og hengiven, med en sterk vilje som krever konsekvent, positiv trening og tidlig sosialisering. Lettstelt, kort pels, men trenger daglig mosjon, mental stimulering og nøye oppfølging av helsen.

Lagertha Dog

Denna kenneln startades 1980 talet av min pappa och jag har sen ett tag tillbaka tagit över kenneln och fortsätter aveln på jaktlabrador

Jaktgranat

## Kortfakta

- Lagotto romagnolo er en italiensk trøffelhund i rasegruppe 8, med røtter som vannapportør i Romagna.
- Rasen er liten til mellomstor, robust og nesten kvadratisk. Hannhunder er 43–48 cm høye og veier 13–16 kg; tisper er 41–46 cm og veier 11–14 kg.
- En lagotto trenger både daglig bevegelse og oppgaver for nesen. Søk, spor, nosework og annen samarbeidsrettet trening passer rasens arbeidsbakgrunn.
- Raseidealet er en lærevillig, entusiastisk og hengiven hund, men sosial trygghet, lydfølsomhet og interesse for fremmede varierer fra individ til individ.
- Den tette, krøllete pelsen vokser kontinuerlig og må klippes, kontrolleres og gres ut før den tover seg. Rasen er ikke allergifri.
- Den som kjøper en svenskoppdrettet valp, bør skille mellom registreringskravene til Svenska Kennelklubben og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

## Utseende og pels

Lagotto romagnolo er en kompakt hund med et robust, rustikt preg og en kropp som er nesten like lang som den er høy. Voksen størrelse er litt forskjellig for kjønnene: Hannhunder skal være 43–48 cm i mankehøyde og veie 13–16 kg, mens tisper skal være 41–46 cm og veie 11–14 kg. Det gir en smidig arbeidshund som verken skal virke tung eller overdrevent spinkel.

Den krøllete pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal være tett og ullen, med synlig underull og grovere krøller utenpå. Tillatte farger er blant annet offwhite, hvit med brune eller oransje flekker, oransje- og brunskimmel samt ensfarget brun eller oransje, med eller uten hvitt. Tantegninger kan forekomme. Svart er ikke en godkjent farge.

Pelsen vokser hele hundens liv og kan filte seg hvis den ikke blir fulgt opp. Kontroller derfor huden og gå gjennom steder som lett tover seg, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Gre ut eller klipp før tovene blir stramme, og tilpass intervallet etter pelskvalitet, årstid, bading og hvor mye hunden ferdes i vegetasjon. Det finnes ingen ukentlig rutine som passer alle lagottoer.

Rasestandarden beskriver en naturlig, funksjonell klipp som følger kroppens konturer; pelsen skal ikke formes som på en puddel. For utstilling angis maksimalt rundt fire centimeter på kroppen, med lengre pels på hodet uten at øynene dekkes. For en familiehund er det viktigere å se på pelsens tilstand enn på kalenderen: Hunden skal kunne se og bevege seg fritt, huden skal være enkel å kontrollere, og pelsen skal verken være tovet eller full av skitt og plantedeler. Be oppdretteren vise hvordan pelsen i akkurat den linjen bør stelles.

Se og lukt i ørene regelmessig, og rengjør det ytre øret ved behov. Mye hår kan bidra til plager hos enkelte hunder, men rutinemessig napping passer ikke automatisk for hvert individ. Vond lukt, brunt belegg, rødhet, ømhet eller gjentatt hoderisting er grunn til å kontakte veterinær.

Lagotto omtales av og til som allergivennlig fordi løse hår ikke merkes på samme måte som hos mange raser som røyter. Det er misvisende. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, mengden varierer også mellom hunder av samme rase, og ingen hunderase er allergifri.

## Temperament og personlighet

Ifølge raseidealet skal en lagotto være føyelig, omgjengelig, entusiastisk, lærevillig og svært hengiven overfor eieren. Den arbeider gjerne tett med mennesker, bruker nesen utholdende og kan varsle når noe er annerledes, uten å være avlet som vakthund. I riktig hjem blir den ofte en engasjert følgesvenn som ønsker å gjøre ting sammen med familien, ikke bare mosjonere på egen hånd.

Raseidealet er likevel ingen garanti for at alle individer oppfører seg likt. Svenske BPH-beskrivelser viser stor variasjon i hvordan lagottoer hilser på fremmede. Mange tar lite kontakt, og det er også forskjeller i uro, nysgjerrighet og hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet. Reservert er ikke det samme som redd, men en hund som ofte blir usikker, trenger avstand og støtte fremfor påtvungne hilsesituasjoner.

For en valpekjøper er mentaliteten i familien derfor like viktig som en generell rasebeskrivelse. Møt tispen sammen med valpene, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på besøk, lyder og nye miljøer, og be om å få se eventuelle BPH-resultater. BPH er en beskrivelse av atferd, ikke en prøve hunden består eller stryker på.

En lagotto kan leve godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet i seg selv gir ingen garanti. Rolige introduksjoner tidlig og erfaringene til den enkelte hunden har stor betydning. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et skjermet hvilested. Jaktlek og møter med smådyr krever samme omtanke som med andre hunder.

## Trening og mosjon

Lagotto romagnolo trenger et aktivt liv der nesearbeid har en tydelig plass. Rasen ble utviklet for selvstendig søk i samarbeid med en fører, og mange individer trives med nosework, person- eller gjenstandssøk, spor, lydighet, rallylydighet og agility. Du trenger likevel verken å konkurrere eller lete etter ekte trøfler for å dekke behovet.

Planlegg en hverdag med turer i ulike miljøer, tid til å utforske lukter og korte oppgaver som krever konsentrasjon. Et enkelt søk etter gjemte gjenstander eller godbiter kan være verdifullt, men nesearbeid erstatter ikke bevegelse, sosial kontakt, hvile eller vanlig hverdagstrening. Faste råd i minutter eller timer sier mindre enn hundens atferd: Et passende nivå gir arbeidsglede ute og evne til å finne ro hjemme, uten vedvarende rastløshet eller gjentatt overbelastning.

Tren innkalling tidlig, og belønn kontakt også når omgivelsene frister. Rasens tidligere jaktinstinkt er dempet gjennom avl, men det er ikke borte hos alle individer; eldre raseundersøkelser fant interesse for vilt hos et mindretall. Bruk derfor langline eller inngjerdet område til innkallingen fungerer i miljøet der hunden skal være løs.

La også aktivitet veksle med ro. En lagotto som hele tiden får mer fart og spenning, lærer ikke automatisk å hvile. Korte, tydelige økter, forutsigbare pauser og belønningsbasert trening gjør det lettere å utvikle både samarbeid og selvkontroll. Tilpass mosjonen etter alder, helse og dagsform, særlig mens valpen vokser og etter sykdom eller skade.

## Helse

Det viktigste for en lagottokjøper er å kontrollere dokumenterte resultater og helsehistorikken i hundens familie, ikke bare krysse av på en lang liste over tester. I Sverige omfattes rasen av Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene.

Raseklubben går lenger i sine avlsanbefalinger. Den anbefaler blant annet en foreløpig kullindeks på minst 98, at hunder uten svensk HD-indeks skal ha HD A eller B, og at hunder med HD D eller E ikke brukes i avl. Dette er viktig å spørre om, men bør omtales som klubbens anbefalinger og ikke blandes sammen med det formelle kravet om kjent status.

Øyesykdommer forekommer i rasen. Raseklubben anbefaler derfor at avlshunder har en offisiell øyelysingsattest registrert hos Svenska Kennelklubben som ikke er eldre enn ett år ved paring. Be om å få se datoen og resultatet, ikke bare en beskjed om at hunden er «testet».

Det finnes også DNA-tester for de recessivt nedarvede tilstandene BFJE, noen ganger kalt benign familiær juvenil epilepsi, og lagotto storage disease, LSD. Raseklubben anbefaler kjent status og at en bærer bare pares med en genetisk fri hund. Ordene fri, bærer og affisert gjelder varianten som er testet. En bærer er ikke automatisk syk, og et fritt resultat bekrefter ikke at hunden er fri for alle andre sykdommer. Spør derfor både etter testresultater og om gjentatte øre-, hud-, mage-, øye- eller nevrologiske problemer hos nære slektninger.

Ørene fortjener jevnlig oppmerksomhet fordi enkelte hunder får plager. Kontroller dem i forbindelse med pelsstellet, og kontakt veterinær ved tydelig lukt, sekret, rødhet, smerte eller hoderisting. Ikke behandle et tilbakevendende problem bare som et spørsmål om klipp eller rengjøring.

## Historie og opprinnelse

Lagotto romagnolo kommer fra Romagna i det nordøstlige Italia. Navnet har tilknytning til vann, og hundene arbeidet opprinnelig som vannapportører i de lavtliggende våtmarkene rundt Comacchio og Ravenna. Den tette pelsen, arbeidsviljen og nesen var nyttige egenskaper i dette miljøet.

Da store våtmarksområder ble drenert og gjort om til jordbruksland, endret arbeidet seg. Lagottoens søkeevne ble tatt i bruk til trøffelsøk på marker og i åsene i Romagna. Dagens rasestandard oppgir trøffelhund som bruksområde, mens plasseringen i rasegruppe 8 minner om bakgrunnen blant vannhundene.

Etter andre verdenskrig gikk antallet hunder kraftig ned, men et bevaringsarbeid kom i gang på 1970-tallet. FCI godkjente rasen i 1995. Samme år kom de første dokumenterte importene til Sverige, de første svenske kullene ble født i 1996, og Svenska Lagotto Romagnoloklubben ble stiftet i 2000.

## Å leve med rasen

Lagotto romagnolo passer best for den som vil kombinere hundehold med daglig aktivitet, nesearbeid og jevnlig pelsstell. Den håndterlige størrelsen gjør at rasen kan bo i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke utetid, trening og muligheten til å finne ro. I en lytt bygård bør man også begynne tidlig med å trene på varsling ved lyder i oppgangen eller utenfor døren.

Alenetid må læres inn i små trinn når hunden føler seg trygg hjemme. En liten valp kan ikke være alene fra starten, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de takler noen timer. Øk tiden først når hunden kan hvile rolig; vedvarende piping, vandring, ødeleggelser eller stress betyr at treningen må gå et skritt tilbake, og noen ganger at man bør søke hjelp.

Før valpekjøpet er en konkret sjekkliste mer nyttig enn løfter om at rasen «passer alle»:

- Møt tispen og spør om hverdagsatferd, frykt, evne til å hente seg inn og eventuelle BPH-resultater i familien.
- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater og hvordan kombinasjonen oppfyller raseklubbens anbefaling om indeks.
- Be om å få se oppdaterte øyeresultater og DNA-status for BFJE og LSD, med en forklaring på hvordan kombinasjonen er planlagt.
- Spør om tilbakevendende helseproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom, ikke bare registrerte testresultater.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestell i praksis, og regn med at klipping er en livslang rutine.

For en førstegangseier kan lagotto være et godt valg dersom det finnes tid og interesse for trening, pelsstell og å lære å lese hundens signaler. Rasen passer dårligere for den som først og fremst ønsker en lettstelt hund som nøyer seg med den samme korte runden hver dag, eller som regelmessig skal være alene gjennom lange arbeidsdager.

Lagotto romagnolo

The Swedish Lagotto Club

The Norwegian Lagotto Club

The Danish Kennel Club

The Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Middels stor italiensk vann- og trøffelhund med kraftig bygning og tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Hengiven, sensitiv og menneskeorientert, svært lærevillig og trives spesielt godt med nesearbeid, mentale utfordringer og et aktivt friluftsliv sammen med familien.

Sörgårdskullens

## Kortfakta

Italiensk mynde er den minste rasen i myndegruppen, men den er bygget som en mynde i lite format. Rasestandarden angir en mankehøyde på 32–38 centimeter for begge kjønn og at hunden kan veie maksimalt 5 kilo. Det finnes ingen offisiell minimumsvekt eller snever «idealvekt»; vurder heller kroppshold, muskulatur og helhetsinntrykk.

- Opprinnelseslandet er Italia. Rasen har FCI-nummer 200 og tilhører gruppe 10, seksjon 3.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som livlig, hengivent og medgjørlig. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hver hund reagerer på fremmede, det å være alene eller nye miljøer.
- Den korte, fine pelsen gir begrenset beskyttelse mot været. Klær kan være nødvendig når det er kaldt, vått eller vindfullt, men behovet avhenger av hunden, været og aktivitetsnivået.
- Bevegelse i synsfeltet kan raskt utløse en jaktreaksjon. Innkalling er viktig trening, men bånd eller et sikkert inngjerdet område er fortsatt det trygge valget nær trafikk, vilt og smådyr.
- En ung hund trenger både beskyttelse mot dårlige landinger og fri, variert bevegelse som bygger muskler, balanse og skjelett.

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, rask og oppmerksom hund og kan kombinere daglig mosjon med gjennomtenkt sikkerhet. Liten størrelse betyr ikke at hunden er uten behov for mosjon.

## Utseende og pels

Italiensk mynde skal være kvadratisk eller nesten kvadratisk: Kroppen er like lang som, eller litt kortere enn, mankehøyden. Fin benbygning, dyp brystkasse, opptrukket buklinje og lange ben skaper myndesilhuetten. «Finlemmet» betyr ikke svak, lite muskuløs eller undervektig.

Standarden ønsker et fjærende, harmonisk trav som vinner terreng. Et overdrevet høyt og kort steg som minner om hackneytrav, er en feil, selv om det kan se elegant ut. I galopp skal rasen vise myndens hurtighet og spenst.

Pelsen skal være kort, silkemyk og fin over hele kroppen, uten faner. Ifølge FCI-standarden er bare ensfarget svart, grått eller isabellfarget i ulike nyanser godkjent. Hvitt tolereres bare på bryst og poter. Rødt, tigret og andre tegninger er derfor ikke standardfarger i Sverige, selv om andre registre eller dagligdagse fargenavn kan skape forvirring.

Pelsstellet er enkelt og gjøres ved behov. Tørk bort smuss, fjern løse hår med en myk børste eller stellehanske, og bad hunden når den er skitten. Kontroller samtidig hud, klør, tredeputer, ører og munn.

Den fine pelsen isolerer dårlig mot vind og væte. Et velsittende dekken kan gjøre turen mer behagelig i ruskevær, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som passer alle hunder. Se etter skjelving, anspent kropp, motvilje mot å bevege seg eller at hunden søker ly. Ta av eller tilpass klærne hvis hunden blir varm når tempoet øker.

## Temperament og personlighet

Italiensk mynde skal være livlig, hengiven og medgjørlig, og mange søker nær kontakt. Det betyr ikke at alle er stille, vil sitte på fanget eller kan være alene uten trening. Arv, erfaring og hverdagsmiljø påvirker individet.

Rasen kan veksle raskt mellom hvile og intens lek. En hund som får bevege seg, snuse, lære og hvile uforstyrret, har bedre forutsetninger for å finne roen innendørs.

Det svenske BPH- og MH-grunnlaget er for lite til å trekke sikre slutninger om mentaliteten i hele rasen. Møt derfor foreldredyrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, møter ukjente mennesker og klarer å slappe av.

Med barn er samspillet viktigere enn alderen alene. En voksen skal følge med på leken, hunden må kunne trekke seg unna, og barn skal ikke bære den eller forstyrre den når den sover eller spiser. Hunden kan bli skadet hvis den slippes i bakken, blir løpt ned eller leker hardt med en mye større hund. Tilpass lekestilen og avbryt før tempoet blir ukontrollert.

Samvær med katt kan fungere etter en rolig, kontrollert introduksjon, men tidligere erfaring er ingen garanti utendørs. Bevegelse kan vekke jaktlysten. Fugler, kaniner og smågnagere bør holdes fysisk atskilt. Tilpass grinder, bånd og separate rom etter hundens faktiske atferd.

## Trening og mosjon

Italiensk mynde trenger å bevege seg hver dag, få løpe trygt og trene i korte, morsomme økter. Ingen pålitelig minuttregel passer alle. Alder, helse, kondisjon, vær, underlag og restitusjon avgjør fordelingen mellom turer, lek og fri bevegelse.

Raseklubbens avlsstrategi fremhever lange turer, variert trening og trygt friløp. I et inngjerdet område kan hunden skifte tempo uten risikoen fra trafikk og vilt som finnes i åpent terreng. Kontroller gjerde, porter og underlag. Tren innkalling og at hunden frivillig søker kontakt, men ikke regn med at dette fjerner jaktreaksjonen.

Valpen trenger en balanse mellom belastning og beskyttelse. Raseklubbens strategi anbefaler tidlig bevegelse på varierte underlag og trygg fri aktivitet for å bygge muskler og skjelett. La valpen bevege seg i eget tempo på underlag med godt feste. Forebygg fall fra høye møbler, dårlige landinger på glatte gulv og sammenstøt med større hunder. Introduser trapper, hopp og hundesport gradvis etter hvert som kroppskontrollen utvikles.

Tren belønningsbasert i korte økter. Å gå pent i bånd, rolig håndtering av poter og munn, å vente ved dører og å ha en trygg hvileplass er spesielt verdifulle ferdigheter i hverdagen.

I kaldt eller vått vær kan dekken og flere kortere turer fungere bedre enn en tur der hunden blir stiv av kulde. Velg skjermede ruter og suppler med nesearbeid innendørs. Hvis hunden halter, avlaster et ben eller plutselig ikke vil bevege seg, skal aktiviteten avbrytes og hunden vurderes av veterinær.

## Helse

Italiensk mynde omfattes ikke av et eget helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi anbefaler øyeundersøkelse av foreldredyr før paring. Den oppfordrer også til offisiell patellaundersøkelse og at en veterinær lytter på hjertet før avl. Regelmessig tannstell er et prioritert område.

Eierundersøkelser, forsikringsstatistikk og veterinærmateriale samler informasjon på ulike måter, og flere svenske datagrunnlag er små. De gir ingen sikker individuell risiko. Øyne, tenner, kneskåler og brudd i spoleben og albueben er likevel relevante spørsmål fordi de går igjen i materialet.

Det er viktig å skille mellom to typer tannproblemer. Regelmessig munnstell og veterinærkontroller bidrar til å forebygge vanlig periodontitt. Familiær emaljehypoplasi, FEH, er i stedet en recessivt arvelig emaljefeil knyttet til ENAM-genet. Den kan gi groper, misfarging og unormal tannform. UC Davis understreker at FEH-varianten ikke er forbundet med periodontitt; et DNA-resultat erstatter altså ikke tannstell.

Internasjonalt finnes genetiske risikovurderinger for primært trangvinkelglaukom, PCAG, og progressiv retinal atrofi, PRA. De gir ikke enkle svar på om hunden er fri eller vil bli syk. PCAG-testen gjelder to koblede risikovarianter som ble funnet hos mange, men ikke alle, syke hunder i studien. PRA-resultatet veier sammen fem risikoområder, og andre genetiske former kan finnes. Testene er ikke svenske registreringskrav og erstatter ikke øyeundersøkelse.

Små valper kan hoppe fra høyder før de kontrollerer landingen, og det svenske materialet nevner underarmsbrudd. Bruk sklisikre gulv, kontrollert lek og beskyttelse mot høye fall. Ikke hold en frisk valp i ro; variert, trygg bevegelse bygger kroppen.

Be oppdretteren vise undersøkelses- og testresultatene og forklare hvordan de ble vektlagt da paringen ble planlagt. Spør også om tann-, øye-, kne- og hjertehelse og om brudd hos nære slektninger. «Helsetestet» er ikke nok; be om testens navn, dato, resultat og begrensninger.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden beskriver en vei fra små mynder ved faraoenes hoff, via Hellas, til Italia i begynnelsen av det femte århundret før vår tidsregning. Den sier også at rasens viktigste utvikling skjedde ved renessansens hoff. Dette er den offisielle historieskrivningen, ikke bevis for en ubrutt moderne stamtavle eller alle senere kongelige anekdoter.

Svenska Kennelklubben beskriver småviltjakt som en historisk oppgave og videre utvikling i Italia, Tyskland og Østerrike. Rollen som selskapshund og myndens egenskaper hører sammen: rask reaksjon, jakt utløst av synsinntrykk og evnen til å galoppere er bevart.

I FCI-standarden er Italia opprinnelsesland, og rasen tilhører myndene, ikke dverg- og selskapshundene. Vurder derfor behovene som behovene til en liten mynde, selv om den gjerne hviler tett på familien.

## Å leve med rasen

Italiensk mynde kan leve godt i leilighet hvis den enkelt kan luftes, får bevege seg hver dag, kan løpe trygt og får hvile uforstyrret. Rutinene er viktigere enn boligens størrelse. Glatte gulv, ukontrollerte hopp og lange dager alene blir ikke egnet bare fordi hunden er liten.

Det å være alene skal trenes gradvis. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund og øk først når den kan hvile. Et kamera kan vise atferden, men en hund til er ingen sikker løsning. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger eller ikke klarer å ta imot mat, må treningen gå et steg tilbake; søk profesjonell hjelp ved tydelige problemer.

Husrenhet er et treningsspørsmål, ikke en dokumentert rasefeil. Gi hyppige muligheter etter søvn, mat og lek, bli med ut og belønn. Beskyttelse mot været kan hjelpe, men jevnlige muligheter og tilsyn er viktigere enn et eget innendørstoalett.

Legg tepper der hunden sklir, gi den en uforstyrret hvileplass og hindre utrygge høye hopp. La den samtidig utforske underlag og bruke kroppen. Barn og større hunder krever tilsyn; katter krever langsom introduksjon og mulighet for atskillelse.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne gi tydelige svar på følgende:

- Når ble foreldrenes øyne undersøkt, og hva var resultatene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og har en veterinær lyttet på hjertet før avl?
- Er FEH-, PCAG- eller PRA-risikopaneler brukt, og hvordan skal akkurat disse resultatene tolkes?
- Hvordan er tannhelsen, og hva er kjent om brudd, øyeproblemer og kneproblemer hos nære og eldre slektninger?
- Hvordan oppfører foreldredyrene seg med nye mennesker, underlag, håndtering, hvile og korte stunder alene?
- Hvordan har valpene fått utvikle balanse, muskler, trygghet i ulike miljøer og hverdagsrutiner?

En god match krever at du setter pris på myndens hurtighet og følsomhet, kan gi trygg fysisk utvikling og ønsker å trene på hverdagen steg for steg. Da kan italiensk mynde være både et nært selskap og en aktiv, velfungerende liten hund.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

En liten familjeuppfödning av itajensk vinthud

Doogylifes Domemico & Doris

Norfolk terrier

Norfolk Terrier Club of Great Britain

Agria Animal Insurance (Sweden)

Norfolk terrier er en liten, robust arbeidsterrier med hengende ører og en stri, lite røytene pels. Den er vennlig, våken og selvsikker, og passer godt i familier og sammen med andre hunder når den er godt sosialisert. Den tilpasser seg lett både leilighet og hus, men trenger daglige turer, trening og jevnlig stell av pelsen.

Gerfelli’s

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Uppfödning av strävhårig kanintax/dvärgtax i hemmiljö.
Hos oss är hundarna en självklar & älskad del av familjen.

Vi bor i en stor villa 4 mil norr om Uppsala. 

Junie är vår första avelstik, en strävhårig kanintax. Förutom henne har vi två äldre damer, Minnea strävhårig normaltax och Adela långhårig dvärgtax. 

Hör av er vid intresse av strävhåriga kanintax/dvärgtaxvalpar. Nästa planerade kull februari 2025.

Instagram: minnealyckans_kennel
Facebook: minnealyckanskennel

Minnealyckans

## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

Welsh Corgi League (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

Hovawart

Hovawart Club of Great Britain

Verband für das Deutsche Hundewesen (VDH) - Hovawart

Svenska Hovawartklubben

Hovawart Club e.V. (Germany)

Hovawart Club de France

Stor, kraftig tysk gårdsvokter med middels lang, værbestandig pels i svart, svart og tan eller blond. Dypt lojal, rolig og familieorientert, men reservert overfor fremmede og svært territoriell. Intelligent, selvstendig og sent utviklet, og trenger konsekvent trening, mentalt arbeid og rikelig med mosjon.

Hovawart och Welsh corgi cardigan möts hos Chefka's i Huddinge. Webbplatsens historiesida placerar Hovawart-engagemanget 1978 och övergången till det egna Chefka's-namnet 2005; startsidan lägger till Welsh corgi cardigan från 2014. Det skapar en kronologi i tre steg, där kennelidentiteten ligger mellan de båda rasernas angivna årtal.

Chefka's

Vi är en kennel som haft Borderterrier sedan 1992. Vi har en kull då och då. Hundar och valpar lever med oss i huset här på landet i Småland.

Steffex

Pinscher

Deutscher Pinscher-Schnauzer-Klub 1895 e.V. (Germany)

Fédération Cynologique Internationale (Belgium)

Royal Canin (UK)

Middels stor, atletisk tysk gårdshund med glatt, lettstelt pels i svart og tan eller rød. Intelligent, årvåken, lojal og beskyttende, men reserverte overfor fremmede. Trenger rikelig med mosjon, mental stimulering, tydelig og positiv trening og tett involvering i familien; generelt robust og langlivet.

Hickson

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Artic Light

## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

Shetland Sheepdog Club of the UK

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

En kennel i hemmiljö i den fantastiska sommarstaden Västervik, där av vårt kennelnamn.

Vi föder upp hundar efter trevliga, sociala, friska föräldrar. Vi finns alltid tillgängliga genom hela valpens liv för att svara på frågor och ge råd om allt som tillhör hundägarskapet. Så som träning, skötsel, foder osv.

Vi är väldigt måna om vart våra valpar hamnar så ett fysiskt möte är ett måste innan valpköp av oss❤️

Little Waves

## Kortfakta

Papillon er en liten, livlig og lettlært selskapshund som ofte passer best for den som vil kombinere nærhet med turer, trening og aktivisering i hverdagen. Rasen tilhører épagneul nain continental, kontinental dvergspaniel. Papillon har stående ører, mens varianten phalène har hengende ører. I Sverige registreres de etter ørestilling, og en hund kan omregistreres hvis ørene utvikler seg annerledes enn først vurdert.

- **Opprinnelse:** Frankrike og Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Mankehøyde:** omtrent 28 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** standarden har to vektklasser. Den større går fra 2,5 til 4,5 kg for hannhunder og opptil 5 kg for tisper. Den andre omfatter hunder under 2,5 kg, med 1,5 kg som minstevekt.
- **Pels:** lang, silkeaktig og uten underull
- **Aktivitetsnivå:** liten av størrelse, men ofte livlig, arbeidsvillig og interessert i å lære
- **Levealder:** mange blir gamle; ifølge Svenska Kennelklubben er 15 år ikke uvanlig

Målene i en rasestandard beskriver et ideal, ikke et løfte om nøyaktig størrelse hos hver voksen hund. For en kommende eier er derfor foreldrenes størrelse, hundens hold og en sunn kroppsbygning mer nyttig enn å jakte på et bestemt tall eller et ekstremt lite individ.

## Utseende og pels

Papillon skal være en harmonisk bygd dverghund som er grasiøs, men samtidig robust. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, lette og elegante. Det lille formatet krever omtanke ved fall og lek med betydelig større hunder, men rasestandarden beskriver ikke papillon som en skjør hund.

De store ørene er rasens tydeligste kjennetegn. Hos papillon står de opp og bæres skrått utover, slik at de minner om vingene til en sommerfugl. Phalène har i stedet bevegelige, hengende ører. Forskjellen gjelder altså ørestillingen; begge er varianter av den samme kontinentale dvergspanielen og kan bli født i samme kull.

Pelsen er enkel, uten underull, og skal være rikelig, glansfull og lett bølget fremfor krøllete. Den er kort på hodet og forsiden av beina, men lengre over kroppen, på ørene, brystet, lårene og halen. Hvitt er grunnfargen, og hvitt skal dominere på kropp og bein. Fargede flekker kan ha ulike farger, mens lepper, øyekanter og nesebrusk skal være godt pigmentert ifølge standarden.

Pelsstellet er som regel overkommelig hvis man forebygger floker. Kjenn gjennom pelsen regelmessig, og gre særlig bak ørene og på innsiden av lårene, der Svenska Kennelklubben opplyser at floker lett kan oppstå. Bad hunden når den er skitten; ingen fast kalender passer alle. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Ta utgangspunkt i hundens faktiske pels og hverdag fremfor en fast rutine for bad eller klipp.

## Temperament og personlighet

Papillon er typisk våken, livlig og rask til å lære, med tydelig interesse for mennesker og aktiviteter. Den lille kroppen rommer ofte mer arbeidslyst enn betegnelsen «fanghund» kan antyde. En papillon kan sette pris på både nært selskap og oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning eller kroppskontroll.

Rasebeskrivelser skal likevel ikke leses som en garanti for en bestemt personlighet. BPH-analysen til Svenska Kennelklubben viser stor variasjon blant papillonene som deltok, blant annet i hvor intenst de hilser på fremmede, hvor gjerne de leker og hvor nysgjerrige de er. Resultatene gjelder hundene som ble beskrevet, og viser først og fremst hvorfor individ, slektslinjer, tidlige erfaringer og videre trening har betydning.

Årvåkenheten kan merkes ved at hunden raskt oppfatter lyder, besøkende og bevegelse utenfor hjemmet. Det trenger ikke å bli et stort bjeffeproblem, men det er lurt å belønne ro fra starten, gi hunden en annen oppgave ved døren og unngå at hvert signal fører til opphisselse. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen, ikke bare hvordan de oppfører seg på utstilling eller trening.

## Trening og mosjon

Papillon trenger fysisk aktivitet og mental aktivisering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En voksen, frisk og veltrent hund kan ofte være med på overraskende lange turer, mens en valp, en eldre hund eller et individ med plager trenger en annen belastning. Tilpass etter alder, kondisjon, vær og hvordan hunden henter seg inn igjen, i stedet for å bruke kroppsstørrelsen som et mål på behovet.

Rasen lærer ofte fort, også ting man ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening med tydelige kriterier fungerer godt. Varier hverdagslydighet, nesearbeid, balanseøvelser og små problemløsningsoppgaver, og avslutt mens hunden fortsatt klarer å konsentrere seg. Agility, lydighet og andre hundesporter kan passe godt når treningen bygges opp gradvis og underlag, hindre og belastning tilpasses hundens størrelse og modenhet.

En liten hund trenger den samme omtanken rundt innkalling og miljøtrening som en stor hund. Tren på kontakt og på å komme tilbake i trygge omgivelser før hunden får gå løs der trafikk, vilt eller større hunder kan innebære en risiko. Tren også på å slappe av mellom aktivitetene. En papillon som bare får fartsfylte oppgaver, kan bli flink til å gire seg opp, men dårligere til å falle til ro igjen.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver papillon som en grunnleggende sunn og ofte langlivet rase, men seriøse helseundersøkelser er fortsatt viktige. For svenske valpekull er pap-PRA1 det tydeligste formelle kontrollpunktet. Pap-PRA1 er en arvelig form for progressiv retinal atrofi, PRA, som bryter ned netthinnen. Arvegangen er autosomal recessiv: en bærer har én kopi av genvarianten og blir ikke syk av akkurat denne formen, mens en genetisk affisert hund har arvet varianten fra begge foreldrene.

Registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har et offisielt DNA-resultat for pap-PRA1 eller er registrert som fri gjennom dokumentert nedarving. To bærere kan ikke pares med hverandre, og en affisert hund kan ikke brukes i avl. En DNA-test for pap-PRA1 utelukker derimot ikke alle andre genetiske årsaker til PRA eller andre øyesykdommer. En øyeundersøkelse har derfor en annen funksjon. Den svenske raseklubben Papillon-Ringen anbefaler øyelysing etter tre års alder for å følge med på andre øyeforandringer.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves fra sin normale posisjon, forekommer i rasen. Raseklubben ønsker at avlshunder skal ha kjent og normal patellastatus før paring. Dette er en viktig anbefaling, men i de gjeldende svenske reglene er patellastatus ikke oppført som et eget registreringskrav for papillon. Be derfor om å få se resultatet i stedet for å anta at selve registreringen omfatter det.

I andre land kan flere tester inngå i anbefalte programmer. Britiske Royal Kennel Club oppfører for eksempel NAD-test blant tilleggskontrollene for papillon. Det gjør ikke NAD til et svensk registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom obligatoriske svenske resultater, raseklubbens anbefalinger og frivillige tilleggstester.

Munnhelsen fortjener også oppmerksomhet. Små hunderaser rammes oftere av periodontitt, og daglig tannpuss er en enkel måte å redusere risikoen for kraftig tannstein og smertefull periodontitt. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller motvilje mot å tygge bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Papillon har sitt opphav i Frankrike og Belgia og er varianten med stående ører av den kontinentale dvergspanielen. Hundetypen er dokumentert siden 1500-tallet og forekom som selskapshund ved europeiske hoff. Navnet papillon betyr sommerfugl på fransk og viser til de store, skrått bårne ørene med lange hårfrynser. Navnet phalène betyr nattsvermer og brukes om varianten med hengende ører.

FCI anerkjenner rasen som nummer 77 i gruppen for selskaps- og dverghunder. Den moderne standarden omfatter både papillon og phalène. Historien forklarer rollen som selskapshund, men dagens papillon er ikke bare dekorativ: rasens livlighet og lærevillighet kommer til uttrykk i mange moderne hundeaktiviteter.

## Å leve med rasen

Papillon kan fungere godt både i leilighet og hus når den får daglig aktivitet, nærhet og hjelp til å falle til ro. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen ser ut. Et hjem der lyder bærer lett, krever ekstra arbeid med ro ved dør, oppgang og vinduer, fordi et våkent individ ellers kan begynne å kommentere hver forandring.

Rasen kan leve godt med barn, men det avhenger av hundens temperament, barnets væremåte og de voksnes tilsyn. Lær barn å la hunden sove og spise uforstyrret, ikke løfte den eller gripe tak i den, og leke på gulvnivå under oppsyn. Dette beskytter både hund og barn og er mer presist enn en generell merkelapp som «barnevennlig».

Den samme individuelle vurderingen er nødvendig med andre dyr. En papillon kan leve med hunder eller katter, men introduksjoner bør skje rolig og gradvis. Gi dyrene separate ressurser og steder å trekke seg tilbake, og følg med på lek når størrelsesforskjellen er stor. En vennlig stor hund kan skade en svært liten hund ved et uhell.

Å være alene er en ferdighet, ikke noe man kan forutsette ut fra rasen. Venn hunden gradvis til korte stunder alene, og øk først når den forblir avslappet. Bjeffing, piping, rastløs vandring, ødeleggende atferd eller at hunden ikke tar imot en belønning den vanligvis setter pris på, kan tyde på at steget var for stort.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn utseendet. Be om å få se foreldrenes registrerte pap-PRA1-resultater, patellastatus og eventuelle øyeresultater, og spør hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt. Møt tispen og legg merke til hvordan hundene henter seg inn etter nye lyder og besøk. For en valp registrert i Svenska Kennelklubben skal du få registreringsbevis, SKK-avtale og en veterinærattest som er høyst sju dager gammel ved levering. Undersøkelser reduserer risiko, men kan aldri garantere en bestemt helse eller personlighet; åpen dokumentasjon og realistiske forventninger er derfor viktigere enn løfter.

Papillon

Papillon Breed Club UK

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Mefath’s

Phalene

Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

Verein für Deutsche Spitze und Phalène

The Kennel Club UK

Phalene er en liten, elegant toy-spaniel med hengende ører, lang silkepels og hvit kropp med tegninger i ulike farger. Den er livlig, men sensitiv og svært menneskeorientert, lett å trene, trives med hundesport, moderat daglig mosjon og tett selskap med familien.

Johtina’s

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Haley´s Golden

Uppfödning i liten skala och i hemmiljö. 
Mentaliteten i fokus och med en passion för den gamla typen av Staffordshire. 

2022 välkomnade vi Miniatyr Bullterriern till kenneln 

Vi har fött upp hundar under andra kennelnamn sedan tidigare men vi finns sedan 2010 med namnet Rocksons.

Rocksons

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Dansk Kennel Klub (Denmark)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Vi på Vonsans föder upp Fransk bulldogg i Mölndal. En hund från vår uppfödning har genomfört BPH, en standardiserad beskrivning av hundars mentalitet och personlighet. Det ger vår profil en konkret rasanknuten uppgift utöver kennelnamn, ras och ort.

Vonsans

Finsk lapphund sedan 1992. 
Liten uppfödning i hemmiljö. 
Vi håller till i Härjedalen.

Majålkes kennel

## Kortfakta

Boxer er en sosial, energisk og fysisk sterk brukshund som trives best når den får være en aktiv del av familiens hverdag. Rasen passer for deg som ønsker å bruke tid på felles mosjon, trening og lek hver dag, og som setter pris på en uttrykksfull hund med stort behov for nærhet og mye initiativ.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Bruksområde:** Bruks-, selskaps- og vakthund
- **Størrelse:** hannhunder 57–63 cm og rundt 30 kg; tisper 53–59 cm og rundt 25 kg
- **Pels:** svært kort, gul eller tigret med svart maske; hvite tegninger kan forekomme
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både fysisk mosjon og meningsfulle oppgaver
- **Levetid:** omtrent 9–11 år er en grov pekepinn

Det viktigste er ikke om du liker utseendet til boxeren, men om du ønsker å leve med en livlig og kraftig hund som trenger veiledning. I en aktiv hverdag kan boxeren bli en nær, leken og arbeidsvillig følgesvenn. Den passer dårligere for den som ønsker en lite aktiv og selvstendig hund.

## Utseende og pels

Boxeren er en mellomstor, kompakt hund med kvadratisk kroppsform, kraftig benbygning og tydelig muskulatur. Den skal se atletisk ut uten å virke tung eller klumpete. Hodet er rasetypisk med et bredt snuteparti, svart maske og naturlig underbitt. Snuten er kort, men proporsjonene skal være balanserte og neseborene åpne; et ekstremt kort snuteparti er ikke målet.

Hannhunder er vanligvis 57–63 cm i mankehøyde og veier rundt 30 kg. Tisper er 53–59 cm og veier rundt 25 kg. Det er en stor nok hund til at trekking i båndet, hopping og ivrige hilsener blir vanskelige å håndtere hvis treningen utsettes.

Pelsen er kort, hard, blank og ligger tett inntil kroppen. Grunnfargen er gul i ulike nyanser eller tigret, alltid med svart maske. Mindre hvite tegninger kan forekomme. Helt eller overveiende hvite hunder finnes, men hvit er ikke en godkjent farge i rasestandarden. Når du velger hund, er helse og temperament viktigere enn tegningene.

Pelsstellet er enkelt. Børst i perioder med mer røyting, bad ved behov og tørk potene etter våte turer. Den korte pelsen gjør det lett å se huden, så se etter rødhet, kløe, sår og nye kuler. Kontroller også ører, klør og tenner regelmessig. Klørne skal klippes når de blir for lange, og vedvarende hud- eller øreplager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk boxer er sosial, våken, nysgjerrig og leken. Den søker gjerne kontakt og vil være der familien er, samtidig som den har årvåkenheten og selvsikkerheten som hører til en brukshund. Mange beholder en ungdommelig og fysisk lekestil langt inn i voksen alder.

Boxeren kan fungere svært godt i en aktiv barnefamilie, men «god med barn» er aldri en garanti for en enkelt hund. Rasen er sterk, rask og ofte voldsom når den blir glad. Små barn kan veltes ved et uhell, og lek mellom hund og barn skal alltid overvåkes av en voksen. Tren tidlig på rolige hilsener, å gå til plassen sin og å kunne avslutte lek.

Forholdet til andre hunder varierer. Svenska Kennelklubben påpeker at aggresjon mot andre hunder forekommer i rasen, og hundemøter er en utfordring i hverdagen for noen boxereiere. Det betyr ikke at boxere generelt er usosiale. Det betyr at kontrollert sosial trening, båndhåndtering og evnen til å velge bort andre hunder må tas på alvor. Velg lekekamerater etter individ og lekestil; boxerens fysiske lek kan bli for intens for små eller forsiktige hunder.

Noen boxere er åpne overfor fremmede, mens andre er mer tilbakeholdne. Tidlig og gjennomtenkt miljøtrening gir hunden erfaring med mennesker, steder, underlag og hverdagslyder uten at hvert møte må bli en hilsen. Målet er en trygg hund som kan være nøytral når situasjonen krever det.

## Trening og mosjon

Boxeren trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Korte lufteturer alene er ikke nok for en frisk voksen hund, men det samme tidsmålet passer ikke for alle. Alder, kondisjon, temperatur, pust og helse skal styre belastningen. En god uke inneholder en blanding av turer i varierte omgivelser, fri bevegelse på et trygt område, lek og oppgaver som spor, søk, lydighet eller andre hundesporter.

Bruk belønningsbaserte metoder. Belønn atferden du ønsker å se mer av med mat, lek eller sosial kontakt, og legg opp øvelsen slik at hunden kan lykkes. Harde eller skremmende metoder er unødvendige. Korte, fokuserte økter fungerer ofte godt for en livlig hund, men variasjon og en tydelig hverdagsrutine er viktigst.

Prioriter ferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med:

- gå i bånd uten å trekke
- komme på innkalling og kunne avbryte lek
- passere hunder og mennesker med oppmerksomhet på føreren
- hilse med alle fire poter på bakken
- slippe eller la ting ligge og vente ved dører
- veksle mellom aktivitet og ro på en fast plass

Å gå pent i bånd, innkalling, hundemøter og ivrige hilsener gikk igjen som utfordringer i Svenska Boxerklubbens eierundersøkelse fra 2025. Et valpe- eller unghundkurs kan derfor gi praktisk hjelp tidlig. Tilpass mosjonen mens hunden vokser, og øk varighet og intensitet gradvis i stedet for å gjøre unghunden til løpe- eller sykkelpartner med en gang.

## Helse

Når du velger boxer og oppdretter, må du undersøke helsen grundig. I rasen forekommer blant annet hofteleddsdysplasi, spondylose, renal dysplasi, kneproblemer hos eldre hunder samt hudplager og allergier. Hjertesykdom og tumorsykdommer er også viktige områder i rasens avlsarbeid. En svensk studie av forsikrede hunder fant dessuten en tydelig forhøyet risiko for mastcelletumor hos boxer.

Boxeren er kortsnutet, men ikke alle boxere har luftveissykdommen BOAS. Tydelige pustelyder, anstrengt pust, dårlig restitusjon eller varmeintoleranse bør likevel ikke regnes som normal variasjon i rasen. Rasen omfattes av særskilte utstillingsanvisninger som retter oppmerksomheten mot pust, snutelengde og hud. Siden mai 2026 kan boxer også ta den standardiserte pustetesten RFG-S i Sverige. Testen kan gi mer informasjon om hundens pust, men er ikke et generelt obligatorisk avlskrav for boxer.

Be oppdretteren forklare resultatene, ikke bare si at foreldrene er «testet»:

- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater, og spør hvordan den planlagte kombinasjonens HD-indeks ser ut. Svenska Boxerklubbens strategi viser til Svenska Kennelklubbens anbefaling om at kullets beregnede indeks bør være over 100.
- Se foreldrenes MH-resultater, og spør hvordan nære slektninger fungerer i hverdagen.
- Spør etter hjerteundersøkelse. Raseklubben anbefaler auskultasjon utført av spesialist eller doppler/ultralyd på begge foreldredyrene.
- Spør etter spondyloserøntgen tatt etter 24 måneders alder, slik raseklubben anbefaler.
- Spør om RFG-S er gjennomført, og lytt selv til hundenes pust i hvile og etter lett aktivitet.
- Be oppdretteren fortelle om kreft, nyresykdom, hudproblemer, knær og levetid hos nære slektninger.

Hold hunden slank og bygg opp kondisjonen gradvis. Oppsøk veterinær ved tilbakevendende kløe, uvanlig sterk tørste eller urinering, nye eller forandrede kuler og tydelige pustevansker. Tidlige undersøkelser kan ikke fjerne den genetiske risikoen, men de gir bedre mulighet til å oppdage problemer raskt.

## Historie og opprinnelse

Boxeren ble utviklet i Tyskland fra lokale hundetyper på 1800-tallet. Den nærmeste dokumenterte forløperen er Brabanter Bullenbeisser, en tysk bulldoggtype som arbeidet sammen med jegere. Hundens oppgave var å gripe og holde fast vilt som var drevet frem, til jegeren kom, noe som forklarer betydningen av det brede snutepartiet og de kraftige kjevene.

Den moderne boxeren ble en allsidig bruks-, vakt- og selskapshund. Den første rasestandarden ble utgitt i 1902. Opprinnelsen til navnet boxer er derimot ikke sikkert fastslått, så forklaringen om at navnet kommer av hvordan hunden bruker forlabbene i lek, bør betraktes som en fortelling og ikke som et dokumentert faktum.

Rasens bakgrunn merkes fortsatt i arbeidslyst, årvåkenhet og vilje til å samarbeide. En moderne boxer trenger ikke å trene en bestemt gren, men har godt av å løse oppgaver sammen med føreren regelmessig.

## Å leve med rasen

Boxeren kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig; planen for hverdagen er viktigere enn gulvarealet. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, trening og varierte omgivelser. Inne må hunden lære å slappe av. Ellers kan familien få en stor og oppjaget hund som stadig finner på egne aktiviteter.

Alenetid må trenes gradvis. Svenska Kennelklubben nevner at noen boxere har vanskelig for å være alene, så planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagene er lange. Jordbruksverkets generelle råd er at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. Seks timer er tidsintervallet i rådet, ikke et løfte om at alle boxere har det bra alene så lenge.

Planlegg også etter været. Boxerens korte pels gir begrenset beskyttelse i kulde, mens den korte snuten krever ekstra oppmerksomhet i varme. Hunder med BOAS kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen. Legg derfor tyngre aktivitet til kjøligere tider på varme dager, sørg for vann og skygge, og avbryt hvis pusten eller restitusjonen avviker fra det normale. I kulde bør du se på hvordan hunden beveger seg, om pelsen er våt og om den viser ubehag når du vurderer om den trenger dekken.

Boxeren passer best når familien kan svare ja på fire spørsmål: Vil vi aktivisere hunden hver dag? Kan vi trene ro og hverdagslydighet konsekvent? Har vi en holdbar løsning for alenetid? Er vi klare til å undersøke helse og pust like nøye som temperament og utseende? Hvis svaret er ja, kan rasens energi, humor og sterke kontaktbehov bli dens største styrker i hverdagen.

Boxer

The Boxer Club UK

Boxer Klub e.V. Germany

Svenska Boxerklubben (Swedish Boxer Club)

Boxer er en middels stor, atletisk hund med kort pels og et uttrykksfullt, bredt hode. Den er livlig, leken og svært menneskekjær, knytter sterke bånd til familien og er ofte mild mot barn. Energisk og beskyttende trenger den jevnlig trening, daglig mosjon og mental stimulering.

Bullerbasius föder upp boxer i en lugn och rofylld hemmamiljö! 
Vi är måna om att föda upp friska och trygga individer lämpade för aktiva familjehem. 
Rasens fysiska hälsa och mentala stabilitet står i fokus och vi letar därmed efter kärleksfulla hem med samma intresse som vi!

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet