husky

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

The Kennel Club (UK)

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Happy Queens i Motala samlar Cocker spaniel och Golden retriever i samma uppfödarprofil. Den egna webbplatsen presenterar Engelsk Cocker Spaniel och orten Motala. En officiell SKK-katalog dokumenterar en Cocker spaniel född 2025 med Happy Queens-prefixet, samma prefix hos modern och Motala som uppfödarort. Registerkällan visar prefixet över två generationer inom Cocker spaniel, samtidigt som profilen också omfattar Golden retriever.

Happy Queens

Evalill

Diamonds Of Aros

## Kortfakta

Stor puddel er den største av puddelens fire offisielle størrelser og en aktiv selskapshund med stort behov for både samarbeid og pelsstell. Navnet **kungspudel** brukes noen ganger i svensk dagligtale, men det er ikke en egen rase eller størrelsesvariant. På svensk heter varianten offisielt **Pudel, stor**; på denne norske siden er navnet **Stor puddel**.

- **Rasetype:** anerkjent puddelvariant i FCI gruppe 9, selskapshunder
- **Mankehøyde:** over 45 til og med 60 cm; rasestandarden tillater 2 cm toleranse oppover
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rikelig, krøllet ullpels eller pels som danner snorer
- **Ideelt temperament:** våken, aktiv, samarbeidsvillig og lett å trene
- **Behov i hverdagen:** daglig fysisk aktivitet, mental stimulering, hvile og regelmessig pelsstell
- **Svensk helseprogram:** offisiell HD-status kreves for foreldredyrene før paring

En stor puddel kan passe for en engasjert førstegangseier, men rasen er ikke lettstelt bare fordi den er samarbeidsvillig. En kommende eier må like å trene hverdagsferdigheter, gi hunden meningsfull aktivitet og stelle pelsen også når været er vått og kalenderen er full.

## Utseende og pels

Den store puddelen skal være harmonisk og atletisk, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden – ikke helt kvadratisk. Den offisielle høyden er over 45 til og med 60 cm, med 2 cm toleranse oppover. Toleransen betyr ikke at 62 cm er den normale målhøyden. Siden rasestandarden ikke angir noen vekt, bør en voksen hund vurderes ut fra proporsjoner og kroppshold, ikke mot et påstått offisielt antall kilo.

Standarden anerkjenner to pelsstrukturer. Ullpuddelen har tett, fin, ullen og krøllet pels, mens snorpuddelen har pels som formes til lange, tydelige snorer. Selskapshunder holdes ofte i en praktisk, kortere frisyre, men en kort frisyre fjerner ikke behovet for bading, gjennomgang av pelsen og klipping.

De godkjente puddelfargene er flere enn mange eldre rasebeskrivelser gir inntrykk av. I tillegg til ensfarget svart, hvit, brun, grå og aprikosrød godkjenner dagens standard flere bestemte flerfargede mønstre. Disse omfatter blant annet hvitt kombinert med svart, grått, brunt eller aprikosrødt, samt tantegninger, trefarget og brindle pels. De flerfargede alternativene ble innført i den internasjonale standarden som trådte i kraft i Sverige i 2024. Eldre påstander om at en puddel alltid må være ensfarget, er derfor utdaterte.

Pelsen vokser kontinuerlig og krever en plan. Hvor ofte den må gres ut, bades og klippes, avhenger av pelslengde, frisyre, aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. Kontroller helt ned til huden i stedet for bare å børste overflaten. Venn valpen rolig til kam, klippemaskin, føner, håndtering av poter og det å stå stille; det gjør fremtidig stell enklere.

Stor puddel beskrives ofte som en rase som røyter lite, men lite røyting er ikke det samme som allergifrihet. Hundeallergener finnes blant annet i hud og spytt, og reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider – også mellom kullsøsken. En person med allergi bør derfor ikke velge stor puddel bare på grunn av rasenavnet eller et løfte om «hypoallergen» pels.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal stor puddel være våken, aktiv, trofast og lett å lære og trene. I hverdagen viser dette seg ofte som en hund som raskt oppfatter mønstre, søker kontakt og gjerne deltar i det familien gjør. Den samme oppmerksomheten gjør også at hunden raskt kan lære uønskede rutiner når regler, belønninger og forventninger er uklare.

At rasen er lettlært, betyr ikke at alle store pudler har samme temperament, og en intelligensrangering forklarer ikke hvordan en hund fungerer i hverdagen. Resultater fra BPH-beskrevne pudler kan vise fellestrekk, men de beskriver hundene som deltok – ikke alle store pudler. Sosial trygghet, aktivitetsnivå, lydfølsomhet, jaktinteresse og evne til å roe seg kan variere med arv, tidlige erfaringer og trening.

Møt om mulig valpens mor og gjerne voksne slektninger. Legg mindre vekt på om hundene kan et triks, og mer på hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, hilser uten å bli værende i høyt stress og klarer å roe seg når ingenting skjer. Spør oppdretteren hvilke egenskaper som faktisk går igjen i familien, og hvordan den planlagte kombinasjonen er tenkt å fungere i et vanlig hjem.

En stor puddel kan være et godt valg for en førstegangseier som liker trening og er forberedt på pelsstellet. Den passer dårligere for den som først og fremst ønsker en selvstendig hund eller en stor hund med minimalt behov for daglig kontakt og aktivisering.

## Trening og mosjon

Stor puddel trenger fysisk bevegelse og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, form, vær, underlag og restitusjon avgjør hvordan et godt opplegg ser ut. En balansert hverdag inneholder både turer og muligheter til å snuse, utforske, samarbeide og hvile uforstyrret.

Rasen setter ofte pris på trening der den får forstå en oppgave: båndtrening, innkalling, apportering, nesearbeid, kroppskontroll eller andre hundesporter. Korte, tydelige økter kan kombineres med ferdigheter i virkelige miljøer. Målet er ikke å holde hunden i aktivitet hele tiden, men å utvikle en hund som kan veksle mellom aktivitet og ro.

For en valp er kvalitet og gradvis tilvenning viktigere enn en mekanisk minuttregel. La valpen bevege seg i eget tempo på varierte, men trygge underlag, gi pauser og øk belastningen trinnvis. Tilpass neste økt etter hvordan valpen beveger seg, holder konsentrasjonen og finner roen etterpå.

Puddelens historie som vannapporterende hund forklarer hvorfor vann og apportering ofte nevnes i rasebeskrivelser. Den garanterer likevel ikke at enhver stor puddel ønsker å svømme. Introduser vann uten tvang, velg trygge steder og lær hunden å gå uti og opp igjen på signal.

## Helse

Det viktigste kontrollerbare helsekravet i svensk avl av stor puddel gjelder HD-status: Begge foreldredyrene må ha et offisielt hofteresultat før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. En opplysning om at foreldrene er «helsetestet», er altså ikke nok – spør hvilke undersøkelser som er utført, og kontroller resultatene.

HD graderes fra A til E. A og B regnes som normale hofter, og det svenske programmet for stor puddel tillater også grad C i avl. Strategien til Svenska Pudelklubben er at hunder med D eller E ikke skal brukes. Resultatet for én hund er likevel bare en del av bildet, fordi både arv og miljø påvirker utviklingen av hofteleddene.

Stor puddel har også HD-indeks. Indeksen kombinerer hundens eget resultat med informasjon fra slektninger; verdien 100 tilsvarer rasens gjennomsnittlige beregnede avlsverdi på beregningstidspunktet. Svenska Pudelklubben anbefaler en beregnet kullindeks på minst 97 for en planlagt kombinasjon. Dette er en avlsanbefaling og bør ses sammen med foreldrenes grader, resultater i familien, øvrig helse og genetisk variasjon – ikke som en frittstående kvalitetskarakter på valpen.

Det er lett å blande sammen helsereglene for puddelens fire størrelser. Det formelle svenske DNA-kravet for prcd-PRA gjelder toy-, dverg- og mellompuddel, ikke stor puddel. Svenska Pudelklubben oppmuntrer likevel til DNA-testing for øyesykdommen rcd4 hos alle størrelser og anbefaler øyeundersøkelse. Et DNA-resultat gjelder bare den bestemte genvarianten testen omfatter, og erstatter verken en øyeundersøkelse eller en bred vurdering av hundens helse.

Før kjøp er disse spørsmålene mer nyttige enn en lang, generell sykdomsliste:

- Hvilke offisielle HD-resultater har begge foreldrene, og hva er kombinasjonens beregnede HD-indeks?
- Finnes det HD-resultater fra voksne søsken og andre nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt, og hvilke DNA-tester er utført? Be om testens nøyaktige navn og resultat.
- Hvilke tilbakevendende diagnoser, bevegelsesproblemer eller andre helseplager kjenner oppdretteren til i familien?
- Hvor gamle er de eldre slektningene, og hvordan har funksjon og helse utviklet seg?

## Historie og opprinnelse

Puddelens dokumenterte bakgrunn er europeisk, og Frankrike er oppført som rasens hjemland i den internasjonale standarden. Standarden beskriver et opphav nært rasen barbet og tidlig bruk under jakt på vannfugl. Også historien bak rasenavnet er knyttet til vann og ender.

Den store puddelvarianten lå nærmest det opprinnelige arbeidet i vann før puddelen utviklet seg videre som selskaps- og utstillingshund i flere størrelser. Rasehistorikken til Svenska Pudelklubben forklarer den klassiske løveklippen som en funksjonell vannklipp: Pels ble beholdt på utsatte områder, mens andre partier ble barbert for å gjøre bevegelse i vann lettere. Dagens frisyrer har først og fremst praktiske formål og utstillingsformål, men forbindelsen gjør den karakteristiske silhuetten lettere å forstå.

Puddellignende hunder finnes avbildet i europeisk kunst fra 1400-tallet. Den moderne standardiseringen av rasen kom langt senere, og dagens store puddel bedømmes som selskapshund – ikke som om hvert individ allerede var en ferdigtrent vannapportør.

## Å leve med rasen

Livet med en stor puddel fungerer best når familien planlegger for tre ting samtidig: tett samarbeid, daglig aktivitet og pelsstell som aldri tar helt pause. En hund som får bruke både kropp og hode, men også lærer å hvile, er som regel enklere å leve med enn en hund som bare får stadig mer intens mosjon.

Stor puddel kan bo i leilighet dersom eieren sørger for gode lufte- og turrutiner, aktivitet og ro innendørs. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller tid sammen. Bjeffing og uro bør ikke avfeies som uunngåelige raseegenskaper; vurder heller situasjonen, hva som belønnes, stress, mangel på passende aktivitet og hundens mulighet til å finne ro.

Alenetid må læres gradvis, med korte perioder der hunden fortsatt er trygg. Hvor raskt treningen kan økes, varierer fra individ til individ. Planlegg allerede før kjøpet for valpetid, arbeidsdager og hjelp ved behov, i stedet for å anta at en lettlært hund automatisk kan være alene i et bestemt antall timer.

Rasen kan fungere godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Møter med katt eller en annen hund bør skje rolig og kontrollert, med mulighet til å skape avstand. Valpens tidligere erfaringer, de voksne dyrenes atferd og eierens introduksjon betyr mer enn et generelt ja eller nei i en rasetabell.

Be til slutt oppdretteren vise en vanlig pelsstelløkt og forklare hvilken frisyre hundene har hjemme. Kombiner den praktiske demonstrasjonen med kontrollerbare HD-resultater, tydelig informasjon om øyne og DNA-tester og en ærlig beskrivelse av temperamentet hos voksne slektninger. Da bygger valget av stor puddel på hunden du faktisk kan få – ikke på løfter som ingen rase kan garantere.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

I Svenska Pudelklubbens uppfödarregister presenteras Canis Lindeus i Vara med Pudel, stor i svart och vitt. En officiell katalog från 2023 dokumenterar en storpudel med prefixet, född 2021, vars mor också bär Canis Lindeus-namnet. Svenska Leonbergerklubbens arkiv visar dessutom samma kennelprefix på en Leonberger född 2011. Källorna synliggör därmed två tidsskilda rasanknytningar.

Canis Lindeus

## Kortfakta

Italiensk mynde er den minste rasen i myndegruppen, men den er bygget som en mynde i lite format. Rasestandarden angir en mankehøyde på 32–38 centimeter for begge kjønn og at hunden kan veie maksimalt 5 kilo. Det finnes ingen offisiell minimumsvekt eller snever «idealvekt»; vurder heller kroppshold, muskulatur og helhetsinntrykk.

- Opprinnelseslandet er Italia. Rasen har FCI-nummer 200 og tilhører gruppe 10, seksjon 3.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som livlig, hengivent og medgjørlig. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hver hund reagerer på fremmede, det å være alene eller nye miljøer.
- Den korte, fine pelsen gir begrenset beskyttelse mot været. Klær kan være nødvendig når det er kaldt, vått eller vindfullt, men behovet avhenger av hunden, været og aktivitetsnivået.
- Bevegelse i synsfeltet kan raskt utløse en jaktreaksjon. Innkalling er viktig trening, men bånd eller et sikkert inngjerdet område er fortsatt det trygge valget nær trafikk, vilt og smådyr.
- En ung hund trenger både beskyttelse mot dårlige landinger og fri, variert bevegelse som bygger muskler, balanse og skjelett.

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, rask og oppmerksom hund og kan kombinere daglig mosjon med gjennomtenkt sikkerhet. Liten størrelse betyr ikke at hunden er uten behov for mosjon.

## Utseende og pels

Italiensk mynde skal være kvadratisk eller nesten kvadratisk: Kroppen er like lang som, eller litt kortere enn, mankehøyden. Fin benbygning, dyp brystkasse, opptrukket buklinje og lange ben skaper myndesilhuetten. «Finlemmet» betyr ikke svak, lite muskuløs eller undervektig.

Standarden ønsker et fjærende, harmonisk trav som vinner terreng. Et overdrevet høyt og kort steg som minner om hackneytrav, er en feil, selv om det kan se elegant ut. I galopp skal rasen vise myndens hurtighet og spenst.

Pelsen skal være kort, silkemyk og fin over hele kroppen, uten faner. Ifølge FCI-standarden er bare ensfarget svart, grått eller isabellfarget i ulike nyanser godkjent. Hvitt tolereres bare på bryst og poter. Rødt, tigret og andre tegninger er derfor ikke standardfarger i Sverige, selv om andre registre eller dagligdagse fargenavn kan skape forvirring.

Pelsstellet er enkelt og gjøres ved behov. Tørk bort smuss, fjern løse hår med en myk børste eller stellehanske, og bad hunden når den er skitten. Kontroller samtidig hud, klør, tredeputer, ører og munn.

Den fine pelsen isolerer dårlig mot vind og væte. Et velsittende dekken kan gjøre turen mer behagelig i ruskevær, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som passer alle hunder. Se etter skjelving, anspent kropp, motvilje mot å bevege seg eller at hunden søker ly. Ta av eller tilpass klærne hvis hunden blir varm når tempoet øker.

## Temperament og personlighet

Italiensk mynde skal være livlig, hengiven og medgjørlig, og mange søker nær kontakt. Det betyr ikke at alle er stille, vil sitte på fanget eller kan være alene uten trening. Arv, erfaring og hverdagsmiljø påvirker individet.

Rasen kan veksle raskt mellom hvile og intens lek. En hund som får bevege seg, snuse, lære og hvile uforstyrret, har bedre forutsetninger for å finne roen innendørs.

Det svenske BPH- og MH-grunnlaget er for lite til å trekke sikre slutninger om mentaliteten i hele rasen. Møt derfor foreldredyrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, møter ukjente mennesker og klarer å slappe av.

Med barn er samspillet viktigere enn alderen alene. En voksen skal følge med på leken, hunden må kunne trekke seg unna, og barn skal ikke bære den eller forstyrre den når den sover eller spiser. Hunden kan bli skadet hvis den slippes i bakken, blir løpt ned eller leker hardt med en mye større hund. Tilpass lekestilen og avbryt før tempoet blir ukontrollert.

Samvær med katt kan fungere etter en rolig, kontrollert introduksjon, men tidligere erfaring er ingen garanti utendørs. Bevegelse kan vekke jaktlysten. Fugler, kaniner og smågnagere bør holdes fysisk atskilt. Tilpass grinder, bånd og separate rom etter hundens faktiske atferd.

## Trening og mosjon

Italiensk mynde trenger å bevege seg hver dag, få løpe trygt og trene i korte, morsomme økter. Ingen pålitelig minuttregel passer alle. Alder, helse, kondisjon, vær, underlag og restitusjon avgjør fordelingen mellom turer, lek og fri bevegelse.

Raseklubbens avlsstrategi fremhever lange turer, variert trening og trygt friløp. I et inngjerdet område kan hunden skifte tempo uten risikoen fra trafikk og vilt som finnes i åpent terreng. Kontroller gjerde, porter og underlag. Tren innkalling og at hunden frivillig søker kontakt, men ikke regn med at dette fjerner jaktreaksjonen.

Valpen trenger en balanse mellom belastning og beskyttelse. Raseklubbens strategi anbefaler tidlig bevegelse på varierte underlag og trygg fri aktivitet for å bygge muskler og skjelett. La valpen bevege seg i eget tempo på underlag med godt feste. Forebygg fall fra høye møbler, dårlige landinger på glatte gulv og sammenstøt med større hunder. Introduser trapper, hopp og hundesport gradvis etter hvert som kroppskontrollen utvikles.

Tren belønningsbasert i korte økter. Å gå pent i bånd, rolig håndtering av poter og munn, å vente ved dører og å ha en trygg hvileplass er spesielt verdifulle ferdigheter i hverdagen.

I kaldt eller vått vær kan dekken og flere kortere turer fungere bedre enn en tur der hunden blir stiv av kulde. Velg skjermede ruter og suppler med nesearbeid innendørs. Hvis hunden halter, avlaster et ben eller plutselig ikke vil bevege seg, skal aktiviteten avbrytes og hunden vurderes av veterinær.

## Helse

Italiensk mynde omfattes ikke av et eget helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi anbefaler øyeundersøkelse av foreldredyr før paring. Den oppfordrer også til offisiell patellaundersøkelse og at en veterinær lytter på hjertet før avl. Regelmessig tannstell er et prioritert område.

Eierundersøkelser, forsikringsstatistikk og veterinærmateriale samler informasjon på ulike måter, og flere svenske datagrunnlag er små. De gir ingen sikker individuell risiko. Øyne, tenner, kneskåler og brudd i spoleben og albueben er likevel relevante spørsmål fordi de går igjen i materialet.

Det er viktig å skille mellom to typer tannproblemer. Regelmessig munnstell og veterinærkontroller bidrar til å forebygge vanlig periodontitt. Familiær emaljehypoplasi, FEH, er i stedet en recessivt arvelig emaljefeil knyttet til ENAM-genet. Den kan gi groper, misfarging og unormal tannform. UC Davis understreker at FEH-varianten ikke er forbundet med periodontitt; et DNA-resultat erstatter altså ikke tannstell.

Internasjonalt finnes genetiske risikovurderinger for primært trangvinkelglaukom, PCAG, og progressiv retinal atrofi, PRA. De gir ikke enkle svar på om hunden er fri eller vil bli syk. PCAG-testen gjelder to koblede risikovarianter som ble funnet hos mange, men ikke alle, syke hunder i studien. PRA-resultatet veier sammen fem risikoområder, og andre genetiske former kan finnes. Testene er ikke svenske registreringskrav og erstatter ikke øyeundersøkelse.

Små valper kan hoppe fra høyder før de kontrollerer landingen, og det svenske materialet nevner underarmsbrudd. Bruk sklisikre gulv, kontrollert lek og beskyttelse mot høye fall. Ikke hold en frisk valp i ro; variert, trygg bevegelse bygger kroppen.

Be oppdretteren vise undersøkelses- og testresultatene og forklare hvordan de ble vektlagt da paringen ble planlagt. Spør også om tann-, øye-, kne- og hjertehelse og om brudd hos nære slektninger. «Helsetestet» er ikke nok; be om testens navn, dato, resultat og begrensninger.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden beskriver en vei fra små mynder ved faraoenes hoff, via Hellas, til Italia i begynnelsen av det femte århundret før vår tidsregning. Den sier også at rasens viktigste utvikling skjedde ved renessansens hoff. Dette er den offisielle historieskrivningen, ikke bevis for en ubrutt moderne stamtavle eller alle senere kongelige anekdoter.

Svenska Kennelklubben beskriver småviltjakt som en historisk oppgave og videre utvikling i Italia, Tyskland og Østerrike. Rollen som selskapshund og myndens egenskaper hører sammen: rask reaksjon, jakt utløst av synsinntrykk og evnen til å galoppere er bevart.

I FCI-standarden er Italia opprinnelsesland, og rasen tilhører myndene, ikke dverg- og selskapshundene. Vurder derfor behovene som behovene til en liten mynde, selv om den gjerne hviler tett på familien.

## Å leve med rasen

Italiensk mynde kan leve godt i leilighet hvis den enkelt kan luftes, får bevege seg hver dag, kan løpe trygt og får hvile uforstyrret. Rutinene er viktigere enn boligens størrelse. Glatte gulv, ukontrollerte hopp og lange dager alene blir ikke egnet bare fordi hunden er liten.

Det å være alene skal trenes gradvis. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund og øk først når den kan hvile. Et kamera kan vise atferden, men en hund til er ingen sikker løsning. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger eller ikke klarer å ta imot mat, må treningen gå et steg tilbake; søk profesjonell hjelp ved tydelige problemer.

Husrenhet er et treningsspørsmål, ikke en dokumentert rasefeil. Gi hyppige muligheter etter søvn, mat og lek, bli med ut og belønn. Beskyttelse mot været kan hjelpe, men jevnlige muligheter og tilsyn er viktigere enn et eget innendørstoalett.

Legg tepper der hunden sklir, gi den en uforstyrret hvileplass og hindre utrygge høye hopp. La den samtidig utforske underlag og bruke kroppen. Barn og større hunder krever tilsyn; katter krever langsom introduksjon og mulighet for atskillelse.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne gi tydelige svar på følgende:

- Når ble foreldrenes øyne undersøkt, og hva var resultatene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og har en veterinær lyttet på hjertet før avl?
- Er FEH-, PCAG- eller PRA-risikopaneler brukt, og hvordan skal akkurat disse resultatene tolkes?
- Hvordan er tannhelsen, og hva er kjent om brudd, øyeproblemer og kneproblemer hos nære og eldre slektninger?
- Hvordan oppfører foreldredyrene seg med nye mennesker, underlag, håndtering, hvile og korte stunder alene?
- Hvordan har valpene fått utvikle balanse, muskler, trygghet i ulike miljøer og hverdagsrutiner?

En god match krever at du setter pris på myndens hurtighet og følsomhet, kan gi trygg fysisk utvikling og ønsker å trene på hverdagen steg for steg. Da kan italiensk mynde være både et nært selskap og en aktiv, velfungerende liten hund.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

Småskalig uppfödning i hemmamiljö, bosatta i centrala Göteborg. Mina hundar är familjemedlemmar inte handelsvaror. De sover i sängen och får följa med på det mesta

Augustimåne

Mody

Hovawart

Hovawart Club of Great Britain

Verband für das Deutsche Hundewesen (VDH) - Hovawart

Svenska Hovawartklubben

Hovawart Club e.V. (Germany)

Hovawart Club de France

Stor, kraftig tysk gårdsvokter med middels lang, værbestandig pels i svart, svart og tan eller blond. Dypt lojal, rolig og familieorientert, men reservert overfor fremmede og svært territoriell. Intelligent, selvstendig og sent utviklet, og trenger konsekvent trening, mentalt arbeid og rikelig med mosjon.

I Svenska Hovawartklubbens arkiv förekommer Swedehof från Åkers styckebruk med Hovawart i flera aktivitetskategorier. Topplistorna för 2019 innehåller hundar med kennelprefixet under Årets Hovawart och viltspår. I 2020 års sammanställning återkommer namnet inom bruks, lydnad och viltspår. Totalt dokumenteras prefixet i fyra skilda kategorier under två på varandra följande år.

Swedehof

Bracco italiano

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Bracco Italiano Club of Great Britain

Bracco italiano er en eldgammel italiensk stående fuglehund med edelt, skulpturert hode og kort, lettstelt pels. Den er rolig, følsom og hengiven hjemme, men energisk ute, og trenger mild trening, rikelig daglig mosjon, godt stell av ører og hud, samt tett kontakt med familien.

Agnwill's Kennel i Hargshamn har Bracco italiano som ras i profilen. Den egna webbplatsen presenterar även Black and Tan Coonhound och beskriver båda som del av en småskalig uppfödning i hemmiljö. En SKK-katalog från 2025 visar Agnwill's-prefixet hos en Bracco italiano född 2022 och hos dess mor. En NKK-katalog dokumenterar ett annat prefixbärande föräldradjur bakom två Bracco italiano födda 2023.

Agnwill's Kennel

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Den 23 januari 1986 föddes den första kullen under prefixet Bamburs, enligt kennelns egen historik. Sidan placerar uppfödningen av Dvärgschnauzer strax söder om Strängnäs och anger även den första vita importen 1997. En officiell NKK-katalog dokumenterar Bamburs-prefixet på en Dvärgschnauzer född 2018, med Strängnäs som uppfödarort. De tre årtalen ger skilda nedslag över 32 år.

Bamburs

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Australian shepherd är huvudrasen hos Yolo i Rättvik. Kennelns egen presentationssida anger att uppfödningen även har omfattat en kull Miniature American Shepherd. Svenska Brukshundklubbens dokument från 2024 och 2026 visar Yolo-prefixet på Australian shepherd vid mentalbeskrivningar. En katalog från Svenska Mastiffklubben 2025 dokumenterar dessutom prefixet över två generationer inom rasen.

Yolo

Kjeborg's

Schapendoes

Schapendoes Club of Great Britain

The Kennel Club (UK) - Schapendoes

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Schapendoes

Swedish Kennel Club - Schapendoes

Dansk Kennel Klub (DKK) - Schapendoes

Glad nederlandsk gjeterhundrase med lang, rufsete pels som røyter lite, men krever mye stell. Middels stor, atletisk og smidig, den trenger daglig mosjon og mental aktivering, men er rolig og kosete inne. Intelligent, følsom og menneskeorientert, og passer best til aktive, engasjerte eiere og allsidige hundesporter.

Historiken för av Ulfsäter omfattar två sammanhängande schäferperioder, 1944–1970 och 1971–2005. Kenneln finns i Grästorp och föder upp Schapendoes. Den egna webbplatsen skrev 2020 att det gått 17 år sedan starten med rasen och den första registrerade kullen. En officiell NKK-katalog dokumenterar därefter en Schapendoes med prefixet, född 2022, och Grästorp som uppfödarort.

av Ulfsäter

Sweettofie

Piece Of Cake

Puli

The Kennel Club (UK) - Puli

Svenska Kennelklubben (Sweden) - Puli

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Puli

Deutscher Club für Ungarische Hirtenhunde e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France) - Puli

Puli er en kompakt ungarsk gjeterhund, smidig og atletisk under den karakteristiske tovede, «mopplignende» pelsen. Den er intelligent, selvstendig og livlig, knytter seg sterkt til familien, trenger konsekvent trening, rikelig med mental og fysisk aktivitet, samt dedikert og spesialisert pelsstell.

I MyDog-katalogen 2023 står Angelludd Kennel i Köping bakom tre dokumenterade Puli. En hund med kennelprefixet är född 2017 och två andra 2021. Samtliga poster anger Köping som uppfödarort. Katalogposterna visar därmed prefixet på skilda individer med fyra års skillnad mellan de tidigaste och senaste födelseåren.

Angelludd Kennel

Bästisen kennel

Mussebo kennel

Sensible's

## Kortfakta

Irsk setter er en mellomstor, energisk stående fuglehund fra Irland med sterk jaktlyst og et raseideal som legger vekt på hengivenhet. På Get a Pet heter rasen **Irsk setter**. I Svenska Kennelklubbens rasestandard heter den **irsk rød setter**; dette er den ensfargede røde rasen, ikke irsk rød og hvit setter, som er en egen rase.

- **Rasegruppe:** Gruppe 7, stående fuglehunder
- **Opprinnelse:** Irland
- **Opprinnelig oppgave:** Å søke etter hønsefugl, ta stand, reise fuglen på ordre og apportere etter skudd
- **Mankehøyde:** 58–67 cm for hannhunder og 55–62 cm for tisper
- **Vekt:** Ikke angitt i rasestandarden
- **Aktivitetsnivå:** Høyt; rasen trenger både fysisk aktivitet og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidsevnen hver dag
- **Passer best for:** Et aktivt hjem som ønsker å trene regelmessig og kan håndtere jaktlyst, innkalling og et stort behov for bevegelse

Dette er altså ikke først og fremst en selskapshund med en fast mosjonsplan. Rasen er utviklet for arbeid over store områder, og denne bakgrunnen merkes i fart, utholdenhet, selvstendighet og interesse for fuglevitring.

## Utseende og pels

Irsk setter skal være atletisk, balansert og bygget for rask, utholdende bevegelse – ikke tung eller overdrevent pelsrik. Ifølge standarden skal hannhunder være 58–67 cm i mankehøyde og tisper 55–62 cm. Standarden angir derimot ingen vekt, så passende hold må vurderes på den enkelte hunden.

Fargen er varm kastanjerød uten svart. Mindre hvite tegninger kan være tillatt ifølge standarden, men en irsk setter må ikke forveksles med den separat anerkjente irske røde og hvite setteren.

Pelsen er kort og fin på hodet, forsiden av beina og ørespissene. På resten av kroppen er den middels lang og skal ligge så flatt og fritt for krøller og bølger som mulig. Lengre, silkemyke faner finnes blant annet på ørene og beina. Pelsen skal fremheve en funksjonell hund, ikke skjule kroppslinjene eller hindre bevegelsene.

Pelsstellet bør styres av hundens faktiske behov, ikke av en fast ukeplan. Gå gjennom fanene, pelsen rundt ørene og halsen og håret ved potene etter turer i terrenget. Løs opp begynnende floker før de strammer seg, og fjern frø, kvister og skitt. Rasen er ingen tradisjonell klipperase, men pels som stikker ut eller lett floker seg ved ører, hals og poter, kan stusses forsiktig. Overdreven formklipping hører ikke til rasens funksjonelle uttrykk.

## Temperament og personlighet

Irsk setter er i raseidealet intens, intelligent, energisk, hengiven og lojal, men den er ikke automatisk enkel bare fordi den er vennlig. Den sterke jaktlysten og evnen til å arbeide på avstand gjør at en ung eller utrent hund kan være rask, lett distrahert og vanskelig å nå når omgivelsene blir mer interessante enn føreren.

Når rasens behov blir dekket, kan den være rolig og behagelig inne og svært intens ute. Det er en nyttig beskrivelse av rasens to sider, men ingen garanti for hvert individ. Arv, oppvekst, restitusjon, trening og hverdagsmiljø påvirker hvordan hunden fungerer hjemme.

En irsk setter kan passe for en engasjert førstegangseier, men ikke for den som ønsker en hund som nøyer seg med vanlige turer i bånd og litt aktivitet i helgene. Eieren må like trening selv når resultatene kommer gradvis, og kunne hindre at jaktlysten blir et sikkerhetsproblem.

Betegnelser som «jaktlinje» og «utstillingslinje» er ikke nok til å forutsi hverdagen. Spør i stedet hvordan foreldrene og voksne nære slektninger fungerer hjemme, hvordan de arbeider ute, hvor lett de roer seg, og hvilke jaktlige eller andre arbeidsmeritter de faktisk har. Det kan være variasjon både mellom og innenfor kull.

## Trening og mosjon

Irsk setter trenger omfattende daglig aktivitet, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer for alle voksne hunder. Alder, helse, kondisjon, individ og innholdet i aktiviteten avgjør belastningen. En rolig tur og et søkearbeid i terrenget kan ta like lang tid, men stille helt forskjellige krav til hunden.

Rasens opprinnelige arbeidsmåte forklarer hva som ofte motiverer den: Hunden søker raskt og systematisk etter fugl, tar stand når den har lokalisert viltet, reiser på førerens ordre og apporterer etter skuddet. En selskapshund trenger ikke brukes til praktisk jakt, men hverdagen bør gi utløp for de samme grunnegenskapene gjennom for eksempel bevegelse i variert terreng, nesearbeid, søkeøvelser, apportering og oppgaver som krever kontakt med føreren.

Bygg opp innkallingen tidlig i rolige omgivelser, og øk forstyrrelsene gradvis. Med rasens jaktlyst er et sikkert inngjerdet område eller en langline et tryggere mellomtrinn enn å ta sjansen på å slippe hunden løs. Langlinen bør festes i en sele og brukes langt fra trafikk. Frihet uten bånd bør først komme når hunden kan avbryte og vende tilbake selv når lukt, fugler eller bevegelse konkurrerer om oppmerksomheten.

For en valp er korte turer, lek, miljøtrening og enkle samarbeidsøvelser bedre byggesteiner enn arbeidsmengden til en voksen hund. Øk belastningen gradvis og gi rom for søvn og restitusjon. Den ofte gjentatte «femminuttersregelen» – fem minutters mosjon per levemåned – har ikke vitenskapelig støtte som en universell modell og bør ikke erstatte en vurdering av valpens størrelse, utvikling og reaksjon på aktiviteten.

## Helse

For irsk setter er det viktig å skille mellom sykdommer som kan forekomme, formelle svenske avlskrav og testresultater som registreres og vises sentralt. En lang diagnoseliste forteller en valpekjøper mindre enn dokumenterte resultater for foreldrene og en åpen redegjørelse for helsen hos nære slektninger.

- **HD:** Foreldredyrene skal ha offisiell hoftestatus før paring for at avkommet skal kunne registreres etter Svenska Kennelklubbens regler. Rasen har også HD-indeks. Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrekombinasjonens gjennomsnittlige indeks er over 100 ved paringen, og den rasespesifikke regelen sier at hunder med grad D eller E ikke skal brukes i avl.
- **CLAD:** Canine leukocyte adhesion deficiency er en alvorlig defekt i de hvite blodcellene og nedarves autosomalt recessivt. Det tidligere kravet om DNA-test eller fri status gjennom avstamning for kullregistrering ble fjernet i 2014, men resultater kan fortsatt registreres sentralt. Raseklubben anbefaler fortsatt testing av utenlandske og importerte avlsdyr med ukjent status.
- **rcd4-PRA:** Dette er en spesifikk, recessivt nedarvet form av netthinnesykdommen PRA. Etter et vedtak i 2025 registrerer og publiserer Svenska Kennelklubben DNA-resultater for irsk setter i Hunddata og Avelsdata. Testen viser status for akkurat rcd4-mutasjonen; den utelukker ikke andre former for PRA.

Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte HD-resultater og forklare kombinasjonens HD-indeks. Be også om dokumentert CLAD- og rcd4-status og en forklaring på hvordan resultatene er tatt med i vurderingen av paringen. Kontroller opplysningene i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata i stedet for å nøye deg med muntlige opplysninger. Spør dessuten om gjentakende sykdommer, bevegelsesproblemer, øyeproblemer og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Det gir et mer relevant bilde enn å anta at hvert individ får alt som noen gang er rapportert i rasen.

## Historie og opprinnelse

Irsk rød setter ble utviklet i Irland som en arbeidende jakthund, og den moderne rasens historie er nært knyttet til fuglejakt. Ifølge rasestandarden stammer den fra irsk rød og hvit setter i kombinasjon med en ukjent ensfarget rød hund. En gjenkjennelig type fantes i Irland på 1700-tallet.

Irish Red Setter Club ble grunnlagt i 1882 og publiserte en rasestandard i 1886. Det bidro til å tydeliggjøre den ensfargede røde rasens identitet og egenskaper. De første importerte hundene kom til Sverige på 1890-tallet, og Svenska Irländsk Setterklubben ble grunnlagt i 1910.

Kjernen i rasestandarden er en funksjonell hund med fart, styrke, utholdenhet og et vennlig uttrykk. Historien er derfor mer enn bakgrunn: Den forklarer hvorfor jaktlyst, bevegelsesbehov og arbeid sammen med en fører fortsatt står sentralt i livet med rasen i dag.

## Å leve med rasen

Irsk setter passer best i et aktivt hjem som kan tilby daglig bevegelse, trening og restitusjon – uansett om boligen er et hus eller en leilighet. En hage erstatter ikke aktivitet, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. I leilighet blir rask tilgang til gode turområder, hverdagslogistikk, lydnivå og hundens evne til å falle til ro ekstra viktig.

Rasen kan bli et varmt og nært familiemedlem, men «barnevennlig» må ikke tolkes som risikofritt. En stor, rask og leken hund kan velte et lite barn uten å mene det. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. De voksne må ha ansvaret for turer, mosjon og trening.

Samliv med andre hunder eller katter avgjøres av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Tidlig tilvenning er ingen garanti, særlig ikke med en hund som er avlet for å reagere på fuglevitring og bevegelse. Ved introduksjon til katt bør dyrene først ha separate, trygge soner, katten må ha frie fluktveier, og de første møtene bør skje rolig med en barriere eller i bånd. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er godt kjent.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og også voksne individer varierer mye i hvor lett de lærer det. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan slappe av. Et hjem der hunden regelmessig skal være alene en hel arbeidsdag uten hjelp, passer dårlig.

Før kjøp bør du kunne svare ja på tre spørsmål: Er det plass i hverdagen til meningsfull aktivitet også på mørke, regnfulle arbeidsdager? Kan du trene innkalling og håndtere hunden trygt før den er pålitelig løs? Kan oppdretteren vise helsedata og beskrive foreldrene som individer, ikke bare med en linjebetegnelse? Hvis ett av svarene er nei, er det klokt å velge en mindre krevende rase eller vente.

Irsk setter

The Irish Setter Club of Germany

The Irish Setter Breeders Club (UK)

Elegant irsk fuglehund med mahognirød, behengskledd pels som krever jevnlig pelsstell. Middels stor til stor, atletisk og svært energisk, den trives med daglig, kraftig mosjon og mental stimulering. Kjærlig, menneskeorientert og leken, den passer godt i familier, men trenger konsekvent, positiv trening.

SKK:s resultatarkiv följer Caemgen s i Västerås inom Irländsk setter vid tre tillfällen: 2017, 2022 och 2025. De två äldre posterna dokumenterar olika hundar med Caemgen's-prefixet och Västerås som uppfödarort. I 2025 års resultat finns en hund född 2022 vars båda föräldrar också bär prefixet. Materialet visar därmed kennelnamnet över två generationer och tre skilda utställningsår.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet