## Kortfakta

Nederlandsk schapendoes er en lettbygd nederlandsk gjeterhund som kombinerer arbeidslyst, fart og selvstendighet med sterk hengivenhet overfor mennesker den kjenner. Den passer best for noen som ønsker å trene og være aktiv sammen med hunden, og som har tid til en lang pels, særlig mens unghunden skifter pels.

- **Rasegruppe:** Gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder
- **Opprinnelse:** Nederland
- **Opprinnelig oppgave:** Gjeting av sau
- **Mankehøyde:** Hannhunder 43–50 cm, tisper 40–47 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn
- **Pels:** Lang og tett dobbeltpels med fin, tørr og lett bølget struktur
- **Aktivitetsnivå:** Energisk gjeterhund som trenger både bevegelse og meningsfulle oppgaver

Rasen kalles ofte bare schapendoes. Under den rufsete pelsen finnes en smidig arbeidshund som skal kunne galoppere, hoppe og vende raskt.

## Utseende og pels

Nederlandsk schapendoes skal være lettbygd og litt lengre enn høy. Bevegelsene skal være frie og fjærende. Den rikelige pelsen får hunden til å se større ut enn kroppen faktisk er.

Hannhunder skal være 43–50 cm og tisper 40–47 cm. Standarden angir ingen idealvekt. Høyde, lett konstruksjon, muskelmasse og hold gir bedre veiledning enn et generelt vektspenn.

Halen er lang og rikt behåret, men skal ikke alltid bæres i samme stilling. I ro henger den ned. I trav kan den bæres ganske høyt og svinge lett fra side til side, i galopp strekkes den ut, og under hopp fungerer den som et ror. En oppmerksom hund kan løfte halen høyt, men den skal ikke bæres stivt over ryggen.

Pelsen har tett underull og lange dekkhår, minst 7 cm over bakparten. Hårstråene skal være fine, tørre og lett bølgete og stå ut i tufser. Tydelig krøllete, kruset eller silkemyk pels stemmer ikke med standarden. Den fyldige hårtoppen, barten og skjegget gir det karakteristiske uttrykket.

Alle farger er tillatt, men standarden foretrekker blågrått til svart.

Pelsstellet endrer seg etter hvert som hunden vokser. Valpepelsen kan være forholdsvis enkel, mens overgangen til voksenpels ofte gir en mykere overgangspels som lettere floker seg. Den voksne pelsen utvikles gradvis og kan være ferdig først når hunden er omtrent to til tre år. I overgangsperioden trenger noen hunder gjennomkamming langt oftere enn en voksen hund med ferdig pels.

En grundig gjennomgang omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt, men pelsens tilstand skal avgjøre. Del pelsen i mindre partier, og kontroller med kam helt ned til huden, særlig bak ørene, i skjegget og kragen, under frambeina, på magen og rundt bakparten. Hvis kammen ikke glir gjennom uten motstand, må pelsen redes ut.

Pelsen kan samle grus, kvister, frø, gjørme og snø. Underull løsner også med jevne mellomrom, selv om håret ikke alltid havner på gulvet på samme måte som hos en korthåret hund. Det gjør ikke rasen allergivennlig. Hundeallergi skyldes først og fremst allergener fra hud og spytt, og ingen hunderase kan garanteres å være trygg for en allergiker.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver schapendoes som oppmerksom, modig, intelligent, vaktsom, glad, livlig og vennlig. Overfor mennesker den kjenner, skal den være hengiven og trofast. Gjeterhundbakgrunnen merkes ofte ved at hunden raskt registrerer bevegelse og forandringer.

Dette er raseidealet, ikke en garanti for hvert individ. I den svenske rasespesifikke avlsstrategien, som bygger på eldre mentalbeskrivelser til og med 2015, ble det registrert flukt- og fryktreaksjoner ved lyder og overraskelser, samt lav vilje hos enkelte hunder til å undersøke det som hadde skremt dem. Grunnlaget er begrenset og historisk, men gjør trygghet og evne til å hente seg inn viktige spørsmål. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og be om å få se BPH- eller MH-resultater når slike finnes.

Vaktsomheten kan bety at hunden varsler når noen kommer, eller når noe forandrer seg utenfor hjemmet. Tren tidlig på at et kort varsel skal etterfølges av ro. Skjerm av en vindusplass hvis den utløser bjeffing, belønn stillhet og lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på døren.

En schapendoes kan fungere godt med barn når hunden er trygg og en voksen leder samspillet. Barn skal ikke dra i pelsen, forstyrre hunden når den hviler eller leke med den uten tilsyn. Lekelyst og raske bevegelser kan også føre til sammenstøt eller sirkling som minner om gjeting. Med hunder, katter og smådyr avhenger samlivet av individ, erfaring og introduksjon. Gjeterhundbakgrunn er ingen garanti for et problemfritt forhold.

## Trening og mosjon

Nederlandsk schapendoes trenger bevegelse og mental aktivisering hver dag, men et fast antall timer passer ikke for alle. Tilpass belastningen etter alder, helse, kondisjon og evnen til å finne ro. Varier turer, muligheter til å bruke nesen og konsentrasjonsoppgaver med uforstyrret hvile.

Rasen kan like agility, rallylydighet, lydighet, freestyle, nesearbeid, spor, ettersøk og gjeting. Man trenger ikke å konkurrere, men hunden har godt av oppgaver som kombinerer raske avgjørelser, kroppskontroll og samarbeid. Fartsfylt aktivitet må balanseres med ro og hvile.

Selvstendig arbeid var en del av rasens opprinnelige funksjon. I treningen kan det merkes som egne initiativer eller tapt interesse ved gjentakelser. Hold øktene korte, varier belønningene og øk vanskelighetsgraden gradvis. Belønningsbasert trening gir tydelig informasjon uten frykt eller smerte.

Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt selv med bevegelse, mennesker og andre hunder i nærheten
- ro ved dører og vinduer og ved lyder i oppgangen
- pent båndgående og passering uten forsøk på å gjete eller kaste seg inn i lek
- trygg håndtering av pels, ører, poter, munn og hele kroppen
- kroppskontroll før høye hopp og krevende agilitytrening
- et tydelig signal om at aktiviteten er slutt og det er tid for hvile

Valper og unge hunder skal ikke trenes som ferdige idrettshunder. Bygg balanse og koordinasjon gjennom variert bevegelse, og vent med gjentatt høy belastning til kroppen er moden.

## Helse

Be om å få se oppdaterte øye- og gPRA-resultater samt tilgjengelig informasjon om hofter, albuer og mentalitet. Kontroller hundenes identitet og datoene for undersøkelsene.

gPRA er en form for progressiv retinal atrofi som hos schapendoes er knyttet til en mutasjon i genet CCDC66. Sykdommen bryter gradvis ned netthinnens lysfølsomme celler og kan føre til nattblindhet, økende synstap og til slutt blindhet. Det finnes en direkte DNA-test for den rasespesifikke mutasjonen.

DNA-testen viser om hunden er genetisk fri, bærer eller har to kopier av sykdomsvarianten:

- En genetisk fri hund har ikke den testede sykdomsvarianten.
- En bærer har én kopi. Den skal ikke forveksles med en hund som har to kopier, men kan føre varianten videre.
- En hund med to kopier har risiko for å utvikle den testede formen for gPRA.

Nedarvingen er enkelt autosomalt recessiv. En kjent bærer skal derfor bare pares med en hund som er genetisk fri eller dokumentert fri gjennom avstamning. Valpene kan da ikke få to kopier av akkurat denne testede varianten, selv om noen kan bli bærere. Det avgjørende er at kombinasjonen er trygg og at resultatene kan kontrolleres.

DNA-testen og en klinisk øyelysing svarer på ulike spørsmål. DNA-testen gjelder den kjente CCDC66-varianten, mens øyelysing kan påvise synlige forandringer på undersøkelsestidspunktet. Et fritt DNA-resultat utelukker derfor ikke alle mulige øyesykdommer, og en øyelysing uten anmerkning viser ikke hundens genetiske status for gPRA.

Den publiserte svenske rasespesifikke avlsstrategien, revidert i 2016, angir gPRA-test og øyelysing for avlshunder og anbefaler i tillegg hofte- og albueundersøkelse. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller derimot ikke noe rasespesifikt krav om undersøkelse av hofter eller albuer, øyelysing eller gPRA-test for å registrere et schapendoeskull. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk foreldre med disse resultatene. Klubbens generelle regel for alvorlige sykdommer med enkel recessiv nedarving gjelder likevel når et DNA-resultat er kjent: En bærer kan bare kombineres med en fri hund, og en hund med to kopier av sykdomsvarianten skal ikke brukes i avl.

Be oppdretteren vise:

- gPRA-resultatet for hver av foreldrene eller dokumentasjon på fri status gjennom avstamning
- oppdaterte resultater fra øyelysing med fullstendig vurdering
- offisielle hofte- og albueresultater dersom hundene er undersøkt
- informasjon om syn, ledd, bevegelighet og frykt hos eldre nære slektninger

## Historie og opprinnelse

Nederlandsk schapendoes utviklet seg som gjeterhund i Nederland og fantes der det var hedeområder, gjetere og saueflokker på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hundene trengte utholdenhet, bevegelighet, fart og evnen til å ta avgjørelser på avstand fra gjeteren.

P. M. C. Toepoel regnes som rasens grunnlegger. Mellom 1940 og 1945 ble hunder av den nesten forsvunne typen samlet inn for videre avl. Den nederlandske raseklubben ble stiftet i 1947, Raad van Beheer ga en foreløpig godkjenning i 1952, og i 1954 ble det utarbeidet en standard og opprettet en stambok.

Året 1971 står i standardens historiske sammendrag som rasens endelige anerkjennelse. FCIs egen raseoversikt oppgir derimot 17. mai 1991 som datoen for endelig FCI-anerkjennelse. Året 1971 bør derfor ikke omtales som datoen for endelig FCI-anerkjennelse uten en forklaring. Den gjeldende offisielle standarden ble godkjent av FCI i 1992 og publisert i 1999.

Standarden plasserer schapendoes blant langhårede europeiske gjeterhunder som bearded collie, puli, polski owczarek nizinny, old english sheepdog, briard og bergamasco. Det er en beskrivelse av historisk slektskap, ikke en nyere blanding av disse rasene.

## Å leve med rasen

En schapendoes kan bo i leilighet eller hus hvis den får aktivitet, hvile og trening rundt lyder. I et lytt leilighetsbygg må mennesker i oppgangen, heisdører og bevegelser utenfor vinduet bli hverdagslige hendelser, ikke grunner til langvarig varsling. En hage erstatter ikke turer eller felles aktiviteter.

Regn med at pelsen tar med seg naturen inn. Etter en skogstur kan du måtte fjerne kvister og frø, løse opp fuktige partier og kontrollere poter og hud. Pelsstellet under unghundens pelsskifte kan ta betydelig mer tid enn hos en voksen hund med ferdig pels. Lær valpen å godta systematisk pelsstell på et sklisikkert underlag.

Rasen vil gjerne være nær familien, så alenetid må trenes i små trinn når hunden er trygg og har fått luftet seg. Begynn med svært korte perioder, og øk først når hunden kan hvile. Vedvarende bjeffing, vandring, pesing eller ødeleggende atferd betyr at trinnet var for vanskelig, ikke at hunden må være alene lenger for å «venne seg til det».

Nederlandsk schapendoes passer for deg som ønsker en rask, glad og engasjert treningskamerat og setter pris på en hund som tar egne initiativer. Den passer dårligere hvis svært lavt aktivitetsbehov, minimalt pelsstell eller en hund som av seg selv er stille og trygg overalt, er avgjørende. Velg oppdretter ut fra verifiserte gPRA- og øyeresultater, åpen informasjon om ledd og mentalitet og hvordan de voksne hundene fungerer i hverdagen.

Nederlandsk schapendoes

Dutch Schapendoes Club of the Netherlands

The Kennel Club (UK)

Société Centrale Canine (France)

Deutsche Kynologische Gesellschaft (Germany)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Nederlandsk schapendoes er en middels stor, nederlandsk gjeterhund med stri, lang pels, livlig og smidig med et fjærende steg. Den er glad, menneskeorientert og leken, og passer godt for aktive familier. Den er intelligent, men selvstendig, og trenger positiv trening, jevnlig mental stimulering og hyppig pelsstell.

Vi bedriver en uppfödning i lite skala strax utanför Göteborg. Inga hundköp genomförs utan personliga möten och inga beslut stressas fram.

Izzidoes

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

## Kortfakta

Toy puddel er den minste av puddelens fire godkjente størrelser. Ifølge rasestandarden skal mankehøyden være over 24 og høyst 28 centimeter. Idealet er 25 centimeter, med en nedre toleranse på én centimeter. Betegnelser som «teacup», «tiny toy» og «micro» beskriver ikke en femte offisiell størrelse. Spør hvor høye foreldrene og andre nære, voksne slektninger faktisk er, i stedet for å stole på et salgsnavn.

Toypuddelen er en liten selskapshund, men skal ha de samme normale proporsjonene og det samme tydelige puddelpreget som de større variantene. Standarden beskriver en oppmerksom, aktiv og lærevillig hund, ikke en skjør miniatyr med dverglignende trekk. Størrelsen reduserer ikke behovet for trening, utetid, aktivisering eller pelsstell.

Dette er viktig å vite før kjøp:

- Pelsen vokser hele tiden og må klippes. Også en kort frisyre krever børsting og bading.
- Toypuddelen er ikke allergenfri. Personer med pelsdyrallergi kan reagere selv på en hund som feller lite synlig hår.
- Foreldre til svenske kull skal ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Kontroller av kneskåler og øyne er også viktige, men omfattes delvis av andre regler og anbefalinger.
- En sunn toypuddel skal kunne være aktiv og bevege seg fritt. Hjemmet bør likevel sikres mot fall fra høyder og for hard lek med betydelig større hunder.

## Utseende og pels

Toypuddelen skal se ut som en velproporsjonert puddel i lite format. Bevegelsene skal være lette og fjærende, og uttrykket våkent. Størrelsesgrensen gjelder mankehøyde, ikke en garantert voksenvekt.

Puddelen kan ha krøllet ullpels eller snorpels. Ullpelsen skal være tett, fin, spenstig og jevnt krøllet. Pelsen vokser hele tiden og feller ikke på samme måte som hos mange andre hunder. Det betyr vanligvis mindre løst hår i hjemmet, men ikke mindre arbeid: hår som løsner, kan bli sittende i pelsen og bidra til floker.

En god pelsrutine bør ta utgangspunkt i frisyren og pelsens tilstand, ikke en fast ukeplan. Gå gjennom pelsen helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, løs opp floker skånsomt og klipp før lengden blir vanskelig å håndtere. Den som ikke klipper selv, må få jevnlig hjelp. Venn valpen gradvis til børste, kam, håndtering av poter, klippemaskin og korte økter der den står stille.

Siden august 2024 omfatter den svenske rasestandarden både ensfargede og flerfargede pudler. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes blant annet tofargede hunder, hunder med tan-tegninger, trefargede og brindle. Til sammen finnes det 16 registrerte fargevarianter. Fargen endrer ikke hundens behov for stell og trening.

## Temperament og personlighet

Toypuddelen skal være vennlig, glad, trofast og samarbeidsvillig. Mange individer legger raskt merke til endringer, liker felles aktiviteter og lærer hverdagsrutiner fort. Det gjør rasen givende for den som ønsker en nær selskapshund og samtidig liker å trene.

Rasebeskrivelsen viser en retning, men er ingen garanti for hver valp. I svenske atferdsbeskrivelser har pudler som gruppe stort sett vært positive og oppmerksomme, med få uventet truende reaksjoner. Grunnlaget for de mindre størrelsene er begrenset og inneholder flere mellompudler enn dverg- og toypudler. Resultatet kan derfor ikke forutsi atferden til en enkelt hund.

Se hvordan valpens mor og andre voksne slektninger henter seg inn etter noe uventet, tar kontakt og takler vanlig håndtering. Spør oppdretteren om sterke sider, men også om det som har krevd ekstra trening. En hund som bjeffer, holder avstand eller blir overivrig, er ikke automatisk «typisk toy». Atferden påvirkes av individet, erfaringer, miljøet og det menneskene rundt hunden belønner.

En trygg og sosial toypuddel kan bli en fin familiehund, men den lille kroppen krever tilsyn av voksne rundt barn. Barn må lære å la hunden hvile, sitte når de løfter den, og aldri jage, trenge opp i et hjørne eller bære den som en leke. Hunden skal alltid kunne trekke seg unna. Det samme prinsippet gjelder andre hunder: velg rolige lekekamerater og avbryt når størrelsesforskjellen eller intensiteten gjør leken utrygg.

## Trening og mosjon

Toypuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Den korte skrittlengden påvirker hvor langt den går, men en tur i sele, en søksoppgave og en treningsøkt dekker forskjellige behov og kan ikke fullt ut erstatte hverandre. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, underlag, vær og hvor godt hunden restituerer etterpå.

Gode hverdagsaktiviteter kan være å lete etter godbiter eller en leke, følge et duftspor, øve på kontakt og rolig venting eller lære en ny oppgave. Agility, rallylydighet, lydighet og nosework kan passe en frisk hund når hopp, hindere og vanskelighetsgrad tilpasses. Valper bør få utforske og utvikle koordinasjon uten gjentatt, hard belastning.

Lærevillig betyr ikke at hunden trener seg selv. En toypuddel lærer også raskt ting du ikke hadde tenkt å lære den. Hold øktene tydelige, belønn ønsket atferd og ta pause før hunden mister konsentrasjonen. Hvis hunden er rastløs eller frustrert, bør du vurdere balansen mellom aktivitet, søvn og krav i stedet for bare å legge til mer mosjon.

Renslighetstrening følger de samme prinsippene som for andre valper: Gå ut etter søvn, mat og lek, gi valpen hyppige muligheter til å lykkes og belønn rolig ute. Et uhell inne viser at tidspunktet eller tilsynet må justeres; det er ikke trass eller lav intelligens. En liten valp kan trenge hyppigere lufteturer, men ingen bestemt alder eller tidsplan gjelder for alle toypudler.

## Helse

Som valpekjøper må du skille registreringskravene til Svenska Kennelklubben fra raseklubbens anbefalinger. For toy-, dverg- og mellompuddel skal begge foreldrene ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Resultatet kan komme fra en godkjent DNA-test eller vise at hunden er arvelig fri gjennom foreldrene. En bærer kan pares med en fri hund. To bærere skal ikke kombineres, og en hund som er testet som affisert, skal ikke brukes i avl.

prcd-PRA er en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Et fritt DNA-resultat viser at hunden ikke har den testede mutasjonen, men utelukker ikke andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor øyelysing etter 18 måneders alder og på nytt etter fem års alder. Be om å få se resultatene til begge foreldrene og alderen deres ved undersøkelsen.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Det offisielle resultatet graderes fra 0 til 3: 0 betyr en stabil kneskål, mens grad 1–3 beskriver økende grad av luksasjon. En offisiell attest kan utstedes fra 12 måneders alder. For toy- og dvergpuddel anbefaler Svenska Pudelklubben at en hund med grad 1 bare brukes i begrenset omfang og kun sammen med en hund som har 0/0. Dette er en avlsanbefaling, ikke samme type registreringskrav som for prcd-PRA. I perioden 2016–2021 hadde 90–95 prosent av de offisielt undersøkte mindre pudlene 0/0, men bare en del av hvert årskull ble undersøkt. Tallet beskriver derfor hundene som ble testet, ikke alle toypudler.

Små hunder har også høyere risiko for periodontitt. Venn valpen til håndtering av munnen, og bygg gradvis opp til daglig tannpuss. Be veterinæren kontrollere bitt, tannkjøtt og tannbelegg ved vanlige besøk. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt, løse tenner eller en plutselig endring i tyggingen bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Puddelen er en gammel europeisk rase, med Frankrike som hjemland i dagens rasestandard. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl og apportering fra vann. Dette arbeidet ble hovedsakelig utført av den større puddeltypen, så dagens toypuddel hadde ikke den samme historiske arbeidsrollen.

De mindre pudlene ble først og fremst utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å avle frem en dvergvariant fra små eksemplarer av de større pudlene, og størrelsesinndelingen endret seg deretter over tid. Toypuddelen ble fullt godkjent som egen størrelse i Sverige i 1990. Den deler rasens eldre opprinnelse, men den svenske historien til toyvarianten er langt yngre enn puddelens historie som vannhund.

Alle fire størrelser følger den samme rasestandarden, men helseråd og registreringsregler må likevel kontrolleres spesielt for toyvarianten.

## Å leve med rasen

En toypuddel kan trives i leilighet eller hus hvis den får daglig utetid, mental aktivisering og hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hverdagen gir rom for turer, pelsstell, trening og selskap. Et sklisikkert lekeområde, en uforstyrret liggeplass og en løsning som hindrer høye hopp, kan redusere risiko uten å begrense normal bevegelse.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har funnet seg til rette i det nye hjemmet. Begynn med svært korte stunder, og øk bare så lenge hunden forblir trygg. Hvor lenge en voksen hund takler å være alene, varierer mye. Gå et trinn tilbake hvis hunden begynner å gå hvileløst rundt, pese, bjeffe vedvarende, ødelegge ved døren eller ikke lenger tar imot en godbit.

Med katt eller en annen hund er rolige introduksjoner og muligheten til å trekke seg unna viktigere enn en generell raseetikett. Beskytt en liten valp mot hardhendt lek, skill dyrene rundt mat og tyggeting, og ikke la en ny hund jage katter eller smådyr. Noen blir nære venner, mens andre trives best med tydelig avstand.

Puddelen markedsføres ofte som allergivennlig fordi den feller lite synlig hår. Allergener kommer imidlertid også fra spytt, hudceller, urin og talgkjertler, og ingen hund er allergenfri. Den som har allergi, bør rådføre seg med helsepersonell og finne ut hvordan vedkommende reagerer på hunder før kjøp. Puddelpelsen gir ingen garanti.

Før du kjøper valp, bør du:

- møte valpens mor og se hvordan hundene lever og oppfører seg i hverdagen;
- kontrollere begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens Hunddata, særlig prcd-PRA, patella og øyelysing, og spørre om helsen og temperamentet til nære slektninger;
- spørre om voksenhøyden til foreldrene og hunder fra tidligere kull, i stedet for å stole på ord som «micro» eller en lovet vekt;
- be oppdretteren vise hvordan pelsen stelles, og forklare hvilken håndtering valpen allerede er vant til;
- lese veterinærattesten og selv se på valpens bevegelser, øyne, ører, munn, hud og allmenntilstand;
- sørge for at du får registreringsbevis, en skriftlig avtale og en veterinærattest som ikke er eldre enn sju dager ved overlevering.

Den beste matchen er ikke automatisk den aller minste valpen. Velg en oppdretter som viser offisielle resultater, snakker åpent om variasjon og hjelper deg å finne en Toy puddel som passer til hjemmet ditt.

Toy puddel

The Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

The French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Toy puddel er den minste puddelvarianten, kvadratisk og elegant med tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er livlig, sensitiv og svært lærevillig, knytter sterke bånd, passer godt til et aktivt inneliv og kan med god omsorg ofte bli 14–16 år eller mer.

Happy Luuke’s

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Jag har haft hund hela mitt liv och alltid haft intresse för lydnad och uppfödning. Jag är utbildad djurvårdare så detta har varit mitt intresse länge. Golden var en ras som intresserade mig så när läget kom så köpte jag Kira och hennes första kull hade hon 2023. Jag vill med min kennel föda upp friska och trevliga hundar. Golden är en aktiv hund som kräver någon typ av aktivering så rätt hem är otroligt viktigt. Jag vill ha god kontakt och relation med mina valpköpare.

Norrängegård

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Svenska Kennelklubben (Sweden)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Alphöjden's kennel har funnits sedan 1980 och är en kennel som försöker göra sitt bästa för både valpköpare och hundar. Ställer ut våra avelsdjur för att följa SKK och rasklubbens motto. Och/eller görs BPH ett slags mentaltest. De hundar som används i avel är testade. hjärta u.a patella 0/0 samt hanarna testade cataract Negativt. Vi Boas testar. Självklart används inga som har andnings, rygg eller andra kända sjukdomar i avel. Någon aggressivitet är oacceptabelt.

Alphöjden’s

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Vi på My Little One föder upp Chihuahua i Vetlanda. Två långhåriga kullsyskon från vår uppfödning, födda den 26 juli 2024, har samma föräldrar. Modern är född 2021 och bär ett annat kennelnamn, vilket knyter samman My Little One med en tidigare linje.

My Little One

Vi på Norra Ny-s föder upp Fransk bulldogg i Stöllet. Vår första kull i rasen föddes 2019. År 2025 stod Kennel Norra Ny-s som sponsor för unghundsklassen för tikar vid klubbens rasspecial i Borås, som en del av vårt engagemang i rasen.

Norra Ny-s

## Kortfakta

Italiensk mynde er den minste rasen i myndegruppen, men den er bygget som en mynde i lite format. Rasestandarden angir en mankehøyde på 32–38 centimeter for begge kjønn og at hunden kan veie maksimalt 5 kilo. Det finnes ingen offisiell minimumsvekt eller snever «idealvekt»; vurder heller kroppshold, muskulatur og helhetsinntrykk.

- Opprinnelseslandet er Italia. Rasen har FCI-nummer 200 og tilhører gruppe 10, seksjon 3.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som livlig, hengivent og medgjørlig. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hver hund reagerer på fremmede, det å være alene eller nye miljøer.
- Den korte, fine pelsen gir begrenset beskyttelse mot været. Klær kan være nødvendig når det er kaldt, vått eller vindfullt, men behovet avhenger av hunden, været og aktivitetsnivået.
- Bevegelse i synsfeltet kan raskt utløse en jaktreaksjon. Innkalling er viktig trening, men bånd eller et sikkert inngjerdet område er fortsatt det trygge valget nær trafikk, vilt og smådyr.
- En ung hund trenger både beskyttelse mot dårlige landinger og fri, variert bevegelse som bygger muskler, balanse og skjelett.

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, rask og oppmerksom hund og kan kombinere daglig mosjon med gjennomtenkt sikkerhet. Liten størrelse betyr ikke at hunden er uten behov for mosjon.

## Utseende og pels

Italiensk mynde skal være kvadratisk eller nesten kvadratisk: Kroppen er like lang som, eller litt kortere enn, mankehøyden. Fin benbygning, dyp brystkasse, opptrukket buklinje og lange ben skaper myndesilhuetten. «Finlemmet» betyr ikke svak, lite muskuløs eller undervektig.

Standarden ønsker et fjærende, harmonisk trav som vinner terreng. Et overdrevet høyt og kort steg som minner om hackneytrav, er en feil, selv om det kan se elegant ut. I galopp skal rasen vise myndens hurtighet og spenst.

Pelsen skal være kort, silkemyk og fin over hele kroppen, uten faner. Ifølge FCI-standarden er bare ensfarget svart, grått eller isabellfarget i ulike nyanser godkjent. Hvitt tolereres bare på bryst og poter. Rødt, tigret og andre tegninger er derfor ikke standardfarger i Sverige, selv om andre registre eller dagligdagse fargenavn kan skape forvirring.

Pelsstellet er enkelt og gjøres ved behov. Tørk bort smuss, fjern løse hår med en myk børste eller stellehanske, og bad hunden når den er skitten. Kontroller samtidig hud, klør, tredeputer, ører og munn.

Den fine pelsen isolerer dårlig mot vind og væte. Et velsittende dekken kan gjøre turen mer behagelig i ruskevær, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som passer alle hunder. Se etter skjelving, anspent kropp, motvilje mot å bevege seg eller at hunden søker ly. Ta av eller tilpass klærne hvis hunden blir varm når tempoet øker.

## Temperament og personlighet

Italiensk mynde skal være livlig, hengiven og medgjørlig, og mange søker nær kontakt. Det betyr ikke at alle er stille, vil sitte på fanget eller kan være alene uten trening. Arv, erfaring og hverdagsmiljø påvirker individet.

Rasen kan veksle raskt mellom hvile og intens lek. En hund som får bevege seg, snuse, lære og hvile uforstyrret, har bedre forutsetninger for å finne roen innendørs.

Det svenske BPH- og MH-grunnlaget er for lite til å trekke sikre slutninger om mentaliteten i hele rasen. Møt derfor foreldredyrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, møter ukjente mennesker og klarer å slappe av.

Med barn er samspillet viktigere enn alderen alene. En voksen skal følge med på leken, hunden må kunne trekke seg unna, og barn skal ikke bære den eller forstyrre den når den sover eller spiser. Hunden kan bli skadet hvis den slippes i bakken, blir løpt ned eller leker hardt med en mye større hund. Tilpass lekestilen og avbryt før tempoet blir ukontrollert.

Samvær med katt kan fungere etter en rolig, kontrollert introduksjon, men tidligere erfaring er ingen garanti utendørs. Bevegelse kan vekke jaktlysten. Fugler, kaniner og smågnagere bør holdes fysisk atskilt. Tilpass grinder, bånd og separate rom etter hundens faktiske atferd.

## Trening og mosjon

Italiensk mynde trenger å bevege seg hver dag, få løpe trygt og trene i korte, morsomme økter. Ingen pålitelig minuttregel passer alle. Alder, helse, kondisjon, vær, underlag og restitusjon avgjør fordelingen mellom turer, lek og fri bevegelse.

Raseklubbens avlsstrategi fremhever lange turer, variert trening og trygt friløp. I et inngjerdet område kan hunden skifte tempo uten risikoen fra trafikk og vilt som finnes i åpent terreng. Kontroller gjerde, porter og underlag. Tren innkalling og at hunden frivillig søker kontakt, men ikke regn med at dette fjerner jaktreaksjonen.

Valpen trenger en balanse mellom belastning og beskyttelse. Raseklubbens strategi anbefaler tidlig bevegelse på varierte underlag og trygg fri aktivitet for å bygge muskler og skjelett. La valpen bevege seg i eget tempo på underlag med godt feste. Forebygg fall fra høye møbler, dårlige landinger på glatte gulv og sammenstøt med større hunder. Introduser trapper, hopp og hundesport gradvis etter hvert som kroppskontrollen utvikles.

Tren belønningsbasert i korte økter. Å gå pent i bånd, rolig håndtering av poter og munn, å vente ved dører og å ha en trygg hvileplass er spesielt verdifulle ferdigheter i hverdagen.

I kaldt eller vått vær kan dekken og flere kortere turer fungere bedre enn en tur der hunden blir stiv av kulde. Velg skjermede ruter og suppler med nesearbeid innendørs. Hvis hunden halter, avlaster et ben eller plutselig ikke vil bevege seg, skal aktiviteten avbrytes og hunden vurderes av veterinær.

## Helse

Italiensk mynde omfattes ikke av et eget helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi anbefaler øyeundersøkelse av foreldredyr før paring. Den oppfordrer også til offisiell patellaundersøkelse og at en veterinær lytter på hjertet før avl. Regelmessig tannstell er et prioritert område.

Eierundersøkelser, forsikringsstatistikk og veterinærmateriale samler informasjon på ulike måter, og flere svenske datagrunnlag er små. De gir ingen sikker individuell risiko. Øyne, tenner, kneskåler og brudd i spoleben og albueben er likevel relevante spørsmål fordi de går igjen i materialet.

Det er viktig å skille mellom to typer tannproblemer. Regelmessig munnstell og veterinærkontroller bidrar til å forebygge vanlig periodontitt. Familiær emaljehypoplasi, FEH, er i stedet en recessivt arvelig emaljefeil knyttet til ENAM-genet. Den kan gi groper, misfarging og unormal tannform. UC Davis understreker at FEH-varianten ikke er forbundet med periodontitt; et DNA-resultat erstatter altså ikke tannstell.

Internasjonalt finnes genetiske risikovurderinger for primært trangvinkelglaukom, PCAG, og progressiv retinal atrofi, PRA. De gir ikke enkle svar på om hunden er fri eller vil bli syk. PCAG-testen gjelder to koblede risikovarianter som ble funnet hos mange, men ikke alle, syke hunder i studien. PRA-resultatet veier sammen fem risikoområder, og andre genetiske former kan finnes. Testene er ikke svenske registreringskrav og erstatter ikke øyeundersøkelse.

Små valper kan hoppe fra høyder før de kontrollerer landingen, og det svenske materialet nevner underarmsbrudd. Bruk sklisikre gulv, kontrollert lek og beskyttelse mot høye fall. Ikke hold en frisk valp i ro; variert, trygg bevegelse bygger kroppen.

Be oppdretteren vise undersøkelses- og testresultatene og forklare hvordan de ble vektlagt da paringen ble planlagt. Spør også om tann-, øye-, kne- og hjertehelse og om brudd hos nære slektninger. «Helsetestet» er ikke nok; be om testens navn, dato, resultat og begrensninger.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden beskriver en vei fra små mynder ved faraoenes hoff, via Hellas, til Italia i begynnelsen av det femte århundret før vår tidsregning. Den sier også at rasens viktigste utvikling skjedde ved renessansens hoff. Dette er den offisielle historieskrivningen, ikke bevis for en ubrutt moderne stamtavle eller alle senere kongelige anekdoter.

Svenska Kennelklubben beskriver småviltjakt som en historisk oppgave og videre utvikling i Italia, Tyskland og Østerrike. Rollen som selskapshund og myndens egenskaper hører sammen: rask reaksjon, jakt utløst av synsinntrykk og evnen til å galoppere er bevart.

I FCI-standarden er Italia opprinnelsesland, og rasen tilhører myndene, ikke dverg- og selskapshundene. Vurder derfor behovene som behovene til en liten mynde, selv om den gjerne hviler tett på familien.

## Å leve med rasen

Italiensk mynde kan leve godt i leilighet hvis den enkelt kan luftes, får bevege seg hver dag, kan løpe trygt og får hvile uforstyrret. Rutinene er viktigere enn boligens størrelse. Glatte gulv, ukontrollerte hopp og lange dager alene blir ikke egnet bare fordi hunden er liten.

Det å være alene skal trenes gradvis. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund og øk først når den kan hvile. Et kamera kan vise atferden, men en hund til er ingen sikker løsning. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger eller ikke klarer å ta imot mat, må treningen gå et steg tilbake; søk profesjonell hjelp ved tydelige problemer.

Husrenhet er et treningsspørsmål, ikke en dokumentert rasefeil. Gi hyppige muligheter etter søvn, mat og lek, bli med ut og belønn. Beskyttelse mot været kan hjelpe, men jevnlige muligheter og tilsyn er viktigere enn et eget innendørstoalett.

Legg tepper der hunden sklir, gi den en uforstyrret hvileplass og hindre utrygge høye hopp. La den samtidig utforske underlag og bruke kroppen. Barn og større hunder krever tilsyn; katter krever langsom introduksjon og mulighet for atskillelse.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne gi tydelige svar på følgende:

- Når ble foreldrenes øyne undersøkt, og hva var resultatene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og har en veterinær lyttet på hjertet før avl?
- Er FEH-, PCAG- eller PRA-risikopaneler brukt, og hvordan skal akkurat disse resultatene tolkes?
- Hvordan er tannhelsen, og hva er kjent om brudd, øyeproblemer og kneproblemer hos nære og eldre slektninger?
- Hvordan oppfører foreldredyrene seg med nye mennesker, underlag, håndtering, hvile og korte stunder alene?
- Hvordan har valpene fått utvikle balanse, muskler, trygghet i ulike miljøer og hverdagsrutiner?

En god match krever at du setter pris på myndens hurtighet og følsomhet, kan gi trygg fysisk utvikling og ønsker å trene på hverdagen steg for steg. Da kan italiensk mynde være både et nært selskap og en aktiv, velfungerende liten hund.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

Vi på Bello Veloce föder upp Italiensk vinthund i Stockholm. Två tikar från vår uppfödning följer rasens utveckling från babyklass 2023 till juniorklass 2025. De är födda i oktober 2022 respektive juli 2024 och har samma mor i sina stamtavlor.

Bello Veloce

En mindre kennel i hemmamiljö, där jag ser temperament som en viktig faktor i min uppfödning. Jag bor i lägenhet, och har max en kull per år, behöver inte avla för avlandets skull, utan ser helst till att avla med friska, hälsokollade och trevliga individer.
Kennel Citlali finns i Edsele, som ligger i Sollefteå kommun, i Västernorrland.

Citlali

## Kortfakta

Papillon er en liten, livlig og lettlært selskapshund som ofte passer best for den som vil kombinere nærhet med turer, trening og aktivisering i hverdagen. Rasen tilhører épagneul nain continental, kontinental dvergspaniel. Papillon har stående ører, mens varianten phalène har hengende ører. I Sverige registreres de etter ørestilling, og en hund kan omregistreres hvis ørene utvikler seg annerledes enn først vurdert.

- **Opprinnelse:** Frankrike og Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Mankehøyde:** omtrent 28 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** standarden har to vektklasser. Den større går fra 2,5 til 4,5 kg for hannhunder og opptil 5 kg for tisper. Den andre omfatter hunder under 2,5 kg, med 1,5 kg som minstevekt.
- **Pels:** lang, silkeaktig og uten underull
- **Aktivitetsnivå:** liten av størrelse, men ofte livlig, arbeidsvillig og interessert i å lære
- **Levealder:** mange blir gamle; ifølge Svenska Kennelklubben er 15 år ikke uvanlig

Målene i en rasestandard beskriver et ideal, ikke et løfte om nøyaktig størrelse hos hver voksen hund. For en kommende eier er derfor foreldrenes størrelse, hundens hold og en sunn kroppsbygning mer nyttig enn å jakte på et bestemt tall eller et ekstremt lite individ.

## Utseende og pels

Papillon skal være en harmonisk bygd dverghund som er grasiøs, men samtidig robust. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, lette og elegante. Det lille formatet krever omtanke ved fall og lek med betydelig større hunder, men rasestandarden beskriver ikke papillon som en skjør hund.

De store ørene er rasens tydeligste kjennetegn. Hos papillon står de opp og bæres skrått utover, slik at de minner om vingene til en sommerfugl. Phalène har i stedet bevegelige, hengende ører. Forskjellen gjelder altså ørestillingen; begge er varianter av den samme kontinentale dvergspanielen og kan bli født i samme kull.

Pelsen er enkel, uten underull, og skal være rikelig, glansfull og lett bølget fremfor krøllete. Den er kort på hodet og forsiden av beina, men lengre over kroppen, på ørene, brystet, lårene og halen. Hvitt er grunnfargen, og hvitt skal dominere på kropp og bein. Fargede flekker kan ha ulike farger, mens lepper, øyekanter og nesebrusk skal være godt pigmentert ifølge standarden.

Pelsstellet er som regel overkommelig hvis man forebygger floker. Kjenn gjennom pelsen regelmessig, og gre særlig bak ørene og på innsiden av lårene, der Svenska Kennelklubben opplyser at floker lett kan oppstå. Bad hunden når den er skitten; ingen fast kalender passer alle. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Ta utgangspunkt i hundens faktiske pels og hverdag fremfor en fast rutine for bad eller klipp.

## Temperament og personlighet

Papillon er typisk våken, livlig og rask til å lære, med tydelig interesse for mennesker og aktiviteter. Den lille kroppen rommer ofte mer arbeidslyst enn betegnelsen «fanghund» kan antyde. En papillon kan sette pris på både nært selskap og oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning eller kroppskontroll.

Rasebeskrivelser skal likevel ikke leses som en garanti for en bestemt personlighet. BPH-analysen til Svenska Kennelklubben viser stor variasjon blant papillonene som deltok, blant annet i hvor intenst de hilser på fremmede, hvor gjerne de leker og hvor nysgjerrige de er. Resultatene gjelder hundene som ble beskrevet, og viser først og fremst hvorfor individ, slektslinjer, tidlige erfaringer og videre trening har betydning.

Årvåkenheten kan merkes ved at hunden raskt oppfatter lyder, besøkende og bevegelse utenfor hjemmet. Det trenger ikke å bli et stort bjeffeproblem, men det er lurt å belønne ro fra starten, gi hunden en annen oppgave ved døren og unngå at hvert signal fører til opphisselse. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen, ikke bare hvordan de oppfører seg på utstilling eller trening.

## Trening og mosjon

Papillon trenger fysisk aktivitet og mental aktivisering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En voksen, frisk og veltrent hund kan ofte være med på overraskende lange turer, mens en valp, en eldre hund eller et individ med plager trenger en annen belastning. Tilpass etter alder, kondisjon, vær og hvordan hunden henter seg inn igjen, i stedet for å bruke kroppsstørrelsen som et mål på behovet.

Rasen lærer ofte fort, også ting man ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening med tydelige kriterier fungerer godt. Varier hverdagslydighet, nesearbeid, balanseøvelser og små problemløsningsoppgaver, og avslutt mens hunden fortsatt klarer å konsentrere seg. Agility, lydighet og andre hundesporter kan passe godt når treningen bygges opp gradvis og underlag, hindre og belastning tilpasses hundens størrelse og modenhet.

En liten hund trenger den samme omtanken rundt innkalling og miljøtrening som en stor hund. Tren på kontakt og på å komme tilbake i trygge omgivelser før hunden får gå løs der trafikk, vilt eller større hunder kan innebære en risiko. Tren også på å slappe av mellom aktivitetene. En papillon som bare får fartsfylte oppgaver, kan bli flink til å gire seg opp, men dårligere til å falle til ro igjen.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver papillon som en grunnleggende sunn og ofte langlivet rase, men seriøse helseundersøkelser er fortsatt viktige. For svenske valpekull er pap-PRA1 det tydeligste formelle kontrollpunktet. Pap-PRA1 er en arvelig form for progressiv retinal atrofi, PRA, som bryter ned netthinnen. Arvegangen er autosomal recessiv: en bærer har én kopi av genvarianten og blir ikke syk av akkurat denne formen, mens en genetisk affisert hund har arvet varianten fra begge foreldrene.

Registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har et offisielt DNA-resultat for pap-PRA1 eller er registrert som fri gjennom dokumentert nedarving. To bærere kan ikke pares med hverandre, og en affisert hund kan ikke brukes i avl. En DNA-test for pap-PRA1 utelukker derimot ikke alle andre genetiske årsaker til PRA eller andre øyesykdommer. En øyeundersøkelse har derfor en annen funksjon. Den svenske raseklubben Papillon-Ringen anbefaler øyelysing etter tre års alder for å følge med på andre øyeforandringer.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves fra sin normale posisjon, forekommer i rasen. Raseklubben ønsker at avlshunder skal ha kjent og normal patellastatus før paring. Dette er en viktig anbefaling, men i de gjeldende svenske reglene er patellastatus ikke oppført som et eget registreringskrav for papillon. Be derfor om å få se resultatet i stedet for å anta at selve registreringen omfatter det.

I andre land kan flere tester inngå i anbefalte programmer. Britiske Royal Kennel Club oppfører for eksempel NAD-test blant tilleggskontrollene for papillon. Det gjør ikke NAD til et svensk registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom obligatoriske svenske resultater, raseklubbens anbefalinger og frivillige tilleggstester.

Munnhelsen fortjener også oppmerksomhet. Små hunderaser rammes oftere av periodontitt, og daglig tannpuss er en enkel måte å redusere risikoen for kraftig tannstein og smertefull periodontitt. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller motvilje mot å tygge bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Papillon har sitt opphav i Frankrike og Belgia og er varianten med stående ører av den kontinentale dvergspanielen. Hundetypen er dokumentert siden 1500-tallet og forekom som selskapshund ved europeiske hoff. Navnet papillon betyr sommerfugl på fransk og viser til de store, skrått bårne ørene med lange hårfrynser. Navnet phalène betyr nattsvermer og brukes om varianten med hengende ører.

FCI anerkjenner rasen som nummer 77 i gruppen for selskaps- og dverghunder. Den moderne standarden omfatter både papillon og phalène. Historien forklarer rollen som selskapshund, men dagens papillon er ikke bare dekorativ: rasens livlighet og lærevillighet kommer til uttrykk i mange moderne hundeaktiviteter.

## Å leve med rasen

Papillon kan fungere godt både i leilighet og hus når den får daglig aktivitet, nærhet og hjelp til å falle til ro. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen ser ut. Et hjem der lyder bærer lett, krever ekstra arbeid med ro ved dør, oppgang og vinduer, fordi et våkent individ ellers kan begynne å kommentere hver forandring.

Rasen kan leve godt med barn, men det avhenger av hundens temperament, barnets væremåte og de voksnes tilsyn. Lær barn å la hunden sove og spise uforstyrret, ikke løfte den eller gripe tak i den, og leke på gulvnivå under oppsyn. Dette beskytter både hund og barn og er mer presist enn en generell merkelapp som «barnevennlig».

Den samme individuelle vurderingen er nødvendig med andre dyr. En papillon kan leve med hunder eller katter, men introduksjoner bør skje rolig og gradvis. Gi dyrene separate ressurser og steder å trekke seg tilbake, og følg med på lek når størrelsesforskjellen er stor. En vennlig stor hund kan skade en svært liten hund ved et uhell.

Å være alene er en ferdighet, ikke noe man kan forutsette ut fra rasen. Venn hunden gradvis til korte stunder alene, og øk først når den forblir avslappet. Bjeffing, piping, rastløs vandring, ødeleggende atferd eller at hunden ikke tar imot en belønning den vanligvis setter pris på, kan tyde på at steget var for stort.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn utseendet. Be om å få se foreldrenes registrerte pap-PRA1-resultater, patellastatus og eventuelle øyeresultater, og spør hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt. Møt tispen og legg merke til hvordan hundene henter seg inn etter nye lyder og besøk. For en valp registrert i Svenska Kennelklubben skal du få registreringsbevis, SKK-avtale og en veterinærattest som er høyst sju dager gammel ved levering. Undersøkelser reduserer risiko, men kan aldri garantere en bestemt helse eller personlighet; åpen dokumentasjon og realistiske forventninger er derfor viktigere enn løfter.

Papillon

Papillon Breed Club UK

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Vi på Blizzbogårdens föder upp Papillon i Orsa. Vår uppfödning har funnits representerad i officiella utställningssammanhang både 2020 och 2026, med Orsa som uppfödarort vid båda tillfällena. Det ger två nedslag med sex års mellanrum.

Blizzbogårdens

## Kortfakta

Mittelspitz er den mellomstore varianten av tysk spitz. Det er en livlig, årvåken og lærevillig selskapshund som knytter seg tett til familien og har en naturlig tendens til å følge med på det som skjer rundt hjemmet. Rasen passer best for noen som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å trene ro og håndtere bjeffing fra starten av.

- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Variant:** En av fem varianter av tysk spitz
- **Mankehøyde:** 35 cm med 5 cm avvik i begge retninger, altså 30–40 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Pels:** Dobbeltpels med lange, rette dekkhår og kort, tett underull
- **Hverdagsliv:** Aktiv og lærevillig, med lav jaktlyst ifølge rasestandarden, men tydelig vaktsomhet

Mittelspitz er større enn kleinspitz og mindre enn grosspitz. Den er en egen størrelsesvariant og skal ikke vurderes etter pomeranianens mål eller utseende. For en kommende eier er lydnivå, pelsstell og muligheten til å gi hunden meningsfulle aktiviteter viktigere enn størrelsen på boligen.

## Utseende og pels

Mittelspitz skal være kompakt og kvadratisk: Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet smalner mot snuten og gir et revelignende uttrykk. Øynene skal være mørke og mandelformede, mens ørene er små, trekantede og opprettstående. Den buskete halen bæres høyt over ryggen.

Den offisielle høyden er 35 cm, pluss eller minus 5 cm. Det gir et spenn på 30–40 cm, ikke 32–36 cm eller andre smalere mål som noen ganger oppgis. Standarden angir ingen fast idealvekt i kilo. En voksen hund skal i stedet ha en vekt og et hold som passer til høyde, kroppsbygning og muskelmasse.

I Sverige er det tillatt å pare mittelspitz med de nærliggende variantene grosspitz eller kleinspitz. Etter en slik paring registreres avkommet som varianten til den største av foreldrene. Endelig registrering etter størrelse skjer etter en offisiell måling når hunden er eldre enn 15 måneder. Spør derfor hvor store foreldrene og fullvoksne nære slektninger faktisk er.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen er lang og rett og skal stå ut fra kroppen. Underullen er kort, tykk og tett. Rundt halsen og skuldrene danner pelsen en krage, og baksiden av bakbeina har rikelig pels. Pelsen skal ikke være bølgete, krøllete eller raggete, og den skal ikke se ut som om silhuetten er formklippet.

Godkjente farger er svart, brun, hvit, oransje og ulvegrå, i tillegg til flere farger som standarden samler under «andre farger»: oransje sobel, krem, krem sobel, sort og tan, sort og sølv, brun og tan samt flekket. En flekket hund skal ha hvit grunnfarge og flekker i én farge som standarden tillater. Farger som ikke er beskrevet i standarden, er diskvalifiserende på utstilling.

En grundig gjennomkamming fra huden og utover omtrent én gang i uken er et praktisk utgangspunkt. Når underullen løsner, kan hunden trenge pelsstell oftere. Rasen røyter altså, selv om de løse hårene ofte merkes best i tydelige røyteperioder. Begynn tidlig med håndtering, og vær særlig oppmerksom bak ørene, i kragen, på beina og under halen.

Standarden tillater et velstelt uttrykk, men ikke en formklippet silhuett. Be oppdretteren vise hvilke redskaper og hvilken teknikk som passer til akkurat denne pelsen, før du vurderer mer omfattende klipping.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk mittelspitz er oppmerksom, livlig, hengiven overfor eieren og svært lærevillig. Rasestandarden beskriver også en naturlig skepsis til fremmede og lav jaktlyst. I hverdagen viser vaktsomheten seg ofte ved at hunden raskt reagerer på mennesker, dyr eller lyder utenfor hjemmet.

Det betyr ikke at alle mittelspitzer oppfører seg likt. Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser stor variasjon blant de tyske spisshundene som er beskrevet. Mittelspitzgruppen var i gjennomsnitt forholdsvis trygg og viste sjelden sinte reaksjoner i sosiale møter, men noen hunder hilste knapt på fremmede, mens andre hilste svært intenst. Enkelte beskrivelser ble avbrutt på grunn av frykt. Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige», men også hvordan de reagerer på besøkende, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Bjeffing er et sentralt spørsmål i hverdagen. En mittelspitz som varsler når noe skjer, viser en typisk egenskap for rasen, men varslingen trenger ikke å fortsette lenge. Belønn ro, lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på, og begrens muligheten til å overvåke enhver bevegelse utenfor vinduet. Ikke velg rasen hvis du trenger en hund som nesten aldri gir lyd fra seg.

Rasen kan fungere godt med barn når samspillet er rolig og respektfullt. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Den forholdsvis lave jaktlysten kan gjøre samlivet med andre dyr enklere, men er ingen garanti for at alle individer fungerer med katter eller smådyr. La introduksjonen skje gradvis, og sørg for trygge, adskilte områder.

## Trening og mosjon

Mittelspitz trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall timer passer ikke for alle. En unghund, en godt trent voksen og en senior trenger ulik belastning. Tilpass turer og aktiviteter etter alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden klarer å finne ro etterpå.

Rasen kan like nesearbeid, spor, rallylydighet, agility, freestyle, lydighet og triksetrening. En god hverdag behøver ikke å inneholde konkurranser, men hunden har glede av oppgaver der den får bruke nesen, tenke og samarbeide. Varier aktivitetene med rolige turer og planlagt hvile i stedet for å forsøke å slite ut hunden med stadig høyere tempo.

Prioriter tidlig:

- ro ved dører og vinduer og når det høres lyder i oppgangen
- innkalling og kontakt, selv om rasen vanligvis har forholdsvis lav jaktlyst
- pent båndgående og kontakt i miljøer med mennesker og hunder
- håndtering av poter, pels, munn og ører
- evnen til å legge seg og hvile når ingenting skal skje

Belønningsbasert trening gir hunden tydelig informasjon uten frykt eller smerte. Legg merke til og belønn rolige øyeblikk, gjør det enkelt å velge riktig atferd, og øk forstyrrelsene gradvis. Hvis hunden allerede har begynt å bjeffe, bør du først øke avstanden eller skjerme den fra det som utløser reaksjonen. Deretter kan dere trene på en alternativ atferd.

## Helse

Mittelspitz beskrives som en i utgangspunktet sunn og robust rase, men patellaluksasjon og arvelige øyeforandringer er to områder den svenske raseklubben følger med på. En valpekjøper bør be om de faktiske undersøkelsesresultatene i stedet for å slå seg til ro med at foreldrene omtales som «helsetestet».

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan halte eller av og til hoppe over et steg med et bakbein. Den svenske raseklubben anbefaler at begge foreldredyrene har normale kneskåler. Be om å få se det offisielle patellaresultatet for hver av foreldrene, og kontroller at hundens identitet stemmer med resultatet.

Klubben anbefaler også øyelysing uten anmerkning før avl. En offisiell øyeundersøkelse utføres av en veterinær med særskilt kompetanse, og resultatet registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Undersøkelsen kan påvise kliniske øyeforandringer som finnes på undersøkelsestidspunktet, men et normalt resultat er ingen garanti for at hunden aldri vil få øyeproblemer. Spør også om øyesykdom har forekommet hos eldre nære slektninger.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ikke noe rasespesifikt krav om patellaundersøkelse eller øyelysing for å registrere et mittelspitzkull. Raseklubbens anbefalinger går dermed lenger enn de bindende rasespesifikke registreringskravene. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk to foreldre med resultatene klubben anbefaler.

Be oppdretteren vise:

- offisielt patellaresultat for begge foreldrene
- resultatet fra øyelysingen, med dato og fullstendig vurdering
- informasjon om knær, øyne, hud og pels hos fullvoksne nære slektninger
- BPH-resultater, dersom foreldrene eller nære slektninger har gjennomført beskrivelsen

## Historie og opprinnelse

Mittelspitz er en tysk variant innen FCI-rasen tysk spitz. FCI anerkjente tysk spitz endelig i 1957, og den gjeldende standarden deler rasen inn i wolfspitz, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz.

Rasestandarden gjengir en eldre teori om at tyske spisshunder stammer fra steinalderens torvhunder og fra spisshunder i senere boplasskulturer. Standarden formulerer det som at rasen «sies å stamme» fra disse hundene. Dette bør derfor leses som en tradisjonell bakgrunnsbeskrivelse, ikke som en ubrutt og fullstendig dokumentert stamtavle tilbake til steinalderen.

Den tyske raseklubben beskriver den mellomstore spisshunden som den størrelsen som lenge ble holdt av håndverkere, småbønder og vognkjørere, og brukt som en årvåken gårds- og vakthund. Mittelspitz fikk sin egen plass i standarden for tysk spitz i 1969. I dag holdes den først og fremst som selskaps- og aktivitetshund, men vaktsomheten er fortsatt en del av rasen.

## Å leve med rasen

En mittelspitz kan bo i leilighet eller hus hvis den får daglig aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder. I en lytt boligblokk er det viktig å tenke gjennom allerede før kjøpet hvordan hunden skal hindres i å overvåke oppgang, vinduer og ytterdør hele dagen. En stor hage løser ikke bjeffingen og erstatter heller ikke felles turer eller meningsfulle oppgaver.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg hjemme. En voksen hund som er godt vant til å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp skal ikke forlates alene. En hund som blir stresset, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å slappe av, trenger kortere treningstrinn og mer selskap.

Regn med ukentlig pelsstell og hyppigere gjennomkamming når hunden feller underullen. Håndteringstreningen bør omfatte hele hunden, ikke bare ryggen. Kontroller hud, knær, poter, klør, ører og tenner samtidig, slik at endringer oppdages tidlig.

Rasen passer for deg som ønsker en årvåken hund som står familien nær og liker å trene, og som godtar at vaktsomheten krever aktiv veiledning. Den passer dårligere hvis stillhet, svært lavt aktivitetsbehov eller minimalt pelsstell er avgjørende. Velg oppdretter ut fra dokumenterte kne- og øyeresultater, stabile voksne slektninger og åpen informasjon om bjeffing og frykt – ikke bare etter farge eller en fyldig valpepels.

Mittelspitz

German Spitz Club of Great Britain

Federation Cynologique Internationale (FCI)

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (German Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Mellomstor tysk spisshund med kvadratisk, kompakt kroppsbygning, tett dobbelt pelslag og busket hale båret over ryggen. Våken og vokal vakthund, men også kjærlig og menneskeorientert, med behov for selskap, trening, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Generelt robust, langlivet og aktiv.

Jag föder upp mittelspitz i liten skala i hemmamiljö utanför Stockholm. Jag har 30 års erfarenhet av tyska spetsar. För oss föds valpar sällan ur noga genomtänkta kombinationer. Fokus ligger alltid på hälsa, bra mentalitet och individer som följer rasstandarden. Vi letar efter kärleksfulla och aktiva hem för våra valpar.  Välkomna att kontakta oss!

Your Treat

## Kortfakta

- Bichon frisé er en liten fransk-belgisk selskapshund i FCI-gruppe 9.
- Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på cirka 5 kilo, tilpasset størrelsen. Hannhunder kan være 1 centimeter høyere og tisper 2 centimeter lavere dersom helheten fortsatt er balansert.
- En voksen hund skal være hvit og ha rikelig pels med løse spiralkrøller og myk, tett underull.
- Rasidealet er en glad, sosial og tilpasningsdyktig hund som gjerne holder seg nær menneskene sine. Temperamentet varierer likevel fra individ til individ.
- Pelsstellet krever både tid og riktig teknikk. Den som ikke vil bade, føne, gre og klippe hunden selv, må planlegge regelmessige besøk hos hundefrisør.
- Bichon frisé er ikke allergenfri. Hvor mye allergen en hund skiller ut, varierer mellom individer, også innenfor samme kull.

## Utseende og pels

Bichon frisé er liten, men skal ikke se spinkel ut. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og den hvite, krøllete pelsen gir hunden den avrundede silhuetten. De mørke øynene og den svarte nesebrusken danner tre tydelige mørke punkter i ansiktet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på omtrent 5 kilo, tilpasset hundens størrelse. Hannhunder kan være opptil 30 centimeter og tisper ned til 23 centimeter, forutsatt at proporsjonene fortsatt er harmoniske.

Pelsen består av krøllete dekkhår og myk, tett underull. En voksen bichon frisé skal være helt hvit. Før hunden er tolv måneder, kan pelsen ha et svakt beige eller champagnefarget skjær, men ifølge standarden skal dette dekke høyst en tidel av hunden. En lys tone hos en ung valp betyr derfor ikke automatisk at fargen er feil.

Pelsstellet er noe av det viktigste å vurdere før man velger rasen. Krøllene må børstes og gres helt inn til huden. Hvis kammen stopper, finnes det en floke som må løses forsiktig opp. Børster man bare overflaten, kan det ligge et tett lag med floker nær huden. Når valpen skifter pels, ofte fra rundt fem til sju måneders alder, men noen ganger senere, kan en grundig gjennomgang være nødvendig hver dag.

Raseklubben bruker bad omtrent annenhver uke og klipp rundt hver sjette uke som praktiske retningslinjer. Intervallet avhenger av pelskvalitet, lengde, vær og hvor grundig pelsen gres mellom øktene. Tørk pelsen helt etter bad uten å rette for varm luft mot huden. Begynn tidlig med korte, positive økter der valpen blir trygg på stellebord, børste, kam, håndtering av poter og føner. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise teknikken før floker blir et problem.

Rasen blir ofte foreslått for allergikere fordi den etterlater forholdsvis lite synlig hår i hjemmet. Det betyr ikke at hunden er allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer fra hund til hund. Den som har allergi, bør derfor vurdere sin egen situasjon og møte den aktuelle hunden flere ganger. Rasenavnet kan aldri gi noen garanti.

## Temperament og personlighet

Bichon frisé er først og fremst en utpreget selskapshund: kontaktsøkende, livlig og ofte enkel å ta med i hverdagen. Rasestandarden beskriver en tilpasningsdyktig hund som er sosial med mennesker og andre hunder, knytter seg tett til eierne og verken skal være nervøs eller bjeffe ofte. Dette er et avlsideal, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Helseundersøkelsen til den svenske raseklubben gir et mer nyansert bilde. De fleste eierne beskrev hundene sine som trygge, glade og positive, men noen hunder var reserverte overfor fremmede eller forsiktige i møte med andre hunder. Tidlig og rolig miljøtrening er derfor viktig, også for en rase som gjerne omtales som sosial. La valpen oppleve nye mennesker, underlag, lyder og hunder i et tempo som gjør at den fortsatt er nysgjerrig og søker kontakt.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og setter pris på den nære kontakten. Den lille størrelsen gjør likevel ikke hundeholdet lettvint. Pelsstellet er omfattende, valpen må luftes ofte, og en voksen hund trenger daglig aktivitet, selskap og gradvis tilvenning til å være alene.

En bichon frisé trenger ikke å bjeffe mye. Et individ kan likevel begynne å reagere på lyder i oppgangen, forbipasserende eller hektiske situasjoner. Belønn ro, lag om nødvendig en liggeplass unna vinduer og ytterdør, og tren på vanlige lyder før reaksjonen blir en vane.

## Trening og mosjon

Bichon frisé trenger fysisk aktivitet og muligheter til å bruke hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. Alder, helse, kondisjon og resten av dagens aktiviteter har betydning. For en frisk voksen hund kan turer med tid til å snuse kombineres med lek og korte treningsøkter. Valper trenger flere, men kortere turer ut, mens en eldre hund kan trenge lavere tempo og hyppigere pauser.

Selv om rasen er avlet som selskapshund, kan den gjøre langt mer enn å sitte på fanget. Svenske eiere deltar blant annet i nosework, rallylydighet, lydighet og agility med bichon frisé. Målet behøver ikke være konkurranse, men å gi hunden oppgaver den forstår: finne en skjult leke, følge et kort spor, lære et triks eller øve på kontakt under turen. Et passende aktivitetsnivå kjennetegnes ved at hunden holder seg i god form, er nysgjerrig ute og finner ro hjemme.

Treningen fungerer best når den er belønningsbasert, trinnvis og tilpasset hunden. Korte økter gjør det lettere å holde konsentrasjonen. Bruk ekstra tid på innkalling, å gå pent i bånd, å vente rolig og å stå stille under pelsstell. Håndteringstrening er en viktig hverdagsferdighet for bichon frisé, ikke noe som bør utsettes til den første klippen.

Det finnes ikke godt belegg for at bichon frisé som rase er uvanlig vanskelig å få husren. Valper lærer i ulikt tempo. Ta valpen ut etter søvn, mat og lek, belønn når den gjør fra seg ute, og ikke straff uhell. Hvis en tidligere husren hund plutselig begynner å tisse inne, bør årsaken undersøkes i stedet for at atferden avfeies som stahet.

## Helse

Raseklubbens nyeste svenske gjennomgang beskriver den generelle helsen som god til svært god, men i enkelte år ble forholdsvis få hunder undersøkt, og en eierundersøkelse kan ikke erstatte veterinærdiagnoser. Kontroller derfor dokumenterte resultater for foreldredyrene i stedet for bare å stole på en generell forsikring om at rasen vanligvis er frisk.

Patellastatus, som beskriver kneskålens plassering, er et viktig svensk kontrollpunkt. Svenska Kennelklubben registrerer ikke kullet dersom foreldrene mangler offisiell patellastatus. Undersøkelsen må være utført når hver av foreldrene er minst ett år gammel, og resultatet må foreligge før paring. Raseklubbens hovedanbefaling er grad 0, uten anmerkning, hos begge foreldrene. Be oppdretteren vise resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser, og spør om kneproblemer hos nære slektninger.

Øyehelsen må også følges opp, men her er reglene annerledes. Svenska Kennelklubbens tidligere krav om øyelysing er fjernet. Raseklubben anbefaler fortsatt at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst tolv måneder gammel ved paring, og gir råd om hvordan enkelte funn kan kombineres. Spør derfor både om en aktuell øyelysing og om øyediagnoser i slekten, uten å omtale undersøkelsen som et gjeldende registreringskrav.

Rennende øyne ble rapportert i den svenske helseundersøkelsen, men årsakene ble ikke fastslått. Misfarging fra tårevæske synes raskt på hvit pels, men øyets tilstand er viktigere enn fargen på håret. Ny eller økt tåreflod, kniping med øyet, smerte, hevelse eller endret syn bør undersøkes av veterinær. Rasens helsestrategi omtaler også tilbakevendende kløe og allergiplager, men underlaget er ikke godt nok til å angi sikre forekomsttall.

Tannstell er en viktig rutine for alle hunder. Daglig tannpuss er det beste forebyggende tiltaket mot periodontitt og gjør det enklere å oppdage rødhet, dårlig ånde eller skadde tenner tidlig. Venn valpen gradvis til at leppene løftes og tennene berøres, med den samme rolige tilnærmingen som ved pelsstell.

## Historie og opprinnelse

Den dokumenterte moderne historien til bichon frisé er fransk-belgisk. FCI beskriver hvordan små hunder av denne typen ble ført fra Italia til Frankrike i renessansen. Navnet utviklet seg fra barbichon til bichon, og malerier fra 1600- og 1700-tallet viser lignende hunder sammen med kongelige og andre fremtredende personer.

Rasen ble populær igjen under Napoleon III og var da kjent som Ténériffe. Etter de to verdenskrigene var bestanden nær ved å forsvinne, men franske og belgiske oppdrettere bygde den opp igjen. Det nåværende franske navnet, bichon à poil frisé, ble fastsatt i 1978 da rasen ble anerkjent som fransk-belgisk. Rasen kom til Sverige i 1976, og de første svenske kullene ble født året etter.

Det finnes også fargerike fortellinger om sjøfolk, rottefangst og omreisende hunder, men disse er svakere dokumentert. Den best underbygde historien handler først og fremst om en europeisk selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon frisé kan trives både i leilighet og hus, fordi størrelsen på boligen betyr mindre enn innholdet i hverdagen. Hunden må ut regelmessig, få daglig aktivitet og lære å være rolig når den hører lyder utenfor døren. Svenske dyrevelferdsråd sier at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger hyppigere turer ut.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå unna i svært kort tid og øk varigheten bare så lenge hunden forholder seg rolig. Én voksen hund kan klare noen timer, mens en annen trenger mer selskap eller hundepass. Uling, ødeleggelser, uro eller matvegring betyr at treningen må trappes ned og eventuelt tas opp med en kvalifisert trener eller veterinær.

De samme sikkerhetsreglene som for andre hunder gjelder sammen med barn. Små barn og hunder skal ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Bichonens lille kropp krever varsom håndtering; barn bør ikke bære hunden eller forstyrre den når den spiser eller sover. Hvis det allerede finnes en hund eller katt i hjemmet, bør introduksjonen skje rolig og med god mulighet til avstand. Rasens sosiale ideal gjør ikke en gjennomtenkt introduksjon overflødig.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund og godtar at pelsstell er en ukentlig forpliktelse. Før valpekjøpet bør du få se foreldrenes patella- og øyeresultater, spørre hvordan de fungerer alene og med lyder, mennesker og hunder, og få en praktisk innføring i pelsstellet. Da bygger valget på hunden og hverdagen dere faktisk skal dele, ikke på løfter om en lettstelt liten hund.

Bichon frisé

Deutscher Bichon Frisé Club e.V.

Liten, robust selskapshund (23–30 cm, 5–8 kg) med en bomullsaktig, hvit pels som røyter lite, men krever hyppig stell. Den er glad, menneskekjær og tilpasningsdyktig, trives både i leilighet og hus, liker lek og kos, trenger moderat daglig mosjon og å være tett inkludert i familielivet.

Vi på Cazastar föder upp Bichon frisé i Falun. Vårt kennelnamn registrerades 2016 och var då ett av sex nya namn inom rasen. Registreringsåret är den tidigaste säkert daterade uppgiften om Cazastar, utan att ange när vår första kull föddes.

Cazastar

## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

Vi på Björnbrisens föder upp Tibetansk spaniel i Upplands Väsby. Två hundar lade grunden till vår uppfödning och fick gemensamma kullar 2011 och 2013. Vår kullhistorik fortsätter genom separata A-, B-, C- och D-kullar under Björnbrisens-namnet.

Björnbrisens

## Kortfakta

Wachtelhund er en utpreget skogsjakthund for den aktive jegeren, ikke en selskapshund som av og til får være med på jakt. Rasen søker etter vilt på egen hånd, driver viltet med godt hørbar los og brukes først og fremst som kortdrivende hund på klovvilt og villsvin. En ferdigtrent hund kan også brukes til ettersøk og apportering på land og i vann.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder
- **Størrelse:** hannhunder 48–54 cm og tisper 45–52 cm i mankehøyde
- **Vekt:** omtrent 18–25 kg, avhengig av hundens størrelse
- **Arbeidsmåte:** selvstendig skogssøk, korte drev med los, ettersøk og apportering
- **Passer best for:** en hundevant, aktiv jeger med egnede jaktområder og tid til innjaging
- **Pels:** tett underull og kraftige dekkhår som vanligvis er bølgete

Det viktigste spørsmålet før et kjøp er derfor ikke om familien kan gi hunden mye mosjon, men om den jevnlig får jakte slik rasen er avlet for. Turer, løping og andre aktiviteter kan bygge kondisjon og samarbeid, men de erstatter ikke rasens hovedoppgave.

## Utseende og pels

Wachtelhunden er en middels stor, muskuløs og noe rektangulær hund med kraftig benstamme. Den skal se ut som en utholdende arbeidshund og må ikke virke høystilt. Vekten varierer med størrelsen; tisper er ofte litt lettere enn hannhunder.

Pelsen består av tett underull og kraftige, tettsittende dekkhår. Dekkpelsen er som regel bølgete, men kan være krøllete eller glatt. Ørene, baksiden av beina og undersiden av halen har lengre behåring. Rasestandarden deler fargene i to hovedgrupper: ensfarget brun eller, mer sjelden, rød, og brunskimmel eller, mer sjelden, rødskimmel. Flekkede varianter og tan-tegninger forekommer også i disse fargegruppene.

Pelsen bør børstes og bades ved behov, men skal ikke trimmes. Hår mellom tærne kan av og til trenge å klippes kortere. For en jakthund er kontrollen etter jakten viktigere enn en fast ukeplan: kjenn over hud, bein og poter, fjern frø og kvister, og se etter sår eller flått. Tørk en våt hund og kontroller ørene. Vond lukt, gjentatt hoderisting, brunt sekret eller irritasjon i øret er grunn til å kontakte veterinær, ikke til å prøve sterke rensemidler på egen hånd.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk wachtelhund skal være vennlig, stabil og uten aggresjon mot mennesker, samtidig som den har stor jaktlyst, mot og selvstendighet i skogen. Dette skillet er viktig: viltskarphet under jakt er en arbeidsegenskap og er ikke det samme som aggresjon i hverdagen.

Rasestandarden beskriver en lærenem og tilpasningsdyktig hund, mens raseklubben legger vekt på både selvstendighet og samarbeidsvilje. Det betyr ikke at alle individer er enkle eller rolige hjemme. Jaktlyst, søksbredde, los, skarphet, førbarhet og evne til å finne ro varierer mellom hunder og linjer. Spør derfor hvordan foreldrene fungerer både under praktisk jakt og når arbeidet er avsluttet, og be om opplysninger om søsken og tidligere avkom når dette finnes.

En wachtelhund kan fungere godt i en familie når de voksne tar ansvar for jakt, trening og restitusjon. Små barn skal aldri være alene med hunden; en voksen må alltid være til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med andre hunder kan fungere, men omgjengelighet må vurderes hos den enkelte hunden. Katt eller smådyr krever en særlig forsiktig introduksjon, og dyrene må holdes atskilt når ingen følger med. Tidlig tilvenning fjerner ikke risikoen som følger med rasens sterke jaktlyst, og garanterer ikke at et bestemt dyrepar kan leve trygt sammen.

## Trening og mosjon

Praktisk jakt og planlagt innjaging er selve kjernen i treningen av en wachtelhund. Rasen passer bare for en aktiv jeger som har tilgang til terreng der en kortdrivende hund kan arbeide på riktig måte. Den trenger også kondisjonstrening og mental aktivisering gjennom hele året; et fast antall minutter per dag passer ikke for alle hunder, dager eller trinn i treningen.

Som kortdrivende hund skal den finne vilt, følge sporet sikkert med pålitelig og godt hørbar los og vende tilbake når viltet forlater såten. Svenska Kennelklubben oppgir ofte 5–30 minutter som et typisk spenn for drevet, men den gjeldende svenske avlsstrategien forklarer at varigheten påvirkes av kontakten med viltet. Hunden kan avbryte drevet tidligere når viltet trekker langt ut, og arbeide lenger når det bukter eller blir stående. Tidsangivelsen er dermed en veiledning, ikke et løfte for hvert drev.

Prioriter tidlig:

- kontakt, innkalling og trygg retur til føreren
- ro og evne til å veksle mellom aktivitet og hvile
- skogssøk tilpasset terreng, vilt og jaktform
- sporarbeid, apportering og vannarbeid bygget opp trinnvis og med god kontroll
- rolig håndtering av poter, ører og kropp etter en jaktdag

Raseklubbens prøver vurderer blant annet sporvilje, skogssøk, los, skuddreaksjon, søks- og drevevne og apportering. Prøveresultater forteller derfor mer om foreldrenes arbeidsegenskaper enn generelle beskrivelser som «jaktlig» eller «lærenem». Utenfor jaktsesongen bør kondisjon, lydighet, spor, apportering og vanntilvenning vedlikeholdes etter en plan som tar hensyn til hundens alder, helse og behov for restitusjon.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver wachtelhunden som en stort sett sunn rase, men arbeidsmåten gjør jaktrelaterte skader til en viktig praktisk helserisiko. Forsikringsgrunnlaget som omtales der, viser at traumer er den vanligste årsaken til veterinærbesøk. Kontroller derfor hunden etter jakt, og oppsøk veterinær ved halthet, smerter, sår, øyeskade eller endret allmenntilstand.

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, følges gjennom røntgen og offisiell avlesning. De gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har offisiell hofte- og albuestatus før paring. Det beregnes også en HD-indeks. Røntgenresultatet er et avlsverktøy og viser ikke alene om en enkelt hund har eller kommer til å få kliniske plager.

Reglene til Svenska Wachtelhundklubben for valpeformidling går lenger enn kennelklubbens registreringskrav. De angir blant annet HD A eller B, ED 0, jaktprøver og godkjent skuddreaksjon for avlshunder. Regler og anbefalinger kan endres, så kontroller alltid gjeldende versjoner og skill mellom kravene til registrering og kravene raseklubben setter for sin egen formidling.

Opplysningene om allergi og ørebetennelse er ikke entydige. Raseinformasjonen til Svenska Kennelklubben peker på en økning og råder valpekjøpere til å undersøke foreldre og søsken. Samtidig sier den gjeldende avlsstrategien at man ikke har funnet noen sykdom som er særegen for rasen eller klart vanligere enn gjennomsnittet. Spør derfor konkret om tilbakevendende kløe, hudproblemer og øreplager i slekten, uten å gå ut fra at alle wachtelhunder rammes. Kennelklubbens raseinformasjon nevner også et helseprogram for øyne, mens de særskilte registreringsbestemmelsene for rasen uttrykkelig angir HD- og ED-status.

## Historie og opprinnelse

Wachtelhunden kommer fra Tyskland og ble utviklet som en allsidig hund for jakt i skog og vann. Jakthunder av lignende type har vært kjent i flere hundre år, men den stambokførte avlen av dagens rase startet rundt år 1900. Den tidlige avlen bygget opp brune og brunskimlede fargelinjer og holdt jaktegenskapene i sentrum.

Rasen kom til Sverige under andre verdenskrig gjennom kontakter mellom jegere. De første svenske registreringene ble gjort i 1942. Der ble hundene blant annet brukt som skogsjakthunder som drev med los, og som vannapportører. Interessen økte tydelig på 1980-tallet da jegerne etterspurte en effektiv kortdrivende hund, og Svenska Wachtelhundklubben ble stiftet i 1987. Svensk avl har fortsatt å legge stor vekt på praktisk jakt og prøver som beskriver søk, los, drev, skuddreaksjon og allsidighet.

## Å leve med rasen

Wachtelhund passer best i et hjem der en voksen jakter aktivt, har tilgang til egnet terreng og vil bruke mye tid på å utvikle seg som hundefører. Den er sjelden et fornuftig førstevalg for den som ikke har erfaring med krevende jakthunder. En uerfaren, men aktiv jeger vil i så fall trenge tett oppfølging fra oppdretter, raseklubb og kunnskapsrike hundeførere helt fra starten.

Hus og stor hage erstatter ikke arbeid, og det er ikke automatisk umulig å bo med rasen i leilighet. Det avgjørende er om hverdagen gir hunden jakt, trening, utetid og restitusjon, og om man har en plan som hindrer at los eller annen bjeffing plager naboene. Alenetid må trenes inn gradvis, med korte og rolige perioder i starten. Ikke planlegg en hverdag der hunden jevnlig er alene gjennom hele arbeidsdagen.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle HD- og ED-resultater og hvordan indeksene for kombinasjonen er vurdert
- jaktprøveresultater, skuddreaksjon og erfaring fra praktisk jakt
- hvordan søk, drevlengde, los, retur og samarbeid fungerer i reelle jaktsituasjoner
- opplysninger om allergi, øreproblemer og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom
- hvilken jaktform og hvilket terreng kullet er planlagt for

Et godt valg handler ikke om å finne den valpen med «mest driv», men om å velge valp etter foreldre med dokumenterte egenskaper som passer til jakten og det førerarbeidet du faktisk kan tilby.

Wachtelhund

German Spaniel Club of Germany (Verein Deutsch Wachtelhund e.V.)

The German Kennel Club (VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen)

United Kingdom German Spaniel Club

Svenska Jägareförbundet (Swedish Hunters Association)

Norwegian Kennel Club

Middels stor, robust tysk jaktspringer utviklet for tett vegetasjon, med tykk, værbestandig pels i brun eller brun-hvit. Svært lojal, ofte sterkt knyttet til én person, men samtidig familievennlig. En svært energisk og målbevisst jakthund som krever mye mosjon og meningsfylte oppgaver; fortsatt uvanlig utenfor Tyskland.

Mia heter jag och bor i Nyköping i Sörmland. Fick hem min första wachtel i slutet på 90-talet, Hemfjärdens Molly. Där blev det kärlek vid första ögonkastet. Både vad det gäller jakten med wachteln och rasens egenskaper i familjelivet. Min första kull föddes 1999 och sen har det kommit valpar lite dåd och då.

Damwild´s

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

En liten kennel I Norduppland ca 3mil Söder om Gävle

Taxsamhetens

Chi so Pretty

Kromfohrländer

Kromfohrländer Club e.V. (Germany)

Kromfohrländer er en sjelden tysk selskapshund, middels stor og atletisk, med stri- eller glattpelset hvit og brun pels. Den knytter seg sterkt til familien og er reservert overfor fremmede, trenger moderat fysisk mosjon, men mye mental stimulering, og utmerker seg i aktiviteter som agility og triks-trening.

Jag har fött upp hundar i många år och har stor erfarenhet av hur man ger valparna en bra första tid
Jag är noga med att bara använda friska och trevliga hundar i min avel. 
Jag har flera uppfödningar som är framgångsrika i både uppfödning, agility och annat
När man köper valp av mig får man med "min Valpbok" med mycket råd och tips om just Kromfohrländer, jag ger även support vid minsta problem
Jag vill verkligen det bästa för varje hund och familj

Blacksmith Hill

Shiragårdens

Mindalens Jewellery - Liten kennel i Nykvarn (Stockholm/Södermanland) som föder upp friska & sunda renrasiga chihuahua valpar. Allt sker enligt SKKs regler. Jag har 7 stycken chihuahuor. Varav 5 stycken är tikar som går i avel, samtliga är friska & sunda med patella intyg UA. Mina 5 tikar är; Chloè: Vit med chokladbruna fläckar - Kiara: Röd - Lily, Rose & Freya: Black & Tan / Trefärgad. Samtliga är långhåriga. För mer info & bilder, se Instagram @mindalens

Mindalens Jewellery

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

Vi på Classic Crown föder upp Engelsk springer spaniel i Kumla. Två hundar från vår uppfödning, födda 2020 och 2022, har samma mor. Den yngre blev senare själv mor till en tredje Classic Crown-hund född 2025, vilket knyter samman två generationer.

Classic Crown

## Kortfakta

Welsh springer spaniel er en egen britisk hunderase, ikke en rød-hvit variant av engelsk springer spaniel. Den ble utviklet som støtende og apporterende jakthund og passer best for den som vil kombinere et nært familieliv med jevnlig trening og friluftsliv.

- Rasen er mellomstor og kompakt. Mankehøyden er omtrent 48 cm for hannhunder og 46 cm for tisper.
- Rasestandarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal være rett eller glatt, silkeaktig og tett, med moderat beheng.
- En typisk welsh springer spaniel er vennlig, glad, arbeidsvillig og aktiv, men temperamentet varierer fra hund til hund.
- Rasen trenger mer enn turer rundt kvartalet. Nesearbeid, samarbeid og mulighet til å bevege seg i variert terreng er viktige deler av hverdagen.
- I Sverige må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Kjent status betyr ikke automatisk at hoftene er frie.
- Liv med barn, andre hunder og katter kan fungere godt, men rasenavnet er ingen garanti. Individet, oppveksten, introduksjonene og de voksnes tilsyn har stor betydning.

Dette er først og fremst en rase for den som liker å gjøre ting sammen med hunden. En welsh må også lære å hvile, vente og takle korte perioder alene. Høy aktivitet uten evne til å roe seg gir ikke en balansert hverdag.

## Utseende og pels

Welsh springer spaniel er en sterk, symmetrisk og bevegelig spaniel som er bygd for utholdende arbeid. Kroppen er kompakt uten å være tung, og bevegelsene skal være kraftfulle og jordvinnende. Hannhunder er rundt 48 cm i mankehøyde og tisper rundt 46 cm, men en funksjonell helhet er viktigere enn at en enkelt hund treffer målet på centimeteren.

Fargen skiller rasen tydelig fra andre spanielraser: Standarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal ligge rett eller glatt mot kroppen og være silkeaktig og tett. For- og bakbein, ører og hale har beheng, men mengden skal være moderat. En svært rik, krøllete pels som lett floker seg, er ikke den funksjonelle pelstypen standarden beskriver.

Pelsstellet er overkommelig hjemme, men det bør bli en fast vane. Vær spesielt oppmerksom på:

- ører og beheng etter skogsturer, bading og turer i høyt gress
- armhuler, lysker og området bak ørene, der floker lett kan begynne
- poter og hår mellom tredeputene, særlig i våte eller snørike perioder
- hud og ører hvis hunden begynner å klø, riste på hodet eller lukte annerledes

Børst når pelsen begynner å samle løse hår eller danne floker, og fjern rusk før det setter seg fast. Tørk ører og pels etter bading, men ikke rens en frisk øregang rutinemessig uten behov. Svenska Kennelklubben oppgir tre til fire trimmeøkter i året som en grov veiledning, mens raseklubben understreker at behovet er individuelt. La derfor pelsvekst, godt fotfeste og lufting rundt ørene avgjøre tidspunktet. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender.

## Temperament og personlighet

Welsh springer spaniel skal være vennlig, munter og svært aktiv uten å være aggressiv eller nervøs. Som arbeidende spaniel forventes den å ville samarbeide, holde kontakt og kunne veksle mellom aktivitet og ro. Det gjør rasen morsom å trene, men ikke automatisk enkel i alle hjem.

Mange welsh springer spaniels holder seg tett på menneskene sine og vil delta i hverdagen. Noen møter fremmede åpent, mens andre trenger tid før de søker kontakt. Overdreven redsel, konstant stress eller manglende evne til å falle til ro bør ikke bortforklares som typisk for rasen. Raseklubben påpeker samtidig at få hunder er formelt atferdsbeskrevet, så bastante påstander om temperamentet i hele rasen blir misvisende.

Når du møter en oppdretter, bør du se lenger enn uttrykket «vennlig familiehund». Be om å få møte tispen i en vanlig hverdagssituasjon, og spør hvordan foreldre, søsken og tidligere avkom reagerer på nye steder, mennesker, lyder, hvile og alenetid. En hund som raskt henter seg inn etter noe uventet og klarer å roe seg igjen, gir mer nyttig informasjon om hverdagen enn meritter eller et entusiastisk første møte alene.

De samme sikkerhetsreglene gjelder med barn som for andre hunder. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. En ung og ivrig welsh kan hilse fysisk og bære ting i munnen selv om hensikten er vennlig. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller vil trekke seg unna.

## Trening og mosjon

En welsh springer spaniel trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men det finnes ikke noe autoritativt timetall som passer alle hunder. En god plan gir hunden nok å gjøre uten at den blir overgiret, støl eller får problemer med å hente seg inn.

Rasens opprinnelige arbeid forklarer treningsbehovene. En spaniel søker gjennom terrenget foran føreren, støter vilt slik at det oppstår en skuddsjanse, og apporterer deretter. I hverdagen viser de samme egenskapene seg som interesse for lukter, bevegelse og gjenstander. Prioriter derfor:

- innkalling og frivillig kontakt, først i enkle miljøer og deretter med større forstyrrelser
- langline der hunden ennå ikke kan gå trygt løs
- ro og selvkontroll: å kunne vente når noe beveger seg eller andre hunder arbeider
- å gi fra seg og bære gjenstander uten konflikt
- et tydelig pausesignal og et rolig sted der hunden kan koble av

Varier turene med søksoppgaver, blodspor, apportering eller annet arbeid som bruker både nese og samarbeid. Agility, rallylydighet og lydighet kan også passe den enkelte hunden. Målet er ikke å samle flest mulig aktiviteter, men å finne en blanding der hunden kan arbeide konsentrert og deretter hvile.

Valper og unghunder trenger korte økter, fri bevegelse på egnet underlag og gradvis økende belastning. Ikke prøv å gjøre dem slitne med lange, ensformige distanser eller mange hopp. For en voksen hund bør mengden tilpasses kondisjon, helse, temperatur og aktiviteten dagen før. Stivhet, uvanlig lang restitusjon, uro etter aktivitet eller dårligere søvn viser at opplegget bør justeres.

## Helse

Welsh springer spaniel regnes som en forholdsvis frisk rase, men en valpekjøper bør særlig undersøke hofter og øyne og spørre om hud- og øreproblemer hos nære slektninger. Helseundersøkelser reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere at en enkelt hund holder seg frisk.

I Sverige omfattes rasen av nivå 2 i Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldrene må ha et offisielt HD-resultat før paring for at avkommet skal kunne registreres. Be om å få se de faktiske resultatene, og spør også om søsken og tidligere avkom. «HD-røntgenundersøkt» forteller bare at undersøkelsen er gjennomført, ikke hvilket resultat hunden fikk.

Øyehelse må holdes adskilt fra den svenske HD-regelen. De svenske registreringsreglene krever ikke et øyeresultat for denne rasen, men Welsh Springer Spanielklubben anbefaler gonioskopi av avlsdyr. Undersøkelsen vurderer øyets kammervinkel og brukes i arbeidet mot glaukom, en alvorlig øyesykdom som raseklubben følger spesielt med på. Spør om aktuell øyeundersøkelse og gonioskopi, funn hos nære slektninger og hvordan oppdretteren har vurdert resultatene i kombinasjonen.

Raseklubbens helseundersøkelse peker også på ører, kløe, hud og øyne som områder det er viktig å følge med på. Det betyr ikke at alle welsh springer spaniels får problemer. Kontroller hunden etter bading og turer i vått eller tett terreng, og kontakt veterinær ved tilbakevendende kløe, rødhet, vond lukt, hoderisting, smerter eller synsforandringer.

## Historie og opprinnelse

Welsh springer spaniel utviklet seg fra rød-hvite spanielhunder i Wales og ble anerkjent som egen rase i Storbritannia i 1902. Skriftlige opplysninger om rød-hvite spaniels i Wales går tilbake til 1300-tallet, men eldre fortellinger om opphavet bør ikke gjøres mer presise enn kildene tillater.

Hundene ble hovedsakelig brukt til jakt. Ordet «springer» viser til oppgaven med å støte vilt ut av dekning, ikke til at rasen skulle være en variant av engelsk springer spaniel. Den moderne rasens arbeid omfatter søk, støyting og apportering i nært samarbeid mellom hund og fører.

Rasen kom til Sverige i 1963, og det første svenske kullet ble født i 1965. Welsh Springer Spanielklubben ble stiftet i 1980. I dag brukes rasen både til jakt og blodspor og som aktiv selskaps- og sportshund, men jaktfunksjonen er fortsatt nøkkelen til å forstå behovene og atferden dens.

## Å leve med rasen

Welsh springer spaniel kan bo i hus eller leilighet dersom hverdagen gir nok aktivitet, restitusjon og tilgang til gode turområder. En stor hage erstatter ikke felles trening, og en leilighet er ikke et problem i seg selv. Du må likevel regne med våt pels, grus, plantedeler og gjørmete poter etter et aktivt uteliv.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte stunder når hunden er trygg og har falt til ro. En liten valp skal ikke forlates alene, og selv en godt trent voksen hund takler normalt bare noen få timer alene per dag. Svenske råd om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, beskriver et lufteintervall, ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Skaff hjelp hvis arbeidsdager eller reiser gjør at du er borte lenger enn hunden takler rolig.

Rasen kan bo sammen med andre hunder, men tilpass samvær og introduksjoner til individene. Med katter og smådyr kreves større forsiktighet fordi en støtende jakthund kan reagere på brå bevegelse. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men ikke overlat sikkerheten til en antakelse om at dette er en «snill rase». Bruk grinder, separate hvileplasser og møter under tilsyn til du vet hvordan dyrene fungerer sammen.

Før du kjøper valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hvilke HD-resultater har begge foreldrene og deres nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt og gonioskopert, og hvilke funn finnes i familien?
- Hvordan fungerer de på nye steder, med nye mennesker, under hvile og i korte perioder alene?
- Hvilken jaktlyst, førerorientering og evne til å roe seg har tidligere avkom vist?
- Hvilket pelsstell og hvilke aktiviteter inngår i hverdagen til oppdretterens egne hunder?

Welsh springer spaniel passer best for den som ønsker en aktiv samarbeidspartner, ikke en hund som nøyer seg med å følge passivt med. Kan du tilby nesearbeid, tydelig trening, rolig restitusjon og mye tid sammen, får rasens arbeidsvilje en konstruktiv plass i familielivet.

Welsh springer spaniel

The Welsh Springer Spaniel Club of UK

Middels stor, atletisk rød–hvit spaniel fra Wales, avlet som stødig jakthund. Kjærlig, menneskeorientert og knytter seg ofte sterkt til én person. Trenger mye daglig mosjon, trening og mentalt arbeid. Følsom, gjennomgående sunn, med en værbestandig pels som elsker både gjørme og vann.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet