## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

The Kennel Club (UK)

Welsh Corgi League (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

Strakaskogen's kennel är en uppfödare av rasen Welsh corgi cardigan med bas i Tidaholm i Sverige. Kenneln har registrerat welsh corgi cardigan sedan 2019.

Strakaskogen’s kennel

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Goaussie är en uppfödare av rasen Australian shepherd med bas i Strömstad i Sverige.

Goaussie

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Jigme Up är en uppfödare av rasen Irish softcoated wheaten terrier med bas i Örsundsbro i Sverige.

Jigme Up

## Kortfakta

Stor puddel er den største av puddelens fire offisielle størrelser og en aktiv selskapshund med stort behov for både samarbeid og pelsstell. Navnet **kungspudel** brukes noen ganger i svensk dagligtale, men det er ikke en egen rase eller størrelsesvariant. På svensk heter varianten offisielt **Pudel, stor**; på denne norske siden er navnet **Stor puddel**.

- **Rasetype:** anerkjent puddelvariant i FCI gruppe 9, selskapshunder
- **Mankehøyde:** over 45 til og med 60 cm; rasestandarden tillater 2 cm toleranse oppover
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rikelig, krøllet ullpels eller pels som danner snorer
- **Ideelt temperament:** våken, aktiv, samarbeidsvillig og lett å trene
- **Behov i hverdagen:** daglig fysisk aktivitet, mental stimulering, hvile og regelmessig pelsstell
- **Svensk helseprogram:** offisiell HD-status kreves for foreldredyrene før paring

En stor puddel kan passe for en engasjert førstegangseier, men rasen er ikke lettstelt bare fordi den er samarbeidsvillig. En kommende eier må like å trene hverdagsferdigheter, gi hunden meningsfull aktivitet og stelle pelsen også når været er vått og kalenderen er full.

## Utseende og pels

Den store puddelen skal være harmonisk og atletisk, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden – ikke helt kvadratisk. Den offisielle høyden er over 45 til og med 60 cm, med 2 cm toleranse oppover. Toleransen betyr ikke at 62 cm er den normale målhøyden. Siden rasestandarden ikke angir noen vekt, bør en voksen hund vurderes ut fra proporsjoner og kroppshold, ikke mot et påstått offisielt antall kilo.

Standarden anerkjenner to pelsstrukturer. Ullpuddelen har tett, fin, ullen og krøllet pels, mens snorpuddelen har pels som formes til lange, tydelige snorer. Selskapshunder holdes ofte i en praktisk, kortere frisyre, men en kort frisyre fjerner ikke behovet for bading, gjennomgang av pelsen og klipping.

De godkjente puddelfargene er flere enn mange eldre rasebeskrivelser gir inntrykk av. I tillegg til ensfarget svart, hvit, brun, grå og aprikosrød godkjenner dagens standard flere bestemte flerfargede mønstre. Disse omfatter blant annet hvitt kombinert med svart, grått, brunt eller aprikosrødt, samt tantegninger, trefarget og brindle pels. De flerfargede alternativene ble innført i den internasjonale standarden som trådte i kraft i Sverige i 2024. Eldre påstander om at en puddel alltid må være ensfarget, er derfor utdaterte.

Pelsen vokser kontinuerlig og krever en plan. Hvor ofte den må gres ut, bades og klippes, avhenger av pelslengde, frisyre, aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. Kontroller helt ned til huden i stedet for bare å børste overflaten. Venn valpen rolig til kam, klippemaskin, føner, håndtering av poter og det å stå stille; det gjør fremtidig stell enklere.

Stor puddel beskrives ofte som en rase som røyter lite, men lite røyting er ikke det samme som allergifrihet. Hundeallergener finnes blant annet i hud og spytt, og reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider – også mellom kullsøsken. En person med allergi bør derfor ikke velge stor puddel bare på grunn av rasenavnet eller et løfte om «hypoallergen» pels.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal stor puddel være våken, aktiv, trofast og lett å lære og trene. I hverdagen viser dette seg ofte som en hund som raskt oppfatter mønstre, søker kontakt og gjerne deltar i det familien gjør. Den samme oppmerksomheten gjør også at hunden raskt kan lære uønskede rutiner når regler, belønninger og forventninger er uklare.

At rasen er lettlært, betyr ikke at alle store pudler har samme temperament, og en intelligensrangering forklarer ikke hvordan en hund fungerer i hverdagen. Resultater fra BPH-beskrevne pudler kan vise fellestrekk, men de beskriver hundene som deltok – ikke alle store pudler. Sosial trygghet, aktivitetsnivå, lydfølsomhet, jaktinteresse og evne til å roe seg kan variere med arv, tidlige erfaringer og trening.

Møt om mulig valpens mor og gjerne voksne slektninger. Legg mindre vekt på om hundene kan et triks, og mer på hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, hilser uten å bli værende i høyt stress og klarer å roe seg når ingenting skjer. Spør oppdretteren hvilke egenskaper som faktisk går igjen i familien, og hvordan den planlagte kombinasjonen er tenkt å fungere i et vanlig hjem.

En stor puddel kan være et godt valg for en førstegangseier som liker trening og er forberedt på pelsstellet. Den passer dårligere for den som først og fremst ønsker en selvstendig hund eller en stor hund med minimalt behov for daglig kontakt og aktivisering.

## Trening og mosjon

Stor puddel trenger fysisk bevegelse og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, form, vær, underlag og restitusjon avgjør hvordan et godt opplegg ser ut. En balansert hverdag inneholder både turer og muligheter til å snuse, utforske, samarbeide og hvile uforstyrret.

Rasen setter ofte pris på trening der den får forstå en oppgave: båndtrening, innkalling, apportering, nesearbeid, kroppskontroll eller andre hundesporter. Korte, tydelige økter kan kombineres med ferdigheter i virkelige miljøer. Målet er ikke å holde hunden i aktivitet hele tiden, men å utvikle en hund som kan veksle mellom aktivitet og ro.

For en valp er kvalitet og gradvis tilvenning viktigere enn en mekanisk minuttregel. La valpen bevege seg i eget tempo på varierte, men trygge underlag, gi pauser og øk belastningen trinnvis. Tilpass neste økt etter hvordan valpen beveger seg, holder konsentrasjonen og finner roen etterpå.

Puddelens historie som vannapporterende hund forklarer hvorfor vann og apportering ofte nevnes i rasebeskrivelser. Den garanterer likevel ikke at enhver stor puddel ønsker å svømme. Introduser vann uten tvang, velg trygge steder og lær hunden å gå uti og opp igjen på signal.

## Helse

Det viktigste kontrollerbare helsekravet i svensk avl av stor puddel gjelder HD-status: Begge foreldredyrene må ha et offisielt hofteresultat før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. En opplysning om at foreldrene er «helsetestet», er altså ikke nok – spør hvilke undersøkelser som er utført, og kontroller resultatene.

HD graderes fra A til E. A og B regnes som normale hofter, og det svenske programmet for stor puddel tillater også grad C i avl. Strategien til Svenska Pudelklubben er at hunder med D eller E ikke skal brukes. Resultatet for én hund er likevel bare en del av bildet, fordi både arv og miljø påvirker utviklingen av hofteleddene.

Stor puddel har også HD-indeks. Indeksen kombinerer hundens eget resultat med informasjon fra slektninger; verdien 100 tilsvarer rasens gjennomsnittlige beregnede avlsverdi på beregningstidspunktet. Svenska Pudelklubben anbefaler en beregnet kullindeks på minst 97 for en planlagt kombinasjon. Dette er en avlsanbefaling og bør ses sammen med foreldrenes grader, resultater i familien, øvrig helse og genetisk variasjon – ikke som en frittstående kvalitetskarakter på valpen.

Det er lett å blande sammen helsereglene for puddelens fire størrelser. Det formelle svenske DNA-kravet for prcd-PRA gjelder toy-, dverg- og mellompuddel, ikke stor puddel. Svenska Pudelklubben oppmuntrer likevel til DNA-testing for øyesykdommen rcd4 hos alle størrelser og anbefaler øyeundersøkelse. Et DNA-resultat gjelder bare den bestemte genvarianten testen omfatter, og erstatter verken en øyeundersøkelse eller en bred vurdering av hundens helse.

Før kjøp er disse spørsmålene mer nyttige enn en lang, generell sykdomsliste:

- Hvilke offisielle HD-resultater har begge foreldrene, og hva er kombinasjonens beregnede HD-indeks?
- Finnes det HD-resultater fra voksne søsken og andre nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt, og hvilke DNA-tester er utført? Be om testens nøyaktige navn og resultat.
- Hvilke tilbakevendende diagnoser, bevegelsesproblemer eller andre helseplager kjenner oppdretteren til i familien?
- Hvor gamle er de eldre slektningene, og hvordan har funksjon og helse utviklet seg?

## Historie og opprinnelse

Puddelens dokumenterte bakgrunn er europeisk, og Frankrike er oppført som rasens hjemland i den internasjonale standarden. Standarden beskriver et opphav nært rasen barbet og tidlig bruk under jakt på vannfugl. Også historien bak rasenavnet er knyttet til vann og ender.

Den store puddelvarianten lå nærmest det opprinnelige arbeidet i vann før puddelen utviklet seg videre som selskaps- og utstillingshund i flere størrelser. Rasehistorikken til Svenska Pudelklubben forklarer den klassiske løveklippen som en funksjonell vannklipp: Pels ble beholdt på utsatte områder, mens andre partier ble barbert for å gjøre bevegelse i vann lettere. Dagens frisyrer har først og fremst praktiske formål og utstillingsformål, men forbindelsen gjør den karakteristiske silhuetten lettere å forstå.

Puddellignende hunder finnes avbildet i europeisk kunst fra 1400-tallet. Den moderne standardiseringen av rasen kom langt senere, og dagens store puddel bedømmes som selskapshund – ikke som om hvert individ allerede var en ferdigtrent vannapportør.

## Å leve med rasen

Livet med en stor puddel fungerer best når familien planlegger for tre ting samtidig: tett samarbeid, daglig aktivitet og pelsstell som aldri tar helt pause. En hund som får bruke både kropp og hode, men også lærer å hvile, er som regel enklere å leve med enn en hund som bare får stadig mer intens mosjon.

Stor puddel kan bo i leilighet dersom eieren sørger for gode lufte- og turrutiner, aktivitet og ro innendørs. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller tid sammen. Bjeffing og uro bør ikke avfeies som uunngåelige raseegenskaper; vurder heller situasjonen, hva som belønnes, stress, mangel på passende aktivitet og hundens mulighet til å finne ro.

Alenetid må læres gradvis, med korte perioder der hunden fortsatt er trygg. Hvor raskt treningen kan økes, varierer fra individ til individ. Planlegg allerede før kjøpet for valpetid, arbeidsdager og hjelp ved behov, i stedet for å anta at en lettlært hund automatisk kan være alene i et bestemt antall timer.

Rasen kan fungere godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Møter med katt eller en annen hund bør skje rolig og kontrollert, med mulighet til å skape avstand. Valpens tidligere erfaringer, de voksne dyrenes atferd og eierens introduksjon betyr mer enn et generelt ja eller nei i en rasetabell.

Be til slutt oppdretteren vise en vanlig pelsstelløkt og forklare hvilken frisyre hundene har hjemme. Kombiner den praktiske demonstrasjonen med kontrollerbare HD-resultater, tydelig informasjon om øyne og DNA-tester og en ærlig beskrivelse av temperamentet hos voksne slektninger. Da bygger valget av stor puddel på hunden du faktisk kan få – ikke på løfter som ingen rase kan garantere.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Trissans Shiny Star är en uppfödare av rasen Pudel, stor med bas i Södertälje i Sverige.

Trissans Shiny Star

## Kortfakta

Affenpinscher er en liten tysk selskapshund som følger nøye med på omgivelsene, har tydelig egenvilje og knytter seg sterkt til menneskene sine. Den passer best for noen som ønsker en aktiv følgesvenn i lite format, setter pris på humor og initiativ og samtidig kan trene rolig og konsekvent.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasegruppe:** gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- **Bruksområde:** selskapshund
- **Mankehøyde:** 25–30 cm for både hanner og tisper
- **Vekt:** cirka 4–6 kg
- **Kroppsbygning:** kompakt og så kvadratisk som mulig
- **Pels:** hard og tett; lengre, stri pels danner øyenbryn, skjegg og den karakteristiske innrammingen av hodet
- **Farge i den svenske FCI-standarden:** rent svart med svart underull

Størrelsen gjør affenpinscheren enkel å ha med seg, men den er ingen passiv fanghund. Den trenger turer, nesearbeid, læring og mulighet til å delta i familielivet. Valper og unghunder kan være spesielt livlige.

## Utseende og pels

Affenpinscheren skal være liten, strihåret og kompakt, med ansiktsuttrykket som har gitt rasen navnet. De mørke, ganske runde øynene, den fremskutte underkjeven og den strie pelsen rundt ansiktet skaper det såkalte apelignende uttrykket. Kroppslengden bør være omtrent den samme som mankehøyden.

Det korte snutepartiet skal være rett, ikke oppovervendt, og neseborene skal være godt åpne. Et svært flatt ansikt er altså ikke et mål. Underkjeven ligger foran overkjeven, men hjørnetenner, fortenner og tunge skal ikke være synlige når munnen er lukket.

Den svenske FCI-standarden angir rent svart pels med svart underull. Historiske beskrivelser nevner flere farger, og det kan fortsatt en sjelden gang fødes en valp med en annen farge, men det endrer ikke hvilken farge dagens standard angir.

Pelsen er forholdsvis enkel å stelle, men må trimmes, vanligvis noen ganger i året. Da fjernes moden pels slik at den harde strukturen og silhuetten bevares. Mellom trimmingene bør pelsen gres gjennom ved behov, særlig i skjegget, behenget på beina og andre steder der det kan danne seg floker. Sjekk også at de strie hårene rundt øynene ikke irriterer.

Pelstypen gjør ikke affenpinscheren allergifri. Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og allergenene fra hund finnes først og fremst i hud og spytt. Den som har allergi, må derfor vurdere den enkelte hunden og sin egen reaksjon, ikke bare gå ut fra pelstypen.

## Temperament og personlighet

Affenpinscheren er typisk hengiven, årvåken, modig og sta. Den vil ofte være nær familien og legger raskt merke til endringer i omgivelsene. Den kan være reservert overfor fremmede. La hunden ta kontakt i sitt eget tempo i stedet for å presse frem en hilsen.

Årvåkenheten kan vise seg som bjeffing når noen kommer, når det høres lyder utenfor døren, eller når noe uventet skjer. Hvor mye en hund bjeffer, varierer, og ingen kan love en stille affenpinscher. Belønn rolig atferd, lær inn et tydelig alternativ til fortsatt varsling, og innred hverdagen slik at hunden ikke føler at den hele tiden må vokte vinduer eller ytterdør.

Rasestandarden beskriver ønsket temperament. I den publiserte svenske avlsstrategien for rasen for 2021–2026 hadde imidlertid for få affenpinschere gjennomført BPH- eller MH-beskrivelse til å gi et pålitelig bilde av rasens mentalitet. Påstander om at alle individer for eksempel er uredde, svært sosiale eller særlig tilbøyelige til å bjeffe, går derfor lenger enn det dokumenterte grunnlaget. Når du velger valp, er foreldrenes atferd i hverdagen mer nyttig enn generelle løfter om rasen.

Forholdet til andre hunder avhenger av individet, erfaringene og introduksjonen. Rasen kan være selvsikker i møter og trenger å lære å passere og omgås andre uten å trenge seg på. Det historiske arbeidet mot rotter og mus betyr også at man ikke bør gå ut fra at den kan være løs sammen med små kjæledyr. Hvis det allerede bor en katt i hjemmet, trengs rolige introduksjoner, trygge fluktmuligheter og tilsyn. Rasehistorien kan ikke forutsi hvordan den enkelte hunden vil reagere.

## Trening og mosjon

Affenpinscheren trenger fysisk aktivitet og mental sysselsetting hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som ett nøyaktig antall minutter som gjelder alle. Tilpass turer, lek og trening til alder, helse, vær og individ. Det viktigste er en variert hverdag der hunden får bevege seg, utforske og bruke hodet.

Nosework, personspor, søksøvelser og rallylydighet kan passe rasens nysgjerrighet og arbeidslyst. En vanlig tur blir mer givende når hunden iblant får følge lukter, finne utlagte gjenstander eller løse en enkel oppgave. Legg gjerne inn trygge øvelser for balanse og kroppsbeherskelse i stedet for å bære hunden forbi alt den trygt kan klare selv.

Tren med belønninger og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Korte, varierte økter er ofte enklere å lykkes med enn mange monotone repetisjoner. Bruk ekstra tid på innkalling, kontakt og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra noe interessant, men betrakt aldri innkalling som en garanti i nærheten av trafikk eller smådyr.

Årvåkenhet og selvstendighet blir lettere å håndtere når hunden tidlig får øve på hverdagssituasjoner: besøk, lyder ved døren, hundemøter, håndtering og det å finne ro mens det skjer ting rundt den. Harde korrigeringer kan skape konflikt eller utrygghet og er ikke nødvendig for å sette tydelige grenser.

## Helse

Affenpinscheren beskrives som en forholdsvis frisk rase, men den lille svenske bestanden gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om forekomst. En grundig valpekjøper bør derfor undersøke både offisielle resultater og helsen til foreldre, søsken og tidligere avkom i stedet for å slå seg til ro med at rasen omtales som frisk.

Pusten er et aktuelt kontrollområde. Affenpinscheren har et kort snuteparti, men standarden krever godt åpne nesebor. Siden mai 2026 kan resultater fra BOAS-gradering med RFG-Scheme registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben for rasen. Undersøkelsen vurderer hundens pust før og etter en kort belastningstest. Sentral registrering betyr foreløpig ikke at undersøkelsen er et krav før avl. Spør likevel om foreldrenes pust, utholdenhet, restitusjon og eventuelle RFG-graderinger. Tydelige pustelyder, anstrengt pust, blålige slimhinner, besvimelse eller markert varmeintoleranse skal ikke avfeies som normalt for rasen.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves, er et annet område som følges. Den gjeldende svenske avlsstrategien for rasen viser eldre og begrensede data: Av 90 hunder med registrert patellaundersøkelse i Svenska Kennelklubbens data fra 2011 til 2018 hadde fem en anmerkning, mens 19 av 172 deltakere i en separat eierundersøkelse oppga patellaluksasjon. Tallene er ikke et oppdatert mål på risikoen for hver valp, men de gir god grunn til å spørre om offisiell patellastatus og kneproblemer i slekten.

Avlsstrategien løfter også frem fødselsvansker og valper som dør før registrering som viktige avlsspørsmål. Datagrunnlaget er ikke oppdatert nok til å angi en sikker hyppighet. Spør derfor hvordan tispen og hennes nære hunnslektninger har født, om keisersnitt har vært nødvendig, og hvordan tidligere kull har utviklet seg. Be også oppdretteren forklare hvordan kombinasjonen bidrar til genetisk variasjon i den lille bestanden.

Gjør tannstell til en vane fra valpealderen, og la en veterinær vurdere halthet, tilbakevendende lyder fra luftveiene, øyeirritasjon eller andre symptomer. En liste over mulige diagnoser kan aldri erstatte en undersøkelse av den enkelte hunden.

## Historie og opprinnelse

Affenpinscheren er en gammel tysk rase som ble utviklet fra strihåret pinscher. Hunder av lignende type er avbildet i eldre europeisk kunst, og rasen ble første gang registrert i Tyskland i 1879. Rundt begynnelsen av 1900-tallet var den en populær dverghund.

I Sør-Tyskland ble den holdt som selskapshund, men kildene beskriver også en liten gårdsvakt som varslet om fremmede og tok rotter og mus. Denne bakgrunnen bidrar til å forklare rasens årvåkenhet, raske reaksjoner og interesse for søk og problemløsing, men den bestemmer ikke atferden til hver moderne hund.

Rasen forekom i Sverige i små antall i flere perioder på 1900-tallet uten å etablere en varig bestand. I 1986 ble to hunder importert fra Tyskland, og etter denne gjeninnføringen etablerte rasen seg på nytt i landet.

## Å leve med rasen

Affenpinscheren kan trives godt i leilighet eller hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hunden får turer, aktivitet, hvile og nærhet. I en lytt leilighet må man likevel ta høyde for rasens årvåkenhet og øve på å forholde seg rolig til lyder utenfor døren før bjeffingen blir en vane.

Alenetid må læres gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder, og øk først når hunden klarer å være rolig. En liten valp kan ikke forlates alene, og også voksne individer varierer tydelig i hva de mestrer. Rasen er sterkt familieorientert, så planlegg hverdagen ut fra hunden du faktisk har, ikke et lovet antall timer.

Sammen med barn gjør den lille kroppen forsiktig håndtering ekstra viktig. Små barn skal alltid være sammen med hunden under oppsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Barn skal ikke bære hunden, forstyrre den når den spiser eller sover eller holde den fast for å klemme den. Livet i en hensynsfull familie kan fungere godt, men de voksne har hele ansvaret for både hundens behov og barnas sikkerhet.

Før du kjøper valp, bør du møte minst tispen, se hvordan hundene puster og beveger seg, og spørre om temperament, patellaresultater, RFG-graderinger, tenner, øyne, fødsler og tidligere avkom. Be om konkrete svar og resultater som kan dokumenteres, der slike finnes. Affenpinscheren passer best i et hjem som ikke forveksler liten størrelse med små behov: Den vil delta, tenke, bevege seg og bli tatt på alvor.

Affenpinscher

British Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale

Deutscher Club für Affenpinscher

Svenska Kennelklubben

Société Centrale Canine

Affenpinscher er en liten, robust tysk toyhund med stri, lite røytene pels og et apeaktig ansikt. Den var tidligere en fryktløs rottefanger, men er nå en livlig selskapshund: en oppmerksom vakthund, leken og kjærlig, men også selvstendig, som trenger tålmodig trening, jevnlig pelsstell og daglig mental og fysisk aktivitet.

Nanja är en uppfödare av rasen Affenpinscher med bas i Malmö i Sverige.

Nanja

## Kortfakta

- Samojedhunden er en mellomstor arktisk spisshund fra Nord-Russland og Sibir. Den er fortsatt bygget og preget for et aktivt liv med utholdende arbeid.
- Rasestandarden angir sledehund og selskapshund som bruksområde. Dette er derfor ikke bare en hvit familiehund, men en arbeidende polarhund som trenger å bruke kroppen.
- En voksen hannhund veier omtrent 20–25 kg og en tispe 16–20 kg. Ideell mankehøyde er 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, med en toleranse på tre centimeter i begge retninger.
- Pelsen er dobbel, fyldig og røyter mye. Regelmessig pelsstell, med ekstra innsats i røyteperiodene, hører med til hverdagen.
- Det rasetypiske temperamentet er vennlig, åpent, oppmerksomt og livlig. Rasen er samtidig selvstendig, og jaktlyst, samarbeid med fører og lydnivå kan variere mye mellom individer og linjer.
- Samojedhunden passer best for den som ønsker å leve aktivt hele året og har tid til trening, pelsstell og en hund som er med i hverdagen.

## Utseende og pels

Samojedhunden skal være en smidig og utholdende arktisk spisshund, atletisk fremfor tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står opp, og den buskete halen bæres over ryggen eller langs siden når hunden er oppmerksom. Rasestandarden angir en ideell høyde på 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, i begge tilfeller med en toleranse på tre centimeter. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund 20–25 kg og en tispe 16–20 kg.

Det såkalte samojedsmilet skapes av de mandelformede øynene og de svakt opptrukne munnvikene. Det beskriver rasens uttrykk, ikke en bestemt personlighet, og det er heller ikke en dokumentert mekanisme mot sikling eller isdannelse.

Pelsen består av kort, myk og tett underull og lengre, rettere og grovere dekkhår. Hannhunder har ofte en tydeligere krage, mens tispens pels gjerne er litt kortere og mykere. Tillatte farger er rent hvit, kremhvit og hvit med noen få kjeksfargede tegninger.

La pelsens tilstand styre stellet i stedet for å følge en fast ukeplan. Arbeid deg gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på steder der fukt og løse hår kan bli liggende. Under røyting trengs hyppigere og grundigere gjennomganger. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk hele pelsen godt etterpå slik at fukt ikke blir liggende inntil huden. Pelsen bør normalt ikke klippes eller barberes for å gjøre det daglige stellet enklere. Snakk med veterinær hvis klipping er nødvendig av medisinske grunner.

## Temperament og personlighet

En typisk samojedhund er vennlig, sosialt åpen, oppmerksom og livlig. Rasestandarden beskriver den som svært sosial og uegnet som vakthund. Det betyr ikke at alle hunder hilser på samme måte, eller at rasenavnet garanterer trygghet i alle miljøer. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens eget gemytt har stor betydning.

De svenske avlsmålene sier at hundene skal være tilgjengelige, sosialt åpne og omgjengelige med både mennesker og andre hunder. BPH-resultatene fra 2015–2025 følger i hovedsak dette målbildet. De sier likevel ikke hvordan en bestemt valp vil utvikle seg. Se derfor på foreldrene og nære slektninger i hverdagen, ikke bare på en rasebeskrivelse eller et gjennomsnitt.

Selvstendigheten er en del av rasens arbeidsmåte. Samojedhunden skal kunne ta initiativ, holde konsentrasjonen om en fysisk oppgave og arbeide uten å være overdrevent avhengig av føreren. I hverdagen kan de samme egenskapene vise seg som stahet, egne ideer og en hund som ikke alltid velger å følge deg. Treningen går lettere når oppgaven er tydelig, belønningen er verdt innsatsen og gjentakelsene har en hensikt.

Jaktlysten må også vurderes hos den enkelte hund. Rasestandarden beskriver jaktinstinktet som svakt utviklet, mens den svenske kennelklubbens oppdaterte kjøpsveiledning advarer om at sterk jaktlyst fortsatt kan forekomme. Ikke regn med at en samojedhund kan gå trygt løs bare på grunn av rasen.

## Trening og mosjon

Samojedhunden trenger regelmessig fysisk aktivitet og trives som regel best når noe av den har et tydelig formål. Trekkarbeid, fotturer, kløving og annen utholdenhetstrening ligger nær rasens bruksområde. Nesearbeid, hverdagstrening og problemløsing gir variasjon, men erstatter ikke muligheten til å bevege seg og arbeide fysisk.

Svenska Kennelklubben oppgir minst én times daglig tur i tillegg til fysisk trening tre til fire ganger i uken som et vanlig utgangspunkt for en voksen hund. Se dette som en veiledning, ikke en nøyaktig dose. Alder, form, helse, temperatur, underlag og intensitet avgjør hva som passer. Valper og unghunder skal bygge opp muskler og belastning gradvis i stedet for å følge opplegget til en voksen hund.

Hunden kan lære to ulike regler: å ta i og trekke på signal i arbeidsselen, og å gå uten å stramme kobbelet på vanlige turer. Bruk utstyr som er laget for aktiviteten, lær inn tydelige startsignaler og øk distanse, fart og belastning gradvis. Et offisielt resultat fra en polarhundprøve viser at hunden har utført et definert arbeid etter prøvens vilkår. Resultatet sier noe viktig om funksjonen, men beviser ikke at hunden er fri for leddproblemer, hjertesykdom eller redsel i hverdagen.

I varmt vær må belastningen tilpasses forholdene og reaksjonen til den enkelte hunden. Legg hardere økter til kjøligere tider, velg et egnet underlag, sørg for vann og avbryt hvis hunden ikke henter seg inn som normalt. En universell temperaturgrense blir misvisende fordi luftfuktighet, sol, fart, kondisjon og individ påvirker varmebelastningen.

Begynn tidlig med innkalling, men overvurder den aldri. Langline eller et inngjerdet område gir hunden bevegelsesfrihet når omgivelsene er for krevende til at den kan gå trygt løs. Dette er særlig viktig hvis hunden viser jaktlyst eller gjerne velger sin egen vei.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos samojedhund. I rasens nye svenske avlsstrategi hadde omtrent 20–25 prosent av de røntgede hundene født i 2019–2024 resultat C, D eller E. Tallet gjelder undersøkte hunder og kan ikke uten videre regnes som forekomsten i rasen som helhet, men hofteresultatene er verdt å kontrollere ved valpekjøp.

For et kull som skal registreres i Sverige, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Samojedhunden omfattes også av den svenske HD-indeksen: Foreldrenes gjennomsnittlige indeks anbefales å være over 100, og hunder med D eller E kan ikke brukes i avl. Reglene er altså mer nyanserte enn påstanden om at bare hunder med A eller B kan inngå i en kombinasjon. Kontroller begge foreldrenes resultater, indeksen ved paring og resultater hos søsken og tidligere avkom i SKK Avelsdata.

Raseklubben anbefaler også øyelysing fra 18 måneders alder, med resultat uten anmerkning eller bare funn som klassifiseres som ikke-arvelige. Den gjeldende avlsstrategien viser samtidig at bare en liten andel av hundene ble øyelyst i 2021–2024. Be derfor om det registrerte resultatet i stedet for å godta en generell forsikring om at linjen har god øyehelse.

Diabetes mellitus fortjener også oppmerksomhet. En stor svensk forsikringsstudie og senere norsk forskning plasserte begge samojedhund blant rasene med høyest risiko. Studiene beskriver risiko på rasenivå og kan ikke forutsi om en bestemt valp kommer til å bli syk. Spør om diagnoser hos nære slektninger, og ta endringer i hundens helse opp med veterinær.

## Historie og opprinnelse

Samojedhunden kommer fra Nord-Russland og Sibir og har fått navnet sitt etter de samojediske folkene. Hundene ble i ulike områder brukt til jakt, trekkarbeid og senere også reingjeting. De levde tett sammen med mennesker og ble ifølge rasestandarden også brukt som varmekilde i teltene. Dagens rase har sledehund og selskapshund som offisielle bruksområder.

Det lille antallet hunder som ble ført fra Sibir til Vest-Europa, sammen med hunder som ble tatt med av forskningsekspedisjoner, dannet grunnlaget for den vestlige bestanden. Den første samojedhunden ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1893. En svensk-norsk standard for nordisk spisshund ble publisert i 1908, og den første engelske rasestandarden for samojedhund ble skrevet i 1909.

Historien forklarer hvorfor dagens avl handler om mer enn hvit pels og et vennlig uttrykk. Svenska Polarhundklubben arbeider for å bevare rasens polare egenskaper og praktiske funksjon som sledehund. Den som velger rasen, bør derfor være interessert i hva hunden er laget for, ikke bare hvordan den ser ut.

## Å leve med rasen

En samojedhund kan bo i leilighet hvis behovene blir dekket utenfor boligen. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn muligheten til daglig aktivitet, hvile og regelmessig tid ute. I et bygg med dårlig lydisolasjon bør du også finne ut hvor mye lyd valpens nære slektninger lager hjemme, og begynne tidlig med å trene ro. En hund som lager mye lyd, kan raskt påvirke naboene.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte og rolige fravær når valpen er trygg i hjemmet, og øk først når den klarer å falle til ro. Noen hunder lærer raskt, mens andre trenger betydelig mer tid. Ikke planlegg valpekjøpet ut fra at akkurat din samojedhund automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha et uforstyrret sted å hvile. Rasens sosiale ideal er positivt, men rasenavnet erstatter ikke tilsyn og respektfull omgang. Vær like forsiktig med katter og andre dyr. Spør hvordan foreldrene fungerer, gjennomfør introduksjoner kontrollert, og ta utgangspunkt i den enkelte hundens jaktlyst og tidligere erfaringer.

Pelsen merkes i hverdagen. Du må akseptere løse hår, sette av tid til pelsstell og kunne tørke en våt pels grundig. Samojedhunden er ikke allergifri: Hundeallergener finnes først og fremst i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke ta en beslutning på grunnlag av påstander om hvit pels, lite lukt eller lite røyting.

Kontroller opplysningene bak det oppdretteren sier om kvaliteten. Slå opp foreldrenes HD-status og gjeldende indeks, øyeresultater, BPH og eventuelle arbeidsmeritter. Spør hvordan nære slektninger har fungert i trekkarbeid, i hundemøter, hjemme, alene og i varmt vær. Be oppdretteren vise hvordan en voksen pels stelles. En arbeidsmeritt dokumenterer funksjon under en prøve, BPH viser observerte reaksjoner, og helseregistrene viser kjente resultater. Til sammen gir dette et bedre beslutningsgrunnlag, men ingen enkelt opplysning garanterer hvordan valpen vil bli.

Samojedhund

Svenska Polarhundklubben (Swedish Polar Dog Club)

Deutscher Club für Nordische Hunde e.V.

Middels stor, kraftig arktisk spisshund avlet fram av Samojed‑folket for å gjete rein, trekke sleder og dele telt med familien. Kjent for sitt «Samojed‑smil» og tette, lite luktende dobbeltpels. Sosial, energisk, svært vokal og intelligent, den trenger tett menneskelig kontakt, konsekvent, positiv trening og rikelig med mosjon.

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

Välkommen till Don Providenza - Din Premier Cane Corso och Samojed Kennel
Vi är passionerade om att föda upp friska, glada och välanpassade Cane Corso och Samojed valpar. 
Vårt Engagemang
- Hälsa och Välmående: Alla våra avelshundar genomgår omfattande hälsotester för att säkerställa att vi föder upp friska och starka valpar.
- Socialisering: Våra valpar växer upp i en kärleksfull hemmiljö där de får regelbunden interaktion med människor och andra djur.

Dvärgpinscher

Bolognese

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Bolognese er en liten, robust italiensk selskapshund med ren hvit, fluffy, ikke‑røytene pels som krever jevnlig stell. Den er rolig, menneskeorientert og knytter seg ofte sterkt til én person, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon, men mye selskap og mental stimulering.

Brightclouds är en uppfödare av rasen Bolognese med bas i Vännäs i Sverige.

Brightclouds

## Kortfakta

Rhodesian ridgeback er en stor og atletisk hund fra det sørlige Afrika, mest kjent for hårstripen langs ryggen der pelsen vokser i motsatt retning. Rasen passer best for den som har mye tid til både fysisk aktivitet og trening, og som kan håndtere en selvstendig hund med bakgrunn fra jakt og vakthold.

- **Opprinnelse:** det sørlige Afrika. Sør-Afrika og Zimbabwe har ansvaret for rasestandarden.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 6, drivende hunder samt søk- og sporhunder.
- **Mankehøyde:** ønsket høyde er 63–69 cm for hannhunder og 61–66 cm for tisper.
- **Ønsket vekt:** cirka 36,5 kg for hannhunder og 32 kg for tisper ifølge rasestandarden.
- **Pels:** kort, tett og glatt, fra lys hvetefarge til rød hvetefarge.
- **Temperament:** raseidealet er verdig og intelligent, med en viss tilbakeholdenhet overfor fremmede, men uten aggresjon eller frykt.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. En rhodesian ridgeback trenger variert bevegelse, mentale oppgaver og tid til å falle til ro.

Rasebeskrivelsen er ikke et løfte om den enkelte hunden. Foreldre, nære slektninger, oppvekst og trening forteller mer om valpen du møter.

## Utseende og pels

Rhodesian ridgeback skal være kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig og balansert, ikke tung eller massiv. Standarden angir 63–69 cm og omkring 36,5 kg som ønsket for hannhunder, og 61–66 cm og omkring 32 kg for tisper. Dette er idealmål for rasen, ikke et løfte om den endelige vekten til hver voksen hund.

Ridgen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal begynne bak skuldrene, smalne mot hoftebeina og være symmetrisk. Standarden krever to like virvler, såkalte kroner, plassert rett overfor hverandre. Feil antall kroner er en eksteriørfeil, og en hund uten ridge kan ikke premieres etter standarden. Det avgjør likevel ikke hvordan hunden fungerer i hverdagen. Utseendet på ridgen og undersøkelsen for dermoid sinus er to forskjellige spørsmål.

Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank, verken ullen eller silkeaktig. Fargen går fra lys hvetefarge til rød hvetefarge. Litt hvitt på bryst og tær er tillatt, det samme er mørk maske og mørke ører, mens store hvite partier og mye svart hår er uønsket. Nesebrusken kan være svart eller brun, og øyenfargen skal harmonere med pels- og nesefargen.

Den korte pelsen krever ingen avansert frisering. Børst og bad ved behov, hold klørne passe korte og kontroller hud, ører og poter. Tilpass stellet til den enkelte hunden og hverdagen fremfor å følge en fast ukeplan.

## Temperament og personlighet

En typisk rhodesian ridgeback er selvstendig, oppmerksom og tilbakeholden overfor mennesker den ikke kjenner. Tilbakeholdenhet betyr at hunden kan velge å se an situasjonen; det er ikke det samme som frykt. Rasestandarden beskriver verken skyhet eller aggresjon som ønskelig, mens raseklubbens mentalitetsmateriale viser at sosial trygghet, reaksjoner og evne til å hente seg inn varierer mellom individer.

Rasen har bakgrunn fra både jakt og vakthold. Jaktinteresse, årvåkenhet og egne valg kan derfor merkes i hverdagen, men styrken varierer fra hund til hund. En hund som varsler om besøkende, er ikke automatisk en pålitelig vakthund, og lavt lydnivå i en mentalbeskrivelse garanterer ikke en stille hund hjemme.

Den svenske mentalbeskrivelsen BPH kan gi nyttig informasjon om hvordan en hund reagerer i en bestemt testsituasjon. Beskrivelsen er ikke en prøve hunden består eller stryker på. Les hele resultatet i Svenska Kennelklubbens Avelsdata, og se særlig på sosial trygghet, frykt og evne til å hente seg inn. Be også om å få møte tispen og gjerne flere voksne slektninger. Atferden deres i vanlige situasjoner gir et bedre beslutningsgrunnlag enn ord som «familievennlig» eller «stabil» i en annonse.

En rhodesian ridgeback kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid ha kontroll på samspillet, og hunden må få spise, sove og trekke seg tilbake uten å bli forstyrret. Velg individ og oppdretter ut fra den faktiske familiesituasjonen, ikke en generell merkelapp.

## Trening og mosjon

En rhodesian ridgeback trenger mye fysisk og mental aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, mulighet til å bevege seg friere på sikre steder, nesearbeid og oppgaver der hunden får samarbeide, etterfulgt av tid til å falle til ro.

Spor, søksøvelser og annet luktbasert arbeid gjør god bruk av rasens egenskaper. Styrke, tempo og utholdenhet må bygges opp gradvis, særlig hos en unghund i vekst. Tilpass belastningen etter kropp, underlag og restitusjon fremfor å følge en enkel aldersformel.

Selvstendigheten gjør ikke rasen umulig å trene, men den stiller krav til motivasjon og tydelighet. Belønningsbaserte og varierte økter fungerer bedre enn lange repetisjoner eller harde konfrontasjoner. Tren kontakt, lineføring og innkalling tidlig. Hvis hunden gjerne følger vilt, bør du bruke langline eller et godt inngjerdet område helt til innkallingen også sitter med forstyrrelser.

La valpen møte mennesker, hunder, steder og lyder i et tempo der den fortsatt kan ta kontakt og hente seg inn. Målet er ikke å hilse på alle, men å føle seg trygg i hverdagen.

## Helse

Før du kjøper valp, er offisielle resultater for hofter og albuer samt en dokumentert undersøkelse av valpen for dermoid sinus sentrale kontroller. Kontroller at alle opplysningene gjelder de riktige hundene, og skill mellom Svenska Kennelklubbens registreringsregler og raseklubbens strengere vilkår for valpeformidling.

For at et rhodesian ridgeback-kull skal kunne registreres, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Rasen har i tillegg et eget krav om offisiell ED-status. Nordiske avlshunder som omfattes av regelen, kan ikke brukes hvis de har ED grad 2 eller 3, eller har fått klinisk påvist eller er operert for albueleddsdysplasi. Et kjent resultat er ikke automatisk et godt resultat, så les selve graden og spør hvordan kombinasjonen er planlagt.

Vilkårene for valpeformidling hos Svenska Rhodesian Ridgeback Sällskapet går lenger enn grunnkravene. De omfatter blant annet foreldrenes alder, HD-grader og kombinasjoner, ED grad 0 og mental dokumentasjon for enkelte hunder. Hvis et kull markedsføres gjennom valpeformidlingen, bør du kontrollere hva det innebar for akkurat denne paringen. Hvis kullet ikke står der, kan du spørre hvilket vilkår som ikke er oppfylt; betegnelsen alene gir ikke hele helsebildet.

Dermoid sinus, ofte forkortet DS, er en medfødt utviklingsfeil der huden og underliggende vev ikke har skilt seg fullstendig under fosterutviklingen. Forandringen kan danne en kanal med varierende dybde. Valper skal derfor undersøkes grundig av noen med riktig erfaring, og kjøperen bør få vite hvem som utførte kontrollen og hva som ble dokumentert.

Forskning har knyttet den genetiske forandringen som gir ridge, til høyere risiko for DS, men en ridge-test er ikke en diagnostisk test for dermoid sinus. Raseklubben understreker at hele den genetiske årsaken til DS ikke er fastslått, og fraråder en nyere kommersiell risikotest som mangler publisert validering. En synlig korrekt ridge kan derfor aldri erstatte en fysisk undersøkelse av valpen.

DNA-tester for blant annet juvenil myoklonisk epilepsi, JME, og degenerativ myelopati, DM, skal ikke behandles som en obligatorisk standardpakke for enhver svensk kombinasjon. Raseklubben anbefaler en vurdering ut fra slektskap og kjente resultater. Be oppdretteren forklare hvorfor en bestemt test er valgt, hvilken hund resultatet gjelder og hvordan det påvirket paringen. Det forteller mer enn en uspesifisert opplysning om at hundene er «DNA-testet».

Hold også hunden i funksjonelt hold. Følg med på vekt, midje, hvor lett du kjenner ribbeina og hundens utholdenhet over tid. La veterinæren vurdere endringer eller symptomer fremfor å trekke konklusjoner fra en generell sykdomsliste.

## Historie og opprinnelse

Rhodesian ridgeback ble utviklet i det sørlige Afrika og er den eneste internasjonalt anerkjente hunderasen med denne opprinnelsen. I Kappkolonien ble hundene til de tidlige nybyggerne krysset med lokale, delvis domestiserte jakthunder som hadde ridge. Den offisielle historien gir ingen sikker liste over alle europeiske raser bak dagens hund, så nøyaktige oppskrifter blir spekulasjon.

Rasens opprinnelige arbeid har gitt opphav til navnet «løvehund», men betegnelsen trenger en forklaring. Hundene skulle spore særlig løver og ved hjelp av bevegelighet holde dyret på avstand til jegeren kom. De arbeidet ofte i par eller grupper på tre; oppgaven var ikke å drepe en løve på egen hånd.

F.R. Barnes utformet den første rasestandarden i Bulawayo i daværende Rhodesia i 1922, med dalmatinerstandarden som forbilde. Standarden ble anerkjent av den sørafrikanske kennelorganisasjonen i 1926. Dagens standard forvaltes av Sør-Afrika og Zimbabwe og beskriver fortsatt en utholdende, rask og funksjonell hund fremfor en tung kroppstype.

## Å leve med rasen

Rhodesian ridgeback passer best i et hjem som kan gi den nær kontakt, daglig aktivitet, konsekvent trening og tydelige muligheter for hvile. Boligens størrelse avgjør ikke alene om livet fungerer. Det kan gå fint å bo i leilighet hvis hundens behov dekkes utenfor hjemmet og den kan slappe av inne; en stor hage erstatter verken turer, nesearbeid eller samarbeid.

Alenetid må trenes gradvis, uten at valpen forlates før den er klar. Begynn med svært korte og udramatiske stunder, og øk bare så lenge hunden er trygg. Det finnes ingen rasebasert timegrense som passer alle voksne individer. Planlegg derfor hverdagen rundt hunden du faktisk har, og skaff hjelp hvis den viser uro, lager lyd, ødelegger eller har vansker med å falle til ro.

Hvordan rasen fungerer med andre hunder eller katter, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjon. Hold de første møtene kontrollerte, gi dyrene hver sin trygge plass og forhindre jakt. En valp som vokser opp med katt, kan få gode vaner, men det sier ikke sikkert hvordan den vil reagere på ukjente smådyr ute.

Før kjøp er disse kontrollene mer verdifulle enn generelle løfter:

- kontroller foreldrenes identitet og offisielle HD- og ED-resultater i SKK Avelsdata;
- spør om kullet oppfyller SRRS' vilkår for valpeformidling, og hva eventuelle avvik betyr;
- be om dokumentasjon på valpens undersøkelse for dermoid sinus;
- les BPH-resultatene til foreldre og nære slektninger som beskrivelser, ikke karakterer;
- spør hvorfor eventuelle DNA-tester er utført, og hvordan resultatene påvirket kombinasjonen;
- møt voksne slektninger og vurder trygghet, restitusjon, jaktinteresse og evne til å falle til ro i hverdagen;
- vær ærlig om hvor mye tid du har til trening, mosjon, hundepass og gradvis trening på alenetid.

Den rette hunden skal ikke bare oppfylle rasestandarden. Den bør komme fra foreldre med godt dokumentert helse og ha egenskaper som passer til livet du kan tilby.

Rhodesian ridgeback

Verein für Deutsche Doggen (Germany)

Rhodesian Ridgeback Club of Great Britain

Rhodesian ridgeback er en kraftfull, atletisk afrikansk jakthund med en karakteristisk ås av hår som vokser motsatt vei langs ryggen. Den er lojal og kjærlig mot familien, men reservert overfor fremmede, trenger rikelig med daglig mosjon, konsekvent positiv trening og passer best til aktive, erfarne eiere.

Wrenonas är en uppfödare av rasen Rhodesian ridgeback med bas i Hörby i Sverige.

Wrenonas

Lotta

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

jak är en uppfödare av rasen Pudel, dvärg med bas i Nybro i Sverige.

Tysk jaktterrier

Verein für Deutsche Jagdterrier e.V.

Tysk jaktterrier er en kompakt, atletisk arbeidsterrier avlet i Tyskland for krevende jakt. Den er svært arbeidsvillig, fryktløs og lojal, og trenger mye daglig mosjon, konsekvent belønningsbasert trening og en erfaren eier. Den har en værbestandig pels, røyter moderat og passer best til aktive hjem med jakt eller hundesport.

Hångstaklackens är en uppfödare av rasen Tysk jaktterrier med bas i Fränsta i Sverige. Verksamheten med tysk jaktterrier går tillbaka till 2020.

Hångstaklackens

## Kortfakta

Dansk-svensk gårdshund er en liten, men solid og aktiv gårds- og selskapshund fra Danmark og Sverige. FCI plasserer rasen i gruppe 2 som en hund av pinschertype. Den er altså ikke en terrier, selv om den tidligere ble kalt skånsk terrier.

- **Mankehøyde:** 34–37 cm for hannhunder og 32–35 cm for tisper, med et tillatt avvik på 2 cm i begge retninger.
- **Opprinnelig oppgave:** å varsle, fange rotter og leve tett sammen med menneskene på gården.
- **Temperament ifølge rasestandarden:** våken, livlig og oppmerksom.
- **Pels:** kort, hard og glatt, med hvitt som dominerende farge.
- **Passer best hos:** en person eller familie som vil trene på ferdigheter til hverdags, tilby både bevegelse og nesearbeid og hjelpe hunden med å finne ro.

Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt. Vektopplysninger på ulike nettsteder er derfor veiledende, ikke et intervall som alle voksne dansk-svenske gårdshunder skal passe inn i. For den som velger valp, er foreldrenes størrelse, hold og funksjon mer nyttig enn ett enkelt vektintervall.

## Utseende og pels

Dansk-svensk gårdshund skal være liten, kompakt og solid bygd, ikke spinkel eller elegant. Kroppen er svakt rektangulær: forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Rasen utvikler seg sent fysisk, og full muskelmasse og kroppsvolum kan la vente på seg til hunden er tre til fire år gammel.

Hodet er forholdsvis lite og trekantet. Ørene kan være rosenører eller fremoverbøyde; ståører er ikke en del av rasens ideal. Halen kan være naturlig lang eller en medfødt stumphale av varierende lengde. En medfødt stumphale er en naturlig variasjon og må ikke forveksles med en kupert hale.

Pelsen er hard, kort og glatt og mangler underull. Hvitt skal dominere, med ens- eller flerfargede flekker i svart, tan, gult, leverbrunt, viltfarget eller ulike nyanser av fawn. Det skal også være flekker på hodet, og små prikker i det hvite er tillatt. Utseendet kan altså variere mye uten at hundene tilhører ulike varianter av rasen.

Pelsen krever lite stell, men røytingen kan merkes. Børst bort løse hår ved behov, særlig i røyteperioder, og bad hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig hud, ører, poter og klør. Venn valpen gradvis til tannpuss og annen håndtering. Rolig, belønningsbasert håndteringstrening gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Dansk-svensk gårdshund er vanligvis rask, nysgjerrig og menneskeorientert, men rasenavnet er ingen garanti for en lettvint familiehund. Standarden beskriver rasen som våken, livlig og oppmerksom. I hverdagen merkes det ofte som en beredskap til å være med, reagere på bevegelse og si fra når noe skjer i nærheten.

Oppgaven som vakthund på gården merkes fortsatt hos mange individer. Mange varsler når noen kommer, men det varierer hvor lett bjeffingen starter og hvor raskt hunden blir stille. I en bolig der lyder lett høres, er det lurt å undersøke hvordan foreldrene og voksne slektninger reagerer på dører, oppganger og besøk. Det er mer treffsikkert enn å gå ut fra at rasen alltid er stille eller alltid bjeffer mye.

I Svenska Kennelklubbens eldre BPH-oppsummering fremstår rasen hovedsakelig som trygg og forholdsvis energisk. Samtidig varierer nysgjerrighet, lekenhet og interesse for fremmede mennesker tydelig. BPH beskriver hundens reaksjoner; det er ikke en prøve som hunden består eller stryker på. Les derfor protokollen til den enkelte hunden, og spør hvordan foreldrene fungerer i hverdagen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør interesse for små, raske dyr relevant. Det betyr ikke at alle gårdshunder jager alt de ser, men en kommende eier bør regne med å trene på å avbryte og komme på innkalling. Kaniner, marsvin og andre små kjæledyr trenger sikre områder som hunden ikke har tilgang til.

## Trening og mosjon

Dansk-svensk gårdshund trenger regelmessig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ingen riktig timeregel som passer alle. Alder, helse, intensitet, miljø og restitusjon avgjør hvordan en god dag ser ut. En voksen hund kan få en blanding av turer, fri bevegelse på et trygt sted, nesearbeid, lek og korte økter med hverdagstrening. Valper trenger gradvis flere erfaringer og rikelig med hvile, ikke et voksenprogram i miniatyr.

Følg hundens atferd i stedet for klokken. Et passe aktivitetsnivå gir en hund som kan roe seg hjemme, hente seg inn etter aktivitet og fortsatt bevege seg fritt dagen etter. Vedvarende uro kan bety at hverdagen mangler meningsfulle oppgaver, men mer fart er ikke alltid løsningen. Noen ganger trenger hunden mer nesearbeid, tydeligere rutiner eller hjelp til å finne ro.

Prioriter ferdigheter som hjelper en rask og oppmerksom hund med å fungere i hverdagen:

- innkalling og frivillig kontakt når vilt eller andre forstyrrelser dukker opp
- å kunne avbryte jakt, graving og intens lek
- rolig atferd ved dører, vinduer og besøk
- å kunne hvile selv om mennesker beveger seg i hjemmet
- å gå pent i bånd og følge eieren i trafikkerte miljøer
- trygg håndtering av poter, munn, ører og kropp

Tren trinnvis med positive, belønningsbaserte metoder, og tilpass vanskelighetsgraden til individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at bjeffing, trekking eller oppjaget atferd kan feste seg hvis det ofte fører til det hunden vil ha. Agility, rallylydighet, spor, nosework og annen hundesport kan passe, men ingen bestemt aktivitet er et krav. Det viktige er en bærekraftig kombinasjon av samarbeid, nesearbeid, bevegelse og restitusjon.

## Helse

Dansk-svensk gårdshund regnes generelt som en sunn rase, men uttrykket «sunn rase» erstatter ikke kontroll av det aktuelle kullet. Be om registrerte resultater, datoer og informasjon om nære slektninger. Navnet på en test eller en opplysning om at foreldrene er helsetestet, sier for lite uten selve resultatene.

Hofteleddsdysplasi, HD, er et område der gammel og ny informasjon lett blandes sammen. Rasen har i dag helseprogram nivå 1 hos Svenska Kennelklubben. Det betyr at HD-resultater kan registreres sentralt, men at røntgen ikke er et krav for at valpene skal kunne registreres. Ifølge raseklubben skal hunder med HD D eller E eller kliniske symptomer ikke brukes i avl. Et offisielt resultat og, når det finnes, en HD-indeks gir likevel verdifull informasjon om nettopp hoftene; det er ikke et bevis på hundens samlede helse.

Når det gjelder patellaluksasjon, sier raseklubbens gjeldende anbefalinger at en hund som har tilstanden eller er operert for den, ikke skal brukes i avl. Anbefalingen betyr derimot ikke at alle foreldredyr må ha et obligatorisk offisielt patellaresultat. Spør derfor både om undersøkelser og om kneproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Primær linseluksasjon, PLL, er en alvorlig øyesykdom knyttet til en mutasjon i genet ADAMTS17, og det finnes en validert DNA-test for rasen. Raseklubben anbefaler særlig testing når det finnes bærere eller utestede nære slektninger i linjen uten en DNA-testet fri hund som mellomledd. Ifølge anbefalingen kan en bærer bare pares med en DNA-testet fri hund eller en hund som er fri gjennom avstamning, såkalt hereditært fri. Et fritt PLL-resultat gjelder denne mutasjonen; det utelukker ikke andre øyeproblemer eller andre sykdommer.

Før et kjøp er det rimelig å kontrollere:

- foreldrenes identitet og faktiske HD-resultater, dersom de er røntget
- eventuell patellaundersøkelse og kjent familiehistorikk
- PLL-status og hvordan resultatet passer sammen med resultatet til den andre forelderen
- sykdommer, halthet, tannproblemer og mentalitet hos nære slektninger
- at oppdretteren kan forklare både styrkene og usikkerhetene ved kombinasjonen

## Historie og opprinnelse

Dansk-svensk gårdshund er en gammel skandinavisk gårdshundtype, men en forholdsvis sent anerkjent rase. Lignende hunder levde lenge på gårder i Danmark og Sør-Sverige, der de holdt rotter borte, varslet når noen kom og fungerte som selskapshunder. Nøyaktig hvordan typen oppsto, er ikke klarlagt. Forbindelser til pinscherhunder og britiske hvite jaktterriere har vært diskutert, men skal ikke beskrives som en sikker stamtavle.

Før anerkjennelsen ble blant annet navnet skånsk terrier brukt. Ved en svensk kartlegging i 1986 ble 107 hunder samlet, noe som bidro til vurderingen av at typen var tilstrekkelig ensartet, samtidig som det fantes en nyttig genetisk variasjon. Sverige og Danmark anerkjente rasen sammen i 1987 under navnet dansk-svensk gårdshund.

FCI ga rasen en foreløpig internasjonal anerkjennelse i 2008 og en endelig anerkjennelse i 2019. Den ble plassert i gruppe 2 som en hund av pinschertype, ikke i terriergruppen. I dag er de fleste selskapshunder, men viljen til å varsle, interessen for smågnagere og den store arbeidslysten gjør rasens historie relevant også i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Dansk-svensk gårdshund passer best i et hjem der nærhet, aktivitet og hverdagstrening er en naturlig del av livet. Den kan passe for en førstegangseier, men den hendige størrelsen gjør ikke rasen kravløs. Eieren må sette pris på en rask hund, kunne forebygge jakt og varsling og være forberedt på å trene ro like grundig som fart.

Samvær med barn skal alltid følges opp av en voksen. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Vurder foreldredyrenes atferd og hundens egen evne til å avslutte lek; uttrykket «barnevennlig rase» er ingen garanti for sikkerhet.

En gårdshund kan leve med katt, men utfallet avhenger av individene og introduksjonen. Forhindre at hunden jager katten, la katten ha høye plasser og frie fluktveier, og hold de første møtene korte og kontrollerte. Smådyr som kaniner og gnagere bør holdes fysisk adskilt, selv om hunden virker rolig under tilsyn.

Det kan fungere å bo i leilighet dersom hunden får komme ut, bruke nesen og lære å ikke varsle ved hver eneste lyd i bygningen. En hage erstatter ikke aktivisering, og et stort hjem løser ikke utfordringer med å være alene. Begynn alenetreningen med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk først når den virkelig klarer å slappe av, og ordne annet tilsyn hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Møt om mulig begge foreldrene eller andre voksne slektninger før du bestemmer deg. Legg merke til hvordan de hilser, henter seg inn etter en overraskelse, reagerer på smådyr og lyder og finner ro etter aktivitet. Denne informasjonen, sammen med etterprøvbare helsedata og en oppdretter som kjenner linjene sine, sier mer om hverdagen enn generelle løfter om at rasen passer alle.

Dansk-svensk gårdshund

Danish Kennel Club

The Danish/Swedish Farmdog Club of America

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, middels liten skandinavisk gårdsrase, kompakt og atletisk med glatt, overveiende hvit pels og fargede flekker. Den er svært menneskeorientert, intelligent og energisk, og er en kjærlig familiehund når den får daglig mosjon, trening og mental stimulering.

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Vi har uppfödning sv dansk-svensk gårdshund och Rottweiler i liten skala på vår hård. Vårt mål med avlen är att ta fram friska och stabila hundar som får göra det rasen är tänkt för. Båda hundarrasrerns är fantastiska gårds och familje hundar. Våra hundar är med oss på allt vi gör.

Dalslunds

## Kortfakta

Cavalier king charles spaniel er en britisk selskapshund i liten størrelse, med et livlig og sosialt vesen. Den vil som regel være nær mennesker, men trenger mer enn et fang og noen korte lufteturer.

- Rasestandarden angir en vekt på 5,5–8 kg. Den oppgir ingen mankehøyde; Svenska Kennelklubben beskriver rundt 30–35 cm som vanlig.
- Pelsen er lang og silkemyk. De fire godkjente fargene er black and tan, ruby, blenheim og trefarget.
- Raseidealet er en glad, vennlig, hengiven og uredd hund. Likevel kan enkeltindivider variere tydelig i energi, lydnivå og trygghet.
- En cavalier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og sosial kontakt hver dag. Det finnes ingen fornuftig minuttregel som passer alle.
- Helsen krever ekstra omtanke. I Sverige omfattes rasen av et obligatorisk helseprogram for hjertestatus i avl, mens flere andre undersøkelser er anbefalinger fra raseklubben.

## Utseende og pels

Cavalier king charles spaniel skal være liten, velbalansert og ha frie bevegelser og et mildt uttrykk. Skallen skal være nesten flat mellom ørene. Øynene er store, mørke og runde uten å være utstående, og de høyt ansatte ørene er lange og har rikelig med pels. Standarden angir en vekt på 5,5–8 kg, men ingen nøyaktig høyde. Opplysningen om 30–35 cm er derfor en vanlig rettesnor, ikke et høydekrav.

Pelsen skal være lang og silkemyk uten krøller; lett bølgete pels er tillatt. Det er beheng blant annet på ører, ben, poter og hale. De fire fargene er:

- **Black and tan:** svart med tydelige tanfargede tegninger.
- **Ruby:** ensfarget dyp rød.
- **Blenheim:** kastanjefargede flekker på perlehvit bunn.
- **Trefarget:** svart og hvit med tanfargede tegninger.

Pelsen må kjemmes regelmessig, særlig bak ørene, der det myke håret lett floker seg. Sjekk også behenget rundt potene etter tur. Standarden beskriver en naturlig, uklippet pels, men mye hår under og mellom tredeputene kan måtte holdes i orden for å unngå tette floker. Venn valpen rolig til kam, potehåndtering og kontroll av ører og øyne; det gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

Ingen hunderase er allergenfri, og cavalieren er ikke noe unntak. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergiplager, bør derfor ikke vurdere risikoen ut fra pelslengden eller rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Cavalier king charles spaniel er avlet som selskapshund og er vanligvis åpen, hengiven og sosial. Rasestandarden beskriver en glad og vennlig hund uten aggresjon eller nervøsitet, men dette er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ.

Resultater fra svenske BPH-beskrivelser gir et mer nyansert bilde. I en analyse av 192 svenskfødte cavalierer var rasen i hovedsak trygg og reagerte vanligvis ikke aggressivt i sosiale møter. Gjennomsnittshunden ble heller ikke oppfattet som særlig vokal, samtidig som noen hunder bjeffet eller pep i situasjoner der det ikke var forventet. Det finnes altså reell variasjon bak rasebeskrivelsen. Møt gjerne valpens mor, spør hvordan begge foreldrene fungerer i hverdagen, og undersøk om frykt, stress eller ressursforsvar forekommer hos nære slektninger.

Rasen fungerer ofte godt i en familie og er vanligvis sosial også med andre hunder. Med små barn gjelder likevel de samme sikkerhetsreglene som for alle hunder: En voksen skal være til stede, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Barn må lære at de ikke skal bære hunden, dra i ørene eller forstyrre den når den spiser eller sover. Samliv med katt avhenger av individ, tidligere erfaring og en rolig introduksjon; rasenavnet gir ingen garanti.

## Trening og mosjon

En cavalier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men riktig mengde bestemmes av hundens alder, helse, kondisjon og restitusjon – ikke av et fast antall minutter. En frisk voksen hund kan kombinere turer og fri bevegelse på et trygt sted med søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Mange liker lydighet, rallylydighet eller agility på et nivå som passer individet.

Korte, positive økter gjør det lettere å holde på konsentrasjonen. Begynn tidlig med kontakt, å følge føreren og innkalling, og belønn hunden når den velger deg til tross for lukter og andre forstyrrelser. Selv en selskapshund med spanielbakgrunn kan bli helt oppslukt av noe spennende ute, så bruk langline til innkallingen fungerer i det aktuelle miljøet.

Valper må få utforske, leke og hvile i sitt eget tempo. Unngå generelle femminuttersregler, og bygg heller opp aktiviteten gradvis uten å presse en sliten valp. En hund med hjertebilyd, hjertesykdom, smerter eller nevrologiske symptomer trenger en individuell plan fra veterinær.

## Helse

Hjertet er det viktigste rasespesifikke kontrollpunktet for en svensk valpekjøper. Cavalier king charles spaniel er spesielt utsatt for myxomatøs mitralklaffsykdom, MMVD. Da forandres klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer slik at blod kan lekke bakover og gi en hjertebilyd. En hund kan ha sykdommen uten synlige tegn i lang tid, mens andre senere utvikler hjertesvikt.

Rasen har et helseprogram for hjertestatus på nivå 3. Foreldredyrene må ha en offisiell attest på hjertestatus uten anmerkning for at avkommet skal kunne registreres etter reglene. Attesten kan ikke være eldre enn tolv måneder ved paring, og minstealderen for en offisiell hjerteattest er tre år. Dette er et minstekrav, ikke et bevis på at en kombinasjon er risikofri. Be om foreldrenes registreringsnumre, sjekk resultatene i SKKs Hunddata eller Avelsdata, og se også på hvor lenge eldre nære slektninger har vært uten hjertebilyd. Raseklubben anbefaler årlig hjerteundersøkelse fra tre års alder til det påvises bilyd, også for hunder som ikke lenger brukes i avl.

Chiari-lignende misdannelse og syringomyeli, CM/SM, er et annet viktig helsetema. Når plassen i skallen er for liten i forhold til hjernen, kan strømmen av ryggmargsvæske forstyrres og det kan dannes et væskefylt hulrom i ryggmargen. Noen hunder med milde funn viser ingen tydelige tegn. Andre får smerter, blir følsomme rundt hode eller nakke, vegrer seg for å bevege seg, klør i luften ved halsen eller viser svakhet og dårligere koordinasjon. Slike symptomer skal vurderes av veterinær. MR kan brukes i avlsutvalg, men er en anbefaling fra raseklubben og må ikke forveksles med det obligatoriske hjerteprogrammet. Spør oppdretteren om kliniske symptomer og MR-resultater hos foreldrene og nære slektninger.

Cavaliersällskapet anbefaler dessuten øyelysing og undersøkelse for patellaluksasjon på avlsdyr fra minst ett års alder. Også her er forskjellen viktig: Dette er anbefalte undersøkelser, ikke det samme registreringskravet som hjerteattesten. Som kjøper må du derfor skille mellom formelle krav, raseklubbens anbefalinger og hva de samlede resultatene i slekten viser.

## Historie og opprinnelse

Den moderne cavalier king charles spaniel har sitt opphav i Storbritannia og er nært knyttet til de små spanielene som er avbildet i europeiske malerier gjennom flere hundre år. Hundetypen fikk sitt kongelige navn gjennom forbindelsen til huset Stuart, og særlig kong Karl II.

Da den kortsnutede typen ble moderne, forandret king charles spaniel seg. I 1926 utlovet amerikaneren Roswell Eldridge premier på Crufts for hunder som lignet den eldre typen, med lengre snute og flatere skalle. En britisk raseklubb ble stiftet i 1928, og i 1945 anerkjente The Kennel Club cavalier king charles spaniel som en egen rase.

Cavalier king charles spaniel og king charles spaniel er derfor ikke to navn på samme hund. De er separate raser med felles bakgrunn, og cavalieren ble utviklet for å gjenskape mer av den eldre spanieltypen.

## Å leve med rasen

Cavalier king charles spaniel kan trives både i leilighet og hus hvis den får selskap, turer, mental aktivitet og mulighet til å hvile uforstyrret. Boligens størrelse erstatter ikke gode hverdagsrutiner. Rasen kan også passe en førstegangseier som vil trene, stelle pelsen og ta helsekontroller på alvor; det lille formatet gjør den ikke automatisk lettstelt.

Alenetid skal trenes inn gradvis, først når valpen føler seg trygg hjemme. Gå unna i svært korte perioder, og øk først når hunden klarer å slappe av. Piping, vedvarende bjeffing, ødeleggelser, matvegring eller at hunden gjør fra seg inne, kan være tegn på ubehag. Hunder tåler ulik mengde alenetid, så planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer tid alene enn akkurat din hund håndterer godt.

Tre kontroller er spesielt nyttige før valpekjøp:

1. Sjekk foreldrenes gjeldende hjerteattester og resultatene til eldre slektninger i SKKs åpne registre.
2. Spør separat om CM/SM-symptomer og MR samt om øye- og patellaundersøkelser; ikke bland disse anbefalingene med kravene i hjerteprogrammet.
3. Vurder foreldrenes hverdagsmentalitet og hvordan valpene er blitt vant til mennesker, håndtering og et vanlig hjemmemiljø.

Disse kontrollene gir et mer realistisk bilde enn om du bare legger rasens vennlige rykte til grunn. En cavalier valgt med omtanke kan bli en svært nær følgesvenn som gjerne deltar i hverdagen, men den trenger en eier som tar både de sosiale behovene og de dokumenterte helserisikoene på alvor.

Cavalier king charles spaniel

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, mild spaniel (5,4–8 kg) med silkemyk, halvlang pels i Blenheim, Tricolour, Black and Tan eller Ruby. Kjærlig, svært menneskeorientert og vanligvis god med barn og andre kjæledyr. Trenger jevnlig pelsstell, moderat mosjon og liker dårlig å være alene over lengre perioder.

Solero's är en uppfödare av rasen Cavalier king charles spaniel med bas i Västerås i Sverige. Uppfödningen bedrivs på landet och har funnits under kennelnamnet sedan 2013. Inriktningen omfattar färgvarianterna ruby och black and tan. I avelsarbetet eftersträvas mentalt och exteriört rastypiska cavalierer utan extrema överdrifter.

Solero’s

## Kortfakta

American bully er en moderne amerikansk hund som først og fremst er utviklet som selskapshund. United Kennel Club, UKC, anerkjente rasen i 2013, men Svenska Kennelklubben, SKK, anerkjenner den ikke, og en American bully kan derfor ikke registreres hos SKK. Kontroller derfor hvilket register en oppdretter viser til, og hvilke dokumenter som faktisk tilhører hunden.

Pocket, Standard, Classic og XL er ikke fire separate raser. Det er størrelses- eller typebetegnelser som brukes av registre med delvis ulike regler. UKC grupperer dem som Pocket, Standard/Classic og XL og definerer dem hovedsakelig etter mankehøyde og kroppsbygning, ikke etter en bestemt vekt. Classic har samme høyde som Standard, men lettere benstamme og mindre kroppsmasse. En «XL»-betegnelse sier derfor mindre enn foreldrenes mankehøyde, kroppsbygning og dokumenterte voksenstørrelse.

Rasestandardens ideal er en trygg, vennlig og livlig selskapshund i en kraftfull kropp. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Hundens funksjon, mentalitet og håndterbarhet er viktigere enn et ekstremt hode, bredest mulig bryst eller høy kroppsvekt.

## Utseende og pels

American bully skal være kompakt og svært muskuløs, men samtidig aktiv, smidig og velkoordinert. Ifølge UKC er omtrentlig mankehøyde for Pocket 36 til under 43 centimeter for hannhunder og 33 til under 41 centimeter for tisper. Standard ligger rundt 43–51 centimeter for hannhunder og 41–48 centimeter for tisper. XL ligger over 51 og opptil cirka 58 centimeter for hannhunder, og over 48 og opptil cirka 56 centimeter for tisper. Classic måler som Standard, men er lettere bygget. Andre registre, som American Bully Kennel Club, deler inn variantene og grensene noe annerledes. Finn derfor ut hvilket register størrelsesbetegnelsen kommer fra.

UKC angir ikke et vektspenn som avgjør hvilken størrelsesklasse hunden tilhører. To hunder med samme mankehøyde kan veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. Se på begge foreldrene og gjerne voksne slektninger i stedet for å stole på en lovet sluttvekt.

Kroppsbygningen skal fungere i bevegelse. Hunden skal kunne gå og trave uten at beina krysser hverandre, brystet hindrer frambeina eller massen gjør stegene tunge. UKC regner en snute som er så kort at den forstyrrer normal pust, et bryst som er så bredt at det hemmer bevegelsen, og kraftig bøyde frambein som alvorlige eksteriørfeil. Når du vurderer hunden, bør frie bevegelser, åpne nesebor og uanstrengt pust veie tyngre enn et overdrevet utseende.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Børst ved behov for å fjerne løse hår. Kontroller også hudfolder, poter, klør, ører og tenner; bad hunden når den er skitten i stedet for etter en fast plan.

Fargereglene avhenger også av hvilket register som brukes. UKC godtar mange farger, men diskvalifiserer merle; andre registre kan ha andre regler. Den amerikanske UKC-standarden tillater både naturlige og kuperte ører, men ørekupering er forbudt i Sverige hvis det ikke er medisinsk nødvendig. Naturlige ører er derfor det normale svenske valget.

## Temperament og personlighet

American bully skal ifølge UKCs ideal være selvsikker, mild og vennlig mot mennesker, og aggressivitet mot mennesker beskrives som atypisk. Ordene beskriver hvordan registeret ønsker at rasen skal være. De kan ikke erstatte en vurdering av den enkelte hunden, foreldrene, oppveksten og erfaringene dens.

Møt valpens mor i hjemmemiljøet og observer hvordan hun reagerer på besøk, håndtering og hverdagslyder. Spør hvordan begge foreldrene reagerer etter at de blir overrasket: klarer de å roe seg og søke støtte, eller vedvarer stress og redsel? En voksen hund skal kunne avledes og håndteres uten at eieren må stole på fysisk styrke.

En American bully kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet gir ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass der barna ikke følger etter. En voksen bør holde båndet hvis hunden er sterkere enn barnet. Vurder også hvordan hunden reagerer når noen nærmer seg mat, leker eller soveplass, og søk hjelp tidlig hvis atferden vekker bekymring.

Det samme individfokuset gjelder andre dyr. Tidligere erfaring, jaktinteresse, opphisselsesnivå og sosiale ferdigheter varierer. Introduser hunder på et nøytralt sted med god avstand og slakke bånd. Mellom hund og katt trengs barrierer, fluktveier og korte, kontrollerte møter. Ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden har vært stabil over tid.

## Trening og mosjon

American bully trenger daglig fysisk aktivitet, mental stimulering og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall mosjonstimer som passer alle. Alder, størrelsesvariant, hold, ledd, pust, vær og individets restitusjon avgjør hvordan turer og annen belastning bør doseres.

Prioriter hverdagsferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med: å gå pent i bånd, innkalling, kontakt til tross for forstyrrelser, vente ved dører, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av på en bestemt plass. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Varier rolige turer med nesearbeid, problemløsning og korte treningsøkter. Bygg opp mer aktiv trening gradvis. Avslutt og la hunden hente seg inn hvis gangen blir tung, pusten fortsatt er anstrengt etter en pause, eller hunden søker skygge og ikke klarer å roe seg.

Varme krever ekstra omtanke hos et tungt eller kortsnutet individ. Legg aktiviteten til kjøligere tider, ta med vann og tilpass intensiteten etter hvordan hunden puster. Hørbar eller anstrengt pust i hvile, tydelig varmeintoleranse eller kollaps er ikke normale rasetrekk man skal trene seg gjennom, men grunner til å la en veterinær vurdere hunden.

## Helse

American bully har ikke et svensk SKK-program som kan brukes som en ferdig sjekkliste ved kjøp. Kjøperen må derfor gjennomgå resultatene til hvert avlsdyr og spørre hvordan oppdretteren har valgt tester ut fra hundenes kropp, slekt og tidligere avkom. Formuleringen «helsetestet» er ikke nok. Be om dokumenter som viser hundens identitet, undersøkelsesdato, metode, resultat og utstedende organisasjon, og kontroller at opplysningene gjelder riktig hund.

Be spesielt om faktiske hofte- og albueresultater når slike finnes. British Veterinary Association publiserte i 2024 statistikk med 101 hofteresultater og 88 albueresultater for American Bully. Det viser at det finnes offisielt vurderte resultater å gjennomgå. Tallene beskriver likevel en begrenset gruppe undersøkte hunder i et britisk system; de viser ikke hvor vanlig et problem er i hele populasjonen, og de er ikke et svensk SKK-krav. Vurder foreldrenes resultater innenfor riktig bedømmingssystem, og spør om samme problem går igjen hos nære slektninger.

Vurder også funksjon, ikke bare dokumenter. En avlshund bør kunne puste stille og uanstrengt i hvile og etter moderat aktivitet, ha åpne nesebor, regulere kroppstemperaturen og bevege seg uten halthet eller mekaniske hindringer. Svært kort snute, uforholdsmessig stort hode, overdreven masse, ekstrem brystbredde og beinstilling som forstyrrer gangen, er varselsignaler. Ikke godta snorking eller anstrengt pust i våken tilstand som «typisk for rasen».

Spør om veterinærutredninger, bevegelses- og pustevansker og tidlige dødsfall hos foreldre, søsken og tidligere kull. Familiehistorikken og funnene ved undersøkelse av individet bør styre hvilke ekstra kontroller som trengs. Svenske avlsregler krever at foreldredyr er i god fysisk og mental helse, og at en kombinasjon ikke forventes å øke risikoen for lidelse eller arvelig funksjonsnedsettelse.

## Historie og opprinnelse

American bully ble utviklet i USA fra amerikanske bull- og terrierhunder. UKC beskriver rasen som en videreutvikling av American Pit Bull Terrier med mindre innflytelse fra American Bulldog, English Bulldog og Olde English Bulldogge. Målet ble en egen, kraftigere selskapshund fremfor en kopi av én bestemt forfedretype. UKC anerkjente American Bully 15. juli 2013.

Historien forklarer hvorfor ord som «pitbull», «bully» og «bullterrier» noen ganger blandes i dagligtalen, men de er ikke utskiftbare rasenavn. Spør hvilket register og hvilken standard som ligger bak en stamtavle eller størrelsesbetegnelse. UKC, ABKC og andre registre kan ha ulike inndelinger, fargeregler og dokumentkrav.

I Sverige er forskjellen særlig viktig: American bully er ikke en SKK-anerkjent rase og kan ikke registreres hos SKK. Et bevis fra et annet register er derfor ikke et SKK-bevis og dokumenterer ikke i seg selv god helse eller mentalitet. Kontroller utstederen og hundens identitet.

## Å leve med rasen

American bully passer best hos en eier som kan håndtere en sterk hund rolig, trene regelmessig og velge funksjon framfor et ekstremt utseende. Leilighet er ikke automatisk et hinder, men gulvplass, trapper eller heis, vei til lufteområde, nabostøy og muligheten til å gå ut ofte må fungere for hundens størrelse. Et svært stort individ kan være upraktisk på liten plass selv om det er rolig innendørs.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg hverdagen etter individets atferd og behov for lufting i stedet for å anta at rasen klarer et bestemt antall timer.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor, kontrollere morens identitet i Jordbruksverkets sentrale hunderegister og be om å få se originaler eller verifiserbare kopier av helseresultater. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel. Chipnummer, kjøpekontrakt og andre dokumenter skal stemme overens. Kuperte ører på en hund som oppgis å være svenskfødt, er en tydelig grunn til å stanse opp og kontrollere opprinnelse og innførsel.

Sverige har ikke forbud mot enkelte hunderaser, men eieren har alltid ansvar for tilsyn og for at hunden ikke forårsaker skade eller alvorlig ulempe. Ved reise, flytting eller transitt må reglene kontrolleres på nytt. Andre land kan ha særregler for hunder av bulltype, og enkelte juridiske definisjoner bygger på hundens fysiske type og høyde fremfor navnet i et register.

Det beste kjøpsvalget bygger derfor på mer enn betegnelsen American bully. Velg en hund som puster fritt, beveger seg uhindret, henter seg godt inn, har håndterbare foreldre og kan knyttes til tydelig helse- og opprinnelsesdokumentasjon. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, hodestørrelse eller en lovet vektklasse.

American bully

American bully er en kompakt, muskuløs selskapshund fra USA, utviklet fra pitbull-typer og avlet for et stabilt, vennlig temperament. Den finnes i flere størrelser, har et kraftig hode, kort lettstelt pels og trives med tett kontakt med familien, trening og sosialisering.

akila är en uppfödare av rasen American bully med bas i Fristad i Sverige.

akila

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Protective Partner's är en uppfödare av rasen Welsh corgi pembroke med bas i Järnforsen i Sverige.

Protective Partner's

Värö-skogens

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Blabla är en uppfödare av rasen Jack russell terrier med bas i Kil i Sverige.

Blabla

Buzy Bounce är en uppfödare av rasen Jack russell terrier med bas i Filipstad i Sverige.

Buzy Bounce

## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i det skotske høylandet og på øyene i vest
- **Rasegruppe:** Terrier, seksjonen for små terriere
- **Mankehøyde:** cirka 28–31 centimeter
- **Vekt:** ideelt 6–7,5 kilo i forhold til høyden
- **Pels:** stri dekkpels over en kort, myk underull
- **Farger:** krem, hvete, rød, grå eller nesten svart, med eller uten tigrete tegninger
- **Typiske trekk:** aktiv, modig, nysgjerrig og selvstendig
- **Passer best for:** den som vil gi en liten arbeidende terrier både oppgaver og tydelige rammer i hverdagen

Cairn terrier er en liten, men robust britisk terrier som ble avlet for praktisk arbeid blant steinrøyser og på gårder. Størrelsen gjør hunden lett å ha med, men sier lite om aktivitetsnivået: rasen trenger å bruke både kroppen og hodet. Den passer bedre for den som setter pris på terrierens initiativ enn for den som ønsker en hund som automatisk venter på instruksjoner.

## Utseende og pels

Cairn terrier skal se naturlig, bevegelig og arbeidsfør ut. Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 28–31 centimeter og en idealvekt på 6–7,5 kilo, i forhold til høyden. Kroppen er kompakt med rett rygg, sterke kjever, små spisse ører og mørke hasselnøttbrune øyne. Forpotene kan være litt større enn bakpotene, noe som henger sammen med rasens opprinnelige arbeid i ulendt terreng.

Pelsen er dobbel og værbestandig. Den rikelige dekkpelsen skal være stri uten å være grov, mens underullen er kort, myk og tett. Litt bølger er tillatt. Krem, hvete, rød, grå og nesten svart forekommer, i tillegg til tigrete varianter av disse fargene. Mørkere ører og snuteparti er vanlig. Ensfarget svart eller hvit, eller svart med tantegninger, er derimot ikke godkjent i rasestandarden.

Riktig pelsstell bevarer både strukturen og beskyttelsen som dobbeltpelsen gir. Den gamle dekkpelsen fjernes ved trimming. Svenska Kennelklubben oppgir to til fire trimminger i året som en veiledning, men behovet avhenger av pelskvalitet og hvordan hunden holdes. Gre gjennom pelsen et par ganger i uken, og venn hunden tidlig til håndtering av poter, ører og kropp. Klipping anbefales ikke, fordi det kan svekke pelsens vannavvisende egenskaper.

En cairn terrier med riktig pelsstell røyter ofte forholdsvis lite, men lite røyting betyr ikke at rasen er allergivennlig. Allergiske reaksjoner kan utløses av flere stoffer fra hunden og varierer fra person til person. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid med voksne hunder av rasen og drøfte sin egen situasjon med helsepersonell før en beslutning tas.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en aktiv, modig, hardfør og glad hund som er selvsikker uten å være aggressiv. Nysgjerrighet og selvstendighet er en del av cairn terrierens karakter. I hverdagen viser dette seg ofte som rask problemløsing, utforskertrang og evne til å ta egne valg når noe fanger interessen.

Raseidealet er ingen garanti for hvert enkelt individ. Oppsummeringer fra den svenske raseklubben beskriver blant annet variasjon i lydfølsomhet, bjeffing, jaktatferd og sosial trygghet. Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH kan gi informasjon om hundene som faktisk har deltatt, men et rasegjennomsnitt kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på uventede lyder, besøk, hundemøter og håndtering.

Bakgrunnen som gårds- og jakthund kan vise seg som interesse for bevegelse, lukter, graving og mindre dyr. Det er ikke like sterkt hos alle cairn terriere, men det er fornuftig å planlegge for det fra starten. Rasen kan være sosial med mennesker og hunder når den får gode erfaringer. Samtidig er respektfull avstand ofte bedre enn å kreve at hunden skal hilse på alt og alle.

## Trening og mosjon

Cairn terrier trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men et fast antall minutter passer ikke for alle individer. En god hverdag kombinerer turer i varierte omgivelser med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. Tilpass mengden etter alder, helse og hvordan hunden reagerer etter aktiviteten. En hund som blir stadig mer oppjaget, trenger ikke nødvendigvis mer fart; den kan ha behov for enklere oppgaver og hjelp til å finne ro.

Treningen fungerer best når den er tydelig, belønningsbasert og delt inn i korte trinn. Cairn terrier lærer raskt, også ting eieren ikke hadde tenkt å lære den, så belønn tidlig atferden du ønsker i hverdagen. Varier belønningene og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Harde metoder kan skape konflikt uten å gjøre hunden mer samarbeidsvillig.

Innkalling krever ekstra omtanke hos en hund som kan velge et spor eller dyr fremfor føreren. Begynn i omgivelser med få forstyrrelser, belønn gode innkallinger konsekvent og bruk langline der området ikke er sikkert inngjerdet. Se en godt innlært innkalling som risikoreduksjon, ikke som en garanti mot jaktatferd. Gi gjerne hunden et sted der det er lov å grave. Lær også inn en rolig alternativ oppgave ved lyder i oppgangen eller utenfor vinduet; det gir hunden et tydeligere svar enn gjentatte irettesettelser.

## Helse

Cairn terrier regnes som en gjennomgående frisk rase, men et ansvarlig valpekjøp krever likevel spørsmål om helsen i familien. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi legger særlig vekt på steroidresponsiv meningitt-arteritt, SRMA, og den historisk dokumenterte utviklingsforstyrrelsen i nyrene, renal dysplasi, RD. En lang liste over sykdommer som kan ramme hunder generelt, sier mindre om en bestemt familie enn åpne opplysninger om foreldre, helsøsken og tidligere avkom.

SRMA er en betennelsessykdom som raseklubben følger i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet. Klubbens anbefalinger innebærer blant annet at en rammet hund ikke skal brukes i avl, og at nær familiehistorikk skal tas med i vurderingen når kombinasjoner planlegges. For en valpekjøper er det praktiske kontrollpunktet å spørre om SRMA hos foreldrene, deres avkom, helsøsken og foreldre – og få et konkret svar, ikke bare beskjed om at avlshundene virker friske.

RD ble påvist hos 28 svenske cairn terriere i perioden 1980–2003, mens raseklubben ikke oppgir noen senere bekreftede tilfeller i den gjeldende strategien. Klubben anbefaler fortsatt at en rammet hund, dens helsøsken fra samme kombinasjon og foreldrene tas ut av avl. Det er altså en historisk viktig risiko der opplysninger om slekten fortsatt er relevante, selv om det ikke er rapportert nyere bekreftede svenske tilfeller.

I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det ikke noe rasespesifikt krav om et bestemt helseresultat for foreldredyr til cairn terrier. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uviktige. Be oppdretteren forklare hvilke undersøkelser som er gjort, hvorfor de er valgt, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens anbefalinger om sykdomshistorikk og genetisk variasjon. Kontakt veterinær ved symptomer; en rasetekst kan ikke brukes til å stille diagnose hos en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Cairn terrier ble utviklet i det skotske høylandet og på øyer som Skye, Mull og Harris. Små strihårede terriere ble holdt på gårder for å bekjempe skadedyr og brukt i jakt på dyr som søkte skjul blant steinene. Ordet *cairn* betyr steinrøys og viser til miljøet hundene arbeidet i.

Da rasen begynte å bli vist på hundeutstillinger, forsøkte man i 1908 å registrere den som korthåret skye terrier. Navnet møtte motstand, og i 1910 ble cairn terrier anerkjent som eget rasenavn. Den første cairn terrieren ble registrert i Sverige i 1924. Dagens rasestandard har fortsatt et tydelig arbeidsideal: Hunden skal være oppmerksom, se naturlig ut, bevege seg fritt og ha en værbestandig pels.

Historien forklarer flere av dagens egenskaper uten å bestemme atferden hos hver enkelt hund. Selvstendigheten var nyttig når hunden arbeidet på avstand fra mennesker, og den kompakte kroppen gjorde det mulig å komme frem i vanskelig terreng. For en moderne eier betyr arven først og fremst at rasen har godt av å få løse oppgaver, ikke at den må brukes til jakt.

## Å leve med rasen

Cairn terrier kan bo både i leilighet og hus dersom den får nok aktivitet, hvile og trening. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles oppgaver. Kontroller gjerdet med tanke på en nysgjerrig terrier som liker å grave. I leilighetsbygg bør man tidlig trene hunden til å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren, ellers kan en årvåken hund lett gjøre vakthold til en vane.

Alenetid må læres inn gradvis når hunden er trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å slappe av. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage stress som ikke merkes når du kommer tilbake. Hvis hunden vandrer rundt, peser, uler, bjeffer vedvarende eller ødelegger ting, er trinnet for vanskelig, og du må gå tilbake til et enklere nivå.

Samvær med barn fungerer best når voksne tar ansvar for både hundens hvile og barnets atferd. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller sover, og små barn skal aldri være alene med hunden. Samliv med andre hunder og katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. La de første møtene være rolige og kontrollerte, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake til, og ikke regn med at vennlighet mot familiens katt automatisk gjelder ukjente katter. Små kjæledyr krever særlig forsiktighet på grunn av rasens jaktbakgrunn.

Før et valpekjøp bør du derfor vurdere mer enn størrelse og utseende. Møt gjerne voksne slektninger, spør om reaksjoner på lyder, bjeffing, jaktinteresse, håndtering og evne til å finne ro, og be om tydelige svar om SRMA og RD i familien. Sørg også for at du har tilgang til kyndig trimming. En cairn terrier passer best når selvstendigheten får en konstruktiv retning gjennom hverdagstrening, nesearbeid og et hjem med konsekvente, men vennlige rammer.

Cairn terrier

Cairn Terrier Club of Germany

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

Högtorp är en uppfödare av rasen Cairnterrier med bas i Båstad i Sverige.

Högtorp

## Kortfakta

Grand danois er en svært stor tysk hunderase som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den forener kraft med en elegant kroppsbygning, og skal ifølge rasestandarden være vennlig, hengiven og trygg. Størrelsen påvirker hele hundeholdet: hverdagslydighet, bil, bolig, veterinærbesøk og kostnader krever mer planlegging enn med en mindre hund.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- **Bruksområde:** selskaps-, vakt- og beskyttelseshund ifølge rasestandarden; i dag først og fremst selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder minst 80 cm og helst ikke over 90 cm; tisper minst 72 cm og helst ikke over 84 cm
- **Pels:** svært kort, tett, tilliggende og blank, uten underull
- **Temperament:** vennlig, kjærlig og trofast; kan være reservert overfor fremmede
- **Viktig å spørre oppdretteren om:** HD-resultater, hjerteundersøkelser i slekten og forekomst av magedreining

Rasestandarden angir ingen bestemt vekt. Vekttall i raseguider må derfor betraktes som anslag og kan ikke erstatte en vurdering av hundens hold, proporsjoner og helse.

## Utseende og pels

Grand danois er høy, kraftig og nesten kvadratisk bygd, uten å virke tung eller klossete. Hannhunder skal være særlig nær kvadratiske proporsjoner, mens tisper kan være noe lengre i kroppen. Hodet er langt og tydelig utformet, de naturlige ørene henger, og helheten skal gi et balansert inntrykk av styrke og eleganse.

Den gjeldende rasestandarden deler fargene inn i tre varianter: gul eller tigret; harlekin, merle eller svart; og blå. Merle er altså med i dagens standard, selv om eldre rasebeskrivelser ikke alltid gjenspeiler dette. Hver farge har detaljerte krav, men en valpekjøper bør legge større vekt på helse, temperament og en sunn kroppsbygning enn på bestemte tegninger.

Pelsen er lettstelt, men ikke vedlikeholdsfri. En myk børste eller gummibørste fjerner løse hår, særlig om våren og høsten når røytingen ofte merkes bedre. Bad hunden når den faktisk trenger det, og bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, poter, tenner og hengende ører. Den korte pelsen mangler underull, så hunden kan trenge beskyttelse i kaldt, vindfullt eller vått vær. Vurder individet, aktivitetsnivået og været i stedet for å følge en fast temperaturgrense.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk grand danois skal være vennlig, hengiven, selvsikker og lett å veilede. Den kan være avventende overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. Mange velger rasen på grunn av den nære kontakten med familien, men merkelappen «mild kjempe» er ingen garanti for hvordan en bestemt hund vil opptre.

Størrelsen forsterker både gode og dårlige vaner. En hund som trekker i båndet, hopper opp eller løper mot en besøkende, blir vanskelig å håndtere selv om den er vennlig. Tidlig trening på rolige hilsener, pent båndgående, innkalling, å vente og frivillig håndtering er derfor grunnleggende sikkerhet, ikke bare god folkeskikk. Konsekvent, belønningsbasert trening passer rasens ønskede samarbeidsvilje. Harde metoder kan skape utrygghet og kompenserer ikke for manglende trening.

Temperamentet varierer mellom individer og slektslinjer. Møt helst moren til valpen og andre nære slektninger, spør hvordan de reagerer på fremmede og nye miljøer, og be om å få se resultater fra offisielle mentalbeskrivelser dersom slike finnes. Tidligere hundeerfaring er en fordel, særlig for den som ikke har trent en svært stor hund før.

## Trening og mosjon

Grand danois trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men mengden må tilpasses alder, helse, kondisjon og restitusjon. Det finnes ingen godt dokumentert minuttregel som passer alle voksne hunder eller valper. Regelmessige turer, mulighet til å snuse og bevege seg i variert terreng og korte treningsøkter gir et bedre grunnlag enn sporadiske, harde økter.

Valpen vokser lenge og skal verken overbelastes eller holdes passiv. La den utvikle koordinasjon og styrke gjennom fri, kontrollert bevegelse og gradvis lengre turer. Begrens gjentatte hopp, brå vendinger, lange løpe- eller sykkelturer og voldsom lek på glatte gulv mens kroppen utvikler seg. Hvor raskt belastningen kan økes, varierer mellom individer. Rådfør deg med veterinær eller hundefysioterapeut hvis valpen halter, er stiv eller restituerer dårlig.

En valp av en svært stor rase trenger et fullverdig fôr beregnet på vekst hos store eller meget store raser. Målet er jevn vekst og en slank, sunn kroppstilstand, ikke at valpen skal vokse så raskt som mulig. Ikke gi ekstra kalsium eller andre mineraler i tillegg til et fullverdig fôr uten råd fra veterinær. Hos svært store raser kan skjelettet fortsatt modnes ved 15–16 måneders alder, men tidspunktet varierer mellom individer.

Prioriter ferdigheter som gjør den voksne hunden trygg og håndterbar: å stå rolig, gå på vekten, godta kloklipp og undersøkelse, gi fra seg gjenstander og passere mennesker og hunder uten å kaste seg frem. Nesearbeid, hverdagslydighet og problemløsing gir mental stimulering uten stor fysisk belastning.

## Helse

En valpekjøper bør snakke åpent med oppdretteren om flere viktige helserisikoer, særlig magedreining, dilatert kardiomyopati og hofteleddsdysplasi. Grand danois lever også i gjennomsnitt kortere enn mange mindre hunderaser. Tall for levealder beskriver imidlertid en bestemt gruppe hunder og kan ikke forutsi hvor lenge et enkelt individ vil leve.

**Magedreining, GDV, er en akutt og livstruende tilstand.** Reis straks til veterinær hvis hunden gjentatte ganger forsøker å kaste opp uten at noe kommer, blir urolig, sikler, får oppblåst buk, blir svak eller kollapser. Ikke vent for å se om symptomene går over. Tilstanden har flere årsaker som ikke er fullt ut forstått, så ingen fôringsrutine kan love å forebygge den. Spør om nære slektninger har vært rammet, og bestem på forhånd hvilket dyresykehus som kan ta imot akutt. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær. Inngrepet reduserer risikoen for at magesekken vrir seg, men hindrer ikke at den kan utvide seg.

**Dilatert kardiomyopati, DCM, kan være til stede før hunden viser tydelige symptomer.** Hjerteultralyd, EKG eller langtids-EKG, og noen ganger blodmarkører, kan inngå i en veterinær hjerteutredning. Et normalt resultat beskriver situasjonen på undersøkelsesdagen og er ingen livslang garanti. Spør hvilke hjerteundersøkelser foreldrene og eldre slektninger har gjennomgått, hvor gamle de var da de ble undersøkt, og om DCM eller plutselige dødsfall forekommer i familien.

**De svenske HD-kravene må skilles fra raseklubbens anbefaling.** For at valpene skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben (SKK), må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Grand danois kan røntges offisielt fra 18 måneders alder. SKKs generelle regler forbyr avl på hunder med grad E og tillater grad D bare sammen med A eller B. Hunder med kliniske plager som følge av HD skal ikke brukes i avl. Svenska Grand Danois Klubben anbefaler i tillegg at avlshundene er HD-frie. Be derfor om å få se de faktiske resultatene i stedet for å slå deg til ro med betegnelsen «helsetestet».

SKK gjør også oppmerksom på tonsillitt hos rasen. Ved bedømming ser man blant annet på løse øyelokkskanter, svake poter, hvordan for- og bakparten er bygd, overdrevne rasetrekk og temperament. En ansvarlig oppdretter kan forklare både styrker og problemer i linjen, og hvordan eldre slektninger har hatt det.

## Historie og opprinnelse

Grand danois er en tysk rase til tross for det franskklingende navnet som brukes i Norge, Sverige og flere andre land. I hjemlandet heter den Deutsche Dogge, mens det engelske navnet er Great Dane.

Den offisielle rasehistorien beskriver forgjengere som bullenbeisser og jakt- og villsvinhunder av en type mellom den tunge mastiffen og den raskere mynden. I Berlin i 1878 samlet dommere og oppdrettere seg om å føre de ulike betegnelsene sammen under navnet Deutsche Dogge. Den første rasestandarden ble fastsatt i 1880, og den tyske raseklubben ble stiftet i 1888.

Organisert avl i Sverige begynte i 1908. Eldre fortellinger fører historien mye lenger tilbake, men påstander om for eksempel keltiske krigshunder eller en ubrutt linje fra antikken er langt vanskeligere å dokumentere. De dokumenterte tyske milepælene gir et sikrere bilde av hvordan den moderne rasen ble formet.

## Å leve med rasen

Grand danois kan bo i leilighet dersom den får riktig mosjon, hvile og trening, men boligen og hverdagen må fungere for en hund i kjempeformat. Et hus med stor hage erstatter ikke turer og samvær, og en liten bolig er ikke automatisk uegnet. Gå heller gjennom de praktiske spørsmålene før du kjøper hund.

Er det plass til en stor, solid hundeseng der hunden kan ligge uforstyrret? Er gulvene sklisikre? Får hunden trygg plass i bilen, og kan den bruke rampe hvis den blir gammel eller skadet? Fungerer hverdagen hvis heisen stanser og dere må bruke trappene? Hvordan får to voksne en syk hund til veterinæren hvis den ikke kan gå selv? Svarene sier mer enn adressen.

Rasen kan fungere i en barnefamilie, men vennlige hensikter fjerner ikke den fysiske risikoen som følger av størrelsen. En ung eller oppspilt grand danois kan velte et lite barn uten å mene det. En voksen skal alltid være til stede når hunder er sammen med små barn, og hunden trenger et hvilested der barna lar den være i fred. En voksen må ta ansvaret for turer og håndtering.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Ingen kan love at en bestemt grand danois vil fungere trygt med katt eller andre hunder. La introduksjonene skje gradvis, hindre jaktatferd og for hard lek, og gi katten hundefrie områder og høytliggende steder den kan trekke seg tilbake til. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt og trygt.

En voksen hund som er vant til å være alene, kan ofte klare noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp kan ikke forlates alene. Begynn når valpen er trygg i sitt nye hjem, øk tiden gradvis, og planlegg hundepass eller en annen løsning dersom arbeidsdagen er lengre enn hunden mestrer. Uro hos en hund i kjempeformat merkes raskt i hjemmet, så alenetid må trenes og følges opp – ikke tas for gitt på grunn av rasen.

Grand danois

The Great Dane Club of Germany (Deutscher Doggen-Club 1888 e.V.)

The Great Dane Club of UK

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Grand danois er en gigantisk, elegant hund, blant de høyeste rasene. Den ble tidligere brukt til villsvinjakt og som vakthund på gods, men er i dag en lojal, menneskeorientert familiehund. Den er rolig inne og har et moderat aktivitetsbehov, men trenger god plass, gjennomtenkt trening, oppfølging av helsen og tett daglig kontakt med eierne.

Djurhedens är en uppfödare av rasen Grand danois med bas i åtorp i Sverige. Uppfödningen bedrivs i hemmiljö på landet. Den första kullen föddes i juli 2014.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet