## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

The Kennel Club (UK)

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Riesenspass i Billesholm har Dvärgschnauzer i Get a Pets profil. Den egna webbplatsen presenterar Kennel Riesenspass med riesenschnauzer och dvärgschnauzer. SKK Dog Shows Tomelilla-katalog ger ett separat katalogspår med RIESENSPASS-poster under Dvärgschnauzer, bland annat katalognummer 130 och 137, och Billesholm i uppfödaruppgifterna.

Riesenspass

## Kortfakta

- Bichon frisé er en liten fransk-belgisk selskapshund i FCI-gruppe 9.
- Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på cirka 5 kilo, tilpasset størrelsen. Hannhunder kan være 1 centimeter høyere og tisper 2 centimeter lavere dersom helheten fortsatt er balansert.
- En voksen hund skal være hvit og ha rikelig pels med løse spiralkrøller og myk, tett underull.
- Rasidealet er en glad, sosial og tilpasningsdyktig hund som gjerne holder seg nær menneskene sine. Temperamentet varierer likevel fra individ til individ.
- Pelsstellet krever både tid og riktig teknikk. Den som ikke vil bade, føne, gre og klippe hunden selv, må planlegge regelmessige besøk hos hundefrisør.
- Bichon frisé er ikke allergenfri. Hvor mye allergen en hund skiller ut, varierer mellom individer, også innenfor samme kull.

## Utseende og pels

Bichon frisé er liten, men skal ikke se spinkel ut. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og den hvite, krøllete pelsen gir hunden den avrundede silhuetten. De mørke øynene og den svarte nesebrusken danner tre tydelige mørke punkter i ansiktet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på omtrent 5 kilo, tilpasset hundens størrelse. Hannhunder kan være opptil 30 centimeter og tisper ned til 23 centimeter, forutsatt at proporsjonene fortsatt er harmoniske.

Pelsen består av krøllete dekkhår og myk, tett underull. En voksen bichon frisé skal være helt hvit. Før hunden er tolv måneder, kan pelsen ha et svakt beige eller champagnefarget skjær, men ifølge standarden skal dette dekke høyst en tidel av hunden. En lys tone hos en ung valp betyr derfor ikke automatisk at fargen er feil.

Pelsstellet er noe av det viktigste å vurdere før man velger rasen. Krøllene må børstes og gres helt inn til huden. Hvis kammen stopper, finnes det en floke som må løses forsiktig opp. Børster man bare overflaten, kan det ligge et tett lag med floker nær huden. Når valpen skifter pels, ofte fra rundt fem til sju måneders alder, men noen ganger senere, kan en grundig gjennomgang være nødvendig hver dag.

Raseklubben bruker bad omtrent annenhver uke og klipp rundt hver sjette uke som praktiske retningslinjer. Intervallet avhenger av pelskvalitet, lengde, vær og hvor grundig pelsen gres mellom øktene. Tørk pelsen helt etter bad uten å rette for varm luft mot huden. Begynn tidlig med korte, positive økter der valpen blir trygg på stellebord, børste, kam, håndtering av poter og føner. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise teknikken før floker blir et problem.

Rasen blir ofte foreslått for allergikere fordi den etterlater forholdsvis lite synlig hår i hjemmet. Det betyr ikke at hunden er allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer fra hund til hund. Den som har allergi, bør derfor vurdere sin egen situasjon og møte den aktuelle hunden flere ganger. Rasenavnet kan aldri gi noen garanti.

## Temperament og personlighet

Bichon frisé er først og fremst en utpreget selskapshund: kontaktsøkende, livlig og ofte enkel å ta med i hverdagen. Rasestandarden beskriver en tilpasningsdyktig hund som er sosial med mennesker og andre hunder, knytter seg tett til eierne og verken skal være nervøs eller bjeffe ofte. Dette er et avlsideal, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Helseundersøkelsen til den svenske raseklubben gir et mer nyansert bilde. De fleste eierne beskrev hundene sine som trygge, glade og positive, men noen hunder var reserverte overfor fremmede eller forsiktige i møte med andre hunder. Tidlig og rolig miljøtrening er derfor viktig, også for en rase som gjerne omtales som sosial. La valpen oppleve nye mennesker, underlag, lyder og hunder i et tempo som gjør at den fortsatt er nysgjerrig og søker kontakt.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og setter pris på den nære kontakten. Den lille størrelsen gjør likevel ikke hundeholdet lettvint. Pelsstellet er omfattende, valpen må luftes ofte, og en voksen hund trenger daglig aktivitet, selskap og gradvis tilvenning til å være alene.

En bichon frisé trenger ikke å bjeffe mye. Et individ kan likevel begynne å reagere på lyder i oppgangen, forbipasserende eller hektiske situasjoner. Belønn ro, lag om nødvendig en liggeplass unna vinduer og ytterdør, og tren på vanlige lyder før reaksjonen blir en vane.

## Trening og mosjon

Bichon frisé trenger fysisk aktivitet og muligheter til å bruke hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. Alder, helse, kondisjon og resten av dagens aktiviteter har betydning. For en frisk voksen hund kan turer med tid til å snuse kombineres med lek og korte treningsøkter. Valper trenger flere, men kortere turer ut, mens en eldre hund kan trenge lavere tempo og hyppigere pauser.

Selv om rasen er avlet som selskapshund, kan den gjøre langt mer enn å sitte på fanget. Svenske eiere deltar blant annet i nosework, rallylydighet, lydighet og agility med bichon frisé. Målet behøver ikke være konkurranse, men å gi hunden oppgaver den forstår: finne en skjult leke, følge et kort spor, lære et triks eller øve på kontakt under turen. Et passende aktivitetsnivå kjennetegnes ved at hunden holder seg i god form, er nysgjerrig ute og finner ro hjemme.

Treningen fungerer best når den er belønningsbasert, trinnvis og tilpasset hunden. Korte økter gjør det lettere å holde konsentrasjonen. Bruk ekstra tid på innkalling, å gå pent i bånd, å vente rolig og å stå stille under pelsstell. Håndteringstrening er en viktig hverdagsferdighet for bichon frisé, ikke noe som bør utsettes til den første klippen.

Det finnes ikke godt belegg for at bichon frisé som rase er uvanlig vanskelig å få husren. Valper lærer i ulikt tempo. Ta valpen ut etter søvn, mat og lek, belønn når den gjør fra seg ute, og ikke straff uhell. Hvis en tidligere husren hund plutselig begynner å tisse inne, bør årsaken undersøkes i stedet for at atferden avfeies som stahet.

## Helse

Raseklubbens nyeste svenske gjennomgang beskriver den generelle helsen som god til svært god, men i enkelte år ble forholdsvis få hunder undersøkt, og en eierundersøkelse kan ikke erstatte veterinærdiagnoser. Kontroller derfor dokumenterte resultater for foreldredyrene i stedet for bare å stole på en generell forsikring om at rasen vanligvis er frisk.

Patellastatus, som beskriver kneskålens plassering, er et viktig svensk kontrollpunkt. Svenska Kennelklubben registrerer ikke kullet dersom foreldrene mangler offisiell patellastatus. Undersøkelsen må være utført når hver av foreldrene er minst ett år gammel, og resultatet må foreligge før paring. Raseklubbens hovedanbefaling er grad 0, uten anmerkning, hos begge foreldrene. Be oppdretteren vise resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser, og spør om kneproblemer hos nære slektninger.

Øyehelsen må også følges opp, men her er reglene annerledes. Svenska Kennelklubbens tidligere krav om øyelysing er fjernet. Raseklubben anbefaler fortsatt at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst tolv måneder gammel ved paring, og gir råd om hvordan enkelte funn kan kombineres. Spør derfor både om en aktuell øyelysing og om øyediagnoser i slekten, uten å omtale undersøkelsen som et gjeldende registreringskrav.

Rennende øyne ble rapportert i den svenske helseundersøkelsen, men årsakene ble ikke fastslått. Misfarging fra tårevæske synes raskt på hvit pels, men øyets tilstand er viktigere enn fargen på håret. Ny eller økt tåreflod, kniping med øyet, smerte, hevelse eller endret syn bør undersøkes av veterinær. Rasens helsestrategi omtaler også tilbakevendende kløe og allergiplager, men underlaget er ikke godt nok til å angi sikre forekomsttall.

Tannstell er en viktig rutine for alle hunder. Daglig tannpuss er det beste forebyggende tiltaket mot periodontitt og gjør det enklere å oppdage rødhet, dårlig ånde eller skadde tenner tidlig. Venn valpen gradvis til at leppene løftes og tennene berøres, med den samme rolige tilnærmingen som ved pelsstell.

## Historie og opprinnelse

Den dokumenterte moderne historien til bichon frisé er fransk-belgisk. FCI beskriver hvordan små hunder av denne typen ble ført fra Italia til Frankrike i renessansen. Navnet utviklet seg fra barbichon til bichon, og malerier fra 1600- og 1700-tallet viser lignende hunder sammen med kongelige og andre fremtredende personer.

Rasen ble populær igjen under Napoleon III og var da kjent som Ténériffe. Etter de to verdenskrigene var bestanden nær ved å forsvinne, men franske og belgiske oppdrettere bygde den opp igjen. Det nåværende franske navnet, bichon à poil frisé, ble fastsatt i 1978 da rasen ble anerkjent som fransk-belgisk. Rasen kom til Sverige i 1976, og de første svenske kullene ble født året etter.

Det finnes også fargerike fortellinger om sjøfolk, rottefangst og omreisende hunder, men disse er svakere dokumentert. Den best underbygde historien handler først og fremst om en europeisk selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon frisé kan trives både i leilighet og hus, fordi størrelsen på boligen betyr mindre enn innholdet i hverdagen. Hunden må ut regelmessig, få daglig aktivitet og lære å være rolig når den hører lyder utenfor døren. Svenske dyrevelferdsråd sier at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger hyppigere turer ut.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå unna i svært kort tid og øk varigheten bare så lenge hunden forholder seg rolig. Én voksen hund kan klare noen timer, mens en annen trenger mer selskap eller hundepass. Uling, ødeleggelser, uro eller matvegring betyr at treningen må trappes ned og eventuelt tas opp med en kvalifisert trener eller veterinær.

De samme sikkerhetsreglene som for andre hunder gjelder sammen med barn. Små barn og hunder skal ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Bichonens lille kropp krever varsom håndtering; barn bør ikke bære hunden eller forstyrre den når den spiser eller sover. Hvis det allerede finnes en hund eller katt i hjemmet, bør introduksjonen skje rolig og med god mulighet til avstand. Rasens sosiale ideal gjør ikke en gjennomtenkt introduksjon overflødig.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund og godtar at pelsstell er en ukentlig forpliktelse. Før valpekjøpet bør du få se foreldrenes patella- og øyeresultater, spørre hvordan de fungerer alene og med lyder, mennesker og hunder, og få en praktisk innføring i pelsstellet. Da bygger valget på hunden og hverdagen dere faktisk skal dele, ikke på løfter om en lettstelt liten hund.

Bichon frisé

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Deutscher Bichon Frisé Club e.V.

Liten, robust selskapshund (23–30 cm, 5–8 kg) med en bomullsaktig, hvit pels som røyter lite, men krever hyppig stell. Den er glad, menneskekjær og tilpasningsdyktig, trives både i leilighet og hus, liker lek og kos, trenger moderat daglig mosjon og å være tett inkludert i familielivet.

Maria

## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

Norwegian Kennel Club

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Big Green Walley’s i Västervik står hos Get a Pet med Bichon havanais. Den egna webbplatsen presenterar Big Green Walley’s Kennel som uppfödning av Bichon Havanais och placerar den i Västervik, Småland. På Om oss-sidan beskrivs att kenneln tidigare haft Cocker Spaniel och nu utökats med havanais; My Funny Friend länkar samma kennel som samarbetspartner i Småland.

Big Green Walley’s

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

North Vikings finns hos Get a Pet med Bostonterrier i Västra Frölunda. SDHK:s Bostonterrier 2025-sida ger en separat kontrollpunkt: en North Vikings-prefixpost med registreringsnummer SE58887/2022, där Västra Frölunda anges i uppfödaruppgiften. För den som jämför uppfödare ger det ett avgränsat stöd för kennelnamn, ras och ort.

North Vikings

## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Bellismellis

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Société Centrale Canine (France)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Vi på Doleris föder upp Fransk bulldogg i Värsås. Hundar med vårt kennelnamn representerade rasen i Skara 2023 och 2025, med Värsås som uppfödarort vid båda tillfällena. De två nedslagen ger en tydlig tidslinje för uppfödningen.

Doleris

Sealyham terrier

Sealyham Terrier Club of Great Britain

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Kompakt walisisk terrier avlet for jakt, men kjærlig og rolig hjemme. Robust, lav kropp med en karakteristisk hvit dobbeltpels, skjegg og buskete øyenbryn som krever jevnlig pelsstell. Intelligent og selvstendig med et moderat aktivitetsbehov, og passer godt for engasjerte familier; rasen er nå relativt sjelden.

Vi på Forlegd föder upp Sealyhamterrier i Ödeshög och förekommer även med namnformen FORLEGD. En hund med vårt kennelnamn, registrerad 2022, representerade rasen i Vårgårda 2025. Det daterade nedslaget knyter vår lokala profil till ett bredare skandinaviskt rassammanhang.

Forlegd

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Vi på Storylines föder upp Jack russell terrier och Basset fauve de bretagne i Halmstad. Hundar med vårt kennelnamn registrerades inom Jack russell terrier 2020 och 2022 och representerade rasen i Tvååker. De två raserna visar bredden i vår inriktning.

Storylines

Vi är en liten familjär kennel med 1 till 2 kullar om året .
Vi finns i Bjärred och har nära till havet och fin miljö . Det finns 2 vuxna hundar i hemmet just nu . Våra hundar är hälso testade , meriterade och sunda individer . Valparna växer upp i hemmet tsm med flocken där de får vara med i vardagen . 
Vår familj består av mig min man och två vuxna döttrar med familjer och barnbarn . Jag jobbar i hemmet med mitt hundtrim vilket gör att hundarna alltid finns med mig .

Gillan's

My Russells

## Kortfakta

American Staffordshire Terrier, ofte kalt amstaff, er en amerikansk terrier i FCI-gruppe 3. Det er en kompakt og svært sterk hund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Rasen passer best for en eier som liker aktiv trening og er forberedt på ansvaret som følger med en kraftig hund i hverdagen.

- Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper.
- Rasestandarden angir ingen idealvekt i kilo. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 28–33 kg for hannhunder og 19–25 kg for tisper, men sunt hold og gode proporsjoner er viktigere enn ett bestemt tall.
- Pelsen er kort, tett, stiv og blank og krever vanligvis enkelt stell.
- Raseidealet er en oppmerksom, modig og interessert hund. Svenska Kennelklubben beskriver også amstaffen som sosial, aktiv og samarbeidsvillig, men forskjellene mellom individer kan være store.
- Alle som planlegger å reise med hunden, må undersøke reiseruten på forhånd: amstaff omfattes av raseforbud i både Norge og Danmark.

American Staffordshire Terrier er en egen, anerkjent rase med sin egen standard. Det er derfor ikke mulig å fastslå rasen bare ut fra et bredt hode, kort pels og en muskuløs kropp. For en valpekjøper gir en registrert stamtavle og opplysninger om foreldredyrene mer kunnskap enn antakelser basert på utseendet.

## Utseende og pels

Amstaffen skal være sterk i forhold til størrelsen, muskuløs og kompakt, men samtidig bevegelig og smidig. Kroppsbygningen skal være balansert, ikke så tung eller overdrevet at bevegelsene påvirkes. Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper. Standarden krever at høyde og vekt står i forhold til hverandre, men angir ikke noe vektintervall. Vekttallene fra Svenska Kennelklubben er derfor en grov veiledning i hverdagen, ikke en idealvekt som alle hunder skal nå.

Pelsen ligger tett inntil kroppen og er kort, stiv og blank. En myk børste eller gummibørste er ofte nok til å fjerne løse hår, og hunden kan bades når den faktisk trenger det. Venn valpen rolig til at poter, klør, ører, munn og hud blir undersøkt. Det gjør både vanlig stell og senere veterinærundersøkelser enklere.

Standarden tillater ensfarget, flerfarget og flekket pels. Helhvitt, mer enn 80 prosent hvitt, svart med tantegninger og leverfarge er derimot farger som ikke oppmuntres. Fargen sier ikke noe sikkert om temperament eller helse. Rød hud, kløe, gjentatt slikking på potene eller forandringer i ørene bør vurderes som symptomer, ikke forklares med pelsfargen.

## Temperament og personlighet

En amstaff skal være oppmerksom, nysgjerrig og modig, men rasebeskrivelser viser et ideal og gjennomsnitt – ikke hvordan hver enkelt hund blir. Atferdsdata fra Svenska Kennelklubben viser forholdsvis høy sosialitet og energi på rasenivå, samtidig som variasjonen mellom individer er stor. Oppvekst, erfaringer og trening har betydning, men atferden hos nære slektninger er også relevant når du velger valp.

Be oppdretteren forklare foreldrenes BPH-resultater og, når det finnes, mentalindeks ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen. Spør hvordan de reagerer på ukjente mennesker, plutselige lyder, nye underlag, håndtering og møter med andre hunder. Møt helst tispen og andre nære slektninger. Ordet «sosial» sier langt mindre enn en beskrivelse av hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet.

Rasen er fysisk kraftig og kan være pågående. Rolige, kontrollerte møter er derfor viktigere enn at hunden må hilse på alle. Verken rasenavnet eller kjønnet kan avgjøre om en amstaff vil fungere med en bestemt hund, katt eller et smådyr. Vurder i stedet individets tidligere erfaringer, interesse for å jage eller leke og evne til å avbryte og falle til ro.

Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha egne trygge steder og alltid kunne trekke seg unna. Bruk grind eller et annet sikkert skille, hold de første møtene korte og rolige, og hindre jaging fra første stund. Ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er godt kjent, og vær forberedt på at enkelte kombinasjoner aldri blir trygge.

En amstaff kan bo i en familie med barn, men en voksen må alltid ha ansvaret for samspillet. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og hunden skal ha sitt eget skjermede sted. På grunn av styrken bør barn ikke håndtere hunden alene i situasjoner der et plutselig rykk eller et hundemøte kan bli vanskelig å kontrollere.

## Trening og mosjon

Amstaffen trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer alle. En unghund, en frisk voksen hund og en hund med smerter eller leddproblemer trenger ulike opplegg. Tilpass nivået etter alder, helse, restitusjon og hvordan hunden fungerer hjemme etter aktiviteten. Målet er en hund i god form som kan veksle mellom aktivitet og hvile, ikke å slite den ut for enhver pris.

Turer kan kombineres med nesearbeid, spor, lydighet og korte problemløsningsoppgaver. Svenska Kennelklubben trekker blant annet frem nosework, spor og lydighet som egnede aktiviteter. Øk varighet og belastning trinnvis, og hold hunden i sunt hold. Hvis hunden plutselig beveger seg annerledes, nøler med å hoppe inn i bilen eller bruker lengre tid på å hente seg inn, bør en veterinær undersøke årsaken. Ikke forsøk å løse endringen med mer trening.

Hverdagstreningen bør begynne tidlig og bygge på belønning, tydelige rutiner og overkommelige trinn. Følgende ferdigheter er særlig nyttige for en sterk amstaff:

- å gå med slakt bånd og kunne snu bort fra et hundemøte;
- en godt innarbeidet innkalling og et signal for å slippe eller gå bort fra noe;
- rolige hilsener uten hopping eller trekking;
- å kunne vente og falle til ro bak en grind eller et annet skille;
- trygg håndtering av poter, klør, ører, munn og kropp.

Trening som bygger på smerte, frykt eller harde korrigeringer, kan skade både tillit og læring. Belønn atferden du ønsker, gjør øvelsen enklere når hunden strever, og få tidlig hjelp av en dyktig instruktør dersom hundens styrke eller reaksjoner blir vanskelige å håndtere.

## Helse

Hofter, albuer, hud og korsbånd er viktige områder å spørre om hos amstaff. Svenska Kennelklubben nevner hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, korsbåndsproblemer og hudplager som kløe, utslett, røde poter og allergi. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet. Be om konkrete opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull i stedet for å slå deg til ro med en generell påstand om «friske linjer».

For svenskregistrert avl skal begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før parring, og for amstaff kreves i tillegg offisiell ED-status. Et registrert resultat betyr bare at undersøkelsen finnes, ikke automatisk at leddet er uten anmerkning. Kontroller derfor de faktiske gradene. Raseklubbens avlsstrategi anbefaler også at det planlagte kullets foreløpige HD- og ED-indeks er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med registreringsreglene.

NCL-A er en arvelig nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen og kan gi problemer med balanse og koordinasjon, ofte først mellom tre og fem års alder. Tilstanden nedarves autosomalt recessivt med ufullstendig penetrans. DNA-resultater registreres som normal, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares, og en genetisk affisert hund må ikke brukes i avl. Be om å få se de registrerte resultatene og forstå hvordan kombinasjonen er planlagt.

Når du vurderer et kull, bør du kontrollere:

- foreldrenes nøyaktige HD- og ED-resultater og kullets foreløpige indekser;
- NCL-A-status og hvordan resultatene påvirker parringen;
- BPH og mentalindeks når det finnes, supplert med hverdagsatferd hos nære slektninger;
- hudproblemer, korsbåndsskader og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

## Historie og opprinnelse

American Staffordshire Terrier ble utviklet i USA fra bull-and-terrier-hunder som fulgte med immigranter på 1800-tallet. Den amerikanske raseklubben beskriver slike hunder i landet allerede rundt 1870. Historien omfatter en bakgrunn i hundekamper, men den moderne rasens offisielle standard og avlsarbeid må vurderes ut fra dagens krav til funksjon, helse og temperament.

I 1936 tok American Kennel Club hundene inn i stamboken under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier fra 1. januar 1972 for å skille rasen fra den da anerkjente Staffordshire Bull Terrier. Den første amstaffen ble registrert hos Svenska Kennelklubben i 1991.

Årstallene forklarer hvorfor navnene er endret, men de gjør ikke alle hunder med lignende utseende til samme rase. For dagens valpekjøper er en kontrollerbar stamtavle, dokumenterte helseopplysninger og kunnskap om nære slektninger mer verdifullt enn løse merkelapper som «pitbulltype».

## Å leve med rasen

En amstaff kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og trygge rutiner. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen fungerer. I en boligblokk må du kunne håndtere hunden trygt i oppganger, heiser og trange passasjer, forebygge forstyrrende lyd og legge opp turene slik at hver tur ikke blir preget av vanskelige hundemøter.

Alenetid må trenes opp gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund bør etter tilvenning bare være alene noen timer om gangen. Den svenske regelen om at hunder normalt skal luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke en anbefalt lengde på alenetiden. Planlegg derfor valpetiden, arbeidsdagene og en reserveløsning for pass før hunden flytter inn.

Tenk også gjennom den fysiske kontrollen. Sele eller halsbånd må sitte sikkert, båndet skal gi et stødig grep, og den som går tur med hunden, må kunne holde den dersom noe uventet skjer. Dette er ikke et argument for harde metoder; det er en praktisk følge av rasens styrke. God planlegging, avstand og innlærte alternativer forebygger flere problemer enn sene korrigeringer.

Reiser krever særlig kontroll. American Staffordshire Terrier og blandinger med rasen er forbudt i Norge, og forbudet omfatter innførsel. Danmark forbyr også rasen og blandinger med den ved opphold. Der finnes et begrenset unntak for direkte gjennomreise med bil uten unødvendige stopp, men dette er ikke det samme som å kunne feriere i landet. Tog omfattes ikke av unntaket. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon fra norske Mattilsynet og danske Fødevarestyrelsen før du bestiller en reise eller velger rute.

Rasen passer best for en eier som liker strukturert trening, kan sørge for daglig aktivitet og har kapasitet til en hund som er både sosial og fysisk krevende. Hvis husholdningen ikke har tid til alenetrening, trygge introduksjoner, båndtrening og nøye helseoppfølging, er en mindre kraftig eller mindre krevende rase ofte et bedre valg.

American Staffordshire Terrier

American Staffordshire Terrier: muskuløs, middels stor og menneskeorientert hund med kort, lettstelt pels i mange farger. Kjærlig, energisk og svært trenbar med konsekvent, positiv håndtering. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, sosialisering og ansvarlig eierskap.

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

Annicanina's i Perstorp presenteras hos Get a Pet med American staffordshire terrier och Cane corso. Den egna webbplatsen beskriver kenneln som inriktad på dessa två raser och anger att kennelprojektet startade 2018. På sidan om kenneln beskrivs anläggningen som byggd som en liten by med separata utrymmen för hundarna.

Annicanina's

## Kortfakta

Alaskan malamute er en stor og kraftig sledehund for mennesker som liker et aktivt friluftsliv og kan gi hunden både arbeid, trening og nær sosial kontakt. Rasen ble utviklet for å trekke tunge lass over lange avstander, ikke for å vinne korte fartsløp. En alaskan malamute er sterk, selvstendig og vant til å bruke sitt eget skjønn.

- FCI plasserer rasen i gruppe 5 blant de nordiske sledehundene, med USA som opprinnelsesland.
- Rasestandardens ønskede størrelse for fraktarbeid er 63,5 cm og 38 kg for hannhunder, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Det finnes en naturlig variasjon i størrelse, og funksjon og proporsjoner er viktigere enn nøyaktige mål.
- Alaskan malamute har grove dekkhår og tett, ullen underull som beskytter i hardt klima. Den røyter kraftig under pelsskiftet.
- Raseidealet er vennlig, hengivent og sosialt overfor mennesker. Styrken, jaktinteressen og selvstendigheten krever likevel en kunnskapsrik eier.
- En god hverdag inneholder fysisk og mental aktivitet hver dag, sammen med regelmessige oppgaver der hunden får brukt utholdenheten sin.

Dette er sjelden riktig valg hvis du først og fremst ønsker en føyelig hund for korte turer. Rasen kan passe hvis friluftsliv allerede er en del av hverdagen og du liker langsiktig trening med en hund som ikke følger kommandoer automatisk.

## Utseende og pels

Alaskan malamute skal se ut som den arbeidshunden den er: kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig, balansert og utholdende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, brystkassen er dyp og potene er store og sterke. Bevegelsene skal være stabile og effektive, ikke tunge eller stive.

Hodet er bredt og uttrykket mildt. Øynene skal være brune og mandelformede; blå øyne er en diskvalifiserende feil etter rasestandarden. Den godt bepelsede halen bæres over ryggen som en løs, vaiende fjærbusk når hunden ikke arbeider. Den skal ikke ligge stramt krøllet mot ryggen.

Pelsen består av grove dekkhår og en tett, oljete og ullen underull som standarden beskriver som omtrent 2,5–5 cm dyp. Den er kort til middels lang langs sidene og lengre rundt halsen og skuldrene, langs ryggen, over bakparten og på halen. Lang, myk pels hører ikke til raseidealet. Vanlige farger går fra lys grå til svart og fra sobel til rød. Hvitt dominerer på undersiden, deler av beina og i hodetegningene; helhvit er den eneste tillatte ensfargede varianten.

I hverdagen handler pelsstellet først og fremst om å kjenne gjennom pelsen og børste ut løs underull før den pakker seg. Under de store sesongfellingene trengs hyppigere gjennomgang. Kontroller samtidig hud, poter, klør og steder der fukt eller rusk kan bli liggende. Rasestandarden sier at pelsen skal vises naturlig og ikke trimmes, bortsett fra en pen kontur rundt potene. Ved medisinske behov skal veterinærens råd veie tyngst.

Den kraftige pelsen gjør planlegging i varmt vær viktig. Legg krevende aktivitet til kjøligere tider, sørg for vann, skygge og god ventilasjon, og følg med på hvordan hunden henter seg inn. Vedvarende pesing, kraftig sikling, røde eller tørre slimhinner, uro, forvirring, svakhet eller kollaps kan være tegn på heteslag og krever rask kontakt med veterinær.

## Temperament og personlighet

Alaskan malamute skal være hengiven og vennlig, men kombinerer det sosiale vesenet sitt med tydelig selvstendighet. Den er ikke avlet som en enmannshund og vil ofte være med på familiens aktiviteter. Vennlighet i rasestandarden er likevel et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer i enhver situasjon.

Som arbeidende polarhund har malamuten måttet samarbeide uten konstant detaljstyring. Den kan forstå en oppgave raskt og likevel velge noe annet hvis belønningen, vanen eller miljøet frister mer. Treningen fungerer best når reglene er tydelige, belønningene motiverer og samme atferd lønner seg hver gang.

Rasens naturlige jaktinteresse påvirker både muligheten til å gå løs og livet med andre dyr. Noen individer kan leve godt med katt eller en mindre hund etter en grundig introduksjon, mens andre må holdes permanent atskilt fra smådyr. Vurder faktisk historikk og atferd i stedet for å stole på generelle beskrivelser av rasen eller valpens tidlige ro. Raseklubbens avlsstrategi sier at rasen skal fungere sosialt med andre hunder, og at aggressiv atferd er uønsket, men individer og kombinasjoner varierer.

## Trening og mosjon

Alaskan malamute trenger langt mer enn tilgang til en hage: den trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og regelmessig arbeid som passer en utholdende sledehund. Riktig mengde avhenger av alder, form, vær, helse og selve aktiviteten. Se derfor på arbeidslyst, bevegelser og restitusjon i stedet for å jage et fast antall minutter.

Trekkarbeid, kløving, lengre turer, løping og sporarbeid kan gi rasen meningsfulle oppgaver. En godt tilpasset trekksele, sikkert utstyr og veiledning fra noen med erfaring fra arbeidende sledehunder er viktig når belastningen øker. En valp trenger først miljøtrening, lek, hverdagsferdigheter og gradvis oppbygging av muskulaturen. Offisielle svenske polarhundprøver er åpne først fra 24 måneders alder. Det er en aldersgrense for prøven, ikke et bevis på at enhver toåring er klar for tungt arbeid.

Tren hverdagsferdigheter i korte og tydelige økter:

- Lær hunden forskjellen mellom trekkarbeid og vanlig tur ved hjelp av forskjellig utstyr, ulike signaler og faste startrutiner.
- Belønn når båndet henger løst, og øv før hunden utvikler sin fulle styrke.
- Bygg opp innkallingen gradvis på et sikkert inngjerdet område eller i langline, men ikke legg opp hverdagen slik at hunden må kunne gå løs der det finnes vilt.
- Tren på pauser og restitusjon like systematisk som på fart og styrke.
- Bruk nesearbeid, problemløsning og nye miljøer som et tillegg til den fysiske aktiviteten.

Hvis hunden begynner å bevege seg dårligere, ikke henter seg inn som normalt eller blir uvillig til å arbeide, må belastningen reduseres og årsaken finnes. At rasen er hardfør, betyr ikke at den skal fortsette å arbeide med smerter eller varmestress.

## Helse

For alaskan malamute er hofter, albuer, øyne og polynevropati de viktigste dokumenterte områdene å kontrollere før valpekjøp. Det avgjørende er å skille Svenska Kennelklubbens registreringskrav fra raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell kjent HD-status før paring. Kjent resultat betyr ikke automatisk frie hofter. Raseklubben anbefaler HD-grad A eller B og ED-grad 0 hos begge foreldrene. Den anbefaler også at begge er øyelyst uten arvelig øyesykdom, og at resultatet er høyst 24 måneder gammelt ved paring.

Tallene i den svenske avlsstrategien viser hvorfor hele familiebildet er viktig. Blant hunder som ble HD-røntget i 2020–2023, hadde 78 prosent grad A eller B og 22 prosent grad C eller D. For albuer fikk 95–97 prosent av de undersøkte hundene grad 0. Av 1 240 hunder som ble øyeundersøkt i 1990–2023, hadde 12 prosent katarakt, mens 82 prosent var helt frie for registrert arvelig øyesykdom. Tallene gjelder undersøkte hunder i de oppgitte periodene og beskriver ikke risikoen for en bestemt valp. Be om resultater for foreldre, søsken, tidligere kull og andre nære slektninger, ikke bare to attester.

Polynevropati hos alaskan malamute, AMPN, er en arvelig nevrologisk sykdom. Tidlige tegn kan være hes bjeffing, unormale lyder under pusting og dårlig koordinasjon i bakbeina; sykdommen viser seg vanligvis mellom fire og 14 måneders alder. Den kjente NDRG1-varianten nedarves autosomalt recessivt:

- En fri hund har ikke den testede varianten.
- En bærer har én kopi, blir ikke selv syk av akkurat denne varianten, men kan føre den videre.
- En genetisk affisert hund har to kopier og skal ikke brukes i avl; to bærere skal ikke pares med hverandre.

Raseklubben anbefaler at minst ett foreldredyr er DNA-testet fritt eller dokumentert fritt gjennom foreldrene. Testen gjelder bare NDRG1-varianten og utelukker ikke andre nevrologiske problemer. Kontroller derfor både testresultatene og den bredere helsehistorikken.

## Historie og opprinnelse

Dagens alaskan malamute er en amerikansk rekonstruksjon av den kraftige frakt- og sledehundtypen som fantes i det nordvestlige Alaska. Hunder av malamute-typen hos inuitter ble forbilder for rasen, men det er mer presist å snakke om en rekonstruert rase enn om en helt uforandret linje fra oldtiden.

Gullrushet på slutten av 1800-tallet skapte stor etterspørsel etter sledehunder, og mange hundetyper ble krysset for både transport og løp. På 1920-tallet startet et amerikansk prosjekt for å samle hunder som svarte til bildet av den hardføre, tunge frakthunden. Ifølge den svenske avlsstrategien ble den såkalte Kotzebue-linjen bygget opp med seks eller sju individer. American Kennel Club anerkjente alaskan malamute som rase i 1935.

Rasens funksjon står fortsatt sentralt i standarden og i nordisk avl. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1976, og trekkprøver brukes fortsatt for å vurdere styrke, utholdenhet og arbeidsvilje. Rasen skal ikke bedømmes bare etter det ulvelignende utseendet eller mengden pels.

## Å leve med rasen

Et godt liv med en alaskan malamute krever planlegging for aktivitet, styrke, jaktinteresse, varmt vær og sosial kontakt. Et hus med hage dekker ikke behovene av seg selv, og leilighet er ikke automatisk umulig. Vurder tilgangen til mosjon og sikker trening, en kjølig hvileplass, håndterbare trapper, lydmiljøet og en plan for de gangene hunden ikke kan være med.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, mens en trygg og trent voksen hund kan klare noen timer; den enkelte hundens reaksjon skal styre hvor raskt tiden økes. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid betyr ikke at en hund trives med å være alene like lenge. Ordne hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen ikke passer hundens behov.

To enkle regler gjelder rundt barn: En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha et skjermet hvilested. En voksen må også ta ansvaret for turer og fysisk krevende aktiviteter med en så sterk hund. Lær barna å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Hvis hjemmet har katt, smådyr eller flere hunder, må du kunne holde dem fysisk atskilt. Be oppdretteren beskrive foreldrenes jaktinteresse, atferd rundt ressurser og hverdag med andre hunder, og spør hvordan akkurat denne valpen har reagert i ulike situasjoner. Tidlig sosialisering hjelper, men fjerner ikke jaktinstinktet og garanterer ikke at dyrene vil fungere sammen senere.

Kontroller før kjøp:

- SKK-registrering og foreldrenes offisielle HD-resultater.
- HD, ED, øyne og AMPN i tråd med raseklubbens anbefalinger, inkludert datoer og familiehistorikk.
- Hvordan foreldrene arbeider, henter seg inn og fungerer med mennesker og hunder i hverdagen.
- Om minst én av foreldrene har bestått en godkjent trekkprøve, og hvordan oppdretteren bevarer rasens arbeidsevne.
- Hvilken støtte oppdretteren gir når det gjelder trekktrening, helse, fôring og omplassering.

Rasen kan passe for en førstegangseier, men det er lite rom for feil når en selvstendig hund blir fullvoksen og sterk. Praktisk hjelp fra oppdretter, raseklubb og en erfaren instruktør bør være på plass før problemer oppstår. Det beste hjemmet verdsetter rasens arbeid like høyt som utseendet.

Alaskan malamute

The Alaskan Malamute Club of the United Kingdom

Alaskan malamute er en stor og kraftig arktisk sledehund avlet fram av Mahlemut-inuittene for å trekke tunge lass. Den har en tett, dobbelt pels som røyter mye, et vennlig og sosialt gemytt, sterk jakt- og arbeidslyst, høyt behov for mosjon og kan være selvstendig og krevende å trene.

Vi på Back to Work föder upp Alaskan malamute i Norsjö. Flera hundar med vårt kennelnamn, registrerade 2019–2021, representerade rasen vid en malamutespecial 2023. Samma år deltog Kennel Back To Work även i en uppfödarklass i Åsarna.

Back to Work

Vi på Gwansim föder upp Bostonterrier i Borås och förekommer även med namnformen GWANSIM. Hundar med vårt kennelnamn representerade rasen i Tvååker 2023 och 2026. De två nedslagen med tre års mellanrum ger en tydlig tidslinje för uppfödningen.

Gwansim

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

Dansk Kennel Klub (DKK)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Vi föder upp rastypiska, friska och sunda Amerikansk cockerspaniel i hemmiljö.
Våra hundar har underbara temperament är positiva och sociala hundar.

Akinos

## Kortfakta

- Samojedhunden er en mellomstor arktisk spisshund fra Nord-Russland og Sibir. Den er fortsatt bygget og preget for et aktivt liv med utholdende arbeid.
- Rasestandarden angir sledehund og selskapshund som bruksområde. Dette er derfor ikke bare en hvit familiehund, men en arbeidende polarhund som trenger å bruke kroppen.
- En voksen hannhund veier omtrent 20–25 kg og en tispe 16–20 kg. Ideell mankehøyde er 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, med en toleranse på tre centimeter i begge retninger.
- Pelsen er dobbel, fyldig og røyter mye. Regelmessig pelsstell, med ekstra innsats i røyteperiodene, hører med til hverdagen.
- Det rasetypiske temperamentet er vennlig, åpent, oppmerksomt og livlig. Rasen er samtidig selvstendig, og jaktlyst, samarbeid med fører og lydnivå kan variere mye mellom individer og linjer.
- Samojedhunden passer best for den som ønsker å leve aktivt hele året og har tid til trening, pelsstell og en hund som er med i hverdagen.

## Utseende og pels

Samojedhunden skal være en smidig og utholdende arktisk spisshund, atletisk fremfor tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står opp, og den buskete halen bæres over ryggen eller langs siden når hunden er oppmerksom. Rasestandarden angir en ideell høyde på 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, i begge tilfeller med en toleranse på tre centimeter. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund 20–25 kg og en tispe 16–20 kg.

Det såkalte samojedsmilet skapes av de mandelformede øynene og de svakt opptrukne munnvikene. Det beskriver rasens uttrykk, ikke en bestemt personlighet, og det er heller ikke en dokumentert mekanisme mot sikling eller isdannelse.

Pelsen består av kort, myk og tett underull og lengre, rettere og grovere dekkhår. Hannhunder har ofte en tydeligere krage, mens tispens pels gjerne er litt kortere og mykere. Tillatte farger er rent hvit, kremhvit og hvit med noen få kjeksfargede tegninger.

La pelsens tilstand styre stellet i stedet for å følge en fast ukeplan. Arbeid deg gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på steder der fukt og løse hår kan bli liggende. Under røyting trengs hyppigere og grundigere gjennomganger. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk hele pelsen godt etterpå slik at fukt ikke blir liggende inntil huden. Pelsen bør normalt ikke klippes eller barberes for å gjøre det daglige stellet enklere. Snakk med veterinær hvis klipping er nødvendig av medisinske grunner.

## Temperament og personlighet

En typisk samojedhund er vennlig, sosialt åpen, oppmerksom og livlig. Rasestandarden beskriver den som svært sosial og uegnet som vakthund. Det betyr ikke at alle hunder hilser på samme måte, eller at rasenavnet garanterer trygghet i alle miljøer. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens eget gemytt har stor betydning.

De svenske avlsmålene sier at hundene skal være tilgjengelige, sosialt åpne og omgjengelige med både mennesker og andre hunder. BPH-resultatene fra 2015–2025 følger i hovedsak dette målbildet. De sier likevel ikke hvordan en bestemt valp vil utvikle seg. Se derfor på foreldrene og nære slektninger i hverdagen, ikke bare på en rasebeskrivelse eller et gjennomsnitt.

Selvstendigheten er en del av rasens arbeidsmåte. Samojedhunden skal kunne ta initiativ, holde konsentrasjonen om en fysisk oppgave og arbeide uten å være overdrevent avhengig av føreren. I hverdagen kan de samme egenskapene vise seg som stahet, egne ideer og en hund som ikke alltid velger å følge deg. Treningen går lettere når oppgaven er tydelig, belønningen er verdt innsatsen og gjentakelsene har en hensikt.

Jaktlysten må også vurderes hos den enkelte hund. Rasestandarden beskriver jaktinstinktet som svakt utviklet, mens den svenske kennelklubbens oppdaterte kjøpsveiledning advarer om at sterk jaktlyst fortsatt kan forekomme. Ikke regn med at en samojedhund kan gå trygt løs bare på grunn av rasen.

## Trening og mosjon

Samojedhunden trenger regelmessig fysisk aktivitet og trives som regel best når noe av den har et tydelig formål. Trekkarbeid, fotturer, kløving og annen utholdenhetstrening ligger nær rasens bruksområde. Nesearbeid, hverdagstrening og problemløsing gir variasjon, men erstatter ikke muligheten til å bevege seg og arbeide fysisk.

Svenska Kennelklubben oppgir minst én times daglig tur i tillegg til fysisk trening tre til fire ganger i uken som et vanlig utgangspunkt for en voksen hund. Se dette som en veiledning, ikke en nøyaktig dose. Alder, form, helse, temperatur, underlag og intensitet avgjør hva som passer. Valper og unghunder skal bygge opp muskler og belastning gradvis i stedet for å følge opplegget til en voksen hund.

Hunden kan lære to ulike regler: å ta i og trekke på signal i arbeidsselen, og å gå uten å stramme kobbelet på vanlige turer. Bruk utstyr som er laget for aktiviteten, lær inn tydelige startsignaler og øk distanse, fart og belastning gradvis. Et offisielt resultat fra en polarhundprøve viser at hunden har utført et definert arbeid etter prøvens vilkår. Resultatet sier noe viktig om funksjonen, men beviser ikke at hunden er fri for leddproblemer, hjertesykdom eller redsel i hverdagen.

I varmt vær må belastningen tilpasses forholdene og reaksjonen til den enkelte hunden. Legg hardere økter til kjøligere tider, velg et egnet underlag, sørg for vann og avbryt hvis hunden ikke henter seg inn som normalt. En universell temperaturgrense blir misvisende fordi luftfuktighet, sol, fart, kondisjon og individ påvirker varmebelastningen.

Begynn tidlig med innkalling, men overvurder den aldri. Langline eller et inngjerdet område gir hunden bevegelsesfrihet når omgivelsene er for krevende til at den kan gå trygt løs. Dette er særlig viktig hvis hunden viser jaktlyst eller gjerne velger sin egen vei.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos samojedhund. I rasens nye svenske avlsstrategi hadde omtrent 20–25 prosent av de røntgede hundene født i 2019–2024 resultat C, D eller E. Tallet gjelder undersøkte hunder og kan ikke uten videre regnes som forekomsten i rasen som helhet, men hofteresultatene er verdt å kontrollere ved valpekjøp.

For et kull som skal registreres i Sverige, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Samojedhunden omfattes også av den svenske HD-indeksen: Foreldrenes gjennomsnittlige indeks anbefales å være over 100, og hunder med D eller E kan ikke brukes i avl. Reglene er altså mer nyanserte enn påstanden om at bare hunder med A eller B kan inngå i en kombinasjon. Kontroller begge foreldrenes resultater, indeksen ved paring og resultater hos søsken og tidligere avkom i SKK Avelsdata.

Raseklubben anbefaler også øyelysing fra 18 måneders alder, med resultat uten anmerkning eller bare funn som klassifiseres som ikke-arvelige. Den gjeldende avlsstrategien viser samtidig at bare en liten andel av hundene ble øyelyst i 2021–2024. Be derfor om det registrerte resultatet i stedet for å godta en generell forsikring om at linjen har god øyehelse.

Diabetes mellitus fortjener også oppmerksomhet. En stor svensk forsikringsstudie og senere norsk forskning plasserte begge samojedhund blant rasene med høyest risiko. Studiene beskriver risiko på rasenivå og kan ikke forutsi om en bestemt valp kommer til å bli syk. Spør om diagnoser hos nære slektninger, og ta endringer i hundens helse opp med veterinær.

## Historie og opprinnelse

Samojedhunden kommer fra Nord-Russland og Sibir og har fått navnet sitt etter de samojediske folkene. Hundene ble i ulike områder brukt til jakt, trekkarbeid og senere også reingjeting. De levde tett sammen med mennesker og ble ifølge rasestandarden også brukt som varmekilde i teltene. Dagens rase har sledehund og selskapshund som offisielle bruksområder.

Det lille antallet hunder som ble ført fra Sibir til Vest-Europa, sammen med hunder som ble tatt med av forskningsekspedisjoner, dannet grunnlaget for den vestlige bestanden. Den første samojedhunden ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1893. En svensk-norsk standard for nordisk spisshund ble publisert i 1908, og den første engelske rasestandarden for samojedhund ble skrevet i 1909.

Historien forklarer hvorfor dagens avl handler om mer enn hvit pels og et vennlig uttrykk. Svenska Polarhundklubben arbeider for å bevare rasens polare egenskaper og praktiske funksjon som sledehund. Den som velger rasen, bør derfor være interessert i hva hunden er laget for, ikke bare hvordan den ser ut.

## Å leve med rasen

En samojedhund kan bo i leilighet hvis behovene blir dekket utenfor boligen. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn muligheten til daglig aktivitet, hvile og regelmessig tid ute. I et bygg med dårlig lydisolasjon bør du også finne ut hvor mye lyd valpens nære slektninger lager hjemme, og begynne tidlig med å trene ro. En hund som lager mye lyd, kan raskt påvirke naboene.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte og rolige fravær når valpen er trygg i hjemmet, og øk først når den klarer å falle til ro. Noen hunder lærer raskt, mens andre trenger betydelig mer tid. Ikke planlegg valpekjøpet ut fra at akkurat din samojedhund automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha et uforstyrret sted å hvile. Rasens sosiale ideal er positivt, men rasenavnet erstatter ikke tilsyn og respektfull omgang. Vær like forsiktig med katter og andre dyr. Spør hvordan foreldrene fungerer, gjennomfør introduksjoner kontrollert, og ta utgangspunkt i den enkelte hundens jaktlyst og tidligere erfaringer.

Pelsen merkes i hverdagen. Du må akseptere løse hår, sette av tid til pelsstell og kunne tørke en våt pels grundig. Samojedhunden er ikke allergifri: Hundeallergener finnes først og fremst i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke ta en beslutning på grunnlag av påstander om hvit pels, lite lukt eller lite røyting.

Kontroller opplysningene bak det oppdretteren sier om kvaliteten. Slå opp foreldrenes HD-status og gjeldende indeks, øyeresultater, BPH og eventuelle arbeidsmeritter. Spør hvordan nære slektninger har fungert i trekkarbeid, i hundemøter, hjemme, alene og i varmt vær. Be oppdretteren vise hvordan en voksen pels stelles. En arbeidsmeritt dokumenterer funksjon under en prøve, BPH viser observerte reaksjoner, og helseregistrene viser kjente resultater. Til sammen gir dette et bedre beslutningsgrunnlag, men ingen enkelt opplysning garanterer hvordan valpen vil bli.

Samojedhund

Fédération Cynologique Internationale

Svenska Polarhundklubben (Swedish Polar Dog Club)

Deutscher Club für Nordische Hunde e.V.

Middels stor, kraftig arktisk spisshund avlet fram av Samojed‑folket for å gjete rein, trekke sleder og dele telt med familien. Kjent for sitt «Samojed‑smil» og tette, lite luktende dobbeltpels. Sosial, energisk, svært vokal og intelligent, den trenger tett menneskelig kontakt, konsekvent, positiv trening og rikelig med mosjon.

## Kortfakta

Dalmatineren er en mellomstor, atletisk og sosial hund som passer best for deg som ønsker en aktiv hverdag sammen med hunden. Den kan være en trivelig familiehund, men dette er ikke en rase man bør velge bare på grunn av utseendet. En dalmatiner trenger gjennomtenkt mosjon, trening, restitusjon og mye kontakt med menneskene sine.

- **Opprinnelse og rasegruppe:** Kroatia; FCI-gruppe 6, drivende hunder og sporhunder samt beslektede raser.
- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 56–62 cm for hannhunder og 54–60 cm for tisper. Som en grov pekepinn oppgir Svenska Kennelklubben cirka 27–32 kg for hannhunder og 24–29 kg for tisper.
- **Pels:** Kort, hard og tett, med svarte eller leverbrune flekker på hvit bunn.
- **Aktivitetsnivå:** Utholdende og glad i bevegelse. Rasen trenger fysisk aktivitet, oppgaver der den får bruke nese og hode, og hjelp til å finne ro.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se valpens BAER-resultat for begge ører, foreldrenes hørselsresultater og tydelig informasjon om hundenes HUA- eller LUA-status. Spør også etter HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes.

Dalmatineren kan passe for en engasjert førstegangseier som er villig til å lære om rasens særlige helsespørsmål og arbeide konsekvent med hverdagsrutinene. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med korte turer, ofte skal være alene, eller forventes å bli pålitelig løs uten systematisk trening.

## Utseende og pels

Dalmatineren skal være sterk og velbalansert uten å virke tung. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med et omtrentlig forhold på 10:9 mellom kroppslengde og mankehøyde. Den korte, blanke pelsen ligger tett inntil kroppen og fremhever den atletiske bygningen.

Grunnfargen er rent hvit. Flekkene skal være svarte eller leverbrune, tydelig avgrensede og jevnt fordelt. På kroppen er de vanligvis omkring to til tre centimeter, mens de er mindre på hodet og beina. Valpene fødes hvite, og flekkene kommer gradvis til syne.

Pelsen krever ingen avansert klipp. Børst ved behov for å fange opp løse hår, og bruk samtidig anledningen til å sjekke hud, ører, poter og klør. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan. Kort pels betyr ikke nødvendigvis lite hår i hjemmet: hvor godt røytingen merkes, varierer mellom hunder, årstider og husholdninger.

Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse når hunden står stille, er våt eller utsettes for sterk kulde. Tilpass derfor tempo og lengde på turen etter været og hundens reaksjon. Et dekken kan være fornuftig i kaldt vær, særlig hvis hunden spenner seg, søker varme eller nøler med å gå videre. Tørk poter og pels etter våte turer eller turer på saltede vinterveier.

## Temperament og personlighet

En velfungerende dalmatiner er vennlig, livlig, lojal og lærevillig. Rasestandarden beskriver også en viss selvstendighet. I hverdagen betyr det ofte en hund som gjerne deltar i familiens aktiviteter, men som trenger tydelige rutiner og en god grunn til å samarbeide. Redsel, nervøsitet eller aggresjon hører ikke til idealet i rasestandarden, men en rasebeskrivelse kan aldri garantere hvordan den enkelte hunden blir.

Påstander om jaktlyst må nyanseres. Den internasjonale rasestandarden nevner et utpreget drivende instinkt, mens Svenska Kennelklubbens korte raseguide beskriver jaktinteressen som lav. Forskjellen er en god grunn til å vurdere individet fremfor å stole på en merkelapp. Spør hvordan foreldrene fungerer rundt vilt, og les BPH-resultatene deres dersom de er mentalbeskrevet. Tren innkalling med langline der det er nødvendig, og ikke slipp hunden løs på usikre steder før reaksjonene er grundig utprøvd.

Mange dalmatinere vil gjerne være nær familien og er følsomme for stemninger og uklare forventninger. Korte, forståelige treningsøkter med belønning og tydelige pauser fungerer ofte bedre enn masing eller harde korrigeringer. Tren ro på en fast hvileplass like målrettet som håndtering, innkalling og det å følge deg.

Når det gjelder barn og andre dyr, betyr individ, erfaringer og hverdagsrutiner mer enn rasenavnet. En stor og rask unghund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal derfor alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger et skjermet sted der den kan hvile uforstyrret.

## Trening og mosjon

Dalmatineren trenger jevnlig og variert aktivitet, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som passer alle. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, korte treningsoppgaver, fri bevegelse der det er trygt, og uforstyrret hvile. Alder, helse, kondisjon og dagsform skal styre mengden.

Rasen har historisk fulgt vogner og hester, og mange voksne dalmatinere trives med utholdenhetsarbeid. Det betyr ikke at en valp skal mosjoneres som en ferdigtrent voksen hund. La unghunden utforske i sitt eget tempo, utvikle kroppsbeherskelse og lære hverdagsferdigheter uten å jage kilometer. Løping ved siden av sykkel eller annen ensidig kondisjonstrening bør vente til hunden er fysisk moden. Begynn kort og rolig, øk gradvis, og avbryt hvis hunden halter, er stiv, vegrer seg eller er unormalt sliten.

Prioriter ferdigheter som gjør et aktivt liv tryggere:

- kontakt og det å følge deg selv når noe beveger seg i omgivelsene
- innkalling som først trenes med langline og kontrollerte forstyrrelser
- rolig venting, avkobling og evne til å falle til ro etter aktivitet
- frivillig håndtering av ører, poter og munn
- stopp- og retningssignaler før hunden blir med ved sykkel eller hest

Mer fart er ikke alltid løsningen for en urolig unghund. Hvis hunden blir stadig mer oppjaget, sover dårlig eller har vanskelig for å konsentrere seg, kan den trenge enklere oppgaver og mer restitusjon fremfor enda en krevende økt.

## Helse

To spørsmål er spesielt viktige for den som vurderer dalmatiner: medfødt nedsatt hørsel og rasens omsetning av urinsyre. Be om de faktiske testresultatene og lær hva de betyr; ikke slå deg til ro med en vag opplysning om at kullet er «helsetestet».

### Hørsel og BAER

BAER er en veterinær hørselstest der hvert øre undersøkes separat. Resultatet viser om hunden hører på begge ører, hører på ett øre eller er døv på begge. Be om å få se valpens eget testskjema og resultatene til foreldrene.

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien oppgir BAER-resultater som ble sendt inn fra 2018 til 2023. I akkurat denne gruppen av testede hunder hørte cirka 86 prosent på begge ører, drøyt 11 prosent på ett øre og drøyt 2 prosent var døve på begge. Tallene beskriver innsendte resultater fra testede hunder og er ikke en nøyaktig prognose for hvert nye kull.

En hund som hører på ett øre, regnes som klinisk hørende og kan fungere svært godt i hverdagen. Dårligere retningshørsel kan likevel kreve ekstra omtanke nær trafikk og i andre risikomiljøer. Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler BAER-testede foreldre, at en hund som hører på ett øre bare pares med en som hører på begge, og at en døv hund ikke brukes i avl.

### HUA, LUA og uratstein

HUA og LUA beskriver ulike varianter av genet SLC2A9, som påvirker transporten av urinsyre. HUA-dalmatinere skiller ut mer urinsyre i urinen og har derfor økt tilbøyelighet til å danne uratkrystaller og uratstein. Økt risiko betyr ikke at hunden med sikkerhet blir syk. Krystaller i en prøve er heller ikke alene et bevis på at hunden har stein.

LUA-dalmatinere har en genvariant som gir normal omsetning av urinsyre. Varianten ble innført gjennom et dokumentert krysningsprosjekt i USA på 1970-tallet og finnes nå hos registrerte dalmatinere, også i Sverige. LUA beskytter ikke mot alle andre problemer i urinveiene.

Spør oppdretteren om dokumentert HUA- eller LUA-status for valpen og foreldrene, og om uratstein har forekommet i familien. En HUA-hund bør ha god tilgang til vann og få mulighet til å tisse regelmessig. Fôr og eventuell behandling må tilpasses i samråd med veterinær dersom hunden får problemer; én streng fôrliste passer ikke alle. Gjentatte forsøk på å tisse, smerter, blod i urinen eller manglende urin krever rask vurdering hos veterinær.

### Resultater, anbefalinger og regler

Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler blant annet BPH, BAER-testing av avlsdyr og gjennomtenkte kombinasjoner basert på HD- og ED-resultater. Dette er avlsanbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ingen særskilte krav for dalmatiner om BAER, HD, ED, BPH eller HUA/LUA; rasens særregel gjelder fargebetegnelse. En grundig kjøper kan likevel be om resultatene, kontrollere datoer og identitet og diskutere hva de betyr for den aktuelle kombinasjonen.

## Historie og opprinnelse

Dalmatinerens offisielle opprinnelsesland er Kroatia, og navnet knyttes til den historiske regionen Dalmatia. Den tidligste historien bør beskrives med forsiktighet, men rasestandarden viser til malerier og kirkekrøniker fra 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Navnet «Dalmatian dog» ble brukt i en beskrivelse fra 1771, og i 1790 ble hunden avbildet og beskrevet som «Dalmatian or Coach Dog».

I England ble dalmatineren kjent som vogn- og stallhund fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hundene fulgte hestekjøretøy og ble derfor forbundet med hester, utholdenhet og bevegelse over lengre avstander. Den første uoffisielle standarden ble skrevet i 1882 og ble offisiell i 1890.

Historien som vognhund bidrar til å forklare rasens aktivitetsprofil, men den bestemmer ikke hvor mye den enkelte hunden skal mosjoneres eller om den fungerer med hester. La hest og hund møtes under kontrollerte forhold, og lær hunden hvor den skal holde seg før de beveger seg sammen.

## Å leve med rasen

Et godt liv med dalmatiner handler mer om gode hverdagsrutiner enn om størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får nok aktivitet, regelmessige lufteturer og ro innendørs. Følsomhet for lyder og bjeffing bør håndteres tidlig, særlig der naboene bor tett. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp skal ikke være alene. Begynn senere med svært korte og rolige stunder, og øk først når hunden faktisk klarer å hvile. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis være alene noen timer, men evnen varierer. Ikke planlegg hverdagen ut fra en påstått rasespesifikk maksimalgrense.

Skal dalmatineren bo med katt, bør katten først få en hundefri sone og mulighet til å komme seg opp i høyden eller unna. Begynn med å bytte lukter og ha korte møter med hunden i bånd, belønn ro og avbryt forsøk på å jage. La dem ikke være alene sammen før samspillet har vært stabilt over lengre tid. Vær like forsiktig rundt smådyr.

Før du kjøper valp, er det fornuftig å kontrollere:

- valpens BAER-skjema for høyre og venstre øre
- foreldrenes BAER-resultater og valpens dokumenterte HUA- eller LUA-status
- foreldrenes HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes, og oppdretterens vurdering av kombinasjonen
- hvordan foreldredyrene fungerer med mennesker, hunder, vilt og lyder, og hvordan de finner ro i en vanlig hverdag
- hvordan oppdretteren sosialiserer valpene, og hvilken støtte du får etter kjøpet

Dalmatineren passer for deg som setter pris på en nær, uttrykksfull og utholdende hund og vil bruke tid på både aktivitet og ro. Velg oppdretter og individ ut fra dokumenterte resultater og faktisk hverdagsatferd, ikke bare flekker eller generelle løfter om rasen.

Dalmatiner

Dalmatiner Klub Deutschland e.V. (Germany)

Dalmatineren er en middels stor, atletisk hund med kort, hvit pels og tydelige svarte eller leverbrune flekker. Opprinnelig ble den brukt som vogn- og vakthund, og den er energisk, intelligent og trenger langt mer mosjon enn gjennomsnittshunden. Den er lojal og svært menneskeorientert, trives dårlig med å være alene og har økt risiko for døvhet og urinsteiner.

En liten familjär uppfödning av samojedhund

Arctics frost

## Kjappe fakta

- En kraftig, stor vokterrase fra Kanariøyene, opprinnelig avlet for å drive storfe og beskytte gårder  
- Dypt lojal og kjærlig mot egen familie, men naturlig mistenksom overfor fremmede og svært beskyttende  
- Krever erfarne, trygge eiere som liker å trene hund og sette tydelige regler  
- Kort, lettstelt pels, men et krevende lynne med stort behov for trening og sosialisering  
- Utmerker seg som eiendomsvokter, aktiv turkamerat og i enkelte bruksgrener og hundesporter når den er riktig trent  

## Utseende og pels

Presa canario er en stor, kraftig bygget molossertype med bred, muskuløs kropp og et solid, imponerende uttrykk. Ved første øyekast legger man merke til det massive hodet, den kraftige brystkassen og den grove benstammen, som gir hunden et tydelig arbeids­preg. Dette er ikke en lett eller finbygd rase. Voksne hanner er som regel tyngre og mer substansielle enn tisper, men begge kjønn skal virke atletiske, ikke bulkete eller overvektige.

Hodet er stort og kvadratisk, med bred skalle og ganske kort, bred snute. Stoppen er markert, og kjevene virker ekstremt sterke. Mange beskriver uttrykket hos en Presa canario som rolig og oppmerksom når den er avslappet, og svært intenst når den konsentrerer seg. Øynene er middels store og som oftest mørke, noe som bidrar til det alvorlige og vaktsomme uttrykket. Ørene er naturlig middels store og henger ned langs sidene av hodet. I noen land ser man fortsatt kuperte ører, men mange moderne eiere foretrekker naturlige ører.

Kroppen er litt lengre enn høy, med sterk rygg, velutviklet muskulatur og bredt, dypt bryst. Dette gir rasen utholdenhet og kraft til å flytte buskap og vokte eiendom. Halen er tykk ved roten og smalner mot tuppen, og skal minst rekke ned til haseleddet når hunden er avslappet.

Pelsen hos Presa canario er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Den har grov tekstur for å beskytte huden og krever svært lite stell. Den har ikke like tett underull som mange nordlige raser, så røyting forekommer, men er som regel håndterbar. Fargene omfatter ulike nyanser av tigret, fra lyse tigerringer til svært mørk, samt fawn (gule) toner fra lys sand til dypere rød. Hvite tegninger kan forekomme på bryst, hals, tær og av og til snuteparti, men skal ikke dominere helhetsinntrykket.

Pelsstellet til en Presa canario er relativt enkelt, noe mange eiere setter pris på, spesielt med tanke på rasens størrelse. Noen praktiske tips:

- Børst en til to ganger i uken med en gummihanske eller en myk børste for å fjerne løs pels og holde huden sunn.  
- Tørk over pelsen med en fuktig klut etter tur hvis hunden har gått gjennom støv eller gjørme, siden den korte pelsen lett viser skitt.  
- Sjekk eventuelle hudfolder rundt hals og hode, særlig på tyngre hunder, for å sikre at de holdes rene og tørre.  
- Kontroller klørne jevnlig – tunge hunder legger mye vekt på potene. Hold klørne korte for å unngå ubehag og belastning på ledd.  

Bading trengs bare av og til, med mindre Presa canario har rullet seg i noe spesielt illeluktende. Når du bader, bruk en mild hundesjampo slik at huden ikke tørker ut. Regelmessig øresjekk og tannpuss fullfører det grunnleggende stellet. Alt i alt er pelspleien enkel, noe som gjør at eieren kan bruke mer tid og energi på trening og mosjon enn på pelsstell.

## Temperament og personlighet

Presa canario er først og fremst en vokterrase, med et gemytt formet gjennom århundrer som gårdsarbeidende hund på Kanariøyene. Hjemme er den ofte rolig, stødig og overraskende kjærlig mot egen familie. Mange eiere beskriver hunden som en stille skygge som følger dem fra rom til rom, alltid nær, alltid observerende. Dette er ikke en hyperaktiv innendørshund. Den sparer heller på kreftene og forholder seg avslappet til det virkelig er grunn til å handle.

Overfor familien er Presa canario som regel dypt lojal og knytter sterke bånd. Den kan være svært følsom for eierens sinnstilstand og stemmebruk. En godt oppdratt Presa søker ofte fysisk kontakt – lener seg mot bena dine, legger det tunge hodet i fanget ditt eller ligger stille ved føttene dine. Denne store, alvorlige vokteren kan være nesten komisk myk og varsom med mennesker den stoler på.

Sammen med barn kan rasen være kjærlig og beskyttende, men med viktige forutsetninger. På grunn av størrelse, styrke og vokterinstinkt passer Presa canario best i hjem med eldre, hundevante barn som forstår respekt og grenser. Små barn kan lett bli veltet i lek. Som med alle raser må barn og hund aldri være alene uten tilsyn, og foreldre bør aktivt lære barna hvordan de skal opptre rundt en så kraftig hund. En Presa som vokser opp med barn og blir godt sosialisert, kan bli en hengiven familie­beskytter, men dette er sjelden et typisk «første­gangs familiehund»-valg.

Overfor fremmede er Presa canario naturlig skeptisk. Rasebeskrivelsen vektlegger en selvsikker, balansert hund, men også en som er våken og mistenksom overfor inntrengere. Det betyr at Presa sjelden er en «alle er vennene mine»-type. Noen individer vil akseptere høflig oppmerksomhet fra gjester etter en nøye introduksjon, mens andre foretrekker å observere på avstand. Tidlig og kontinuerlig sosialisering er helt avgjørende. Uten dette kan en Presa canario bli overdrevent mistenksom eller til og med aggressiv, noe som er farlig med en så fysisk sterk hund.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere. Mange Presaer er ikke spesielt sosiale med ukjente hunder og kan vise samekjønnsaggresjon eller lite toleranse for pågående hunder. Hvis du vil ha mer enn én hund, anbefales nøye introduksjoner, gjerne hunder av motsatt kjønn, og en erfaren tilnærming. Katter og smådyr kan aksepteres hvis Presaen vokser opp sammen med dem, men jaktlyst kan være sterk, særlig i linjer med mye arbeidsinstinkt. God håndtering og trening er viktig hele hundens liv.

Vanlige gemytts­utfordringer inkluderer:

- Territorial atferd og bjeffing ved enhver bevegelse rundt eiendommen  
- Dominerende eller pågående atferd hvis regler ikke er tydelige og konsekvente  
- Vansker med å akseptere nye mennesker eller dyr i hjemmet hvis den ikke er tidlig sosialisert  

For riktig eier er Presa canario en usedvanlig lojal, modig og hengiven hund med en sterk følelse av ansvar for familien sin. For feil eier, uten tid eller erfaring, kan de samme egenskapene raskt bli et problem. Å forstå og respektere rasens vokter­natur er nøkkelen til et harmonisk liv med en Presa.

## Trening og mosjon

Trening av Presa canario krever en gjennomtenkt balanse mellom fasthet, tålmodighet og ekte respekt for hunden. Dette er intelligente og lærevillige hunder, men ikke blindt lydige. Mange eiere sammenligner dem med en selvstendig arbeids­partner heller enn en enkel «følger». Presaen tenker selv og kan stille spørsmål ved kommandoer som virker meningsløse. Det er en del av grunnen til at de historisk var effektive voktere, men kan overraske uerfarne eiere.

Positiv forsterkning fungerer godt, særlig kombinert med tydelig struktur. Godbiter, ros og lek kan alle motivere en Presa canario. Samtidig reagerer de sterkt på kroppsspråk og selvsikkerhet hos føreren. Harde korreksjoner eller fysisk avstraffelse er ikke bare urettferdig, men også mot sin hensikt – de kan ødelegge tilliten og utløse forsvarsreaksjoner. Rolige, konsekvente regler og tydelig lederskap er langt mer effektivt. Hunden må lære at du kontrollerer tilgangen til ressurser som mat, leker og frihet, og at høflig atferd alltid lønner seg.

Viktige trenings­prioriteringer:

- Tidlig sosialisering med mange ulike mennesker, miljøer, lyder og kontrollerte hundemøter  
- Sikkert innlærte grunnkommandoer som sitt, dekk, bli, innkalling, «la være» og gå pent  
- God bånd­oppførsel, siden en voksen Presa lett kan overmanne en uforberedt fører  
- Rolige hilseritualer og impulskontroll rundt besøkende og bud  

Formelle kurs med en instruktør som har erfaring med sterke vokterraser, kan være svært verdifulle. Se etter kurs som vektlegger kontroll, konsentrasjon og stabilitet under forstyrrelser heller enn «show-triks». Mange Presa canario liker mentale utfordringer som søksleker, lydighetsøvelser og problemløsnings­oppgaver. Slike aktiviteter hjelper til å kanalisere arbeids­driften på en konstruktiv måte.

Når det gjelder mosjon, trenger Presa canario et moderat til høyt aktivitetsnivå, men ikke uendelig løping slik som noen hyrdehunder. En typisk voksen Presa trives best med:

- Én til to skikkelige turer om dagen, ofte totalt 60–90 minutter  
- Regelmessig friløp i et sikkert inngjerdet område, der den kan trave, utforske og strekke ut  
- Ekstra mental stimulering gjennom treningsøkter, aktivitets­leker og nesearbeid  

Mange liker strukturerte aktiviteter som spor, lydighet, personbeskyttelse i ansvarlige hender, og til og med trekk eller vognkjøring. Slike aktiviteter må alltid balanseres med stabilt gemytt og god grunntrening. Det er viktig å unngå å oppmuntre til ukontrollert aggresjon eller overtenning.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes på harde underlag, fordi leddene fortsatt utvikles. Korte, hyppige turer og rolig lek i trygge områder er bedre enn lange, tvungne løpeturer. Etter hvert som hunden modnes, kan kondisjon og styrke bygges gradvis opp.

En understimulert eller undermosjonert Presa canario kan bli destruktiv, bråkete eller vanskelig å håndtere. En hund som får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, er som regel fornøyd med å ligge rolig hjemme. Eiere må være forberedt på å legge inn daglig tid og innsats i trening og mosjon. Dette er ikke en hund som trives alene i hagen uten noe å gjøre.

## Helse

Presa canario er på mange måter en relativt robust og hardfør rase, men som alle store hunder er den utsatt for visse helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere disse gjennom nøye utvalg og helsetesting. Fremtidige eiere bør snakke åpent om helse med oppdretter og be om å få se relevante testresultater.

Noen av de vanligere helseutfordringene hos Presa canario:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, der leddet ikke passer helt riktig. Over tid kan dette gi smerter, artrose og redusert bevegelighet. Store, tunge hunder er særlig utsatt.  
- Korsbåndsskader i kneet, som kan oppstå hvis hunden vrir seg brått i lek eller lander uheldig etter hopp. God vektkontroll og å unngå mye hopping i ung alder kan hjelpe.  
- Slitasjegikt (artrose), spesielt hos eldre hunder, delvis på grunn av størrelse og vekt.  
- Magedreining (Gastric dilatation volvulus, GDV), ofte kalt «bloat», en livstruende akutt tilstand der magesekken vrir seg. Dypbrystede raser som Presa canario har økt risiko.  
- Enkelte hjertesykdommer forekommer i den bredere molossergruppen. Seriøse oppdrettere følger med på eventuelle urovekkende tendenser i linjene.  
- Øyeproblemer, inkludert entropion og ektropion hos noen individer, der øyelokket ruller inn eller ut og irriterer øyet.  

Anbefalte helsetester kan omfatte:

- Hofte- og albuevurdering gjennom anerkjente røntgesystemer  
- Hjerteundersøkelse hos hjertespesialist (veterinærkardiolog), særlig på avlsdyr  
- Øyeundersøkelse ved mistanke om øyelokks- eller øyeavvik  

Forventet levealder for Presa canario er ofte rundt 9–11 år, med noen individer som lever lenger ved god oppfølging. Som stor rase eldes den raskere enn små hunder, og leddhelse er spesielt viktig i eldre år. Å holde hunden slank, gi fôr av god kvalitet og unngå unødig belastning på ledd kan gi vesentlig bedre komfort med alderen.

Eiere kan støtte hundens helse ved å:

- Gi et balansert, alders­tilpasset fôr, og unngå overfôring i vekstperioden  
- Dele dagsrasjonen i to–tre måltider for å redusere risikoen for magedreining, og unngå tung mosjon rett før og etter fôring  
- Holde en jevn, sunn kroppsvekt i stedet for å la hunden bli overvektig  
- Ha regelmessige veterinærkontroller for å fange opp problemer tidlig, særlig med hjerte og ledd  
- Investere i gode leddtilskudd hvis veterinæren anbefaler det, spesielt hos eldre hunder  

Forsikring anbefales sterkt for en rase av denne størrelsen og styrken. Ortopediske operasjoner, akutte mageproblemer og andre alvorlige tilstander kan raskt bli kostbare. En god oppdretter vil informere om helsesituasjonen i sine linjer og være tilgjengelig for råd gjennom hele hundens liv.

Med ansvarlig avl, forebyggende stell og et tilpasset livsløp lever mange Presa canario et aktivt og komfortabelt liv som beskyttende familiehunder godt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Presa canario, ofte kalt Perro de Presa Canario eller Canary Mastiff, har dype røtter på Kanariøyene, særlig på Tenerife og Gran Canaria. Rasen utviklet seg som en allsidig gårds- og eiendomshund, brukt til å vokte eiendom, arbeide med storfe og håndtere vill- eller løshunder som truet buskapen. Kombinasjonen av styrke, mot og evne til å ta egne avgjørelser var avgjørende i denne rollen.

Historiske kilder fra øyene beskriver sterke, gripende hunder brukt av bønder og slaktere. Disse hundene skulle kontrollere store og til tider aggressive storfe, beskytte åkrer og hjem mot tyver, og holde ville eller løse hunder unna flokker. De var ikke pyntehunder, men seriøse arbeidsdyr som familier var avhengige av for trygghet og levebrød.

Med tiden ble de lokale hundene påvirket av ulike molosser- og mastiff-typer som europeiske handelsmenn og nybyggere tok med seg, inkludert engelske mastiffer og andre store voktere. Resultatet ble en kraftig, men smidig hund som kunne fungere både som buskapshund og eiendomsvokter i et til dels hardt miljø.

På 1900-tallet ble den tradisjonelle rollen til mange gårdshunder i Europa og nærliggende områder mindre viktig etter hvert som landbruket moderniserte seg. Bestanden av Presa canario gikk sterkt tilbake, og på et tidspunkt var rasen truet av å forsvinne. På 1970- og 1980-tallet startet dedikerte oppdrettere på Kanariøyene et arbeid for å gjenreise og standardisere rasen. De samlet de sist gjenlevende hundene som passet til den tradisjonelle typen, valgte for stabilt gemytt og arbeidsdyktighet, og bygget opp et mer formelt avlsprogram.

Disse innsatsene førte etter hvert til nasjonal anerkjennelse i Spania og senere godkjenning av internasjonale kennelklubber. Rasestandarden beskriver en rolig, men årvåken vokterhund, balansert i temperament og sterkt knyttet til hjemterritorium og familie.

I dag er Presa canario fortsatt høyt verdsatt på Kanariøyene og i mange andre land som vokter av hjem, gårder og landlige eiendommer. I noen områder deltar de også i hundesporter som passer deres egenskaper, som lydighet, spor og enkelte beskyttelsesgrener når de håndteres ansvarlig. Vanligst er de som hengivne familie­voktere for erfarne eiere som setter pris på rolig styrke og lojalitet.

På grunn av sin beskyttende natur og fysiske kraft blir Presa canario noen ganger misbrukt eller misforstått, noe som kan føre til lovreguleringer eller særskilte krav i enkelte områder. Ansvarlige oppdrettere og eiere jobber aktivt for å fremme rasens egentlige karakter, med fokus på stabilitet, gode nerver og riktig sosialisering. Den moderne Presa canario er fortsatt et bindeledd til fortidens gårdshunder, med et rustikt, funksjonelt utseende kombinert med den rolige årvåkenheten til en tradisjonell vokter.

## Å leve med rasen

Å leve med en Presa canario er et alvorlig, langsiktig ansvar – både tidsmessig og når det gjelder forpliktelser. Dette er ikke et tilfeldig valg eller et impulskjøp. Før du bringer en slik hund inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen de neste ti årene og spørre om denne kraftige vokteren virkelig passer inn.

Det første mange nye eiere merker, er hvor tett en Presa gjerne holder seg til sine mennesker. Den er sjelden interessert i å vandre rundt for å hilse på fremmede i parken. I stedet retter den oppmerksomheten mot egen familie. Dette kan være svært givende hvis du ønsker et nært forhold til hunden din, men betyr også at den ikke trives med å bli overlatt til seg selv i timevis dag etter dag. En Presa canario som tilbringer mesteparten av tiden isolert i en hage eller kennel, kan bli frustrert, bråkete og potensielt aggressiv.

Innendørs er en godt mosjonert Presa som regel rolig. Den liker å ha en tydelig hvileplass, for eksempel en stor, komfortabel seng eller et bur plassert slik at den kan se familien. Burtrening fra valpestadiet anbefales sterkt, ikke som straff, men som et trygt sted for hvile og kontroll. På grunn av størrelsen trenger den god gulvplass for å kunne bevege seg uten stadig å støte borti møbler eller mennesker.

Når det gjelder bolig, er en sikkert inngjerdet hage eller gårdsplass svært nyttig. Gjerdene må være solide og høye nok til å hindre rømning og forhindre at andre dyr eller mennesker lett kan nå inn. Enkle nettinggjerder eller lave gjerder er ikke tilstrekkelige for en så sterk og målrettet rase. Tette porter med ordentlige låser og klare regler for hvem som får gå inn på eiendommen, er viktig. Mange eiere bruker også grindløsninger innendørs for å styre bevegelse mellom rom ved behov.

Årlige kostnader for en Presa canario er høyere enn for små raser. Bare mat kan være en betydelig utgift, da en stor, muskuløs hund trenger mye fôr av god kvalitet. I tillegg kommer:

- Rutinemessig veterinærstell, vaksiner, ormekur og behandling mot parasitter  
- Forsikring, som sterkt anbefales på grunn av potensielle kostnader ved akutte operasjoner eller ortopedisk behandling  
- Kurs, og eventuelt privattimer hos trener, særlig i unghundtiden  
- Solid utstyr som sterke halsbånd, robuste bånd, sikre seler og holdbare leker som tåler kraftig bitt  

Billig eller skjørt utstyr er en dårlig investering for denne rasen. Et godt tilpasset, solid flatt halsbånd, en trygg sele (front- eller ryggfeste) og et sterkt bånd er basisutstyr. Noen eiere bruker også langline for kontrollert frihet på åpne områder. Til mental stimulering er det lurt å investere i ekstra kraftige tyggeleker, aktivitetsleker og gode godbiter til trening.

Det sosiale livet med en Presa canario vil ofte være annerledes enn med en mer lettvint rase. Du må kanskje være mer selektiv med hvor du tar med hunden, styre unna fulle hundeparker og nøye planlegge introduksjoner til nye hunder og mennesker. Ansvarlig håndtering i det offentlige rom – inkludert å følge lokale regler for båndtvang og eventuell munnkurv – beskytter både hunden din og andre.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Kontinuerlig lydighetstrening i hverdagen, ikke bare et par valpekurs  
- Grundig sosialisering, spesielt de to første leveårene  
- En beskyttende hund som reagerer på uvanlige lyder og bevegelser, særlig om natten og rundt hjemmet  
- Et langvarig følelsesmessig bånd, siden rasen gjerne knytter seg svært sterkt til sine mennesker  

Til gjengjeld får de som møter rasens behov ofte en dypt hengiven følgesvenn som vokter hjem og familie med stille intensitet. Presa canario passer ikke for alle, men for erfarne hundeeiere som ønsker en seriøs vokter og er villige til å investere i trening, struktur og ansvarlig håndtering, kan det å leve med denne rasen være en helt unik og svært givende opplevelse.

Presa canario

The United Kingdom Kennel Club

Presa canario er en stor og kraftig vakthund fra Kanariøyene, med en robust kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er rolig og kjærlig med familien, men reservert overfor fremmede, og trenger erfaren fører, tidlig sosialisering, tydelig trening og jevnlig mosjon.

Vi på Kerberos Silver föder upp Presa canario i Enköping och har även Tysk spets – mittelspitz i vår rasinriktning. Flera hundar med vårt kennelnamn registrerades inom Presa canario 2021. De två raserna ger en bredare bild av uppfödningen.

Kerberos Silver

Miniature bull terrier

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Kompakt, muskuløs terrier med eggformet hode og trekantede øyne. Modig, klovnete og hengiven, med en sterk vilje som krever konsekvent, positiv trening og tidlig sosialisering. Lettstelt, kort pels, men trenger daglig mosjon, mental stimulering og nøye oppfølging av helsen.

Vi på Superior Ones föder upp Miniatyrbullterrier i Östersund och förekommer även med namnformen SUPERIOR ONES. En hund med vårt kennelnamn, registrerad 2022, representerade rasen i Skara 2025. Det daterade nedslaget kompletterar vår plats i rasens uppfödarverksamhet.

Superior Ones

## Kortfakta

Västgötaspets er en svensk, lavbeint gjeterhund med mye energi, stor lyst til å bruke stemmen og et årvåkent vesen. Den er liten, men bygget for arbeid. Rasen hører til FCI-gruppe 5 og ble tradisjonelt brukt til å gjete storfe og arbeide på gården.

- **Størrelse:** idealhøyden er 33 cm for hannhunder og 31 cm for tisper. Rasestandarden tillater 32–35 cm for hannhunder og 30–33 cm for tisper.
- **Vekt:** den offisielle rasestandarden angir ingen vekt. Svenska Kennelklubben bruker 9–15 kg som en bred veiledning, men kroppsbygning, hold og proporsjoner sier mer om den enkelte hunden enn en fast målvekt.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men det finnes ingen offisiell timekvote som passer alle individer.
- **Mentalitet:** idealet er en årvåken, energisk og frimodig livlig hund. Hvor sosial og lydlig hunden er, og hvor lett den finner roen, varierer fra individ til individ.
- **Pels:** halvkort og stri dekkpels over tett og myk underull. Pelsen røyter og trenger ekstra børsting i røyteperiodene.
- **Hale:** både lang hale og alle former for medfødt stumphale er tillatt. Standarden angir ikke hvordan halen skal bæres.
- **Viktig helsetema:** retinopati hos västgötaspets er en arvelig netthinnesykdom med varierende debutalder og utvikling. Øyelysingsresultater og DNA-resultater gir ulik informasjon og bør vurderes sammen.

Västgötaspets og welsh corgi er to forskjellige raser. Den lange kroppsformen ligner, men påstander om et sikkert slektskap via vikingene går lenger enn dokumentasjonen tillater.

## Utseende og pels

Västgötaspets skal være lavbeint uten å være overdrevent lav, og kroppen skal virke kraftig og bevegelig. Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 2:3. Avstanden fra brystkassen til bakken bør være minst en tredjedel av mankehøyden. Disse målene skiller den rasetypiske formen fra en for tung eller overdrevent lav kropp.

Hodet er forholdsvis langt og smalner mot snuten. Spisse, oppstående og bevegelige ører bidrar til det årvåkne uttrykket. Ryggen skal være rett, lenden kort og sterk, og bevegelsene sunne, parallelle og jordvinnende.

Halen kan være lang eller medfødt kort i flere lengder. Ingen av typene er mer korrekt enn den andre, og det finnes ingen foreskrevet haleføring. Les den registrerte halebetegnelsen i stedet for å trekke slutninger fra et bilde. En medfødt stumphale er ikke det samme som en kupert hale.

Pelsen består av svært tett og myk underull og en halvkort, stri dekkpels som ligger tett inntil kroppen. Den er kortere på hodet og forsiden av beina og kan være noe lengre på halsen, brystet og baksiden av beina. Børst godt gjennom pelsen i røyteperiodene for å fjerne løs underull. Bad hunden når den faktisk trenger det; en fast badeplan har sjelden noen verdi.

Godkjente grunnfarger er grå, gråbrun, grågul, rødgul og rødbrun. Lysere partier finnes blant annet på snuten, kinnene, strupen, undersiden og nederst på beina, mens mørkere dekkhår skal synes over rygg, hals og sider. En lysere selemarkering over skuldrene er ønskelig. Hvite tegninger er tillatt, men bare i begrenset omfang. Farge og tegninger endrer ikke hundens behov i hverdagen.

## Temperament og personlighet

Västgötaspets er først og fremst oppmerksom og klar til å handle. Rasestandarden beskriver årvåkenhet, energi og frimodig livlighet, men lover ikke at alle individer fungerer ukomplisert med alle mennesker, dyr og miljøer. Arv, tidlige erfaringer, hverdagsliv og trening former resultatet sammen.

Bjeffing er ikke en ubetydelig detalj hos denne rasen. I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse hadde omtrent 40 prosent av de deltakende hundene bjeffet eller pepet under deler der lyd ikke var forventet. Materialet omfattet 218 svenskfødte hunder født i perioden 2003–2018, bare 6,2 prosent av den aktuelle gruppen. Tallet beskriver derfor deltakerne, ikke alle västgötaspets. Likevel viser det hvorfor en kommende eier bør spørre hvordan foreldrene reagerer på lyder ved døren, besøk og aktivitet utenfor hjemmet.

Det samme BPH-materialet gir et stort sett trygt og energisk bilde, med få truende reaksjoner i møte med en vanlig fremmed person. Reaksjonene varierte mer når en uvanlig kledd person nærmet seg. Bruk derfor BPH som grunnlag for spørsmål om foreldrene og slektningene til et kull, ikke som en garanti for valpen.

Historisk drev västgötaspets storfe ved å arbeide tett på dyrene og bruke både stemmen og napp mot bakbeina. Det betyr ikke at alle individer automatisk gjeter eller napper mennesker. I raseklubbens tester fra 1994–2013 ble 52 prosent av de testede hundene vurdert til å ha gode, svært gode eller utmerkede gjeteranlegg, mens 48 prosent hadde ingen eller mindre gode anlegg. Tren på atferden hunden faktisk viser, i stedet for å ta utgangspunkt i en rasestereotypi.

## Trening og mosjon

Västgötaspets trenger å bevege seg, bruke nesen og løse oppgaver hver dag. Raske turer, skogsturer, spor, søksøvelser, lydighet, gjeting og annen hundesport kan inngå, men en meningsfull hverdag trenger ikke å være et konkurranseprogram. Variasjon og samarbeid er viktigere enn å nå et bestemt antall minutter.

Tilpass mengden etter alder, form, helse og hva hunden er vant til. Etter passende aktivitet bør en voksen hund hente seg inn igjen, finne roen hjemme og beholde stabilt hold og gode bevegelser. Hvis hunden blir stadig mer oppjaget, stiv, motvillig eller får problemer med å hvile, må opplegget justeres. Mer aktivitet er ikke alltid løsningen; rotrening, søvn og tydelige pauser er også ferdigheter.

Begynn tidlig med belønningsbasert trening på innkalling, rolig gange i bånd, håndtering og et signal for å avslutte bjeffing. Belønn også øyeblikkene der hunden selv velger å roe seg. Å gripe inn først når bjeffingen allerede er intens, lærer sjelden hunden hva den skal gjøre i stedet. Reduser samtidig unødvendige utløsere, for eksempel fri utsikt mot en travel inngang, mens den nye vanen bygges opp.

Valpens mosjon skal ikke beregnes etter regelen om fem minutter per levemåned; det finnes ikke vitenskapelig støtte for en slik generell formel. La i stedet valpen utforske trygge underlag i eget tempo, veksle mellom korte opplevelser og hvile og øke varighet og vanskelighetsgrad gradvis. Ikke press en sliten valp til å fortsette. Vent med ensidig, hardt gjentatt belastning til kroppen og teknikken er klare, men husk at normal, kontrollert bevegelse bygger styrke, balanse og selvtillit.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsetemaet er retinopati hos västgötaspets, en fremadskridende sykdom i netthinnen. Forandringene kan begynne uten merkbart synstap. Hos andre hunder utvikler tilstanden seg til vansker i mørket og senere også svekket syn i dagslys. Debutalder og utviklingshastighet varierer, også mellom nært beslektede hunder. Det blir derfor feil å si at sykdommen alltid er mild eller alltid fører til blindhet.

Forskningen har vist en sterk sammenheng mellom retinopatien og en LINE-1-innsetting i MERTK-genet. Den må ikke forveksles med BEST1-relatert multifokal retinopati; BEST1 var ett av flere kjente gener som ikke forklarte sykdommen hos västgötaspets i den tidlige studien. Den senere MERTK-studien beskriver innsettingen som en sterk kandidat til den sykdomsfremkallende mutasjonen, men deler av den funksjonelle mekanismen er fortsatt uavklart.

Et DNA-resultat gjelder den genetiske varianten som er undersøkt. En øyeundersøkelse viser hvordan hundens øyne så ut på et bestemt tidspunkt. Spør derfor hvilken test som er utført, hvilket laboratorium som analyserte prøven, foreldrenes nøyaktige resultater og når de sist ble øyelyst. Be om å få se de registrerte resultatene; ikke nøye deg med formuleringen «testet for alt».

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ingen rasespesifikke krav om hofte-, albue- eller øyeresultater for västgötaspets. Det betyr ikke at slike opplysninger er uten verdi. Raseklubbens avlsstrategi fra 2019 anbefaler kjent HD-status og at det beregnede gjennomsnittlige HD-indekset for kullet er minst 100. Etter klubbens gjeldende regler for valpeformidling skal kullets innavlsgrad oppgis. En aktuell HD-indeks skal oppgis når den finnes, mens HD-resultat og år for øyeundersøkelse kan vises. Be om de faktiske resultatene og hvordan oppdretteren har vurdert dem, ikke bare om formelle minstekrav er oppfylt.

Kontakt veterinær hvis hunden begynner å nøle i mørket, støter borti ting, får forandringer i øynene eller viser smerte, stivhet eller et endret bevegelsesmønster. Den lave kroppsformen er ikke en diagnose i seg selv, og gamle spørreundersøkelser fra en begrenset gruppe skal ikke gjøres om til en sikker prognose for en valp.

## Historie og opprinnelse

Den moderne historien til västgötaspets er godt dokumentert fra begynnelsen av 1940-årene. Grev Björn von Rosen rettet da oppmerksomheten mot den kortbeinte spisshundtypen han husket fra Västergötland. Sammen med rektor Karl-Gustaf Zetterstén kartla han de gjenværende hundene, særlig på Varaslätten. Det praktiske avlsarbeidet ble i hovedsak drevet av Zetterstén.

Svenska Kennelklubben anerkjente rasen i 1943 under navnet svensk vallhund. I 1953 fikk den navnet västgötaspets. Hundenes gjeteranlegg ble bevart samtidig som typen ble mer ensartet.

Lenger tilbake er historien mer usikker. Likheten med cardigan og pembroke welsh corgi har ført til teorier om at hunder ble fraktet mellom Sverige og Storbritannia i vikingtiden. Den offisielle rasestandarden fastslår ikke hvilken vei en slik forbindelse eventuelt gikk, og moderne kynologi regner det svenske opphavet som avklart. Det er derfor riktig å beskrive rasen som svensk og den moderne redningen som dokumentert, men ikke å presentere en bestemt vikingreise eller et sikkert corgislektskap som fakta.

## Å leve med rasen

Västgötaspets kan fungere både i hus og leilighet når hverdagen gir nok aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyd. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om bjeffingen forstyrrer naboene, om hunden klarer å roe seg, og om eieren kan tilby meningsfulle oppgaver hver dag. I en lydt bygård bør du ha en konkret plan for lyder ved døren, vakthold i vinduet og alenetid fra første stund.

Samvær med barn krever ansvar og tilsyn fra voksne. Lær barnet å la hunden spise, sove og trekke seg unna i fred, og gi hunden en uforstyrret hvileplass. Hvis hunden forsøker å styre løpende barn med bjeffing eller napping, skal atferden avbrytes rolig og erstattes med et innlært alternativ. Dette er verken noe barnet skal tåle, eller en atferd alle västgötaspets viser.

Samvær med katt eller andre hunder avhenger av individene og introduksjonen. Begynn med luktutveksling og atskillelse, la katten ha trygge fluktveier og hold hunden under kontroll under de første møtene. Gi dem mer frihet først når begge kan være rolige. Spør hvordan valpen og foreldrene fungerer med andre dyr; rasenavnet erstatter ikke den informasjonen.

Alenetid må trenes gradvis gjennom korte, udramatiske fravær. Det finnes ingen fast tidsgrense alle voksne västgötaspets mestrer, og en hund som bjeffer eller blir stresset når den er alene, trenger langsommere fremgang. Et kamera kan vise om hunden faktisk hviler, går rastløst omkring, lager lyd eller prøver å komme seg ut.

Når du velger valp, bør du sammenligne mer enn utseende og meritter. Be om foreldrenes registrerte øye- og HD-opplysninger, det nøyaktige DNA-resultatet for retinopati når et slikt resultat oppgis, kullets innavlsgrad og relevant informasjon om mentalitet. Møt helst tispen og spør konkret om lydbruk, hvor raskt hun finner roen etter opphisselse, fremmede mennesker og hverdagen med andre dyr. En god match er ikke bare en rasetypisk hund, men et individ med en energi, stemmebruk og behov som passer livet du faktisk kan tilby.

Västgötaspets

The Danish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The German Kennel Club (VDH)

Västgötaspets er en liten, robust svensk gjeterhund med reveaktig utseende, tett dobbeltpels og lettstelt pelsstell. Den er energisk, pratsom og intelligent, knytter sterke bånd til aktive familier, trenger konsekvent, positiv trening, daglig mosjon og mental stimulering, og er generelt en sunn rase.

Lövsjökärrs kopplas i Get a Pets profil till Upphärad samt raserna Västgötaspets och Bichon havanais. Ett katalogspår finns i SKK:s Agria Dog Show-katalog 2026, där en LÖVSJÖKÄRRS-prefixpost under Västgötaspets har registreringsnummer SE48399/2024 och Upphärad i uppfödaruppgiften. Gränna-katalogen 2023 visar samma prefix och ort med registreringsnummer SE38230/2019.

Lövsjökärrs

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Jag är ägare till 3 shih tzu,Contessa ad Acte,Elister Adrimar Asta och Gabbie -dotters Elister (Tigger) och Rozrywkowa Romualda Astarte Gold (Lara) alla mina hundar har stamtavlor registrerade i SKK.

Liten Lejon

Dandie dinmont terrier

Dandie Dinmont Terrier Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI) (Belgium)

Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)

Verein für Deutsche Terrier (German Terrier Club)

En liten, langstrakt terrier med en karakteristisk silketopp. Dandie dinmont terrier er rolig og kjærlig hjemme, men modig og målbevisst ute. Den ble opprinnelig avlet for jakt på otere og grevling, har en lite røytene, men svært stellekrevende pels, og er sjelden, noe som gjør ansvarlig avl svært viktig.

Vi på Chadyline föder upp Dandie dinmont terrier i Järfälla och presenterar oss även som Chadyline Cavaliers & Dandies. En hund med vårt kennelnamn, registrerad 2022, representerade Dandie dinmont terrier i Södertälje 2023. Det ger en daterad rasanknytning.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet