## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Calys Gold er et opdræt af bichon havanais i Gilleleje. Calys Gold har blandt andet opdrættet hunde i farverne tricolour og rød zobel. I november 2023 blev en hund fra opdrættet kåret som bedste hvalp i racen ved en international DKK-udstilling. Måneden efter blev en hund fra opdrættet kåret som bedst i racen (BIR). Ved en DKK-udstilling i marts 2024 opnåede en hund fra opdrættet BIM samt CERT og Jun.CERT. En Calys Gold-opdrættet hund havde desuden tre titler i 2025.

Calys Gold

Kleine münsterländer

Verband für Kleine Münsterländer e.V.

Svenska Münsterländerklubben (Sweden)

Dansk Münsterländer Klub (Denmark)

Société Centrale Canine (France)

Kleine münsterländer er en middels stor, brun‑og‑hvit allround fuglehund fra Tyskland, som kombinerer en elegant, lettstelt behengspels med sterke bruksegenskaper. Den er menneskeorientert, følsom og intelligent, trenger jevnlig trening, mental stimulering og et aktivt friluftsliv, men slapper rolig av hjemme.

Per Mortensen opdrætter Kleiner Münsterländer i Ringe. Opdrættet har været optaget på Dansk Münsterländer Klubs officielle hvalpeliste. Opdræt på listen følger DMK’s og DKK’s avlsanbefalinger og får Basis Plus-stambog.

Per Mortensen

Engelsk setter

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Elegant, middels stor stående fuglehund med silkeaktig belton‑pels og behåret hale. Mild, hengiven og svært menneskeorientert, passer den godt for aktive familier som liker lange daglige turer. Den er følsom for hardhendt behandling og responderer best på vennlig, konsekvent trening og jevnlig pelsstell.

Nordvestjyden's er en kennel i Thisted med opdræt af engelsk setter. Opdrættet har sit grundlag i den tæve, der blev kennelens stamtæve. Gennem årene har hunde fra kennelen opnået flere resultater ved danske jagtprøver og mesterskaber. Hunde fra opdrættet vandt Danmarksmesterskabet i 1999 og 2012, og i 2000 kom vinderen af Mesterskabsprøven ved Aarhus fra kennelen. I Dansk Jagthunde Derby vandt en hund fra Nordvestjyden's i 2019, mens en anden opnåede en tredjeplads i 2022. I 2023 blev en hund fra kennelen danmarksmester. Samme år vandt en hund fra opdrættet international vinderklasse, og en hund opnåede titlen som dansk jagtchampion.

Nordvestjyden's

## Kortfakta

- Eurasier er en mellomstor tysk spisshund som ble utviklet som selskapshund, og trives best når den får leve tett på familien sin.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 52–60 cm høye og veie 22–30 kg. For tisper er de tilsvarende målene 48–56 cm og 18–26 kg.
- Standarden beskriver en rolig, selvsikker og oppmerksom hund med sterk tilknytning til familien, men uten å være påtrengende overfor fremmede.
- Reservert atferd må ikke forveksles med redsel. Svenske BPH-resultater viser tydelig variasjon i sosial trygghet innen rasen.
- Eurasieren blir gjerne med på familiens aktiviteter, men har vanligvis ikke samme arbeidsbehov som en brukshund. Mosjon og trening må likevel tilpasses individet hver dag.
- Dobbeltpelsen bør vanligvis børstes omtrent én gang i uken, og oftere når underullen felles.
- I svensk avl må begge foreldredyrene ha offisiell hoftestatus før paring. Raseklubbens råd om resultater og andre undersøkelser går lenger enn selve registreringskravet.
- Rasen passer for den som ønsker en nær følgesvenn i hverdagen og godtar et selvstendig preg. Den passer dårligere i et liv med lite selskap eller forventninger om at hunden skal hilse på alle.

## Utseende og pels

Eurasier er en harmonisk bygd, mellomstor hund av spisstype. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står oppreist, og den buskete halen bæres over ryggen eller bøyd til siden. Benstammen skal være middels kraftig, og den tykke pelsen må ikke skjule kroppens proporsjoner. Helheten skal være funksjonell og velbalansert, ikke tung eller overdrevent lodden.

Rasestandarden oppgir 52–60 cm og 22–30 kg for hannhunder samt 48–56 cm og 18–26 kg for tisper. Dette er retningsgivende mål for rasen, ikke en garanti for hvor stor en valp blir som voksen. Se derfor også på foreldrene og nære slektninger dersom størrelsen har praktisk betydning for deg.

Pelsen består av tett, myk underull og middels lange, rette dekkhår som ligger ganske løst. Håret er kortere i ansiktet, på ørene og foran på beina, og lengre på halen og baksiden av beina. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt i den gjeldende internasjonale standarden, bortsett fra helt hvit og hvitflekket.

I hverdagen er det ofte nok å børste pelsen grundig omtrent én gang i uken. Når underullen løsner én eller to ganger i året, må hunden børstes oftere, og mengden løse hår kan være stor. Bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, ører og tenner. Bad hunden når den er skitten.

## Temperament og personlighet

Eurasieren skal være rolig, selvsikker og ha et jevnt temperament, med sterk tilknytning til familien og begrenset interesse for kontakt med fremmede. Det kan passe godt for den som ønsker en hund som gjerne er nær sine egne mennesker uten automatisk å hilse på alle. Det betyr likevel ikke at alle eurasiere er stille, trygge eller enkle i enhver situasjon.

Svenske BPH-resultater gir et mer nyansert bilde enn idealet i rasestandarden. Som gruppe viste hundene liten interesse for fremmede, men tryggheten i sosiale møter varierte mye. En hund som rolig velger å ikke hilse, er reservert. En hund som flykter, stivner eller blir svært urolig, trenger større avstand og støtte. Reservasjon må ikke brukes som forklaring på redsel eller truende atferd.

Valpen trenger tidlige, positive erfaringer med ulike mennesker, miljøer, underlag og hverdagssituasjoner. Målet er ikke at fremmede skal klappe den, men at hunden kan være rolig og trygg selv når den ikke ønsker kontakt. La den observere på en avstand der den fortsatt klarer å spise, utforske og hente seg inn. Tvungne hilsesituasjoner kan øke utryggheten.

Eurasiere kan leve godt med barn, hunder eller andre dyr, men rasenavnet er ingen garanti. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene reagerer på håndtering, brå bevegelser og ukjente hunder. Med katt eller smådyr i hjemmet trengs rolige introduksjoner, sikre avgrensninger og tilsyn mens du blir kjent med jaktatferden til akkurat denne hunden.

## Trening og mosjon

Eurasiere lærer ofte raskt, men rasen er ikke utviklet for å arbeide som en brukshund. Tydelige rutiner, belønninger hunden setter pris på, og korte økter med et forståelig mål gir ofte best resultat. Belønn atferden du ønsker å se igjen, slik at oppgaven blir tydelig uten at tilliten tar skade. Harde korreksjoner, skremsel og fysisk press hører ikke hjemme i treningen.

Ferdigheter i hverdagen er viktigere enn mange avanserte øvelser. Tren på å gå sammen i bånd, vente, komme på innkalling, godta håndtering og finne ro når det ikke skjer noe. Varier belønningen mellom mat, lek, bevegelse og tilgang til ting hunden vil undersøke. Hvis hunden mister interessen, er det ofte bedre å gjøre oppgaven enklere eller bytte aktivitet enn å gjenta samme signal.

Rasen blir gjerne med på turer og familieutflukter uten å trenge arbeidsmengden til en utpreget brukshund. Et fast antall minutter med mosjon sier derimot lite om hva en bestemt hund trenger. En god hverdag inneholder bevegelse, muligheter til å snuse, en form for problemløsing og nok hvile. Tilpass etter alder, helse, vær og hvordan hunden henter seg inn. Nesearbeid, spor, rallylydighet, hoopers og andre samarbeidsaktiviteter kan passe, men velg ut fra motivasjonen til den enkelte hunden.

Innkalling må trenes selv om hunden gjerne holder seg nær familien. Verken familietilknytning eller et rykte for lav jaktlyst gjør det trygt å ha hunden løs. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, andre dyr eller lokale regler gjør det uegnet å la hunden gå løs.

## Helse

Eurasier beskrives som en forholdsvis sunn rase, men det finnes helseforhold og avlsspørsmål en valpekjøper bør kontrollere konkret. Begynn med å skille mellom SKKs registreringskrav og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell status for hofteleddsdysplasi før paring. Kravet er et kjent resultat, ikke nødvendigvis grad A eller B. Svenska Eurasierklubben anbefaler avlsdyr med HD A eller B, ED 0 og patella 0. Be om å få se de offisielle resultatene, og undersøk gjerne søsken og tidligere avkom også. Foreldredyrenes resultater reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere en frisk valp.

Raseklubben anbefaler også gjennomtenkte kombinasjoner med tanke på Dandy-Walker-lignende misdannelse, DWLM. Varianten arves recessivt og kan påvises med en DNA-test. En fri hund kan pares med en annen fri hund eller med en bærer, mens to bærere ikke skal kombineres. En bærer er ikke det samme som en syk hund og trenger ikke tas ut av avl når partneren er testet fri. Dette skillet er viktig både for å unngå syke valper og for å bevare genetisk variasjon.

Raseklubben følger dessuten rapporterte tilfeller av lavt stoffskifte, eksokrin pankreasinsuffisiens, EPI/EPA, og magedreining. Klubben beskriver dem ikke som store problemer i rasen, men arbeider videre med å kartlegge dem. Langvarig tretthet med pelsforandringer eller gjentatt diaré med vekttap bør derfor tas på alvor. Mistanke om magedreining krever akutt veterinærhjelp.

Spør oppdretteren om offisielle ledd- og patellaresultater, DWLM-status og kjente diagnoser hos foreldre, søsken og tidligere avkom. En generell forsikring om at hundene i slekten er «friske», sier mindre enn dokumenterte resultater og en åpen redegjørelse for helsen til slektningene.

## Historie og opprinnelse

Eurasier er en ung rase med veldokumentert tysk opprinnelse. Julius Wipfel startet avlsarbeidet i 1960 ved å kombinere chow chow og wolfspitz, også kalt keeshond. De første hundene ble kalt wolf-chow. Samojedhund ble senere krysset inn, og rasen fikk navnet eurasier etter sitt europeiske og asiatiske opphav.

FCI anerkjente eurasier i 1973, og den første eurasieren kom til Sverige i 1994. Rasen har hele tiden vært ment som selskapshund, og den internasjonale standarden krever ingen bruksprøve. Det forklarer hvorfor nær familiekontakt og et stabilt temperament i hverdagen står sentralt. Det er likevel klokt å unngå forenklede påstander om at hver av de opprinnelige rasene skal ha bidratt med én bestemt egenskap; dagens hunder varierer både mentalt og fysisk.

## Å leve med rasen

Eurasier passer best i et hjem der hunden er en del av hverdagen. Den kan bo i leilighet eller hus, fordi boligens størrelse betyr mindre enn rutinene rundt mosjon, hvile, lydnivå og selskap. En hage erstatter ikke turer eller familiekontakt, og rasens bakgrunn gjør den uegnet til å leve hovedsakelig alene i hundegård.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har blitt trygg i sitt nye hjem. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden er rolig før, under og etter at du går. Hunder lærer dette i ulikt tempo. Planlegg derfor hverdagen etter individet du faktisk har, ikke en påstått rasegrense målt i timer.

For en barnefamilie er tilsyn av voksne og en skjermet hvileplass viktigere enn merkelappen «familiehund». I et hjem med katt eller smådyr er sikre avgrensninger og kontrollerte introduksjoner viktigere enn antakelser om jaktlyst. Den som ønsker å trene mye, bør møte foreldredyrene og spørre hva som motiverer dem, hvordan de takler håndtering og hvordan de henter seg inn i nye miljøer.

Før valpekjøpet bør du be om registreringsbevis, kjøpekontrakt, en aktuell veterinærattest og dokumentert helseinformasjon om foreldrene. Møt om mulig moren og andre voksne slektninger. Legg spesielt merke til om de klarer å være rolig nøytrale overfor fremmede uten å flykte, stivne eller bli presset til kontakt. Et godt planlagt eurasierkull bør passe både på papiret og i den hverdagen du kan tilby.

Eurasier

German Kennel Club (VDH)

Eurasier Klub e.V. Sitz Weinheim (EKW)

The Eurasier Society UK

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Eurasier er en middels stor spisshund med tett, myk pels, avlet som en rolig familiehund. Den er sensitiv og knytter sterke bånd til familien sin, trives best i et fredelig hjem, er reservert, men ikke aggressiv mot fremmede, og trenger daglige, moderate turer, hjernetrim, mild og vennlig trening samt jevnlig pelsstell.

Asklunds opdrætter hunde af racen eurasier i Ringsted. En hund fra opdrættet, født i 2020, havde i 2025 titlen dansk champion (DKCH).

Asklunds

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Always Fox Ready opdrætter border terrier i Fredericia og er optaget på Dansk Terrier Klubs offentlige opdrætterliste for racen. Kennelnavnet har været offentligt dokumenteret siden mindst 2005. Det år blev to border terriere fra kennelen kåret som skuets bedste par. Hunde af eget opdræt har siden opnået flere udstillingsresultater. Et eget opdræt blev bedst i racen (BIR) ved Dansk Terrier Klubs specialudstilling i Holsted i 2022, og samme resultat blev opnået ved DKK’s internationale udstilling på Bornholm i 2023. Ved specialudstillingen i Taulov i februar 2025 opnåede kennelens opdræt både BIR og bedste junior. Senere samme år blev et blå/tan eget opdræt bedste baby ved specialudstillingen i Holsted.

Always Fox Ready

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Alvida Baranauskiene driver oppdrett av rasen Golden retriever og holder til i Hønefoss i Norge.

Alvida Baranauskiene

Malene Dahl Grastvedt er opdrætter af bichon havanais i Ølstykke. Hendes opdræt omfatter hunde født i 2017, 2020 og 2021.

Malene Dahl Grastvedt

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

Royal van Hauen er en kennel i Greve, der opdrætter boston terrier. Kennelen opdrætter også boxer.

Royal van Hauen

## Kortfakta

Staffordshire bull terrier er en britisk, kompakt terrier med stor styrke i forhold til størrelsen. Det er en egen, anerkjent rase, ikke samme rase som american staffordshire terrier, bull terrier eller american bully. Hos riktig eier kan den være en nær og aktiv selskapshund, men valget bør bygge på individets temperament, atferd i hundemøter og familiens evne til å håndtere en sterk og rask hund – ikke på kallenavn eller stereotypier.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i Midlands og Staffordshire
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 3, terriere
- **Mankehøyde:** 35,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 12,7–17 kg for hannhunder og 11–15,4 kg for tisper
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Passer best hos:** en eier som vil trene belønningsbasert, kan lese hundens signaler og har en gjennomtenkt plan for hundemøter, mosjon og restitusjon

Rasestandarden beskriver en intelligent, hengiven, modig og pålitelig hund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Oppvekstmiljø, helse, erfaringer og arvelige egenskaper påvirker hverdagen. En førstegangseier kan lykkes godt hvis personen er forberedt på å trene hverdagskontroll og forebygge vanskelige situasjoner.

## Utseende og pels

En Staffordshire bull terrier skal forene muskelkraft med balanse, smidighet og frie bevegelser. Brystkassen er bred, kroppen kompakt og hodet kort og dypt med bred skalle. Mer vekt er ikke et tegn på bedre rasetype. Høyde og vekt skal passe sammen, og en hund som blir for tung, mister bevegeligheten som hører til rasen.

Standarden angir 35,5–40,5 cm i mankehøyde. Hannhunder skal veie 12,7–17 kg og tisper 11–15,4 kg. Den øvre vekten er ikke et mål i seg selv; hold, muskler, kjønn og kroppsbygning må vurderes samlet.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Fjern løse hår og tilpass badingen til hundens behov i stedet for å følge en fast plan. Kløe, gjentatt rødhet eller slikking på potene skal ikke avfeies som et vanlig pelsproblem.

Godkjente farger er rød, fawn, hvit, svart eller blå, med eller uten hvitt, samt alle nyanser av brindle med eller uten hvitt. Leverfarge og svart med tantegninger er ifølge standarden absolutt uønsket. Blått er en godkjent farge, men farge bør aldri veie tyngre enn helse, temperament og en gjennomtenkt kombinasjon.

Rasen har et forholdsvis kort hode, men pusten skal være fri og stille. Gjentatt snøfting, tydelig pustelyd ved moderat aktivitet eller kraftig snorking under søvn skal ikke bortforklares som normalt for rasen. Det er funksjonen som avgjør om hodet og luftveiene fungerer godt.

## Temperament og personlighet

Staffordshire bull terrier forventes å være hengiven overfor mennesker, modig og mentalt stabil, men svenske mentalitetsbeskrivelser viser stor variasjon. En hund kan være åpen og energisk, mer avventende eller raskt bli overveldet. Eksempler fra hverdagen til foreldre og nære slektninger er derfor mer verdifulle enn påstander om hvordan rasen «alltid» er.

En intens og langvarig hilsen beviser ikke trygg sosialitet; det kan også handle om høy opphisselse eller sosialt stress. Hunden må kunne finne roen igjen og velge bort kontakt. Aggressivitet mot mennesker og ekstrem skyhet hører ikke til raseidealet og skal tas på alvor.

Hundens innstilling til mennesker sier ikke hvordan den fungerer med andre hunder. Rasens historie og variasjonen som raseklubben beskriver, gjør det klokt å velge lekekamerater med omhu og ikke regne med at en voksen hund trives i en ukjent gruppe eller hundepark. Ikke alle Staffordshire bull terriere er aggressive mot hunder; faktisk lekestil, evne til å avbryte, spenningsnivå og erfaringer skal styre – ikke regler basert på kjønn eller en raselapp.

BPH, MH og mentalindeks kan gi verdifull informasjon om foreldredyr og slektninger, men forutsier ikke hele valpens personlighet. Spør hvordan hundene reagerer på overraskelser, mennesker, håndtering, skuddlyder og hundemøter, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Kallenavnet «nanny dog» er ingen sikkerhetsvurdering. Selv en svært menneskekjær hund kan bli stresset, ha smerter eller reagere raskt. Barn og hund skal derfor alltid ha en oppmerksom voksen som kan lese situasjonen og gripe inn i tide.

## Trening og mosjon

Staffordshire bull terrier trenger regelmessig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men det finnes ingen bestemt mosjonstid som passer alle. En god uke kan inneholde turer i ulike miljøer, fri bevegelse på et sikkert område, nesearbeid, korte treningsøkter og rolige dager. Mengden tilpasses alder, kondisjon, helse, temperatur, intensitet og restitusjon.

Belønningsbasert trening passer rasens energi og vilje til å samarbeide. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg: å gå rolig i bånd, innkalling eller langline, passering av hunder, å kunne avbryte en aktivitet, hilse rolig, vente, godta håndtering og finne ro. Målet er ikke blind lydighet, men en hund som kan ta gode valg selv når den blir ivrig.

Sosial trening betyr ikke at hunden må leke med alle. Noen få nøye valgte hunderelasjoner, tydelige pauser og kontrollerte møter gir ofte bedre forutsetninger enn en urolig hundepark. Avslutt hvis kroppen blir stiv, leken ensidig, intensiteten bare øker eller en hund prøver å komme seg unna. Tren gjerne på rolig tilstedeværelse på avstand i stedet for alltid å gå bort.

Valper skal få utforske, leke og utvikle kroppskontroll uten lange, ensidige eller påtvungne mosjonsøkter. For voksne hunder kan for eksempel nosework, lydighet, rallylydighet og tilpasset agility gi både tankeoppgaver og samarbeid. Øk belastningen gradvis.

I varme eller ved hard aktivitet skal hundens pust og restitusjon styre. Søk veterinær hvis hunden får tydelig anstrengt eller støyende pust, blir ustø eller har problemer med å komme tilbake til normal pust. Slike tegn skal ikke aksepteres som en del av rasens utseende.

## Helse

Allergi og atopiske hudproblemer er blant de viktigste aktuelle helseområdene for Staffordshire bull terrier i Sverige. Spør derfor ikke bare om en forelder har et testresultat, men om kløe, øreproblemer, poteplager og andre hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Tilbakevendende hudsymptomer kan påvirke både velferd og hverdag over lang tid.

Raseklubbens nåværende arbeid fremhever også ledd og bevegelser, særlig hofter, albuer og knær, samt øyne, tenner, bitt og pust. Hornhinneskader og feilstilte øyehår forekommer, og feilplasserte hjørnetenner kan skade vev i munnen. Be om å få se hvordan foreldredyrene beveger seg og puster under vanlig aktivitet, ikke bare når de står oppstilt.

Helsekrav og anbefalinger er ikke det samme. SKKs registreringsregler for 2026 stiller ikke noe særskilt krav om at foreldre til Staffordshire bull terrier skal ha et bestemt helsetestresultat. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi anbefaler derimot at begge foreldrene har resultater for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC samt kjent mental status gjennom BPH eller MH. Som valpekjøper bør du be om de faktiske resultatene selv om de ikke er et vilkår for registrering.

L2Hga og HC er to forskjellige recessivt arvelige sykdommer med DNA-tester. SKK registrerer L2Hga-resultater sentralt på nivå 1 i helseprogrammet. En anleggsbærer er ikke syk av den aktuelle recessive varianten, men kan bare pares med en hund som er testet fri. En hund som har arvet sykdomsvarianten fra begge foreldrene, skal ikke brukes i avl. Kontroller hundens identitet, prøvedato og resultater for kombinasjonen. En DNA-test sier ingenting om allergi, ledd, pust eller generell helse.

Raseklubben fraråder i sin gjeldende avlsstrategi kombinasjonene blå med blå og hvit med hvit. Det er et råd om avlskombinasjoner, ikke et bevis på at hver blå eller hvit hund er syk. Velg aldri valp først og fremst etter en uvanlig farge, og godta ikke dårligere dokumentasjon for å få et bestemt utseende.

## Historie og opprinnelse

Staffordshire bull terrier ble utviklet i engelske Midlands og området rundt Staffordshire fra eldre hunder av bull- og terriertype. Bakgrunnen omfatter datidens blodige dyrehetsinger og hundekamper. Da hetsing mot bundne dyr ble forbudt i 1835, fortsatte hundekamper ulovlig, samtidig som hundene også levde tett på eierne sine. Historien bør beskrives åpent, men den gjør ikke hver moderne hund aggressiv og skal ikke brukes til å romantisere risikofylt atferd.

Arbeidet mot en ensartet rase skjøt fart på 1900-tallet. Den britiske kennelklubben anerkjente Staffordshire bull terrier 25. mai 1935. Det la grunnlaget for en skriftlig standard og mer organisert avl med vekt på en sterk, smidig og stabil terrier. Den første kjente importen til Sverige kom i 1962.

Dagens rase skal vurderes ut fra nåværende funksjon, helse og temperament. Historien forklarer hvorfor kraft, utholdenhet og hundemøter fortjener særlig oppmerksomhet, men den erstatter aldri en vurdering av den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Staffordshire bull terrier kan bo med barn, men ingen hund er barnevakt. En voksen skal styre kontakten, hunden skal få være i fred når den sover og spiser, og både barn og hund må kunne forlate situasjonen. Barn skal ikke klatre på, holde fast eller ta ting fra hunden.

Samliv med en annen hund, katt eller mindre dyr må vurderes individuelt. Tidligere rolig samliv er nyttig informasjon, men ingen garanti for fremtiden. Introduser dyrene gradvis, bruk fysisk adskillelse når ingen kan føre tilsyn, gi katten høye eller separate fluktveier, og avbryt jaging, fiksering eller økende opphisselse tidlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hundens behov for aktivitet, lufting og restitusjon blir dekket, og hvis eieren kan håndtere lyd og møter i trapperom og innganger. Tren alenetid gradvis og følg hundens atferd, gjerne med kamera. Det finnes ingen bestemt alenetid som passer hele rasen. I Sverige må et lukket bur ikke brukes til vanlig oppbevaring eller som en ordinær løsning på problemer med å være alene.

Før et kjøp bør du be om mer enn en liste med testnavn:

- Kontroller hundens registrerte rase og stamtavle, slik at den ikke forveksles med andre bull- og terrierraser.
- Be om å få se resultatene for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC og få den planlagte kombinasjonen forklart.
- Spør om hud, ører, poter, tenner, bitt, pust og bevegelser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
- Gå gjennom BPH, MH eller mentalindeks sammen med konkrete eksempler fra hverdagen og hundemøter.
- Finn ut hvorfor oppdretteren har valgt akkurat disse to hundene, og hvilke svakheter kombinasjonen er ment å forbedre.

Det viktigste spørsmålet er ikke om rasen er «snill» eller «tøff», men om hundens egenskaper passer hjemmet ditt, og om du kan gi den trygg trening, passe aktivitet, hvile og egnet selskap.

Staffordshire bull terrier

The Staffordshire Bull Terrier Club of Great Britain

American Kennel Club (AKC) - Though not EU, it is a well-established source

Staffordshire Bull Terrier er en kompakt, muskuløs engelsk terrier med kraftig kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er kjent for sin dype hengivenhet til mennesker, spesielt barn, og er livlig og følsom. Den trenger daglig mosjon, positiv trening, solide tyggeleker og tett samvær med familien.

Källhagens är en uppfödare av rasen Staffordshire bullterrier med bas i Lindesberg i Sverige. Verksamheten omfattar även hunddagis, hundpensionat och en mindre butik med hundprodukter i Bergslagen. Källhagens delar praktisk information för nya valpägare om bland annat förberedelser, försäkring och utrustning.

Källhagens

## Kortfakta

- West highland white terrier, ofte kalt westie, er en liten, men kraftig terrier fra det skotske høylandet.
- Rasen er omtrent 28 centimeter høy ved manken og skal forene styrke, bevegelighet og stor selvtillit i en liten kropp.
- Den hvite dobbeltpelsen skal trimmes, ikke klippes. Regn med profesjonell trimming omtrent fem til seks ganger i året og grundig gjennomkamming hver uke.
- En westie er vanligvis våken, glad, modig og vennlig, men terrierens selvstendighet og jaktbakgrunn merkes ofte i hverdagen.
- Hudproblemer og kløe er rasens viktigste dokumenterte helseutfordring. Spør derfor om hud- og ørehelsen i slekten i stedet for å slå deg til ro med en generell testpakke.
- Mange westier blir 12–15 år, men levealderen varierer med individ, helse og livsvilkår.

## Utseende og pels

West highland white terrier er liten, kompakt og betydelig kraftigere enn den velstelte, hvite silhuetten kan gi inntrykk av. Rasestandarden beskriver en solid bygd hund med dyp brystkasse, rett rygg, muskuløse ben og frie bevegelser. Mankehøyden er omtrent 28 centimeter. Mørke øyne, små ståører og en rett, høyt båret hale gir det karakteristiske, årvåkne uttrykket.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen skal være rett, stri og omtrent fem centimeter lang, mens underullen skal være kort, myk og tett. Fargen er hvit. Denne strukturen handler ikke bare om utseende: En riktig vedlikeholdt, stri pels avviser mye smuss og slipper forholdsvis lite hår i hjemmet.

For å beholde den strie strukturen skal utvokst dekkhår nappes ut når en westie trimmes. Svenska Kennelklubben fraråder klipping fordi det endrer pelskvaliteten. En kyndig hundefrisør trengs vanligvis fem til seks ganger i året. Mellom besøkene bør pelsen kjemmes grundig én gang i uken, særlig under magen, i armhulene og i lysken, der floker lett oppstår. Kontroller samtidig hud, ører, tenner, poter og klør. En velstelt, stri pels trenger ikke hyppige bad. Når et bad er nødvendig, skal en mild hundesjampo skylles grundig ut.

At rasen feller lite, betyr ikke at den er trygg for allergikere. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden kan variere mye mellom to hunder av samme rase. En person med hundeallergi bør derfor ikke velge westie på grunnlag av påstander om en «allergivennlig» pels.

## Temperament og personlighet

En typisk westie er våken, frimodig, vennlig og full av selvtillit. Det er en sosial liten hund, men ikke en hund som automatisk venter på beskjed i enhver situasjon. Bakgrunnen som arbeidende terrier har favorisert initiativ, utholdenhet og mot. I et moderne hjem kan det merkes som sterk nysgjerrighet, bjeffing når den hører noe, eller en umiddelbar interesse for ting i bevegelse.

West highland white terrier kan fungere fint i en barnefamilie når de voksne tar ansvar for samspillet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. At hunden er robust, betyr ikke at den skal tåle å bli båret, holdt fast eller forstyrret når den spiser eller sover.

Hvordan en westie fungerer med andre hunder og katter, avhenger mer av individet, erfaringene og introduksjonen enn av en enkel regel om rasen. Legg til rette for rolige møter, gi dyrene god plass og avslutt før leken blir for intens. Små kjæledyr krever større forsiktighet. Rasen ble utviklet for å forfølge små byttedyr, så et bur eller tidligere fredelig samvær er ingen garanti når jaktatferden først vekkes.

Se rasebeskrivelsen som et ideal, ikke som et løfte om hver enkelt valp. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på besøk, hundemøter, håndtering og nye miljøer, og om de klarer å roe seg inne. Slike svar er mer nyttige enn merkelapper som «sta», «barnekjær» eller «lettvint».

## Trening og mosjon

West highland white terrier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men ingen fast tidsramme passer alle hunder. En frisk voksen hund kan få en god hverdag gjennom varierte turer, tid til å utforske lukter, søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, helse og vær. En passe aktivisert hund holder seg i godt hold, beveger seg uten stivhet og klarer å falle til ro hjemme.

Belønningsbasert trening passer både til hverdagsferdigheter og utfordringer som bjeffing eller upålitelig innkalling. Gjør det lett å velge riktig: Skap avstand til en forstyrrelse, belønn kontakt og lær inn et konkret alternativ, som å gå til plassen sin eller vende tilbake til deg. Harde korreksjoner løser ikke årsaken til atferden og kan svekke både velferd og samarbeid.

Innkalling bør bygges opp trinnvis fra enkle til vanskeligere miljøer. Bruk langline der vilt, trafikk eller andre sterke forstyrrelser gjør det farlig å mislykkes. Målet er ikke å bevise at hunden kan gå løs, men å gi den frihet uten å gamble med sikkerheten. Nesesøk, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi terrieren tydelige oppgaver uten lange, ensformige økter.

Valper skal ikke belastes som voksne hunder. Utvid turer, underlag og nye miljøer gradvis, og gi dem god tid til å hente seg inn.

## Helse

Hudproblemer og kløe er den tydeligste dokumenterte helseutfordringen hos west highland white terrier. I raseklubben WestieAlliansens frivillige helseundersøkelse fra 2019 ble hudproblemer rapportert hos 92 av 535 hunder, omtrent 17 prosent. Undersøkelsen var ikke statistisk standardisert, og tallet skal derfor ikke behandles som en nøyaktig forekomst i hele rasen. Det forklarer likevel hvorfor tilbakevendende kløe, rødhet, slikking på potene og øreproblemer må tas på alvor.

Oppsøk veterinær når kløen kommer tilbake eller ikke går over. Parasitter, infeksjon, allergi og andre årsaker kan gi lignende symptomer, men krever ulike tiltak. I den samme undersøkelsen hadde 59 av 535 hunder øreproblemer mer enn én gang i året, og hud- og øreproblemer forekom noen ganger samtidig. Å bytte fôr, vaske ofte med sjampo eller gi kosttilskudd uten en diagnose kan forsinke riktig behandling.

CMO, kraniomandibulær osteopati, og Legg–Perthes er dokumentert, men ble sjelden rapportert i undersøkelsen: henholdsvis to og fem hunder. CMO kan gi en valp plutselige smerter og hevelse i kjeven. En DNA-test kan være til hjelp i avlsplanleggingen, men raseklubbens RAS-dokument understreker at testen viser et risikonivå, ikke et sikkert svar på om hunden blir syk.

SKK har ikke vedtatt noe helseprogram for rasen. Det finnes derfor ikke et offisielt rasekrav om en generell pakke med for eksempel kne-, hofte- og øyeundersøkelser. Be i stedet oppdretteren beskrive hudproblemer, kløe og tilbakevendende øre- eller mageproblemer hos begge foreldrene, søsknene deres og tidligere avkom. Spør hvordan eldre slektninger har det, og om kullene følges opp ved omtrent ett og tre års alder. Hvis CMO finnes i slekten, bør oppdretteren kunne forklare hvordan opplysningene og eventuelle testresultater påvirket valget av foreldre.

En ansvarlig oppdretter skiller tydelig mellom SKKs regler, raseklubbens anbefalinger og egne frivillige undersøkelser. Be om å få se registrerte resultater og veterinærattester der de finnes, men legg også vekt på konkrete svar om nære slektninger. At rasen mangler et sentralt program, betyr ikke at den er uten arvelige risikoer.

## Historie og opprinnelse

West highland white terrier kommer fra det vestlige skotske høylandet og ble utviklet som en liten, bevegelig arbeidsterrier. Strihårede terriere arbeidet under bakken med blant annet rev og grevling og holdt rotter og andre smådyr under kontroll. Arbeidet krevde mot, hurtighet, sterke kjever og evne til å ta selvstendige valg i vanskelig terreng.

Hvite hunder var lettere å skille fra byttet mot den skotske lyngheien. På 1860-tallet begynte oberst Malcolm of Poltalloch å prioritere hvite terriere, noe som ble viktig for utviklingen av den moderne rasen. Navnet West Highland White Terrier ble etablert i 1905. Krysninger med cairn terrier var fremdeles tillatt frem til 1924, noe som viser hvor nært de skotske terriertypene sto hverandre mens rasen ble dannet.

I dag holdes rasen først og fremst som selskapshund, men den historiske arbeidsmåten kan fortsatt ses i interessen for lukter, hull, bevegelse og egne initiativ. Det er også grunnen til at lydighet, agility og andre aktiviteter ofte passer bedre enn en hverdag som bare består av korte lufteturer.

## Å leve med rasen

West highland white terrier kan bo i leilighet eller hus, men innholdet i hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. I en blokk må eieren trene hunden til å være rolig rundt lyder og bevegelser ved dører, i fellesarealer og ved vinduer. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, nye lukter og trening sammen.

Alenetid skal læres inn gradvis, med så korte perioder at hunden forblir trygg. Gå et trinn tilbake hvis hunden viser uro eller ubehag. Rådet fra det svenske Jordbruksverket om å lufte hunden minst hver sjette time på dagtid gjelder mosjon og toalettbehov. Det er ikke et løfte om at enhver westie har det bra alene i seks timer. Valper, eldre hunder og urolige individer trenger tettere tilsyn og hyppigere lufting.

For en førstegangseier kan rasen være et godt valg dersom man ønsker å trene, er forberedt på å bruke bånd eller langline og godtar det løpende pelsstellet. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som alltid kan gå løs, sjelden gir lyd fra seg og mestrer hele arbeidsdager alene. Ta med regelmessig trimming i både kalenderen og budsjettet før du bestemmer deg.

Før du velger rasen, bør du kunne svare ja på fire spørsmål:

- Er det tid til daglig aktivitet, trening og uforstyrret hvile?
- Finnes det en trygg plan for alenetid og lufting i løpet av arbeidsdagen?
- Kan hunden holdes i bånd eller langline der jaktinteressen gjør det nødvendig?
- Finnes det både tid og budsjett til regelmessig profesjonell trimming?

Hvis svaret er ja og du setter pris på en liten hund med mye initiativ, kan westien bli en morsom og nær følgesvenn i mange år.

West highland white terrier

West Highland White Terrier Club of England

VCA Animal Hospitals

Die Terrierhunde (Germany)

West highland white terrier er en liten, robust skotsk terrier med en stri, hvit pels som røyter lite. Den er selvsikker, vokal og selvstendig, men også kjærlig, og passer både i by- og landlige hjem. Trenger daglige turer, mental stimulering, jevnlig pelsstell og konsekvent, belønningsbasert trening.

White Wenpire's opdrætter West Highland White Terrier i Maribo. Der blev ansøgt om kennelmærket hos DKK i februar 2021. White Wenpire's har siden været repræsenteret på både Dansk Terrier Klubs specialudstillinger og DKK’s internationale udstillinger. I marts 2024 blev en hund fra opdrættet bedste baby ved specialudstillingen i Birkerød. I februar 2025 vandt en hund juniorklassen ved specialudstillingen i Taulov, og i maj samme år blev en hund fra opdrættet bedste junior og opnåede Jun.CACIB ved DKK’s internationale udstilling i Roskilde.

White Wenpire's

## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

Teamofcati's opdrætter tibetansk spaniel i Langå. Kennelnavnet har været knyttet til racen siden mindst 2011. Hunde fra opdrættet har gennem årene opnået udstillingsresultater i flere europæiske lande, blandt andet danske, svenske og nederlandske championtitler samt tyske juniorvindertitler. Ved en DKK-udstilling blev en hund fra opdrættet bedst i racen og modtog både CERT og CACIB. Flere Teamofcati's-opdrættede hunde har desuden opnået dansk juniorchampiontitel, herunder en klubjuniorchampiontitel. I 2025 blev en hund med både dansk og svensk championtitel placeret som nummer tre i gruppe 9 ved en svensk udstilling.

Teamofcati's

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Starfriction opdrætter cocker spaniel i Dianalund. Kennelen drives som et fælles projekt med særligt fokus på opdræt af engelske cockerspaniels. I avlen prioriteres temperament, sundhed og racetype med henblik på aktive hunde, der fungerer godt som familiehunde. Bag opdrættet ligger mange års erfaring med hundetræning, genetik, udstilling og pelspleje. Hundeholdet omfatter også amerikansk cocker spaniel og border collie. En engelsk cocker spaniel fra Starfrictions opdræt, registreret som dansk champion og dansk juniorchampion, blev Bedst i Racen ved DKK’s nordiske udstilling i Roskilde den 1. maj 2026.

Starfriction

Alvija's opdrætter engelsk setter i Kirke Hyllinge. Navnet blev i maj 2026 ansøgt som kennelmærke hos Dansk Kennel Klub. Opdrætteren har deltaget på DKK-udstillinger med engelsk setter i både 2023 og 2024. Ved den internationale udstilling i Fredericia i februar 2024 opnåede en tilknyttet engelsk setter bedømmelsen Very Good og en andenplads i juniorklassen. Kennelmærkeansøgningen var desuden knyttet til irsk setter og langhåret gravhund, og en tilknyttet langhåret gravhund blev bedste veteran ved en DKK-udstilling i 2026.

Alvija's

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

The Vincentz Stars er et opdræt af Shih Tzu i Skovlunde. Kennelnavnet har været knyttet til racen i DKK-regi siden mindst 2018, og opdrættet var fortsat aktivt under navnet i 2026. Hunde fra opdrættet har opnået flere resultater på danske udstillinger. En hund blev bedste hvalp ved DKK’s udstilling i Vejen i 2018, og opdrættet stod igen bag bedste hvalp ved specialklubbens udstilling i Vejen i 2023. Samme år blev en hund fra opdrættet bedst i modsat køn ved DKK’s internationale udstilling i Vejen. Blandt de opnåede titler er dansk juniorchampion, København Juniorvinder 2021 samt Toy Winner i juniorklassen i 2023 og babyklassen i 2025. En hund fra opdrættet er desuden blevet dansk, svensk og tysk champion samt tysk klubchampion.

The Vincentz Stars

Margit Rosenkrantz De Lasson Vægter er opdrætter af racen Bichon havanais med base i Hals i Danmark.

Margit Rosenkrantz De Lasson Vægter

## Kortfakta

- Lagotto romagnolo er en italiensk trøffelhund i rasegruppe 8, med røtter som vannapportør i Romagna.
- Rasen er liten til mellomstor, robust og nesten kvadratisk. Hannhunder er 43–48 cm høye og veier 13–16 kg; tisper er 41–46 cm og veier 11–14 kg.
- En lagotto trenger både daglig bevegelse og oppgaver for nesen. Søk, spor, nosework og annen samarbeidsrettet trening passer rasens arbeidsbakgrunn.
- Raseidealet er en lærevillig, entusiastisk og hengiven hund, men sosial trygghet, lydfølsomhet og interesse for fremmede varierer fra individ til individ.
- Den tette, krøllete pelsen vokser kontinuerlig og må klippes, kontrolleres og gres ut før den tover seg. Rasen er ikke allergifri.
- Den som kjøper en svenskoppdrettet valp, bør skille mellom registreringskravene til Svenska Kennelklubben og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

## Utseende og pels

Lagotto romagnolo er en kompakt hund med et robust, rustikt preg og en kropp som er nesten like lang som den er høy. Voksen størrelse er litt forskjellig for kjønnene: Hannhunder skal være 43–48 cm i mankehøyde og veie 13–16 kg, mens tisper skal være 41–46 cm og veie 11–14 kg. Det gir en smidig arbeidshund som verken skal virke tung eller overdrevent spinkel.

Den krøllete pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal være tett og ullen, med synlig underull og grovere krøller utenpå. Tillatte farger er blant annet offwhite, hvit med brune eller oransje flekker, oransje- og brunskimmel samt ensfarget brun eller oransje, med eller uten hvitt. Tantegninger kan forekomme. Svart er ikke en godkjent farge.

Pelsen vokser hele hundens liv og kan filte seg hvis den ikke blir fulgt opp. Kontroller derfor huden og gå gjennom steder som lett tover seg, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Gre ut eller klipp før tovene blir stramme, og tilpass intervallet etter pelskvalitet, årstid, bading og hvor mye hunden ferdes i vegetasjon. Det finnes ingen ukentlig rutine som passer alle lagottoer.

Rasestandarden beskriver en naturlig, funksjonell klipp som følger kroppens konturer; pelsen skal ikke formes som på en puddel. For utstilling angis maksimalt rundt fire centimeter på kroppen, med lengre pels på hodet uten at øynene dekkes. For en familiehund er det viktigere å se på pelsens tilstand enn på kalenderen: Hunden skal kunne se og bevege seg fritt, huden skal være enkel å kontrollere, og pelsen skal verken være tovet eller full av skitt og plantedeler. Be oppdretteren vise hvordan pelsen i akkurat den linjen bør stelles.

Se og lukt i ørene regelmessig, og rengjør det ytre øret ved behov. Mye hår kan bidra til plager hos enkelte hunder, men rutinemessig napping passer ikke automatisk for hvert individ. Vond lukt, brunt belegg, rødhet, ømhet eller gjentatt hoderisting er grunn til å kontakte veterinær.

Lagotto omtales av og til som allergivennlig fordi løse hår ikke merkes på samme måte som hos mange raser som røyter. Det er misvisende. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, mengden varierer også mellom hunder av samme rase, og ingen hunderase er allergifri.

## Temperament og personlighet

Ifølge raseidealet skal en lagotto være føyelig, omgjengelig, entusiastisk, lærevillig og svært hengiven overfor eieren. Den arbeider gjerne tett med mennesker, bruker nesen utholdende og kan varsle når noe er annerledes, uten å være avlet som vakthund. I riktig hjem blir den ofte en engasjert følgesvenn som ønsker å gjøre ting sammen med familien, ikke bare mosjonere på egen hånd.

Raseidealet er likevel ingen garanti for at alle individer oppfører seg likt. Svenske BPH-beskrivelser viser stor variasjon i hvordan lagottoer hilser på fremmede. Mange tar lite kontakt, og det er også forskjeller i uro, nysgjerrighet og hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet. Reservert er ikke det samme som redd, men en hund som ofte blir usikker, trenger avstand og støtte fremfor påtvungne hilsesituasjoner.

For en valpekjøper er mentaliteten i familien derfor like viktig som en generell rasebeskrivelse. Møt tispen sammen med valpene, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på besøk, lyder og nye miljøer, og be om å få se eventuelle BPH-resultater. BPH er en beskrivelse av atferd, ikke en prøve hunden består eller stryker på.

En lagotto kan leve godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet i seg selv gir ingen garanti. Rolige introduksjoner tidlig og erfaringene til den enkelte hunden har stor betydning. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et skjermet hvilested. Jaktlek og møter med smådyr krever samme omtanke som med andre hunder.

## Trening og mosjon

Lagotto romagnolo trenger et aktivt liv der nesearbeid har en tydelig plass. Rasen ble utviklet for selvstendig søk i samarbeid med en fører, og mange individer trives med nosework, person- eller gjenstandssøk, spor, lydighet, rallylydighet og agility. Du trenger likevel verken å konkurrere eller lete etter ekte trøfler for å dekke behovet.

Planlegg en hverdag med turer i ulike miljøer, tid til å utforske lukter og korte oppgaver som krever konsentrasjon. Et enkelt søk etter gjemte gjenstander eller godbiter kan være verdifullt, men nesearbeid erstatter ikke bevegelse, sosial kontakt, hvile eller vanlig hverdagstrening. Faste råd i minutter eller timer sier mindre enn hundens atferd: Et passende nivå gir arbeidsglede ute og evne til å finne ro hjemme, uten vedvarende rastløshet eller gjentatt overbelastning.

Tren innkalling tidlig, og belønn kontakt også når omgivelsene frister. Rasens tidligere jaktinstinkt er dempet gjennom avl, men det er ikke borte hos alle individer; eldre raseundersøkelser fant interesse for vilt hos et mindretall. Bruk derfor langline eller inngjerdet område til innkallingen fungerer i miljøet der hunden skal være løs.

La også aktivitet veksle med ro. En lagotto som hele tiden får mer fart og spenning, lærer ikke automatisk å hvile. Korte, tydelige økter, forutsigbare pauser og belønningsbasert trening gjør det lettere å utvikle både samarbeid og selvkontroll. Tilpass mosjonen etter alder, helse og dagsform, særlig mens valpen vokser og etter sykdom eller skade.

## Helse

Det viktigste for en lagottokjøper er å kontrollere dokumenterte resultater og helsehistorikken i hundens familie, ikke bare krysse av på en lang liste over tester. I Sverige omfattes rasen av Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene.

Raseklubben går lenger i sine avlsanbefalinger. Den anbefaler blant annet en foreløpig kullindeks på minst 98, at hunder uten svensk HD-indeks skal ha HD A eller B, og at hunder med HD D eller E ikke brukes i avl. Dette er viktig å spørre om, men bør omtales som klubbens anbefalinger og ikke blandes sammen med det formelle kravet om kjent status.

Øyesykdommer forekommer i rasen. Raseklubben anbefaler derfor at avlshunder har en offisiell øyelysingsattest registrert hos Svenska Kennelklubben som ikke er eldre enn ett år ved paring. Be om å få se datoen og resultatet, ikke bare en beskjed om at hunden er «testet».

Det finnes også DNA-tester for de recessivt nedarvede tilstandene BFJE, noen ganger kalt benign familiær juvenil epilepsi, og lagotto storage disease, LSD. Raseklubben anbefaler kjent status og at en bærer bare pares med en genetisk fri hund. Ordene fri, bærer og affisert gjelder varianten som er testet. En bærer er ikke automatisk syk, og et fritt resultat bekrefter ikke at hunden er fri for alle andre sykdommer. Spør derfor både etter testresultater og om gjentatte øre-, hud-, mage-, øye- eller nevrologiske problemer hos nære slektninger.

Ørene fortjener jevnlig oppmerksomhet fordi enkelte hunder får plager. Kontroller dem i forbindelse med pelsstellet, og kontakt veterinær ved tydelig lukt, sekret, rødhet, smerte eller hoderisting. Ikke behandle et tilbakevendende problem bare som et spørsmål om klipp eller rengjøring.

## Historie og opprinnelse

Lagotto romagnolo kommer fra Romagna i det nordøstlige Italia. Navnet har tilknytning til vann, og hundene arbeidet opprinnelig som vannapportører i de lavtliggende våtmarkene rundt Comacchio og Ravenna. Den tette pelsen, arbeidsviljen og nesen var nyttige egenskaper i dette miljøet.

Da store våtmarksområder ble drenert og gjort om til jordbruksland, endret arbeidet seg. Lagottoens søkeevne ble tatt i bruk til trøffelsøk på marker og i åsene i Romagna. Dagens rasestandard oppgir trøffelhund som bruksområde, mens plasseringen i rasegruppe 8 minner om bakgrunnen blant vannhundene.

Etter andre verdenskrig gikk antallet hunder kraftig ned, men et bevaringsarbeid kom i gang på 1970-tallet. FCI godkjente rasen i 1995. Samme år kom de første dokumenterte importene til Sverige, de første svenske kullene ble født i 1996, og Svenska Lagotto Romagnoloklubben ble stiftet i 2000.

## Å leve med rasen

Lagotto romagnolo passer best for den som vil kombinere hundehold med daglig aktivitet, nesearbeid og jevnlig pelsstell. Den håndterlige størrelsen gjør at rasen kan bo i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke utetid, trening og muligheten til å finne ro. I en lytt bygård bør man også begynne tidlig med å trene på varsling ved lyder i oppgangen eller utenfor døren.

Alenetid må læres inn i små trinn når hunden føler seg trygg hjemme. En liten valp kan ikke være alene fra starten, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de takler noen timer. Øk tiden først når hunden kan hvile rolig; vedvarende piping, vandring, ødeleggelser eller stress betyr at treningen må gå et skritt tilbake, og noen ganger at man bør søke hjelp.

Før valpekjøpet er en konkret sjekkliste mer nyttig enn løfter om at rasen «passer alle»:

- Møt tispen og spør om hverdagsatferd, frykt, evne til å hente seg inn og eventuelle BPH-resultater i familien.
- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater og hvordan kombinasjonen oppfyller raseklubbens anbefaling om indeks.
- Be om å få se oppdaterte øyeresultater og DNA-status for BFJE og LSD, med en forklaring på hvordan kombinasjonen er planlagt.
- Spør om tilbakevendende helseproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom, ikke bare registrerte testresultater.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestell i praksis, og regn med at klipping er en livslang rutine.

For en førstegangseier kan lagotto være et godt valg dersom det finnes tid og interesse for trening, pelsstell og å lære å lese hundens signaler. Rasen passer dårligere for den som først og fremst ønsker en lettstelt hund som nøyer seg med den samme korte runden hver dag, eller som regelmessig skal være alene gjennom lange arbeidsdager.

Lagotto romagnolo

The Swedish Lagotto Club

The Norwegian Lagotto Club

The Danish Kennel Club

The Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Middels stor italiensk vann- og trøffelhund med kraftig bygning og tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Hengiven, sensitiv og menneskeorientert, svært lærevillig og trives spesielt godt med nesearbeid, mentale utfordringer og et aktivt friluftsliv sammen med familien.

House of Karma opdrætter lagotto romagnolo i Bevtoft. Opdrættet omfatter også staffordshire bull terrier. En staffordshire bull terrier fra kennelen fik ved en DKK-udstilling bedømmelsen Excellent og en andenplads i sin klasse.

House of Karma

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

Charmeurhusets er opdrætter af racen Dværgpuddel med base i Malling i Danmark.

Charmeurhusets

## Kortfakta

Border collie er en britisk gjeterhund for den som ønsker å samarbeide, trene og gi hunden meningsfulle oppgaver gjennom hele livet. Rasen er svært lettlært og utholdende, men nettopp derfor ofte mer krevende enn en hund som først og fremst er avlet for selskap.

- **Hundetype:** renraset gjeterhund, anerkjent av FCI i gruppe 1
- **Størrelse:** mellomstor; idealhøyden for hannhunder er cirka 53 cm, og tisper er vanligvis noe lavere
- **Vekt:** omtrent 12–20 kg, med variasjon etter kjønn og kroppsbygning
- **Forventet levealder:** cirka 10–15 år
- **Pels:** glatt eller middels lang dobbeltpels i mange farger
- **Typiske trekk:** våken, lydhør, reaksjonsrask, intelligent og sterkt motivert for arbeid
- **Passer best for:** en engasjert eier som liker regelmessig trening og kan lære hunden både aktivitet og hvile

Det viktigste før et kjøp er ikke om familien går tur et bestemt antall timer, men om hverdagen gir tid til jevnlig trening og samarbeid. En border collie trenger å bruke hodet, få utløp for gjeterinstinktene under kontrollerte forhold og samtidig lære å roe seg hjemme.

## Utseende og pels

Border collie er en atletisk og velbalansert hund, bygget for smidighet og utholdende arbeid snarere enn for et ensartet utseende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, myke og effektive. Rasestandarden angir en idealhøyde på 53 cm for hannhunder og litt lavere for tisper, men rasen varierer tydelig i både størrelse og kroppsbygning.

Standarden beskriver to pelsvarianter: glatt og middels lang. Begge har tett dekkpels og myk, tett underull som gir beskyttelse mot været. Den middels lange pelsen danner mer krage, bukser og fane på halen, mens den glatte ligger nærmere kroppen. Mange farger og tegninger forekommer; svart og hvitt og trefarget er vanlig, men rasestandarden tillater stor variasjon så lenge hvitt ikke dominerer.

Pelsen er i utgangspunktet lett å stelle. Børst så ofte som nødvendig for å fjerne løs underull og forebygge floker, særlig bak ørene og der den lengre pelsen danner faner. I røyteperioder må du børste oftere. Bad gjøres ved behov. En hund som arbeider eller trener ute, bør også sjekkes etterpå: Se over poter, klør, hud og pels for sår, gressaks, flått og rusk.

## Temperament og personlighet

Border collie er oppmerksom, samarbeidsvillig og svært rask til å oppdage mønstre. Den lærer derfor ikke bare det eieren har tenkt å trene på, men også hvilke lyder som varsler tur, hvordan mennesker pleier å bevege seg og hvilke atferder som gir respons. Lettlært betyr altså ikke automatisk lett å leve med; uklare rutiner og utilsiktede belønninger kan feste atferd like raskt som gjennomtenkt trening.

Gjeting bygger på at hunden legger merke til og påvirker bevegelse. I en hverdag uten sau kan den samme følsomheten rettes mot biler, sykler, joggere, barn eller andre dyr. Stirring, sniking, avskjæring og jaging er signaler som bør tas på alvor tidlig. Atferden skal avbrytes rolig og erstattes med et innlært alternativ, ikke oppmuntres som en morsom egenhet.

En border collie kan fungere godt i en familie, men rasen er ikke generelt «barnevennlig» uavhengig av individ og miljø. Løping, roping og raske leker kan utløse gjeteratferd eller stress. Barn og hund skal derfor være under tilsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med katt eller andre hunder kan også fungere, særlig med gjennomtenkte introduksjoner, men kan ikke garanteres ut fra rasen alene. Katten skal kunne trekke seg unna, og hunden må trenes til å la den være i fred.

## Trening og mosjon

Border collie trenger daglig både fysisk aktivitet og oppgaver som krever konsentrasjon, men det går ikke an å angi et bestemt antall timer som passer alle individer. Alder, helse, temperament, tidligere trening og arbeidsoppgaver avgjør belastningen. En god hverdag veksler mellom bevegelse, problemløsning, samarbeid og restitusjon.

Turer i varierte omgivelser, fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid, lydighet, spor, gjeting og andre hundesporter aktiviserer hunden på ulike måter. Velg aktiviteter der hunden må lytte og ta beslutninger, ikke bare løpe fort. Endeløs ballkasting eller annen oppjaget repetisjon er et dårlig mål på om hundens behov er dekket; det kan øke forventningene uten å lære hunden å falle til ro.

Tren kort, tydelig og belønningsbasert. Legg like stor vekt på hverdagsferdigheter som innkalling, båndtrening, stopp på avstand og å kunne se bevegelse uten å følge etter som på triks eller konkurranseøvelser. Belønn også rolig atferd: å ligge på en fast plass, vente mens noe skjer og sovne etter aktivitet. En border collie som alltid tilbys mer fart, kan bli svært godt trent uten å lære å hvile.

Valper og unghunder trenger kontrollerte erfaringer, ikke en voksen treningsplan i miniatyr. Bygg trygghet i ulike miljøer, la kroppen modnes og øk fysisk belastning og vanskelighetsgrad gradvis. Hvis hunden blir mer ukonsentrert, lydfølsom eller fiksert til tross for mer aktivitet, kan løsningen være bedre balanse og profesjonell hjelp, ikke enda hardere mosjon.

## Helse

Border collie regnes som forholdsvis sunn, men rasen har dokumenterte problemer som en valpekjøper bør kjenne til. Hofteleddsdysplasi (HD), øyesykdommen CEA, andre forandringer i netthinnen, epilepsi og osteokondrose særlig i skulderleddet er blant områdene som løftes frem av Svenska Kennelklubben og Svenska Vallhundsklubben.

Når du vurderer et svenskregistrert kull, bør du begynne med å kontrollere foreldrenes offisielle hoftestatus og øyeundersøkelse. Etter Svenska Kennelklubbens regler skal øyeresultatet foreligge før paring og normalt ikke være eldre enn ett år. Kontroller de registrerte resultatene, og spør også om epilepsi, tilbakevendende kramper, skulderproblemer og tidlige dødsfall hos søsken, foreldre og andre nære slektninger. Normale resultater hos to foreldredyr beskriver ikke helsen i hele slekten.

Det finnes DNA-tester for flere arvelige tilstander i rasen, blant annet CEA, IGS, TNS og sensorisk nevropati. Hvilke tester som er relevante, avhenger av avstamning og gjeldende anbefalinger. Be derfor oppdretteren forklare hva som er testet og hvorfor. Ved recessive sykdommer er en frisk anleggsbærer ikke det samme som en syk hund; det avgjørende er at paringen planlegges slik at valpene ikke kan arve sykdomsvarianten fra begge foreldrene. En DNA-test erstatter ikke klinisk øyeundersøkelse, leddresultater eller kunnskap om slekten.

En hund med border collie collapse (BCC) kan være helt symptomfri i hvile, men bli desorientert, ustø eller falle under eller kort tid etter intensiv aktivitet. Hunden kan virke restituert etter 5–30 minutter, men kollaps skal alltid tas på alvor og vurderes av veterinær. BCC er ikke det samme som vanlig tretthet, heteslag eller den dynamin-1-relaterte EIC-varianten som er vanligere hos labrador retriever. Avbryt aktiviteten umiddelbart hvis hundens fokus eller bevegelser endrer seg unormalt.

## Historie og opprinnelse

Border collie ble utviklet i grenseområdene mellom England og Skottland som arbeidshund i saueholdet. Utvalget bygget lenge på praktisk gjeterferdighet: Hunden skulle kunne lese dyrene, arbeide på avstand og svare på førerens signaler under krevende forhold. Den funksjonelle bakgrunnen forklarer rasens blikk, snikende bevegelser, utholdenhet og sterke vilje til å kontrollere bevegelse.

FCI anerkjenner border collie som britisk fårehund med arbeidsprøve. I Sverige har funksjonen en uvanlig tydelig plass også i registreringen. Rasen føres i Svenska Kennelklubbens særskilte gjeterhundregister, REG V, og en svenskfødt border collie kan først registreres når begge foreldredyrene har bestått gjeterhundprøve gjennom Svenska Vallhundsklubben eller har en godkjent tilsvarende meritt fra utlandet. Utseendet kan derfor variere mer enn hos mange andre raser, mens arbeidsevnen fortsatt står sentralt i den svenske avlsmodellen.

## Å leve med rasen

Å leve godt med en border collie krever planlegging, men ikke konstant underholdning. Målet er en hund som kan arbeide konsentrert når det trengs, og hvile når ingenting skjer. Den balansen passer best i et hjem der noen virkelig liker hundetrening, og der ansvaret ikke bygger på at barna skal aktivisere hunden.

Leilighet er ikke automatisk utelukket, og en stor hage er ingen garanti for et godt liv. Tilgang til egnede treningsmiljøer, trygg mosjon og en hverdagsrutine som faktisk kan følges er viktigere. I et tettbygd miljø må eieren kunne håndtere trafikk, sykler, joggere, lyder og møter uten at hunden fikserer seg på å gjete eller blir konstant på vakt.

Alenetid skal trenes gradvis fra svært korte økter og tilpasses hundens alder og reaksjoner. Det svenske Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et løfte om at en hund trives alene så lenge. Film gjerne de første øktene, og gå et steg tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer, ødelegger eller ikke klarer å roe seg. En hverdag med gjentatte lange arbeidsdager uten hjelp er et dårlig utgangspunkt for rasen.

Før kjøp av en svensk valp bør du minst kontrollere tre forhold hos begge foreldrene: registrert hoftestatus, gyldig øyeresultat og bestått gjeterhundprøve. Gå deretter videre med spørsmål om epilepsi og leddhelse hos nære slektninger, relevante DNA-tester, hvordan foreldrene fungerer i hvile og arbeid, og hvilken støtte oppdretteren gir etter kjøpet. Den beste matchen handler ikke om å finne den «smarteste» valpen, men om å velge en valp med et temperament og arbeidsnivå som passer det du kan tilby gjennom hele hundens liv.

Border collie

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Border collie er en middels stor, atletisk gjeterhund kjent for intensiv konsentrasjon, høy intelligens og svært mye energi. Den er utviklet for å gjete sau hele dagen og utmerker seg i gjeting, hundesport og lydighetstrening. Den trenger rikelig med mosjon, mental stimulering og tydelig, strukturert veiledning i et aktivt hjem.

Øyvind Jacobsen er oppdretter av border collie i Etne. Han har også erfaring med avl av hvit spælsau gjennom værring 143 i Kvinnherad-, Ølen- og Etne-området. En vær fra saueoppdrettet ble kåret til beste avkomstgranskede spælvær i Hordaland i 2022. I 2013 holdt Jacobsen et faglig innlegg for Etne Sau og Geit om utvalg av livlam og værer, basert på egne tanker og erfaringer med saueavl. Han var sekretær i Etne Sau og Geit i 2023.

Øyvind Jacobsen

Vorstehhund

German Shorthaired Pointer Club of Germany (Deutsch-Kurzhaar-Verband)

Norwegian German Shorthaired Pointer Club (Norsk Vorstehhundklubb)

Svenska Vorstehklubben (Swedish Pointing Dog Club)

Den tyske korthårede Vorstehhund er en middels stor, atletisk jakthund med kort, røytene pels og karakteristiske brun‑hvite tegninger. Den er energisk, menneskeorientert og intelligent, og trenger mye daglig mosjon, positiv trening og tett kontakt med familien for å holde seg rolig og tilfreds.

Mari Berg Engen driver oppdrett av vorstehhund og holder til i Hernes i Norge.

Mari Berg Engen

## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

Shetland Sheepdog Club of the UK

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

Preppy Ride är en uppfödare av rasen Shetland sheepdog med bas i Sparreholm i Sverige.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet