Belgisk fårehund, tervueren

Belgian Shepherd Dog Association of Great Britain

Société Royale Saint-Hubert (Belgium)

The Norwegian Kennel Club

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Belgisk fårehund, tervueren er en intelligent, middels stor gjeterhund med rik, lang pels og en våken, elegant bygning. Den er lojal og menneskeorientert, og trenger daglig fysisk og mental aktivering, jevnlig børsting og vennlig, konsekvent trening for å trives som en aktiv familiehund.

Anne Grethe Larsen driver oppdrett av rasen Belgisk fårehund, tervueren og holder til i Siggerud i Norge. Oppdrettet har en historie som strekker seg tilbake til minst 2008.

Anne Grethe Larsen

## Kortfakta

- Berner sennenhund er en stor sveitsisk gårdshund som opprinnelig ble brukt til vakthold, trekkarbeid og kvegdrift. I dag er den først og fremst en selskaps- og allsidig brukshund.
- Hannhunder er 64–70 cm i mankehøyde, med 66–68 cm som ideal. Tisper er 58–66 cm, med 60–63 cm som ideal. Rasestandarden angir ingen vekt.
- Rasen skal være selvsikker, oppmerksom, godlynt og hengiven overfor familien, og vennlig mot fremmede.
- En voksen hund trenger godt med aktivitet hver dag. Valper og unghunder skal derimot ikke få målrettet kondisjonstrening eller store fysiske belastninger.
- Den lange doble pelsen må vanligvis børstes grundig hver uke og oftere i røyteperioder.
- I svensk avl kreves offisielle resultater for både hofter og albuer før paring. HS-testen for histiocytært sarkom er en risikotest, ikke et svar på om hunden er frisk eller syk.
- Svulstsykdommer og lav levealder er rasens alvorligste helseproblemer. Levealder og dokumenterte dødsårsaker hos slektninger er derfor viktig ved valg av valp.

## Utseende og pels

Berner sennenhund er stor og kraftig, men skal samtidig være bevegelig, harmonisk og velbalansert. Kroppen er omtrent ti prosent lengre enn mankehøyden og skal virke kompakt snarere enn langstrakt. En tung silhuett er ikke det samme som riktig rasetype: Hunden skal bevege seg fritt og bære størrelsen sin uten å være overvektig.

Hannhunder skal være 64–70 cm høye, helst 66–68 cm. Tisper skal være 58–66 cm, helst 60–63 cm. Rasestandarden har ingen vektangivelse. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold i stedet for å sikte mot et bestemt tall på vekten.

Hodet skal være kraftig, men ikke for tungt. Øynene er mørkebrune og mandelformede, og ørene er middels store og trekantede. Den buskete halen når minst ned til hasen og bæres hengende i hvile, men kan løftes til rygglinjen i bevegelse.

Pelsen er lang og blank, rett eller svakt bølget. Grunnfargen er kullsvart med dypt rustrøde tegninger på kinnene, over øynene, på beina og i brystet. Hvitt finnes blant annet i et symmetrisk bliss og på strupen og brystet. Hvite poter og hvit halespiss er ønskelig, men symmetrien i tegningene sier ingenting om hundens helse.

Svenska Kennelklubbens raseguide anbefaler børsting eller gjennomkamming én gang i uken og daglig under røyting. Tilpass dette til individ og årstid. Arbeid helt ned til huden, og sjekk bak ørene, i armhulene og i behenget der floker lett kan skjule seg. Kjenn samtidig etter kuler, ømhet og hudforandringer.

Legg lengre sommeraktiviteter til kjøligere tider på dagen, sørg for skygge og vann, og la hunden hvile dersom den ikke henter seg inn som normalt. La aldri hunden sitte i en varm bil, heller ikke i skyggen eller med et vindu på gløtt.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk berner sennenhund skal være trygg, godlynt og samarbeidsvillig, ikke redd eller aggressiv. Standarden beskriver også en oppmerksom og vaktsom hund som er hengiven overfor familien og vennlig mot fremmede. Dette er et mål for avl og mentalitet, ikke en garanti for hver valp eller enhver situasjon.

Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men en vilter unghund av denne størrelsen kan velte et barn, dra en voksen over ende eller trenge seg på en gjest uten å ha aggressive hensikter. Tren derfor tidlig på å ha alle fire potene i gulvet, hilse rolig, gå i slakt bånd og legge seg på en fast plass.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Gi den rolige erfaringer med mennesker, hunder, trafikk, underlag, håndtering og ulike miljøer, og la den få observere på avstand. Gjentatt redsel bør tas på alvor, ikke bortforklares med at rasen er «myk».

Berner sennenhund kan fungere godt med barn og andre dyr, men individet og introduksjonen er avgjørende. Barn skal ikke klatre på hunden eller forstyrre den når den sover. Hunden trenger et uforstyrret hvilested, og en voksen skal alltid være til stede når små barn og hunder er sammen.

## Trening og mosjon

En voksen berner sennenhund trenger ordentlig mosjon og meningsfull aktivitet hver dag, men det finnes ikke noe fast minuttall som passer alle. Tilpass mengden etter alder, hold, helse, kondisjon, underlag og temperatur. Turer med tid til å snuse, hverdagslydighet, søksøvelser og lek gir en bedre hverdag enn bare å forsøke å slite ut hunden.

For valper og unghunder skiller Svenska Kennelklubben mellom naturlig bevegelse og målrettet mosjon. La hunden bevege seg i sitt eget tempo og hvile ved behov. Planlagte løpeturer, gjentatte hopp og tungt trekkarbeid må vente til hunden er fysisk moden. Ikke stol på en enkel femminuttersregel; tilpass heller aktiviteten etter hvordan hunden beveger seg, hvor sliten den blir og hvor raskt den henter seg inn.

Korte, tydelige og belønningsbaserte treningsøkter passer godt. Prioriter ferdigheter som blir vanskelige å lære først når hunden er fullvoksen:

- å følge et slakt bånd og snu sammen med føreren
- å hilse uten å hoppe eller lene hele tyngden mot noen
- innkalling og kontakt til tross for forstyrrelser
- å vente i døråpninger og gå rolig inn og ut av bilen
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og pels

Rasens bakgrunn kan brukes i nesearbeid, lydighet, rallylydighet, kløving eller raseklubbens trekk- og bruksprøver. Trekk med last krever riktig utstyr, gradvis opptrening og en fysisk moden, frisk hund.

## Helse

Helse og levealder må veie tungt ved valg av berner sennenhund. Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver svulstsykdommer som rasens største helseproblem og viser at den lave levealderen fortsatt er et problem. Likevel kan ingen love hvor mange år en enkelt hund vil leve.

I de svenske forsikringsdataene om dødsfall fra 2016–2021 som avlsstrategien viser til, var medianalderen 5,5 år. I en sveitsisk studie av klubbregistrerte hunder født i 2001–2002 var median overlevelse 8,4 år. Populasjon, tidsperiode og metode er forskjellige, så tallene er ikke samme type prognose. De viser hvorfor helse og levealder hos nære slektninger er mer nyttig enn ett generelt aldersspenn.

Svulster sto for mer enn halvparten av dødsfallene i både en sveitsisk og en nederlandsk studie. Histiocytært sarkom er svulstformen som rasens helsearbeid særlig retter seg mot. HS-testen plasserer hunder i grupper med lavere, gjennomsnittlig eller høyere genetisk risiko sammenlignet med rasen. Det er ikke en diagnostisk test: En hund med lavere risiko kan bli syk, og en hund med høyere risiko kan holde seg frisk.

HSIMS beregner risikoen ved en planlagt kombinasjon ut fra foreldrenes HS-resultater. Verktøyet må vurderes sammen med levealder, annen helse, slektskap og funksjon. Ensidig utvalg for lavest mulig risiko vil redusere den genetiske variasjonen. HS-testing anbefales i den svenske avlsstrategien, men er ikke et krav for registrering i Svenska Kennelklubben. Svenska Sennenhundklubbens valpeformidling har derimot siden 2025 krevd at begge foreldrene er testet.

Begge foreldrene må ha offisiell HD- og AD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Hunder med HD-grad D eller E og AD-grad 2 eller 3 kan ikke brukes. Avlsstrategien anbefaler i tillegg AD-frie foreldre og at deres gjennomsnittlige HD- og AD-indeks er over 100. Indeks 100 tilsvarer rasens gjennomsnitt og tar med opplysninger om slektninger. Indekser og resultatene til røntgede kullsøsken forteller derfor mer enn ett enkelt resultat.

Renal dysplasi, RD, er en alvorlig forstyrrelse i nyrenes utvikling som hovedsakelig rammer unge hunder. Bekreftede tilfeller registreres sentralt, og en sikker diagnose krever undersøkelse av nyrevev. Familiær nefropati er en annen dokumentert nyresykdom som oftere rammer unge voksne hunder. Det finnes ingen enkel DNA-test som kan vise at en kombinasjon er fri for arveanleggene bak disse sykdommene.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle hofte- og albueresultater og kombinasjonens gjeldende indekser
- hvor mange kullsøsken og tidligere avkom som er røntget, og resultatene deres
- HS-resultater og hvordan HSIMS og genetisk variasjon er tatt med i vurderingen
- nyresykdom, svulstdiagnoser, levealder og bekreftede dødsårsaker hos foreldre, søsken og eldre slektninger

## Historie og opprinnelse

Berner sennenhund har sin dokumenterte bakgrunn som gårdshund i alpeområdet rundt Bern i Sveits. Den voktet gårder, trakk last og hjalp til med kveg. Hundene ble kalt Dürrbächler etter vertshuset Dürrbach ved Riggisberg, der den langhårede, trefargede typen var vanlig.

Dürrbächler-hunder ble vist på utstillinger i 1902, 1904 og 1907. I november 1907 grunnla oppdrettere rundt Burgdorf Schweizerischen Dürrbach-Klub for å renavle hundene og definere rasens kjennetegn. Navnet berner sennenhund ble senere etablert i tilknytning til de andre sveitsiske sennenhundrasene.

Påstanden om at rasen stammer fra romerske mastiffer, gjentas ofte, men den er ikke en del av den sikkert dokumenterte historien. Den pålitelige kjernen er den lokale gårdshunden rundt Bern, arbeidet med vakthold, trekk og kveg og den organiserte utviklingen av rasen tidlig på 1900-tallet.

## Å leve med rasen

Berner sennenhund krever praktisk plass i hverdagen, ikke bare gulvplass. Det kan fungere å bo i leilighet, men sjekk trapper, heis, glatte gulv, tilgang til gode turområder og hvordan en syk hund skal transporteres. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles aktivitet.

Planlegg for en stor hundeseng, en bil og en sele med plass til hunden, fôr, forsikring og et sted der en våt pels kan tørke. Legg sklisikre matter der det trengs. Det er bedre å løse slike praktiske utfordringer mens hunden er ung enn når den har vondt.

Alenetid må trenes ut fra den enkelte hunden. Begynn med svært korte adskillelser når hunden er trygg, og øk først når den kan legge seg og finne roen. Vedvarende piping, vandring, pesing eller kloring viser at steget var for stort. Rasens hengivenhet er ikke et bevis på separasjonsproblemer, men den er heller ingen garanti for at hunden takler en hel arbeidsdag alene.

Introduser hund og katt gradvis. Hold dem adskilt i starten, la dem venne seg til lukten av hverandre, gi katten et hundefritt sted og hindre hunden i å jage. Korte møter gjennom en grind eller med hunden i bånd kan deretter forlenges når begge er avslappet. Det samme rolige prinsippet gjelder møter med andre hunder. Størrelsen gjør tidlig kontroll i bånd ekstra viktig.

En god oppdretter kan fortelle om både styrker og problemer i slekten og viser dokumentasjon, ikke bare navn på tester. Velg en kombinasjon der helse, mentalitet, funksjon og genetisk variasjon er vurdert samlet. Åpenhet om syke og avdøde slektninger er minst like verdifullt som gode resultater hos foreldrene.

Berner sennenhund

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Deutscher Club für Berner Sennenhunde e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France)

Stor sveitsisk gårdshund med kraftig, harmonisk kroppsbygning og tykk, trefarget pels. Kjærlig, menneskeorientert og som regel mild mot barn. Trenger moderat daglig mosjon, kjølig klima, jevnlig pelsstell og vennlig, konsekvent trening. Helseundersøkelser er svært viktige på grunn av leddproblemer og kreftforekomst.

Anne Medrud driver oppdrett av rasen Berner sennenhund og holder til i Rødberg i Norge. Utstillinger har vært en del av aktiviteten over flere år.

Anne Medrud

## Kortfakta

Beagle er en sosial og utholdende jakthund som følger luktspor med stor målbevissthet. Den hendige størrelsen gjør rasen lett å ta med, men den velutviklede luktesansen, jaktlysten og stemmen krever mer planlegging enn størrelsen først kan tyde på.

- **Opprinnelse:** Storbritannia
- **Bruksområde:** Drivende jakthund for blant annet hare, rådyr, hjort og rev
- **Størrelse:** 33–40 cm i mankehøyde og vanligvis 10–15 kg som voksen
- **Temperament:** Glad, åpen, livlig og vennlig, men også selvstendig og sta
- **Aktivisering:** Trenger daglig bevegelse og jevnlige muligheter til å bruke nesen
- **Pels:** Kort, tett og værbestandig; lettstelt, men røyter
- **Passer for deg som:** Ønsker et aktivt liv med en sosial hund og kan håndtere innkalling, lyd og stor matlyst

## Utseende og pels

Beagle er en kompakt og robust hund som skal se atletisk ut uten å være grov. Kroppen er velbalansert, beina solide og brystkassen utviklet for utholdende arbeid. De lange, lavt ansatte ørene ligger tett inntil kinnene, og den kraftige halen bæres høyt når hunden er i bevegelse.

Rasestandarden angir 33–40 cm som ønsket mankehøyde. Ifølge svensk raseinformasjon veier en voksen beagle vanligvis 10–15 kg. Holdet forteller likevel mer enn tallet på vekten: En godt muskelsatt jakthund og en mindre aktiv familiehund kan veie forskjellig selv om de er like høye.

Pelsen er kort, tett og beskytter mot vær. Trefarget i svart, gulrødt og hvitt er velkjent, men standarden tillater også flere tofargede og spettede varianter. Halespissen skal være hvit.

Pelsstellet er enkelt. Regelmessig børsting fanger opp løse hår, særlig i perioder med kraftigere røyting. Kontroller samtidig hud, poter, klør og tenner. Hengende ører kan øke risikoen for ørebetennelse, men friske ører bør ikke rengjøres unødvendig. Hoderisting, kløe, rødhet, smerte, illeluktende sekret eller tilbakevendende plager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En typisk beagle er vennlig, livlig og nysgjerrig, med et stabilt temperament og stor lyst til å være med. Rasen er avlet for å arbeide tett med både mennesker og andre hunder og er ofte sosial i hverdagen. Samtidig er den ikke avlet for å vente på beskjed ved hvert veivalg. Under jakt skal den ta egne avgjørelser og holde fast ved et spor, noe som lett kan oppfattes som stahet hjemme.

Mange beagler trives godt med barn og andre hunder. Dette er et vanlig trekk ved rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ eller møte vil fungere. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og en voksen skal alltid følge aktivt med når hunden er sammen med små barn.

Rasen bruker stemmen i arbeidet. En beagle kan bjeffe eller gi en klangfull los når den følger lukt, blir oppspilt eller søker kontakt. Hvor mye lyd den lager, varierer. Nok aktivitet, gjennomtenkt alenetrening og rolige rutiner kan redusere unødvendig lyd, men den som trenger en helt stille hund, bør velge en annen rase.

Mat motiverer ofte svært godt. Det kan gjøre belønningsbasert trening enklere, men betyr også at mat på kjøkkenbenken, åpne søppelbøtter og spiselige funn ute raskt kan bli et problem.

## Trening og mosjon

Beagle trenger daglig fysisk aktivitet, mental trening og fremfor alt meningsfylt nesearbeid. Et bestemt antall minutter passer ikke for alle: Alder, helse, jakt, tempo og annen aktivisering avgjør hvor stor belastning som er riktig. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lengre turer i variert terreng og jevnlige oppgaver der hunden får søke eller følge spor.

Viltspor, personspor, nosework og enkle søksøvelser tar i bruk rasens fremste styrke. Jaktinteresserte kan arbeide med rasens tradisjonelle oppgave som drivende hund. I Sverige arbeider beaglen alene som drivende hund ved jakt på hare, rådyr, hjort og rev, mens viltspor også kan utvikle ferdigheter til ettersøk. Ikke alle individer passer for alle viltarter; måten hunden driver på, farten og losen har betydning.

Tren med belønninger og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Korte økter, tydelige signaler og belønninger hunden virkelig verdsetter, gir bedre forutsetninger enn harde korrigeringer. Bruk gjerne en del av den daglige fôrrasjonen i treningen, slik at hunden ikke får flere kalorier enn planlagt.

Innkalling krever ekstra omtanke. En beagle som finner et ferskt spor, kan prioritere lukten fremfor føreren selv om innkallingen fungerer i rolige omgivelser. Begynn uten forstyrrelser, fortsett med langline og øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes. Mange beagler trenger langline eller et sikkert inngjerdet område for større frihet. Ikke slipp hunden nær trafikk eller vilt bare fordi innkallingen fungerte dagen før.

Lær også hunden å finne ro. En beagle som får både arbeide og hvile, er ofte enklere å leve med enn en hund som holdes i gang hele tiden.

## Helse

Beagle regnes stort sett som en frisk rase, men også sjeldne sykdommer kan ramme enkeltindivider. Svensk raseinformasjon nevner blant annet forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, skiveprolaps, epilepsi, steroidresponsiv meningitt-arteritt og hofteleddsdysplasi. Den svenske avlsstrategien for rasen, RAS, omtaler også de arvelige sykdommene Musladin–Lueke syndrom, MLS, og Lafora-epilepsi.

Når du snakker med en oppdretter, bør du be om konkrete svar:

- Hvilken teststatus for MLS og Lafora har begge foreldrene? Hvis én forelder er bærer, skal den andre være genetisk fri i henhold til rasens avlsstrategi.
- Finnes det epilepsi, meningitt, ryggproblemer, forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen eller andre tilbakevendende plager hos nære slektninger?
- Hvordan er foreldredyrenes temperament og jaktegenskaper vurdert?
- Hvilke gjeldende anbefalinger og registreringsregler har oppdretteren fulgt for akkurat denne kombinasjonen?

Hofteleddsdysplasi forekommer i lav frekvens, men Beagle har ikke noe rasespesifikt krav om offisiell HD-status i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Spør derfor hva oppdretteren faktisk har undersøkt og hvorfor, i stedet for å gå ut fra én generell testliste. Regler og anbefalinger kan endres fra år til år.

Vekten er viktig i hverdagen. Mål opp maten, regn treningsbelønninger inn i dagsrasjonen og følg med på hundens hold over tid. Tilpass fôrmengden til alder, arbeid og aktivitetsnivå, og be veterinæren om råd hvis vekten øker eller hunden trenger en individuell plan. Oppbevar også mat, legemidler og søppel utilgjengelig; en matglad beagle kan være både rask og oppfinnsom.

## Historie og opprinnelse

Beagle ble utviklet i Storbritannia som en liten drivende hund for jakt til fots, særlig på hare. Rasenavnet er dokumentert siden 1400-tallet, men typen vi kjenner igjen i dag, ble først rendyrket på 1870-tallet. I britisk tradisjon arbeidet flere beagler sammen i flokk mens jegerne fulgte etter til fots.

De første kjente beaglene i Sverige ble vist i Göteborg i 1891. Det svenske rasearbeidet skjøt fart da Svenska Beagleklubben ble stiftet i 1953. Der ble bruken tilpasset nordisk jakttradisjon: I stedet for å arbeide i flokk søker, reiser og driver én beagle vanligvis vilt alene med hørbart los.

Denne historien er lett å se i dagens hund. Nesen mot bakken, utholdenheten, selvstendigheten og bruken av stemmen er ikke små særegenheter ved siden av familiehunden. De er selve grunnlaget for rasens funksjon og må få en rimelig plass også i et hjem der hunden ikke brukes på jakt.

## Å leve med rasen

Beagle passer best i et hjem som setter pris på en aktiv, sosial og nesestyrt hund og kan planlegge for sikkerhet og lyd. Hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får riktig aktivitet, finner ro innendørs og ikke forstyrrer naboene. I et lytt bygg må du være forberedt på at lydnivået kan bli et problem.

En hage erstatter ikke turer eller meningsfylt arbeid, og gjerdet må være sikkert. Utenfor et inngjerdet område er en velsittende sele og langline ofte mer nyttig enn håpet om perfekt innkalling. Mat og søppel må oppbevares slik at hunden ikke når det.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte øyeblikk og med hensyn til hundens alder og reaksjoner. Jordbruksverket i Sverige anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere hvis de er valper eller eldre. Dette er en veiledning om lufting og betyr ikke at en bestemt hund kan være alene så lenge. En beagle som blir urolig, uler eller ikke finner ro, trenger at du går saktere frem, mer selskap og en hverdag som er bedre tilpasset individet.

Katter kan fungere i samme hjem, men introduksjonen skal skje langsomt og under kontroll. Katten trenger hundefrie områder og frie fluktveier, og hunden må aldri få øve på å jage katten. Vær ekstra forsiktig med kaniner, gnagere og fugler: Rasens jaktbakgrunn gjør at trygg sameksistens ikke kan tas for gitt.

Velg Beagle hvis du vil gjøre nesearbeid til en del av hverdagen og liker en selvstendig, utholdende hund som bruker stemmen. Velg en annen rase hvis du ønsker en stille hund som enkelt kan gå løs, nøyer seg med korte turer eller regelmessig må være alene gjennom lange arbeidsdager.

Beagle

The Beagle Club

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale

Beagle er en liten, robust sporhund med kort, røytevillig pels og en karakteristisk klangfull los. Den er blid og nysgjerrig, og som regel vennlig mot både barn og andre hunder. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, godt inngjerdet uteområde og oppfølging av vekten, men stellet er enkelt.

Aviatrix driver oppdrett av rasen Beagle og holder til i Konsmo i Norge. Oppdrettets interesse for rasen går tilbake til midten av 1990-årene. Oppdrettet avler hunder til både jakt og utstilling, og har importert hunder fra Polen, Russland og Australia.

Aviatrix

Geir Håland driver oppdrett av rasen Beagle og holder til i Vigrestad i Norge.

Geir Håland

Setervollen driver oppdrett av rasen Beagle og holder til i Elverum i Norge. Oppdrettet er småskala. Hundene har vært brukt til jakt, og utstilling har også vært en del av aktiviteten.

Setervollen

Iselin Paulsen driver oppdrett av rasen Beagle og holder til i Rasta i Norge. Oppdrettet deltar også på utstillinger med beagle.

Iselin Paulsen

## Kortfakta

- Belgisk fårehund, malinois er den korthårede varianten av belgisk fårehund. I FCI og Svenska Kennelklubben regnes malinois, groenendael, tervueren og laekenois som fire varianter av samme rase, hovedsakelig skilt fra hverandre gjennom pels og farge.
- Malinois er en middels stor, kvadratisk og atletisk brukshund. Ideell mankehøyde er 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper. Rasestandarden tillater 2 cm under og 4 cm over idealet.
- Rasen er årvåken, rask i både tanke og handling og avlet for samarbeid og arbeid. At den lærer fort, betyr ikke at den er enkel å leve med: treningen må også bygge ro, impulskontroll og evne til å hente seg inn.
- En malinois passer best hos noen som ønsker å trene regelmessig og kan gi hunden både fysisk aktivitet og oppgaver som bruker nese og hode hver dag. Lange turer alene er sjelden et fullstendig opplegg.
- Familiehund, sportshund og tjenestehund er ikke motsetninger, men valg av oppdretter og kull er avgjørende. Se på foreldrenes atferd i hverdagen, mentalbeskrivelse, arbeidsmeritter, helse og tidligere avkom – ikke bare på rasenavnet.

## Utseende og pels

Malinois skal være middels stor, kvadratisk og kraftfull uten å virke tung. Kroppslengden skal derfor være omtrent den samme som mankehøyden, ikke gi et tydelig langstrakt inntrykk. Hodet er tørt og velmeislet, ørene små, trekantede og stående, og bevegelsene skal være lette og livlige.

Rasestandarden angir en ideell høyde på 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper, med en toleranse på 2 cm under og 4 cm over. Omtrentlig vekt er 25–30 kg for hannhunder og 20–25 kg for tisper. Tallene beskriver en voksen hund i normalt hold; proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn ett enkelt tall på vekten.

Malinois er korthåret. Pelsen er svært kort på hodet, utsiden av ørene og nederst på beina, litt fyldigere rundt halsen, lårene og halen, og har underull. Fargen skal være rød fawn med svarte hårspisser og en tydelig svart maske. Litt hvitt tolereres på forbryst og tær, men store hvite tegninger hører ikke til standarden.

Pelsen krever ikke avansert salongstell. Børst den når hårene løsner, og bad hunden når den faktisk er skitten. Under røyting er det nyttig å børste oftere. Etter arbeid i skog, høyt gress eller vann bør du samtidig kontrollere hud, poter, klør og ører. Den korte pelsen gjør kontrollen enkel, men erstatter ikke en jevnlig gjennomgang av hundens kropp.

## Temperament og personlighet

En typisk malinois er årvåken, aktiv og svært klar til å handle. Samtidig beskriver raseidealet en selvsikker hund uten frykt eller aggressivitet. Høy intensitet er ikke det samme som manglende evne til å regulere seg, og en hund som stadig er stresset, er ikke mer rasetypisk bare fordi den er rask.

Variasjonen mellom individer er betydelig. Svenska Kennelklubben ber valpekjøpere regne med forskjeller både mellom variantene og mellom enkeltindivider. En merkelapp som «bruks-, tjeneste- eller utstillingslinje» er derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Be om å få se hvordan foreldrene hilser på mennesker, henter seg inn etter en overraskelse, lar seg håndtere, passerer andre hunder og finner ro når ingenting skjer. Les hele Mentalbeskrivning Hund (MH), den svenske mentalbeskrivelsen for brukshunder, og spør hvordan søsken og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

En malinois som passer familien og følges opp godt, kan fungere fint med barn, men farten og de raske reaksjonene krever at en voksen er til stede. Barn og hund bør ha hvert sitt uforstyrrede hvilested, og voldsom lek bør stoppes før hunden begynner å jage bevegelse eller blir for oppskrudd. Små barn skal aldri ha ansvar for trening eller turer. Den samme forsiktigheten gjelder rundt katter, smådyr og fremmede hunder: hvordan det fungerer, avhenger av individ, tidligere erfaringer og trening. Gjør introduksjonene gradvis, og sørg for at dyrene kan holdes adskilt.

## Trening og mosjon

Malinois trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke noe troverdig fast timeantall som passer alle hunder. Alder, helse, kondisjon, arbeidsoppgave og evne til å hente seg inn skal styre opplegget. En god uke kan veksle mellom turer og kondisjonstrening på den ene siden og spor, søk, lydighet, bruksarbeid eller annen målrettet trening på den andre. Målet er ikke å gjøre hunden så sliten som mulig, men å utvikle nyttige ferdigheter og en bærekraftig hverdag.

Prioriter tidlig kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering, stopp- og slippkommando samt evnen til å vente og hvile. Treningen bør være belønningsbasert, tilpasset individet og gjøres gradvis vanskeligere i takt med hundens utvikling. Korte, tydelige økter med pauser gir ofte bedre kvalitet enn å gjenta til hunden mister presisjon eller blir overivrig.

Valper og unghunder skal ikke mosjoneres som fullvoksne tjenestehunder. Bygg styrke, miljøtrygghet og kroppsbeherskelse gradvis, og ikke la ensidig balljakt, hopping eller lange løpeturer bli hele aktivitetsplanen. Følg med på bevegelsene og restitusjonen. Stivhet, halthet, dårligere konsentrasjon eller en hund som ikke finner ro etter aktivitet, er grunner til å redusere belastningen og eventuelt rådføre seg med veterinær eller en erfaren instruktør.

En førstegangseier kan lykkes, men læringskurven er bratt. En realistisk plan innebærer tilgang til en brukshundklubb eller erfaren trener, støtte fra oppdretteren og en konkret idé om hva hunden skal arbeide med på mørke hverdagskvelder og i perioder uten konkurranse eller tjenestearbeid.

## Helse

Belgisk fårehund beskrives som en gjennomgående frisk og sunn rase, men hofter, albuer, epilepsilignende anfall og ryggproblemer fortjener særlig oppmerksomhet. Før et valpekjøp er det viktig å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens strengere avlsråd og å se på hele familien, ikke bare hvert av foreldredyrenes enkeltresultat.

For svenskregistrert avl krever de gjeldende reglene fra Svenska Kennelklubben offisiell hofte- og albuestatus samt kjent mental status for foreldredyrene som omfattes av bestemmelsene. For hunder født fra og med 2016 betyr kjent mental status en fullstendig MH med alle 33 posisjoner registrert. En Beteende- och personlighetsbeskrivning hund (BPH), den generelle svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen, erstatter ikke dette kravet for belgisk fårehund. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) anbefaler i tillegg A- eller B-hofter, frie albuer og verdisiffer 1 eller 2 på MHs skuddmoment. Be om å få se originalresultatene, og kontroller også søsken og tidligere avkom.

Opplysninger om epilepsi må tolkes med varsomhet. En eldre RAS-undersøkelse fanget opp kramper eller epilepsilignende anfall hos en mindre andel malinois, men eiernes opplysninger er ikke det samme som veterinærdiagnoser, og tallene viser ikke hvor vanlig problemet er i rasen i dag. Forskning viser en arvelig komponent ved epilepsi hos belgisk fårehund, med det sterkeste publiserte grunnlaget for groenendael og tervueren. Spør derfor uttrykkelig om anfall hos foreldre, søsken, halvsøsken og tidligere avkom, fremfor å slå deg til ro med en bred kommersiell DNA-pakke.

RAS-undersøkelsen pekte også på ryggproblemer hos malinois, men dette var igjen eieropplysninger fra et eldre utvalg og skal ikke leses som dagens forekomst. Spør om spondylose, lumbosakrale problemer, tilbakevendende halthet og arbeidsrelaterte skader i familien. For en aktiv hund er en ærlig familiehistorikk, offisielle leddresultater og en plan for gradvis fysisk opptrening mer nyttig enn en lang liste over mulige diagnoser.

## Historie og opprinnelse

Malinois har sitt opphav i Belgia og ble utviklet fra de lokale gjeterhundene som var i bruk på slutten av 1800-tallet. Den belgiske gjeterhundklubben ble stiftet i Brussel i 1891. Samme år samlet veterinærprofessor Adolphe Reul 117 hunder for å beskrive og velge ut en mer ensartet type, og i 1892 forelå den første detaljerte rasestandarden.

De første belgiske fårehundene ble ført inn i den belgiske stamboken i 1901, og rundt 1910 ble type og temperament regnet som etablert. I dagens FCI-standard er belgisk fårehund én rase med fire varianter: korthårede malinois, langhårede groenendael og tervueren samt ruhårede laekenois. Malinois har navn etter Malines, det franske navnet på byen Mechelen, der den korthårede typen ble utviklet.

Arbeidet endret seg da behovet for tradisjonell gjeting ble mindre. Egenskapene som var nødvendige rundt dyr og gård – oppmerksomhet, bevegelighet, utholdenhet og tett samarbeid – fikk i stedet nytte i bruksprøver, søk, vakthold og tjenestearbeid. Denne bakgrunnen forklarer rasens kapasitet, men betyr ikke at hvert individ automatisk passer til enhver oppgave.

## Å leve med rasen

Livet med en malinois fungerer best når aktivitet, restitusjon og regler i hjemmet er planlagt før hunden flytter inn. En stor, tom hage erstatter ikke samarbeid, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. Det avgjørende er om hunden kan få daglig fysisk og mental aktivitet, lære å være rolig inne og håndteres trygt i trappeoppganger, på kollektivtransport og i møter med andre hunder.

Alenetid må læres inn gradvis. En voksen hund som er trygg på å være alene, klarer normalt noen timer, mens en liten valp ikke kan forlates alene. Det svenske Jordbruksverket anbefaler dessuten at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er unge eller gamle. Dette er en grense for tilsyn, ikke et mål for hvor lenge en malinois bør være alene. Hundens faktiske reaksjon avgjør om treningen må gå saktere.

Før du kjøper valp, bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg har et konkret treningsmål og tid til både aktivitet og hvile hver dag.
- Jeg har møtt foreldredyrene eller fått troverdig informasjon om hverdagen deres, MH-resultater, arbeidsevne og restitusjon.
- Jeg har kontrollert offisiell hofte-, albue- og mentalstatus og spurt om epilepsilignende anfall, ryggproblemer og temperament i den nærmeste familien.
- Jeg har en plan for barn, besøkende og andre dyr som bygger på tilsyn, adskillelse og gradvis trening.
- Jeg har tilgang til kompetent hjelp hvis hundens intensitet, frykt, jaging eller stress blir vanskelig å håndtere.

For den rette føreren er malinois en uvanlig allsidig treningspartner. Det bærekraftige valget er likevel ikke valpen som virker mest eksplosiv, men individet hvis egenskaper, familiehistorikk og avlsmål passer til det livet du faktisk kan tilby.

Belgisk fårehund, malinois

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

Tornado Soul driver oppdrett av rasen Belgisk fårehund, malinois og holder til i Kråkstad i Norge.

Tornado Soul

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Andrea Nordlien driver oppdrett av rasen Australian shepherd og holder til i Østre Gausdal i Norge. Oppdrettet har også omfattet engasjement for redningshundarbeid.

Andrea Nordlien

Margit Knutsdotter Buen driver oppdrett av rasen Australian shepherd og holder til i Bø i Telemark i Norge. Historikken under oppdretternavnet går minst tilbake til 2017. Hunder fra oppdrettet har deltatt på utstillinger i ulike faser av livet, og utstilling har vært en del av oppdrettet over tid.

Margit Knutsdotter Buen

Thilde Hamre Paulsen driver oppdrett av rasen Australian shepherd og holder til i Bjelland i Norge.

Thilde Hamre Paulsen

## Kortfakta

Lhasa apso er en liten, langhåret selskapshund med stor selvtillit og tydelig integritet. Den passer best for den som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å bruke tid på pelsstell, håndtering og hverdagstrening.

- **Opprinnelse:** Tibet; Storbritannia er også oppført som hjemland i den moderne rasestandarden
- **Rasegruppe:** Gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** idealhøyden ved manken er 25 cm for hannhund; tisper skal være noe lavere
- **Kroppsform:** kompakt og litt lengre enn høy
- **Temperament:** glad, selvsikker, våken og stabil, noen ganger avventende overfor fremmede
- **Pels:** lange, tunge og rette dekkhår med moderat underull
- **Pelsstell:** omfattende når pelsen holdes lang; en kortere frisyre reduserer arbeidet, men gjør ikke pelsen vedlikeholdsfri
- **Levetid:** en stor britisk studie beregnet median levealder til 14 år, men en enkelt hund kan leve både kortere og lengre

Rasestandarden angir ingen offisiell vekt. Ikke vurder en voksen lhasa apso ut fra et påstått «riktig» antall kilo. Følg i stedet med på hundens hold, muskulatur og utvikling sammen med oppdretter og veterinær.

## Utseende og pels

En lhasa apso skal være en solid bygd liten hund uten overdrivelser. Kroppen er lett rektangulær, bevegelsene skal være frie, og pelsen må aldri hindre hunden i å se eller bevege seg. Idealhøyden for hannhund er 25 cm, og tispen skal være noe lavere. Dette er et ideal i rasestandarden, ikke et intervall som hver enkelt hund må passe nøyaktig inn i.

Hodet har en moderat markert stopp og et rett snuteparti som er omtrent en tredel av hodets totale lengde. Øynene skal være mørke, ovale og middels store, verken store og fremtredende eller små og dyptliggende. Halen er høyt ansatt, rikelig behåret og bæres over ryggen.

Dekkpelsen skal være lang, tung, rett og forholdsvis hard, ikke ullen eller silkeaktig. Underullen skal være moderat. Gylden, sandfarget, honningfarget, mørk grizzle, skifergrå, røykfarget, svart, hvit, brunaktig og hvit med flekker er blant fargene som er oppført i standarden, og alle fargene er likestilte.

Full pels krever mye arbeid med bading, tørking, børsting og gjennomkamming. Be oppdretteren vise hvordan pelsen deles og kjemmes helt inn til huden, særlig på steder der floker lett kan skjule seg. Hvor ofte dette må gjøres, avhenger av pelskvalitet, lengde, livsfase og hundens hverdag. Ett fast skjema passer ikke for alle. Kortklipping gjør pelsstellet enklere, men pelsen må fremdeles holdes ren og fri for floker, og ører, øyne, poter og klør må fortsatt kontrolleres.

Venn valpen rolig til å stå stille, få potene undersøkt og bli kjemmet i korte økter. Det er viktigere enn en avansert samling pelsverktøy. Lhasa apso skal ikke omtales som allergifri eller garantert allergivennlig. Mengden hundeallergen varierer tydelig også mellom individer av samme rase. Den som har allergi, bør derfor ta medisinske råd på alvor før et hundekjøp.

## Temperament og personlighet

Lhasa apso skal være glad, selvsikker, våken og stabil. En viss avventende holdning overfor nye mennesker er typisk for rasen, men må ikke forveksles med frykt eller aggresjon. Noen individer tar raskt kontakt, mens andre helst vil se an en besøkende en stund før de nærmer seg.

Rasen har historisk vært verdsatt for sin oppmerksomhet, og mange individer bjeffer for å varsle om ukjente lyder. Dette er relevant i en lytt leilighet, men hvor lett hunden girer seg opp, avhenger av individ, miljø og læring. Tren tidlig på ringeklokken, lyder i oppgangen og på å falle til ro igjen. En valpekjøper bør møte valpens mor og gjerne flere voksne slektninger for å se hvordan de håndterer mennesker, lyder og nye miljøer.

Ingen kan love at en lhasa apso automatisk vil fungere godt med barn, katt eller andre hunder. Tidligere erfaringer, introduksjoner og den enkelte hundens atferd betyr mer enn rasenavnet. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Lær barna at de ikke skal løfte hunden, dra i pelsen eller forstyrre den når den spiser eller sover.

## Trening og mosjon

Lhasa apso trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men behovet kan ikke oppsummeres i et bestemt antall minutter. Tilpass turer, tempo og underlag etter alder, helse, kondisjon og vær. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lek, korte treningsøkter og mulighet til å hvile uforstyrret.

Rasen er liten, men kan være aktiv og lære mye. Noen lhasa apso deltar med gode resultater i for eksempel rallylydighet og agility. Det betyr ikke at alle individer skal trenes på samme måte. For en ung hund er trygg miljøtrening, å gå pent i bånd, innkalling og rolig håndtering viktigere enn å øke den fysiske belastningen raskt.

Tren belønningsbasert, trinnvis og med tydelige kriterier. Korte økter gjør det lettere å avslutte mens hunden fortsatt er engasjert. Belønn frivillig kontakt, ro ved døren og samarbeid under pelsstell. Hvis hunden mister konsentrasjonen, kan du forenkle oppgaven eller bytte belønning i stedet for å gjøre treningen til en maktkamp. Selvstendighet betyr ikke at rasen er umulig å trene.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver lhasa apso som en generelt frisk rase som ofte lever lenge, men et ansvarlig hundekjøp krever likevel konkrete helsespørsmål. I en stor britisk registerstudie fra 2024 var beregnet median levealder 14,0 år blant 7 216 hunder av rasen. Tallet beskriver hundene i den britiske studien og er ingen garanti for en enkelt valp.

Det viktigste rasespesifikke helseprogrammet i Sverige gjelder PRA4, en genetisk variant av progressiv retinal atrofi som kan gi dårligere mørkesyn og etter hvert blindhet. Svenska Kennelklubben registrerer DNA-resultatene, slik at de kan kontrolleres. Programmet er på nivå 1 og innebærer ikke at DNA-test er obligatorisk før avl. En hund som har arvet varianten fra begge foreldrene, regnes som genetisk affisert og skal ikke brukes i avl. To bærere skal heller ikke pares med hverandre. En bærer kan derimot pares med en genetisk fri hund uten at valpene blir genetisk affisert av nettopp denne PRA4-varianten.

En PRA4-test erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse, fordi andre øyeforandringer og andre PRA-varianter kan forekomme. Raseklubben anbefaler øyelysing før første paring og gjerne også ved seks og ni års alder, men øyelysing er ikke lenger et registreringskrav. Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte PRA4-resultater og gjeldende øyeresultater, og forklare hvordan kombinasjonen er vurdert.

Rasens avlsstrategi omtaler også historiske tilfeller av renal dysplasi. Dette er en utviklingsforstyrrelse i nyrevevet som oppstår hos fosteret eller den nyfødte valpen og kan gi alvorlig nyresykdom. Det finnes ingen enkel rutinetest som kan friskmelde et kull. Spør derfor om bekreftede tilfeller hos nære slektninger og hvordan oppdretteren har tatt hensyn til familiehistorikken. Svenska Kennelklubben registrerer tilfeller i alle raser når diagnosen er bekreftet ved undersøkelse av nyrevev.

Se på funksjon, ikke bare meritter og pels. En sunn lhasa apso skal kunne puste uten besvær, ha klare øyne uten irritasjon, se til tross for håret på hodet og bevege seg fritt. Gjentatt øyeirritasjon, anstrengt pust eller en pels som begrenser bevegelsene, skal ikke bortforklares som normalt for rasen.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden oppgir Tibet som opprinnelsesland og Storbritannia som hjemland. Den moderne utviklingen og standardiseringen av rasen fant sted i Storbritannia. Rasen ble utviklet for å tåle et barskt høyfjellsklima, noe som gjenspeiles i den kraftige pelsen og den solide bygningen.

De første hundene av rasen kom til Storbritannia tidlig på 1920-tallet. Der ble de først forvekslet med andre langhårede tibetanske hunder under navnet lhasa terrier, før blant annet lhasa apso og tibetansk terrier ble skilt fra hverandre. Den engelske raseklubben ble stiftet i 1933, og rasen kom til Sverige i 1965.

Fortellinger om klostre, hellige hunder og diplomatiske gaver blir ofte gjengitt som én sammenhengende og detaljert historie. Noe bygger på tradisjon snarere enn dokumentasjon som kan etterprøves. Det som er godt dokumentert, er rasens tibetanske opprinnelse og den britiske standardiseringen på 1900-tallet.

## Å leve med rasen

Lhasa apso kan fungere godt både i leilighet og hus når eieren tar ansvar for lydtrening, mosjon, pels og alenetid. Den lille størrelsen reduserer ikke behovet for turer, trening eller et rolig sted å hvile.

Å være alene er en treningssak, ikke en medfødt fordel ved rasen. En liten valp kan ikke være alene, og treningen bør begynne med svært korte, trygge stunder. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan vanligvis være alene noen timer. Reduser tiden hvis hunden bjeffer, vandrer omkring, ødelegger ting eller viser annen uro. Skaff hjelp dersom hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Før et kjøp bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva er foreldrenes registrerte PRA4-resultater, og hvorfor er kombinasjonen trygg?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og ble det registrert noen anmerkninger?
- Finnes det bekreftet renal dysplasi eller annen alvorlig sykdom hos nære slektninger?
- Hvordan reagerer foreldredyrene på fremmede mennesker, andre hunder, lyder og håndtering?
- Hvordan stelles pelsen i praksis, og hvor mye arbeid krever full pels sammenlignet med en kortklipt frisyre?
- Kan hundene puste, se og bevege seg fritt uten at pels eller hodeform begrenser dem?

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, men selvsikker hund, og som ser pelsstell og hverdagstrening som en del av hundeholdet. Den passer dårligere for den som ønsker en vedlikeholdsfri pels, garantert stillhet eller en hund som forventes å godta alle mennesker og dyr uten gjennomtenkte introduksjoner.

Lhasa apso

Verein für Deutsche Spitze (VDH - Germany)

Liten, men robust tibetansk selskapshund som tidligere ble holdt som innendørs vakthund. Rektangulær kropp, tett, gulvlengde pels i mange farger, røyter lite, men krever mye pelsstell. Loajal og beskyttende overfor familien, reservert overfor fremmede, årvåken og vokal. Passer i leilighet dersom den får god trening og nok mosjon.

Mette Minken Warhuus driver oppdrett av rasen Lhasa apso og holder til i Holmestrand i Norge.

Mette Minken Warhuus

Christine Pettersen driver oppdrett av rasen Lhasa apso og holder til i Rolvsøy i Norge. Oppdrettet har røtter tilbake til minst 2012, og utstilling har vært en del av virksomheten gjennom flere år.

Christine Pettersen

Ole Anton Stø driver oppdrett av rasen Australian shepherd og holder til i Vinstra i Norge.

Ole Anton Stø

Elin Haugstad driver oppdrett av rasen Australian shepherd og holder til i Vigrestad i Norge. Oppdrettet har arbeidet med australian shepherd i flere år, og utstilling har vært en del av virksomheten.

Elin Haugstad

## Kortfakta

Toy puddel er den minste av puddelens fire godkjente størrelser. Ifølge rasestandarden skal mankehøyden være over 24 og høyst 28 centimeter. Idealet er 25 centimeter, med en nedre toleranse på én centimeter. Betegnelser som «teacup», «tiny toy» og «micro» beskriver ikke en femte offisiell størrelse. Spør hvor høye foreldrene og andre nære, voksne slektninger faktisk er, i stedet for å stole på et salgsnavn.

Toypuddelen er en liten selskapshund, men skal ha de samme normale proporsjonene og det samme tydelige puddelpreget som de større variantene. Standarden beskriver en oppmerksom, aktiv og lærevillig hund, ikke en skjør miniatyr med dverglignende trekk. Størrelsen reduserer ikke behovet for trening, utetid, aktivisering eller pelsstell.

Dette er viktig å vite før kjøp:

- Pelsen vokser hele tiden og må klippes. Også en kort frisyre krever børsting og bading.
- Toypuddelen er ikke allergenfri. Personer med pelsdyrallergi kan reagere selv på en hund som feller lite synlig hår.
- Foreldre til svenske kull skal ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Kontroller av kneskåler og øyne er også viktige, men omfattes delvis av andre regler og anbefalinger.
- En sunn toypuddel skal kunne være aktiv og bevege seg fritt. Hjemmet bør likevel sikres mot fall fra høyder og for hard lek med betydelig større hunder.

## Utseende og pels

Toypuddelen skal se ut som en velproporsjonert puddel i lite format. Bevegelsene skal være lette og fjærende, og uttrykket våkent. Størrelsesgrensen gjelder mankehøyde, ikke en garantert voksenvekt.

Puddelen kan ha krøllet ullpels eller snorpels. Ullpelsen skal være tett, fin, spenstig og jevnt krøllet. Pelsen vokser hele tiden og feller ikke på samme måte som hos mange andre hunder. Det betyr vanligvis mindre løst hår i hjemmet, men ikke mindre arbeid: hår som løsner, kan bli sittende i pelsen og bidra til floker.

En god pelsrutine bør ta utgangspunkt i frisyren og pelsens tilstand, ikke en fast ukeplan. Gå gjennom pelsen helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, løs opp floker skånsomt og klipp før lengden blir vanskelig å håndtere. Den som ikke klipper selv, må få jevnlig hjelp. Venn valpen gradvis til børste, kam, håndtering av poter, klippemaskin og korte økter der den står stille.

Siden august 2024 omfatter den svenske rasestandarden både ensfargede og flerfargede pudler. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes blant annet tofargede hunder, hunder med tan-tegninger, trefargede og brindle. Til sammen finnes det 16 registrerte fargevarianter. Fargen endrer ikke hundens behov for stell og trening.

## Temperament og personlighet

Toypuddelen skal være vennlig, glad, trofast og samarbeidsvillig. Mange individer legger raskt merke til endringer, liker felles aktiviteter og lærer hverdagsrutiner fort. Det gjør rasen givende for den som ønsker en nær selskapshund og samtidig liker å trene.

Rasebeskrivelsen viser en retning, men er ingen garanti for hver valp. I svenske atferdsbeskrivelser har pudler som gruppe stort sett vært positive og oppmerksomme, med få uventet truende reaksjoner. Grunnlaget for de mindre størrelsene er begrenset og inneholder flere mellompudler enn dverg- og toypudler. Resultatet kan derfor ikke forutsi atferden til en enkelt hund.

Se hvordan valpens mor og andre voksne slektninger henter seg inn etter noe uventet, tar kontakt og takler vanlig håndtering. Spør oppdretteren om sterke sider, men også om det som har krevd ekstra trening. En hund som bjeffer, holder avstand eller blir overivrig, er ikke automatisk «typisk toy». Atferden påvirkes av individet, erfaringer, miljøet og det menneskene rundt hunden belønner.

En trygg og sosial toypuddel kan bli en fin familiehund, men den lille kroppen krever tilsyn av voksne rundt barn. Barn må lære å la hunden hvile, sitte når de løfter den, og aldri jage, trenge opp i et hjørne eller bære den som en leke. Hunden skal alltid kunne trekke seg unna. Det samme prinsippet gjelder andre hunder: velg rolige lekekamerater og avbryt når størrelsesforskjellen eller intensiteten gjør leken utrygg.

## Trening og mosjon

Toypuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Den korte skrittlengden påvirker hvor langt den går, men en tur i sele, en søksoppgave og en treningsøkt dekker forskjellige behov og kan ikke fullt ut erstatte hverandre. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, underlag, vær og hvor godt hunden restituerer etterpå.

Gode hverdagsaktiviteter kan være å lete etter godbiter eller en leke, følge et duftspor, øve på kontakt og rolig venting eller lære en ny oppgave. Agility, rallylydighet, lydighet og nosework kan passe en frisk hund når hopp, hindere og vanskelighetsgrad tilpasses. Valper bør få utforske og utvikle koordinasjon uten gjentatt, hard belastning.

Lærevillig betyr ikke at hunden trener seg selv. En toypuddel lærer også raskt ting du ikke hadde tenkt å lære den. Hold øktene tydelige, belønn ønsket atferd og ta pause før hunden mister konsentrasjonen. Hvis hunden er rastløs eller frustrert, bør du vurdere balansen mellom aktivitet, søvn og krav i stedet for bare å legge til mer mosjon.

Renslighetstrening følger de samme prinsippene som for andre valper: Gå ut etter søvn, mat og lek, gi valpen hyppige muligheter til å lykkes og belønn rolig ute. Et uhell inne viser at tidspunktet eller tilsynet må justeres; det er ikke trass eller lav intelligens. En liten valp kan trenge hyppigere lufteturer, men ingen bestemt alder eller tidsplan gjelder for alle toypudler.

## Helse

Som valpekjøper må du skille registreringskravene til Svenska Kennelklubben fra raseklubbens anbefalinger. For toy-, dverg- og mellompuddel skal begge foreldrene ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Resultatet kan komme fra en godkjent DNA-test eller vise at hunden er arvelig fri gjennom foreldrene. En bærer kan pares med en fri hund. To bærere skal ikke kombineres, og en hund som er testet som affisert, skal ikke brukes i avl.

prcd-PRA er en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Et fritt DNA-resultat viser at hunden ikke har den testede mutasjonen, men utelukker ikke andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor øyelysing etter 18 måneders alder og på nytt etter fem års alder. Be om å få se resultatene til begge foreldrene og alderen deres ved undersøkelsen.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Det offisielle resultatet graderes fra 0 til 3: 0 betyr en stabil kneskål, mens grad 1–3 beskriver økende grad av luksasjon. En offisiell attest kan utstedes fra 12 måneders alder. For toy- og dvergpuddel anbefaler Svenska Pudelklubben at en hund med grad 1 bare brukes i begrenset omfang og kun sammen med en hund som har 0/0. Dette er en avlsanbefaling, ikke samme type registreringskrav som for prcd-PRA. I perioden 2016–2021 hadde 90–95 prosent av de offisielt undersøkte mindre pudlene 0/0, men bare en del av hvert årskull ble undersøkt. Tallet beskriver derfor hundene som ble testet, ikke alle toypudler.

Små hunder har også høyere risiko for periodontitt. Venn valpen til håndtering av munnen, og bygg gradvis opp til daglig tannpuss. Be veterinæren kontrollere bitt, tannkjøtt og tannbelegg ved vanlige besøk. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt, løse tenner eller en plutselig endring i tyggingen bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Puddelen er en gammel europeisk rase, med Frankrike som hjemland i dagens rasestandard. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl og apportering fra vann. Dette arbeidet ble hovedsakelig utført av den større puddeltypen, så dagens toypuddel hadde ikke den samme historiske arbeidsrollen.

De mindre pudlene ble først og fremst utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å avle frem en dvergvariant fra små eksemplarer av de større pudlene, og størrelsesinndelingen endret seg deretter over tid. Toypuddelen ble fullt godkjent som egen størrelse i Sverige i 1990. Den deler rasens eldre opprinnelse, men den svenske historien til toyvarianten er langt yngre enn puddelens historie som vannhund.

Alle fire størrelser følger den samme rasestandarden, men helseråd og registreringsregler må likevel kontrolleres spesielt for toyvarianten.

## Å leve med rasen

En toypuddel kan trives i leilighet eller hus hvis den får daglig utetid, mental aktivisering og hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hverdagen gir rom for turer, pelsstell, trening og selskap. Et sklisikkert lekeområde, en uforstyrret liggeplass og en løsning som hindrer høye hopp, kan redusere risiko uten å begrense normal bevegelse.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har funnet seg til rette i det nye hjemmet. Begynn med svært korte stunder, og øk bare så lenge hunden forblir trygg. Hvor lenge en voksen hund takler å være alene, varierer mye. Gå et trinn tilbake hvis hunden begynner å gå hvileløst rundt, pese, bjeffe vedvarende, ødelegge ved døren eller ikke lenger tar imot en godbit.

Med katt eller en annen hund er rolige introduksjoner og muligheten til å trekke seg unna viktigere enn en generell raseetikett. Beskytt en liten valp mot hardhendt lek, skill dyrene rundt mat og tyggeting, og ikke la en ny hund jage katter eller smådyr. Noen blir nære venner, mens andre trives best med tydelig avstand.

Puddelen markedsføres ofte som allergivennlig fordi den feller lite synlig hår. Allergener kommer imidlertid også fra spytt, hudceller, urin og talgkjertler, og ingen hund er allergenfri. Den som har allergi, bør rådføre seg med helsepersonell og finne ut hvordan vedkommende reagerer på hunder før kjøp. Puddelpelsen gir ingen garanti.

Før du kjøper valp, bør du:

- møte valpens mor og se hvordan hundene lever og oppfører seg i hverdagen;
- kontrollere begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens Hunddata, særlig prcd-PRA, patella og øyelysing, og spørre om helsen og temperamentet til nære slektninger;
- spørre om voksenhøyden til foreldrene og hunder fra tidligere kull, i stedet for å stole på ord som «micro» eller en lovet vekt;
- be oppdretteren vise hvordan pelsen stelles, og forklare hvilken håndtering valpen allerede er vant til;
- lese veterinærattesten og selv se på valpens bevegelser, øyne, ører, munn, hud og allmenntilstand;
- sørge for at du får registreringsbevis, en skriftlig avtale og en veterinærattest som ikke er eldre enn sju dager ved overlevering.

Den beste matchen er ikke automatisk den aller minste valpen. Velg en oppdretter som viser offisielle resultater, snakker åpent om variasjon og hjelper deg å finne en Toy puddel som passer til hjemmet ditt.

Toy puddel

The Swedish Kennel Club

The Danish Kennel Club

The French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Toy puddel er den minste puddelvarianten, kvadratisk og elegant med tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er livlig, sensitiv og svært lærevillig, knytter sterke bånd, passer godt til et aktivt inneliv og kan med god omsorg ofte bli 14–16 år eller mer.

Camilla Kvås driver oppdrett av rasen Toy puddel og holder til i Konsmo i Norge.

Camilla Kvås

Martina Pallokat driver oppdrett av rasen Toy puddel og holder til i Fall i Norge. Utstilling har vært en del av oppdrettet over flere år.

Martina Pallokat

## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

Kirsti Bogen driver oppdrett av rasen Kleinspitz og holder til i Gullesfjorden i Norge.

Kirsti Bogen

## Kortfakta

- Lagotto romagnolo er en italiensk trøffelhund i rasegruppe 8, med røtter som vannapportør i Romagna.
- Rasen er liten til mellomstor, robust og nesten kvadratisk. Hannhunder er 43–48 cm høye og veier 13–16 kg; tisper er 41–46 cm og veier 11–14 kg.
- En lagotto trenger både daglig bevegelse og oppgaver for nesen. Søk, spor, nosework og annen samarbeidsrettet trening passer rasens arbeidsbakgrunn.
- Raseidealet er en lærevillig, entusiastisk og hengiven hund, men sosial trygghet, lydfølsomhet og interesse for fremmede varierer fra individ til individ.
- Den tette, krøllete pelsen vokser kontinuerlig og må klippes, kontrolleres og gres ut før den tover seg. Rasen er ikke allergifri.
- Den som kjøper en svenskoppdrettet valp, bør skille mellom registreringskravene til Svenska Kennelklubben og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

## Utseende og pels

Lagotto romagnolo er en kompakt hund med et robust, rustikt preg og en kropp som er nesten like lang som den er høy. Voksen størrelse er litt forskjellig for kjønnene: Hannhunder skal være 43–48 cm i mankehøyde og veie 13–16 kg, mens tisper skal være 41–46 cm og veie 11–14 kg. Det gir en smidig arbeidshund som verken skal virke tung eller overdrevent spinkel.

Den krøllete pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal være tett og ullen, med synlig underull og grovere krøller utenpå. Tillatte farger er blant annet offwhite, hvit med brune eller oransje flekker, oransje- og brunskimmel samt ensfarget brun eller oransje, med eller uten hvitt. Tantegninger kan forekomme. Svart er ikke en godkjent farge.

Pelsen vokser hele hundens liv og kan filte seg hvis den ikke blir fulgt opp. Kontroller derfor huden og gå gjennom steder som lett tover seg, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Gre ut eller klipp før tovene blir stramme, og tilpass intervallet etter pelskvalitet, årstid, bading og hvor mye hunden ferdes i vegetasjon. Det finnes ingen ukentlig rutine som passer alle lagottoer.

Rasestandarden beskriver en naturlig, funksjonell klipp som følger kroppens konturer; pelsen skal ikke formes som på en puddel. For utstilling angis maksimalt rundt fire centimeter på kroppen, med lengre pels på hodet uten at øynene dekkes. For en familiehund er det viktigere å se på pelsens tilstand enn på kalenderen: Hunden skal kunne se og bevege seg fritt, huden skal være enkel å kontrollere, og pelsen skal verken være tovet eller full av skitt og plantedeler. Be oppdretteren vise hvordan pelsen i akkurat den linjen bør stelles.

Se og lukt i ørene regelmessig, og rengjør det ytre øret ved behov. Mye hår kan bidra til plager hos enkelte hunder, men rutinemessig napping passer ikke automatisk for hvert individ. Vond lukt, brunt belegg, rødhet, ømhet eller gjentatt hoderisting er grunn til å kontakte veterinær.

Lagotto omtales av og til som allergivennlig fordi løse hår ikke merkes på samme måte som hos mange raser som røyter. Det er misvisende. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, mengden varierer også mellom hunder av samme rase, og ingen hunderase er allergifri.

## Temperament og personlighet

Ifølge raseidealet skal en lagotto være føyelig, omgjengelig, entusiastisk, lærevillig og svært hengiven overfor eieren. Den arbeider gjerne tett med mennesker, bruker nesen utholdende og kan varsle når noe er annerledes, uten å være avlet som vakthund. I riktig hjem blir den ofte en engasjert følgesvenn som ønsker å gjøre ting sammen med familien, ikke bare mosjonere på egen hånd.

Raseidealet er likevel ingen garanti for at alle individer oppfører seg likt. Svenske BPH-beskrivelser viser stor variasjon i hvordan lagottoer hilser på fremmede. Mange tar lite kontakt, og det er også forskjeller i uro, nysgjerrighet og hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet. Reservert er ikke det samme som redd, men en hund som ofte blir usikker, trenger avstand og støtte fremfor påtvungne hilsesituasjoner.

For en valpekjøper er mentaliteten i familien derfor like viktig som en generell rasebeskrivelse. Møt tispen sammen med valpene, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på besøk, lyder og nye miljøer, og be om å få se eventuelle BPH-resultater. BPH er en beskrivelse av atferd, ikke en prøve hunden består eller stryker på.

En lagotto kan leve godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet i seg selv gir ingen garanti. Rolige introduksjoner tidlig og erfaringene til den enkelte hunden har stor betydning. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et skjermet hvilested. Jaktlek og møter med smådyr krever samme omtanke som med andre hunder.

## Trening og mosjon

Lagotto romagnolo trenger et aktivt liv der nesearbeid har en tydelig plass. Rasen ble utviklet for selvstendig søk i samarbeid med en fører, og mange individer trives med nosework, person- eller gjenstandssøk, spor, lydighet, rallylydighet og agility. Du trenger likevel verken å konkurrere eller lete etter ekte trøfler for å dekke behovet.

Planlegg en hverdag med turer i ulike miljøer, tid til å utforske lukter og korte oppgaver som krever konsentrasjon. Et enkelt søk etter gjemte gjenstander eller godbiter kan være verdifullt, men nesearbeid erstatter ikke bevegelse, sosial kontakt, hvile eller vanlig hverdagstrening. Faste råd i minutter eller timer sier mindre enn hundens atferd: Et passende nivå gir arbeidsglede ute og evne til å finne ro hjemme, uten vedvarende rastløshet eller gjentatt overbelastning.

Tren innkalling tidlig, og belønn kontakt også når omgivelsene frister. Rasens tidligere jaktinstinkt er dempet gjennom avl, men det er ikke borte hos alle individer; eldre raseundersøkelser fant interesse for vilt hos et mindretall. Bruk derfor langline eller inngjerdet område til innkallingen fungerer i miljøet der hunden skal være løs.

La også aktivitet veksle med ro. En lagotto som hele tiden får mer fart og spenning, lærer ikke automatisk å hvile. Korte, tydelige økter, forutsigbare pauser og belønningsbasert trening gjør det lettere å utvikle både samarbeid og selvkontroll. Tilpass mosjonen etter alder, helse og dagsform, særlig mens valpen vokser og etter sykdom eller skade.

## Helse

Det viktigste for en lagottokjøper er å kontrollere dokumenterte resultater og helsehistorikken i hundens familie, ikke bare krysse av på en lang liste over tester. I Sverige omfattes rasen av Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene.

Raseklubben går lenger i sine avlsanbefalinger. Den anbefaler blant annet en foreløpig kullindeks på minst 98, at hunder uten svensk HD-indeks skal ha HD A eller B, og at hunder med HD D eller E ikke brukes i avl. Dette er viktig å spørre om, men bør omtales som klubbens anbefalinger og ikke blandes sammen med det formelle kravet om kjent status.

Øyesykdommer forekommer i rasen. Raseklubben anbefaler derfor at avlshunder har en offisiell øyelysingsattest registrert hos Svenska Kennelklubben som ikke er eldre enn ett år ved paring. Be om å få se datoen og resultatet, ikke bare en beskjed om at hunden er «testet».

Det finnes også DNA-tester for de recessivt nedarvede tilstandene BFJE, noen ganger kalt benign familiær juvenil epilepsi, og lagotto storage disease, LSD. Raseklubben anbefaler kjent status og at en bærer bare pares med en genetisk fri hund. Ordene fri, bærer og affisert gjelder varianten som er testet. En bærer er ikke automatisk syk, og et fritt resultat bekrefter ikke at hunden er fri for alle andre sykdommer. Spør derfor både etter testresultater og om gjentatte øre-, hud-, mage-, øye- eller nevrologiske problemer hos nære slektninger.

Ørene fortjener jevnlig oppmerksomhet fordi enkelte hunder får plager. Kontroller dem i forbindelse med pelsstellet, og kontakt veterinær ved tydelig lukt, sekret, rødhet, smerte eller hoderisting. Ikke behandle et tilbakevendende problem bare som et spørsmål om klipp eller rengjøring.

## Historie og opprinnelse

Lagotto romagnolo kommer fra Romagna i det nordøstlige Italia. Navnet har tilknytning til vann, og hundene arbeidet opprinnelig som vannapportører i de lavtliggende våtmarkene rundt Comacchio og Ravenna. Den tette pelsen, arbeidsviljen og nesen var nyttige egenskaper i dette miljøet.

Da store våtmarksområder ble drenert og gjort om til jordbruksland, endret arbeidet seg. Lagottoens søkeevne ble tatt i bruk til trøffelsøk på marker og i åsene i Romagna. Dagens rasestandard oppgir trøffelhund som bruksområde, mens plasseringen i rasegruppe 8 minner om bakgrunnen blant vannhundene.

Etter andre verdenskrig gikk antallet hunder kraftig ned, men et bevaringsarbeid kom i gang på 1970-tallet. FCI godkjente rasen i 1995. Samme år kom de første dokumenterte importene til Sverige, de første svenske kullene ble født i 1996, og Svenska Lagotto Romagnoloklubben ble stiftet i 2000.

## Å leve med rasen

Lagotto romagnolo passer best for den som vil kombinere hundehold med daglig aktivitet, nesearbeid og jevnlig pelsstell. Den håndterlige størrelsen gjør at rasen kan bo i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke utetid, trening og muligheten til å finne ro. I en lytt bygård bør man også begynne tidlig med å trene på varsling ved lyder i oppgangen eller utenfor døren.

Alenetid må læres inn i små trinn når hunden føler seg trygg hjemme. En liten valp kan ikke være alene fra starten, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de takler noen timer. Øk tiden først når hunden kan hvile rolig; vedvarende piping, vandring, ødeleggelser eller stress betyr at treningen må gå et skritt tilbake, og noen ganger at man bør søke hjelp.

Før valpekjøpet er en konkret sjekkliste mer nyttig enn løfter om at rasen «passer alle»:

- Møt tispen og spør om hverdagsatferd, frykt, evne til å hente seg inn og eventuelle BPH-resultater i familien.
- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater og hvordan kombinasjonen oppfyller raseklubbens anbefaling om indeks.
- Be om å få se oppdaterte øyeresultater og DNA-status for BFJE og LSD, med en forklaring på hvordan kombinasjonen er planlagt.
- Spør om tilbakevendende helseproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom, ikke bare registrerte testresultater.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestell i praksis, og regn med at klipping er en livslang rutine.

For en førstegangseier kan lagotto være et godt valg dersom det finnes tid og interesse for trening, pelsstell og å lære å lese hundens signaler. Rasen passer dårligere for den som først og fremst ønsker en lettstelt hund som nøyer seg med den samme korte runden hver dag, eller som regelmessig skal være alene gjennom lange arbeidsdager.

Lagotto romagnolo

The Swedish Lagotto Club

The Norwegian Lagotto Club

The Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Middels stor italiensk vann- og trøffelhund med kraftig bygning og tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Hengiven, sensitiv og menneskeorientert, svært lærevillig og trives spesielt godt med nesearbeid, mentale utfordringer og et aktivt friluftsliv sammen med familien.

Bolognese

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Bolognese er en liten, robust italiensk selskapshund med ren hvit, fluffy, ikke‑røytene pels som krever jevnlig stell. Den er rolig, menneskeorientert og knytter seg ofte sterkt til én person, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon, men mye selskap og mental stimulering.

Kristin Andersen Slottet driver oppdrett av rasen Lagotto romagnolo og holder til i Nordre Frogn i Norge.

Kristin Andersen Slottet

## Kortfakta

Breton er den minste av de stående fuglehundrasene, men arbeider som en fullverdig jakthund. Rasen kommer fra Frankrike, har FCI-nummer 95 og tilhører gruppe 7. I Sverige brukes den først og fremst til jakt på trykkende fugl og apportering på land og i vann.

- Hannhunder skal ha en mankehøyde på 48–51 centimeter og tisper 47–50 centimeter. Standarden tillater et avvik på 1 centimeter utenfor grensene, men angir ingen vekt.
- Breton trenger å få søke, bruke nesen, bevege seg og samarbeide med føreren. Svenska Kennelklubben sier uttrykkelig at den som ikke har tenkt å jakte, trolig har bedre rasealternativer.
- Rasestandarden beskriver breton som harmonisk og sosial. Svenska Kennelklubben trekker frem energi, intelligens, samarbeidsvilje og lav aggresjon, men hver hund må likevel vurderes som individ.
- Begge foreldrene må ha kjent offisiell HD-status for at et kull skal kunne registreres i Sverige. Raseklubbens retningslinjer for god avl er strengere enn minstekravene.
- Lumbosakral overgangsvirvel, LTV, inngår ikke i et bindende svensk helseprogram for rasen. Raseklubben oppmuntrer likevel til frivillig ryggrøntgen sammen med HD-røntgen.

Det avgjørende er ikke hvor mange minutter mosjon du kan tilby, men om du kan gi hunden egnet arbeid, trygg fri bevegelse, trening og restitusjon gjennom mange år.

## Utseende og pels

Breton skal være kompakt, kvadratisk og kraftig uten å virke tung eller grov. Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. God benstamme, kort rygg og velutviklede muskler gjør hunden i stand til å arbeide i galopp på mark, fjell og i skog. Bevegelsene skal være lette, kraftfulle og livlige.

Idealhøyden er 49–50 centimeter for hannhunder og 48–49 centimeter for tisper. Standarden angir ingen vekt. Tall i raseguider er derfor omtrentlige og bør ikke brukes for å presse hunden mot et bestemt antall kilo. Vurder hold, muskulatur, bygning og arbeidsevne i stedet.

Pelsen skal være fin, men ikke silkeaktig. Den ligger flatt eller er lett bølget og skal aldri være krøllete. På baksiden av beina finnes faner. Godkjente farger er hvitt med uregelmessige flekker i oransje, leverbrunt eller svart. Broket pels, skimmel, små prikker og tantegninger forekommer, mens ensfarget pels ikke er tillatt.

Halen kan være lang, naturlig kort eller mangle. I Sverige har de fleste bretoner lang hale. Standardens 3–6 centimeter og maksimalt 10 centimeter gjelder en kupert hale, ikke den naturlige; kupering er forbudt i Sverige. Ved registrering oppgis det om hunden mangler hale eller har stumphale, kort hale, hale i full lengde eller en hale som er lovlig kupert i utlandet.

Pelsstellet bør følge hundens hverdag. Børst ut løse hår og floker, bad hunden når pelsen er skitten, og kontroller poter, hud, ører og faner etter arbeid i terrenget. Tørk hunden etter arbeid i vann. Ikke bruk ørerens uten at det er behov for det eller veterinæren anbefaler det.

## Temperament og personlighet

Breton skal være harmonisk, sosial, oppmerksom og samarbeidsvillig. Førerkontakt er en arbeidsegenskap: hunden skal søke selvstendig, men samtidig holde kontakt og kunne styres på avstand. Det sier mer enn bare å kalle rasen kosete, følsom eller lettlært.

Den svenske avlsstrategien etterlyser flere hunder som er beskrevet gjennom BPH eller MH. Det finnes derfor ikke grunnlag for de detaljerte svenske BPH-profilene som iblant gjengis i søkeresultater. Møt heller foreldrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer lyder og nye miljøer, møter mennesker og hunder og klarer å veksle fra arbeid til hvile.

Mye energi kan føre til uro hvis hunden ikke forstår hva som forventes. Det er ikke nok bare å forsøke å slite den ut. Tren på å vente rolig, bli håndtert, sove uforstyrret og finne ro mellom aktivitetene. Tydelig belønningsbasert trening bygger samarbeid uten å dempe hundens initiativ under jakten.

Sammen med barn kreves det tilsyn av en voksen, tydelige regler og et sted der hunden får være i fred. En livlig unghund kan løpe over ende et lite barn selv om den er vennlig. Katter kan fungere etter en langsom og kontrollert introduksjon, men fuglehundens jaktlyst gjør atferden utendørs usikker. Fugler, kaniner og smågnagere må kunne holdes fysisk atskilt. Også sammen med andre hunder betyr individ, erfaring og lekestil mer enn en generell beskrivelse av lav aggresjon.

## Trening og mosjon

Breton trenger jakttrening og fri bevegelse i egnet terreng, ikke bare turer eller et fast antall timer med mosjon. Rådet fra Svenska Kennelklubben er tydelig: Hvis jakt ikke er en del av planen, finnes det trolig bedre rasevalg. Hundesport, løping og nesearbeid er verdifulle tillegg, men gjør ikke automatisk rasen til en ren selskapshund.

Under jakt søker hunden etter fugl og tilpasser seg vind og terreng. Når den får ferten av fugl, skal den stå fast. På kommando avanserer den og reiser fuglen, og deretter må den være rolig slik at skuddet kan avfyres sikkert. Så skal den finne, hente og avlevere fuglen, også fra vann. Søk, stopp, apport og samarbeid trenes derfor som deler av samme arbeid.

Bygg opp innkalling og stoppsignal fra et enkelt miljø mot større avstander og vanskeligere forstyrrelser. Bruk langline eller inngjerdet område for å hindre hunden i å jage etter vilt. Signaler reduserer risikoen, men fjerner ikke jaktlysten; nær trafikk, husdyr og vilt kan bånd være det eneste trygge valget.

Ingen autoritativ kilde oppgir en universell formel i minutter. Vurder heller om hunden får bruke nese og kropp, kan løpe trygt, henter seg inn og finner ro hjemme. Bygg gradvis opp valpens kondisjon, kroppsbeherskelse og utholdenhet. Tilpass lengre løpeturer, trekkarbeid og annen ensidig belastning etter alder, helse og treningserfaring.

Hold hunden i fysisk og mental form før jakten i stedet for å trene den opp raskt når sesongen begynner. Etter en krevende dag trenger den vann, mat og søvn, og poter, hud, klør og bevegelser bør kontrolleres.

## Helse

Breton omfattes av et bindende svensk helseprogram for hofteleddsdysplasi, HD. Ifølge registreringsreglene til Svenska Kennelklubben for 2026 må begge foreldrene ha kjent offisiell HD-status før paring. En hund med HD-grad E skal ikke brukes i avl. Etter den generelle regelen kan en hund med grad D bare pares med en hund som har grad A eller B, og en hund med kliniske symptomer skal ikke brukes i avl uavhengig av røntgenresultat.

Reglene til Svensk Bretonklubb for valpeannonser er strengere: Begge foreldrene skal ha HD A eller B, og kullets beregnede HD-indeks skal være minst 100 når en indeks finnes. Klubben krever også resultater fra jaktprøver og utstilling. Disse klubbkravene er ikke det samme som registreringsreglene til Svenska Kennelklubben.

HD er komplekst. To hunder med A- eller B-hofter kan likevel få avkom med dysplasi. Spør om resultatene til foreldrene, kullets indeks og hoftestatus hos søsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Offisiell HD-røntgen kan tas tidligst ved 12 måneders alder.

LTV er en medfødt forandring i overgangen mellom lendevirvlene og korsbenet. En norsk studie av HD-røntgenbilder fra 14 raser omfattet 835 bretoner og fant LTV hos 46,2 prosent av utvalget. Type 2 og 3 hadde en statistisk sammenheng med mild og alvorlig HD. Tallet er verken svensk forekomst eller den enkelte hundens sykdomsrisiko.

Sverige har ikke noe bindende LTV-program for breton, og forekomsten og den kliniske betydningen i landet er usikker. Raseklubben oppmuntrer til frivillig ryggrøntgen sammen med HD-røntgen. Spør hvilke slektninger som er undersøkt, hvordan bildene er vurdert og hvordan resultatene har påvirket paringen.

Øyne og epilepsi krever også konkrete, men nyanserte spørsmål. Svenska Kennelklubben krever ikke øyeundersøkelse for registrering, men raseklubbens annonseregler utelukker foreldre med enkelte bekreftede former for arvelig katarakt. Be om å få se eventuelle øyeattester. Den svenske avlsstrategien sier at antallet sikkert diagnostiserte tilfeller av idiopatisk epilepsi er ukjent og trolig svært lite; en diagnostisert hund skal ikke brukes i avl. Spør om bekreftede anfall og diagnoser i slekten i stedet for å godta et uklart løfte om at linjen er «frisk».

## Historie og opprinnelse

Breton ble utviklet i Bretagne i det nordvestlige Frankrike på 1800-tallet gjennom krysninger mellom hunder av settertype og lokale spanieltyper. Den første standarden ble fastsatt av den franske raseklubben i 1908. Dette er godt dokumentert; mer detaljerte fortellinger om navngitte stamfedre, en nøyaktig dato eller enkelte britiske jaktlag trenger egne kilder og er ikke sentrale i rasens historie.

Rasen ble formet som en kompakt stående fuglehund som skulle kunne finne vilt, ta stand, avansere på kommando og apportere. Jaktfunksjonen er derfor ikke et historisk tillegg, men grunnlaget for både bygning og mentalitet.

Breton kom til Sverige via Norge. De første norske hundene ble importert fra USA i 1954, og den første hunden kom til Sverige i 1958. I dag forvaltes rasens svenske jakt- og avlsarbeid innenfor spesialklubben for kontinentale fuglehunder og Svensk Bretonklubb.

## Å leve med rasen

En breton kan bo i leilighet hvis hverdagen dekker behovene til en arbeidende fuglehund. Boligens størrelse kan ikke erstatte egnet terreng, trygg fri bevegelse, jakttrening og restitusjon. Lange arbeidsdager borte fra hjemmet krever en varig løsning for lufting, selskap og tilsyn.

Alenetid skal læres gradvis, ikke vurderes ut fra en påstått rasegrense angitt som et visst antall timer. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund, og øk først når den faktisk klarer å slappe av. Et kamera kan vise om den vandrer rundt, bjeffer, uler, ødelegger ting eller ikke klarer å ta imot mat. Ved tydelig uro må treningen gjøres lettere, og profesjonell hjelp kan være nødvendig.

Etter arbeid bør du se etter sår, gressfrø, flått, sprukne tredeputer, skadde klør og ømhet. Tørk en våt hund, kontroller ørene og vær oppmerksom på om bevegelsesmønsteret endrer seg etter hvile. Dette er mer nyttig enn et fast skjema for bading og ørerens.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne svare tydelig på følgende:

- Hvordan brukes foreldrene under praktisk jakt, og hva viser jaktprøveresultatene om søk, stand, samarbeid og apport?
- Hvilken offisiell HD-status har foreldrene, hva er kullets indeks, og hvordan ser hofteresultatene ut hos nære slektninger?
- Er det tatt ryggrøntgen for LTV eller gjennomført øyeundersøkelse, og hva betyr resultatene og begrensningene deres?
- Finnes det bekreftet epilepsi, katarakt, ryggproblemer eller gjentatte skader i slekten?
- Hvordan reagerer foreldrene på lyder, overraskelser, ukjente mennesker og hunder, og hvor raskt henter de seg inn?
- Hvordan har valpene blitt kjent med mennesker, underlag, lyder, hvile og håndtering, og hvordan er de trygt introdusert for de første delene av jaktarbeid og hverdagsliv?

Velg breton hvis du vil arbeide med en stående fuglehund, har tilgang til det rette miljøet og setter pris på trening som kombinerer et vidt søk med trygg førerkontakt. Da får rasens energi, intelligens og samarbeidsvilje en tydelig oppgave.

Breton

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Britische Hütehunde (Germany)

Breton (Épagneul Breton) er en kompakt, atletisk fransk fuglehund med kort eller stumphalet hale og en lettstelt pels. Den er kjærlig, sensitiv og svært energisk, trenger mye daglig mosjon og mild, positiv trening, og trives både som aktiv familiehund og allsidig jakthund.

Anders Ellefsen driver oppdrett av rasen Breton og holder til i Nittedal i Norge.

Anders Ellefsen

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

Wenche Kristin Farstad driver oppdrett av rasen Engelsk springer spaniel og holder til i Siggerud i Norge. Jakt har lenge vært en del av oppdrettshistorien.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet