## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

The Kennel Club (United Kingdom)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Cacis Junior är en uppfödare av rasen Flatcoated retriever med bas i Stockholm i Sverige. Uppfödningen av flatcoated retriever kan spåras tillbaka till 2020.

Cacis Junior

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Sweetmountain Joy är en uppfödare av rasen Miniature american shepherd med bas i Sala i Sverige. Uppfödningens dokumenterade historik inom rasen går tillbaka till 2025.

Sweetmountain Joy

## Kortfakta

Staffordshire bull terrier er en britisk, kompakt terrier med stor styrke i forhold til størrelsen. Det er en egen, anerkjent rase, ikke samme rase som american staffordshire terrier, bull terrier eller american bully. Hos riktig eier kan den være en nær og aktiv selskapshund, men valget bør bygge på individets temperament, atferd i hundemøter og familiens evne til å håndtere en sterk og rask hund – ikke på kallenavn eller stereotypier.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i Midlands og Staffordshire
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 3, terriere
- **Mankehøyde:** 35,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 12,7–17 kg for hannhunder og 11–15,4 kg for tisper
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Passer best hos:** en eier som vil trene belønningsbasert, kan lese hundens signaler og har en gjennomtenkt plan for hundemøter, mosjon og restitusjon

Rasestandarden beskriver en intelligent, hengiven, modig og pålitelig hund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Oppvekstmiljø, helse, erfaringer og arvelige egenskaper påvirker hverdagen. En førstegangseier kan lykkes godt hvis personen er forberedt på å trene hverdagskontroll og forebygge vanskelige situasjoner.

## Utseende og pels

En Staffordshire bull terrier skal forene muskelkraft med balanse, smidighet og frie bevegelser. Brystkassen er bred, kroppen kompakt og hodet kort og dypt med bred skalle. Mer vekt er ikke et tegn på bedre rasetype. Høyde og vekt skal passe sammen, og en hund som blir for tung, mister bevegeligheten som hører til rasen.

Standarden angir 35,5–40,5 cm i mankehøyde. Hannhunder skal veie 12,7–17 kg og tisper 11–15,4 kg. Den øvre vekten er ikke et mål i seg selv; hold, muskler, kjønn og kroppsbygning må vurderes samlet.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Fjern løse hår og tilpass badingen til hundens behov i stedet for å følge en fast plan. Kløe, gjentatt rødhet eller slikking på potene skal ikke avfeies som et vanlig pelsproblem.

Godkjente farger er rød, fawn, hvit, svart eller blå, med eller uten hvitt, samt alle nyanser av brindle med eller uten hvitt. Leverfarge og svart med tantegninger er ifølge standarden absolutt uønsket. Blått er en godkjent farge, men farge bør aldri veie tyngre enn helse, temperament og en gjennomtenkt kombinasjon.

Rasen har et forholdsvis kort hode, men pusten skal være fri og stille. Gjentatt snøfting, tydelig pustelyd ved moderat aktivitet eller kraftig snorking under søvn skal ikke bortforklares som normalt for rasen. Det er funksjonen som avgjør om hodet og luftveiene fungerer godt.

## Temperament og personlighet

Staffordshire bull terrier forventes å være hengiven overfor mennesker, modig og mentalt stabil, men svenske mentalitetsbeskrivelser viser stor variasjon. En hund kan være åpen og energisk, mer avventende eller raskt bli overveldet. Eksempler fra hverdagen til foreldre og nære slektninger er derfor mer verdifulle enn påstander om hvordan rasen «alltid» er.

En intens og langvarig hilsen beviser ikke trygg sosialitet; det kan også handle om høy opphisselse eller sosialt stress. Hunden må kunne finne roen igjen og velge bort kontakt. Aggressivitet mot mennesker og ekstrem skyhet hører ikke til raseidealet og skal tas på alvor.

Hundens innstilling til mennesker sier ikke hvordan den fungerer med andre hunder. Rasens historie og variasjonen som raseklubben beskriver, gjør det klokt å velge lekekamerater med omhu og ikke regne med at en voksen hund trives i en ukjent gruppe eller hundepark. Ikke alle Staffordshire bull terriere er aggressive mot hunder; faktisk lekestil, evne til å avbryte, spenningsnivå og erfaringer skal styre – ikke regler basert på kjønn eller en raselapp.

BPH, MH og mentalindeks kan gi verdifull informasjon om foreldredyr og slektninger, men forutsier ikke hele valpens personlighet. Spør hvordan hundene reagerer på overraskelser, mennesker, håndtering, skuddlyder og hundemøter, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Kallenavnet «nanny dog» er ingen sikkerhetsvurdering. Selv en svært menneskekjær hund kan bli stresset, ha smerter eller reagere raskt. Barn og hund skal derfor alltid ha en oppmerksom voksen som kan lese situasjonen og gripe inn i tide.

## Trening og mosjon

Staffordshire bull terrier trenger regelmessig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men det finnes ingen bestemt mosjonstid som passer alle. En god uke kan inneholde turer i ulike miljøer, fri bevegelse på et sikkert område, nesearbeid, korte treningsøkter og rolige dager. Mengden tilpasses alder, kondisjon, helse, temperatur, intensitet og restitusjon.

Belønningsbasert trening passer rasens energi og vilje til å samarbeide. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg: å gå rolig i bånd, innkalling eller langline, passering av hunder, å kunne avbryte en aktivitet, hilse rolig, vente, godta håndtering og finne ro. Målet er ikke blind lydighet, men en hund som kan ta gode valg selv når den blir ivrig.

Sosial trening betyr ikke at hunden må leke med alle. Noen få nøye valgte hunderelasjoner, tydelige pauser og kontrollerte møter gir ofte bedre forutsetninger enn en urolig hundepark. Avslutt hvis kroppen blir stiv, leken ensidig, intensiteten bare øker eller en hund prøver å komme seg unna. Tren gjerne på rolig tilstedeværelse på avstand i stedet for alltid å gå bort.

Valper skal få utforske, leke og utvikle kroppskontroll uten lange, ensidige eller påtvungne mosjonsøkter. For voksne hunder kan for eksempel nosework, lydighet, rallylydighet og tilpasset agility gi både tankeoppgaver og samarbeid. Øk belastningen gradvis.

I varme eller ved hard aktivitet skal hundens pust og restitusjon styre. Søk veterinær hvis hunden får tydelig anstrengt eller støyende pust, blir ustø eller har problemer med å komme tilbake til normal pust. Slike tegn skal ikke aksepteres som en del av rasens utseende.

## Helse

Allergi og atopiske hudproblemer er blant de viktigste aktuelle helseområdene for Staffordshire bull terrier i Sverige. Spør derfor ikke bare om en forelder har et testresultat, men om kløe, øreproblemer, poteplager og andre hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Tilbakevendende hudsymptomer kan påvirke både velferd og hverdag over lang tid.

Raseklubbens nåværende arbeid fremhever også ledd og bevegelser, særlig hofter, albuer og knær, samt øyne, tenner, bitt og pust. Hornhinneskader og feilstilte øyehår forekommer, og feilplasserte hjørnetenner kan skade vev i munnen. Be om å få se hvordan foreldredyrene beveger seg og puster under vanlig aktivitet, ikke bare når de står oppstilt.

Helsekrav og anbefalinger er ikke det samme. SKKs registreringsregler for 2026 stiller ikke noe særskilt krav om at foreldre til Staffordshire bull terrier skal ha et bestemt helsetestresultat. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi anbefaler derimot at begge foreldrene har resultater for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC samt kjent mental status gjennom BPH eller MH. Som valpekjøper bør du be om de faktiske resultatene selv om de ikke er et vilkår for registrering.

L2Hga og HC er to forskjellige recessivt arvelige sykdommer med DNA-tester. SKK registrerer L2Hga-resultater sentralt på nivå 1 i helseprogrammet. En anleggsbærer er ikke syk av den aktuelle recessive varianten, men kan bare pares med en hund som er testet fri. En hund som har arvet sykdomsvarianten fra begge foreldrene, skal ikke brukes i avl. Kontroller hundens identitet, prøvedato og resultater for kombinasjonen. En DNA-test sier ingenting om allergi, ledd, pust eller generell helse.

Raseklubben fraråder i sin gjeldende avlsstrategi kombinasjonene blå med blå og hvit med hvit. Det er et råd om avlskombinasjoner, ikke et bevis på at hver blå eller hvit hund er syk. Velg aldri valp først og fremst etter en uvanlig farge, og godta ikke dårligere dokumentasjon for å få et bestemt utseende.

## Historie og opprinnelse

Staffordshire bull terrier ble utviklet i engelske Midlands og området rundt Staffordshire fra eldre hunder av bull- og terriertype. Bakgrunnen omfatter datidens blodige dyrehetsinger og hundekamper. Da hetsing mot bundne dyr ble forbudt i 1835, fortsatte hundekamper ulovlig, samtidig som hundene også levde tett på eierne sine. Historien bør beskrives åpent, men den gjør ikke hver moderne hund aggressiv og skal ikke brukes til å romantisere risikofylt atferd.

Arbeidet mot en ensartet rase skjøt fart på 1900-tallet. Den britiske kennelklubben anerkjente Staffordshire bull terrier 25. mai 1935. Det la grunnlaget for en skriftlig standard og mer organisert avl med vekt på en sterk, smidig og stabil terrier. Den første kjente importen til Sverige kom i 1962.

Dagens rase skal vurderes ut fra nåværende funksjon, helse og temperament. Historien forklarer hvorfor kraft, utholdenhet og hundemøter fortjener særlig oppmerksomhet, men den erstatter aldri en vurdering av den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Staffordshire bull terrier kan bo med barn, men ingen hund er barnevakt. En voksen skal styre kontakten, hunden skal få være i fred når den sover og spiser, og både barn og hund må kunne forlate situasjonen. Barn skal ikke klatre på, holde fast eller ta ting fra hunden.

Samliv med en annen hund, katt eller mindre dyr må vurderes individuelt. Tidligere rolig samliv er nyttig informasjon, men ingen garanti for fremtiden. Introduser dyrene gradvis, bruk fysisk adskillelse når ingen kan føre tilsyn, gi katten høye eller separate fluktveier, og avbryt jaging, fiksering eller økende opphisselse tidlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hundens behov for aktivitet, lufting og restitusjon blir dekket, og hvis eieren kan håndtere lyd og møter i trapperom og innganger. Tren alenetid gradvis og følg hundens atferd, gjerne med kamera. Det finnes ingen bestemt alenetid som passer hele rasen. I Sverige må et lukket bur ikke brukes til vanlig oppbevaring eller som en ordinær løsning på problemer med å være alene.

Før et kjøp bør du be om mer enn en liste med testnavn:

- Kontroller hundens registrerte rase og stamtavle, slik at den ikke forveksles med andre bull- og terrierraser.
- Be om å få se resultatene for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC og få den planlagte kombinasjonen forklart.
- Spør om hud, ører, poter, tenner, bitt, pust og bevegelser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
- Gå gjennom BPH, MH eller mentalindeks sammen med konkrete eksempler fra hverdagen og hundemøter.
- Finn ut hvorfor oppdretteren har valgt akkurat disse to hundene, og hvilke svakheter kombinasjonen er ment å forbedre.

Det viktigste spørsmålet er ikke om rasen er «snill» eller «tøff», men om hundens egenskaper passer hjemmet ditt, og om du kan gi den trygg trening, passe aktivitet, hvile og egnet selskap.

Staffordshire bull terrier

The Staffordshire Bull Terrier Club of Great Britain

American Kennel Club (AKC) - Though not EU, it is a well-established source

Staffordshire Bull Terrier er en kompakt, muskuløs engelsk terrier med kraftig kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er kjent for sin dype hengivenhet til mennesker, spesielt barn, og er livlig og følsom. Den trenger daglig mosjon, positiv trening, solide tyggeleker og tett samvær med familien.

Kulltorp's Zeal är en uppfödare av rasen Staffordshire bullterrier med bas i Kristianstad i Sverige.

Kulltorp's Zeal

## Kortfakta

- Pumi er en ungarsk gjeterhund av terriertype, ikke en terrierrase. Den ble brukt til å gjete og håndtere både sau og større husdyr, og har også en historie som gårdshund og skadedyrbekjemper.
- Hannhunder skal være 41–47 cm høye og veie 10–15 kg; idealet er 43–45 cm og 12–13 kg. Tisper skal være 38–44 cm høye og veie 8–13 kg; idealet er 40–42 cm og 10–11 kg.
- Ørene står opp ved basen, men den øverste tredjedelen skal tippe fremover. Helt stående ører er derfor ikke det riktige raseidealet.
- Pumi er svært livlig, modig, arbeidsvillig og bruker ofte stemmen mye. Den kan være reservert overfor fremmede, men skyhet er ikke typisk ifølge rasestandarden.
- Pelsen er bølgete eller krøllete, danner elastiske krøller og består av strie, men ikke grove dekkhår og myk underull. Lite løse hår betyr ikke at rasen er trygg for en allergiker.
- Rasen passer for den som vil trene regelmessig, kan lære hunden å veksle mellom aktivitet og hvile og er forberedt på å arbeide gjennomtenkt med bjeffing, sosialisering og helseundersøkelser.

## Utseende og pels

Pumi skal være middels stor, slank, godt muskuløs og kvadratisk. Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet er forholdsvis langt og smalt med et langstrakt, men ikke spisst snuteparti. De mørkebrune øynene er ovale og sitter litt skrått. Den stående ørebasen og den fremovertippede øverste tredjedelen gir rasen dens særpreg. Ørene er svært bevegelige og følger oppmerksomt med på det som skjer.

Halen er høyt ansatt og danner en vid sirkel over krysset. Medfødt kort hale og halekupering er ikke tillatt etter FCI-standarden. En hale som vanligvis henger, eller bæres på flere helt ulike måter, stemmer derfor ikke med raseidealet.

Pelsen er i gjennomsnitt 4–7 cm lang og skal danne mindre eller større bølgete eller krøllete hårtuster. Den skal ikke være glatt eller danne snorer. Dekkhårene skal være kraftige, men ikke grove, mens underullen er myk. Øynene og snutepartiet skal være frie for langt hår.

Godkjente farger er intenst ensfarget grå, svart, fawn eller hvit. Grå hunder blir vanligvis født svarte og lysner etter hvert. En hvit brystflekk som er mindre enn 3 cm i diameter og en hvit stripe på tærne er tillatt, men flerfarget eller sjokoladefarget pels er diskvalifiserende.

La kammen og hudens tilstand avgjøre hvor ofte pelsen må stelles. Gå gjennom pelsen helt fra huden, særlig bak ørene, i armhulene og lysken og der sele eller halsbånd ligger. Løs opp floker før de drar i huden, og gi hunden et bad når pelsen er skitten. Fukt pelsen lett etter gjennomkamming, og la den lufttørke slik at krøllene dannes på nytt. Venn valpen gradvis til kam, håndtering av poter og å stå stille.

For den tradisjonelle utstillingsformen angir standarden håndtrimming og bare mindre korrigeringer med saks på hode og ben; det er ikke ønskelig å forme hele pelsen med saks. En familiehunds praktiske klipp trenger ikke å etterligne en utstillingshund, men velg en hundefrisør som forstår den doble, krøllete pelsen og kan holde huden fri for floker.

## Temperament og personlighet

Pumi skal være livlig, modig, oppmerksom og alltid klar til å handle. FCI beskriver rasen som noe mistenksom overfor fremmede og som en hund som har lett for å bjeffe. Den samme standarden sier at sky eller treg atferd er utypisk. At rasen kan være reservert, skal derfor ikke brukes som unnskyldning for vedvarende frykt, truende atferd eller ukontrollert bjeffing.

Pumi reagerer raskt, noe som er en stor fordel i gjeting og hundesport, men som også må håndteres i hverdagen. Hunden kan oppdage bevegelse, lyder og endringer med én gang og lære både ønsket og uønsket atferd like raskt. Hvor sosial den enkelte hunden blir, hvor mye den bruker stemmen og hvor lett den blir stresset, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, miljø og trening.

Møt tispen og gjerne flere voksne slektninger. Se hvordan de tar imot en fremmed person, reagerer på plutselige lyder og finner roen igjen etter lek eller opphisselse. Spør hvordan helsøsken og tidligere avkom fungerer på nye steder, ved kroppshåndtering og i møte med hunder. Eldre svenske MH- og BPH-data kan vise historiske mønstre, men kan ikke forutsi hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

## Trening og mosjon

Pumi trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing, samarbeid og restitusjon hver dag, men et fast antall timer passer ikke for alle. En voksen hund kan trives med turer i variert terreng, spor, søk, lydighet, rallylydighet, agility eller gjeting. Tilpass mengden etter alder, helse og kondisjon, og etter hvor godt hunden klarer å falle til ro etterpå.

Prioriter ferdigheter som hjelper hunden med å håndtere fart, forstyrrelser og bjeffing uten konflikt:

- å gå med slakt bånd og vende rolig bort fra forstyrrelser
- innkalling som først trenes i trygge, kontrollerte omgivelser
- å kunne se mennesker, hunder og bevegelse uten straks å bjeffe eller kaste seg frem
- et signal for å gå bort fra vindu, dør eller gjerde og søke kontakt med føreren
- en tydelig hvileplass og evne til å sove etter aktivitet
- frivillig håndtering av pels, poter, munn, ører og øyne

Belønningsbasert trening gir tydelig informasjon uten unødvendige konflikter. Mat, lek, snusing, større avstand og tilgang til en aktivitet kan alle brukes som belønning. Tren i korte økter mens hunden er konsentrert, og legg inn pauser før aktivitetsnivået blir for høyt.

Mer aktivitet er ikke alltid løsningen på bjeffing eller uro. Hvis hunden blir raskere, bruker stemmen mer og får vanskeligere for å sove etter hver økt, kan den trenge enklere oppgaver, færre inntrykk og lengre restitusjon. Valper og unghunder skal bevege seg variert i eget tempo, men ikke belastes med lange løpeturer eller mange gjentatte hopp. Halthet, stivhet eller motvilje mot å bevege seg bør vurderes av veterinær.

## Helse

I Sverige gjelder et bindende krav om at begge foreldrene til et pumikull skal ha offisiell HD-status før paring. Det betyr at et resultat må være registrert, ikke at alle foreldredyr automatisk må ha HD-grad A eller B. Pumi omfattes ikke av den strengere raseregelen som forbyr all avl på hunder med HD.

Svenska Kennelklubbens generelle regler gjelder likevel: En hund med HD E skal ikke brukes i avl, HD D kan bare kombineres med HD A eller B, og en hund med kliniske HD-symptomer skal ikke brukes uansett grad. Den rasespesifikke avlsstrategien fra 2017 angir at A eller B er ønskelig, og at en hund med C bare bør brukes etter en nøye vurdering av hva den tilfører rasen. Be om de nøyaktige gradene og undersøkelsesdatoene, samt hofteresultater fra nære slektninger.

Den samme strategien fra 2017 anbefaler undersøkelser av kneskåler, øyne og albuer for å bygge bedre kunnskap om rasen, men dette er ikke bindende rasekrav i de svenske registreringsreglene for 2026. Spør hvilke undersøkelser som faktisk er utført, og be om resultatene i stedet for å godta en generell påstand om at «alle tester er fine».

Primær linseluksasjon, PLL, er dokumentert i det svenske helsearbeidet for rasen. DNA-testen kan vise om hunden er fri, bærer eller har to kopier av den testede varianten. Tilstanden nedarves recessivt, så en bærer kan pares med en genetisk fri hund, men ikke med en annen bærer dersom man vil unngå valper med to kopier. Røde eller smertefulle øyne og plutselige synsendringer krever rask veterinærhjelp, fordi linseluksasjon kan føre til glaukom og synstap.

Degenerativ myelopati, DM, inngår i testpakken til den amerikanske raseklubben, men er ikke et svensk registreringskrav. Et DM-resultat med to kopier av risikovarianten betyr økt risiko, ikke at hunden har sykdommen eller sikkert vil utvikle den. DM diagnostiseres ved å utelukke andre årsaker til nevrologiske symptomer; DNA-resultatet er bare én del av vurderingen.

Den svenske helseundersøkelsen som lå til grunn for avlsstrategien fra 2017, tok opp tilbakevendende hudproblemer og allergi. Opplysningene er selvrapporterte og daterte, men gir kjøperen grunn til å spørre om diagnostisert kløe, hårtap og gjentatte hud- eller øreproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Materialet er derimot ikke tilstrekkelig til å si hvor vanlig dette er i rasen i dag.

## Historie og opprinnelse

Pumi ble utviklet i Ungarn på 1600- og 1700-tallet gjennom krysninger mellom puli og importerte tyske og franske hunder av terriertype med ståører. FCI klassifiserer den som en gjeterhund av terriertype, ikke som en terrierrase. Den ble anerkjent som en egen rase tidlig på 1900-tallet.

Arbeidet krevde en rask, modig hund som brukte stemmen aktivt, kunne gjete sau og større husdyr og bevege seg tett på dyrene uten å være tung eller langsom. Standarden nevner også en velutviklet luktesans og historisk bruk mot skadedyr og rovdyr. Dette er dokumentert bakgrunn, men betyr ikke at alle moderne pumier automatisk har samme arbeidsevne eller egner seg til en bestemt oppgave.

Den første pumien kom til Sverige fra Finland sent på 1970-tallet. Det første svenske kullet ble registrert i 1980 og det neste i 1984. Senere importer, særlig fra Finland og Ungarn, har bidratt til den svenske bestanden.

## Å leve med rasen

En pumi kan bo i leilighet dersom eieren kan sørge for aktivitet, hvile og gjennomtenkt trening rundt bjeffing og lyder. Rasens tendens til å legge merke til og bjeffe på lyder gjør planløsning, naboer, felles oppganger og utsikt fra vinduer viktigere enn boligens størrelse. En hage erstatter ikke turer eller trening og kan øke bjeffingen dersom hunden får patruljere uten veiledning.

Aktivt tilsyn fra en voksen er nødvendig sammen med barn. Raske bevegelser og høye lyder kan øke hundens aktivitetsnivå, men man skal ikke anta at alle pumier vil forsøke å gjete eller nappe barn. Lær i stedet både hund og barn å ta rolige pauser, la hundens mat og hvileplass være i fred og avslutt leken før noen blir overivrige.

Samvær med andre hunder, katter og smådyr må vurderes individuelt. Introduser hunder rolig og gi katten hundefrie områder, høye liggeplasser og fluktveier. Forebygg jaging fra starten. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men erstatter ikke tilsyn eller kunnskap om hvordan hundens voksne slektninger oppfører seg.

Alenetid trenes fra svært korte perioder og økes først når hunden kan spise, hvile og finne roen igjen. Vedvarende bjeffing, rastløs vandring, ødeleggelser eller at hunden ikke tar imot mat, viser at steget er for vanskelig, ikke at hunden er sta.

En førstegangseier kan lykkes hvis eieren liker regelmessig trening og kan få støtte fra oppdretteren og en kunnskapsrik instruktør. Kontroller foreldrenes offisielle HD-status og grader, spør om kneskåler, øyne, albuer, PLL, hud og mentalitet, og be om å få se selve resultatene. Velg valp ut fra hvordan de voksne hundene fungerer og finner roen igjen i hverdagen, ikke bare de uttrykksfulle ørene eller den krøllete pelsen.

Pumi

The Pumi Club of Great Britain

German Pumi Club (Pumiclub Deutschland)

Swedish Working Dog Association (Svenska Brukshundklubben)

Kennel Club (UK)

Pumi er en middels liten ungarsk gjeterhund med krøllete, lite røytene pels, stående ører og et våkent uttrykk. Den er intelligent, energisk og svært lydlig, utmerker seg i hundesport, trenger jevnlig mental og fysisk aktivisering, knytter sterke bånd til familien sin og er fortsatt relativt sjelden.

Zennovy är en uppfödare av rasen Pumi med bas i Älvsbyn i Sverige. Uppfödningen har erfarenhet av rasen sedan minst 2010. Hundar från uppfödningen har meriterats inom utställning, lydnad, rallylydnad och viltspår.

Zennovy

Fox terrier glatthåret

Deutscher Foxterrier-Verband e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France)

Fox terrier glatthåret er en liten, atletisk og menneskekjær terrier med kort, lettstelt pels. Den er energisk, intelligent og selvstendig, og trenger mye mosjon, trening og mental stimulering. Den er kjærlig, men også intens, særlig overfor smådyr, og passer best til aktive eiere med tydelige rammer.

Residenset's är en uppfödare av rasen Släthårig foxterrier med bas i Kvibille i Sverige. Verksamheten med släthårig foxterrier går tillbaka till år 2000. Uppfödningen har även deltagit i nosework och viltspår.

Residenset's

Mudi

Verein für ungarische Hirtenhunde (German Mudi Club)

Mudi er en middels stor ungarsk gjeterhund med bølget eller krøllete pels og et livlig uttrykk. Den er intelligent, lojal og allsidig, og utmerker seg både i arbeid og hundesport. Naturlig vaktsom og reservert overfor fremmede, har den stort behov for både mental og fysisk aktivitet og er fortsatt en forholdsvis sjelden rase.

Mog-Ur's är en uppfödare av rasen Mudi med bas i Sala i Sverige. Uppfödaren har erfarenhet av mudi sedan år 2000. Hundar från uppfödningen har deltagit i hundsport och utställning.

Mog-Ur's

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Tes Lantz är en uppfödare av rasen Tax med bas i Svenljunga i Sverige. Uppfödningens registreringshistorik för tax går tillbaka till 2025.

Tes Lantz

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

Lizziardhs är en uppfödare av rasen Engelsk springer spaniel med bas i Älmhult i Sverige. Uppfödningen går tillbaka till åtminstone 2010. Hundar från uppfödningen har deltagit i jakt, viltspår, utställning, rallylydnad och nosework.

Lizziardhs

## Kortfakta

Boxer er en sosial, energisk og fysisk sterk brukshund som trives best når den får være en aktiv del av familiens hverdag. Rasen passer for deg som ønsker å bruke tid på felles mosjon, trening og lek hver dag, og som setter pris på en uttrykksfull hund med stort behov for nærhet og mye initiativ.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Bruksområde:** Bruks-, selskaps- og vakthund
- **Størrelse:** hannhunder 57–63 cm og rundt 30 kg; tisper 53–59 cm og rundt 25 kg
- **Pels:** svært kort, gul eller tigret med svart maske; hvite tegninger kan forekomme
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både fysisk mosjon og meningsfulle oppgaver
- **Levetid:** omtrent 9–11 år er en grov pekepinn

Det viktigste er ikke om du liker utseendet til boxeren, men om du ønsker å leve med en livlig og kraftig hund som trenger veiledning. I en aktiv hverdag kan boxeren bli en nær, leken og arbeidsvillig følgesvenn. Den passer dårligere for den som ønsker en lite aktiv og selvstendig hund.

## Utseende og pels

Boxeren er en mellomstor, kompakt hund med kvadratisk kroppsform, kraftig benbygning og tydelig muskulatur. Den skal se atletisk ut uten å virke tung eller klumpete. Hodet er rasetypisk med et bredt snuteparti, svart maske og naturlig underbitt. Snuten er kort, men proporsjonene skal være balanserte og neseborene åpne; et ekstremt kort snuteparti er ikke målet.

Hannhunder er vanligvis 57–63 cm i mankehøyde og veier rundt 30 kg. Tisper er 53–59 cm og veier rundt 25 kg. Det er en stor nok hund til at trekking i båndet, hopping og ivrige hilsener blir vanskelige å håndtere hvis treningen utsettes.

Pelsen er kort, hard, blank og ligger tett inntil kroppen. Grunnfargen er gul i ulike nyanser eller tigret, alltid med svart maske. Mindre hvite tegninger kan forekomme. Helt eller overveiende hvite hunder finnes, men hvit er ikke en godkjent farge i rasestandarden. Når du velger hund, er helse og temperament viktigere enn tegningene.

Pelsstellet er enkelt. Børst i perioder med mer røyting, bad ved behov og tørk potene etter våte turer. Den korte pelsen gjør det lett å se huden, så se etter rødhet, kløe, sår og nye kuler. Kontroller også ører, klør og tenner regelmessig. Klørne skal klippes når de blir for lange, og vedvarende hud- eller øreplager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk boxer er sosial, våken, nysgjerrig og leken. Den søker gjerne kontakt og vil være der familien er, samtidig som den har årvåkenheten og selvsikkerheten som hører til en brukshund. Mange beholder en ungdommelig og fysisk lekestil langt inn i voksen alder.

Boxeren kan fungere svært godt i en aktiv barnefamilie, men «god med barn» er aldri en garanti for en enkelt hund. Rasen er sterk, rask og ofte voldsom når den blir glad. Små barn kan veltes ved et uhell, og lek mellom hund og barn skal alltid overvåkes av en voksen. Tren tidlig på rolige hilsener, å gå til plassen sin og å kunne avslutte lek.

Forholdet til andre hunder varierer. Svenska Kennelklubben påpeker at aggresjon mot andre hunder forekommer i rasen, og hundemøter er en utfordring i hverdagen for noen boxereiere. Det betyr ikke at boxere generelt er usosiale. Det betyr at kontrollert sosial trening, båndhåndtering og evnen til å velge bort andre hunder må tas på alvor. Velg lekekamerater etter individ og lekestil; boxerens fysiske lek kan bli for intens for små eller forsiktige hunder.

Noen boxere er åpne overfor fremmede, mens andre er mer tilbakeholdne. Tidlig og gjennomtenkt miljøtrening gir hunden erfaring med mennesker, steder, underlag og hverdagslyder uten at hvert møte må bli en hilsen. Målet er en trygg hund som kan være nøytral når situasjonen krever det.

## Trening og mosjon

Boxeren trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Korte lufteturer alene er ikke nok for en frisk voksen hund, men det samme tidsmålet passer ikke for alle. Alder, kondisjon, temperatur, pust og helse skal styre belastningen. En god uke inneholder en blanding av turer i varierte omgivelser, fri bevegelse på et trygt område, lek og oppgaver som spor, søk, lydighet eller andre hundesporter.

Bruk belønningsbaserte metoder. Belønn atferden du ønsker å se mer av med mat, lek eller sosial kontakt, og legg opp øvelsen slik at hunden kan lykkes. Harde eller skremmende metoder er unødvendige. Korte, fokuserte økter fungerer ofte godt for en livlig hund, men variasjon og en tydelig hverdagsrutine er viktigst.

Prioriter ferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med:

- gå i bånd uten å trekke
- komme på innkalling og kunne avbryte lek
- passere hunder og mennesker med oppmerksomhet på føreren
- hilse med alle fire poter på bakken
- slippe eller la ting ligge og vente ved dører
- veksle mellom aktivitet og ro på en fast plass

Å gå pent i bånd, innkalling, hundemøter og ivrige hilsener gikk igjen som utfordringer i Svenska Boxerklubbens eierundersøkelse fra 2025. Et valpe- eller unghundkurs kan derfor gi praktisk hjelp tidlig. Tilpass mosjonen mens hunden vokser, og øk varighet og intensitet gradvis i stedet for å gjøre unghunden til løpe- eller sykkelpartner med en gang.

## Helse

Når du velger boxer og oppdretter, må du undersøke helsen grundig. I rasen forekommer blant annet hofteleddsdysplasi, spondylose, renal dysplasi, kneproblemer hos eldre hunder samt hudplager og allergier. Hjertesykdom og tumorsykdommer er også viktige områder i rasens avlsarbeid. En svensk studie av forsikrede hunder fant dessuten en tydelig forhøyet risiko for mastcelletumor hos boxer.

Boxeren er kortsnutet, men ikke alle boxere har luftveissykdommen BOAS. Tydelige pustelyder, anstrengt pust, dårlig restitusjon eller varmeintoleranse bør likevel ikke regnes som normal variasjon i rasen. Rasen omfattes av særskilte utstillingsanvisninger som retter oppmerksomheten mot pust, snutelengde og hud. Siden mai 2026 kan boxer også ta den standardiserte pustetesten RFG-S i Sverige. Testen kan gi mer informasjon om hundens pust, men er ikke et generelt obligatorisk avlskrav for boxer.

Be oppdretteren forklare resultatene, ikke bare si at foreldrene er «testet»:

- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater, og spør hvordan den planlagte kombinasjonens HD-indeks ser ut. Svenska Boxerklubbens strategi viser til Svenska Kennelklubbens anbefaling om at kullets beregnede indeks bør være over 100.
- Se foreldrenes MH-resultater, og spør hvordan nære slektninger fungerer i hverdagen.
- Spør etter hjerteundersøkelse. Raseklubben anbefaler auskultasjon utført av spesialist eller doppler/ultralyd på begge foreldredyrene.
- Spør etter spondyloserøntgen tatt etter 24 måneders alder, slik raseklubben anbefaler.
- Spør om RFG-S er gjennomført, og lytt selv til hundenes pust i hvile og etter lett aktivitet.
- Be oppdretteren fortelle om kreft, nyresykdom, hudproblemer, knær og levetid hos nære slektninger.

Hold hunden slank og bygg opp kondisjonen gradvis. Oppsøk veterinær ved tilbakevendende kløe, uvanlig sterk tørste eller urinering, nye eller forandrede kuler og tydelige pustevansker. Tidlige undersøkelser kan ikke fjerne den genetiske risikoen, men de gir bedre mulighet til å oppdage problemer raskt.

## Historie og opprinnelse

Boxeren ble utviklet i Tyskland fra lokale hundetyper på 1800-tallet. Den nærmeste dokumenterte forløperen er Brabanter Bullenbeisser, en tysk bulldoggtype som arbeidet sammen med jegere. Hundens oppgave var å gripe og holde fast vilt som var drevet frem, til jegeren kom, noe som forklarer betydningen av det brede snutepartiet og de kraftige kjevene.

Den moderne boxeren ble en allsidig bruks-, vakt- og selskapshund. Den første rasestandarden ble utgitt i 1902. Opprinnelsen til navnet boxer er derimot ikke sikkert fastslått, så forklaringen om at navnet kommer av hvordan hunden bruker forlabbene i lek, bør betraktes som en fortelling og ikke som et dokumentert faktum.

Rasens bakgrunn merkes fortsatt i arbeidslyst, årvåkenhet og vilje til å samarbeide. En moderne boxer trenger ikke å trene en bestemt gren, men har godt av å løse oppgaver sammen med føreren regelmessig.

## Å leve med rasen

Boxeren kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig; planen for hverdagen er viktigere enn gulvarealet. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, trening og varierte omgivelser. Inne må hunden lære å slappe av. Ellers kan familien få en stor og oppjaget hund som stadig finner på egne aktiviteter.

Alenetid må trenes gradvis. Svenska Kennelklubben nevner at noen boxere har vanskelig for å være alene, så planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagene er lange. Jordbruksverkets generelle råd er at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. Seks timer er tidsintervallet i rådet, ikke et løfte om at alle boxere har det bra alene så lenge.

Planlegg også etter været. Boxerens korte pels gir begrenset beskyttelse i kulde, mens den korte snuten krever ekstra oppmerksomhet i varme. Hunder med BOAS kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen. Legg derfor tyngre aktivitet til kjøligere tider på varme dager, sørg for vann og skygge, og avbryt hvis pusten eller restitusjonen avviker fra det normale. I kulde bør du se på hvordan hunden beveger seg, om pelsen er våt og om den viser ubehag når du vurderer om den trenger dekken.

Boxeren passer best når familien kan svare ja på fire spørsmål: Vil vi aktivisere hunden hver dag? Kan vi trene ro og hverdagslydighet konsekvent? Har vi en holdbar løsning for alenetid? Er vi klare til å undersøke helse og pust like nøye som temperament og utseende? Hvis svaret er ja, kan rasens energi, humor og sterke kontaktbehov bli dens største styrker i hverdagen.

Boxer

The Boxer Club UK

Boxer Klub e.V. Germany

Svenska Boxerklubben (Swedish Boxer Club)

Boxer er en middels stor, atletisk hund med kort pels og et uttrykksfullt, bredt hode. Den er livlig, leken og svært menneskekjær, knytter sterke bånd til familien og er ofte mild mot barn. Energisk og beskyttende trenger den jevnlig trening, daglig mosjon og mental stimulering.

Rubigo är en uppfödare av rasen Boxer med bas i Kista i Sverige. Uppfödningen inleddes med den första boxerkullen 1985. Uppfödningen har fött upp boxrar som har meriterat sig inom både utställning och bruks.

Rubigo

## Kortfakta

Bouvier des flandres er en stor og kraftig kveghund fra belgisk og fransk Flandern. Den ble utviklet for å drive og vokte storfe og er i dag en allsidig bruks- og tjenestehund. Rasen passer best for en aktiv eier som vil trene sammen med hunden, kan håndtere styrken dens og er forberedt på å bruke tid på pelsstell.

- **Rasegruppe:** gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder
- **Opprinnelse:** Belgia og Frankrike
- **Mankehøyde:** 62–68 cm for hannhund og 59–65 cm for tispe
- **Vekt:** 35–40 kg for hannhund og 27–35 kg for tispe
- **Typiske egenskaper:** rolig, sindig, klok, uredd og arbeidsvillig
- **Viktig i hverdagen:** fysisk aktivitet, mental aktivisering, tidlig miljøtrening og regelmessig pelsstell

Dette er ikke et opplagt valg for den som ønsker en lettstelt hund som nøyer seg med korte lufteturer. En bouvier kan være rolig inne, men trenger meningsfulle aktiviteter og et nært samarbeid med eieren for å trives.

## Utseende og pels

Bouvier des flandres skal være kompakt og sterk uten å virke klossete. Kroppslengden skal omtrent tilsvare mankehøyden, slik at hunden får et kvadratisk preg. Den kraftige kroppen, de muskuløse beina og de frie bevegelsene gjenspeiler rasens bakgrunn som arbeidende kveghund.

Pelsen består av strie, tørre og matte dekkhår og tett underull. Dekkpelsen er omtrent seks centimeter lang på kroppen og skal være lett rufsete, aldri ullen eller krøllete. Skjegg, bart og markerte øyenbryn gir det karakteristiske barske uttrykket, men håret skal ikke skjule øynene. Underull og dekkpels danner sammen et vern mot fuktighet og skiftende vær.

Godkjente farger er vanligvis grå, tigret eller sotet. Ensfarget svart er tillatt, men skal ikke foretrekkes fremfor de andre fargene, og en hvit flekk i brystet kan forekomme. Lyse, utvaskede farger og gulbrunt, også kalt fawn, er ikke i tråd med rasestandarden.

Pelsen må kjemmes grundig slik at løs underull og floker ikke blir liggende inntil huden. Skjegget, potene og områder der smuss lett samler seg, trenger ekstra oppmerksomhet. Pelsen trimmes eller klippes med jevne mellomrom for å holdes velstelt og bevare den rasetypiske formen. En godt stelt bouvier røyter ofte forholdsvis lite, men det betyr mer pelsarbeid, ikke mindre. Rasen er ikke allergifri; mengden hundeallergener varierer mellom individer og bestemmes ikke av hvor mye hunden røyter.

## Temperament og personlighet

En typisk Bouvier des flandres er rolig, sindig og oppmerksom, med mot og evne til å ta egne initiativ. Roen må ikke forveksles med passivitet. Dette er en arbeidende hund som gjerne vurderer en situasjon før den handler, i stedet for å reagere på alt rundt seg.

Rasens historiske vaktoppgave kan vise seg som årvåkenhet rundt hjemmet og tilbakeholdenhet overfor fremmede. Hvor tydelig dette kommer til uttrykk, varierer mellom individer og linjer. Målet med sosialiseringen er derfor ikke at hunden skal hilse på alle, men at den kan være trygg, nøytral og lydhør når det kommer besøk eller omgivelsene endrer seg. Overdreven mistenksomhet bør ikke romantiseres som ønsket skarphet hos rasen.

Bouvieren beskrives som lojal og vennlig overfor familien, men størrelse og styrke gjør stabil oppførsel i hverdagen spesielt viktig. Begynn tidlig med å øve på rolige hilsener, håndtering, hvile og å gå pent i bånd. Temperamentet hos foreldrene og nære slektninger sier mer om valpens sannsynlige egenskaper enn generelle påstander om at alle hunder av rasen oppfører seg på samme måte.

## Trening og mosjon

Bouvier des flandres trenger både fysisk og mental aktivitet hver dag. Behovet kan ikke uttrykkes som et nøyaktig antall minutter som passer alle hunder. En voksen hund har større utbytte av en variert uke med turer, nesearbeid, problemløsing og strukturert trening enn av et fast mosjonsprogram som bare teller kilometer.

Spor, søk, lydighet og andre bruksrettede aktiviteter utnytter rasens arbeidslyst, gode luktesans og initiativ. Også hverdagsoppgaver kan være nyttige, for eksempel å lete etter gjenstander, vente rolig eller følge signaler selv med forstyrrelser rundt seg. Tilpass belastningen til individet, alderen og helsen, og ta hensyn til underlag og vær.

Treningen bør bygge på belønning, tydelige rammer og gradvis økende vanskelighetsgrad. Harde korreksjoner og skremming kan skade samarbeidet med en sterk hund som er vant til å tenke selv. Begynn allerede i valpetiden med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og trygg miljøtrening. Korte, varierte økter gir ofte bedre læring enn langvarig terping.

Valpen trenger å bevege seg og utforske, men den fysiske treningen skal ikke kopiere programmet til en voksen hund. Unngå gjentatt hard belastning, lange påtvungne løpeturer og mange harde landinger mens knokler, muskler og ledd utvikler seg. La fri bevegelse, lek, nesearbeid og hverdagstrening danne grunnlaget, og øk kravene gradvis.

## Helse

Når du vurderer helsen hos Bouvier des flandres, er hofter, albuer og øyne spesielt viktige, sammen med dokumentert mentalitet. Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED) forekommer, men den lille svenske bestanden gir ikke tilstrekkelig grunnlag for sikre påstander om hvor vanlige ulike problemer er i dag.

Det gjelder særskilte regler for et kull som skal registreres i Svenska Kennelklubben (SKK). Begge foreldrene skal ha offisiell HD-status før paring, og for denne rasen er det ikke forenlig med SKKs regler å bruke en hund med HD i avl. Begge foreldrene skal også ha offisiell ED-status. For hunder født i 2016 eller senere skal resultatet være uten anmerkning, ED 0. Foreldredyr som bor i Sverige og er født i 2000 eller senere, må dessuten ha kjent mental status. For hunder født i 2016 eller senere innebærer dette en fullstendig svensk Mentalbeskrivning Hund (MH) med kryss i alle 33 posisjoner. Kjent mental status betyr ikke at hunden har oppnådd et bestemt ønsket resultat, og MH er en beskrivelse, ikke en enkel bestått-eller-ikke-bestått prøve.

Svenska Bouvierklubben anbefaler dessuten at kjøpere undersøker HD, ED, øyne og MH hos foreldre, slektninger og tidligere avkom. Klubben anbefaler en øyelysing uten arvelige forandringer, med et resultat som ikke er eldre enn tolv måneder ved paring. Det er viktig å skille en slik anbefaling fra SKKs bindende registreringskrav.

Rasens RAS-dokument fra 2020 viser hvorfor ett enkelt resultat ikke er nok. Av 305 hunder registrert i perioden 2011–2020 var 65 prosent røntget for HD, 58 prosent røntget for ED og 25 prosent øyelyst. Tallene viser hvor stor andel som ble undersøkt i en avgrenset periode, ikke dagens forekomst av sykdom i rasen.

RAS-dokumentet omtaler katarakt, progressiv retinal atrofi (PRA) og glaukom, men få undersøkte hunder gjør bildet usikkert. Spør både om vanlig øyelysing og gonioskopi. Gonioskopi vurderer kammervinkelen i øyet, som er relevant ved risiko for trangvinkelglaukom; en vanlig øyelysing erstatter ikke denne undersøkelsen. Be oppdretteren vise offisielle resultater og forklare hvordan kombinasjonen er vurdert, i stedet for å slå deg til ro med en generell forsikring om at foreldrene er friske.

## Historie og opprinnelse

Bouvier des flandres kommer fra det historiske Flandern, som omfatter deler av dagens Belgia og Frankrike. Bønder og kvegdrivere valgte hunder som kunne vokte gården og flytte storfe, og som hadde både den fysiske styrken og mentaliteten arbeidet krevde.

Rasen omtales noen ganger upresist som en gjeterhund, men Svenska Brukshundklubben gjør et viktig skille: Bouvieren var en kveghund. I det tradisjonelle arbeidet nappet den ikke storfeet i hasene, men brukte kroppen og styrken til å støte dyrene i riktig retning. Det forklarer både den kvadratiske, kraftige kroppsbygningen og behovet for en fører som kan styre hundens initiativ uten harde metoder.

Arbeidsområdet ble etter hvert bredere enn kvegarbeid. God luktesans, mot og selvstendighet har gjort rasen nyttig til vakthold, bevoktning, redningsarbeid og andre bruks- og tjenesteoppgaver. Bouvier des flandres har vært i Sverige siden 1960-tallet, men er fortsatt fåtallig der.

## Å leve med rasen

Bouvier des flandres kan bo i leilighet, men behovene blir ikke mindre av den grunn. Det avgjørende er om hverdagen gir rom for aktivitet, trening, hvile, pelsstell og trygg håndtering av en stor hund. I en boligblokk må eieren også lære hunden å forholde seg rolig til lyder, besøk og bevegelser utenfor døren. En hage er praktisk, men erstatter verken turer eller felles aktiviteter.

Når hunden omgås barn, kreves en oppmerksom voksen, tydelige regler og et uforstyrret hvilested for hunden. Selv en vennlig bouvier kan velte et lite barn ved et uhell. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke har styrke til å håndtere. Samliv med andre hunder eller katter må vurderes individuelt; tidlige og rolige introduksjoner hjelper, men rasenavnet gir ingen garanti.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og selv en voksen hund som er vant til det, bør bare være alene noen timer. Toleransen varierer mellom individer. Planlegg hverdagen ut fra hunden du faktisk har, og gjør treningen lettere igjen hvis den blir urolig, vandrer rundt, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å falle til ro.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere:

- offisielle HD- og ED-resultater for begge foreldrene og helst nære slektninger
- foreldrenes fullstendige MH-beskrivelser, ikke bare bekreftelse på kjent status
- øyelysing, eventuell gonioskopi og øyeproblemer i slekten
- temperament, arbeidsevne og helse hos tidligere avkom
- hvordan valpene vokser opp, og hvilken støtte oppdretteren tilbyr etter kjøpet

Bouvier des flandres passer best i et hjem som ikke forveksler det rolige ytre med små behov. Den trenger en eier som vil bygge et samarbeid, stelle pelsen og gi en sterk arbeidshund tydelige, vennlige rammer gjennom hele livet.

Bouvier des flandres

Federation Cynologique Internationale

Deutscher Bouvier Club von 1977 e.V. (Germany)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Kraftig, robust gjeterhund fra Flandern, middels stor med tett, rufsete dobbeltpels og skjeggete ansikt. Rolig, men alvorlig, sterkt lojal og beskyttende; den trenger tidlig sosialisering, trygg og positiv trening, jevnlige mentale utfordringer og rikelig med daglig mosjon.

Rapide Ours är en uppfödare av rasen Bouvier des flandres med bas i Tenhult i Sverige. Uppfödningen har fött upp hundar av rasen sedan 2021. Uppfödaren erbjuder även trimning och klippning samt råd om träning.

Rapide Ours

## Kortfakta

Alaskan malamute er en stor og kraftig sledehund for mennesker som liker et aktivt friluftsliv og kan gi hunden både arbeid, trening og nær sosial kontakt. Rasen ble utviklet for å trekke tunge lass over lange avstander, ikke for å vinne korte fartsløp. En alaskan malamute er sterk, selvstendig og vant til å bruke sitt eget skjønn.

- FCI plasserer rasen i gruppe 5 blant de nordiske sledehundene, med USA som opprinnelsesland.
- Rasestandardens ønskede størrelse for fraktarbeid er 63,5 cm og 38 kg for hannhunder, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Det finnes en naturlig variasjon i størrelse, og funksjon og proporsjoner er viktigere enn nøyaktige mål.
- Alaskan malamute har grove dekkhår og tett, ullen underull som beskytter i hardt klima. Den røyter kraftig under pelsskiftet.
- Raseidealet er vennlig, hengivent og sosialt overfor mennesker. Styrken, jaktinteressen og selvstendigheten krever likevel en kunnskapsrik eier.
- En god hverdag inneholder fysisk og mental aktivitet hver dag, sammen med regelmessige oppgaver der hunden får brukt utholdenheten sin.

Dette er sjelden riktig valg hvis du først og fremst ønsker en føyelig hund for korte turer. Rasen kan passe hvis friluftsliv allerede er en del av hverdagen og du liker langsiktig trening med en hund som ikke følger kommandoer automatisk.

## Utseende og pels

Alaskan malamute skal se ut som den arbeidshunden den er: kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig, balansert og utholdende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, brystkassen er dyp og potene er store og sterke. Bevegelsene skal være stabile og effektive, ikke tunge eller stive.

Hodet er bredt og uttrykket mildt. Øynene skal være brune og mandelformede; blå øyne er en diskvalifiserende feil etter rasestandarden. Den godt bepelsede halen bæres over ryggen som en løs, vaiende fjærbusk når hunden ikke arbeider. Den skal ikke ligge stramt krøllet mot ryggen.

Pelsen består av grove dekkhår og en tett, oljete og ullen underull som standarden beskriver som omtrent 2,5–5 cm dyp. Den er kort til middels lang langs sidene og lengre rundt halsen og skuldrene, langs ryggen, over bakparten og på halen. Lang, myk pels hører ikke til raseidealet. Vanlige farger går fra lys grå til svart og fra sobel til rød. Hvitt dominerer på undersiden, deler av beina og i hodetegningene; helhvit er den eneste tillatte ensfargede varianten.

I hverdagen handler pelsstellet først og fremst om å kjenne gjennom pelsen og børste ut løs underull før den pakker seg. Under de store sesongfellingene trengs hyppigere gjennomgang. Kontroller samtidig hud, poter, klør og steder der fukt eller rusk kan bli liggende. Rasestandarden sier at pelsen skal vises naturlig og ikke trimmes, bortsett fra en pen kontur rundt potene. Ved medisinske behov skal veterinærens råd veie tyngst.

Den kraftige pelsen gjør planlegging i varmt vær viktig. Legg krevende aktivitet til kjøligere tider, sørg for vann, skygge og god ventilasjon, og følg med på hvordan hunden henter seg inn. Vedvarende pesing, kraftig sikling, røde eller tørre slimhinner, uro, forvirring, svakhet eller kollaps kan være tegn på heteslag og krever rask kontakt med veterinær.

## Temperament og personlighet

Alaskan malamute skal være hengiven og vennlig, men kombinerer det sosiale vesenet sitt med tydelig selvstendighet. Den er ikke avlet som en enmannshund og vil ofte være med på familiens aktiviteter. Vennlighet i rasestandarden er likevel et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer i enhver situasjon.

Som arbeidende polarhund har malamuten måttet samarbeide uten konstant detaljstyring. Den kan forstå en oppgave raskt og likevel velge noe annet hvis belønningen, vanen eller miljøet frister mer. Treningen fungerer best når reglene er tydelige, belønningene motiverer og samme atferd lønner seg hver gang.

Rasens naturlige jaktinteresse påvirker både muligheten til å gå løs og livet med andre dyr. Noen individer kan leve godt med katt eller en mindre hund etter en grundig introduksjon, mens andre må holdes permanent atskilt fra smådyr. Vurder faktisk historikk og atferd i stedet for å stole på generelle beskrivelser av rasen eller valpens tidlige ro. Raseklubbens avlsstrategi sier at rasen skal fungere sosialt med andre hunder, og at aggressiv atferd er uønsket, men individer og kombinasjoner varierer.

## Trening og mosjon

Alaskan malamute trenger langt mer enn tilgang til en hage: den trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og regelmessig arbeid som passer en utholdende sledehund. Riktig mengde avhenger av alder, form, vær, helse og selve aktiviteten. Se derfor på arbeidslyst, bevegelser og restitusjon i stedet for å jage et fast antall minutter.

Trekkarbeid, kløving, lengre turer, løping og sporarbeid kan gi rasen meningsfulle oppgaver. En godt tilpasset trekksele, sikkert utstyr og veiledning fra noen med erfaring fra arbeidende sledehunder er viktig når belastningen øker. En valp trenger først miljøtrening, lek, hverdagsferdigheter og gradvis oppbygging av muskulaturen. Offisielle svenske polarhundprøver er åpne først fra 24 måneders alder. Det er en aldersgrense for prøven, ikke et bevis på at enhver toåring er klar for tungt arbeid.

Tren hverdagsferdigheter i korte og tydelige økter:

- Lær hunden forskjellen mellom trekkarbeid og vanlig tur ved hjelp av forskjellig utstyr, ulike signaler og faste startrutiner.
- Belønn når båndet henger løst, og øv før hunden utvikler sin fulle styrke.
- Bygg opp innkallingen gradvis på et sikkert inngjerdet område eller i langline, men ikke legg opp hverdagen slik at hunden må kunne gå løs der det finnes vilt.
- Tren på pauser og restitusjon like systematisk som på fart og styrke.
- Bruk nesearbeid, problemløsning og nye miljøer som et tillegg til den fysiske aktiviteten.

Hvis hunden begynner å bevege seg dårligere, ikke henter seg inn som normalt eller blir uvillig til å arbeide, må belastningen reduseres og årsaken finnes. At rasen er hardfør, betyr ikke at den skal fortsette å arbeide med smerter eller varmestress.

## Helse

For alaskan malamute er hofter, albuer, øyne og polynevropati de viktigste dokumenterte områdene å kontrollere før valpekjøp. Det avgjørende er å skille Svenska Kennelklubbens registreringskrav fra raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell kjent HD-status før paring. Kjent resultat betyr ikke automatisk frie hofter. Raseklubben anbefaler HD-grad A eller B og ED-grad 0 hos begge foreldrene. Den anbefaler også at begge er øyelyst uten arvelig øyesykdom, og at resultatet er høyst 24 måneder gammelt ved paring.

Tallene i den svenske avlsstrategien viser hvorfor hele familiebildet er viktig. Blant hunder som ble HD-røntget i 2020–2023, hadde 78 prosent grad A eller B og 22 prosent grad C eller D. For albuer fikk 95–97 prosent av de undersøkte hundene grad 0. Av 1 240 hunder som ble øyeundersøkt i 1990–2023, hadde 12 prosent katarakt, mens 82 prosent var helt frie for registrert arvelig øyesykdom. Tallene gjelder undersøkte hunder i de oppgitte periodene og beskriver ikke risikoen for en bestemt valp. Be om resultater for foreldre, søsken, tidligere kull og andre nære slektninger, ikke bare to attester.

Polynevropati hos alaskan malamute, AMPN, er en arvelig nevrologisk sykdom. Tidlige tegn kan være hes bjeffing, unormale lyder under pusting og dårlig koordinasjon i bakbeina; sykdommen viser seg vanligvis mellom fire og 14 måneders alder. Den kjente NDRG1-varianten nedarves autosomalt recessivt:

- En fri hund har ikke den testede varianten.
- En bærer har én kopi, blir ikke selv syk av akkurat denne varianten, men kan føre den videre.
- En genetisk affisert hund har to kopier og skal ikke brukes i avl; to bærere skal ikke pares med hverandre.

Raseklubben anbefaler at minst ett foreldredyr er DNA-testet fritt eller dokumentert fritt gjennom foreldrene. Testen gjelder bare NDRG1-varianten og utelukker ikke andre nevrologiske problemer. Kontroller derfor både testresultatene og den bredere helsehistorikken.

## Historie og opprinnelse

Dagens alaskan malamute er en amerikansk rekonstruksjon av den kraftige frakt- og sledehundtypen som fantes i det nordvestlige Alaska. Hunder av malamute-typen hos inuitter ble forbilder for rasen, men det er mer presist å snakke om en rekonstruert rase enn om en helt uforandret linje fra oldtiden.

Gullrushet på slutten av 1800-tallet skapte stor etterspørsel etter sledehunder, og mange hundetyper ble krysset for både transport og løp. På 1920-tallet startet et amerikansk prosjekt for å samle hunder som svarte til bildet av den hardføre, tunge frakthunden. Ifølge den svenske avlsstrategien ble den såkalte Kotzebue-linjen bygget opp med seks eller sju individer. American Kennel Club anerkjente alaskan malamute som rase i 1935.

Rasens funksjon står fortsatt sentralt i standarden og i nordisk avl. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1976, og trekkprøver brukes fortsatt for å vurdere styrke, utholdenhet og arbeidsvilje. Rasen skal ikke bedømmes bare etter det ulvelignende utseendet eller mengden pels.

## Å leve med rasen

Et godt liv med en alaskan malamute krever planlegging for aktivitet, styrke, jaktinteresse, varmt vær og sosial kontakt. Et hus med hage dekker ikke behovene av seg selv, og leilighet er ikke automatisk umulig. Vurder tilgangen til mosjon og sikker trening, en kjølig hvileplass, håndterbare trapper, lydmiljøet og en plan for de gangene hunden ikke kan være med.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, mens en trygg og trent voksen hund kan klare noen timer; den enkelte hundens reaksjon skal styre hvor raskt tiden økes. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid betyr ikke at en hund trives med å være alene like lenge. Ordne hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen ikke passer hundens behov.

To enkle regler gjelder rundt barn: En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha et skjermet hvilested. En voksen må også ta ansvaret for turer og fysisk krevende aktiviteter med en så sterk hund. Lær barna å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Hvis hjemmet har katt, smådyr eller flere hunder, må du kunne holde dem fysisk atskilt. Be oppdretteren beskrive foreldrenes jaktinteresse, atferd rundt ressurser og hverdag med andre hunder, og spør hvordan akkurat denne valpen har reagert i ulike situasjoner. Tidlig sosialisering hjelper, men fjerner ikke jaktinstinktet og garanterer ikke at dyrene vil fungere sammen senere.

Kontroller før kjøp:

- SKK-registrering og foreldrenes offisielle HD-resultater.
- HD, ED, øyne og AMPN i tråd med raseklubbens anbefalinger, inkludert datoer og familiehistorikk.
- Hvordan foreldrene arbeider, henter seg inn og fungerer med mennesker og hunder i hverdagen.
- Om minst én av foreldrene har bestått en godkjent trekkprøve, og hvordan oppdretteren bevarer rasens arbeidsevne.
- Hvilken støtte oppdretteren gir når det gjelder trekktrening, helse, fôring og omplassering.

Rasen kan passe for en førstegangseier, men det er lite rom for feil når en selvstendig hund blir fullvoksen og sterk. Praktisk hjelp fra oppdretter, raseklubb og en erfaren instruktør bør være på plass før problemer oppstår. Det beste hjemmet verdsetter rasens arbeid like høyt som utseendet.

Alaskan malamute

The Alaskan Malamute Club of the United Kingdom

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Alaskan malamute er en stor og kraftig arktisk sledehund avlet fram av Mahlemut-inuittene for å trekke tunge lass. Den har en tett, dobbelt pels som røyter mye, et vennlig og sosialt gemytt, sterk jakt- og arbeidslyst, høyt behov for mosjon og kan være selvstendig og krevende å trene.

Cheenik's är en uppfödare av rasen Alaskan malamute med bas i Kil i Sverige. Historiken med rasen under kennelnamnet sträcker sig tillbaka till 2010.

Cheenik's

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Norwegian Kennel Club

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Lyckans Hjärtan är en uppfödare av rasen Rottweiler med bas i Helsingborg i Sverige.

Lyckans Hjärtan

## Kortfakta

- Sankt bernhardshund er en sveitsisk kjemperase som i dag først og fremst holdes som selskaps-, vakt- og gårdshund. Rasen brukes også til spor- og søksarbeid.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder ha en mankehøyde på 70–90 cm og tisper 65–80 cm. Svenska Kennelklubben oppgir cirka 60–100 kg som en grov rettesnor, men vekt er ikke angitt i selve rasestandarden.
- Rasen finnes i en kort- og en langhåret variant. Begge har rikelig underull.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som vennlig, vaktsomt og rolig til livlig. Det er et ideal, ikke en garanti for hvert enkelt individ.
- Den store kroppen preger hele hverdagen: plass, transport, trening, fôr og veterinærbehandling krever mer planlegging enn for en mindre hund.

## Utseende og pels

Sankt bernhardshunden skal være stor og kraftig, men samtidig harmonisk og bevegelig. Standarden angir en maksimal mankehøyde på 90 cm for hannhunder og 80 cm for tisper, men en høyere hund kan godtas dersom helheten er proporsjonal og bevegelsene er korrekte. Dette betyr ikke at rasen mangler maksmål, eller at størst mulig hund er idealet. Når du møter voksne hunder, bør du derfor se etter om de bærer vekten sin uten besvær og beveger seg stabilt og ledig.

Den korthårede varianten har tett, blankt og tilliggende dekkhår med rikelig underull. Den langhårede har rett, middels langt dekkhår, også med rikelig underull. Pelsen kan være lett bølget over krysset og hoftene og danner faner på beina. Grunnfargen er hvit med røde flekker eller en rød mantel over rygg og flanker. Nyansene kan gå fra klar til mørk rød, og en mørk maske er ønskelig.

Pelsstellet bør følge hårlaget og pelsens faktiske tilstand. Den langhårede varianten må børstes grundig minst én gang i uken for å unngå floker, og oftere når underullen løsner eller pelsen er blitt våt og skitten. Den korte pelsen må også gås over, slik at løs underull, hudforandringer og ømme områder blir oppdaget. Vær særlig oppmerksom på tette partier og steder der halsbånd eller sele ligger inntil. Bad hunden når den faktisk er skitten, i stedet for å følge en fast plan.

Noen individer sikler mye, mens andre sikler betydelig mindre. Møt derfor voksne slektninger dersom mengden sikling påvirker rasevalget ditt. Et håndkle ved vannskålen er som regel mer realistisk enn å forvente en hund som alltid er tørr rundt munnen.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk sankt bernhardshund skal være vennlig og vaktsom, med et temperament som kan variere fra rolig til forholdsvis livlig. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som harmonisk og familieorientert, men betegnelsen «barnevakthund» er misvisende. Ingen hund skal forventes å tåle at barn klatrer på den, gir harde klemmer eller forstyrrer den mens den spiser eller hviler.

Rundt barn er hundens størrelse like viktig som temperamentet. En ansvarlig voksen må alltid styre samspillet, lære barnet å la hunden trekke seg unna og hindre voldsom lek der noen kan bli slått over ende. Et rolig individ kan fungere svært godt i en barnefamilie, men vurder den faktiske hunden og ikke bare rasens rykte.

Den samme varsomheten trengs rundt andre hunder og katter. Rasestandarden gir ingen garanti for at hunden går sammen med andre dyrearter. La dyrene møtes under kontrollerte forhold, gi dem separate hvileplasser og avbryt lek som blir for fysisk. Selv vennlig lek kan være risikabel for en liten hund eller katt på grunn av størrelsesforskjellen. Spør oppdretteren hvordan foreldrene oppfører seg overfor ukjente hunder, besøkende, håndtering og uventede lyder. Det forteller mer enn generelle påstander om at rasen alltid er sosial, stille eller beskyttende.

## Trening og mosjon

Treningen bør starte mens sankt bernhardshunden fortsatt er fysisk håndterbar. Prioriter å gå i løst bånd, hilse rolig med alle fire potene i bakken, komme på innkalling og kunne vente. Venn også valpen til at du kan se den i munnen, ta på potene og undersøke kroppen. Tidlig sosialisering, båndtrening og valpekurs er særlig verdifullt for en hund som blir så stor. Tren i små trinn og belønn den rolige atferden du ønsker å se igjen.

Rasen trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men et bestemt antall minutter passer ikke alle. Hvor lange og krevende turer, søksoppgaver og sporøkter bør være, avhenger av hundens alder, helse og kondisjon samt været. Et rolig tempo betyr ikke at hunden kan klare seg uten bevegelse. God muskulatur og trygge hverdagsvaner er viktige for en så tung kropp.

Valpen vokser raskt. Svenska Kennelklubben anbefaler å unngå lange turer det første året. La i stedet valpen bevege seg i kortere økter, oppleve ulike miljøer og hvile mellom aktivitetene. Øk lengde og vanskelighetsgrad gradvis ut fra den enkelte hundens utvikling, ikke en fast alder som skal passe alle.

Vær ekstra forsiktig i varmt vær. Hunder med tykk pels er blant dem som kan være mer følsomme for varme. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, sørg for vann og avbryt dersom hunden peser vedvarende, sikler uvanlig mye, får tørre og røde slimhinner, virker forvirret eller blir svak. Mistanke om heteslag krever nedkjøling med kjølig, ikke iskaldt, vann og rask kontakt med veterinær.

## Helse

I Sverige bør du særlig sjekke leddresultater og sunn kroppsbygning, og kjenne igjen tegnene på magedreining. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, vanligvis forkortet HD og ED, forekommer i rasen. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha offisiell HD- og ED-status før paring, og offisiell HD-røntgen av sankt bernhardshund utføres tidligst ved 18 måneders alder. Kjent status betyr at et resultat er registrert; det betyr ikke automatisk at hunden er fri for dysplasi. Be derfor om å få se de faktiske gradene, ikke bare et utsagn om at foreldrene er «testet». Hunder med ED grad 2 eller 3, klinisk ED eller tidligere ED-operasjon er utelukket fra avl etter gjeldende regler hos Svenska Kennelklubben.

Rasen er også omfattet av Svenska Kennelklubbens Breed Specific Instructions, BSI. Her fremheves et overdimensjonert og for tungt hode, for mye ansiktshud, løse leppelommer og øyelokk som er løse, for store eller rullet innover. Dette gir en valpekjøper konkrete ting å se etter: Øynene bør se friske ut, huden skal ikke være irritert, munn og tenner skal fungere, og hunden skal kunne bevege seg kraftfullt uten besvær. Et imponerende utseende må aldri veie tyngre enn funksjon.

En veterinærstudie har vist økt risiko for magedreining hos sankt bernhardshund. Dette er en akutt og livstruende tilstand der tiden er avgjørende. Gjentatte forsøk på å kaste opp uten å få opp noe, en buk som raskt blir oppblåst, uro, pesing, magesmerter og vansker med å legge seg krever umiddelbar kontakt med veterinær. Ikke vent for å se om symptomene går over. Ingen enkel rutine hjemme kan redusere risikoen til null. Snakk med veterinæren om den enkelte hundens risiko og mulige forebyggende tiltak.

Den raskt voksende valpen trenger et fôr og en fôrmengde som passer veksten. Følg rådene fra oppdretter og veterinær, og følg med på hold og bevegelser over tid i stedet for å forsøke å få valpen til å vokse så raskt som mulig.

## Historie og opprinnelse

Den dokumenterte historien til sankt bernhardshunden begynner ved Store Sankt Bernhard-passet mellom Sveits og Italia. Et hospits ble grunnlagt der på 1000-tallet. Fra midten av 1600-tallet holdt hospitset store fjellhunder til beskyttelse og vakthold. Hundene finnes avbildet fra 1695 og nevnes i hospitsets opptegnelser fra 1707. Senere fulgte de reisende og lette etter mennesker som hadde gått seg bort i snø og tåke.

Barry, som levde fra 1800 til 1814, ble rasens mest kjente redningshund og tilskrives mer enn 40 redninger i sveitsiske historiske fremstillinger. Dette er en historisk opplysning, ikke moderne dokumentasjon av hver enkelt redningsaksjon. Den lille brennevinstønnen rundt halsen hører først og fremst til bildene og fortellingene om rasen. Opprinnelsen er omstridt, og kilder innen Svenska Kennelklubben beskriver tønnen som en myte snarere enn utstyr som ble brukt i virkelige redningsoppdrag.

I 1867 begynte Heinrich Schumacher å føre stambok over hundene sine. Da den sveitsiske hundestamboken ble åpnet i 1884, var sankt bernhardshunden Leon den første registreringen, og den sveitsiske raseklubben ble stiftet samme år. I 1887 ble rasestandarden vedtatt, og sankt bernhardshunden ble offisielt erklært som en sveitsisk hunderase. Dagens hunder lever hovedsakelig som selskaps- og gårdshunder, selv om spor- og søksarbeid fortsatt knytter dem til historien.

## Å leve med rasen

Å leve med en sankt bernhardshund betyr at du må planlegge etter hundens størrelse. En leilighet er ikke automatisk uegnet, men hunden må kunne snu seg, hvile og bevege seg gjennom hjemmet uten at det blir trangt. Tenk gjennom trapper, hva du gjør hvis heisen stanser, hvordan hunden skal komme inn i bilen, og hvordan du kan hjelpe en syk eller gammel hund. Fôr, solid utstyr, transport og veterinærbehandling koster også ofte mer enn for en mindre hund, selv om det ikke er mulig å angi et fast beløp.

Ikke regn med at en sankt bernhardshund kan være alene gjennom en hel arbeidsdag. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må først lære gradvis å være for seg selv. Start med svært korte fravær når hunden er trygg og har falt til ro, og øk bare tiden så lenge den fortsatt er rolig. En voksen hund som har fått god alenetrening, kan klare noen timer, men ingen bestemt tidsgrense passer alle individer.

Før du kjøper, bør du kontrollere tre ting:

1. Be om foreldrenes nøyaktige offisielle HD- og ED-resultater, og spør om nære slektninger har hatt ledd- eller bevegelsesproblemer.
2. Møt helst voksne hunder og se på temperament, øyne, hud, munn, bevegelser og hvordan de lar seg håndtere — ikke bare størrelse og hodetype.
3. Lag en realistisk plan for plass, bil, varmt vær, alenetid, hverdagstrening og hjelp dersom hunden en dag ikke kan gå uten støtte.

Rasen passer best for den som setter pris på en svært stor hund, men prioriterer funksjon, rolige vaner og et felles hverdagsliv fremfor maksimal masse eller romantiske myter om redningshunder.

Sankt bernhardshund

Deutscher Club für Leonberger Hunde (DCLH)

Vétérinaire Santé (France)

Stor, mild fjellhund utviklet av sveitsiske munker for redningstjeneste og selskap. Rolig og kjærlig, spesielt med barn, men svært stor, siklete og røyter mye. Trenger moderat mosjon, nøye oppfølging av ledd og helse, og å være tett inkludert i familielivet.

Kazzel's är en uppfödare av rasen Sankt bernhardshund med bas i Odensbacken i Sverige. Uppfödaren har även fött upp långhårig sankt bernhardshund.

Kazzel's

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

Fallkendras är en uppfödare av rasen Pudel, dvärg med bas i Malung i Sverige.

Fallkendras

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Krystal Princess är en uppfödare av rasen Chinese crested dog med bas i Färgelanda i Sverige. Uppfödningen har bedrivits åtminstone sedan 2007. Hundar från uppfödningen har deltagit i internationella utställningar.

Krystal Princess

Islandsk fårehund

The Icelandic Sheepdog International Cooperation

The Icelandic Sheepdog Association of America

Islandsk fårehund er Islands eneste hjemmehørende spisshundtype gjeterhund, middels liten, robust og smidig, med krøllet hale og tykk, tett dobbelt pels i ulike farger. Den er glad, sosial og pratsom, og trives med daglig mosjon, tett familiekontakt, mild trening og jevnlig pelsstell.

Sannasus är en uppfödare av rasen Isländsk Fårhund med bas i Bjuråker i Sverige. Verksamheten med rasen under kennelnamnet sträcker sig tillbaka till 2022.

Sannasus

Phalene

Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

Verein für Deutsche Spitze und Phalène

The Kennel Club UK

Phalene er en liten, elegant toy-spaniel med hengende ører, lang silkepels og hvit kropp med tegninger i ulike farger. Den er livlig, men sensitiv og svært menneskeorientert, lett å trene, trives med hundesport, moderat daglig mosjon og tett selskap med familien.

Strandkungens är en uppfödare av rasen Phalène med bas i Färjestaden i Sverige. Den första kullen föddes 2005.

Strandkungens

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Virrvarvets är en uppfödare av rasen Jack russell terrier med bas i Ransta i Sverige. Uppfödningen inleddes under kennelnamnet omkring 2011.

Virrvarvets

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Rivenfield är en uppfödare av rasen Golden retriever med bas i Anderslöv i Sverige. Uppfödningen av golden retriever har bedrivits under kennelnamnet sedan åtminstone 2018. Hundarna tränas och används inom apportering, lydnad och bruksarbete.

Rivenfield

Semlans är en uppfödare av raserna Jack russell terrier och Miniature american shepherd med bas i Brösarp i Sverige.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet