## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

The Kennel Club (United Kingdom)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Comics är en uppfödare av rasen Flatcoated retriever med bas i Hammarö i Sverige. Kenneln har använt sitt namn inom rasen sedan åtminstone 2001.

Comics

## Kortfakta

Dalmatineren er en mellomstor, atletisk og sosial hund som passer best for deg som ønsker en aktiv hverdag sammen med hunden. Den kan være en trivelig familiehund, men dette er ikke en rase man bør velge bare på grunn av utseendet. En dalmatiner trenger gjennomtenkt mosjon, trening, restitusjon og mye kontakt med menneskene sine.

- **Opprinnelse og rasegruppe:** Kroatia; FCI-gruppe 6, drivende hunder og sporhunder samt beslektede raser.
- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 56–62 cm for hannhunder og 54–60 cm for tisper. Som en grov pekepinn oppgir Svenska Kennelklubben cirka 27–32 kg for hannhunder og 24–29 kg for tisper.
- **Pels:** Kort, hard og tett, med svarte eller leverbrune flekker på hvit bunn.
- **Aktivitetsnivå:** Utholdende og glad i bevegelse. Rasen trenger fysisk aktivitet, oppgaver der den får bruke nese og hode, og hjelp til å finne ro.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se valpens BAER-resultat for begge ører, foreldrenes hørselsresultater og tydelig informasjon om hundenes HUA- eller LUA-status. Spør også etter HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes.

Dalmatineren kan passe for en engasjert førstegangseier som er villig til å lære om rasens særlige helsespørsmål og arbeide konsekvent med hverdagsrutinene. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med korte turer, ofte skal være alene, eller forventes å bli pålitelig løs uten systematisk trening.

## Utseende og pels

Dalmatineren skal være sterk og velbalansert uten å virke tung. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med et omtrentlig forhold på 10:9 mellom kroppslengde og mankehøyde. Den korte, blanke pelsen ligger tett inntil kroppen og fremhever den atletiske bygningen.

Grunnfargen er rent hvit. Flekkene skal være svarte eller leverbrune, tydelig avgrensede og jevnt fordelt. På kroppen er de vanligvis omkring to til tre centimeter, mens de er mindre på hodet og beina. Valpene fødes hvite, og flekkene kommer gradvis til syne.

Pelsen krever ingen avansert klipp. Børst ved behov for å fange opp løse hår, og bruk samtidig anledningen til å sjekke hud, ører, poter og klør. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan. Kort pels betyr ikke nødvendigvis lite hår i hjemmet: hvor godt røytingen merkes, varierer mellom hunder, årstider og husholdninger.

Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse når hunden står stille, er våt eller utsettes for sterk kulde. Tilpass derfor tempo og lengde på turen etter været og hundens reaksjon. Et dekken kan være fornuftig i kaldt vær, særlig hvis hunden spenner seg, søker varme eller nøler med å gå videre. Tørk poter og pels etter våte turer eller turer på saltede vinterveier.

## Temperament og personlighet

En velfungerende dalmatiner er vennlig, livlig, lojal og lærevillig. Rasestandarden beskriver også en viss selvstendighet. I hverdagen betyr det ofte en hund som gjerne deltar i familiens aktiviteter, men som trenger tydelige rutiner og en god grunn til å samarbeide. Redsel, nervøsitet eller aggresjon hører ikke til idealet i rasestandarden, men en rasebeskrivelse kan aldri garantere hvordan den enkelte hunden blir.

Påstander om jaktlyst må nyanseres. Den internasjonale rasestandarden nevner et utpreget drivende instinkt, mens Svenska Kennelklubbens korte raseguide beskriver jaktinteressen som lav. Forskjellen er en god grunn til å vurdere individet fremfor å stole på en merkelapp. Spør hvordan foreldrene fungerer rundt vilt, og les BPH-resultatene deres dersom de er mentalbeskrevet. Tren innkalling med langline der det er nødvendig, og ikke slipp hunden løs på usikre steder før reaksjonene er grundig utprøvd.

Mange dalmatinere vil gjerne være nær familien og er følsomme for stemninger og uklare forventninger. Korte, forståelige treningsøkter med belønning og tydelige pauser fungerer ofte bedre enn masing eller harde korrigeringer. Tren ro på en fast hvileplass like målrettet som håndtering, innkalling og det å følge deg.

Når det gjelder barn og andre dyr, betyr individ, erfaringer og hverdagsrutiner mer enn rasenavnet. En stor og rask unghund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal derfor alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger et skjermet sted der den kan hvile uforstyrret.

## Trening og mosjon

Dalmatineren trenger jevnlig og variert aktivitet, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som passer alle. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, korte treningsoppgaver, fri bevegelse der det er trygt, og uforstyrret hvile. Alder, helse, kondisjon og dagsform skal styre mengden.

Rasen har historisk fulgt vogner og hester, og mange voksne dalmatinere trives med utholdenhetsarbeid. Det betyr ikke at en valp skal mosjoneres som en ferdigtrent voksen hund. La unghunden utforske i sitt eget tempo, utvikle kroppsbeherskelse og lære hverdagsferdigheter uten å jage kilometer. Løping ved siden av sykkel eller annen ensidig kondisjonstrening bør vente til hunden er fysisk moden. Begynn kort og rolig, øk gradvis, og avbryt hvis hunden halter, er stiv, vegrer seg eller er unormalt sliten.

Prioriter ferdigheter som gjør et aktivt liv tryggere:

- kontakt og det å følge deg selv når noe beveger seg i omgivelsene
- innkalling som først trenes med langline og kontrollerte forstyrrelser
- rolig venting, avkobling og evne til å falle til ro etter aktivitet
- frivillig håndtering av ører, poter og munn
- stopp- og retningssignaler før hunden blir med ved sykkel eller hest

Mer fart er ikke alltid løsningen for en urolig unghund. Hvis hunden blir stadig mer oppjaget, sover dårlig eller har vanskelig for å konsentrere seg, kan den trenge enklere oppgaver og mer restitusjon fremfor enda en krevende økt.

## Helse

To spørsmål er spesielt viktige for den som vurderer dalmatiner: medfødt nedsatt hørsel og rasens omsetning av urinsyre. Be om de faktiske testresultatene og lær hva de betyr; ikke slå deg til ro med en vag opplysning om at kullet er «helsetestet».

### Hørsel og BAER

BAER er en veterinær hørselstest der hvert øre undersøkes separat. Resultatet viser om hunden hører på begge ører, hører på ett øre eller er døv på begge. Be om å få se valpens eget testskjema og resultatene til foreldrene.

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien oppgir BAER-resultater som ble sendt inn fra 2018 til 2023. I akkurat denne gruppen av testede hunder hørte cirka 86 prosent på begge ører, drøyt 11 prosent på ett øre og drøyt 2 prosent var døve på begge. Tallene beskriver innsendte resultater fra testede hunder og er ikke en nøyaktig prognose for hvert nye kull.

En hund som hører på ett øre, regnes som klinisk hørende og kan fungere svært godt i hverdagen. Dårligere retningshørsel kan likevel kreve ekstra omtanke nær trafikk og i andre risikomiljøer. Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler BAER-testede foreldre, at en hund som hører på ett øre bare pares med en som hører på begge, og at en døv hund ikke brukes i avl.

### HUA, LUA og uratstein

HUA og LUA beskriver ulike varianter av genet SLC2A9, som påvirker transporten av urinsyre. HUA-dalmatinere skiller ut mer urinsyre i urinen og har derfor økt tilbøyelighet til å danne uratkrystaller og uratstein. Økt risiko betyr ikke at hunden med sikkerhet blir syk. Krystaller i en prøve er heller ikke alene et bevis på at hunden har stein.

LUA-dalmatinere har en genvariant som gir normal omsetning av urinsyre. Varianten ble innført gjennom et dokumentert krysningsprosjekt i USA på 1970-tallet og finnes nå hos registrerte dalmatinere, også i Sverige. LUA beskytter ikke mot alle andre problemer i urinveiene.

Spør oppdretteren om dokumentert HUA- eller LUA-status for valpen og foreldrene, og om uratstein har forekommet i familien. En HUA-hund bør ha god tilgang til vann og få mulighet til å tisse regelmessig. Fôr og eventuell behandling må tilpasses i samråd med veterinær dersom hunden får problemer; én streng fôrliste passer ikke alle. Gjentatte forsøk på å tisse, smerter, blod i urinen eller manglende urin krever rask vurdering hos veterinær.

### Resultater, anbefalinger og regler

Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler blant annet BPH, BAER-testing av avlsdyr og gjennomtenkte kombinasjoner basert på HD- og ED-resultater. Dette er avlsanbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ingen særskilte krav for dalmatiner om BAER, HD, ED, BPH eller HUA/LUA; rasens særregel gjelder fargebetegnelse. En grundig kjøper kan likevel be om resultatene, kontrollere datoer og identitet og diskutere hva de betyr for den aktuelle kombinasjonen.

## Historie og opprinnelse

Dalmatinerens offisielle opprinnelsesland er Kroatia, og navnet knyttes til den historiske regionen Dalmatia. Den tidligste historien bør beskrives med forsiktighet, men rasestandarden viser til malerier og kirkekrøniker fra 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Navnet «Dalmatian dog» ble brukt i en beskrivelse fra 1771, og i 1790 ble hunden avbildet og beskrevet som «Dalmatian or Coach Dog».

I England ble dalmatineren kjent som vogn- og stallhund fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hundene fulgte hestekjøretøy og ble derfor forbundet med hester, utholdenhet og bevegelse over lengre avstander. Den første uoffisielle standarden ble skrevet i 1882 og ble offisiell i 1890.

Historien som vognhund bidrar til å forklare rasens aktivitetsprofil, men den bestemmer ikke hvor mye den enkelte hunden skal mosjoneres eller om den fungerer med hester. La hest og hund møtes under kontrollerte forhold, og lær hunden hvor den skal holde seg før de beveger seg sammen.

## Å leve med rasen

Et godt liv med dalmatiner handler mer om gode hverdagsrutiner enn om størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får nok aktivitet, regelmessige lufteturer og ro innendørs. Følsomhet for lyder og bjeffing bør håndteres tidlig, særlig der naboene bor tett. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp skal ikke være alene. Begynn senere med svært korte og rolige stunder, og øk først når hunden faktisk klarer å hvile. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis være alene noen timer, men evnen varierer. Ikke planlegg hverdagen ut fra en påstått rasespesifikk maksimalgrense.

Skal dalmatineren bo med katt, bør katten først få en hundefri sone og mulighet til å komme seg opp i høyden eller unna. Begynn med å bytte lukter og ha korte møter med hunden i bånd, belønn ro og avbryt forsøk på å jage. La dem ikke være alene sammen før samspillet har vært stabilt over lengre tid. Vær like forsiktig rundt smådyr.

Før du kjøper valp, er det fornuftig å kontrollere:

- valpens BAER-skjema for høyre og venstre øre
- foreldrenes BAER-resultater og valpens dokumenterte HUA- eller LUA-status
- foreldrenes HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes, og oppdretterens vurdering av kombinasjonen
- hvordan foreldredyrene fungerer med mennesker, hunder, vilt og lyder, og hvordan de finner ro i en vanlig hverdag
- hvordan oppdretteren sosialiserer valpene, og hvilken støtte du får etter kjøpet

Dalmatineren passer for deg som setter pris på en nær, uttrykksfull og utholdende hund og vil bruke tid på både aktivitet og ro. Velg oppdretter og individ ut fra dokumenterte resultater og faktisk hverdagsatferd, ikke bare flekker eller generelle løfter om rasen.

Dalmatiner

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dalmatiner Klub Deutschland e.V. (Germany)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Dalmatineren er en middels stor, atletisk hund med kort, hvit pels og tydelige svarte eller leverbrune flekker. Opprinnelig ble den brukt som vogn- og vakthund, og den er energisk, intelligent og trenger langt mer mosjon enn gjennomsnittshunden. Den er lojal og svært menneskeorientert, trives dårlig med å være alene og har økt risiko for døvhet og urinsteiner.

Jilloc's är en uppfödare av rasen Dalmatiner med bas i Kvänum i Sverige. Uppfödningen har haft kullar sedan 1994 och omfattar både svart- och leverfläckiga dalmatiner.

Jilloc's

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Norwegian Kennel Club

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Speechless är en uppfödare av rasen Chinese crested dog med bas i Eslöv i Sverige. Verksamheten startade 2011 och den första kullen föddes samma år. Hundar från uppfödningen har ställts ut i samtliga nordiska länder.

Speechless

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Wallwein's är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i Alingsås i Sverige.

Wallwein's

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Beer-Sebas är en uppfödare av rasen Tysk Schäferhund med bas i Forshaga i Sverige.

Beer-Sebas

## Kortfakta

Keeshond er samme rasevariant som wolfspitz i FCI-standarden og den største av de tyske spisshundvariantene. Opprinnelseslandet er Tyskland, men navnet og kulturhistorien er sterkt knyttet til Nederland.

- **Rasetype:** mellomstor vakt- og selskapshund i FCI-gruppe 5
- **Mankehøyde:** 49 cm, med en tillatt variasjon på 6 cm i hver retning
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen bestemt vekt i kilo; vekten skal passe til hundens størrelse
- **Pels:** sølvgrå dobbeltpels med svarte hårspisser, rikelig underull, manlignende krage og tydelige mørke ansiktsmarkeringer
- **Typiske trekk ifølge rasestandarden:** oppmerksom, livlig, lærevillig, hengiven overfor eieren og ofte reservert mot fremmede
- **Jaktlyst:** standarden beskriver mangel på jaktlyst, men den enkelte hundens innkalling og interesse for vilt må likevel trenes og vurderes
- **Viktig før kjøp:** be om tydelig helsedokumentasjon, særlig hvilken PHPT-test som er brukt, hvilket laboratorium som utførte den, og hva resultatet var

Keeshond passer best for den som godtar regelmessig pelsstell og vil trene både ro og hverdagslydighet. En vennlig rasebeskrivelse gjør ikke hvert individ stille, trygt alene eller sikkert sammen med alle barn og dyr.

## Utseende og pels

Keeshond er en kvadratisk bygd spisshund med kileformet hode, små opprettstående ører og en buskete hale som bæres rullet over ryggen. Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde skal være omtrent én til én, noe som gir den kompakte silhuetten.

Fargen er sølvgrå med svarte hårspisser. Snuteparti og ører er mørke, mens man, skuldre og bukser er lysere. Et særlig kjennetegn er de såkalte brillene: mørke linjer og sjatteringer fra ytre øyekrok mot øret.

Dobbeltpelsen har lange, rette og strie dekkhår over en kort, tykk og bomullslignende underull. Pelsen er kortere på hodet, ørene, forsiden av beina og potene. Rasestandarden krever rikelig pels, men sier også at den ikke skal se formklippet ut.

Pelsstellet må nå helt ned til huden. Arbeid i små partier med børste og kam, særlig bak ørene, i armhulene, ved buksene og under selen. At kammen glir gjennom, er en bedre kontroll enn en fast ukeplan. Ved kraftig røyting trengs hyppigere gjennomganger. Venn valpen tidlig til pelsstell og annen håndtering.

Pelsen skal ikke klippes for å skape en annen silhuett. Hvis medisinsk behandling krever barbering, skal veterinærens råd følges. Kontroller huden mens du grer; sår, lukt eller en plutselig pelsforandring er grunner til å kontakte veterinær.

Den tette pelsen krever ekstra planlegging i varmt vær. Legg mosjonen til kjøligere tider, tilby vann og skygge, og kort ned aktiviteten før hunden blir anstrengt. Kraftig pesing, sløvhet, sikling eller svakhet kan være tegn på overoppheting og må tas på alvor.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Keeshond som oppmerksom, livlig, svært hengiven overfor eieren og lettlært, med naturlig reservasjon mot fremmede og liten jaktlyst. Dette er en beskrivelse av rasens ønskede temperament, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil reagere.

Rasens beredskap til å varsle om det som skjer rundt hjemmet, kan merkes som bjeffing ved døren, i oppgangen eller når folk går forbi. I en lytt bygning er lydnivået derfor et viktigere spørsmål enn boligens gulvareal. Lær hunden tidlig å forlate døren og falle til ro etter noen bjeff, og gi den en fast plass der den kan slappe av uten å passe på alt.

En noe reservert Keeshond skal kunne undersøke en ny situasjon og hente seg inn uten å bli presset til kontakt. La valpen møte mennesker, miljøer og lyder i håndterbare doser, og belønn frivillig nysgjerrighet. Frykt eller aggressivitet skal ikke bortforklares som typisk for rasen.

Før valpekjøp bør du møte tispen og gjerne andre voksne slektninger. Se hvordan de reagerer når noen kommer, hvor raskt de faller til ro, og hvordan de håndteres. Spør om foreldre eller slektninger har gjennomført BPH eller MH, og les de faktiske resultatene når de finnes. Det sier mer enn merkelapper som «sosial» eller «familievennlig».

## Trening og mosjon

Keeshond trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke et autoritativt minuttkrav som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, vær og evnen til å falle til ro skal styre varighet og intensitet.

En god hverdag kombinerer turer med nesearbeid, korte treningsøkter og problemløsing. Rasen kan like for eksempel hverdagslydighet, rallylydighet, nosework eller triksetrening. Variasjon er bedre enn bare å øke tempoet. En unghund som aldri trener på ro, kan bli mer oppjaget, ikke mer tilfreds.

Tren belønningsbasert og del ferdighetene opp i små trinn. Fire områder er særlig nyttige:

1. **Varsling og ro:** lær hunden å forlate døren og falle til ro etter at den har registrert en lyd.
2. **Innkalling:** bygg den opp i kobbel eller langline med gradvis vanskeligere forstyrrelser. Lav jaktlyst i standarden er ingen garanti for sikker kontroll uten bånd.
3. **Samarbeid om pelsstell:** belønn korte økter med kam, potekontroll og undersøkelse før pelsen blir vanskelig å håndtere.
4. **Alenetid:** begynn med svært korte separasjoner når hunden er trygg, og øk etter hvordan akkurat dette individet reagerer.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Prioriter korte bevegelsesøkter, søvn, miljøtrening og samarbeidslek, og øk belastningen gradvis. I varmt vær er rolige turer på kjøligere tider av dagen tryggere enn å følge et fast mosjonsprogram.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsetemaet å forstå hos Keeshond er primær hyperparatyreoidisme, PHPT, men både arvegangen og testen som er brukt, må beskrives riktig. PHPT påvirker kroppens kalsiumstoffskifte når én eller flere biskjoldbruskkjertler begynner å arbeide selvstendig og for mye paratyreoideahormon fører til forhøyet kalsium i blodet.

En studie fra 2025 fant at alle de 18 keeshondene med en godt underbygd PHPT-diagnose var heterozygote for en variant i genet SIRT6. Forskerne vurderte varianten som sannsynlig sykdomsfremkallende og bekreftet et autosomalt dominant arvemønster. Det skal derfor ikke håndteres som en recessiv egenskap der to «bærere» bare må unngå å pares med hverandre.

Ikke alle PHPT-tester analyserer den samme genetiske endringen. Den nyere testen fra den britiske forskningsgruppen bygger på SIRT6-varianten. Cornell University tilbyr samtidig en annen test som ser etter en innsatt DNA-sekvens på 194 basepar på kromosom 20. Cornell opplyser at analysen er teknisk validert, men at den ikke kunne valideres klinisk fordi diagnostiserte tilfeller ikke var tilgjengelige. Resultatet må derfor tolkes forsiktig. En beskjed om at en hund er «PHPT-testet», er altså for vag. Be om å få se laboratorierapporten med hundens identitet, prøvedato, laboratorium, analysert variant eller innsetting og selve resultatet.

Den nåværende rasesiden til Svenska Kennelklubben nevner også hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og hudproblemer, men beskriver dem som ikke spesielt vanlige. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 er Keeshond ikke markert som en rase der offisiell HD-status er et særskilt krav for å registrere avkom. Spør likevel hvilke undersøkelser som er gjort på foreldrene og nære slektninger. Utenlandske anbefalinger, som britiske råd om hofter, albuer, øyne og PHPT, skal ikke fremstilles som svenske registreringskrav.

Ikke velg valp ut fra én enkelt linje i en DNA-rapport. Spør også om foreldrenes alder, generelle helse, hud, bevegelser og sykdommer hos nære slektninger. Kontroller at dokumentene tilhører riktig hund, i stedet for å nøye deg med uttrykk som «helsetestet» eller «frisk linje».

## Historie og opprinnelse

Keeshond har Tyskland som offisielt opprinnelsesland og hører til tysk spisshund; wolfspitz og keeshond er to navn på samme FCI-variant. Det forklarer hvorfor en rase med sterk nederlandsk identitet likevel er oppført med Tyskland i den moderne rasestandarden.

I Nederland ble disse grå spisshundene brukt som oppmerksomme vakthunder på lektere. På 1700-tallet ble hundetypen knyttet til den nederlandske patriotbevegelsen. En av bevegelsens ledere, Cornelius «Kees» de Gyselaer, eide en slik hund, og forbindelsen til «Kees' hund» oppgis ofte som bakgrunnen for navnet keeshond.

Rasen ble introdusert i Storbritannia som «Dutch Barge Dog» tidlig på 1900-tallet, og en britisk raseklubb ble dannet i 1925. Den første importen til Sverige kom fra England på 1950-tallet. Den nederlandske historien må ikke forveksles med FCIs offisielle opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Keeshond kan fungere i mange hjem når familien dekker behovet for nærhet, pelsstell, aktivitet og trening rundt bjeffing og ro. En hage er ingen snarvei til en tilfreds hund, og leilighet er ikke automatisk et hinder. Hverdagen og hvor mye hundens varsling høres hos naboene, er avgjørende.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsreglene som for andre hunder: en voksen skal være til stede med små barn, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og de voksne har hovedansvaret. Lær barna å ikke klatre på hunden, forstyrre den når den spiser eller sover, eller trekke i den fyldige pelsen. Vurder den enkelte hundens trygghet og evne til å hente seg inn, i stedet for å velge rase bare ut fra merkelappen familiehund.

Lav jaktlyst betyr ikke at hver Keeshond umiddelbart fungerer trygt med katt eller smådyr. Finn ut av hundens tidligere erfaringer og reaksjon på bevegelse. Ved introduksjon bør katten ha høye og adskilte fluktmuligheter, hunden holdes under kontroll, og møtene være korte, rolige og gradvise. Samme prinsipp gjelder nye hunderelasjoner: velg kontrollerte møter og les individenes signaler.

Keeshondens sosiale natur gjør alenetrening viktig, men det finnes ingen bestemt varighet som alle individer håndterer trygt. Noen hunder kan etter hvert være rolige i et par timer, mens andre reagerer allerede etter få minutter. Tren gradvis, og bruk gjerne kamera for å se om hunden legger seg til ro eller viser stress ved å vandre, pese, bjeffe eller forsøke å komme seg ut. Planlegg dagpass hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden takler trygt. Den svenske regelen om at en voksen hund bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er en luftingsregel, ikke et mål for hvor lenge hunden skal være alene.

Før kjøp er det klokt å be oppdretteren vise:

- originaler eller verifiserbare kopier av PHPT-rapporten og andre utførte helseundersøkelser
- hvordan tispen og andre voksne hunder reagerer på besøk, håndtering og hvile
- hvordan pelsen gres helt ned til huden, og hvilke redskaper som trengs
- hvordan valpene er blitt vant til lyder, underlag, mennesker, kort håndtering og ro
- registreringsopplysninger og eventuelle BPH-, MH- eller leddresultater for foreldre og nære slektninger

For en førstegangseier kan Keeshond være et rimelig valg dersom det er tid til belønningsbasert trening og omfattende pelsstell. Den som trenger en svært stille hund, lang alenetid eller et hårfritt hjem, bør tenke seg ekstra godt om.

Keeshond

Keeshond er en middels stor, robust spisshund med tett, ulvegrå dobbeltpels og sine karakteristiske “briller” rundt øynene. Den er en hengiven familiehund som er kjærlig, oppmerksom og pratsom, men sjelden aggressiv. Den er intelligent og livlig, lærer lett med milde treningsmetoder og trenger jevnlig børsting og daglig kontakt.

Shadows Sapphires är en uppfödare av rasen Keeshond med bas i Sala i Sverige. Uppfödningen har haft keeshond sedan 2019.

Shadows Sapphires

## Kortfakta

King charles spaniel er en liten britisk selskapshund med hvelvet skalle, svært kort snute og et vennlig, men noen ganger reservert vesen. Den er en egen rase og må ikke forveksles med cavalier king charles spaniel. Cavalieren er som regel større og har flatere skalle og lengre snute, mens king charles spaniel er mindre, med mer hvelvet skalle og kortere snute.

- **Opprinnelse og bruksområde:** Storbritannia. Rasen er en dverg- og selskapshund i FCI gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden angir 3,6–6,3 kg, men ingen bestemt mankehøyde. Svenska Kennelklubben oppgir omtrent 30 cm som en praktisk veiledning og påpeker at mange voksne hunder veier mer enn 6,3 kg.
- **Temperament:** Glad, intelligent, vennlig og hengiven. Den kan være avventende overfor ukjente mennesker eller hunder, men skal ikke være redd eller aggressiv.
- **Pels:** Lang og silkemyk, rett eller lett bølget. Pelsen trenger en grundig gjennomgang omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og mellom tærne.
- **Aktivitet:** En tilpasningsdyktig tur- og treningskamerat som trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men tempoet må tilpasses størrelse, kondisjon og pust.
- **Viktige helseundersøkelser:** Be om dokumenterte hjerte- og øyeresultater. Se også på hvordan hunden puster, beveger seg og henter seg inn igjen. Et RFG-resultat kan gi mer informasjon om pusten.

## Utseende og pels

King charles spaniel skal være kort og kompakt, men samtidig kunne bevege seg fritt og aktivt. Den tydelig hvelvede skallen, de svært lange og lavt ansatte ørene og de store, mørke øynene gir rasen det karakteristiske uttrykket. Snuten er kort og oppsvingt, nesebrusken svart, og neseborene skal være store og åpne. Et lett underbitt hører med til rasestandarden.

Det finnes fire godkjente farger:

- **Black and tan:** skinnende svart med klare mahognibrune tegninger.
- **Tricolor:** perlehvit grunnfarge med svarte flekker og tantegninger.
- **Blenheim:** perlehvit grunnfarge med kastanjerøde flekker.
- **Ruby:** ensfarget, klart kastanjerød.

Pelsen skal være lang, silkemyk og rett. Litt bølger er tillatt, men pelsen skal ikke være krøllete. Ører, ben og hale har rikelig med beheng. En grundig gjennomgang én gang i uken er et godt utgangspunkt, men hunder med mye beheng kan trenge hyppigere kjemming. Løs opp små floker før de blir til tover, særlig bak ørene og under eller mellom tærne. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk ører og hud godt etterpå.

Et rasetypisk hode må ikke bli et mål i seg selv. Altfor kort snute, utstående øyne, svak brystkasse eller dårlig beinstilling foran pekes ut som risikoområder i rasens særskilte dommeranvisninger. En voksen hund skal kunne puste rolig og bevege seg uten ubehag. Øynene skal ikke være plaget av gjentatt irritasjon.

## Temperament og personlighet

King charles spaniel er i utgangspunktet en glad og hengiven hund som setter pris på menneskers selskap og gjerne er med i hverdagen. Ønsket om kontakt gjør den ofte lett å motivere med små belønninger, lek og vennlig oppmuntring.

Ordet «reservert» i rasestandarden betyr ikke at hunden skal være sky. Et rasetypisk individ kan ønske å se an et nytt menneske eller en hund en stund før det tar kontakt. Gi hunden plass til å nærme seg i eget tempo, i stedet for å la fremmede løfte den eller trenge seg på. Tydelig frykt, aggresjon eller manglende evne til å fungere i hverdagen skal ikke bortforklares som typisk for rasen.

Det kan være store forskjeller mellom individer, særlig i en liten populasjon. Foreldrenes atferd i hverdagen og oppdretterens tidlige sosialisering sier derfor mer enn generelle løfter om at hver king charles spaniel er stille, uredd eller venn med alle dyr. En valp trenger positive erfaringer med mennesker, lyder, underlag, håndtering og rolige hundemøter uten å bli presset.

## Trening og mosjon

King charles spaniel trenger daglige turer, mulighet til å snuse og korte treningsøkter, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En frisk voksen hund kan like hverdagslydighet, nesearbeid, triks eller tilpasset rallylydighet. Valper, eldre hunder og individer med pustebesvær trenger et roligere opplegg.

La hundens utholdenhet og pust bestemme tempoet. Den skal kunne bevege seg med frie steg, puste uten kraftige ulyder og raskt finne tilbake til rolig pust etter anstrengelse. Avbryt og rådfør deg med veterinær hvis hunden får tydelige pustevansker eller ikke henter seg inn normalt. Kortsnutede hunder kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen, så legg aktivitet til kjøligere tider på varme dager og sørg for vann og hvile.

Treningen fungerer best i korte og tydelige økter. Belønn ønsket atferd og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer kan gjøre et følsomt individ mer avventende. Tren på håndtering av ører, poter, munn og øyne fra starten, siden disse områdene må kontrolleres regelmessig.

Det å være alene er noe hunden må lære, ikke en medfødt egenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og fornøyd, øk langsomt og gå et skritt tilbake hvis den blir urolig. En king charles spaniel bør ikke være alene så lenge at den gjentatte ganger bjeffer, uler, ødelegger ting eller viser andre tegn på stress.

## Helse

De viktigste dokumenterte områdene er hjerte, øyne og problemer som kan følge av den forkortede skallen. Fordi det finnes få hunder i rasen, er helsetall fra eldre undersøkelser mer usikre enn de kan virke. Be derfor om resultatene til de aktuelle foreldredyrene, og spør også hvordan nære slektninger har hatt det som voksne og eldre.

### Hjerte og øyne

I Sverige har king charles spaniel et helseprogram for hjertestatus på nivå 1. Det betyr at undersøkelsesresultatene registreres og offentliggjøres av Svenska Kennelklubben, men klubben krever ikke at avlsdyr skal være hjerteundersøkt. Dette skiller rasen fra cavalier king charles spaniel, som har andre regler. Minstealderen for en offisiell hjerteundersøkelse av king charles spaniel er to år, og en veterinær med godkjent spesialistkompetanse lytter etter bilyder etter Svenska Kennelklubbens metode.

Raseklubben anbefaler mer enn nivå 1 krever: En hund som brukes i avl, bør være hjerteundersøkt i løpet av de siste tolv månedene før paring. Hovedregelen er at en hund med påvist hjertefeil ikke skal brukes i avl. Klubben har et begrenset unntak for en hannhund som hadde en hjerteattest uten anmerkning ved tidligst sju års alder og senere utvikler bilyd. Be om å få se den nyeste attesten, ikke bare en muntlig forsikring om at linjen er frisk.

Raseklubben anbefaler også øyelysing av avlsdyr etter 18 måneders alder og av valper mellom 8 og 15 uker. Den tidlige undersøkelsen kan blant annet avdekke den medfødte øyeforandringen PHTVL/PHPV. Be om å få se både valpens og foreldrenes resultater, og drøft alle funn med veterinær. En gjennomført undersøkelse er ingen garanti mot framtidige plager.

### Pust, øyne og bevegelser

Rasen er omfattet av Breed Specific Instructions, BSI, fordi overdrevne trekk kan påvirke kroppsbygning, snute, øyne og bevegelser. Fra mai 2026 kan resultater fra RFG-Scheme registreres sentralt for king charles spaniel i Sverige. Undersøkelsen graderer hundens pust og kan gjennomføres offisielt fra 24 måneders alder. Tidligere resultater registreres som foreløpige. Testen er for tiden frivillig og ikke et krav før avl.

Se på hunden både i hvile og etter aktivitet. Pusten skal være uanstrengt, neseborene åpne, og hunden skal snart finne tilbake til rolig pust. Øynene skal ikke være så utstående at de lett blir skadet. Gjentatt kniping, rødhet, uklarhet eller kraftig tåreflod bør undersøkes. Et avvikende bevegelsesmønster med hektisk kløing eller tilsynelatende uforklarlig smerte på tur er et varselsignal som må utredes av veterinær.

Slike tegn kan forekomme ved nevrologisk sykdom, men opplysninger om hvor vanlig sykdommen er hos cavalier king charles spaniel, kan ikke uten videre overføres til king charles spaniel. Rasens eldre svenske avlsstrategi beskrev ikke syringomyeli som et påvist problem blant hundene som var undersøkt på det tidspunktet, men understreket samtidig behovet for fortsatt oppmerksomhet. Derfor kan man verken love at risikoen ikke finnes eller hevde at den er like stor som hos cavalier.

## Historie og opprinnelse

King charles spaniel ble utviklet i England fra de små spanielhundene som lenge ble holdt som selskapshunder ved europeiske hoff. Rasenavnet knyttes til kong Charles II, som regjerte England og Skottland fra 1660 til 1685 og var kjent for sine små spanielhunder. Den nøyaktige veien frem til dagens kortsnutede rase er imidlertid ikke sikkert dokumentert, og fortellinger om bestemte krysninger bør derfor behandles som teorier.

En engelsk rasestandard ble skrevet i 1885. I 1902 ble fargevariantene samlet under navnet King Charles Spaniel, og kong Edward VII støttet at raseklubben skulle beholde rasenavnet. Etter andre verdenskrig var det få britiske kenneler igjen. Det bidro til den smale avlsbasen som fortsatt gjør genetisk bredde viktig.

Rasen ble vist på hundeutstilling i Sverige allerede i 1886, og den nåværende typen antas å ha blitt importert året etter. Bestanden har fortsatt å være liten. Derfor er valg av oppdretter, dokumenterte helseundersøkelser og gjennomtenkte kombinasjoner spesielt viktig.

## Å leve med rasen

King charles spaniel kan fungere godt i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke turer, trening og selskap. Tren på ro ved døren, i heisen og ved lyder i oppgangen. Rasen kan være følsom for kaldt og vindfullt vær. Tilpass lengden på turen og bruk dekken når hunden ellers fryser.

Barn og hund skal alltid være under oppsyn av en voksen. Lær barnet å la hunden spise og sove i fred, og gi hunden en skjermet hvileplass. Den lille kroppen og de fremtredende øynene gjør hardhendt lek uegnet. Om hunden kan bo sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individenes erfaringer. Begynn med rolige, kontrollerte møter, og hold matplasser, leker og senger adskilt til dyrene er trygge sammen.

Rasen er ikke allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og reaksjonen kan variere både mellom mennesker og mellom enkelte hunder. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid innendørs med den aktuelle hunden før et kjøp, uten å betrakte møtet som en garanti.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere:

- at oppdretteren kan forklare forskjellen mellom king charles spaniel og cavalier og bruker de riktige helsereglene,
- foreldrenes nyeste hjerteattester og øyeresultater samt valpens øyeundersøkelse,
- eventuelle RFG-resultater og hvordan foreldrene puster og henter seg inn etter aktivitet,
- at øynene ikke viser tegn til irritasjon eller smerte, og at de voksne hundene beveger seg fritt,
- hvordan oppdretteren arbeider med temperament, sosialisering og genetisk bredde i en liten populasjon.

En ansvarlig oppdretter kan vise dokumentene, beskrive både styrker og svakheter i linjen og forklare hvorfor kombinasjonen er valgt. Det er mer verdt enn løfter om at rasen alltid er frisk, lettstelt eller passer i alle hjem.

King charles spaniel

Fédération Cynologique Internationale

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Liten, aristokratisk toyspaniel med kuppelformet hode, kort snute og store, mørke øyne, avlet som en hengiven selskapshund i fanget. Rolig innendørs med moderat behov for mosjon, og trives best med tett menneskelig kontakt. Den lange, silkemyke pelsen krever jevnlig pelsstell; rasen er utsatt for hjerte‑ og øyesykdommer samt typiske problemer knyttet til brachycefali.

Cinnamon är en uppfödare av rasen King charles spaniel med bas i Gnesta i Sverige. Uppfödningen har en registrerad historia med rasen sedan 2018.

Cinnamon

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Border Fialis är en uppfödare av rasen Borderterrier med bas i Älvsbyn i Sverige. Verksamheten med borderterrier går tillbaka till åtminstone 2013.

Border Fialis

## Kortfakta

Russisk toy er en svært liten russisk selskapshund som kombinerer en lett kroppsbygning med et våkent og aktivt vesen. Rasen er godkjent av FCI og finnes i to pelsvarianter: glatthåret og langhåret.

- Rasestandarden angir en mankehøyde på 22–27 cm og en maksimal vekt på 3 kg. De samme målene gjelder for hannhunder og tisper.
- Russisk toy skal være aktiv, svært glad, nysgjerrig og sterkt knyttet til eieren, men verken sky eller aggressiv.
- Den glatthårede varianten har kort, blank pels uten underull. Den langhårede har middels lang pels og tydelige faner på ører, bein og hale.
- En russisk toy trenger daglige turer, lek og oppgaver som aktiviserer hodet. Den er liten, men skal ikke behandles som en pyntegjenstand.
- Kroppen er lett og spinkel. Samvær med barn og større hunder må derfor foregå rolig og under nøye oppsyn.
- I svensk avl er et offisielt patellaresultat et krav for registrering. Raseklubben har i tillegg gjeldende retningslinjer for patella og øyelysing.

Rasen kan passe for den som ønsker en lydhør hund i et nært hverdagsliv og liker korte treningsøkter, turer og felles aktiviteter. Den passer dårligere i hjem der en svært liten hund kan bli mistet, tråkket på eller utsatt for hardhendt lek.

## Utseende og pels

Russisk toy er liten, elegant og nesten kvadratisk, med lange bein, fin beinbygning og tørr muskulatur. Den skal se balansert og bevegelig ut, ikke tung eller overdrevent skjør. De store, tynne og stående ørene er et tydelig kjennetegn. Standarden angir 22–27 cm i mankehøyde og høyst 3 kg, med 25 cm og 2,3 kg som ønskede referansemål. Ingen kan love den endelige størrelsen til en valp, så se på begge foreldrene og voksne nære slektninger.

Begge pelsvariantene tilhører samme rase. Den glatte pelsen er kort, tilliggende og blank, uten underull eller hårløse flekker. Hos den langhårede varianten er pelsen på kropp og hals omtrent 3–5 cm lang. Den skal ligge tett og være rett eller lett bølget, med markerte faner på beina og halen. På en voksen langhåret hund danner det lange håret på ørene de karakteristiske frynsene.

Godkjente farger omfatter svart, brun, blå eller en svært lys, fortynnet nyanse med tantegninger, samt rødt i ulike nyanser med eller uten mørkere hårspisser, krem og fawn. Små fargeforskjeller sier ingenting om hundens temperament eller hvordan den fungerer i hverdagen.

Pelsstellet er som regel enkelt. Gå jevnlig over pels og hud, gre frynsene på den langhårede varianten før det oppstår floker, og bad hunden når den er skitten. Hvor ofte dette er nødvendig, avhenger av pelsmengde, vær og hverdagsliv, ikke av en fast ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Den naturlige halen er middels lang; halekupering er forbudt i Sverige.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk russisk toy skal være aktiv, svært glad, nysgjerrig og nært knyttet til mennesket sitt. Dette beskriver rasens ideal, ikke hvordan hvert individ garantert vil reagere. Arv, oppvekst, erfaringer og selve situasjonen påvirker om hunden møter ukjente mennesker og miljøer med trygghet, tilbakeholdenhet eller uro.

Mange individer legger raskt merke til lyder og bevegelser. Bjeffing kan derfor bli en utfordring i hverdagen, særlig i oppganger eller ved vinduer. Begynn tidlig med å belønne ro, lær hunden å gå bort fra døren eller vinduet på signal, og gi den en uforstyrret hvileplass. Å løfte hunden hver gang noe skjer, løser sjelden det egentlige problemet; den trenger støtte til å øve i situasjoner som er utfordrende, men fortsatt håndterbare.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder, trafikk, ulike underlag og andre hverdagsinntrykk uten å bli presset for langt. Velg rolige hundekontakter og gi valpen mulighet til å øke avstanden. Rasen er så liten at en vennlig, men voldsom større hund kan skade den uten å mene det.

Når du vil vurdere temperamentet til en valp, bør du møte moren og gjerne andre voksne slektninger. Spør hvordan de reagerer på besøk, lyder, håndtering, hundemøter og hvordan de roer seg etter en overraskelse. En BPH-beskrivelse kan gi mer informasjon om reaksjonene til hundene som har deltatt, men er ikke en enkel bestått-eller-ikke-bestått prøve.

## Trening og mosjon

Russisk toy trenger å bevege seg, utforske og lære hver dag. Størrelsen fjerner ikke behovet for turer eller mental aktivisering, men mengde og intensitet må tilpasses alder, helse, vær og individ. En god hverdag inneholder flere lufteturer, turer med tid til å snuse, lek, korte økter med ferdighetstrening og tid til å falle til ro. Det finnes ikke et faglig fastsatt antall minutter som passer alle hunder av rasen.

Belønningsbasert trening med gradvis økende vanskelighetsgrad passer denne kvikke hunden, som ofte liker å samarbeide. Prioriter innkalling, rolige hundemøter, å gå rolig i bånd, trygg håndtering av poter og munn og evnen til å slappe av på en fast plass. Tren også på å vente ved dører og på at hunden ikke kaster seg ut av armene eller ned fra møbler. For en hund på høyst 3 kg er kontrollerte bevegelser og trygge hverdagsvaner viktige.

Rasen kan trives med blant annet rallylydighet, nosework, spor, freestyle og agility med utstyr og underlag som passer størrelsen. Aktiviteten skal bygge selvtillit og samarbeid, ikke bare øke tempoet. Hvis hunden blir ukonsentrert, bjeffer mer eller har vanskelig for å roe seg, kan den trenge enklere oppgaver og mer restitusjon fremfor automatisk mer mosjon.

Valper bør få utforske og bygge styrke uten lange, påtvungne strekninger eller gjentatte høye hopp. Øk belastningen gradvis. Kulde, regn og sterk varme kan påvirke en svært liten hund raskt, så tilpass turen etter hvordan hunden faktisk beveger seg og har det.

## Helse

De viktigste dokumenterbare helsekontrollene for russisk toy i Sverige gjelder knær, øyne og munn. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men det gir valpekjøperen konkrete resultater å kontrollere og oppdretteren et bedre grunnlag for avlsvalgene.

Russisk toy omfattes av et svensk helseprogram for patellaluksasjon. For at avkommet skal kunne registreres, må begge foreldrene ha en offisiell patellastatus registrert før paringen. Undersøkelsen kan gjøres fra hunden er tolv måneder gammel av veterinær med riktig spesialistkompetanse. Resultatet graderes fra 0 til 3. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og resultat i stedet for bare å godta at knærne er «sjekket».

Avlspolicyen til Svenska Russkiy Toyklubben er strengere enn selve registreringskravet. Siden 18. mars 2026 tillater klubbens policy høyst 0/1, og en slik hund kan bare pares med en hund som har 0/0. Klubben krever også en offisiell øyeattest som ikke er eldre enn ett år, for sine oppdretter-, valpeformidlings- og hannhundlister. Det er viktig å skille klubbens policy fra det bindende registreringskravet til Svenska Kennelklubben.

Enkeltfunn av blant annet ulike former for grå stær, PRA og vitreusprolaps er dokumentert i rasen. Det gir god grunn til å kontrollere oppdaterte øyeresultater, men betyr ikke at alle russisk toy har samme risiko, eller at én gammel øyelysing beskriver øyestatus resten av livet. Hvis resultatet har en anmerkning, bør du spørre om nøyaktig diagnose og anbefalingen fra veterinæren som undersøkte hunden.

Tennene trenger oppfølging fra valpetiden. Kontroller at melketennene faller ut når de permanente tennene kommer, og be veterinæren vurdere tenner som blir sittende. Begynn med tannpuss tidlig, helst daglig, for å redusere plakk og tannstein. Påstander om hjertesykdom, hypoglykemi eller et generelt behov for DNA-tester har ikke tilstrekkelig oppdatert, rasespesifikt grunnlag til å presenteres som allmenne risikoer. Slike spørsmål må vurderes individuelt av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Det tidligste opphavet til russisk toy er ikke fullt klarlagt, og en pålitelig fremstilling bør begynne med den dokumenterte utviklingen på 1900-tallet. English toy terrier var en populær miniatyrhund i Russland i begynnelsen av århundret. Mellom 1920 og 1950 opphørte nesten all organisert avl i Sovjetunionen, og bestanden gikk kraftig tilbake.

Midt på 1950-tallet begynte russiske oppdrettere å bygge opp en egen toyterriertype. Mange av hundene manglet stamtavle, og den nye standarden kom til å skille seg tydelig fra standarden for english toy terrier. Russisk toy utviklet seg deretter videre som en egen rase.

Den langhårede varianten har et uvanlig godt dokumentert utgangspunkt. Den 12. oktober 1958 ble det født en hannvalp etter to glatthårede hunder, der den ene hadde litt lengre pels. Valpen utviklet lange frynser på ører og bein. Egenskapen ble bevart gjennom videre avl under ledelse av Moskva-oppdretteren Yevgueniya Fominichna Zharova, og varianten ble kjent som langhåret Moskva toy terrier.

FCI godkjente rasen midlertidig i 2006 og endelig i 2017. Sverige godkjente den i 2006; samme år ble navnet endret til russkiy toy, og rasen ble plassert i gruppe 9 for selskapshunder. I dag regnes glatthåret og langhåret som to varianter av den samme godkjente rasen.

Fortellinger om adelsdamer, rottefangst og «levende ringeklokker» finnes i eldre rasetekster, men den svenske avlsstrategien beskriver den tidlige historien som vanskelig å fastslå og i stor grad basert på muntlige overleveringer. Disse opplysningene bør derfor ikke fremstilles som sikker historie.

## Å leve med rasen

Russisk toy kan bo godt både i leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn muligheten for lufting, aktivitet, hvile og trening. I en boligblokk må du arbeide spesielt med lyder, situasjoner ved døren og bjeffing. En liten kropp betyr ikke at turer kan erstattes av at hunden bæres eller gjør fra seg inne.

Når det gjelder barn, er det avgjørende spørsmålet ikke om rasen er «barnevennlig», men om de voksne kan beskytte både hund og barn. Små barn skal alltid ha en voksen til stede. De skal ikke bære eller jage hunden eller forstyrre den når den spiser eller hviler. Lag en trygg plass der barnet ikke følger etter. Selv et uhell med fall kan skade en hund som veier høyst 3 kg.

Den samme forsiktigheten er nødvendig med større hunder. Velg rolige lekekamerater, avbryt fysisk hard lek og ikke la størrelsesforskjellen bli et eksperiment. Samliv med katt eller en annen hund kan fungere, men avhenger av individene og introduksjonen. Begynn på avstand med korte, kontrollerte møter. Katten skal ha egne ressurser og en trygg fluktvei.

Alenetid må læres gradvis når hunden føler seg trygg hjemme. Begynn med svært korte avstander og fravær, og øk først når hunden klarer å hvile. Et kamera kan avdekke vandring, lyd eller forsøk på å følge etter. Jordbruksverkets råd om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, sier ikke hvor lenge akkurat din hund trives alene; valper, eldre hunder og urolige individer trenger hyppigere tilsyn og lufting.

Før kjøp bør du kontrollere:

- at navn og registreringsnummer stemmer på foreldrenes dokumenter og attester,
- offisiell patellastatus og undersøkelsesdato for begge foreldrene,
- oppdaterte øyeresultater og hva eventuelle anmerkninger betyr,
- hvordan tenner, bevegelser og temperament er fulgt opp hos valpen og voksne slektninger,
- hvordan oppdretteren venner valpene til håndtering, hverdagslyder, ulike underlag og svært korte perioder med avstand.

Det rette hjemmet ser russisk toy som en ordentlig hund i miniformat: aktiv, lærevillig og sosial, men også fysisk sårbar i situasjoner en større hund ofte takler uten problemer.

Russisk toy

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Liten, elegant toy-raser (1–3 kg, 20–28 cm) med kort eller lang pels. Livlig, atletisk og sterkt knyttet til familien, velger ofte én favorittperson. Våken og vokal, trives med mild, konsekvent trening og moderat mosjon, men er fysisk skjør og må håndteres varsomt.

The Happy Trickster är en uppfödare av rasen Russkiy toy med bas i Linköping i Sverige. Uppfödningen av russkiy toy har funnits sedan 2020. Uppfödningen har fött upp långhåriga russkiy toy som har visats på officiella utställningar.

The Happy Trickster

## Kortfakta

- Bedlington terrier er en britisk terrier med tydelig jaktlyst bak det myke, lammeaktige utseendet.
- Rasen er rundt 41 cm høy og veier vanligvis 8–10 kg; tisper kan være litt lavere og hannhunder litt høyere.
- Den er ofte livlig ute og rolig hjemme, men trenger både daglig mosjon og oppgaver som gir mental stimulering.
- Pelsen røyter svært lite, men må kjemmes regelmessig og klippes omtrent hver 6–8 uke.
- Lite røyting gjør ikke rasen allergifri.
- Kobbertoksikose er det viktigste rasespesifikke helsepunktet å undersøke før valpekjøp.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus hvis den får nok aktivitet, trygg alenetrening og sikre turer.

## Utseende og pels

Bedlington terrier er en smidig og muskuløs hund med en silhuett som skiller seg fra de fleste andre terriere. Kroppen er litt lengre enn den er høy, lenden er naturlig buet og buklinjen tydelig opptrukket. Hodet er pære- eller kileformet, uten markert stopp, og den lyse, silkeaktige toppen på hodet fremhever det karakteristiske lammeutseendet. Under det elegante ytre finnes en hund som er bygget for fart: Rasestandarden beskriver at den skal kunne galoppere raskt.

Mankehøyden er rundt 41 cm og vekten 8–10 kg. Et lite avvik nedover for tisper og oppover for hannhunder er tillatt. Fargene er blå, leverbrun eller sandfarget, med eller uten tantegninger. Pelsen skal være tykk, stå ut fra huden og ha en tydelig tendens til å tvinne seg, særlig på hodet og i ansiktet. Den skal ikke kjennes stri.

Pelsen etterlater svært lite hår, men er ikke lettstelt. Som en praktisk rettesnor bør den børstes og kjemmes minst én gang i uken og klippes omtrent hver 6–8 uke. Floker kan kreve hyppigere gjennomgang, særlig etter skogsturer og der pelsen utsettes for friksjon. Den tradisjonelle raseklippen krever kunnskap, så spør oppdretteren om en praktisk hverdagsklipp og om en hundefrisør som kjenner Bedlington terrier.

Ørene må følges nøye fordi tett hårvekst og trange øreganger er blitt påpekt i rasen. Se regelmessig etter rødhet, vond lukt, kløe eller tilbakevendende plager, og kontakt veterinær ved symptomer. Klipping og jevnlig kontroll gjør det lettere å oppdage problemer, men erstatter ikke en veterinærundersøkelse.

At Bedlington terrier røyter lite, betyr ikke at den er allergivennlig. Hundeallergener kommer blant annet fra hud og spytt, og mengden varierer fra individ til individ. En person med hundeallergi må derfor vurdere den aktuelle hunden og sin egen reaksjon i stedet for å stole på pelstypen.

## Temperament og personlighet

Bedlington terrier kombinerer et vennlig og hengivent vesen med en terriers mot og jaktinteresse. Raseidealet er en livlig, årvåken og intelligent selskapshund som er mild når den slapper av, men handlekraftig når noe skjer. Det beskriver rasens spennvidde godt: Den samme hunden kan ligge stille i sofaen og like etter ville spurte etter noe som beveger seg.

Mange individer liker nær kontakt med familien og finner roen innendørs når behovene deres er dekket. Noen kan være litt avventende overfor fremmede. Skyhet og nervøsitet hører derimot ikke til raseidealet. Valpens erfaringer, foreldrenes temperament og eierens hverdag påvirker hvordan den voksne hunden utvikler seg, så møt tispen og om mulig andre slektninger av valpen.

Svenske atferdsbeskrivelser og eierundersøkelser gir et nyansert bilde av samvær med andre hunder. En liten gruppe som var beskrevet gjennom BPH, en svensk atferds- og personlighetsbeskrivelse, viste samlet sett lav aggresjon, mens en eierundersøkelse også omtalte individer som slet i hundemøter, særlig enkelte hannhunder. Konklusjonen er ikke at rasen er aggressiv eller problemfri, men at individet og introduksjonen har stor betydning. Velg rolige hundemøter, belønn kontakt med føreren og ikke la trange eller kaotiske situasjoner prege sosialiseringen.

Den sterke jaktlysten er dokumentert i rasestandarden og må tas på alvor. En Bedlington terrier kan reagere raskt på vilt, katter eller andre små dyr. Noen individer kan leve godt med en katt de kjenner, men rasenavnet gir ingen garanti. Planlegg alltid sikker håndtering, og skill hunden fra smådyr når du ikke kan følge med på samspillet.

## Trening og mosjon

Bedlington terrier trenger daglig mosjon, men et fast antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag inneholder turer, mulighet til å løpe trygt og en oppgave som krever konsentrasjon. Alder, helse, kondisjon og hva hunden gjorde dagen før, avgjør hvor mye som er passe. En tilfreds hund skal kunne finne roen hjemme, ikke bare bli mer oppskrudd av stadig lengre turer.

Rasen kan trives med agility, spor, blodspor, rallylydighet eller vanlig hverdagstrening. Aktiviteten er mindre viktig enn at hunden får bruke både kropp og hode sammen med eieren. Søkøvelser, balansearbeid, korte lydighetsøkter og kontrollert lek gir variasjon uten at hver dag må bli et stort treningsprosjekt.

Tren med belønning, tydelige kriterier og korte økter. Bedlington terrier er intelligent og kan lære raskt, men terrierens selvstendighet gjør meningsløse gjentakelser mindre attraktive. Belønn atferden du ønsker i hverdagen: frivillig kontakt, ro ved døren, rolig gange i bånd og evnen til å avbryte jakt på en leke. Harde korrigeringer kan svekke samarbeidet og er ikke nødvendig for å sette tydelige grenser.

Innkalling bør trenes tidlig, men sterk jaktlyst kan overdøve selv et godt innlært signal. Bruk langline der omgivelsene ikke er sikre, og la hunden gå løs bare på steder der en mislykket innkalling ikke kan få alvorlige følger. Målet er ikke å bevise at hunden alltid adlyder, men å bygge mange vellykkede repetisjoner og samtidig bruke langlinen eller et inngjerdet område som sikkerhet.

## Helse

Kobbertoksikose er den viktigste kjente rasespesifikke sykdommen hos Bedlington terrier. Ved den COMMD1-relaterte formen kan en arvelig forandring føre til at kobber hoper seg opp i leveren. Arvegangen er autosomalt recessiv, noe som betyr at hunden må arve den aktuelle genvarianten fra begge foreldrene for å være genetisk affisert.

En COMMD1-test kan gi resultatet fri, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke syk av varianten testen gjelder, men kan føre den videre. En genetisk affisert hund har to kopier og kan utvikle sykdommen i løpet av livet. Resultatet fri gjelder delesjonen som testen undersøker; det utelukker ikke alle andre mulige årsaker til leversykdom eller kobbertoksikose.

Den skandinaviske bedlingtonklubben krever at foreldredyrene er DNA-testet ved Sveriges lantbruksuniversitet for at et kull skal få stå på klubbens valpeformidling. Klubben har også øyelysing som vilkår for denne formidlingen. Dette er ikke det samme som et særskilt registreringskrav fra Svenska Kennelklubben: I registreringsreglene for 2026 finnes ikke noe eget krav om DNA-test eller øyeundersøkelse for Bedlington terrier. Forskjellen er viktig når du vurderer hva oppdretteren faktisk har gjort.

Be derfor om å få se dokumenter, ikke bare høre at hundene er «testet»:

- identifiserbare COMMD1-resultater for begge foreldrene og en forklaring av hva kombinasjonen innebærer,
- oppdaterte resultater fra øyelysing og hvordan eventuelle funn er vurdert,
- opplysninger om tilbakevendende lever-, øye-, hud- eller øreplager hos nære slektninger,
- oppdretterens plan for å følge valpenes helse etter levering.

Hud og ører er blant områdene den svenske raseklubben følger. Eldre undersøkelser har rapportert kløe, ørebetennelser, mye hårvekst i ørene og trange øreganger, men en spørreundersøkelse sier ikke hvilken risiko hver enkelt valp har. Bruk opplysningene som grunnlag for spørsmål og årvåkenhet, ikke som en diagnose. Tilbakevendende kløe, hoderisting, rødhet eller rennende øyne bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Bedlington terrier ble utviklet i Northumberland i Nord-England og forbindes særlig med gruvebyen Bedlington. Den var tidligere kjent som Rothbury terrier. De tidlige hundene måtte være raske, sterke og allsidige, og ble blant annet brukt til jakt på kanin og annet småvilt og skadedyr.

En raseforening ble dannet i 1877, etter at rasestandarden hadde begynt å ta form i siste del av 1800-tallet. Utviklingen fra lokal arbeidsterrier til dagens mer elegante utstillings- og selskapshund er godt dokumentert, men opplysningene om nøyaktig hvilke andre raser som bidro, er mindre sikre. Jaktbakgrunnen og arbeidsterrierens egenskaper er derfor en tryggere del av arven enn én bestemt og omstridt krysning.

Bedlington terrier kom til Sverige tidlig på 1900-tallet. I dag holdes den der først og fremst som selskaps- og utstillingshund, samtidig som fart, mot og anlegg for hundesport fortsatt gjenspeiler opprinnelsen.

## Å leve med rasen

Bedlington terrier kan fungere både i leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hverdagen er lagt opp: Hunden må få komme ut, bruke hodet og løpe på et trygt sted. En hage erstatter ikke turer, og gjerdet må være pålitelig hvis vilt eller katter beveger seg utenfor.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre hunder. En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha en egen hvileplass der den får være i fred. Det vennlige raseidealet er ingen garanti mot misforståelser, og barn skal ikke klatre på, forstyrre eller forsøke å løfte hunden.

Alenetid må læres inn gradvis etter at valpen er blitt trygg i sitt nye hjem. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de finner roen uten selskap. Bygg treningen i små trinn og planlegg hverdagen etter hunden du faktisk har, ikke etter et fast tall som hevdes å gjelde rasen.

Regn med jevnlig arbeid og kostnader til pelsstell. Den som ikke vil lære en praktisk hverdagsklipp, må finne en hundefrisør med erfaring fra rasen og bestille time omtrent hver 6–8 uke. Ukentlig kjemming, ørekontroll og rolig håndteringstrening bør også bli en del av rutinen fra valpetiden.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund, men samtidig respekterer terrierens jaktlyst og selvstendighet. Før kjøp bør du møte voksne hunder, kontrollere COMMD1- og øyeresultater, spørre hvordan pelsen blir stelt og ha en konkret plan for mosjon, alenetid og eventuelle smådyr i hjemmet. Da blir det lettere å avgjøre om det myke ytre og den handlekraftige innsiden passer inn i samme hverdag.

Bedlington terrier

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Association Canine Allemande (VDH - German Kennel Club)

Bedlington terrier er en liten, lammelignende, men likevel atletisk terrier med en slank, buet kropp og en karakteristisk krøllete, lite røytene pels som krever jevnlig stell. Opprinnelig ble rasen avlet for jakt; den er rask, nysgjerrig, sensitiv og en hengiven familiehund med sterk jaktlyst, som har godt av vennlig trening og daglig mosjon.

Blue Light driver oppdrett av rasen Bedlington terrier og holder til i Magnor i Norge. Oppdrettet har røtter tilbake til 2004.

Blue Light

## Kortfakta

Siberian husky er en mellomstor, anerkjent sledehundrase som er utviklet for arbeid i spann: lett last, moderat fart og lange distanser. Det er en vennlig og sosial hundetype, men få individer passer til et liv bare som selskapshund. Rasen passer best for den som virkelig ønsker å gi hunden trekk- eller utholdenhetsarbeid og kan håndtere sterk jaktlyst, stort aktivitetsbehov og mulige problemer med å være alene.

- **Bruksområde:** nordisk sledehund i FCI gruppe 5.
- **Opprinnelse:** hundetypen ble utviklet i det nordøstlige Sibir; rasens offisielle opprinnelsesland er USA.
- **Størrelse:** hannhunder 53,5–60 cm og 20,5–28 kg; tisper 50,5–56 cm og 15,5–23 kg.
- **Typisk temperament:** vennlig, mild, årvåken og utadvendt ifølge rasestandarden.
- **Viktigst i hverdagen:** meningsfylt arbeid, trygg kontroll utendørs, sosialt fellesskap og tidlig trening på hverdagssituasjoner.

En stor tomt erstatter ikke arbeid og turer, og mange turer erstatter ikke automatisk rasens behov for å bruke kroppen sammen med en fører eller et spann. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hvor aktiv du er, men om du ønsker å leve med en sledehund og legge opp en hverdag som passer til dens opprinnelige oppgave.

## Utseende og pels

Siberian husky skal se ut som en utholdende arbeidshund, ikke som en tung frakthund eller en skjør sprinter. Kroppen er moderat kompakt, litt lengre enn den er høy, og bygget for lette, jevne bevegelser. Godt hold og velutviklet muskulatur er viktigere for funksjonen enn et kraftig eller ekstra lodent inntrykk.

Øynene er mandelformede og kan være brune, blå, ha ulik farge eller være flerfargede. Blå øyne er altså tillatt, men øyenfargen sier ingenting om hundens arbeidsevne, temperament eller om den passer i et bestemt hjem.

Pelsen er en mellomlang dobbeltpels med myk, tett underull og rette dekkhår. Underullen kan mangle i røyteperioden uten at det er unormalt. Tillatte pelsfarger er svart, grå, agouti, sobel, rød og hvit, ensfarget eller i flere nyanser og tegninger. Merle og brindle er derimot ikke godkjente mønstre i rasestandarden.

Børst etter hundens faktiske behov, og arbeid skånsomt gjennom løs underull når den røyter. Det finnes ingen fast rutine som passer alle hunder eller årstider. Rasestandarden tillater klipping mellom tærne og rundt potene, men ikke annen kosmetisk trimming. Klipping av medisinske grunner er selvsagt et veterinærspørsmål, ikke pelsstyling.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk siberian husky er vennlig, mild, oppmerksom og utadvendt, men også selvstendig og sterkt preget av livet i flokk. Den skal ikke være overdrevent mistenksom overfor fremmede, opptre som en vakthund eller være aggressiv mot andre hunder. Dette er en beskrivelse av raseidealet, ikke en garanti for hvert individ.

Flokkinstinktet har gjort rasen dyktig til å arbeide tett sammen med andre hunder. Det betyr ikke at enhver husky automatisk fungerer med alle hunder i et hjem. Lekestil, håndtering av mat og andre ressurser, kjønn, alder, tidligere erfaringer og en rolig introduksjon har fortsatt betydning.

Jaktlysten er en av de viktigste egenskapene å forstå før kjøp. Mange hunder av rasen er vanskelige å ha løse, selv når innkalling er trent grundig. En langline eller et sikkert inngjerdet område gir frihet uten at innkallingen må være det eneste sikkerhetstiltaket. Med katt avhenger utfallet av individet, oppveksten og kattens atferd, men fredelig samliv må aldri tas for gitt. Smådyr og fugler trenger fysisk atskillelse som ikke bygger på at hunden velger å avstå fra jakt.

Rasestandardens vennlige temperament gjør heller ikke hunden automatisk trygg med barn. Barn og hund må lære hverandres signaler, en voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha en uforstyrret hvileplass.

## Trening og mosjon

Siberian husky trenger mye bevegelse, trening og stimulering, men et universelt antall timer per dag gir et feilaktig bilde. Behovet påvirkes av alder, kondisjon, helse, temperatur, underlag og hvor krevende arbeidet er. Det er viktigere at hunden får arbeide på en måte som passer rasen, hente seg inn og finne ro hjemme enn at det har gått et bestemt antall timer.

Trekk i spann, skigåing med hund og gjennomtenkt barmarksarbeid ligger nær rasens funksjon. Belastning og distanse må bygges opp gradvis. En nybegynner har mye å vinne på å lære om sele, liner, kommandoer, forbikjøringer og vurdering av vær og underlag gjennom en erfaren polarhundklubb. Raseklubbens trekkhundprøver, blant annet DP20+, brukes til å vurdere funksjon, temperament og arbeidsevne som polarhund.

Hunden trenger også rolige turer, nesearbeid, samarbeid og restitusjon i hverdagen. Prioriter tidlig:

- å gå pent i bånd og være rolig når selen tas på;
- stopp, retningskommandoer og evnen til å vente før start;
- sikre rutiner ved dører, bil, porter og hundegård;
- innkalling som en trent ferdighet, uten at den blir eneste vern mot jakt;
- rotrening, håndtering og evnen til å roe seg etter arbeid.

Treningen bør være positiv, tydelig og godt planlagt. Hardere metoder gjør ikke en selvstendig hund mer samarbeidsvillig og kan skade relasjonen. I varmt vær må belastningen reduseres eller flyttes til kjøligere tider. Tykk pels og mosjon øker risikoen for overoppheting; avbryt hvis hunden peser kraftig, blir svak eller ustø, eller er uvanlig sliten. La hundens signaler og forholdene styre, ikke én bestemt temperaturgrense.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver siberian husky som en generelt frisk rase, men dokumentasjonen har en viktig begrensning: relativt få hunder er undersøkt for hofter, albuer og øyne. At de fleste undersøkte hundene har vært friske, beviser derfor ikke at hver linje er fri for arvelige problemer.

Etter SKKs gjeldende registreringsregler er siberian husky ikke en av rasene med et særskilt krav om registrert hoftestatus. Det er derfor feil å beskrive HD-røntgen eller øyelysing som et generelt svensk registreringskrav for rasen. Resultatene kan likevel være nyttige. Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som faktisk er utført, hvorfor de ble valgt, og hvordan resultatene ser ut hos foreldre, søsken og eldre slektninger.

Det finnes også DNA-tester for tre dokumenterte varianter: SHPN1, SPS1 og HUU. SHPN1 er en fremadskridende nevrologisk sykdom som påvirker bevegelsesevnen. Den antas å nedarves recessivt, men ikke alle hunder med to kopier av varianten får tydelige symptomer. Den svenske raseklubben har spesielt gjort oppmerksom på kjente SHPN1-bærere i svenske stamtavler. En bærer er ikke det samme som en syk hund; det viktige er at paringen planlegges med kunnskap om statusen til begge foreldrene. SPS1 gjelder en form for skjelving hos valper, mens HUU innebærer forhøyet urinsyre med risiko for uratstein. At en test finnes, betyr ikke at alle tre er obligatoriske for hvert svensk kull. Spør hvilke tester som er relevante i akkurat denne slekten, og be om å få se de opprinnelige laboratoriesvarene.

Se også på hvordan hundene faktisk tåler arbeid. Spør hvordan eldre slektninger har klart trening, om gjentatt halthet, poteproblemer, nevrologiske symptomer eller urinstein har forekommet, og ved hvilken alder et eventuelt problem begynte. Hold hunden slank, bygg kondisjonen gradvis og undersøk endret ganglag i stedet for å trene videre gjennom det.

## Historie og opprinnelse

Siberian husky ble utviklet som sledehund i det nordøstlige Sibir, mens USA er rasens offisielle opprinnelsesland i FCI-standarden. Den opprinnelige oppgaven var å trekke lett last i moderat fart over lange distanser, en funksjon som fortsatt forklarer rasens størrelse, bevegelser, flokksamarbeid og utholdenhet.

De sibirske hundene vakte oppmerksomhet i Alaska da et spann deltok i All Alaska Sweepstakes i 1909 og kom på tredjeplass. Året etter kom spann med disse hundene på første-, andre- og fjerdeplass. Leonhard Seppala vant løpet tre år på rad fra 1915 til 1917 og ble senere en av kjørerne i serumtransporten til Nome i 1925, der hundespann fraktet difteriserum gjennom Alaska.

American Kennel Club anerkjente siberian husky i 1930. FCI ga rasen endelig anerkjennelse i 1966. Disse årstallene er dokumentert. Det finnes derimot ikke sikkert belegg for populære fortellinger om at temperamentet til alle moderne hunder skyldes at forfedrene deres sov i familienes telt.

## Å leve med rasen

Siberian husky fungerer best i et hjem der sledehundlivet er en del av planen, ikke en aktivitet man kanskje prøver senere. Rasen kan fungere som første hund, men da kreves uvanlig gode forberedelser, støtte fra erfarne hundekjørere og en hverdag som allerede har plass til arbeid, sikker transport, kontroll og restitusjon.

Det kan fungere å bo i leilighet. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket og den klarer å finne ro. I en lytt bygård trenger du dessuten en plan hvis hunden lager lyd når den blir oppspilt eller forlatt. Sikkerheten begynner allerede i oppgangen, heisen og inngangsdøren: bruk bånd og rutiner som hindrer hunden i å komme ut i trafikken eller løpe etter vilt.

Alenetrening skal begynne i svært små trinn når hunden er trygg, og tiden skal bare økes så lenge den klarer å være rolig. Rasen har et sterkt flokkinstinkt, og enkelte individer strever selv etter gjennomtenkt trening. Planlegg derfor på forhånd for hundepass, dagpass for hund eller en hverdag der hunden kan være med. En annen hund kan gi selskap, men er ingen garanti mot problemer med å være alene.

Når du velger oppdretter, er det bedre å vurdere hundene enn å velge etter merkelappen «arbeidslinje» eller «utstillingslinje». Be om å få se foreldrene i hverdagen og i arbeid. Spør hvilke distanser og underlag de trener på, hvordan de restituerer, hvordan de fungerer i spann, og hvordan de håndteres under hvile, transport og møter. Kontroller registrerte trekkmeritter og helseopplysninger i SKK Hunddata og Avelsdata.

Raseklubbens valpeformidling krever medlemskap og SKK-registrering av begge foreldrene. En plass på listen er derfor ikke i seg selv bevis på arbeidsevne eller gjennomførte helsetester. Oppdretteren bør kunne forklare hvorfor kombinasjonen ble valgt og vise konkrete opplysninger om funksjon, temperament, helse og eldre slektninger. Det sier mer om valpens forutsetninger enn pelsfarge, øyenfarge eller hva linjen kalles.

Siberian husky

Siberian Husky Club of Great Britain

The Norwegian Siberian Husky Club

Swedish Kennel Club

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

Siberian husky er en middels stor, atletisk sledehund med tykk dobbelt pels og iøynefallende flerfargede øyne. Den er vennlig og energisk, og trenger mye mosjon, godt sikret inngjerding og konsekvent, positiv trening. Rasens hunder er som regel friske og lever lenge, men har tendens til øyeproblemer og røyter mye.

Joanna Krystyna Ratajczak driver oppdrett av rasen Siberian husky og holder til i Sørskogbygda i Norge.

Joanna Krystyna Ratajczak

Carina Ingeborg Linnea Ekström driver oppdrett av rasen Chinese crested og holder til i Øvre Eidfjord i Norge.

Carina Ingeborg Linnea Ekström

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Mc Kia är en uppfödare av rasen Rottweiler med bas i Torna-Hällestad i Sverige. Verksamheten har en historik med rottweiler som sträcker sig tillbaka till 2004, även om uppfödningen inte nödvändigtvis har bedrivits utan avbrott sedan dess.

Mc Kia

## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

Welsh Corgi League (UK)

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

Chesterville är en uppfödare av rasen Welsh corgi cardigan med bas i Alingsås i Sverige. Uppfödningen bedrivs i liten skala. Sedan 2022 har hundar registrerats under kennelnamnet. Valparna får miljöträning och social träning under sin första tid.

Chesterville

## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

White Highlights är en uppfödare av rasen Malteser med bas i Stockholm i Sverige. Uppfödningen av malteser har en historik som går tillbaka till 2001.

White Highlights

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Ribbons är en uppfödare av rasen Dvärgschnauzer med bas i Ryd i Sverige. Verksamheten har bedrivits sedan 2010. Uppfödningen har omfattat färgvarianterna peppar och salt, svart samt svart och silver.

Ribbons

## Kortfakta

Whippet er en britisk, FCI-anerkjent mynde i gruppe 10. Rasen ble utviklet for fart og arbeid, og rasestandarden beskriver en kombinasjon av muskelkraft, styrke og eleganse uten overdrivelser. Det er altså en atletisk bygget hund, ikke bare en slank selskapshund.

Ønsket mankehøyde er 47–51 cm for hannhunder og 44–47 cm for tisper. Rasestandarden angir derimot ingen idealvekt. Vurder derfor vekt og hold ut fra den enkelte hundens størrelse, muskulatur og kondisjon, ikke mot et fast tall.

Før et kjøp bør du særlig ta stilling til trygg mosjon, jaktlyst, kulde og dokumentert helse i familien. Whippet kan være en tilpasningsdyktig selskapshund, men trenger mulighet til å løpe under trygge forhold, gradvis trening på å være alene og forsiktig håndtering rundt vilt og smådyr.

## Utseende og pels

Whippet skal være funksjonelt bygget for fart. Standarden etterspør blant annet en dyp brystkasse, kraft over lenden, sterkt bakparti og frie, lange bevegelser med kraftig fraskyv. Bevegelsene skal være parallelle og verken korte, stive eller overdrevne. En ekstremt tynn eller svak hund er derfor ikke mer rasetypisk enn en tung og uhåndterlig hund.

Forskjellen i ønsket høyde mellom kjønnene er liten, men individer kan likevel ha tydelig ulik kroppsbygning. Siden standarden ikke angir vekt, er ett enkelt tall på vekten et dårlig kriterium for valg av hund eller vurdering av helse. Vurder heller proporsjoner, muskulatur, bevegelser og aktuelt hold sammen med oppdretteren eller en veterinær.

Pelsen skal være fin, kort og tettliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle. Rasestandarden angir ikke om rasen har underull. Vurder derfor den enkelte hundens pelstetthet og toleranse for kulde i stedet for å anta at alle har nøyaktig samme beskyttelse.

Den fine pelsen gir lite beskyttelse mot kulde og fuktighet. Noen whippeter trenger et godt tilpasset dekken på kalde turer, mens vær, aktivitet og individ avgjør når det er nødvendig. Skjelving, lavere tempo eller at hunden tydelig søker varme, er tegn på at turen bør avsluttes eller hunden få mer beskyttelse. Pelsstellet er ellers enkelt, men hud, tredeputer og klør bør kontrolleres etter aktivitet i kratt, skare eller ujevnt terreng.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver rasen som vennlig, hengiven og stabil, med evne til å tilpasse seg både hjemme og i sportslige sammenhenger. Dette er idealet i standarden, ikke en garanti for hvert individ. Avl, tidlige erfaringer, helse og hverdagstrening påvirker hvordan den enkelte hunden fungerer.

Svenske resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH gir et mer nyansert bilde. Frem til juli 2024 var 373 whippeter beskrevet. Blant svenskfødte hunder fra 2004–2023 deltok 323 av 8 641 hunder, eller 3,7 prosent. Den beskrevne gruppen var i gjennomsnitt moderat sosial, relativt leken og forholdsvis trygg og nysgjerrig. Samtidig var det større variasjon i blant annet hilsing, nysgjerrighet og lek. Resultatene beskriver deltakerne og må ikke brukes som et løfte om en valp eller hele rasen.

Med barn er rolig håndtering og et uforstyrret hvilested viktigere enn merkelappen «familiehund». En voksen må være til stede, og barn skal ikke forstyrre en hund som spiser eller hviler. Møter med andre hunder bør også introduseres kontrollert, særlig hvis hundene er forskjellige i størrelse, lekestil eller erfaring.

En whippet kan leve med katt, men rasenavnet garanterer ikke at det fungerer. Jaktlyst og reaksjon på raske bevegelser varierer. Begynn med avstand og fysisk avskjerming, hold hunden i bånd, gi katten en trygg fluktvei og følg med til begge dyrene er avslappet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke sikkert hvordan den reagerer på fremmede katter eller smådyr ute.

## Trening og mosjon

Whippet trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men verken rasestandarden eller svenske myndighetsråd angir et bestemt antall minutter eller krever at hunden løper løs i full fart hver dag. Tilpass belastningen til alder, helse, kondisjon og underlag. Turer, nesearbeid, hverdagslydighet og mulighet til av og til å strekke skikkelig ut på et trygt sted gir en god blanding.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Korte økter med et tydelig mål fungerer ofte bedre enn mange repetisjoner. Prioriter innkalling, kontakt rundt ting i bevegelse, rolig venting, håndtering av poter og evnen til å roe seg etter aktivitet. Begynn i enkle miljøer og øk forstyrrelsene når atferden fungerer stabilt.

Jaktlysten er et sikkerhetsspørsmål, ikke en karakterbrist. Rasens bakgrunn gjør at raske bevegelser kan utløse forfølgelse, men styrken i reaksjonen varierer. Innkalling reduserer risikoen uten å gjøre alle åpne områder trygge. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, syklister eller smådyr kan dukke opp, og velg ordentlig inngjerdede områder når hunden skal løpe fritt.

I svensk natur gjelder det dessuten særlige hensyn til vilt. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres fra å løpe løse i naturen, og resten av året må du fortsatt kunne hindre hunden i å jage eller forfølge vilt. Lure coursing og andre organiserte myndeaktiviteter kan gi et kontrollert utløp for jakten, men de er muligheter og ikke krav for et godt hundeliv.

## Helse

Whippet inngår ikke i noen av Svenska Kennelklubbens helseprogrammer, og det finnes derfor ingen rasespesifikke helseundersøkelser som må være gjennomført før paring i Sverige. Det betyr ikke at dokumentasjon er uviktig. Svenska Whippetklubbens gjeldende rasespesifikke avlsstrategi anbefaler undersøkelser og oppfølging som en valpekjøper bør spørre konkret om.

Raseklubben anbefaler at avlshunder får hjertet auskultert, det vil si at en veterinær lytter på hjertet med stetoskop. Hvis det høres en bilyd, bør hunden undersøkes videre av en veterinær med spesialistkompetanse i kardiologi. MMVD forekommer i rasen, men en bilyd er et funn og ikke en diagnose i seg selv. Raseklubben anbefaler også øyelysing, atferdsbeskrivelsen BPH og at hunden er minst to år før den brukes i avl. Dette er anbefalinger, ikke svenske registreringskrav for rasen.

Øyehelsen må beskrives like nøyaktig. Et lite antall svenske tilfeller av PRA er dokumentert, samtidig som bare en liten andel av hundene er undersøkt for arvelige øyesykdommer. Problemet kan derfor verken kalles vanlig eller avvises. Be om å få se daterte resultater for foreldredyrene, og spør hvordan oppdretteren bruker resultater fra slektninger.

Skader fortjener mer oppmerksomhet enn en lang liste over mulige sykdommer. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2020, som omfattet svar om 367 individer, oppga eierne at 42,7 prosent hadde vært utsatt for en ulykke som krevde veterinærbehandling; sårskader var vanligst. En spørreundersøkelse viser ikke risikoen for hver enkelt hund, men den gir grunn til å kontrollere hud, poter og bevegelser etter aktivitet i høy fart og velge underlag og inngjerdinger med omtanke.

Spør også om testikkelstatus hos hannhunder og om immunmediert sykdom hos nære slektninger. Avlsstrategien beskriver opphopning i familier, men ikke en enkel arvegang som én enkelt DNA-test kan avklare. Opplysninger om foreldre, kullsøsken og eldre slektninger kan derfor være mer nyttige enn en generell påstand om at linjen er helsetestet.

Hjertefunn hos whippet må også tolkes med kunnskap om rasen. Studier av friske whippeter viser at enkelte EKG- og ultralydmål kan avvike fra generelle referanseverdier for hund. Fortell derfor veterinæren at hunden er en whippet og hvordan den trenes. Det kan redusere risikoen for feiltolkning, men må ikke brukes til å avfeie en bilyd, symptomer eller behovet for videre utredning.

## Historie og opprinnelse

Rasens dokumenterte historie begynner i Storbritannia. Whippet ble nevnt i offisiell utstillingssammenheng i England i 1876, og The Kennel Club anerkjente rasen i 1890. Whippetløp er dokumentert fra 1890-årene, mens rasestandarden oppgir at hunden opprinnelig ble brukt til jakt med syn eller lukt.

Rasen forbindes særlig med Nord-England og kappløp, men de tidligste avlsvalgene er ikke fullstendig dokumentert. Greyhound og enkelte terrierraser nevnes ofte som mulige innslag, mens den svenske avlsstrategien konstaterer at skriftlige beretninger fra de første oppdretterne mangler. Slike krysninger bør derfor beskrives som sannsynlige teorier, ikke som en nøyaktig oppskrift.

Rasens tidligere bruk er fortsatt synlig i kroppsbygningen og interessen for bevegelse. Dagens whippet er samtidig en etablert selskaps- og sportshund. Historien bidrar til å forklare fart og jaktlyst, men skal ikke brukes til å hevde at hvert individ må konkurrere eller reagerer likt på vilt.

## Å leve med rasen

Whippet kan fungere i leilighet hvis hverdagen gir nok utetid, aktivitet og mulighet til å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn luftemuligheter, lydmiljø og hvor ofte hunden må være alene. For et individ som reagerer på lyder eller har vanskelig for å roe seg, kan en boligblokk med mye lyd mellom leilighetene være mer krevende enn planløsningen tilsier.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå ut svært kort og øk bare så lenge hunden forblir rolig. At rasen ofte beskrives som hengiven, betyr ikke at alle whippeter får separasjonsproblemer, og en hund nummer to er ingen sikker løsning. Vurder den enkelte hundens atferd og gå et trinn tilbake i treningen ved tegn på uro.

Planlegg også for varme, hvile og trygg transport. En korthåret hund kan trenge ekstra beskyttelse i kulde, men passform og bevegelsesfrihet er viktigere enn en lang utstyrsliste. En rolig, skjermet soveplass og forsiktig håndtering etter hard aktivitet gjør det samtidig lettere å oppdage sår, ømhet eller endrede bevegelser tidlig.

Før du kjøper valp, bør du be om konkrete opplysninger:

- registrerte opplysninger og daterte resultater for hjerte og øyne hos begge foreldredyrene;
- BPH-resultater eller en tydelig beskrivelse av temperamentet hos foreldre og nære slektninger;
- informasjon om skader, hjertesykdom, øyesykdom, testikkelstatus og immunmediert sykdom i familien;
- oppdretterens plan for sosialisering, miljøtrening og oppfølging etter overtakelsen.

Whippet passer best for den som setter pris på en nær selskapshund og samtidig respekterer at den er en rask mynde. Det avgjørende spørsmålet er ikke om rasen alltid er rolig, enkel eller familievennlig, men om du kan tilby trygg bevegelse, konsekvent trening og rom for variasjonen mellom individer.

Whippet

Société Centrale Canine (France)

Middels stor mynde som kombinerer løpshastighet med rolig selskapelighet. Elegant, slank og greyhound‑aktig, med kort, lettstelt pels, men lite beskyttelse mot vær og vind. Følsom, mild og svært menneskeorientert; den trenger vennlig trening, trygge muligheter til å sprinte, myk og varm liggeplass og et stabilt, stille hjem.

Östra Greda är en uppfödare av rasen Whippet med bas i Blomstermåla i Sverige. Verksamheten har genom åren omfattat lydnad, spår, sök, IPO och hundutställningar i Sverige och utomlands.

Östra Greda

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Tukimukis är en uppfödare av rasen Miniature american shepherd med bas i Älvängen i Sverige. Uppfödningen av miniature american shepherd inleddes 2022.

Tukimukis

Flatham's är en uppfödare av rasen Flatcoated retriever med bas i Piteå i Sverige. Kennelnamnet förekom redan 1984 vid SSRK:s B-jaktprov för flatcoated retriever.

Flatham's

Vorstehhund

German Shorthaired Pointer Club of Germany (Deutsch-Kurzhaar-Verband)

Norwegian German Shorthaired Pointer Club (Norsk Vorstehhundklubb)

Svenska Vorstehklubben (Swedish Pointing Dog Club)

Den tyske korthårede Vorstehhund er en middels stor, atletisk jakthund med kort, røytene pels og karakteristiske brun‑hvite tegninger. Den er energisk, menneskeorientert og intelligent, og trenger mye daglig mosjon, positiv trening og tett kontakt med familien for å holde seg rolig og tilfreds.

Basset fauve de Bretagne

Basset Fauve de Bretagne Club of Great Britain

En glad og energisk fransk støver med lav, kraftig kroppsbygning og stri, gyllenrød pels. Vennlig og kjærlig, flink med både barn og andre hunder, men har sterk jaktlyst. Smart, men selvstendig; trenger tålmodig trening, rikelig med mosjon og jevnlig, men enkel pelsstell.

For The Win är en uppfödare av rasen Vorsteh med bas i Fjugesta i Sverige.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet