## Kortfakta

Basenji er en liten, lettbygd jakthund av urhundtype fra Sentral-Afrika. Den bjeffer ikke på vanlig måte, men er ikke stille: jodling, klukkende lyder og andre lyder er en del av rasens kommunikasjon. Basenji passer for den som setter pris på en selvstendig hund og kan håndtere jaktlysten på en trygg måte.

- **Rasegruppe:** FCI gruppe 5, spisshunder og hunder av urhundtype.
- **Opprinnelse og hjemland:** rasen kommer fra Sentral-Afrika; Storbritannia er hjemlandet innenfor FCI.
- **Opprinnelig bruk:** jakt, blant annet ved å drive vilt mot feller. I dag er basenji først og fremst selskapshund i Sverige.
- **Størrelse:** rasestandarden angir 43 cm og 11 kg som ideal for hannhunder, og 40 cm og 9,5 kg for tisper.
- **Pels:** kort, glatt, tettliggende og svært fin.
- **Lyd:** bjeffefri, men ikke stum; rasens særegne lyd beskrives som en blanding av klukking og jodling.
- **Temperament:** intelligent, selvstendig, hengiven og årvåken; noen individer er reserverte overfor fremmede.
- **Aktivisering:** trenger regelmessig fysisk aktivitet, nesearbeid og trening som oppleves meningsfull for hunden.
- **Viktige helsespørsmål i avlen:** Fanconis syndrom, PRA-BJ1 og annen basenjiretinopati/PRA, i tillegg til øyeundersøkelse.
- **Sesongvariasjon:** mange basenjitisper har en sesongbundet syklus, ofte med én løpetid om høsten i Norden, men det finnes unntak.

## Utseende og pels

Basenji er høybeint i forhold til kroppslengden og skal gi et lett, balansert og spenstig inntrykk. Hodet er fint meislet, ørene er små og stående, og pannen får rynker når ørene reises. Brystkassen går over i en tydelig midje, og halen bæres i en stram ring over ryggen. Tallene i standarden er idealmål, så se på foreldrene og voksne nære slektninger hvis størrelsen er viktig.

Pelsen er kort, glatt, tettliggende og svært fin. Godkjente farger omfatter svart/hvit, rød/hvit, svart/tan/hvit og brindle med svarte striper på rød bunn. Det skal være hvitt på poter, bryst og haletipp; hvite ben, bliss og krage er valgfrie.

Den korte pelsen er forholdsvis enkel å holde ren. Gå regelmessig over hud og pels, og børst når løse hår eller skitt må fjernes. Kort pels gjør likevel ikke rasen allergifri. Hundeallergener finnes hovedsakelig i hud og spytt, og mengden varierer mellom individer, også i samme kull. Den som har allergi, bør derfor vurdere den enkelte hunden og få medisinske råd før kjøp.

## Temperament og personlighet

Basenji kombinerer nærhet til sine mennesker med en tydelig evne til å ta egne avgjørelser. Standarden beskriver rasen som intelligent, hengiven og årvåken, men den er ikke automatisk samarbeidsvillig. Det som virker sjarmerende og oppfinnsomt i rolige omgivelser, kan bli en risiko når hunden ser eller lukter noe den vil følge.

En viss tilbakeholdenhet overfor fremmede ligger innenfor raseidealet; det er ikke det samme som frykt eller aggresjon. La valpen møte forskjellige mennesker, hunder og miljøer i sitt eget tempo. Spør hvordan foreldrene og voksne nære slektninger reagerer på besøk og håndtering.

En basenji kan trives i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for trygghet. En tilstedeværende voksen skal følge samspillet mellom små barn og hunden, og hunden trenger en fredet hvileplass. Barn skal la hunden være i fred når den sover, spiser eller trekker seg unna. Vurder signalene og erfaringene til den enkelte hunden, særlig hvis du vurderer en voksen omplasseringshund.

Forholdet til andre hunder, katter og smådyr varierer. Jaktbakgrunnen gjør at raske bevegelser kan utløse jaging, også hos en hund som er rolig med familiens katt innendørs. Bygg et trygt samvær gjennom langsom introduksjon, separate trygge soner og ved å hindre at hunden får øve på å jage. At dyrene kjenner hverandre hjemme, gjør ikke automatisk hunden pålitelig rundt ukjente katter eller smådyr ute.

## Trening og mosjon

Basenji trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle. Kombiner turer, muligheter til å snuse, korte treningsøkter og anledning til å bevege seg friere på et helt sikkert sted. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, kondisjon og restitusjon.

Treningen fungerer best når hunden får noe igjen for å samarbeide. Belønn med mat, lek, bevegelse eller tilgang til noe hunden vil undersøke. Korte, tydelige og varierte oppgaver fungerer ofte bedre enn terping. Belønningsbaserte metoder har bedre støtte for læring og velferd enn smerte, skremsel eller fysiske korrigeringer.

Begynn tidlig med innkalling, men ikke bruk den som eneste sikkerhet. Der vilt kan dukke opp, er bånd, langline eller et helt inngjerdet område tryggere enn å forvente at treningen skal overstyre jaktlysten. Sørg for at porter og gjerder er sikre for hunden din; en løsning er ikke trygg bare fordi den fungerte for en annen basenji.

Spor, nesearbeid og lure coursing, en simulert jakt etter et kunstig bytte, lar hunden bruke jakt- og sporegenskapene sine under kontrollerte forhold. Å holde kontakt, gå rolig i bånd, bytte fra seg ting, godta håndtering og falle til ro er minst like viktig. For en valp bør trygg miljøtrening, lekpreget læring og gradvis økt belastning stå i sentrum.

## Helse

De best dokumenterte helseutfordringene i avlen er Fanconis syndrom og øyesykdom, særlig PRA-BJ1 og annen basenjiretinopati/PRA. Be om å få se resultatene for begge foreldrene, og finn ut hva hver undersøkelse dekker; ordet «helsetestet» er ikke nok.

Fanconis syndrom er en arvelig lidelse der nyretubuli ikke tar opp elektrolytter og næringsstoffer på vanlig måte, slik at viktige stoffer går tapt i urinen. Økt tørste og urinering samt glukose i urinen er kjente tegn og skal vurderes av veterinær. Det finnes en DNA-test for basenji. Ifølge den svenske avlsstrategien kan en bærer pares med en genetisk fri hund; to bærere skal ikke kombineres.

Øyehelsen krever mer enn ett enkelt DNA-svar. PRA-BJ1-testen gjelder én identifisert variant, mens en annen form for basenjiretinopati/PRA oppdages ved øyelysing. Et resultat som viser at hunden er genetisk fri for PRA-BJ1, utelukker derfor ikke alle former for arvelig øyesykdom. Persistent pupillary membrane, PPM, forekommer også; milde funn påvirker vanligvis ikke synet, mens mer omfattende funn må vurderes separat.

Skill mellom bindende regler og raseklubbens avlsarbeid. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har basenji ingen rasespesifikke krav om offisielt HD-, øye- eller DNA-resultat; særbestemmelsen for rasen gjelder fargekoding. RAS, fastsatt i 2024, beskriver derimot klubbens valpeformidling og krav eller anbefalinger om Fanconi, PRA-BJ1, øyelysing og HD-røntgen. SKK-registrering beviser altså ikke at alle disse kontrollene er utført.

Be oppdretteren vise dokumenter med hundens identitet, undersøkelsesdato og resultat. Kontroller særlig:

- Fanconi-resultater for begge foreldrene, og at en eventuell bærer er paret med en fri hund.
- PRA-BJ1-resultater for begge foreldrene samt aktuelle resultater fra øyelysing.
- om foreldrene er HD-røntget, selv om raseklubben anbefaler dette i stedet for å kreve det.
- hva valpens veterinærattest sier om navlen; et lite fettfylt navlebrokk er ikke det samme som et stort brokk.
- tilbakevendende problemer med nyrer, øyne, bevegelsesapparat eller temperament hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Basenji kommer fra Sentral-Afrika og har vært brukt som jakthund, blant annet til å drive vilt mot feller. Hundene jakter med både syn og luktesans. Arbeidet krever samarbeid og egne avgjørelser, noe som bidrar til å forklare rasens sterke tilknytning og selvstendighet.

Den dokumenterte vestlige avlshistorien fikk fotfeste i England på 1930-tallet. Avlen utenfor Afrika bygde først på få hunder og fikk derfor en smal avlsbase. Senere importer fra Kongo, blant annet mot slutten av 1980-tallet og på 2000-tallet, tilførte nytt genetisk materiale.

Basenji kom til Sverige i 1951 gjennom importer fra England, men avlen skjøt først fart på 1970-tallet. Brindle ble godkjent i rasestandarden i 1999 etter senere afrikanske importer.

Hunder som ligner basenji, finnes i gamle avbildninger, og rasen omtales ofte som svært gammel. Likhetene viser at hundetypen har dype historiske røtter, men de dokumenterer ikke en ubrutt stamtavle fra oldtiden til dagens registrerte basenji. Det er mer presist å skille den gamle hundetypen fra den dokumenterte moderne avlshistorien.

## Å leve med rasen

At basenji ikke bjeffer som andre hunder, betyr ikke at hjemmet blir stille. Jodling, uling og piping kan høres godt, og det varierer hvor mye den enkelte hunden lager lyd. Liv i leilighet kan fungere når mosjon, nesearbeid, hvile og trygg utetid er på plass; boligtypen erstatter ikke aktivitet eller trening på å falle til ro.

Alenetid må trenes gradvis når valpen er trygg i det nye hjemmet. Gå først bare bak en grind eller ut av døren en kort stund, og øk mens hunden fortsetter å være rolig. En liten valp kan ikke være alene, og en voksen hunds evne kan ikke forutsies ut fra rasen. Spør hvordan foreldrene og voksne slektninger takler hvile og korte adskillelser, og planlegg hjelp dersom hverdagen krever mer enn hunden din er komfortabel med.

Hvis det bor en katt i hjemmet, bør den først få en hundefri sone, egne ressurser og fluktveier. Start med adskillelse og utveksling av lukt, og fortsett med korte møter gjennom en grind, med hunden i bånd og belønning for ro. Hindre alle forsøk på jaging. Ikke la dyrene være uten tilsyn sammen før begge gjentatte ganger har vært rolige. Hvis hunden fortsetter å låse blikket på katten eller jage, må dyrene holdes atskilt.

Mange basenjitisper har en tydelig sesongsyklus og får ofte løpetid om høsten i Norden, slik at mange kull fødes sent på året. Det finnes dokumenterte unntak utenfor hovedsesongen. Planlegg derfor verken hundehold eller valpekjøp ut fra at hver tispe alltid får løpetid én gang på nøyaktig samme tid.

Før du velger basenji, bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg ønsker å leve med en selvstendig hund og kan trene uten å kreve blind lydighet.
- Jeg kan tilby daglig mosjon, nesearbeid og kontrollerte muligheter til å bruke hundens naturlige egenskaper.
- Jeg har en trygg plan med bånd, langline eller inngjerding der vilt kan dukke opp.
- Alle i hjemmet kan respektere hundens hvileplass og forstå når den vil ha avstand.
- Jeg har sett foreldrenes faktiske Fanconi- og PRA-BJ1-resultater samt resultater fra øyelysing, og forstått kombinasjonen.
- Jeg har spurt om lyd, alenetid, jaktatferd, navlebrokk og helse hos voksne nære slektninger, ikke bare møtt valpene.

Basenji er riktig valg når selvstendighet, jaktlyst og uvanlige lyder ses som hverdagstrekk, ikke detaljer som forsvinner med trening. Med trygge rutiner og belønningsbasert samarbeid kan rasen bli en nær og særpreget følgesvenn.

Basenji

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

The Basenji Club of Great Britain

Basenji: liten, atletisk afrikansk støver på 40–43 cm og 9–12 kg, med kort pels, krøll på halen og rynket panne. Ofte «bjeffeløs» og lager i stedet en slags jodling. Renlig, selvstendig, intelligent og viljesterk; den trenger tålmodig, positiv trening, sikkert inngjerdet område og jevnlig mental og fysisk mosjon.

Jag har haft Basenji sen 2003. Jag har ingen direkt kölista utan väljer hem som erbjuder bästa förutsättningar.Erfarenhet av rasen, gärna boende nära och eventuellt utställningsintresse har förtur. Är du intresserad av en valp eller nyfiken på ytterligare information framtida valpkullar eller rasen? Skriv gärna utförligt om dig själv och dina eventuella familj. Hur och var bor du? Vad är hunden när du jobbar? Tidigare erfarenhet av Basenji. Varför just Basenji? Hur vill ni aktivera er hund? Och eventuellt annat ni kan komma på. Kontakta mig via mail - majsan_smilla64@outlook.com

Håll utkik på min hemsida mirembe.weebly.com
På FB ,  Basenjis Mirembe
Instagram , carina_kennel_mirembe_basenji

Mirembe

## Kortfakta

- Belgisk fårehund, malinois er den korthårede varianten av belgisk fårehund. I FCI og Svenska Kennelklubben regnes malinois, groenendael, tervueren og laekenois som fire varianter av samme rase, hovedsakelig skilt fra hverandre gjennom pels og farge.
- Malinois er en middels stor, kvadratisk og atletisk brukshund. Ideell mankehøyde er 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper. Rasestandarden tillater 2 cm under og 4 cm over idealet.
- Rasen er årvåken, rask i både tanke og handling og avlet for samarbeid og arbeid. At den lærer fort, betyr ikke at den er enkel å leve med: treningen må også bygge ro, impulskontroll og evne til å hente seg inn.
- En malinois passer best hos noen som ønsker å trene regelmessig og kan gi hunden både fysisk aktivitet og oppgaver som bruker nese og hode hver dag. Lange turer alene er sjelden et fullstendig opplegg.
- Familiehund, sportshund og tjenestehund er ikke motsetninger, men valg av oppdretter og kull er avgjørende. Se på foreldrenes atferd i hverdagen, mentalbeskrivelse, arbeidsmeritter, helse og tidligere avkom – ikke bare på rasenavnet.

## Utseende og pels

Malinois skal være middels stor, kvadratisk og kraftfull uten å virke tung. Kroppslengden skal derfor være omtrent den samme som mankehøyden, ikke gi et tydelig langstrakt inntrykk. Hodet er tørt og velmeislet, ørene små, trekantede og stående, og bevegelsene skal være lette og livlige.

Rasestandarden angir en ideell høyde på 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper, med en toleranse på 2 cm under og 4 cm over. Omtrentlig vekt er 25–30 kg for hannhunder og 20–25 kg for tisper. Tallene beskriver en voksen hund i normalt hold; proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn ett enkelt tall på vekten.

Malinois er korthåret. Pelsen er svært kort på hodet, utsiden av ørene og nederst på beina, litt fyldigere rundt halsen, lårene og halen, og har underull. Fargen skal være rød fawn med svarte hårspisser og en tydelig svart maske. Litt hvitt tolereres på forbryst og tær, men store hvite tegninger hører ikke til standarden.

Pelsen krever ikke avansert salongstell. Børst den når hårene løsner, og bad hunden når den faktisk er skitten. Under røyting er det nyttig å børste oftere. Etter arbeid i skog, høyt gress eller vann bør du samtidig kontrollere hud, poter, klør og ører. Den korte pelsen gjør kontrollen enkel, men erstatter ikke en jevnlig gjennomgang av hundens kropp.

## Temperament og personlighet

En typisk malinois er årvåken, aktiv og svært klar til å handle. Samtidig beskriver raseidealet en selvsikker hund uten frykt eller aggressivitet. Høy intensitet er ikke det samme som manglende evne til å regulere seg, og en hund som stadig er stresset, er ikke mer rasetypisk bare fordi den er rask.

Variasjonen mellom individer er betydelig. Svenska Kennelklubben ber valpekjøpere regne med forskjeller både mellom variantene og mellom enkeltindivider. En merkelapp som «bruks-, tjeneste- eller utstillingslinje» er derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Be om å få se hvordan foreldrene hilser på mennesker, henter seg inn etter en overraskelse, lar seg håndtere, passerer andre hunder og finner ro når ingenting skjer. Les hele Mentalbeskrivning Hund (MH), den svenske mentalbeskrivelsen for brukshunder, og spør hvordan søsken og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

En malinois som passer familien og følges opp godt, kan fungere fint med barn, men farten og de raske reaksjonene krever at en voksen er til stede. Barn og hund bør ha hvert sitt uforstyrrede hvilested, og voldsom lek bør stoppes før hunden begynner å jage bevegelse eller blir for oppskrudd. Små barn skal aldri ha ansvar for trening eller turer. Den samme forsiktigheten gjelder rundt katter, smådyr og fremmede hunder: hvordan det fungerer, avhenger av individ, tidligere erfaringer og trening. Gjør introduksjonene gradvis, og sørg for at dyrene kan holdes adskilt.

## Trening og mosjon

Malinois trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke noe troverdig fast timeantall som passer alle hunder. Alder, helse, kondisjon, arbeidsoppgave og evne til å hente seg inn skal styre opplegget. En god uke kan veksle mellom turer og kondisjonstrening på den ene siden og spor, søk, lydighet, bruksarbeid eller annen målrettet trening på den andre. Målet er ikke å gjøre hunden så sliten som mulig, men å utvikle nyttige ferdigheter og en bærekraftig hverdag.

Prioriter tidlig kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering, stopp- og slippkommando samt evnen til å vente og hvile. Treningen bør være belønningsbasert, tilpasset individet og gjøres gradvis vanskeligere i takt med hundens utvikling. Korte, tydelige økter med pauser gir ofte bedre kvalitet enn å gjenta til hunden mister presisjon eller blir overivrig.

Valper og unghunder skal ikke mosjoneres som fullvoksne tjenestehunder. Bygg styrke, miljøtrygghet og kroppsbeherskelse gradvis, og ikke la ensidig balljakt, hopping eller lange løpeturer bli hele aktivitetsplanen. Følg med på bevegelsene og restitusjonen. Stivhet, halthet, dårligere konsentrasjon eller en hund som ikke finner ro etter aktivitet, er grunner til å redusere belastningen og eventuelt rådføre seg med veterinær eller en erfaren instruktør.

En førstegangseier kan lykkes, men læringskurven er bratt. En realistisk plan innebærer tilgang til en brukshundklubb eller erfaren trener, støtte fra oppdretteren og en konkret idé om hva hunden skal arbeide med på mørke hverdagskvelder og i perioder uten konkurranse eller tjenestearbeid.

## Helse

Belgisk fårehund beskrives som en gjennomgående frisk og sunn rase, men hofter, albuer, epilepsilignende anfall og ryggproblemer fortjener særlig oppmerksomhet. Før et valpekjøp er det viktig å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens strengere avlsråd og å se på hele familien, ikke bare hvert av foreldredyrenes enkeltresultat.

For svenskregistrert avl krever de gjeldende reglene fra Svenska Kennelklubben offisiell hofte- og albuestatus samt kjent mental status for foreldredyrene som omfattes av bestemmelsene. For hunder født fra og med 2016 betyr kjent mental status en fullstendig MH med alle 33 posisjoner registrert. En Beteende- och personlighetsbeskrivning hund (BPH), den generelle svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen, erstatter ikke dette kravet for belgisk fårehund. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) anbefaler i tillegg A- eller B-hofter, frie albuer og verdisiffer 1 eller 2 på MHs skuddmoment. Be om å få se originalresultatene, og kontroller også søsken og tidligere avkom.

Opplysninger om epilepsi må tolkes med varsomhet. En eldre RAS-undersøkelse fanget opp kramper eller epilepsilignende anfall hos en mindre andel malinois, men eiernes opplysninger er ikke det samme som veterinærdiagnoser, og tallene viser ikke hvor vanlig problemet er i rasen i dag. Forskning viser en arvelig komponent ved epilepsi hos belgisk fårehund, med det sterkeste publiserte grunnlaget for groenendael og tervueren. Spør derfor uttrykkelig om anfall hos foreldre, søsken, halvsøsken og tidligere avkom, fremfor å slå deg til ro med en bred kommersiell DNA-pakke.

RAS-undersøkelsen pekte også på ryggproblemer hos malinois, men dette var igjen eieropplysninger fra et eldre utvalg og skal ikke leses som dagens forekomst. Spør om spondylose, lumbosakrale problemer, tilbakevendende halthet og arbeidsrelaterte skader i familien. For en aktiv hund er en ærlig familiehistorikk, offisielle leddresultater og en plan for gradvis fysisk opptrening mer nyttig enn en lang liste over mulige diagnoser.

## Historie og opprinnelse

Malinois har sitt opphav i Belgia og ble utviklet fra de lokale gjeterhundene som var i bruk på slutten av 1800-tallet. Den belgiske gjeterhundklubben ble stiftet i Brussel i 1891. Samme år samlet veterinærprofessor Adolphe Reul 117 hunder for å beskrive og velge ut en mer ensartet type, og i 1892 forelå den første detaljerte rasestandarden.

De første belgiske fårehundene ble ført inn i den belgiske stamboken i 1901, og rundt 1910 ble type og temperament regnet som etablert. I dagens FCI-standard er belgisk fårehund én rase med fire varianter: korthårede malinois, langhårede groenendael og tervueren samt ruhårede laekenois. Malinois har navn etter Malines, det franske navnet på byen Mechelen, der den korthårede typen ble utviklet.

Arbeidet endret seg da behovet for tradisjonell gjeting ble mindre. Egenskapene som var nødvendige rundt dyr og gård – oppmerksomhet, bevegelighet, utholdenhet og tett samarbeid – fikk i stedet nytte i bruksprøver, søk, vakthold og tjenestearbeid. Denne bakgrunnen forklarer rasens kapasitet, men betyr ikke at hvert individ automatisk passer til enhver oppgave.

## Å leve med rasen

Livet med en malinois fungerer best når aktivitet, restitusjon og regler i hjemmet er planlagt før hunden flytter inn. En stor, tom hage erstatter ikke samarbeid, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. Det avgjørende er om hunden kan få daglig fysisk og mental aktivitet, lære å være rolig inne og håndteres trygt i trappeoppganger, på kollektivtransport og i møter med andre hunder.

Alenetid må læres inn gradvis. En voksen hund som er trygg på å være alene, klarer normalt noen timer, mens en liten valp ikke kan forlates alene. Det svenske Jordbruksverket anbefaler dessuten at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er unge eller gamle. Dette er en grense for tilsyn, ikke et mål for hvor lenge en malinois bør være alene. Hundens faktiske reaksjon avgjør om treningen må gå saktere.

Før du kjøper valp, bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg har et konkret treningsmål og tid til både aktivitet og hvile hver dag.
- Jeg har møtt foreldredyrene eller fått troverdig informasjon om hverdagen deres, MH-resultater, arbeidsevne og restitusjon.
- Jeg har kontrollert offisiell hofte-, albue- og mentalstatus og spurt om epilepsilignende anfall, ryggproblemer og temperament i den nærmeste familien.
- Jeg har en plan for barn, besøkende og andre dyr som bygger på tilsyn, adskillelse og gradvis trening.
- Jeg har tilgang til kompetent hjelp hvis hundens intensitet, frykt, jaging eller stress blir vanskelig å håndtere.

For den rette føreren er malinois en uvanlig allsidig treningspartner. Det bærekraftige valget er likevel ikke valpen som virker mest eksplosiv, men individet hvis egenskaper, familiehistorikk og avlsmål passer til det livet du faktisk kan tilby.

Belgisk fårehund, malinois

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Société Centrale Canine (France)

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

Belgisk fårehund, tervueren

Belgian Shepherd Dog Association of Great Britain

Société Royale Saint-Hubert (Belgium)

The Norwegian Kennel Club

Belgisk fårehund, tervueren er en intelligent, middels stor gjeterhund med rik, lang pels og en våken, elegant bygning. Den er lojal og menneskeorientert, og trenger daglig fysisk og mental aktivering, jevnlig børsting og vennlig, konsekvent trening for å trives som en aktiv familiehund.

Malleterv - din vän på tävling och i tjänst
Det finns ingenting som heter Malleterv - det är ett ord som jag har hittat på, som jag använder för att beskriva min hund Yara.
Hundarna jag föder upp är av rasen Belgisk vallhund och den rasen har fyra olika varianter där mitt fokus är Malinois och Tervueren, alltså "Malle & Terv". Min avelstik har Mallar som föräldrar, men hon föddes med långt hår och hon är därför en Terv född i Mallekull - en Malleterv helt enkelt ♥ .

Kennel Malleterv

Snöflingans maltipoo

## Kortfakta

- Samojedhunden er en mellomstor arktisk spisshund fra Nord-Russland og Sibir. Den er fortsatt bygget og preget for et aktivt liv med utholdende arbeid.
- Rasestandarden angir sledehund og selskapshund som bruksområde. Dette er derfor ikke bare en hvit familiehund, men en arbeidende polarhund som trenger å bruke kroppen.
- En voksen hannhund veier omtrent 20–25 kg og en tispe 16–20 kg. Ideell mankehøyde er 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, med en toleranse på tre centimeter i begge retninger.
- Pelsen er dobbel, fyldig og røyter mye. Regelmessig pelsstell, med ekstra innsats i røyteperiodene, hører med til hverdagen.
- Det rasetypiske temperamentet er vennlig, åpent, oppmerksomt og livlig. Rasen er samtidig selvstendig, og jaktlyst, samarbeid med fører og lydnivå kan variere mye mellom individer og linjer.
- Samojedhunden passer best for den som ønsker å leve aktivt hele året og har tid til trening, pelsstell og en hund som er med i hverdagen.

## Utseende og pels

Samojedhunden skal være en smidig og utholdende arktisk spisshund, atletisk fremfor tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står opp, og den buskete halen bæres over ryggen eller langs siden når hunden er oppmerksom. Rasestandarden angir en ideell høyde på 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, i begge tilfeller med en toleranse på tre centimeter. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund 20–25 kg og en tispe 16–20 kg.

Det såkalte samojedsmilet skapes av de mandelformede øynene og de svakt opptrukne munnvikene. Det beskriver rasens uttrykk, ikke en bestemt personlighet, og det er heller ikke en dokumentert mekanisme mot sikling eller isdannelse.

Pelsen består av kort, myk og tett underull og lengre, rettere og grovere dekkhår. Hannhunder har ofte en tydeligere krage, mens tispens pels gjerne er litt kortere og mykere. Tillatte farger er rent hvit, kremhvit og hvit med noen få kjeksfargede tegninger.

La pelsens tilstand styre stellet i stedet for å følge en fast ukeplan. Arbeid deg gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på steder der fukt og løse hår kan bli liggende. Under røyting trengs hyppigere og grundigere gjennomganger. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk hele pelsen godt etterpå slik at fukt ikke blir liggende inntil huden. Pelsen bør normalt ikke klippes eller barberes for å gjøre det daglige stellet enklere. Snakk med veterinær hvis klipping er nødvendig av medisinske grunner.

## Temperament og personlighet

En typisk samojedhund er vennlig, sosialt åpen, oppmerksom og livlig. Rasestandarden beskriver den som svært sosial og uegnet som vakthund. Det betyr ikke at alle hunder hilser på samme måte, eller at rasenavnet garanterer trygghet i alle miljøer. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens eget gemytt har stor betydning.

De svenske avlsmålene sier at hundene skal være tilgjengelige, sosialt åpne og omgjengelige med både mennesker og andre hunder. BPH-resultatene fra 2015–2025 følger i hovedsak dette målbildet. De sier likevel ikke hvordan en bestemt valp vil utvikle seg. Se derfor på foreldrene og nære slektninger i hverdagen, ikke bare på en rasebeskrivelse eller et gjennomsnitt.

Selvstendigheten er en del av rasens arbeidsmåte. Samojedhunden skal kunne ta initiativ, holde konsentrasjonen om en fysisk oppgave og arbeide uten å være overdrevent avhengig av føreren. I hverdagen kan de samme egenskapene vise seg som stahet, egne ideer og en hund som ikke alltid velger å følge deg. Treningen går lettere når oppgaven er tydelig, belønningen er verdt innsatsen og gjentakelsene har en hensikt.

Jaktlysten må også vurderes hos den enkelte hund. Rasestandarden beskriver jaktinstinktet som svakt utviklet, mens den svenske kennelklubbens oppdaterte kjøpsveiledning advarer om at sterk jaktlyst fortsatt kan forekomme. Ikke regn med at en samojedhund kan gå trygt løs bare på grunn av rasen.

## Trening og mosjon

Samojedhunden trenger regelmessig fysisk aktivitet og trives som regel best når noe av den har et tydelig formål. Trekkarbeid, fotturer, kløving og annen utholdenhetstrening ligger nær rasens bruksområde. Nesearbeid, hverdagstrening og problemløsing gir variasjon, men erstatter ikke muligheten til å bevege seg og arbeide fysisk.

Svenska Kennelklubben oppgir minst én times daglig tur i tillegg til fysisk trening tre til fire ganger i uken som et vanlig utgangspunkt for en voksen hund. Se dette som en veiledning, ikke en nøyaktig dose. Alder, form, helse, temperatur, underlag og intensitet avgjør hva som passer. Valper og unghunder skal bygge opp muskler og belastning gradvis i stedet for å følge opplegget til en voksen hund.

Hunden kan lære to ulike regler: å ta i og trekke på signal i arbeidsselen, og å gå uten å stramme kobbelet på vanlige turer. Bruk utstyr som er laget for aktiviteten, lær inn tydelige startsignaler og øk distanse, fart og belastning gradvis. Et offisielt resultat fra en polarhundprøve viser at hunden har utført et definert arbeid etter prøvens vilkår. Resultatet sier noe viktig om funksjonen, men beviser ikke at hunden er fri for leddproblemer, hjertesykdom eller redsel i hverdagen.

I varmt vær må belastningen tilpasses forholdene og reaksjonen til den enkelte hunden. Legg hardere økter til kjøligere tider, velg et egnet underlag, sørg for vann og avbryt hvis hunden ikke henter seg inn som normalt. En universell temperaturgrense blir misvisende fordi luftfuktighet, sol, fart, kondisjon og individ påvirker varmebelastningen.

Begynn tidlig med innkalling, men overvurder den aldri. Langline eller et inngjerdet område gir hunden bevegelsesfrihet når omgivelsene er for krevende til at den kan gå trygt løs. Dette er særlig viktig hvis hunden viser jaktlyst eller gjerne velger sin egen vei.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos samojedhund. I rasens nye svenske avlsstrategi hadde omtrent 20–25 prosent av de røntgede hundene født i 2019–2024 resultat C, D eller E. Tallet gjelder undersøkte hunder og kan ikke uten videre regnes som forekomsten i rasen som helhet, men hofteresultatene er verdt å kontrollere ved valpekjøp.

For et kull som skal registreres i Sverige, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Samojedhunden omfattes også av den svenske HD-indeksen: Foreldrenes gjennomsnittlige indeks anbefales å være over 100, og hunder med D eller E kan ikke brukes i avl. Reglene er altså mer nyanserte enn påstanden om at bare hunder med A eller B kan inngå i en kombinasjon. Kontroller begge foreldrenes resultater, indeksen ved paring og resultater hos søsken og tidligere avkom i SKK Avelsdata.

Raseklubben anbefaler også øyelysing fra 18 måneders alder, med resultat uten anmerkning eller bare funn som klassifiseres som ikke-arvelige. Den gjeldende avlsstrategien viser samtidig at bare en liten andel av hundene ble øyelyst i 2021–2024. Be derfor om det registrerte resultatet i stedet for å godta en generell forsikring om at linjen har god øyehelse.

Diabetes mellitus fortjener også oppmerksomhet. En stor svensk forsikringsstudie og senere norsk forskning plasserte begge samojedhund blant rasene med høyest risiko. Studiene beskriver risiko på rasenivå og kan ikke forutsi om en bestemt valp kommer til å bli syk. Spør om diagnoser hos nære slektninger, og ta endringer i hundens helse opp med veterinær.

## Historie og opprinnelse

Samojedhunden kommer fra Nord-Russland og Sibir og har fått navnet sitt etter de samojediske folkene. Hundene ble i ulike områder brukt til jakt, trekkarbeid og senere også reingjeting. De levde tett sammen med mennesker og ble ifølge rasestandarden også brukt som varmekilde i teltene. Dagens rase har sledehund og selskapshund som offisielle bruksområder.

Det lille antallet hunder som ble ført fra Sibir til Vest-Europa, sammen med hunder som ble tatt med av forskningsekspedisjoner, dannet grunnlaget for den vestlige bestanden. Den første samojedhunden ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1893. En svensk-norsk standard for nordisk spisshund ble publisert i 1908, og den første engelske rasestandarden for samojedhund ble skrevet i 1909.

Historien forklarer hvorfor dagens avl handler om mer enn hvit pels og et vennlig uttrykk. Svenska Polarhundklubben arbeider for å bevare rasens polare egenskaper og praktiske funksjon som sledehund. Den som velger rasen, bør derfor være interessert i hva hunden er laget for, ikke bare hvordan den ser ut.

## Å leve med rasen

En samojedhund kan bo i leilighet hvis behovene blir dekket utenfor boligen. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn muligheten til daglig aktivitet, hvile og regelmessig tid ute. I et bygg med dårlig lydisolasjon bør du også finne ut hvor mye lyd valpens nære slektninger lager hjemme, og begynne tidlig med å trene ro. En hund som lager mye lyd, kan raskt påvirke naboene.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte og rolige fravær når valpen er trygg i hjemmet, og øk først når den klarer å falle til ro. Noen hunder lærer raskt, mens andre trenger betydelig mer tid. Ikke planlegg valpekjøpet ut fra at akkurat din samojedhund automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha et uforstyrret sted å hvile. Rasens sosiale ideal er positivt, men rasenavnet erstatter ikke tilsyn og respektfull omgang. Vær like forsiktig med katter og andre dyr. Spør hvordan foreldrene fungerer, gjennomfør introduksjoner kontrollert, og ta utgangspunkt i den enkelte hundens jaktlyst og tidligere erfaringer.

Pelsen merkes i hverdagen. Du må akseptere løse hår, sette av tid til pelsstell og kunne tørke en våt pels grundig. Samojedhunden er ikke allergifri: Hundeallergener finnes først og fremst i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke ta en beslutning på grunnlag av påstander om hvit pels, lite lukt eller lite røyting.

Kontroller opplysningene bak det oppdretteren sier om kvaliteten. Slå opp foreldrenes HD-status og gjeldende indeks, øyeresultater, BPH og eventuelle arbeidsmeritter. Spør hvordan nære slektninger har fungert i trekkarbeid, i hundemøter, hjemme, alene og i varmt vær. Be oppdretteren vise hvordan en voksen pels stelles. En arbeidsmeritt dokumenterer funksjon under en prøve, BPH viser observerte reaksjoner, og helseregistrene viser kjente resultater. Til sammen gir dette et bedre beslutningsgrunnlag, men ingen enkelt opplysning garanterer hvordan valpen vil bli.

Samojedhund

Fédération Cynologique Internationale

Svenska Polarhundklubben (Swedish Polar Dog Club)

Deutscher Club für Nordische Hunde e.V.

Middels stor, kraftig arktisk spisshund avlet fram av Samojed‑folket for å gjete rein, trekke sleder og dele telt med familien. Kjent for sitt «Samojed‑smil» og tette, lite luktende dobbeltpels. Sosial, energisk, svært vokal og intelligent, den trenger tett menneskelig kontakt, konsekvent, positiv trening og rikelig med mosjon.

MOYASAS är vårt prefix och godkända kennelnamn sedan år 2019. Ordet är en komposition av min hemort "Mo" och ordet "ojasa" som är sanskrit för "light", "vitality", "life" och "strenght". Tillsammans blir det helt ungefär "kraftfullt sken i Mo" och det är väl precis vad vi är. 

 Vi som står bakom MOYASAS heter Karin och Elisabet Lundwall. Dotter och mor.

2015  kom första samojedhunden in i våra liv år 2015 och väldigt tidigt drabbades vi av "polarhundssjukan" och rätt som det var hamnade vi där vi är idag dvs ett liv och en vardag som bara kretsar kring våra samojedhundar.

I dagsläget har vi åtta stycken fantastiska samojedflickor.

 Vi bor tillsammans på en stor gård ute på landet

-som är både mitt och mammas barndomshem.

Det är ett stort hus mellan 4 åkrar med en stor ljuvlig trädgård.
I direkt anslutning till husets kärna har vi en stor hundgård med en härlig rasthage - samojedernas favoritställe.

Våra hundar lever med oss som familjemedlemmar dvs dom sover alltid inomhus med oss. Dom är alla otroligt kärleksfulla, sociala och mysiga individer som alltid vill vara oss nära. 

Draghundssport är en stor del av våra liv och för oss är det självklart att samojedhunden är, alltid varit och bör förbli en polar bruksras. Snabba, starka, uthålliga och vackra. 

​

På snö kör vi en gammal sliten sprintsläde av märket Danler och på  barmark har vi en Orzech Cart a 75 kg med full dämpning och hydrauliska skivbromsar. 

​

​

​

Kika gärna in på vår instagram, 

där kan ni se hur vår vardag ser ut.

​

♥

MOYASAS

Kennel back to work is a working alaskan malamute kennel.
In the past i have done many long distance races and ran a tourist touring business. Today i have 5 dogs as a hobby and have them as pets and do a litter of puppys ones in a while.
My lines are well known  all over europe for their high working drive and friendly natur towards people and most of all towards other dogs.  I keep my dogs in a pack.

Kennel back to work

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Häradssveden

## Kortfakta

Akita er en stor japansk spisshund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den er selvstendig, oppmerksom og ofte rolig hjemme, men trenger en eier som trener tålmodig og kan håndtere en sterk hund i møte med omverdenen.

- **Opprinnelse:** Japan
- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Mankehøyde ifølge rasestandarden:** 67 cm for hannhunder og 61 cm for tisper, med 3 cm avvik i begge retninger
- **Vekt:** FCIs rasestandard oppgir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rett og stri dekkpels med myk og tett underull
- **Vanlige aktiviteter:** selskap, utstilling, spor, søk og annen hverdagsaktivisering

Akita og american akita er to separate raser. Den japanske akitaen er lettere og har et tydeligere spisshundpreg, med et snevrere utvalg av godkjente farger. American akita er kraftigere bygd og har en annen rasestandard. Opplysninger, helseresultater og stamtavler må derfor alltid kontrolleres for riktig rase.

Rasen passer best for den som setter pris på en selvstendig hund og kan planlegge hundemøter, innkalling og tidlig miljøtrening. Den er sjelden riktig valg hvis målet er en hund som vil hilse på alle eller gjenta den samme øvelsen mange ganger.

## Utseende og pels

Akita skal være stor, robust og velbalansert, med ståører og en tykk hale som bæres tydelig ringlet over ryggen. Rasestandarden angir 67 cm for hannhunder og 61 cm for tisper; begge kan avvike 3 cm opp eller ned. Standarden angir derimot ingen vekt, så tall fra andre steder bør ikke behandles som et offisielt vektintervall for rasen.

Godkjente farger er rød fawn, sesam, brindle og hvit. Sesam betyr rød fawn med svarte hårspisser. Alle farger unntatt hvit skal ha **urajiro**: hvitaktig pels på blant annet sidene av snutepartiet, kinnene, undersiden av kroppen og halen samt innsiden av bena. Svart maske og flekker på hvit bunn inngår ikke i standarden for japansk akita. Slike trekk kan finnes i fargespekteret til american akita, og er enda en grunn til ikke å blande rasene.

Pelsen består av strie, rette dekkhår og myk, tett underull. Den er litt lengre over manken og bakparten og lengst på halen. Akita røyter vanligvis mye underull omtrent to ganger i året. Da må pelsen gres grundig og ofte nok til at løs underull ikke pakker seg. Mellom røyteperiodene tilpasses børstingen den enkelte hundens pels, og hunden bades ved behov.

Venn valpen tidlig og rolig til børsting, kloklipp, tannkontroll og at noen undersøker poter, ører og hud. Det er særlig nyttig for en stor og selvstendig hund. Frivillig håndtering som belønnes, gjør både daglig stell og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Akita beskrives som rolig, trofast og mottakelig, men også som selvsikker og selvstendig. Det betyr ikke at alle individer oppfører seg likt. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens egen personlighet påvirker hvordan den fungerer med mennesker og dyr.

Mange akitaer knytter sterke bånd til familien og liker å følge med på det som skjer hjemme. Enkelte kan være avventende overfor fremmede. Målet bør ikke være at hunden må godta fysisk kontakt med alle, men at den kan forholde seg rolig og trygt til besøkende, forbipasserende og nye miljøer.

Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan få problemer med andre hunder, særlig av samme kjønn. Se dette som en risiko det må planlegges for, ikke som en fasit for hver enkelt akita. Bruk kontrollerte introduksjoner, unngå påtvungne hilsesituasjoner og lær deg å oppdage tidlige tegn på anspenthet. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer med hunder av begge kjønn.

Bakgrunnen som jakt- og vakthund betyr også at sikkerhet rundt smådyr og det å gå løs må vurderes individuelt. En akita som har vokst opp med en katt, kan fungere godt med akkurat den katten, men det sier ikke hvordan hunden reagerer på et dyr som løper ute. Bruk bånd eller langline til innkallingen er grundig prøvd der hunden skal gå løs.

Akita kan bo med barn, men rasenavnet er ingen garanti for trygghet. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Fordi en voksen akita er stor og sterk, skal en voksen også ha ansvaret for turer og krevende hundemøter.

## Trening og mosjon

Akita trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et autoritativt, fast antall minutter med mosjon som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon og hvor krevende aktiviteten er, avgjør hva som er passe. Turer bør kombineres med oppgaver der hunden får tenke og bruke nesen.

Spor, søk, nesearbeid og varierte turer passer rasens dokumenterte interesse for lukt og spor. Lydighet og agility kan også fungere når opplegget tilpasses individet. Svenska Kennelklubben påpeker at akita kan gå lei av ensformig trening. Korte og tydelige økter med en belønning hunden setter pris på, fungerer derfor ofte bedre enn mange mekaniske repetisjoner.

Tren med trygghet, konsekvens og positiv innlæring. Belønn atferden du ønsker, og øk vanskelighetsgraden gradvis. Harde fysiske korrigeringer løser ikke selvstendighet og kan skade tilliten. Prioriter særlig:

- kontakt og samarbeid med slakt bånd
- å passere andre hunder rolig og kunne øke avstanden ved behov
- innkalling først i miljøer med få forstyrrelser og deretter med langline
- en godt innlært plass der hunden kan slappe av når dere får besøk
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og pels

Et sikkert inngjerdet område er det tryggeste stedet å løpe fritt til innkallingen fungerer også med forstyrrelser. Selv en godt trent akita kan ta selvstendige valg. Om hunden skal gå løs, må derfor avgjøres ut fra individets atferd og risikoen på stedet, ikke ut fra en generell rasebeskrivelse.

## Helse

Akita regnes generelt som en forholdsvis frisk rase, men den svenske raseklubbens avlsstrategi peker på autoimmune sykdommer, hofteleddsdysplasi og øyediagnoser som områder som må følges. Et godt valpekjøp handler derfor både om registrerte undersøkelsesresultater og åpen informasjon om sykdom i slekten.

To diagnoser som har fått særlig oppmerksomhet, er sebaceous adenitis, **SA**, og Vogt–Koyanagi–Harada-lignende syndrom, ofte kalt **VKH** eller **UDS** hos hund. SA er en betennelse som skader talgkjertlene og kan gi hud- og pelsproblemer. VKH/UDS kan gi endret pigmentering og alvorlige øyeproblemer. Et lite antall svenske akitaer fikk disse diagnosene i raseklubbens oversikt for 2000–2020, men tallene skal ikke leses som en aktuell risikoprosent. Klubbens strategi sier at hunder med diagnostisert SA eller VKH ikke skal brukes i avl, og at helsen til slektningene skal vurderes.

For hofter er det viktig å skille mellom regler og anbefalinger. Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status for at et akitakull skal kunne registreres. Kravet betyr at et resultat må være registrert; det betyr ikke i seg selv at alle tillatte kombinasjoner har foreldre med grad A eller B. Raseklubbens avlsstrategi går lenger og sier at hunder med HD-grad D eller E ikke skal brukes i avl.

Øyelysing er ikke et registreringskrav for akita etter de svenske reglene for 2026. Raseklubben beskriver undersøkelsen som frivillig, men ønskelig én gang i livet for hunder som skal brukes i avl. Også et frivillig resultat kan gi verdifull informasjon når du sammenligner oppdrettere.

Be oppdretteren vise og forklare:

- de offisielle HD-resultatene til begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens registre
- om foreldrene er øyelyst, og hvilke resultater som finnes hos nære slektninger
- om SA, VKH/UDS eller andre diagnostiserte hud- og øyesykdommer forekommer hos nære slektninger
- hvordan helse, temperament og genetisk variasjon er veid opp mot hverandre i den planlagte kombinasjonen

Kontakt veterinær ved vedvarende hudforandringer, tydelig hårtap, pigmenttap, smerter eller rødhet i øynene eller en plutselig synsendring. Slike symptomer kan ha flere årsaker og kan ikke vurderes sikkert ut fra rasen eller informasjon på nettet.

## Historie og opprinnelse

Akita kommer fra Japan og har navn etter Akita-regionen. FCIs historikk beskriver Akita Matagi som mellomstore bjørnehunder. Fra 1603 ble de også brukt i hundekamper, og fra 1868 ble de krysset med tosa og mastiff. Hundekamper ble forbudt i 1908, og i 1931 ble ni fremragende akitaer utpekt som japanske naturminner.

Andre verdenskrig rammet rasen hardt. Etter krigen fantes det tre tydelige typer: matagi-akita, kamphund-akita og hunder med innslag av schäfer. Japanske oppdrettere arbeidet deretter for å gjenopprette den opprinnelige spisshundtypen ved å bruke matagi-akita og redusere innflytelsen fra utenlandske raser. Det arbeidet formet dagens japanske akita.

Den amerikanske linjen utviklet seg i en annen retning. Hunder av den tyngre etterkrigstypen ble tatt med til USA, der american akita utviklet seg. I Sverige ble populasjonen delt i 2000, og ifølge rasens avlsstrategi er dagens svenske akitaavl basert på japanske linjer. Akita og american akita er derfor ikke to navn på samme hund, men separate raser med egne standarder.

## Å leve med rasen

Akita kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok lufting, passende aktivitet og et uforstyrret sted å hvile. Boligens størrelse avgjør ikke alene om hundeholdet fungerer. Det er viktigere at en stor hund kan passere oppganger og trange områder rolig, at hundemøter kan håndteres, og at det finnes gode turområder i nærheten.

Alenetid må trenes gradvis. En trygg voksen hund som er trent til å være alene, kan ofte være for seg selv noen timer, mens en valp ikke kan forlates på samme måte. Fremgangen varierer fra hund til hund. Ikke øk tiden når hunden viser uro. Skaff i stedet hundepass, hundebarnehage eller en annen løsning hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

I et hjem med andre hunder må du ta hensyn til kjønn, hvordan individene fungerer med hunder, og om de kan holdes adskilt. Gi mat og tyggebein hver for seg hvis det er fare for konkurranse, og lag flere uforstyrrede hvileplasser. Med katt eller smådyr trengs kontrollerte introduksjoner og mulighet til å skille dyrene med grind eller dør. Tidligere rolig samvær gjør ikke alle fremtidige situasjoner risikofrie.

Før du kjøper valp, bør du møte voksne hunder fra oppdretterens linjer og be om konkrete eksempler fremfor generelle raseord. Spør hvordan hundene fungerer i hundemøter, med besøkende, ved håndtering, alene og i nye miljøer. Sammenlign svarene med det faktiske livet ditt: Hvem tar turene, hvordan løser dere besøk, hvor kan hunden få ro, og hva gjør dere hvis den ikke kan gå løs eller bo fritt sammen med familiens andre hund? Den gjennomgangen sier mer om hvor godt dere passer sammen enn en beskrivelse av akita som bare lojal, rolig eller selvstendig.

Akita

American Kennel Club (AKC) - Akita Breed Overview

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Stor, kraftig japansk spisshundrase med bredt hode, krøllet hale og tett dobbelt pels som røyter mye. Rolig, selvstendig og reservert overfor fremmede, men dypt lojal mot familien og en naturlig vakthund. Intelligent, men egenrådig, og passer best for erfarne eiere som er konsekvente.

Fuyuko Kensha

Fläderhaga’s Lovely Dogs

## Kortfakta

- Løwchen er en liten fransk selskapshund i FCI gruppe 9, til tross for det tyske rasenavnet.
- Rasestandarden angir en mankehøyde på 26–32 centimeter, med én centimeters toleranse, og en vekt på cirka 6 kilo.
- Kroppen skal være kvadratisk, altså like lang som høy.
- Den lange, bølgete pelsen mangler underull og trenger regelmessig stell for ikke å floke seg.
- Løveklipp er obligatorisk på utstilling, men en selskapshund trenger ikke ha utstillingsfrisyren til daglig.
- Rasen beskrives som hengiven, oppmerksom og mottakelig, men det svenske BPH-grunnlaget er ennå for lite til å trekke konklusjoner om for eksempel bjeffing eller vaktatferd.
- I svensk avl står særlig patella, øyne og genetisk variasjon sentralt.

## Utseende og pels

Løwchen er en liten, men robust hund med kvadratisk kropp, stolt hodeføring og livlige bevegelser. Den offisielle størrelsen er 26–32 centimeter i mankehøyde, med én centimeters toleranse, og vekten er angitt til cirka 6 kilo. Den eldre forestillingen om at rasen skal være lengre enn høy, stemmer derfor ikke med standarden: kroppslengde og mankehøyde skal være like.

Pelsen skal være silkeaktig, lang, bølgete og tett uten underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt. Mangelen på underull gjør ikke pelsstellet mindre viktig. Hår som ikke løsner på samme måte som hos mange raser som røyter, kan bli værende i pelsen, og friksjon bak ørene, i armhulene og rundt beina kan raskt gi floker.

En god rutine er å dele pelsen i små partier og kontrollere med kam helt inn til huden. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelslengde og struktur, vær og hundens aktiviteter. Kammen skal gli gjennom uten å sette seg fast; ikke vent til overflaten ser flokete ut. La valpen gradvis bli vant til kam, håndtering av poter, kloklipp, bad og hårføner, slik at stellet blir forutsigbart i stedet for en kamp.

Den tradisjonelle løveklippen er frisyren som beskrives i rasestandarden. Bakparten og deler av beina klippes, mens blant annet framparten og haledusken beholdes lang. Klippen er obligatorisk når en løwchen stilles ut, og de lange partiene skal da ikke formklippes. For en selskapshund er løveklippen ikke et helsekrav; en mer praktisk hverdagslengde kan gjøre det enklere å holde huden ren og pelsen fri for floker.

Løwchen beskrives som en rase som ikke røyter på vanlig måte, men det gjør den ikke allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergi, bør derfor møte den aktuelle hunden flere ganger og drøfte situasjonen med helsepersonell, fremfor å velge rase utelukkende etter pelstype.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver løwchen som hengiven og lydig overfor eieren, oppmerksom og mottakelig, og rolig og diskret når det trengs. Det er et nyttig bilde av avlsmålet, men ingen garanti for hvordan hvert individ vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, hverdagsmiljø og trening påvirker den voksne hunden.

Det er særlig viktig ikke å gjøre bjeffing, vaktinstinkt eller fryktløshet til faste raseegenskaper uten tilstrekkelig grunnlag. I den svenske rasespesifikke avlsstrategien som ble vedtatt i 2025, hadde 37 løwchen gjennomført atferdsbeskrivelsen BPH. Raseklubben vurderte selv at tallet var for lavt til faktabaserte konklusjoner om rasens mentalitet. Spør derfor oppdretteren hvordan valpens foreldre reagerer på fremmede mennesker, lyder, håndtering, nye miljøer og hvile, og be gjerne om å få møte i hvert fall tispen.

En liten selskapshund kan like å være nær familien uten alltid å ville bli båret eller klappet. Lær barn å la hunden gå unna, ikke forstyrre den når den spiser eller sover, og aldri løfte den uten hjelp fra en voksen. En voksen skal ha ansvar for alt samvær med små barn. Den samme varsomheten gjelder andre hunder og katter: En løwchen kan fungere godt sammen med dem, men rasen gir ingen garanti. Rolige introduksjoner, mulighet til å skape avstand og egne hvileplasser er viktigere enn generelle løfter om at dyr vil passe sammen.

## Trening og mosjon

Løwchen trenger daglig bevegelse, nesearbeid, lek og trening, men det finnes ikke et dokumentert antall minutter som passer for alle voksne hunder av rasen. En frisk voksen hund kan få flere turer med tid til å utforske, kombinert med korte treningsøkter og hvile. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, helse, vær og hva hunden gjorde dagen før. Et godt opplegg gjør hunden tilfreds og kontaktbar, ikke stadig stiv, halt eller helt utslitt.

Belønningsbasert trening passer en oppmerksom selskapshund. Tren først på ferdighetene som gjør hverdagen trygg: kontakt, å gå pent i bånd, innkalling, å kunne vente, godta håndtering og falle til ro når ingenting skjer. Hvis hunden varsler på lyder i oppgangen, kan du belønne pausen og lede den til et rolig sted. Å rope over bjeffingen gir sjelden den tydeligheten du ønsker.

For en valp er variert og selvvalgt bevegelse viktigere enn den såkalte femminuttersregelen. Regelen – et bestemt antall turminutter per levemåned – sier ikke hva akkurat din valp tåler. La valpen utforske i sitt eget tempo, lek kontrollert og øk avstand, underlag og vanskelighetsgrad gradvis. Avbryt og kontakt veterinær hvis valpen halter, har vondt eller ikke vil bevege seg. Ikke prøv å forebygge patellaluksasjon med en oppdiktet formel for trapper eller hopping; ta utgangspunkt i valpen og spør veterinæren hvis du er usikker.

Rasens størrelse gjør at mange aktiviteter kan tilpasses den, for eksempel hverdagslydighet, nosework, rallylydighet og agility. Velg aktivitet etter hundens interesse og fysiske forutsetninger, ikke ut fra en antakelse om at alle løwchen liker det samme.

## Helse

Før valpekjøp er patellastatus, øyehelse og en tilstrekkelig bred avlsbase de tre viktigste dokumenterte forholdene å kontrollere. Det betyr ikke at alle hunder rammes, men den svenske RAS-en for 2025–2029 viser hvorfor oppdrettere bør arbeide systematisk med dem.

RAS anbefaler at en veterinær undersøker knærne til avlshunder for patellaluksasjon etter ett års alder. Hunder med høyere grad enn 1 bør ikke brukes i avl, og anbefalingen er at en hund med grad 1 bare kombineres med en hund med grad 0. Be om å få se det offisielle resultatet for begge foreldrene, og kontroller undersøkelsesdato og hundens identitet.

For øynene anbefales det at avlshundene er øyelyst, og at resultatet ikke er eldre enn to år ved paring. Avlshunder bør ifølge RAS undersøkes frem til åtte års alder. Et funn fører ikke automatisk til samme avlsbeslutning i alle tilfeller; vurderingen avhenger av diagnose, symptomer og veterinærens råd. Det er derfor mer informativt å lese de faktiske attestene enn bare å spørre om foreldrene er «testet».

Det er en viktig forskjell mellom et offisielt registrert resultat, en anbefaling i RAS og et formelt vilkår for å registrere valper. Patella- og øyeresultater kan registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben for alle raser. I registreringsreglene for 2026 har løwchen derimot ingen særskilt helsebetingelse. Undersøkelsene ovenfor er dermed sterke svenske avlsanbefalinger; de kan ikke tas for gitt bare fordi et kull er registrert.

Løwchen har en liten populasjon internasjonalt. Avlsstrategien legger derfor vekt på lav grad av slektskap mellom foreldrene, at samme kombinasjon ikke gjentas, og at enkelte avlshunder ikke brukes for mye. Som valpekjøper kan du spørre hvordan oppdretteren har vurdert slektskapet, hvorfor nettopp disse foreldrene er kombinert, og hvor mye de allerede er brukt i avl. Spørsmålene utfyller helseattestene og sier noe om hvordan oppdretteren ivaretar rasens genetiske variasjon på lang sikt.

Kontakt veterinær ved gjentatt halthet, hvis hunden plutselig holder opp et bein, eller hvis du merker øyeirritasjon, endret syn eller smerte. Hold hunden i passende hold, og bruk pelsstellet til å kontrollere hud, ører, tenner, klør og poter. Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å kalle andre lidelser typiske for løwchen bare fordi de forekommer hos små hunder.

## Historie og opprinnelse

Løwchen regnes offisielt som en fransk rase, selv om navnet er tysk og omtrent betyr «liten løve». FCIs franske rasenavn er Petit Chien Lion, og det engelske er Little Lion Dog. Frankrike står som både opprinnelsesland og hjemland i rasestandarden, og hunden tilhører selskapshundene i FCI gruppe 9.

Den offisielle rasestandarden viser til to små hunder av løwchentype som er avbildet i stein i katedralen i Amiens fra 1200-tallet. Den karakteristiske silhuetten finnes også på gobeliner fra 1400-tallet og i senere europeisk kunst. De dokumenterte avbildningene viser rasens historiske type. Fortellinger om at hunden skal ha arbeidet som vannapportør, sengevarmer eller statussymbol, har ikke samme støtte og bør ikke behandles som sikre fakta.

Den franske raseklubben ble stiftet i 1947. FCI ga rasen endelig anerkjennelse i 1961, og den gjeldende FCI-standarden ble publisert i 2004. Løvesilhuetten har dermed en lang dokumentert historie, men dagens rase er tydelig definert som selskapshund uten bruksprøve.

## Å leve med rasen

Løwchen kan bo i leilighet eller hus hvis hverdagen rommer turer, aktivisering, pelsstell, hvile og planlagt alenetrening. Antall kvadratmeter betyr mindre enn rutinene. I en lytt boligblokk må eieren også trene på ro ved dører, heiser og lyder i oppgangen, siden man ikke kan gå ut fra at rasen er verken stille eller spesielt høylytt.

Alenetid bør læres inn i svært små trinn når hunden er luftet og rolig. Begynn med korte, udramatiske avstander og gå tilbake før hunden blir urolig. Øk først når hunden kan slappe av på dagens nivå. Det finnes ikke støtte for at alle løwchen har separasjonsproblemer, men rasens rolle som selskapshund er en god grunn til å planlegge hverdagen slik at hunden ikke blir forlatt lenger enn den mestrer.

Pelsen står for den største tilbakevendende arbeidsinnsatsen. Den som ønsker full pels eller vil stille ut hunden, må bruke mer tid på å løse floker og holde en korrekt løveklipp. En kortere hverdagsfrisyre gir mindre hår å gre gjennom, men fjerner ikke behovet for kjemming, bad, klipp og håndteringstrening. Vær forberedt på enten å lære stellet ordentlig eller bruke hundefrisør, og husk å kontrollere huden under pelsen.

Før du kjøper valp, bør du be om mer enn generelle forsikringer om at linjen er sunn og trivelig. Kontroller originalresultater for patella og øyne, at patellaundersøkelsen ble gjort etter ett års alder, at øyeresultatet var høyst to år gammelt ved paring, og hvordan eventuelle funn er vurdert. Spør også om foreldrenes atferd i hverdagen, gjennomførte mentalbeskrivelser og hvordan kombinasjonen bidrar til genetisk variasjon. Svarene gjør det enklere å skille en gjennomtenkt avlsbeslutning fra et kull som bare oppfyller registreringens minstekrav.

Løwchen passer best for den som ønsker en liten, aktiv selskapshund og godtar arbeidet med pelsen. Den passer dårligere for den som vil ha en vedlikeholdsfri pels, en garantert allergisikker hund eller et forhåndsbestemt temperament. Velg individ og oppdretter like nøye som rase.

Løwchen

American Kennel Club (AKC)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Løwchen er en liten, robust selskapshund kjent for sin løveaktige klipp, lange bølgete pels og stolte, livlige væremåte. Den er kjærlig, oppmerksom og svært menneskeorientert, passer i mange ulike hjem, og trenger regelmessig pelsstell, moderat daglig mosjon, vennlig trening og tett deltakelse i familielivet.

Liten uppfödning av rasen löwchen alla mina vovvar bor inne hos oss får ca 1-2 kullar  om året

Jassimine's

Liten uppfödning av tibetans spaniel
Bor i Gnarp söder om Sundsvall planlägger parning december 2026

Funnåsmoens

Arne Mejlhede

## Kortfakta

American Staffordshire Terrier, ofte kalt amstaff, er en amerikansk terrier i FCI-gruppe 3. Det er en kompakt og svært sterk hund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Rasen passer best for en eier som liker aktiv trening og er forberedt på ansvaret som følger med en kraftig hund i hverdagen.

- Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper.
- Rasestandarden angir ingen idealvekt i kilo. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 28–33 kg for hannhunder og 19–25 kg for tisper, men sunt hold og gode proporsjoner er viktigere enn ett bestemt tall.
- Pelsen er kort, tett, stiv og blank og krever vanligvis enkelt stell.
- Raseidealet er en oppmerksom, modig og interessert hund. Svenska Kennelklubben beskriver også amstaffen som sosial, aktiv og samarbeidsvillig, men forskjellene mellom individer kan være store.
- Alle som planlegger å reise med hunden, må undersøke reiseruten på forhånd: amstaff omfattes av raseforbud i både Norge og Danmark.

American Staffordshire Terrier er en egen, anerkjent rase med sin egen standard. Det er derfor ikke mulig å fastslå rasen bare ut fra et bredt hode, kort pels og en muskuløs kropp. For en valpekjøper gir en registrert stamtavle og opplysninger om foreldredyrene mer kunnskap enn antakelser basert på utseendet.

## Utseende og pels

Amstaffen skal være sterk i forhold til størrelsen, muskuløs og kompakt, men samtidig bevegelig og smidig. Kroppsbygningen skal være balansert, ikke så tung eller overdrevet at bevegelsene påvirkes. Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper. Standarden krever at høyde og vekt står i forhold til hverandre, men angir ikke noe vektintervall. Vekttallene fra Svenska Kennelklubben er derfor en grov veiledning i hverdagen, ikke en idealvekt som alle hunder skal nå.

Pelsen ligger tett inntil kroppen og er kort, stiv og blank. En myk børste eller gummibørste er ofte nok til å fjerne løse hår, og hunden kan bades når den faktisk trenger det. Venn valpen rolig til at poter, klør, ører, munn og hud blir undersøkt. Det gjør både vanlig stell og senere veterinærundersøkelser enklere.

Standarden tillater ensfarget, flerfarget og flekket pels. Helhvitt, mer enn 80 prosent hvitt, svart med tantegninger og leverfarge er derimot farger som ikke oppmuntres. Fargen sier ikke noe sikkert om temperament eller helse. Rød hud, kløe, gjentatt slikking på potene eller forandringer i ørene bør vurderes som symptomer, ikke forklares med pelsfargen.

## Temperament og personlighet

En amstaff skal være oppmerksom, nysgjerrig og modig, men rasebeskrivelser viser et ideal og gjennomsnitt – ikke hvordan hver enkelt hund blir. Atferdsdata fra Svenska Kennelklubben viser forholdsvis høy sosialitet og energi på rasenivå, samtidig som variasjonen mellom individer er stor. Oppvekst, erfaringer og trening har betydning, men atferden hos nære slektninger er også relevant når du velger valp.

Be oppdretteren forklare foreldrenes BPH-resultater og, når det finnes, mentalindeks ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen. Spør hvordan de reagerer på ukjente mennesker, plutselige lyder, nye underlag, håndtering og møter med andre hunder. Møt helst tispen og andre nære slektninger. Ordet «sosial» sier langt mindre enn en beskrivelse av hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet.

Rasen er fysisk kraftig og kan være pågående. Rolige, kontrollerte møter er derfor viktigere enn at hunden må hilse på alle. Verken rasenavnet eller kjønnet kan avgjøre om en amstaff vil fungere med en bestemt hund, katt eller et smådyr. Vurder i stedet individets tidligere erfaringer, interesse for å jage eller leke og evne til å avbryte og falle til ro.

Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha egne trygge steder og alltid kunne trekke seg unna. Bruk grind eller et annet sikkert skille, hold de første møtene korte og rolige, og hindre jaging fra første stund. Ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er godt kjent, og vær forberedt på at enkelte kombinasjoner aldri blir trygge.

En amstaff kan bo i en familie med barn, men en voksen må alltid ha ansvaret for samspillet. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og hunden skal ha sitt eget skjermede sted. På grunn av styrken bør barn ikke håndtere hunden alene i situasjoner der et plutselig rykk eller et hundemøte kan bli vanskelig å kontrollere.

## Trening og mosjon

Amstaffen trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer alle. En unghund, en frisk voksen hund og en hund med smerter eller leddproblemer trenger ulike opplegg. Tilpass nivået etter alder, helse, restitusjon og hvordan hunden fungerer hjemme etter aktiviteten. Målet er en hund i god form som kan veksle mellom aktivitet og hvile, ikke å slite den ut for enhver pris.

Turer kan kombineres med nesearbeid, spor, lydighet og korte problemløsningsoppgaver. Svenska Kennelklubben trekker blant annet frem nosework, spor og lydighet som egnede aktiviteter. Øk varighet og belastning trinnvis, og hold hunden i sunt hold. Hvis hunden plutselig beveger seg annerledes, nøler med å hoppe inn i bilen eller bruker lengre tid på å hente seg inn, bør en veterinær undersøke årsaken. Ikke forsøk å løse endringen med mer trening.

Hverdagstreningen bør begynne tidlig og bygge på belønning, tydelige rutiner og overkommelige trinn. Følgende ferdigheter er særlig nyttige for en sterk amstaff:

- å gå med slakt bånd og kunne snu bort fra et hundemøte;
- en godt innarbeidet innkalling og et signal for å slippe eller gå bort fra noe;
- rolige hilsener uten hopping eller trekking;
- å kunne vente og falle til ro bak en grind eller et annet skille;
- trygg håndtering av poter, klør, ører, munn og kropp.

Trening som bygger på smerte, frykt eller harde korrigeringer, kan skade både tillit og læring. Belønn atferden du ønsker, gjør øvelsen enklere når hunden strever, og få tidlig hjelp av en dyktig instruktør dersom hundens styrke eller reaksjoner blir vanskelige å håndtere.

## Helse

Hofter, albuer, hud og korsbånd er viktige områder å spørre om hos amstaff. Svenska Kennelklubben nevner hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, korsbåndsproblemer og hudplager som kløe, utslett, røde poter og allergi. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet. Be om konkrete opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull i stedet for å slå deg til ro med en generell påstand om «friske linjer».

For svenskregistrert avl skal begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før parring, og for amstaff kreves i tillegg offisiell ED-status. Et registrert resultat betyr bare at undersøkelsen finnes, ikke automatisk at leddet er uten anmerkning. Kontroller derfor de faktiske gradene. Raseklubbens avlsstrategi anbefaler også at det planlagte kullets foreløpige HD- og ED-indeks er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med registreringsreglene.

NCL-A er en arvelig nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen og kan gi problemer med balanse og koordinasjon, ofte først mellom tre og fem års alder. Tilstanden nedarves autosomalt recessivt med ufullstendig penetrans. DNA-resultater registreres som normal, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares, og en genetisk affisert hund må ikke brukes i avl. Be om å få se de registrerte resultatene og forstå hvordan kombinasjonen er planlagt.

Når du vurderer et kull, bør du kontrollere:

- foreldrenes nøyaktige HD- og ED-resultater og kullets foreløpige indekser;
- NCL-A-status og hvordan resultatene påvirker parringen;
- BPH og mentalindeks når det finnes, supplert med hverdagsatferd hos nære slektninger;
- hudproblemer, korsbåndsskader og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

## Historie og opprinnelse

American Staffordshire Terrier ble utviklet i USA fra bull-and-terrier-hunder som fulgte med immigranter på 1800-tallet. Den amerikanske raseklubben beskriver slike hunder i landet allerede rundt 1870. Historien omfatter en bakgrunn i hundekamper, men den moderne rasens offisielle standard og avlsarbeid må vurderes ut fra dagens krav til funksjon, helse og temperament.

I 1936 tok American Kennel Club hundene inn i stamboken under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier fra 1. januar 1972 for å skille rasen fra den da anerkjente Staffordshire Bull Terrier. Den første amstaffen ble registrert hos Svenska Kennelklubben i 1991.

Årstallene forklarer hvorfor navnene er endret, men de gjør ikke alle hunder med lignende utseende til samme rase. For dagens valpekjøper er en kontrollerbar stamtavle, dokumenterte helseopplysninger og kunnskap om nære slektninger mer verdifullt enn løse merkelapper som «pitbulltype».

## Å leve med rasen

En amstaff kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og trygge rutiner. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen fungerer. I en boligblokk må du kunne håndtere hunden trygt i oppganger, heiser og trange passasjer, forebygge forstyrrende lyd og legge opp turene slik at hver tur ikke blir preget av vanskelige hundemøter.

Alenetid må trenes opp gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund bør etter tilvenning bare være alene noen timer om gangen. Den svenske regelen om at hunder normalt skal luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke en anbefalt lengde på alenetiden. Planlegg derfor valpetiden, arbeidsdagene og en reserveløsning for pass før hunden flytter inn.

Tenk også gjennom den fysiske kontrollen. Sele eller halsbånd må sitte sikkert, båndet skal gi et stødig grep, og den som går tur med hunden, må kunne holde den dersom noe uventet skjer. Dette er ikke et argument for harde metoder; det er en praktisk følge av rasens styrke. God planlegging, avstand og innlærte alternativer forebygger flere problemer enn sene korrigeringer.

Reiser krever særlig kontroll. American Staffordshire Terrier og blandinger med rasen er forbudt i Norge, og forbudet omfatter innførsel. Danmark forbyr også rasen og blandinger med den ved opphold. Der finnes et begrenset unntak for direkte gjennomreise med bil uten unødvendige stopp, men dette er ikke det samme som å kunne feriere i landet. Tog omfattes ikke av unntaket. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon fra norske Mattilsynet og danske Fødevarestyrelsen før du bestiller en reise eller velger rute.

Rasen passer best for en eier som liker strukturert trening, kan sørge for daglig aktivitet og har kapasitet til en hund som er både sosial og fysisk krevende. Hvis husholdningen ikke har tid til alenetrening, trygge introduksjoner, båndtrening og nøye helseoppfølging, er en mindre kraftig eller mindre krevende rase ofte et bedre valg.

American Staffordshire Terrier

American Staffordshire Terrier: muskuløs, middels stor og menneskeorientert hund med kort, lettstelt pels i mange farger. Kjærlig, energisk og svært trenbar med konsekvent, positiv håndtering. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, sosialisering og ansvarlig eierskap.

Bandit Queen

Apitas Hundar

## Kortfakta

Stor puddel er den største av puddelens fire offisielle størrelser og en aktiv selskapshund med stort behov for både samarbeid og pelsstell. Navnet **kungspudel** brukes noen ganger i svensk dagligtale, men det er ikke en egen rase eller størrelsesvariant. På svensk heter varianten offisielt **Pudel, stor**; på denne norske siden er navnet **Stor puddel**.

- **Rasetype:** anerkjent puddelvariant i FCI gruppe 9, selskapshunder
- **Mankehøyde:** over 45 til og med 60 cm; rasestandarden tillater 2 cm toleranse oppover
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rikelig, krøllet ullpels eller pels som danner snorer
- **Ideelt temperament:** våken, aktiv, samarbeidsvillig og lett å trene
- **Behov i hverdagen:** daglig fysisk aktivitet, mental stimulering, hvile og regelmessig pelsstell
- **Svensk helseprogram:** offisiell HD-status kreves for foreldredyrene før paring

En stor puddel kan passe for en engasjert førstegangseier, men rasen er ikke lettstelt bare fordi den er samarbeidsvillig. En kommende eier må like å trene hverdagsferdigheter, gi hunden meningsfull aktivitet og stelle pelsen også når været er vått og kalenderen er full.

## Utseende og pels

Den store puddelen skal være harmonisk og atletisk, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden – ikke helt kvadratisk. Den offisielle høyden er over 45 til og med 60 cm, med 2 cm toleranse oppover. Toleransen betyr ikke at 62 cm er den normale målhøyden. Siden rasestandarden ikke angir noen vekt, bør en voksen hund vurderes ut fra proporsjoner og kroppshold, ikke mot et påstått offisielt antall kilo.

Standarden anerkjenner to pelsstrukturer. Ullpuddelen har tett, fin, ullen og krøllet pels, mens snorpuddelen har pels som formes til lange, tydelige snorer. Selskapshunder holdes ofte i en praktisk, kortere frisyre, men en kort frisyre fjerner ikke behovet for bading, gjennomgang av pelsen og klipping.

De godkjente puddelfargene er flere enn mange eldre rasebeskrivelser gir inntrykk av. I tillegg til ensfarget svart, hvit, brun, grå og aprikosrød godkjenner dagens standard flere bestemte flerfargede mønstre. Disse omfatter blant annet hvitt kombinert med svart, grått, brunt eller aprikosrødt, samt tantegninger, trefarget og brindle pels. De flerfargede alternativene ble innført i den internasjonale standarden som trådte i kraft i Sverige i 2024. Eldre påstander om at en puddel alltid må være ensfarget, er derfor utdaterte.

Pelsen vokser kontinuerlig og krever en plan. Hvor ofte den må gres ut, bades og klippes, avhenger av pelslengde, frisyre, aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. Kontroller helt ned til huden i stedet for bare å børste overflaten. Venn valpen rolig til kam, klippemaskin, føner, håndtering av poter og det å stå stille; det gjør fremtidig stell enklere.

Stor puddel beskrives ofte som en rase som røyter lite, men lite røyting er ikke det samme som allergifrihet. Hundeallergener finnes blant annet i hud og spytt, og reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider – også mellom kullsøsken. En person med allergi bør derfor ikke velge stor puddel bare på grunn av rasenavnet eller et løfte om «hypoallergen» pels.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal stor puddel være våken, aktiv, trofast og lett å lære og trene. I hverdagen viser dette seg ofte som en hund som raskt oppfatter mønstre, søker kontakt og gjerne deltar i det familien gjør. Den samme oppmerksomheten gjør også at hunden raskt kan lære uønskede rutiner når regler, belønninger og forventninger er uklare.

At rasen er lettlært, betyr ikke at alle store pudler har samme temperament, og en intelligensrangering forklarer ikke hvordan en hund fungerer i hverdagen. Resultater fra BPH-beskrevne pudler kan vise fellestrekk, men de beskriver hundene som deltok – ikke alle store pudler. Sosial trygghet, aktivitetsnivå, lydfølsomhet, jaktinteresse og evne til å roe seg kan variere med arv, tidlige erfaringer og trening.

Møt om mulig valpens mor og gjerne voksne slektninger. Legg mindre vekt på om hundene kan et triks, og mer på hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, hilser uten å bli værende i høyt stress og klarer å roe seg når ingenting skjer. Spør oppdretteren hvilke egenskaper som faktisk går igjen i familien, og hvordan den planlagte kombinasjonen er tenkt å fungere i et vanlig hjem.

En stor puddel kan være et godt valg for en førstegangseier som liker trening og er forberedt på pelsstellet. Den passer dårligere for den som først og fremst ønsker en selvstendig hund eller en stor hund med minimalt behov for daglig kontakt og aktivisering.

## Trening og mosjon

Stor puddel trenger fysisk bevegelse og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, form, vær, underlag og restitusjon avgjør hvordan et godt opplegg ser ut. En balansert hverdag inneholder både turer og muligheter til å snuse, utforske, samarbeide og hvile uforstyrret.

Rasen setter ofte pris på trening der den får forstå en oppgave: båndtrening, innkalling, apportering, nesearbeid, kroppskontroll eller andre hundesporter. Korte, tydelige økter kan kombineres med ferdigheter i virkelige miljøer. Målet er ikke å holde hunden i aktivitet hele tiden, men å utvikle en hund som kan veksle mellom aktivitet og ro.

For en valp er kvalitet og gradvis tilvenning viktigere enn en mekanisk minuttregel. La valpen bevege seg i eget tempo på varierte, men trygge underlag, gi pauser og øk belastningen trinnvis. Tilpass neste økt etter hvordan valpen beveger seg, holder konsentrasjonen og finner roen etterpå.

Puddelens historie som vannapporterende hund forklarer hvorfor vann og apportering ofte nevnes i rasebeskrivelser. Den garanterer likevel ikke at enhver stor puddel ønsker å svømme. Introduser vann uten tvang, velg trygge steder og lær hunden å gå uti og opp igjen på signal.

## Helse

Det viktigste kontrollerbare helsekravet i svensk avl av stor puddel gjelder HD-status: Begge foreldredyrene må ha et offisielt hofteresultat før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. En opplysning om at foreldrene er «helsetestet», er altså ikke nok – spør hvilke undersøkelser som er utført, og kontroller resultatene.

HD graderes fra A til E. A og B regnes som normale hofter, og det svenske programmet for stor puddel tillater også grad C i avl. Strategien til Svenska Pudelklubben er at hunder med D eller E ikke skal brukes. Resultatet for én hund er likevel bare en del av bildet, fordi både arv og miljø påvirker utviklingen av hofteleddene.

Stor puddel har også HD-indeks. Indeksen kombinerer hundens eget resultat med informasjon fra slektninger; verdien 100 tilsvarer rasens gjennomsnittlige beregnede avlsverdi på beregningstidspunktet. Svenska Pudelklubben anbefaler en beregnet kullindeks på minst 97 for en planlagt kombinasjon. Dette er en avlsanbefaling og bør ses sammen med foreldrenes grader, resultater i familien, øvrig helse og genetisk variasjon – ikke som en frittstående kvalitetskarakter på valpen.

Det er lett å blande sammen helsereglene for puddelens fire størrelser. Det formelle svenske DNA-kravet for prcd-PRA gjelder toy-, dverg- og mellompuddel, ikke stor puddel. Svenska Pudelklubben oppmuntrer likevel til DNA-testing for øyesykdommen rcd4 hos alle størrelser og anbefaler øyeundersøkelse. Et DNA-resultat gjelder bare den bestemte genvarianten testen omfatter, og erstatter verken en øyeundersøkelse eller en bred vurdering av hundens helse.

Før kjøp er disse spørsmålene mer nyttige enn en lang, generell sykdomsliste:

- Hvilke offisielle HD-resultater har begge foreldrene, og hva er kombinasjonens beregnede HD-indeks?
- Finnes det HD-resultater fra voksne søsken og andre nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt, og hvilke DNA-tester er utført? Be om testens nøyaktige navn og resultat.
- Hvilke tilbakevendende diagnoser, bevegelsesproblemer eller andre helseplager kjenner oppdretteren til i familien?
- Hvor gamle er de eldre slektningene, og hvordan har funksjon og helse utviklet seg?

## Historie og opprinnelse

Puddelens dokumenterte bakgrunn er europeisk, og Frankrike er oppført som rasens hjemland i den internasjonale standarden. Standarden beskriver et opphav nært rasen barbet og tidlig bruk under jakt på vannfugl. Også historien bak rasenavnet er knyttet til vann og ender.

Den store puddelvarianten lå nærmest det opprinnelige arbeidet i vann før puddelen utviklet seg videre som selskaps- og utstillingshund i flere størrelser. Rasehistorikken til Svenska Pudelklubben forklarer den klassiske løveklippen som en funksjonell vannklipp: Pels ble beholdt på utsatte områder, mens andre partier ble barbert for å gjøre bevegelse i vann lettere. Dagens frisyrer har først og fremst praktiske formål og utstillingsformål, men forbindelsen gjør den karakteristiske silhuetten lettere å forstå.

Puddellignende hunder finnes avbildet i europeisk kunst fra 1400-tallet. Den moderne standardiseringen av rasen kom langt senere, og dagens store puddel bedømmes som selskapshund – ikke som om hvert individ allerede var en ferdigtrent vannapportør.

## Å leve med rasen

Livet med en stor puddel fungerer best når familien planlegger for tre ting samtidig: tett samarbeid, daglig aktivitet og pelsstell som aldri tar helt pause. En hund som får bruke både kropp og hode, men også lærer å hvile, er som regel enklere å leve med enn en hund som bare får stadig mer intens mosjon.

Stor puddel kan bo i leilighet dersom eieren sørger for gode lufte- og turrutiner, aktivitet og ro innendørs. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller tid sammen. Bjeffing og uro bør ikke avfeies som uunngåelige raseegenskaper; vurder heller situasjonen, hva som belønnes, stress, mangel på passende aktivitet og hundens mulighet til å finne ro.

Alenetid må læres gradvis, med korte perioder der hunden fortsatt er trygg. Hvor raskt treningen kan økes, varierer fra individ til individ. Planlegg allerede før kjøpet for valpetid, arbeidsdager og hjelp ved behov, i stedet for å anta at en lettlært hund automatisk kan være alene i et bestemt antall timer.

Rasen kan fungere godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Møter med katt eller en annen hund bør skje rolig og kontrollert, med mulighet til å skape avstand. Valpens tidligere erfaringer, de voksne dyrenes atferd og eierens introduksjon betyr mer enn et generelt ja eller nei i en rasetabell.

Be til slutt oppdretteren vise en vanlig pelsstelløkt og forklare hvilken frisyre hundene har hjemme. Kombiner den praktiske demonstrasjonen med kontrollerbare HD-resultater, tydelig informasjon om øyne og DNA-tester og en ærlig beskrivelse av temperamentet hos voksne slektninger. Da bygger valget av stor puddel på hunden du faktisk kan få – ikke på løfter som ingen rase kan garantere.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Toy-Max

## Kortfakta

Hälleforshund er en svensk elghund som jakter som stillende løshund. Den tilhører gruppe 5, er anerkjent av Nordisk Kennel Union, men ikke av FCI, og registreres i SKKs anneksregister. SKK understreker at rasen ikke egner seg som ren selskapshund.

- Hannhunder skal ha en mankehøyde på 55–63 centimeter og tisper 52–60 centimeter. Rasestandarden oppgir ingen vekt.
- Hunden skal søke selvstendig, finne og stille elg, følge etter og stille dyret på nytt dersom det går løs, og vende tilbake etter arbeidet. En jaktprøve sier mer om dette enn en generell beskrivelse som «høyt energinivå».
- Raseidealet er en sterk, modig og energisk jaktspiss med stor jaktlyst og skarphet mot vilt. Hälleforshunden er også kjent for ofte å knytte seg særlig sterkt til én fører.
- Begge foreldrene må ha kjent offisiell HD-status for at et kull skal kunne registreres i Sverige. Raseklubbens vilkår for anbefalte og anviste paringer er strengere enn SKKs registreringskrav.
- Rasen har åpen stambok. Hunder med tydelig rasetype kan vurderes og godkjennes for innmønstring, slik at den genetiske variasjonen kan økes på en kontrollert måte.

Velg hälleforshund bare dersom elgjakt, jaktrettet trening og et langsiktig ansvar for en selvstendig løshund faktisk inngår i planene dine.

## Utseende og pels

Hälleforshunden skal være middels stor til stor, rektangulær og kraftig uten å virke tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen rett og muskuløs og brystkassen rommelig og dyp. Bevegelsene skal være regelmessige og effektive, med god steglengde. Dette er en kroppsbygning for arbeid i skogen, ikke for overdreven tyngde.

Standarden angir 55–63 centimeter for hannhunder og 52–60 centimeter for tisper, men ingen vekt. Vekter som oppgis i raseguider, er derfor ikke standardmål. Vurder heller hold, muskulatur, bevegelser og arbeidsevne.

Pelsen består av lengre, grove dekkhår og kort, myk og tett underull. Den er kortere på hodet og forsiden av beina, lengre på baksiden av beina og mer utviklet som en krage over hals og skuldre. Fargen skal være gulrød i lysere eller mørkere nyanser. Et mørkt snuteparti er ønskelig, mens bryst, buk, bein, seletninger, baksiden av lårene og undersiden av halen er lysere. Baksiden av ørene er mørkere.

Halen skal være høyt ansatt, middels lang og rikt behåret uten fane. Den bæres i en bue eller ringlet over ryggen eller nær rygglinjen. Ørene skal være stivt opprettstående og bevegelige, og potene kraftige og godt sluttede.

Børst ut løs underull i røyteperioden, og bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan. Etter jakt bør du kontrollere hud, poter, klør, ører og pels for sår, flått, rusk og ømhet. Tørk en våt hund, og følg med på hvordan den beveger seg etter hvile.

## Temperament og personlighet

Hälleforshunden skal gi inntrykk av styrke, mot og energi. Selvstendigheten er nødvendig når hunden arbeider utenfor synsvidde, men jaktidealet omfatter også samarbeid og at hunden vender tilbake. En hund som bare forsvinner langt av gårde, er ikke automatisk en bedre jakthund.

Standarden og rasens avlsstrategi, RAS, beskriver en tendens til å være en såkalt enmannshund. Under jakt kan hunden være reservert overfor andre jegere og fremmede, noe som kan gjøre den vanskeligere å kalle inn og håndtere for andre enn føreren. Tren på dette; ikke bruk det som en unnskyldning for frykt eller aggresjon. Aggressivitet og ekstrem skyhet er diskvalifiserende feil etter standarden.

Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for en detaljert svensk BPH-profil. RAS ønsker at flere hunder skal beskrives, og at mulige sammenhenger mellom hverdagsatferd og jaktegenskaper skal undersøkes. Møt derfor foreldrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer lyder og fremmede, lar seg håndtere av andre og går fra aktivitet til ro.

Med barn kreves det en tilstedeværende voksen og en uforstyrret hvileplass for hunden. Jaktlyst sier ikke hvordan hunden vil fungere med familiens katt eller andre hunder. Introduser dyrene kontrollert, og sørg for at de kan holdes atskilt, særlig katter, kaniner og andre smådyr. Den enkelte hundens erfaring og atferd veier tyngre enn generelle løfter om rasen.

## Trening og mosjon

Hälleforshunden må forberedes til elgjakt og få arbeide som stillende løshund. Turer, løping, spor og nesearbeid bygger kondisjon og samarbeid, men erstatter ikke rasens jaktformål. Det finnes ingen formel i antall minutter som gjør den egnet som ren selskapshund.

Arbeidet begynner med et systematisk søk. Når hunden finner elg, skal den forsøke å få dyret til å stå og markere det med stålos, slik at føreren kan komme innpå. Hvis elgen går løs, skal hunden kunne følge etter og forsøke å stille den på nytt. Etter avsluttet arbeid er tilbakegangen til føreren en viktig del av jaktsamarbeidet. Jaktprøver brukes til å vurdere blant annet søk, evnen til å finne, stille og stille på nytt, samt hundens mentalitet.

Tren innkalling, stoppsignal, håndtering og kontakt tidlig, men ikke regn med at lydighet opphever jaktlysten. Øk vanskelighetsgraden gradvis fra rolige omgivelser til større avstand og sterkere forstyrrelser. Langline og inngjerdet område gir sikrere trening. I nærheten av trafikk, husdyr eller vilt kan bånd være det eneste ansvarlige valget.

Naturvårdsverket oppgir for tiden at en hund som er egnet til elgjakt, kan brukes fra 21. august til 31. januar. Kontroller likevel gjeldende jakttider, lokale vedtak, terrengforhold og andre begrensninger før hvert slipp.

Bygg opp kondisjon, styrke og slitesterke poter før sesongen i stedet for å øke belastningen brått når jakten begynner. Tilpass løping, sykling, trekkarbeid og trening i terreng til alder, helse, temperatur, underlag og treningsbakgrunn. Etter en hard økt trenger hunden vann, mat, hvile og en grundig kontroll av poter, hud, klør og bevegelsesmønster. Stivhet, halthet, tydelige smerter eller redusert allmenntilstand skal ikke trenes bort.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, er rasens tydeligst dokumenterte helseutfordring. Etter SKKs registreringsregler for 2026 må begge foreldrene ha kjent offisiell HD-status før paring. En hund med HD-grad E kan ikke brukes i avl. Etter den generelle regelen kan en hund med grad D bare pares med en hund med grad A eller B, og en hund med kliniske symptomer skal ikke brukes uansett røntgenresultat.

For hälleforshund finnes det derimot ikke noe bindende SKK-krav om AD-røntgen eller øyelysing for registrering. Raseklubben stiller strengere vilkår i avlsarbeidet. For anbefalt og anvist paring angir RAS blant annet HD A eller B, AD uten anmerkning og godkjent øyelysing som er høyst ett år gammel. Klubben begrenser også hvert avlsdyr til tre paringer og har som mål at innavlsøkningen skal være under 3 prosent over fem generasjoner. En anbefalt paring krever jaktprøveresultat hos begge foreldrene, en anvist paring hos én. Dette er klubbens utvalgskriterier, ikke SKKs minstekrav.

Den nyeste publiserte RAS gir et mer nyttig bilde enn bare å kalle rasen «frisk». I 2018–2022 ble 142 hunder HD-røntget; 20 prosent hadde grad C eller dårligere. I samme periode ble 288 hunder registrert. Resultatet gjelder hundene som ble undersøkt, og viser både et problem som må følges, og at mange hunder manglet et offisielt resultat.

Øyematerialet omfattet 270 undersøkelser i 2015–2022. Arvelig katarakt ble registrert hos 5,6 prosent, en lavere andel enn i forrige RAS. Klubbens krav om øyelysing før paring og diagnosespesifikke råd bør derfor tas på alvor, selv om øyeattest ikke er et bindende registreringskrav hos SKK for rasen.

AD-resultatene i RAS var uten anmerkning hos alle de undersøkte hundene i 2014–2021, men antallet per år var begrenset. Det beviser ikke at AD aldri forekommer. RAS registrerte ingen kjente tilfeller av epilepsi etter den foregående strategiperioden, men også dette er overvåkingsdata og ingen garanti for hver slektslinje.

Offisiell HD- og AD-røntgen kan utføres fra 12 måneders alder for hälleforshund. Kontroller originalresultater og datoer, ikke bare en påstand om at foreldrene er «friske». Se også på søsken, eldre slektninger, tidligere avkom, øyeattester og jaktprøveresultater. Spør hvordan oppdretteren har veid helse mot genetisk variasjon.

## Historie og opprinnelse

Det dokumenterte grunnlaget for hälleforshunden er et kull elghunder som ble født nær Hällefors bruk på slutten av 1930-tallet. Tispen var en gråbeige ostjakhund fra et spann som var hentet inn fra Sibir, og hannhunden var en anerkjent elghund av blandet avstamning. Rasen ble utviklet for praktisk elgjakt; jaktegenskaper, funksjonell kroppsbygning og holdbarhet veide tyngre enn en lukket og ensartet stamtavle.

SKK begynte å registrere hälleforshund i 2000, da standarden ble vedtatt og hundene fikk delta på jaktprøver. Rasen er anerkjent i Norden, men ikke av FCI, og registreres fortsatt i anneksregisteret.

Den åpne stamboken er en del av rasens nåtid, ikke bare dens historie. En hund uten fullstendig registrert avstamning blir ikke automatisk en hälleforshund; den må vurderes som rasetypisk og godkjennes. Kontrollert opptak i stamboken kan utvide avlsbasen, men krever samtidig grundig vurdering av mentalitet, jaktegenskaper, leddstatus, øyne og slektskap.

## Å leve med rasen

Hälleforshund passer best for en jeger som ønsker å arbeide med en stillende elghund. Den kan bo på liten plass dersom hele hverdagen fungerer, men boligen erstatter ikke jakt, egnet terreng, sikker trening og restitusjon. Losen er et arbeidsredskap når hunden stiller elgen; i tettbygde strøk må du vurdere hundens lydreaksjoner og hensynet til naboene.

Alenetid skal trenes inn gradvis. Begynn med korte perioder når hunden er luftet og rolig, og øk først når den klarer å hvile. Et kamera kan avdekke vandring, bjeffing, uling, ødeleggelser eller at hunden ikke tar imot mat. Det finnes ingen egen timegrense for rasen som gjør et langt fravær egnet.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne svare tydelig på følgende:

- Hvordan jakter foreldrene i praksis, og hva viser jaktprøvene om søk, uttak, stålos, omstilling og tilbakegang?
- Hvilken offisiell HD- og AD-status har foreldrene og deres nære slektninger, og når ble undersøkelsene utført?
- Når ble foreldrene øyelyst, hvilke diagnoser finnes i slekten, og oppfyller paringen raseklubbens vilkår?
- Er paringen anbefalt, anvist eller utenfor avlsrådets opplegg, og hva betyr det konkret for jaktresultater og helse?
- Hvordan har oppdretteren vurdert innavlsøkning og genetisk bredde i en rase med åpen stambok?
- Hvordan reagerer foreldrene på fremmede, hunder, lyder og håndtering, og kan andre enn hovedføreren ta hånd om dem?
- Hvordan blir valpene introdusert for mennesker, ulike underlag, skog, bilkjøring, hvile og hverdag uten å utsettes for for tidlig eller hard belastning?

Det viktigste spørsmålet er enkelt: Vil du leve med alt som følger med en stillende elghund, også de dagene du ikke jakter? Hvis svaret er ja, og du har jaktterreng, tid, kunnskap og en plan for hundens sikkerhet, kan hälleforshundens mot, utholdenhet og samarbeid med føreren få riktig oppgave.

Hälleforshund

Hälleforshund er en svensk spisshund som brukes til elgjakt: middels stor til stor, atletisk, gul med mørkere snuteparti og værbestandig dobbelt pels. Den er energisk, selvstendig, lojal og reservert overfor fremmede, og trenger mye daglig mosjon, mentalt arbeid og erfarne, friluftsorienterte eiere.

Fjällrikets Kennel

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

PomchiPaws

Lillybogårdens labradoodel

Kennel Skystar

GuldSaven

## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

Welsh Corgi League (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet