Griffon fauve de bretagne

Société Centrale Canine (France)

The British Kennel Club

Association Of L'Epagneul Breton (UK)

Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)

Mellomstor fransk støver med stri, gyllen til rødbrun farget pels, mørke, uttrykksfulle øyne og en kraftig, atletisk kroppsbygning. Avlet for jakt på villsvin; den er energisk, nysgjerrig, sosial og mild hjemme, og trenger mye mosjon utendørs, godt inngjerdet område og jevnlig, men enkel pelsstell.

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Labradorhistoriken kommer först hos Trygga Tassars i Strängnäs. Get a Pet-profilen anger Labrador retriever och Griffon fauve de bretagne, medan kennelns egen webbplats daterar de två första labradorkullarna till 2017 och 2019. Den första griffonkullen dateras separat till 2024. Kronologin visar därmed när respektive ras först förekommer i kennelns egen dokumentation.

Trygga Tassars

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Vi på Noble Activity föder upp Golden retriever i Uppsala. Hundträning är en tydlig del av vår verksamhet, med utrymme för flera träningsformer och aktivitet inom olika hundsporter. Viltspår har en särskild plats bland de områden vi arbetar med i vår vardag.

Noble Activity

Petit basset griffon vendéen

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Petit basset griffon vendéen: liten, robust fransk drivende jakthund med stri, rufsete pels og buskete øyenbryn og skjegg. Blid, sosial og morsom, men også selvstendig, vokal og viljesterk. Trenger rikelig med mosjon, tålmodig, positiv trening og godt sikret inngjerding på grunn av sterk jaktlyst.

Vallebo's

Charlotte Olsson

Sonfjällets

Linds Lovely

Finsk støver

Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Finnish Hound Association

Finnish Kennel Club (Kennelliitto)

Finsk støver: middels stor, atletisk skandinavisk støver med lettstelt trefarget pels. Rolig og kjærlig inne når den får nok mosjon; energisk, lydsterk og selvstendig på sporet. Avlet for jakt på hare og rev, trenger mye utetid og jevnlig, målrettet trening.

Anders Svahn

## Kortfakta

- Eurasier er en mellomstor tysk spisshund som ble utviklet som selskapshund, og trives best når den får leve tett på familien sin.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 52–60 cm høye og veie 22–30 kg. For tisper er de tilsvarende målene 48–56 cm og 18–26 kg.
- Standarden beskriver en rolig, selvsikker og oppmerksom hund med sterk tilknytning til familien, men uten å være påtrengende overfor fremmede.
- Reservert atferd må ikke forveksles med redsel. Svenske BPH-resultater viser tydelig variasjon i sosial trygghet innen rasen.
- Eurasieren blir gjerne med på familiens aktiviteter, men har vanligvis ikke samme arbeidsbehov som en brukshund. Mosjon og trening må likevel tilpasses individet hver dag.
- Dobbeltpelsen bør vanligvis børstes omtrent én gang i uken, og oftere når underullen felles.
- I svensk avl må begge foreldredyrene ha offisiell hoftestatus før paring. Raseklubbens råd om resultater og andre undersøkelser går lenger enn selve registreringskravet.
- Rasen passer for den som ønsker en nær følgesvenn i hverdagen og godtar et selvstendig preg. Den passer dårligere i et liv med lite selskap eller forventninger om at hunden skal hilse på alle.

## Utseende og pels

Eurasier er en harmonisk bygd, mellomstor hund av spisstype. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står oppreist, og den buskete halen bæres over ryggen eller bøyd til siden. Benstammen skal være middels kraftig, og den tykke pelsen må ikke skjule kroppens proporsjoner. Helheten skal være funksjonell og velbalansert, ikke tung eller overdrevent lodden.

Rasestandarden oppgir 52–60 cm og 22–30 kg for hannhunder samt 48–56 cm og 18–26 kg for tisper. Dette er retningsgivende mål for rasen, ikke en garanti for hvor stor en valp blir som voksen. Se derfor også på foreldrene og nære slektninger dersom størrelsen har praktisk betydning for deg.

Pelsen består av tett, myk underull og middels lange, rette dekkhår som ligger ganske løst. Håret er kortere i ansiktet, på ørene og foran på beina, og lengre på halen og baksiden av beina. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt i den gjeldende internasjonale standarden, bortsett fra helt hvit og hvitflekket.

I hverdagen er det ofte nok å børste pelsen grundig omtrent én gang i uken. Når underullen løsner én eller to ganger i året, må hunden børstes oftere, og mengden løse hår kan være stor. Bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, ører og tenner. Bad hunden når den er skitten.

## Temperament og personlighet

Eurasieren skal være rolig, selvsikker og ha et jevnt temperament, med sterk tilknytning til familien og begrenset interesse for kontakt med fremmede. Det kan passe godt for den som ønsker en hund som gjerne er nær sine egne mennesker uten automatisk å hilse på alle. Det betyr likevel ikke at alle eurasiere er stille, trygge eller enkle i enhver situasjon.

Svenske BPH-resultater gir et mer nyansert bilde enn idealet i rasestandarden. Som gruppe viste hundene liten interesse for fremmede, men tryggheten i sosiale møter varierte mye. En hund som rolig velger å ikke hilse, er reservert. En hund som flykter, stivner eller blir svært urolig, trenger større avstand og støtte. Reservasjon må ikke brukes som forklaring på redsel eller truende atferd.

Valpen trenger tidlige, positive erfaringer med ulike mennesker, miljøer, underlag og hverdagssituasjoner. Målet er ikke at fremmede skal klappe den, men at hunden kan være rolig og trygg selv når den ikke ønsker kontakt. La den observere på en avstand der den fortsatt klarer å spise, utforske og hente seg inn. Tvungne hilsesituasjoner kan øke utryggheten.

Eurasiere kan leve godt med barn, hunder eller andre dyr, men rasenavnet er ingen garanti. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene reagerer på håndtering, brå bevegelser og ukjente hunder. Med katt eller smådyr i hjemmet trengs rolige introduksjoner, sikre avgrensninger og tilsyn mens du blir kjent med jaktatferden til akkurat denne hunden.

## Trening og mosjon

Eurasiere lærer ofte raskt, men rasen er ikke utviklet for å arbeide som en brukshund. Tydelige rutiner, belønninger hunden setter pris på, og korte økter med et forståelig mål gir ofte best resultat. Belønn atferden du ønsker å se igjen, slik at oppgaven blir tydelig uten at tilliten tar skade. Harde korreksjoner, skremsel og fysisk press hører ikke hjemme i treningen.

Ferdigheter i hverdagen er viktigere enn mange avanserte øvelser. Tren på å gå sammen i bånd, vente, komme på innkalling, godta håndtering og finne ro når det ikke skjer noe. Varier belønningen mellom mat, lek, bevegelse og tilgang til ting hunden vil undersøke. Hvis hunden mister interessen, er det ofte bedre å gjøre oppgaven enklere eller bytte aktivitet enn å gjenta samme signal.

Rasen blir gjerne med på turer og familieutflukter uten å trenge arbeidsmengden til en utpreget brukshund. Et fast antall minutter med mosjon sier derimot lite om hva en bestemt hund trenger. En god hverdag inneholder bevegelse, muligheter til å snuse, en form for problemløsing og nok hvile. Tilpass etter alder, helse, vær og hvordan hunden henter seg inn. Nesearbeid, spor, rallylydighet, hoopers og andre samarbeidsaktiviteter kan passe, men velg ut fra motivasjonen til den enkelte hunden.

Innkalling må trenes selv om hunden gjerne holder seg nær familien. Verken familietilknytning eller et rykte for lav jaktlyst gjør det trygt å ha hunden løs. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, andre dyr eller lokale regler gjør det uegnet å la hunden gå løs.

## Helse

Eurasier beskrives som en forholdsvis sunn rase, men det finnes helseforhold og avlsspørsmål en valpekjøper bør kontrollere konkret. Begynn med å skille mellom SKKs registreringskrav og raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell status for hofteleddsdysplasi før paring. Kravet er et kjent resultat, ikke nødvendigvis grad A eller B. Svenska Eurasierklubben anbefaler avlsdyr med HD A eller B, ED 0 og patella 0. Be om å få se de offisielle resultatene, og undersøk gjerne søsken og tidligere avkom også. Foreldredyrenes resultater reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere en frisk valp.

Raseklubben anbefaler også gjennomtenkte kombinasjoner med tanke på Dandy-Walker-lignende misdannelse, DWLM. Varianten arves recessivt og kan påvises med en DNA-test. En fri hund kan pares med en annen fri hund eller med en bærer, mens to bærere ikke skal kombineres. En bærer er ikke det samme som en syk hund og trenger ikke tas ut av avl når partneren er testet fri. Dette skillet er viktig både for å unngå syke valper og for å bevare genetisk variasjon.

Raseklubben følger dessuten rapporterte tilfeller av lavt stoffskifte, eksokrin pankreasinsuffisiens, EPI/EPA, og magedreining. Klubben beskriver dem ikke som store problemer i rasen, men arbeider videre med å kartlegge dem. Langvarig tretthet med pelsforandringer eller gjentatt diaré med vekttap bør derfor tas på alvor. Mistanke om magedreining krever akutt veterinærhjelp.

Spør oppdretteren om offisielle ledd- og patellaresultater, DWLM-status og kjente diagnoser hos foreldre, søsken og tidligere avkom. En generell forsikring om at hundene i slekten er «friske», sier mindre enn dokumenterte resultater og en åpen redegjørelse for helsen til slektningene.

## Historie og opprinnelse

Eurasier er en ung rase med veldokumentert tysk opprinnelse. Julius Wipfel startet avlsarbeidet i 1960 ved å kombinere chow chow og wolfspitz, også kalt keeshond. De første hundene ble kalt wolf-chow. Samojedhund ble senere krysset inn, og rasen fikk navnet eurasier etter sitt europeiske og asiatiske opphav.

FCI anerkjente eurasier i 1973, og den første eurasieren kom til Sverige i 1994. Rasen har hele tiden vært ment som selskapshund, og den internasjonale standarden krever ingen bruksprøve. Det forklarer hvorfor nær familiekontakt og et stabilt temperament i hverdagen står sentralt. Det er likevel klokt å unngå forenklede påstander om at hver av de opprinnelige rasene skal ha bidratt med én bestemt egenskap; dagens hunder varierer både mentalt og fysisk.

## Å leve med rasen

Eurasier passer best i et hjem der hunden er en del av hverdagen. Den kan bo i leilighet eller hus, fordi boligens størrelse betyr mindre enn rutinene rundt mosjon, hvile, lydnivå og selskap. En hage erstatter ikke turer eller familiekontakt, og rasens bakgrunn gjør den uegnet til å leve hovedsakelig alene i hundegård.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har blitt trygg i sitt nye hjem. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden er rolig før, under og etter at du går. Hunder lærer dette i ulikt tempo. Planlegg derfor hverdagen etter individet du faktisk har, ikke en påstått rasegrense målt i timer.

For en barnefamilie er tilsyn av voksne og en skjermet hvileplass viktigere enn merkelappen «familiehund». I et hjem med katt eller smådyr er sikre avgrensninger og kontrollerte introduksjoner viktigere enn antakelser om jaktlyst. Den som ønsker å trene mye, bør møte foreldredyrene og spørre hva som motiverer dem, hvordan de takler håndtering og hvordan de henter seg inn i nye miljøer.

Før valpekjøpet bør du be om registreringsbevis, kjøpekontrakt, en aktuell veterinærattest og dokumentert helseinformasjon om foreldrene. Møt om mulig moren og andre voksne slektninger. Legg spesielt merke til om de klarer å være rolig nøytrale overfor fremmede uten å flykte, stivne eller bli presset til kontakt. Et godt planlagt eurasierkull bør passe både på papiret og i den hverdagen du kan tilby.

Eurasier

German Kennel Club (VDH)

Eurasier Klub e.V. Sitz Weinheim (EKW)

The Eurasier Society UK

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Eurasier er en middels stor spisshund med tett, myk pels, avlet som en rolig familiehund. Den er sensitiv og knytter sterke bånd til familien sin, trives best i et fredelig hjem, er reservert, men ikke aggressiv mot fremmede, og trenger daglige, moderate turer, hjernetrim, mild og vennlig trening samt jevnlig pelsstell.

Vi på Essmania's föder upp Eurasier i Lysekil och har bedrivit uppfödning sedan 2006. Vår miljö bygger inte på burar eller små hundgårdar. Det är två tydliga delar av hur vi själva beskriver verksamheten: ett daterat startår och en konkret uppväxtmiljö.

Essmania's

Kristina Bäckman

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Marina Drejdal

## Kortfakta

Lhasa apso er en liten, langhåret selskapshund med stor selvtillit og tydelig integritet. Den passer best for den som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å bruke tid på pelsstell, håndtering og hverdagstrening.

- **Opprinnelse:** Tibet; Storbritannia er også oppført som hjemland i den moderne rasestandarden
- **Rasegruppe:** Gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** idealhøyden ved manken er 25 cm for hannhund; tisper skal være noe lavere
- **Kroppsform:** kompakt og litt lengre enn høy
- **Temperament:** glad, selvsikker, våken og stabil, noen ganger avventende overfor fremmede
- **Pels:** lange, tunge og rette dekkhår med moderat underull
- **Pelsstell:** omfattende når pelsen holdes lang; en kortere frisyre reduserer arbeidet, men gjør ikke pelsen vedlikeholdsfri
- **Levetid:** en stor britisk studie beregnet median levealder til 14 år, men en enkelt hund kan leve både kortere og lengre

Rasestandarden angir ingen offisiell vekt. Ikke vurder en voksen lhasa apso ut fra et påstått «riktig» antall kilo. Følg i stedet med på hundens hold, muskulatur og utvikling sammen med oppdretter og veterinær.

## Utseende og pels

En lhasa apso skal være en solid bygd liten hund uten overdrivelser. Kroppen er lett rektangulær, bevegelsene skal være frie, og pelsen må aldri hindre hunden i å se eller bevege seg. Idealhøyden for hannhund er 25 cm, og tispen skal være noe lavere. Dette er et ideal i rasestandarden, ikke et intervall som hver enkelt hund må passe nøyaktig inn i.

Hodet har en moderat markert stopp og et rett snuteparti som er omtrent en tredel av hodets totale lengde. Øynene skal være mørke, ovale og middels store, verken store og fremtredende eller små og dyptliggende. Halen er høyt ansatt, rikelig behåret og bæres over ryggen.

Dekkpelsen skal være lang, tung, rett og forholdsvis hard, ikke ullen eller silkeaktig. Underullen skal være moderat. Gylden, sandfarget, honningfarget, mørk grizzle, skifergrå, røykfarget, svart, hvit, brunaktig og hvit med flekker er blant fargene som er oppført i standarden, og alle fargene er likestilte.

Full pels krever mye arbeid med bading, tørking, børsting og gjennomkamming. Be oppdretteren vise hvordan pelsen deles og kjemmes helt inn til huden, særlig på steder der floker lett kan skjule seg. Hvor ofte dette må gjøres, avhenger av pelskvalitet, lengde, livsfase og hundens hverdag. Ett fast skjema passer ikke for alle. Kortklipping gjør pelsstellet enklere, men pelsen må fremdeles holdes ren og fri for floker, og ører, øyne, poter og klør må fortsatt kontrolleres.

Venn valpen rolig til å stå stille, få potene undersøkt og bli kjemmet i korte økter. Det er viktigere enn en avansert samling pelsverktøy. Lhasa apso skal ikke omtales som allergifri eller garantert allergivennlig. Mengden hundeallergen varierer tydelig også mellom individer av samme rase. Den som har allergi, bør derfor ta medisinske råd på alvor før et hundekjøp.

## Temperament og personlighet

Lhasa apso skal være glad, selvsikker, våken og stabil. En viss avventende holdning overfor nye mennesker er typisk for rasen, men må ikke forveksles med frykt eller aggresjon. Noen individer tar raskt kontakt, mens andre helst vil se an en besøkende en stund før de nærmer seg.

Rasen har historisk vært verdsatt for sin oppmerksomhet, og mange individer bjeffer for å varsle om ukjente lyder. Dette er relevant i en lytt leilighet, men hvor lett hunden girer seg opp, avhenger av individ, miljø og læring. Tren tidlig på ringeklokken, lyder i oppgangen og på å falle til ro igjen. En valpekjøper bør møte valpens mor og gjerne flere voksne slektninger for å se hvordan de håndterer mennesker, lyder og nye miljøer.

Ingen kan love at en lhasa apso automatisk vil fungere godt med barn, katt eller andre hunder. Tidligere erfaringer, introduksjoner og den enkelte hundens atferd betyr mer enn rasenavnet. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Lær barna at de ikke skal løfte hunden, dra i pelsen eller forstyrre den når den spiser eller sover.

## Trening og mosjon

Lhasa apso trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men behovet kan ikke oppsummeres i et bestemt antall minutter. Tilpass turer, tempo og underlag etter alder, helse, kondisjon og vær. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lek, korte treningsøkter og mulighet til å hvile uforstyrret.

Rasen er liten, men kan være aktiv og lære mye. Noen lhasa apso deltar med gode resultater i for eksempel rallylydighet og agility. Det betyr ikke at alle individer skal trenes på samme måte. For en ung hund er trygg miljøtrening, å gå pent i bånd, innkalling og rolig håndtering viktigere enn å øke den fysiske belastningen raskt.

Tren belønningsbasert, trinnvis og med tydelige kriterier. Korte økter gjør det lettere å avslutte mens hunden fortsatt er engasjert. Belønn frivillig kontakt, ro ved døren og samarbeid under pelsstell. Hvis hunden mister konsentrasjonen, kan du forenkle oppgaven eller bytte belønning i stedet for å gjøre treningen til en maktkamp. Selvstendighet betyr ikke at rasen er umulig å trene.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver lhasa apso som en generelt frisk rase som ofte lever lenge, men et ansvarlig hundekjøp krever likevel konkrete helsespørsmål. I en stor britisk registerstudie fra 2024 var beregnet median levealder 14,0 år blant 7 216 hunder av rasen. Tallet beskriver hundene i den britiske studien og er ingen garanti for en enkelt valp.

Det viktigste rasespesifikke helseprogrammet i Sverige gjelder PRA4, en genetisk variant av progressiv retinal atrofi som kan gi dårligere mørkesyn og etter hvert blindhet. Svenska Kennelklubben registrerer DNA-resultatene, slik at de kan kontrolleres. Programmet er på nivå 1 og innebærer ikke at DNA-test er obligatorisk før avl. En hund som har arvet varianten fra begge foreldrene, regnes som genetisk affisert og skal ikke brukes i avl. To bærere skal heller ikke pares med hverandre. En bærer kan derimot pares med en genetisk fri hund uten at valpene blir genetisk affisert av nettopp denne PRA4-varianten.

En PRA4-test erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse, fordi andre øyeforandringer og andre PRA-varianter kan forekomme. Raseklubben anbefaler øyelysing før første paring og gjerne også ved seks og ni års alder, men øyelysing er ikke lenger et registreringskrav. Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte PRA4-resultater og gjeldende øyeresultater, og forklare hvordan kombinasjonen er vurdert.

Rasens avlsstrategi omtaler også historiske tilfeller av renal dysplasi. Dette er en utviklingsforstyrrelse i nyrevevet som oppstår hos fosteret eller den nyfødte valpen og kan gi alvorlig nyresykdom. Det finnes ingen enkel rutinetest som kan friskmelde et kull. Spør derfor om bekreftede tilfeller hos nære slektninger og hvordan oppdretteren har tatt hensyn til familiehistorikken. Svenska Kennelklubben registrerer tilfeller i alle raser når diagnosen er bekreftet ved undersøkelse av nyrevev.

Se på funksjon, ikke bare meritter og pels. En sunn lhasa apso skal kunne puste uten besvær, ha klare øyne uten irritasjon, se til tross for håret på hodet og bevege seg fritt. Gjentatt øyeirritasjon, anstrengt pust eller en pels som begrenser bevegelsene, skal ikke bortforklares som normalt for rasen.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden oppgir Tibet som opprinnelsesland og Storbritannia som hjemland. Den moderne utviklingen og standardiseringen av rasen fant sted i Storbritannia. Rasen ble utviklet for å tåle et barskt høyfjellsklima, noe som gjenspeiles i den kraftige pelsen og den solide bygningen.

De første hundene av rasen kom til Storbritannia tidlig på 1920-tallet. Der ble de først forvekslet med andre langhårede tibetanske hunder under navnet lhasa terrier, før blant annet lhasa apso og tibetansk terrier ble skilt fra hverandre. Den engelske raseklubben ble stiftet i 1933, og rasen kom til Sverige i 1965.

Fortellinger om klostre, hellige hunder og diplomatiske gaver blir ofte gjengitt som én sammenhengende og detaljert historie. Noe bygger på tradisjon snarere enn dokumentasjon som kan etterprøves. Det som er godt dokumentert, er rasens tibetanske opprinnelse og den britiske standardiseringen på 1900-tallet.

## Å leve med rasen

Lhasa apso kan fungere godt både i leilighet og hus når eieren tar ansvar for lydtrening, mosjon, pels og alenetid. Den lille størrelsen reduserer ikke behovet for turer, trening eller et rolig sted å hvile.

Å være alene er en treningssak, ikke en medfødt fordel ved rasen. En liten valp kan ikke være alene, og treningen bør begynne med svært korte, trygge stunder. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan vanligvis være alene noen timer. Reduser tiden hvis hunden bjeffer, vandrer omkring, ødelegger ting eller viser annen uro. Skaff hjelp dersom hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Før et kjøp bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva er foreldrenes registrerte PRA4-resultater, og hvorfor er kombinasjonen trygg?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og ble det registrert noen anmerkninger?
- Finnes det bekreftet renal dysplasi eller annen alvorlig sykdom hos nære slektninger?
- Hvordan reagerer foreldredyrene på fremmede mennesker, andre hunder, lyder og håndtering?
- Hvordan stelles pelsen i praksis, og hvor mye arbeid krever full pels sammenlignet med en kortklipt frisyre?
- Kan hundene puste, se og bevege seg fritt uten at pels eller hodeform begrenser dem?

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, men selvsikker hund, og som ser pelsstell og hverdagstrening som en del av hundeholdet. Den passer dårligere for den som ønsker en vedlikeholdsfri pels, garantert stillhet eller en hund som forventes å godta alle mennesker og dyr uten gjennomtenkte introduksjoner.

Lhasa apso

Verein für Deutsche Spitze (VDH - Germany)

Liten, men robust tibetansk selskapshund som tidligere ble holdt som innendørs vakthund. Rektangulær kropp, tett, gulvlengde pels i mange farger, røyter lite, men krever mye pelsstell. Loajal og beskyttende overfor familien, reservert overfor fremmede, årvåken og vokal. Passer i leilighet dersom den får god trening og nok mosjon.

Torptassens

Lars-Gunnar Lundström

Helena Ek

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

## Kortfakta

Mellompuddel er den mellomstore av puddelens fire anerkjente størrelsesvarianter. Det er en oppmerksom og treningsvillig selskapshund med en pels som krever mye stell.

- **Størrelse:** Mankehøyden skal være over 35 og høyst 45 centimeter. Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt, så vurder en voksen hund ut fra kroppsbygning og hold i stedet for et generelt vektintervall.
- **Størrelsesvariant:** En puddel som ennå ikke er sluttmålt, kan bytte størrelsesvariant etter en offisiell måling. I Sverige kan sluttmåling gjøres fra 15 måneders alder.
- **Temperament:** Raseidealet er en positiv, sosial og lærevillig hund, men sosial trygghet, aktivitetsnivå og reaksjoner på lyd varierer mellom individer og slektslinjer.
- **Aktivisering:** Mellompuddelen trenger fysisk aktivitet og mental sysselsetting hver dag. Et fast antall minutter passer ikke for alle.
- **Pels:** Pelsen kan være krøllet eller danne snorer og røyter ofte svært lite, men den krever grundig kjemming, bading, tørking og klipping.
- **Helsekontroll i avl:** Før paring skal begge foreldredyrene ha et gyldig offisielt resultat for prcd-PRA, enten fra en DNA-test eller gjennom godkjent status som hereditært fri.

## Utseende og pels

Mellompuddelen er harmonisk bygget, og kroppen er litt lengre enn mankehøyden. Den skal gi et våkent og aktivt inntrykk uten å virke tung eller lavstilt. Mankehøyden skiller varianten fra dvergpuddel og storpuddel.

Den tette pelsen kan være krøllet eller danne snorer. Den fortsetter å vokse og må klippes, men hvor ofte avhenger av pelslengde, frisyre, hverdagen og hvor lett pelsen floker seg. En kort og praktisk frisyre reduserer ofte arbeidet, men fjerner ikke behovet for pelsstell.

Kjem helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom bak ørene, under sele eller halsbånd, i armhulene og rundt beina. Løs opp små floker før de blir stramme, og kontroller samtidig hud, ører og klør. Venn valpen til å stå stille og bli berørt i korte, rolige økter med belønning. Det gjør både pelsstell hjemme og besøk hos hundefrisør enklere.

Unngå et fast skjema for bading og klipping. Se i stedet etter om kammen går gjennom hele pelsen, huden holder seg ren og tørr, og hunden kan bevege seg fritt. Den tette pelsen må tørkes grundig etter bad eller svømming. La en veterinær vurdere rødhet, vond lukt eller tilbakevendende hud- eller øreproblemer i stedet for rutinemessig å nappe hår eller bruke sterke produkter.

Etter at den nye rasestandarden trådte i kraft i 2024, registrerer Svenska Kennelklubben 16 fargevarianter, både ensfargede og flerfargede. Det betyr ikke at merle er en godkjent avlsfarge. Etter de svenske registreringsreglene kan avkom etter en merlebærende forelder ikke registreres, og en slik kombinasjon fører til avlssperrer.

Mellompuddelen røyter ofte svært lite i hjemmet fordi løse hårstrå kan bli sittende i krøllene til pelsen kjemmes. Det er likevel misvisende å kalle rasen røytefri eller allergivennlig. Ingen hunderase er allergenfri, og en person med allergi kan reagere ulikt på forskjellige hunder. Den som har allergi, bør derfor undersøke sin egen reaksjon før kjøp og ikke stole på rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Raseidealet beskriver mellompuddelen som vennlig, sosial, livlig og lett å trene. Mange tiltrekkes av kombinasjonen av samarbeidsvilje og praktisk mellomstørrelse. Idealet er likevel ingen garanti for at hver hund er trygg med barn, fremmede, andre hunder eller ukjente miljøer.

Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund (BPH) gir bedre grunnlag enn påstander om at rasen alltid er enkel. I Svenska Pudelklubbens sammenstilling for mellompuddel fra februar 2026 hadde 565 hunder startet. BPH er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått og forteller ikke alt om individet. Den viser derimot reaksjoner på kontakt, lek, overraskelser, lyder og en person som nærmer seg på en uvanlig måte.

Be oppdretteren sette resultatene i sammenheng. Hvordan oppfører foreldrene og nære slektninger seg i hverdagen? Søker de kontakt uten å bli påtrengende? Klarer de å roe seg, håndtere plutselige lyder og hente seg inn igjen etter noe uventet? Er flere slektninger beskrevet, eller bygger vurderingen på én hund? Slike spørsmål sier mer enn merkelapper som «smart», «barnevennlig» eller «perfekt for førstegangseiere».

En mellompuddel kan være rask til å legge merke til bevegelser og lyder, men tendensen til å bjeffe varierer. Se på foreldredyrenes reaksjoner på lyd, og lær hunden å forlate vinduet eller døren og legge seg på et rolig sted. Aktivitet kombinert med hjelp til å roe ned gir bedre forutsetninger i en lytt bolig.

## Trening og mosjon

Mellompuddelen trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men behovet kan ikke reduseres til et bestemt antall turminutter. Alder, helse, kondisjon, miljø og den enkelte hundens evne til å finne ro avgjør et fornuftig nivå. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave der hunden får tenke eller søke.

Belønningsbasert trening passer rasens samarbeidsvilje og gjør læringen tydelig uten å skape frykt. Begynn med kontakt, innkalling, å holde seg nær deg, håndtering og hvile på en fast plass. Øk vanskelighetsgraden trinnvis, og bruk noe hunden setter pris på som belønning: mat, lek, kontakt eller å få fortsette å undersøke noe.

Nosework, spor, apportering, triks, lydighet, rallylydighet og agility er mulige aktiviteter, ikke krav. Varier fysisk aktivitet, problemløsing og hvile. En valp trenger kortere og enklere økter, mens en frisk voksen hund gradvis kan bygges opp for lengre turer eller mer krevende sport.

Vurder balansen i hverdagen, ikke bare mengden aktivitet. Hvis hunden kan konsentrere seg, hente seg inn og hvile etterpå, er belastningen ofte bedre tilpasset enn når den stadig er oppjaget. Rastløshet kan bety at hunden trenger en oppgave, men også at den trenger hjelp til å senke tempoet. Gi derfor ro, søvn og trening på passivitet like bevisst plass som nye triks.

## Helse

Det formelle helsekravet for mellompuddel i svensk avl gjelder prcd-PRA, en arvelig form for progressiv retinal atrofi. Før paring skal begge foreldredyrene ha offisiell status gjennom en DNA-test eller en gyldig registrering som hereditært fri. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri. En genetisk syk hund kan ikke brukes i avl.

Et prcd-PRA-resultat gjelder bare denne genetiske varianten. Det utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyeproblemer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også gjentatte øyeundersøkelser av avlshunder. Klubben ønsker dessuten at flere mellompudler blir hofterøntget, og anbefaler at en hund med HD-grad C brukes sparsomt og bare med en HD-fri partner. Dette er anbefalinger, ikke det bindende prcd-PRA-kravet.

Be om å få se daterte, offisielle resultater og kontroller hundenes identitet, i stedet for bare å godta at et kull er «helsetestet». Spør om sykdom, bevegelsesproblemer, øyeplager og mentalitet hos foreldre, helsøsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Ett fritt testresultat oppsummerer ikke helsen til hele familien.

Før du kjøper valp, kan du be oppdretteren forklare:

- hvilken prcd-PRA-status begge foreldrene har, og hvorfor kombinasjonen følger reglene
- når foreldrene sist ble øyeundersøkt, og hvilke hofteresultater som finnes
- hvilke andre offisielle resultater, for eksempel BPH, som finnes for hundene og deres nære slektninger
- hvilke helseproblemer som faktisk har forekommet i familien, også når det ikke finnes en DNA-test

Fordi rasestandarden ikke oppgir noen idealvekt, bør en voksen hunds hold vurderes både med hendene og blikket. Du skal kunne kjenne ribbeina og se en midje som passer til kroppsbygningen. Rask vektendring, halthet, endret syn eller tilbakevendende hud- og øreproblemer er grunner til å rådføre seg med veterinær.

## Historie og opprinnelse

FCI oppgir Frankrike som puddelens opprinnelsesland. I standardens historikk knyttes rasens franske navn, *caniche*, til det franske ordet for en hunnand, og pudler ble brukt under jakt på vannfugl. Standarden beskriver også rasen som en etterkommer av barbet, en eldre fransk vannhund. Dette er den dokumenterte kjernen; teorier om én nøyaktig utviklingsvei gjennom Europa bør behandles med forsiktighet.

Puddelen utviklet seg med tiden i fire størrelser som deler samme grunntype. I Sverige ble pudlene delt i en stor og en liten variant i 1932. Den mindre varianten fikk navnet mellompuddel i 1952, før dvergpuddel og senere toypuddel ble etablert som egne størrelsesvarianter. Mellompuddelen er derfor ikke en krysning eller en moderne blandingshund, men en anerkjent størrelsesvariant innen puddelrasen.

Arven som vannhund er fortsatt synlig i rasens historie og kan inspirere til apportering og svømming for hunder som liker det. Det betyr ikke at alle mellompudler automatisk liker vann eller må trenes til jakt. Dagens rase hører til selskapshundene, og interessen til den enkelte hunden bør styre aktiviteten.

## Å leve med rasen

Å leve med en mellompuddel innebærer nært selskap, daglig aktivisering og pelsstell som må gjentas jevnlig. Rasen kan bo i både leilighet og hus, men boligens størrelse betyr mindre enn hundens evne til å roe seg, håndtere lyder og få behovene dekket utenfor hjemmet.

I en barnefamilie må en voksen ta ansvar for samspillet. Barn skal lære å ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, og hunden trenger et eget sted der den får være i fred. Velg individ og oppdretter ut fra dokumentert trygghet, ikke ut fra en antakelse om at mellomstørrelsen automatisk gjør hunden robust eller trygg med barn.

Alenetid må trenes i små trinn når hunden føler seg trygg. Begynn med svært korte perioder og øk først når hunden er rolig. Ikke planlegg at en valp eller utrent voksen hund straks skal klare en hel arbeidsdag alene. Arbeidstid, lufting og hjelp ved behov må være ordnet før hunden flytter inn.

Det samme individuelle synet gjelder andre dyr. Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha et trygt tilfluktssted, hunden hindres i å jage, og møtene holdes korte og kontrollerte. Ikke la dem være alene sammen før begge er avslappet og samspillet har vært stabilt over tid. Samliv med andre hunder eller smådyr avhenger av erfaring, jakt- og lekelyst og måten introduksjonen gjennomføres på, ikke bare av rasen.

Før kjøp bør du vurdere tre ting du må prioritere over tid: tid til trening og selskap, en plan for pelsstellet og kostnaden ved profesjonell klipping eller eget utstyr. Besøk voksne slektninger hvis det er mulig, be om å få se hvordan de finner ro og lar seg håndtere, og kontroller de offisielle helseresultatene. Da velger du ut fra hundene i den faktiske familien og din egen hverdag, ikke et idealisert bilde av mellompuddelen.

Mellompuddel

The Poodle Club of UK

Norwegian Kennel Club (NKK)

Svenska Pudelklubben (Swedish Poodle Club)

Verein für Deutsche Spitze e.V.

Mellompuddel er en middels stor, atletisk hund med krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og lettlært, livlig ute, men rolig inne. Kjærlig, menneskeorientert og allsidig trives den godt i familieliv og utmerker seg i mange hundesporter.

## Kortfakta

Toy puddel er den minste av puddelens fire godkjente størrelser. Ifølge rasestandarden skal mankehøyden være over 24 og høyst 28 centimeter. Idealet er 25 centimeter, med en nedre toleranse på én centimeter. Betegnelser som «teacup», «tiny toy» og «micro» beskriver ikke en femte offisiell størrelse. Spør hvor høye foreldrene og andre nære, voksne slektninger faktisk er, i stedet for å stole på et salgsnavn.

Toypuddelen er en liten selskapshund, men skal ha de samme normale proporsjonene og det samme tydelige puddelpreget som de større variantene. Standarden beskriver en oppmerksom, aktiv og lærevillig hund, ikke en skjør miniatyr med dverglignende trekk. Størrelsen reduserer ikke behovet for trening, utetid, aktivisering eller pelsstell.

Dette er viktig å vite før kjøp:

- Pelsen vokser hele tiden og må klippes. Også en kort frisyre krever børsting og bading.
- Toypuddelen er ikke allergenfri. Personer med pelsdyrallergi kan reagere selv på en hund som feller lite synlig hår.
- Foreldre til svenske kull skal ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Kontroller av kneskåler og øyne er også viktige, men omfattes delvis av andre regler og anbefalinger.
- En sunn toypuddel skal kunne være aktiv og bevege seg fritt. Hjemmet bør likevel sikres mot fall fra høyder og for hard lek med betydelig større hunder.

## Utseende og pels

Toypuddelen skal se ut som en velproporsjonert puddel i lite format. Bevegelsene skal være lette og fjærende, og uttrykket våkent. Størrelsesgrensen gjelder mankehøyde, ikke en garantert voksenvekt.

Puddelen kan ha krøllet ullpels eller snorpels. Ullpelsen skal være tett, fin, spenstig og jevnt krøllet. Pelsen vokser hele tiden og feller ikke på samme måte som hos mange andre hunder. Det betyr vanligvis mindre løst hår i hjemmet, men ikke mindre arbeid: hår som løsner, kan bli sittende i pelsen og bidra til floker.

En god pelsrutine bør ta utgangspunkt i frisyren og pelsens tilstand, ikke en fast ukeplan. Gå gjennom pelsen helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, løs opp floker skånsomt og klipp før lengden blir vanskelig å håndtere. Den som ikke klipper selv, må få jevnlig hjelp. Venn valpen gradvis til børste, kam, håndtering av poter, klippemaskin og korte økter der den står stille.

Siden august 2024 omfatter den svenske rasestandarden både ensfargede og flerfargede pudler. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes blant annet tofargede hunder, hunder med tan-tegninger, trefargede og brindle. Til sammen finnes det 16 registrerte fargevarianter. Fargen endrer ikke hundens behov for stell og trening.

## Temperament og personlighet

Toypuddelen skal være vennlig, glad, trofast og samarbeidsvillig. Mange individer legger raskt merke til endringer, liker felles aktiviteter og lærer hverdagsrutiner fort. Det gjør rasen givende for den som ønsker en nær selskapshund og samtidig liker å trene.

Rasebeskrivelsen viser en retning, men er ingen garanti for hver valp. I svenske atferdsbeskrivelser har pudler som gruppe stort sett vært positive og oppmerksomme, med få uventet truende reaksjoner. Grunnlaget for de mindre størrelsene er begrenset og inneholder flere mellompudler enn dverg- og toypudler. Resultatet kan derfor ikke forutsi atferden til en enkelt hund.

Se hvordan valpens mor og andre voksne slektninger henter seg inn etter noe uventet, tar kontakt og takler vanlig håndtering. Spør oppdretteren om sterke sider, men også om det som har krevd ekstra trening. En hund som bjeffer, holder avstand eller blir overivrig, er ikke automatisk «typisk toy». Atferden påvirkes av individet, erfaringer, miljøet og det menneskene rundt hunden belønner.

En trygg og sosial toypuddel kan bli en fin familiehund, men den lille kroppen krever tilsyn av voksne rundt barn. Barn må lære å la hunden hvile, sitte når de løfter den, og aldri jage, trenge opp i et hjørne eller bære den som en leke. Hunden skal alltid kunne trekke seg unna. Det samme prinsippet gjelder andre hunder: velg rolige lekekamerater og avbryt når størrelsesforskjellen eller intensiteten gjør leken utrygg.

## Trening og mosjon

Toypuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Den korte skrittlengden påvirker hvor langt den går, men en tur i sele, en søksoppgave og en treningsøkt dekker forskjellige behov og kan ikke fullt ut erstatte hverandre. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, underlag, vær og hvor godt hunden restituerer etterpå.

Gode hverdagsaktiviteter kan være å lete etter godbiter eller en leke, følge et duftspor, øve på kontakt og rolig venting eller lære en ny oppgave. Agility, rallylydighet, lydighet og nosework kan passe en frisk hund når hopp, hindere og vanskelighetsgrad tilpasses. Valper bør få utforske og utvikle koordinasjon uten gjentatt, hard belastning.

Lærevillig betyr ikke at hunden trener seg selv. En toypuddel lærer også raskt ting du ikke hadde tenkt å lære den. Hold øktene tydelige, belønn ønsket atferd og ta pause før hunden mister konsentrasjonen. Hvis hunden er rastløs eller frustrert, bør du vurdere balansen mellom aktivitet, søvn og krav i stedet for bare å legge til mer mosjon.

Renslighetstrening følger de samme prinsippene som for andre valper: Gå ut etter søvn, mat og lek, gi valpen hyppige muligheter til å lykkes og belønn rolig ute. Et uhell inne viser at tidspunktet eller tilsynet må justeres; det er ikke trass eller lav intelligens. En liten valp kan trenge hyppigere lufteturer, men ingen bestemt alder eller tidsplan gjelder for alle toypudler.

## Helse

Som valpekjøper må du skille registreringskravene til Svenska Kennelklubben fra raseklubbens anbefalinger. For toy-, dverg- og mellompuddel skal begge foreldrene ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Resultatet kan komme fra en godkjent DNA-test eller vise at hunden er arvelig fri gjennom foreldrene. En bærer kan pares med en fri hund. To bærere skal ikke kombineres, og en hund som er testet som affisert, skal ikke brukes i avl.

prcd-PRA er en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Et fritt DNA-resultat viser at hunden ikke har den testede mutasjonen, men utelukker ikke andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor øyelysing etter 18 måneders alder og på nytt etter fem års alder. Be om å få se resultatene til begge foreldrene og alderen deres ved undersøkelsen.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Det offisielle resultatet graderes fra 0 til 3: 0 betyr en stabil kneskål, mens grad 1–3 beskriver økende grad av luksasjon. En offisiell attest kan utstedes fra 12 måneders alder. For toy- og dvergpuddel anbefaler Svenska Pudelklubben at en hund med grad 1 bare brukes i begrenset omfang og kun sammen med en hund som har 0/0. Dette er en avlsanbefaling, ikke samme type registreringskrav som for prcd-PRA. I perioden 2016–2021 hadde 90–95 prosent av de offisielt undersøkte mindre pudlene 0/0, men bare en del av hvert årskull ble undersøkt. Tallet beskriver derfor hundene som ble testet, ikke alle toypudler.

Små hunder har også høyere risiko for periodontitt. Venn valpen til håndtering av munnen, og bygg gradvis opp til daglig tannpuss. Be veterinæren kontrollere bitt, tannkjøtt og tannbelegg ved vanlige besøk. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt, løse tenner eller en plutselig endring i tyggingen bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Puddelen er en gammel europeisk rase, med Frankrike som hjemland i dagens rasestandard. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl og apportering fra vann. Dette arbeidet ble hovedsakelig utført av den større puddeltypen, så dagens toypuddel hadde ikke den samme historiske arbeidsrollen.

De mindre pudlene ble først og fremst utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å avle frem en dvergvariant fra små eksemplarer av de større pudlene, og størrelsesinndelingen endret seg deretter over tid. Toypuddelen ble fullt godkjent som egen størrelse i Sverige i 1990. Den deler rasens eldre opprinnelse, men den svenske historien til toyvarianten er langt yngre enn puddelens historie som vannhund.

Alle fire størrelser følger den samme rasestandarden, men helseråd og registreringsregler må likevel kontrolleres spesielt for toyvarianten.

## Å leve med rasen

En toypuddel kan trives i leilighet eller hus hvis den får daglig utetid, mental aktivisering og hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hverdagen gir rom for turer, pelsstell, trening og selskap. Et sklisikkert lekeområde, en uforstyrret liggeplass og en løsning som hindrer høye hopp, kan redusere risiko uten å begrense normal bevegelse.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har funnet seg til rette i det nye hjemmet. Begynn med svært korte stunder, og øk bare så lenge hunden forblir trygg. Hvor lenge en voksen hund takler å være alene, varierer mye. Gå et trinn tilbake hvis hunden begynner å gå hvileløst rundt, pese, bjeffe vedvarende, ødelegge ved døren eller ikke lenger tar imot en godbit.

Med katt eller en annen hund er rolige introduksjoner og muligheten til å trekke seg unna viktigere enn en generell raseetikett. Beskytt en liten valp mot hardhendt lek, skill dyrene rundt mat og tyggeting, og ikke la en ny hund jage katter eller smådyr. Noen blir nære venner, mens andre trives best med tydelig avstand.

Puddelen markedsføres ofte som allergivennlig fordi den feller lite synlig hår. Allergener kommer imidlertid også fra spytt, hudceller, urin og talgkjertler, og ingen hund er allergenfri. Den som har allergi, bør rådføre seg med helsepersonell og finne ut hvordan vedkommende reagerer på hunder før kjøp. Puddelpelsen gir ingen garanti.

Før du kjøper valp, bør du:

- møte valpens mor og se hvordan hundene lever og oppfører seg i hverdagen;
- kontrollere begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens Hunddata, særlig prcd-PRA, patella og øyelysing, og spørre om helsen og temperamentet til nære slektninger;
- spørre om voksenhøyden til foreldrene og hunder fra tidligere kull, i stedet for å stole på ord som «micro» eller en lovet vekt;
- be oppdretteren vise hvordan pelsen stelles, og forklare hvilken håndtering valpen allerede er vant til;
- lese veterinærattesten og selv se på valpens bevegelser, øyne, ører, munn, hud og allmenntilstand;
- sørge for at du får registreringsbevis, en skriftlig avtale og en veterinærattest som ikke er eldre enn sju dager ved overlevering.

Den beste matchen er ikke automatisk den aller minste valpen. Velg en oppdretter som viser offisielle resultater, snakker åpent om variasjon og hjelper deg å finne en Toy puddel som passer til hjemmet ditt.

Toy puddel

The Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

The French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Toy puddel er den minste puddelvarianten, kvadratisk og elegant med tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er livlig, sensitiv og svært lærevillig, knytter sterke bånd, passer godt til et aktivt inneliv og kan med god omsorg ofte bli 14–16 år eller mer.

Super Sonik's

## Kortfakta

Grand danois er en svært stor tysk hunderase som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den forener kraft med en elegant kroppsbygning, og skal ifølge rasestandarden være vennlig, hengiven og trygg. Størrelsen påvirker hele hundeholdet: hverdagslydighet, bil, bolig, veterinærbesøk og kostnader krever mer planlegging enn med en mindre hund.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- **Bruksområde:** selskaps-, vakt- og beskyttelseshund ifølge rasestandarden; i dag først og fremst selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder minst 80 cm og helst ikke over 90 cm; tisper minst 72 cm og helst ikke over 84 cm
- **Pels:** svært kort, tett, tilliggende og blank, uten underull
- **Temperament:** vennlig, kjærlig og trofast; kan være reservert overfor fremmede
- **Viktig å spørre oppdretteren om:** HD-resultater, hjerteundersøkelser i slekten og forekomst av magedreining

Rasestandarden angir ingen bestemt vekt. Vekttall i raseguider må derfor betraktes som anslag og kan ikke erstatte en vurdering av hundens hold, proporsjoner og helse.

## Utseende og pels

Grand danois er høy, kraftig og nesten kvadratisk bygd, uten å virke tung eller klossete. Hannhunder skal være særlig nær kvadratiske proporsjoner, mens tisper kan være noe lengre i kroppen. Hodet er langt og tydelig utformet, de naturlige ørene henger, og helheten skal gi et balansert inntrykk av styrke og eleganse.

Den gjeldende rasestandarden deler fargene inn i tre varianter: gul eller tigret; harlekin, merle eller svart; og blå. Merle er altså med i dagens standard, selv om eldre rasebeskrivelser ikke alltid gjenspeiler dette. Hver farge har detaljerte krav, men en valpekjøper bør legge større vekt på helse, temperament og en sunn kroppsbygning enn på bestemte tegninger.

Pelsen er lettstelt, men ikke vedlikeholdsfri. En myk børste eller gummibørste fjerner løse hår, særlig om våren og høsten når røytingen ofte merkes bedre. Bad hunden når den faktisk trenger det, og bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, poter, tenner og hengende ører. Den korte pelsen mangler underull, så hunden kan trenge beskyttelse i kaldt, vindfullt eller vått vær. Vurder individet, aktivitetsnivået og været i stedet for å følge en fast temperaturgrense.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk grand danois skal være vennlig, hengiven, selvsikker og lett å veilede. Den kan være avventende overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. Mange velger rasen på grunn av den nære kontakten med familien, men merkelappen «mild kjempe» er ingen garanti for hvordan en bestemt hund vil opptre.

Størrelsen forsterker både gode og dårlige vaner. En hund som trekker i båndet, hopper opp eller løper mot en besøkende, blir vanskelig å håndtere selv om den er vennlig. Tidlig trening på rolige hilsener, pent båndgående, innkalling, å vente og frivillig håndtering er derfor grunnleggende sikkerhet, ikke bare god folkeskikk. Konsekvent, belønningsbasert trening passer rasens ønskede samarbeidsvilje. Harde metoder kan skape utrygghet og kompenserer ikke for manglende trening.

Temperamentet varierer mellom individer og slektslinjer. Møt helst moren til valpen og andre nære slektninger, spør hvordan de reagerer på fremmede og nye miljøer, og be om å få se resultater fra offisielle mentalbeskrivelser dersom slike finnes. Tidligere hundeerfaring er en fordel, særlig for den som ikke har trent en svært stor hund før.

## Trening og mosjon

Grand danois trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men mengden må tilpasses alder, helse, kondisjon og restitusjon. Det finnes ingen godt dokumentert minuttregel som passer alle voksne hunder eller valper. Regelmessige turer, mulighet til å snuse og bevege seg i variert terreng og korte treningsøkter gir et bedre grunnlag enn sporadiske, harde økter.

Valpen vokser lenge og skal verken overbelastes eller holdes passiv. La den utvikle koordinasjon og styrke gjennom fri, kontrollert bevegelse og gradvis lengre turer. Begrens gjentatte hopp, brå vendinger, lange løpe- eller sykkelturer og voldsom lek på glatte gulv mens kroppen utvikler seg. Hvor raskt belastningen kan økes, varierer mellom individer. Rådfør deg med veterinær eller hundefysioterapeut hvis valpen halter, er stiv eller restituerer dårlig.

En valp av en svært stor rase trenger et fullverdig fôr beregnet på vekst hos store eller meget store raser. Målet er jevn vekst og en slank, sunn kroppstilstand, ikke at valpen skal vokse så raskt som mulig. Ikke gi ekstra kalsium eller andre mineraler i tillegg til et fullverdig fôr uten råd fra veterinær. Hos svært store raser kan skjelettet fortsatt modnes ved 15–16 måneders alder, men tidspunktet varierer mellom individer.

Prioriter ferdigheter som gjør den voksne hunden trygg og håndterbar: å stå rolig, gå på vekten, godta kloklipp og undersøkelse, gi fra seg gjenstander og passere mennesker og hunder uten å kaste seg frem. Nesearbeid, hverdagslydighet og problemløsing gir mental stimulering uten stor fysisk belastning.

## Helse

En valpekjøper bør snakke åpent med oppdretteren om flere viktige helserisikoer, særlig magedreining, dilatert kardiomyopati og hofteleddsdysplasi. Grand danois lever også i gjennomsnitt kortere enn mange mindre hunderaser. Tall for levealder beskriver imidlertid en bestemt gruppe hunder og kan ikke forutsi hvor lenge et enkelt individ vil leve.

**Magedreining, GDV, er en akutt og livstruende tilstand.** Reis straks til veterinær hvis hunden gjentatte ganger forsøker å kaste opp uten at noe kommer, blir urolig, sikler, får oppblåst buk, blir svak eller kollapser. Ikke vent for å se om symptomene går over. Tilstanden har flere årsaker som ikke er fullt ut forstått, så ingen fôringsrutine kan love å forebygge den. Spør om nære slektninger har vært rammet, og bestem på forhånd hvilket dyresykehus som kan ta imot akutt. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær. Inngrepet reduserer risikoen for at magesekken vrir seg, men hindrer ikke at den kan utvide seg.

**Dilatert kardiomyopati, DCM, kan være til stede før hunden viser tydelige symptomer.** Hjerteultralyd, EKG eller langtids-EKG, og noen ganger blodmarkører, kan inngå i en veterinær hjerteutredning. Et normalt resultat beskriver situasjonen på undersøkelsesdagen og er ingen livslang garanti. Spør hvilke hjerteundersøkelser foreldrene og eldre slektninger har gjennomgått, hvor gamle de var da de ble undersøkt, og om DCM eller plutselige dødsfall forekommer i familien.

**De svenske HD-kravene må skilles fra raseklubbens anbefaling.** For at valpene skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben (SKK), må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Grand danois kan røntges offisielt fra 18 måneders alder. SKKs generelle regler forbyr avl på hunder med grad E og tillater grad D bare sammen med A eller B. Hunder med kliniske plager som følge av HD skal ikke brukes i avl. Svenska Grand Danois Klubben anbefaler i tillegg at avlshundene er HD-frie. Be derfor om å få se de faktiske resultatene i stedet for å slå deg til ro med betegnelsen «helsetestet».

SKK gjør også oppmerksom på tonsillitt hos rasen. Ved bedømming ser man blant annet på løse øyelokkskanter, svake poter, hvordan for- og bakparten er bygd, overdrevne rasetrekk og temperament. En ansvarlig oppdretter kan forklare både styrker og problemer i linjen, og hvordan eldre slektninger har hatt det.

## Historie og opprinnelse

Grand danois er en tysk rase til tross for det franskklingende navnet som brukes i Norge, Sverige og flere andre land. I hjemlandet heter den Deutsche Dogge, mens det engelske navnet er Great Dane.

Den offisielle rasehistorien beskriver forgjengere som bullenbeisser og jakt- og villsvinhunder av en type mellom den tunge mastiffen og den raskere mynden. I Berlin i 1878 samlet dommere og oppdrettere seg om å føre de ulike betegnelsene sammen under navnet Deutsche Dogge. Den første rasestandarden ble fastsatt i 1880, og den tyske raseklubben ble stiftet i 1888.

Organisert avl i Sverige begynte i 1908. Eldre fortellinger fører historien mye lenger tilbake, men påstander om for eksempel keltiske krigshunder eller en ubrutt linje fra antikken er langt vanskeligere å dokumentere. De dokumenterte tyske milepælene gir et sikrere bilde av hvordan den moderne rasen ble formet.

## Å leve med rasen

Grand danois kan bo i leilighet dersom den får riktig mosjon, hvile og trening, men boligen og hverdagen må fungere for en hund i kjempeformat. Et hus med stor hage erstatter ikke turer og samvær, og en liten bolig er ikke automatisk uegnet. Gå heller gjennom de praktiske spørsmålene før du kjøper hund.

Er det plass til en stor, solid hundeseng der hunden kan ligge uforstyrret? Er gulvene sklisikre? Får hunden trygg plass i bilen, og kan den bruke rampe hvis den blir gammel eller skadet? Fungerer hverdagen hvis heisen stanser og dere må bruke trappene? Hvordan får to voksne en syk hund til veterinæren hvis den ikke kan gå selv? Svarene sier mer enn adressen.

Rasen kan fungere i en barnefamilie, men vennlige hensikter fjerner ikke den fysiske risikoen som følger av størrelsen. En ung eller oppspilt grand danois kan velte et lite barn uten å mene det. En voksen skal alltid være til stede når hunder er sammen med små barn, og hunden trenger et hvilested der barna lar den være i fred. En voksen må ta ansvaret for turer og håndtering.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Ingen kan love at en bestemt grand danois vil fungere trygt med katt eller andre hunder. La introduksjonene skje gradvis, hindre jaktatferd og for hard lek, og gi katten hundefrie områder og høytliggende steder den kan trekke seg tilbake til. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt og trygt.

En voksen hund som er vant til å være alene, kan ofte klare noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp kan ikke forlates alene. Begynn når valpen er trygg i sitt nye hjem, øk tiden gradvis, og planlegg hundepass eller en annen løsning dersom arbeidsdagen er lengre enn hunden mestrer. Uro hos en hund i kjempeformat merkes raskt i hjemmet, så alenetid må trenes og følges opp – ikke tas for gitt på grunn av rasen.

Grand danois

The Great Dane Club of Germany (Deutscher Doggen-Club 1888 e.V.)

The Great Dane Club of UK

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Grand danois er en gigantisk, elegant hund, blant de høyeste rasene. Den ble tidligere brukt til villsvinjakt og som vakthund på gods, men er i dag en lojal, menneskeorientert familiehund. Den er rolig inne og har et moderat aktivitetsbehov, men trenger god plass, gjennomtenkt trening, oppfølging av helsen og tett daglig kontakt med eierne.

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Grand Giant's

Karin Larsson

Sari Myllyniemi

Elisabeth Wallenqvist

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet