## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Olov Widjestam

## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

The Kennel Club (UK)

Norwegian Kennel Club

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Vi föder upp bichon havanais i liten skala i trygg hemmiljö. Valparna från min uppfödning är efter hälsoundersökta friska och högt meriterade linjer , allt för att få fram rastypiska glada hundar med hög kvalitet. Jag ger livslång support till mina valpköpare för ökad trygghet. 
Vi finns även på Youtube Havanaisliv.

Nasherhaus

## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Kennelnamnet Lillhamras godkändes 1995; i Enköping föder vi upp Tysk spets – kleinspitz och Australian shepherd. Tidigare födde vi upp både keeshond och kleinspitz. Hösten och vintern 2018 blev tre nyinflyttade tikar tillsammans med en hund som redan fanns hos oss början på vår uppfödning av Australian shepherd. Därefter tog vi åter in Tysk spets – kleinspitz i kenneln.

Lillhamras

## Kjappe fakta

- Kraftig fransk gjeterhund, også kjent som Berger de Beauce eller Bas Rouge, kjent for sin intelligens og naturlige autoritet på buskap  
- Stor, atletisk og svært allsidig; brukes til gjeting, vakthundarbeid, søk og redning, samt som lojal familiehund  
- Karakteristiske svarte og rødbrune tegninger med rustfargede «strømper» på beina og doble ulveklør på bakbeina  
- Trenger rikelig med både mental og fysisk aktivitet, samt tydelig og rettferdig trening for å holde seg balansert og tilfreds  
- Naturlig beskyttende og reserverte overfor fremmede, men svært kjærlige og hengivne til familien når de er godt sosialisert  

## Utseende og pels

Beauceron er en stor, sterk og svært atletisk hund med harmoniske linjer. Den skal gi inntrykk av kraft kombinert med eleganse, aldri klossete eller tung. Voksne hanner er vanligvis rundt 65–70 cm høye i skulderen, tispene noe mindre, ca. 61–68 cm. Vekten ligger som regel mellom 30 og 45 kg, avhengig av kjønn, benstamme og kondisjon. Kroppen er litt lengre enn høyden ved manken, og sammen med dyp brystkasse og sterk rygg gjør dette hunden godt egnet til sitt opprinnelige arbeid som utholdende gjeter- og drivhund.

Hodet er langt og velmeislet, med rett snute og kraftig kjeve. Øynene er mørke, ovale og uttrykksfulle, og gir et intelligent og stødig blikk. Ørene kan være naturlige og bæres halvt stående eller hengende, avhengig av lokale regler og mote. Halsen er kraftig, men ikke kort, og går over i en fast overlinje og en velansatt hale som danner en lett krok ytterst. Bevegelse er en viktig del av Beaucerons helhetsinntrykk. I trav skal hunden dekke mye mark med lange, effektive steg som viser utholdenhet og arbeidsevne.

Et av de mest gjenkjennelige trekkene hos Beauceron er de doble ulveklørne på hvert bakbein. Disse danner to tydelige tær, lavt plassert og godt festet. De er et tradisjonelt og obligatorisk kjennetegn som gjenspeiler rasens opprinnelse som fransk gårds- og gjeterhund.

Pelsen er kort, tett og ligger nær kroppen, med en tykkere underull som gir god beskyttelse i all slags vær. Dekkhårene skal kjennes ganske grove på kroppen, mens underullen er mykere og ullen. Vanlige farger er svart og rødbrun (noir et feu), der det rødbrune kommer tydelig frem på blant annet nedre del av beina, kinn, bryst og under halen. En annen godkjent farge er harlekin, en blanding av grått, svart og rødbrunt. I alle tilfeller skal de rødbrune tegningene ha en varm rusttone, ikke være bleke.

Pelsstellet på en Beauceron er enkelt, men bør gjøres jevnlig. En ukentlig runde med naturbørste eller gummibørste fjerner løs pels og støv og holder huden sunn. I røyteperiodene vår og høst er det nyttig å børste oftere for å holde hårmengden under kontroll, særlig hvis hunden bor inne. Av og til holder det med et bad, med mindre hunden blir veldig skitten. Ved bading bør man bruke en mild hundesjampo som ikke fjerner de naturlige fettstoffene i pelsen. Sørg for å tørke godt, spesielt i kjølig klima.

Klørne bør holdes i behagelig lengde, og de doble ulveklørne på bakbeina må også sjekkes og klippes. Noen eiere glemmer dem, noe som kan føre til overgrodde eller brukne klør. Jevnlig sjekk av ører, tenner, tredeputer og hale kompletterer et fornuftig stelleopplegg som bidrar til Beauceronens generelle helse og velvære.

## Temperament og personlighet

Beauceron er kjent for sterk personlighet, skarp intelligens og stødig gemytt. Dette er en rase som er avlet til å tenke selv mens den arbeider hele dagen med sau og storfe, og den har derfor ofte et selvsikkert og tryggt vesen. Med riktig veiledning gir dette en rolig og pålitelig følgesvenn som takler mange ulike situasjoner. Uten tydelige rammer og sosialisering kan de samme egenskapene gi seg utslag i stahet eller for stor selvstendighet.

I familien er Beauceron ofte kjærlig og svært lojal. Mange eiere beskriver hundene som «borrelås‑hunder» som liker å holde seg nær og ha oversikt over alt. De knytter sterke bånd til sine mennesker og blir gjerne særlig knyttet til én eller to nøkkelpersoner i husstanden. Denne lojaliteten henger tett sammen med en naturlig beskyttelsestrang. En Beauceron holder som regel et våkent, men stillferdig øye med hjemmet og familien, og plasserer seg ofte mellom eierne og det den oppfatter som mistenkelig.

Med barn kan en godt sosialisert Beauceron være mild og tålmodig, særlig hvis den har vokst opp sammen med barn fra ung alder. Samtidig er dette en stor og sterk hund, og tilsyn er viktig. Klare regler for både hund og barn forebygger røff lek og misforståelser. Rasens gjeteregenskaper kan noen ganger vise seg ved at hunden sirkler rundt, dytter borti eller prøver å kontrollere løpende barn. Tidlig trening og bevisst avledning inn i mer passende aktiviteter er svært viktig for at slike instinkter ikke skal bli et problem.

Beauceron er vanligvis reservert overfor fremmede. Den er sjelden en utadvendt hilser som elsker alle ved første møte. Mange Beauceroner foretrekker å observere nye mennesker i stillhet og kan bruke tid på å «tine opp». God valpesosialisering med mange ulike mennesker, steder og opplevelser er avgjørende, slik at naturlig varsomhet ikke utvikler seg til frykt eller aggresjon. Når rasen er godt sosialisert, skal den være selvsikker, behersket og håndterbar i offentligheten.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere en del. Mange Beauceroner lever fredelig med andre hunder, særlig hvis de introduseres klokt og vokser opp sammen. Voksne hanner kan være spesielt utsatt for konkurranse med andre hanner, så eier bør være forberedt på å styre samspill og sette klare grenser. Gjetings- og vokterinstinktene kan også påvirke hvordan en Beauceron oppfører seg rundt mindre dyr som katter, høns eller kaniner. Noen godtar dem som en del av familien, mens andre ser dem som noe som bør jages. Gjennomtenkte introduksjoner, tilsyn og trening er nøkkelfaktorer for å lykkes.

Vanlige utfordringer med rasen omfatter:

- Tendens til å teste grenser, spesielt i unghundperioden  
- Kjedsomhet hvis den blir stående uten oppgaver eller samvær, noe som kan føre til destruktiv atferd  
- Sterk beskyttertrang som må håndteres på en ansvarlig måte  

Alt i alt passer Beauceron best til mennesker som setter pris på en intelligent, sensitiv og til tider krevende hund, og som er villige til å investere tid og konsekvens i samspillet.

## Trening og mosjon

Trening av en Beauceron er både givende og krevende. Dette er en intelligent arbeidshund som lærer nye oppgaver raskt og husker dem godt. Samtidig har Beauceron en selvstendig side og en sterk egenvilje. Den responderer dårlig på hardhendt eller urettferdig behandling. Ideell trening er fast, konsekvent og vennlig, med tydelige rammer og rikelig bruk av positiv forsterkning som ros, lek og godbiter.

Tidlig valpetrening bør først og fremst handle om grunnferdigheter, ikke imponerende triks. Sikker innkalling, pent i bånd, rolige hilser og gode husvaner er langt viktigere i hverdagen. Valpekurs og grunnkurs i lydighet kan være svært nyttige, siden de gir strukturert læring og sosialisering samtidig. Fordi Beauceron‑valper blir til kraftige voksne hunder, er det lurt å jobbe med hopping, biting i lek og andre livlige valpeatferder helt fra starten.

Rasen hevder seg godt i mange hundesporter og arbeidsgrener. Aktiviteter som passer særlig godt for Beauceron inkluderer:

- Gjeting, der hunden kan bruke sine naturlige instinkter på en kontrollert måte  
- Lydighet og rally, som kombinerer presisjon og samarbeid  
- Spor, søk og redning og nosework, der hundens gode luktesans brukes aktivt  
- Agility og canicross, når treningen legges opp med hensyn til leddene hos en voksende hund  

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Fôringsleker, nesearbeid hjemme, problemløsningsoppgaver på tur og korte treningsøkter gjennom dagen holder Beauceronens hode i arbeid. En kjedelig Beauceron finner lett på egne aktiviteter, som å grave, tygge eller «omorganisere» hagen.

Når det gjelder mosjon, trenger de fleste voksne Beauceroner minst én til to timer målrettet aktivitet daglig, i tillegg til fri bevegelighet og hvile. Dette kan for eksempel være en rask morgentur, litt lydighet eller nesearbeid, og en roligere kveldstur. Løping løs i trygge områder, forutsatt at hunden har god innkalling, er ideelt for at den skal få strekke ut og trave i sitt naturlige tempo. Valper og unghunder må imidlertid ikke overbelastes, særlig ikke med tvungen løping på hardt underlag. Ledd og skjelett er fortsatt under utvikling, så kontrollerte lekeøkter og korte turer er bedre enn lange joggeturer.

Trening bør alltid ta hensyn til hundens sensitivitet. Mange Beauceroner er svært oppmerksomme på førerens kroppsspråk og stemme. De kan «lukke seg» eller gå i forsvar hvis de blir ropt på eller straffet fysisk. I stedet for konfrontasjon er det mer effektivt å veilede hunden med tydelige signaler, forutsigbare konsekvenser og rolig selvtillit. Å belønne ønsket atferd og hindre eller avlede uønsket atferd fungerer som regel bedre enn å forsøke å rette opp problemer som har fått sette seg.

På grunn av sine vokter- og gjeteregenskaper har Beauceron også stort utbytte av målrettet trening i impulskontroll. Å vente ved dører, holde seg rolig mens gjester kommer inn, og å kunne ignorere forstyrrelser på kommando er eksempler på viktige livsferdigheter. Jevnlig trening gjennom hele hundens liv, ikke bare noen få valpekurs, gjør Beauceron mentalt tilfreds og veloppdragen.

## Helse

Beauceron regnes generelt som en robust og hardfør rase, særlig når den er forsvarlig oppdrettet og holdes i god kondisjon. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer som eiere og oppdrettere bør kjenne til. Kunnskap om disse forholdene, og samarbeid med seriøse oppdrettere og veterinærer, øker sjansen for et friskt og langlivet familiemedlem.

Vanlige helsetema hos Beauceron omfatter:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, utviklingsforstyrrelser i leddene som kan gi smerte og halthet  
- Enkelte øyelidelser, som arvelige katarakter eller andre forstyrrelser som kan påvirke synet  
- Magedreining (bloat, magedilatasjon og torsjon), en alvorlig og ofte livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og kan rotere  
- Hudplager eller allergier hos noen individer, ofte håndterbare med fôrtilpasning og veterinærveiledning  

Ansvarlige oppdrettere tester vanligvis avlsdyr før paring. For Beauceron innebærer dette typisk røntging og vurdering av hofter og albuer etter anerkjente systemer, samt øyelysning hos godkjent øyespesialist der dette anbefales av raseklubb eller kennelorganisasjon. Noen klubber kan også anbefale gentester for spesifikke sykdommer dersom disse påvises i populasjonen over tid. Valpekjøpere bør kunne spørre åpent om hvilke tester som er gjort, og om den generelle helsesituasjonen til foreldre og nære slektninger.

Forventet levealder hos Beauceron er rundt 10–12 år, og enkelte blir eldre med god oppfølging. Riktig ernæring, regelmessig mosjon, vektkontroll og jevnlige veterinærsjekker bidrar alle til et lengre og sunnere liv. Fordi rasen er aktiv og muskuløs, er det spesielt viktig å holde hunden slank. Overvekt belaster leddene og kan forverre eventuelle underliggende ortopediske problemer.

Magedreining er en særlig bekymring hos store, dyptbrystede raser som Beauceron. Selv om det ikke kan forebygges helt, kan enkelte tiltak redusere risikoen. Å gi to–tre mindre måltider daglig i stedet for ett stort, unngå hard trening rett før og etter fôring, og ha et rolig fôringsmiljø kan være gunstig. Eiere bør kjenne til tidlige tegn som brekninger uten å få opp noe, oppblåst buk, uro eller plutselig ubehag, og oppsøke akutt veterinærhjelp umiddelbart hvis disse oppstår. Noen eiere og veterinærer vurderer også forebyggende mageseilingsoperasjon (gastropexi) hos høyrisikohunder.

Regelmessig forebyggende helsearbeid omfatter vaksiner, parasittkontroll, tannkontroller og oppfølging av ører, hud og klør. Fordi Beauceron kan være nokså «tøff» og ikke vise smerte tydelig, kan de skjule ubehag. Subtile tegn som mindre lyst til tur, uvillighet til å hoppe inn i bilen, eller endret atferd kan tyde på at noe er galt. Tidlig veterinærbesøk gir ofte bedre prognose.

Å velge en Beauceron fra en oppdretter som prioriterer helse, gemytt og god bygning, og deretter gi hunden ansvarlig oppfølging gjennom hele livet, gir det beste utgangspunktet for mange aktive år sammen.

## Historie og opprinnelse

Beauceron er en av Frankrikes tradisjonelle gjeter- og gårdshunder, med røtter langt tilbake i landets rurale historie. Den er nært beslektet med den langhårede Briard, og i lang tid ble begge varianter samlet under en felles betegnelse for franske sauehunder. Etter hvert ble korthårede og langhårede varianter skilt, og utviklet seg til de egne rasene vi kjenner i dag. Den korthårede, sterke og værbestandige hunden som arbeidet på de åpne slettene i Beauce og andre områder, ble kjent som Beauceron eller Berger de Beauce.

Historisk ble Beauceron satt pris på for sin allsidighet. Bønder brukte disse hundene ikke bare til å samle og drive sau og storfe, men også til å vokte eiendom og familie. Én og samme hund kunne tilbringe dagen med å flytte buskap mellom beiter, for så å sove utenfor våningshuset om natten, våken for enhver inntrenger. Denne doble rollen formet rasens gemytt og utseende. Den måtte være sterk og smidig nok til å jobbe hele dagen, men også fornuftig, modig og lydhør for førerens ønsker.

De karakteristiske doble ulveklørne på bakbeina er et tradisjonelt kjennetegn hos flere franske gjeterhunder, inkludert Beauceron. De ble ofte sett på som et tegn på ekte arbeidshund og ble bevisst beholdt gjennom avl. Gamle gårdshistorier hevdet av og til at de ekstra tærne ga bedre stabilitet på ujevnt eller snødekt underlag, selv om dette aldri er vitenskapelig bevist.

Beauceronens naturlige egenskaper ble også tatt i bruk utenfor gården. Under verdenskrigene ble rasen brukt i militæret og politiet som blant annet meldingshund, vakthund og minerydderhund. Intelligens, trenbarhet og sterke nerver gjorde den egnet til krevende og ofte farlige oppgaver. Disse erfaringene styrket Beauceronens rykte som en modig og pålitelig arbeidspartner.

Gjennom 1900‑tallet ble offisielle rasestandarder etablert og videreutviklet av nasjonale kennelklubber og internasjonale hundeorganisasjoner. Dette bidro til å bevare Beauceronens tradisjonelle kvaliteter, samtidig som den kunne tilpasses moderne roller. I dag brukes rasen fremdeles til gjeting enkelte steder, men sees oftere i aktiviteter som lydighet, spor, søk og redning og ulike beskyttelsesgrener. I mange land har Beauceron også fått plass som hengiven familiehund hos mennesker som setter pris på en aktiv, gjennomtenkt og beskyttende rase.

Til tross for økende internasjonal popularitet er Beauceron fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mange andre store raser. Mange entusiaster ser dette som positivt, fordi det har bidratt til å bevare rasens arbeidspreg og sunne bygning. Samtidig gjør økt synlighet i hundesport og som familiehund at flere får øynene opp for denne særegne franske gjeterhunden og dens kombinasjon av styrke, eleganse og stor personlighet.

## Å leve med rasen

Å leve med en Beauceron er svært givende for rett eier, men det er ikke et valg man bør ta lett på. Dette er en stor, energisk og intelligent hund som trives best med mye kontakt og tydelige oppgaver. En familie som bare ønsker en rolig sofahund som er fornøyd med en kort runde rundt kvartalet, vil ofte oppleve Beauceron som overveldende. Derimot vil aktive mennesker som liker trening, friluftsliv og å inkludere hunden i hverdagen, ofte oppdage en lojal og svært engasjerende følgesvenn.

Hverdagen krever både tid og oppmerksomhet. En typisk dag med en Beauceron kan innebære en rask morgentur eller joggetur, litt trening eller hjernetrim, og en kveldstur med tid til lukteturer og fri bevegelse. Når hundens behov blir møtt, slapper den vanligvis godt av hjemme og er fornøyd med å være i nærheten av familien. Hvis behovene ikke blir oppfylt, kan hunden bli rastløs, bjeffete eller destruktiv. Gjerde anbefales sterkt, siden mange Beauceroner liker å patruljere eget område og kan være fristet til å følge spor eller jage vilt.

Økonomisk ligger Beauceron omtrent på linje med andre store raser, og i noen tilfeller noe høyere på grunn av behov for trening og aktiviteter. Årlige kostnader kan blant annet omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset en stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, inkludert vaksiner og forebyggende behandlinger  
- Forsikring, som mange velger til store brukshunder  
- Kurs, treningsavgifter i klubb eller utstyr til ulike hundesporter  
- Grunnutstyr som solid halsbånd og sele, sterkt bånd, godt tilpasset bur og holdbare leker  

Nyttig utstyr til en Beauceron starter gjerne med en godt tilpasset sele og et solid, behagelig bånd. Siden rasen er kraftig, er pålitelig innkalling og ferdigheter i å gå pent i bånd essensielt, og godt utstyr støtter denne treningen. Et bur eller et sikkert område inne gir hunden et trygt hvilested og gjør både reiser og veterinærbesøk enklere. Interaktive leker, som fòrballer eller nesearbeidsleker, er verdifulle verktøy for å holde hunden mentalt aktiv, særlig i dårlig vær eller travle perioder.

Det ideelle hjemmemiljøet inkluderer:

- Mennesker som liker å trene hund og er trygge nok til å sette klare grenser  
- Regelmessige muligheter for både fysisk og mental aktivitet  
- En sikker hage eller tilgang til trygge områder for løping og lek  
- Forutsigbare rutiner og mild, men tydelig ledelse  

Familier med barn kan ha et flott liv sammen med en Beauceron, forutsatt at det er tilsyn og opplæring på begge sider. Barn må lære å respektere hundens grenser, unngå røff håndtering og kjenne igjen når hunden vil ha fred. Hunden må på sin side lære å opptre rolig rundt barn og å akseptere støy og uforutsigbarhet som ofte følger med.

Å leve med en Beauceron innebærer også å ta hensyn til rasens beskyttende natur. Eiere bør være forberedt på å styre introduksjoner til besøkende, å «ta hundens parti» i møte med andre mennesker og hunder når det trengs, og å fortsette sosialisering og trening gjennom hele livet. Når dette håndteres ansvarlig, blir Beauceron som regel et stabilt og tillitsvekkende medlem av nærmiljøet.

I hverdagen beskriver mange Beauceron‑eiere et spesielt partnerskap med hunden sin. Rasen er ofte svært oppmerksom på eierens humør og rutiner, følger nøye med og reagerer på subtile signaler. For mennesker som verdsetter et nært, «arbeidsrelatert» samarbeid med hund, kan Beauceron være en helt enestående følgesvenn. Nøkkelen er en realistisk forståelse av hvilke forpliktelser rasen innebærer, og vilje til å møte behovene dens med tålmodighet, struktur og varme.

Beauceron

Société Centrale Canine (France)

The Kennel Club (United Kingdom)

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V.

Federation Cynologique Internationale (Germany)

Fransk Beauceron: stor, kraftig gjeterhund med sort og tan-farget pels, rustrøde «strømper» og doble sporer på bakbeina. Intelligent, allsidig og beskyttende, og utmerker seg både i arbeid og hundesport. Trenger konsekvent, rettferdig trening, rikelig mosjon og tett kontakt med familien for å trives.

Agriper's Kennel föder upp sociala och starka Beauceroner med mycket motor och god användbarhet. 
Agriper's strävar efter att få fram exteriört sunda och mentalt stabila hundar, som klarar av det höga tempot. Hundar som har  kapaciteten att jobba självsäkert och självständigt, men som ändå har total samarbetsvilja till sin förare. Mycket kamp, lek och föremålsintresse ska även finnas där för att få lätt motiverade hundar. Agriper's vill att beauceron ska ta mer plats i brukshunds Sverige!

Agriper's

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

PawsInMyDreams

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Gazette’s

## Kortfakta

Beagle er en sosial og utholdende jakthund som følger luktspor med stor målbevissthet. Den hendige størrelsen gjør rasen lett å ta med, men den velutviklede luktesansen, jaktlysten og stemmen krever mer planlegging enn størrelsen først kan tyde på.

- **Opprinnelse:** Storbritannia
- **Bruksområde:** Drivende jakthund for blant annet hare, rådyr, hjort og rev
- **Størrelse:** 33–40 cm i mankehøyde og vanligvis 10–15 kg som voksen
- **Temperament:** Glad, åpen, livlig og vennlig, men også selvstendig og sta
- **Aktivisering:** Trenger daglig bevegelse og jevnlige muligheter til å bruke nesen
- **Pels:** Kort, tett og værbestandig; lettstelt, men røyter
- **Passer for deg som:** Ønsker et aktivt liv med en sosial hund og kan håndtere innkalling, lyd og stor matlyst

## Utseende og pels

Beagle er en kompakt og robust hund som skal se atletisk ut uten å være grov. Kroppen er velbalansert, beina solide og brystkassen utviklet for utholdende arbeid. De lange, lavt ansatte ørene ligger tett inntil kinnene, og den kraftige halen bæres høyt når hunden er i bevegelse.

Rasestandarden angir 33–40 cm som ønsket mankehøyde. Ifølge svensk raseinformasjon veier en voksen beagle vanligvis 10–15 kg. Holdet forteller likevel mer enn tallet på vekten: En godt muskelsatt jakthund og en mindre aktiv familiehund kan veie forskjellig selv om de er like høye.

Pelsen er kort, tett og beskytter mot vær. Trefarget i svart, gulrødt og hvitt er velkjent, men standarden tillater også flere tofargede og spettede varianter. Halespissen skal være hvit.

Pelsstellet er enkelt. Regelmessig børsting fanger opp løse hår, særlig i perioder med kraftigere røyting. Kontroller samtidig hud, poter, klør og tenner. Hengende ører kan øke risikoen for ørebetennelse, men friske ører bør ikke rengjøres unødvendig. Hoderisting, kløe, rødhet, smerte, illeluktende sekret eller tilbakevendende plager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En typisk beagle er vennlig, livlig og nysgjerrig, med et stabilt temperament og stor lyst til å være med. Rasen er avlet for å arbeide tett med både mennesker og andre hunder og er ofte sosial i hverdagen. Samtidig er den ikke avlet for å vente på beskjed ved hvert veivalg. Under jakt skal den ta egne avgjørelser og holde fast ved et spor, noe som lett kan oppfattes som stahet hjemme.

Mange beagler trives godt med barn og andre hunder. Dette er et vanlig trekk ved rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ eller møte vil fungere. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og en voksen skal alltid følge aktivt med når hunden er sammen med små barn.

Rasen bruker stemmen i arbeidet. En beagle kan bjeffe eller gi en klangfull los når den følger lukt, blir oppspilt eller søker kontakt. Hvor mye lyd den lager, varierer. Nok aktivitet, gjennomtenkt alenetrening og rolige rutiner kan redusere unødvendig lyd, men den som trenger en helt stille hund, bør velge en annen rase.

Mat motiverer ofte svært godt. Det kan gjøre belønningsbasert trening enklere, men betyr også at mat på kjøkkenbenken, åpne søppelbøtter og spiselige funn ute raskt kan bli et problem.

## Trening og mosjon

Beagle trenger daglig fysisk aktivitet, mental trening og fremfor alt meningsfylt nesearbeid. Et bestemt antall minutter passer ikke for alle: Alder, helse, jakt, tempo og annen aktivisering avgjør hvor stor belastning som er riktig. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lengre turer i variert terreng og jevnlige oppgaver der hunden får søke eller følge spor.

Viltspor, personspor, nosework og enkle søksøvelser tar i bruk rasens fremste styrke. Jaktinteresserte kan arbeide med rasens tradisjonelle oppgave som drivende hund. I Sverige arbeider beaglen alene som drivende hund ved jakt på hare, rådyr, hjort og rev, mens viltspor også kan utvikle ferdigheter til ettersøk. Ikke alle individer passer for alle viltarter; måten hunden driver på, farten og losen har betydning.

Tren med belønninger og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Korte økter, tydelige signaler og belønninger hunden virkelig verdsetter, gir bedre forutsetninger enn harde korrigeringer. Bruk gjerne en del av den daglige fôrrasjonen i treningen, slik at hunden ikke får flere kalorier enn planlagt.

Innkalling krever ekstra omtanke. En beagle som finner et ferskt spor, kan prioritere lukten fremfor føreren selv om innkallingen fungerer i rolige omgivelser. Begynn uten forstyrrelser, fortsett med langline og øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes. Mange beagler trenger langline eller et sikkert inngjerdet område for større frihet. Ikke slipp hunden nær trafikk eller vilt bare fordi innkallingen fungerte dagen før.

Lær også hunden å finne ro. En beagle som får både arbeide og hvile, er ofte enklere å leve med enn en hund som holdes i gang hele tiden.

## Helse

Beagle regnes stort sett som en frisk rase, men også sjeldne sykdommer kan ramme enkeltindivider. Svensk raseinformasjon nevner blant annet forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, skiveprolaps, epilepsi, steroidresponsiv meningitt-arteritt og hofteleddsdysplasi. Den svenske avlsstrategien for rasen, RAS, omtaler også de arvelige sykdommene Musladin–Lueke syndrom, MLS, og Lafora-epilepsi.

Når du snakker med en oppdretter, bør du be om konkrete svar:

- Hvilken teststatus for MLS og Lafora har begge foreldrene? Hvis én forelder er bærer, skal den andre være genetisk fri i henhold til rasens avlsstrategi.
- Finnes det epilepsi, meningitt, ryggproblemer, forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen eller andre tilbakevendende plager hos nære slektninger?
- Hvordan er foreldredyrenes temperament og jaktegenskaper vurdert?
- Hvilke gjeldende anbefalinger og registreringsregler har oppdretteren fulgt for akkurat denne kombinasjonen?

Hofteleddsdysplasi forekommer i lav frekvens, men Beagle har ikke noe rasespesifikt krav om offisiell HD-status i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Spør derfor hva oppdretteren faktisk har undersøkt og hvorfor, i stedet for å gå ut fra én generell testliste. Regler og anbefalinger kan endres fra år til år.

Vekten er viktig i hverdagen. Mål opp maten, regn treningsbelønninger inn i dagsrasjonen og følg med på hundens hold over tid. Tilpass fôrmengden til alder, arbeid og aktivitetsnivå, og be veterinæren om råd hvis vekten øker eller hunden trenger en individuell plan. Oppbevar også mat, legemidler og søppel utilgjengelig; en matglad beagle kan være både rask og oppfinnsom.

## Historie og opprinnelse

Beagle ble utviklet i Storbritannia som en liten drivende hund for jakt til fots, særlig på hare. Rasenavnet er dokumentert siden 1400-tallet, men typen vi kjenner igjen i dag, ble først rendyrket på 1870-tallet. I britisk tradisjon arbeidet flere beagler sammen i flokk mens jegerne fulgte etter til fots.

De første kjente beaglene i Sverige ble vist i Göteborg i 1891. Det svenske rasearbeidet skjøt fart da Svenska Beagleklubben ble stiftet i 1953. Der ble bruken tilpasset nordisk jakttradisjon: I stedet for å arbeide i flokk søker, reiser og driver én beagle vanligvis vilt alene med hørbart los.

Denne historien er lett å se i dagens hund. Nesen mot bakken, utholdenheten, selvstendigheten og bruken av stemmen er ikke små særegenheter ved siden av familiehunden. De er selve grunnlaget for rasens funksjon og må få en rimelig plass også i et hjem der hunden ikke brukes på jakt.

## Å leve med rasen

Beagle passer best i et hjem som setter pris på en aktiv, sosial og nesestyrt hund og kan planlegge for sikkerhet og lyd. Hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får riktig aktivitet, finner ro innendørs og ikke forstyrrer naboene. I et lytt bygg må du være forberedt på at lydnivået kan bli et problem.

En hage erstatter ikke turer eller meningsfylt arbeid, og gjerdet må være sikkert. Utenfor et inngjerdet område er en velsittende sele og langline ofte mer nyttig enn håpet om perfekt innkalling. Mat og søppel må oppbevares slik at hunden ikke når det.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte øyeblikk og med hensyn til hundens alder og reaksjoner. Jordbruksverket i Sverige anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere hvis de er valper eller eldre. Dette er en veiledning om lufting og betyr ikke at en bestemt hund kan være alene så lenge. En beagle som blir urolig, uler eller ikke finner ro, trenger at du går saktere frem, mer selskap og en hverdag som er bedre tilpasset individet.

Katter kan fungere i samme hjem, men introduksjonen skal skje langsomt og under kontroll. Katten trenger hundefrie områder og frie fluktveier, og hunden må aldri få øve på å jage katten. Vær ekstra forsiktig med kaniner, gnagere og fugler: Rasens jaktbakgrunn gjør at trygg sameksistens ikke kan tas for gitt.

Velg Beagle hvis du vil gjøre nesearbeid til en del av hverdagen og liker en selvstendig, utholdende hund som bruker stemmen. Velg en annen rase hvis du ønsker en stille hund som enkelt kan gå løs, nøyer seg med korte turer eller regelmessig må være alene gjennom lange arbeidsdager.

Beagle

The Beagle Club

Fédération Cynologique Internationale

Beagle er en liten, robust sporhund med kort, røytevillig pels og en karakteristisk klangfull los. Den er blid og nysgjerrig, og som regel vennlig mot både barn og andre hunder. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, godt inngjerdet uteområde og oppfølging av vekten, men stellet er enkelt.

Vi på Whisborne föder upp Beagle i Glanshammar. Kennelns första dokumenterade ras var Collie och historiken går tillbaka till tidigt 1960-tal. Beagle hör till vår senare rasinriktning och har representerat Whisborne med Glanshammar som uppfödarort under 2026 inom vår verksamhet.

Whisborne

## Kortfakta

Alaskan malamute er en stor og kraftig sledehund for mennesker som liker et aktivt friluftsliv og kan gi hunden både arbeid, trening og nær sosial kontakt. Rasen ble utviklet for å trekke tunge lass over lange avstander, ikke for å vinne korte fartsløp. En alaskan malamute er sterk, selvstendig og vant til å bruke sitt eget skjønn.

- FCI plasserer rasen i gruppe 5 blant de nordiske sledehundene, med USA som opprinnelsesland.
- Rasestandardens ønskede størrelse for fraktarbeid er 63,5 cm og 38 kg for hannhunder, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Det finnes en naturlig variasjon i størrelse, og funksjon og proporsjoner er viktigere enn nøyaktige mål.
- Alaskan malamute har grove dekkhår og tett, ullen underull som beskytter i hardt klima. Den røyter kraftig under pelsskiftet.
- Raseidealet er vennlig, hengivent og sosialt overfor mennesker. Styrken, jaktinteressen og selvstendigheten krever likevel en kunnskapsrik eier.
- En god hverdag inneholder fysisk og mental aktivitet hver dag, sammen med regelmessige oppgaver der hunden får brukt utholdenheten sin.

Dette er sjelden riktig valg hvis du først og fremst ønsker en føyelig hund for korte turer. Rasen kan passe hvis friluftsliv allerede er en del av hverdagen og du liker langsiktig trening med en hund som ikke følger kommandoer automatisk.

## Utseende og pels

Alaskan malamute skal se ut som den arbeidshunden den er: kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig, balansert og utholdende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, brystkassen er dyp og potene er store og sterke. Bevegelsene skal være stabile og effektive, ikke tunge eller stive.

Hodet er bredt og uttrykket mildt. Øynene skal være brune og mandelformede; blå øyne er en diskvalifiserende feil etter rasestandarden. Den godt bepelsede halen bæres over ryggen som en løs, vaiende fjærbusk når hunden ikke arbeider. Den skal ikke ligge stramt krøllet mot ryggen.

Pelsen består av grove dekkhår og en tett, oljete og ullen underull som standarden beskriver som omtrent 2,5–5 cm dyp. Den er kort til middels lang langs sidene og lengre rundt halsen og skuldrene, langs ryggen, over bakparten og på halen. Lang, myk pels hører ikke til raseidealet. Vanlige farger går fra lys grå til svart og fra sobel til rød. Hvitt dominerer på undersiden, deler av beina og i hodetegningene; helhvit er den eneste tillatte ensfargede varianten.

I hverdagen handler pelsstellet først og fremst om å kjenne gjennom pelsen og børste ut løs underull før den pakker seg. Under de store sesongfellingene trengs hyppigere gjennomgang. Kontroller samtidig hud, poter, klør og steder der fukt eller rusk kan bli liggende. Rasestandarden sier at pelsen skal vises naturlig og ikke trimmes, bortsett fra en pen kontur rundt potene. Ved medisinske behov skal veterinærens råd veie tyngst.

Den kraftige pelsen gjør planlegging i varmt vær viktig. Legg krevende aktivitet til kjøligere tider, sørg for vann, skygge og god ventilasjon, og følg med på hvordan hunden henter seg inn. Vedvarende pesing, kraftig sikling, røde eller tørre slimhinner, uro, forvirring, svakhet eller kollaps kan være tegn på heteslag og krever rask kontakt med veterinær.

## Temperament og personlighet

Alaskan malamute skal være hengiven og vennlig, men kombinerer det sosiale vesenet sitt med tydelig selvstendighet. Den er ikke avlet som en enmannshund og vil ofte være med på familiens aktiviteter. Vennlighet i rasestandarden er likevel et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer i enhver situasjon.

Som arbeidende polarhund har malamuten måttet samarbeide uten konstant detaljstyring. Den kan forstå en oppgave raskt og likevel velge noe annet hvis belønningen, vanen eller miljøet frister mer. Treningen fungerer best når reglene er tydelige, belønningene motiverer og samme atferd lønner seg hver gang.

Rasens naturlige jaktinteresse påvirker både muligheten til å gå løs og livet med andre dyr. Noen individer kan leve godt med katt eller en mindre hund etter en grundig introduksjon, mens andre må holdes permanent atskilt fra smådyr. Vurder faktisk historikk og atferd i stedet for å stole på generelle beskrivelser av rasen eller valpens tidlige ro. Raseklubbens avlsstrategi sier at rasen skal fungere sosialt med andre hunder, og at aggressiv atferd er uønsket, men individer og kombinasjoner varierer.

## Trening og mosjon

Alaskan malamute trenger langt mer enn tilgang til en hage: den trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og regelmessig arbeid som passer en utholdende sledehund. Riktig mengde avhenger av alder, form, vær, helse og selve aktiviteten. Se derfor på arbeidslyst, bevegelser og restitusjon i stedet for å jage et fast antall minutter.

Trekkarbeid, kløving, lengre turer, løping og sporarbeid kan gi rasen meningsfulle oppgaver. En godt tilpasset trekksele, sikkert utstyr og veiledning fra noen med erfaring fra arbeidende sledehunder er viktig når belastningen øker. En valp trenger først miljøtrening, lek, hverdagsferdigheter og gradvis oppbygging av muskulaturen. Offisielle svenske polarhundprøver er åpne først fra 24 måneders alder. Det er en aldersgrense for prøven, ikke et bevis på at enhver toåring er klar for tungt arbeid.

Tren hverdagsferdigheter i korte og tydelige økter:

- Lær hunden forskjellen mellom trekkarbeid og vanlig tur ved hjelp av forskjellig utstyr, ulike signaler og faste startrutiner.
- Belønn når båndet henger løst, og øv før hunden utvikler sin fulle styrke.
- Bygg opp innkallingen gradvis på et sikkert inngjerdet område eller i langline, men ikke legg opp hverdagen slik at hunden må kunne gå løs der det finnes vilt.
- Tren på pauser og restitusjon like systematisk som på fart og styrke.
- Bruk nesearbeid, problemløsning og nye miljøer som et tillegg til den fysiske aktiviteten.

Hvis hunden begynner å bevege seg dårligere, ikke henter seg inn som normalt eller blir uvillig til å arbeide, må belastningen reduseres og årsaken finnes. At rasen er hardfør, betyr ikke at den skal fortsette å arbeide med smerter eller varmestress.

## Helse

For alaskan malamute er hofter, albuer, øyne og polynevropati de viktigste dokumenterte områdene å kontrollere før valpekjøp. Det avgjørende er å skille Svenska Kennelklubbens registreringskrav fra raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell kjent HD-status før paring. Kjent resultat betyr ikke automatisk frie hofter. Raseklubben anbefaler HD-grad A eller B og ED-grad 0 hos begge foreldrene. Den anbefaler også at begge er øyelyst uten arvelig øyesykdom, og at resultatet er høyst 24 måneder gammelt ved paring.

Tallene i den svenske avlsstrategien viser hvorfor hele familiebildet er viktig. Blant hunder som ble HD-røntget i 2020–2023, hadde 78 prosent grad A eller B og 22 prosent grad C eller D. For albuer fikk 95–97 prosent av de undersøkte hundene grad 0. Av 1 240 hunder som ble øyeundersøkt i 1990–2023, hadde 12 prosent katarakt, mens 82 prosent var helt frie for registrert arvelig øyesykdom. Tallene gjelder undersøkte hunder i de oppgitte periodene og beskriver ikke risikoen for en bestemt valp. Be om resultater for foreldre, søsken, tidligere kull og andre nære slektninger, ikke bare to attester.

Polynevropati hos alaskan malamute, AMPN, er en arvelig nevrologisk sykdom. Tidlige tegn kan være hes bjeffing, unormale lyder under pusting og dårlig koordinasjon i bakbeina; sykdommen viser seg vanligvis mellom fire og 14 måneders alder. Den kjente NDRG1-varianten nedarves autosomalt recessivt:

- En fri hund har ikke den testede varianten.
- En bærer har én kopi, blir ikke selv syk av akkurat denne varianten, men kan føre den videre.
- En genetisk affisert hund har to kopier og skal ikke brukes i avl; to bærere skal ikke pares med hverandre.

Raseklubben anbefaler at minst ett foreldredyr er DNA-testet fritt eller dokumentert fritt gjennom foreldrene. Testen gjelder bare NDRG1-varianten og utelukker ikke andre nevrologiske problemer. Kontroller derfor både testresultatene og den bredere helsehistorikken.

## Historie og opprinnelse

Dagens alaskan malamute er en amerikansk rekonstruksjon av den kraftige frakt- og sledehundtypen som fantes i det nordvestlige Alaska. Hunder av malamute-typen hos inuitter ble forbilder for rasen, men det er mer presist å snakke om en rekonstruert rase enn om en helt uforandret linje fra oldtiden.

Gullrushet på slutten av 1800-tallet skapte stor etterspørsel etter sledehunder, og mange hundetyper ble krysset for både transport og løp. På 1920-tallet startet et amerikansk prosjekt for å samle hunder som svarte til bildet av den hardføre, tunge frakthunden. Ifølge den svenske avlsstrategien ble den såkalte Kotzebue-linjen bygget opp med seks eller sju individer. American Kennel Club anerkjente alaskan malamute som rase i 1935.

Rasens funksjon står fortsatt sentralt i standarden og i nordisk avl. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1976, og trekkprøver brukes fortsatt for å vurdere styrke, utholdenhet og arbeidsvilje. Rasen skal ikke bedømmes bare etter det ulvelignende utseendet eller mengden pels.

## Å leve med rasen

Et godt liv med en alaskan malamute krever planlegging for aktivitet, styrke, jaktinteresse, varmt vær og sosial kontakt. Et hus med hage dekker ikke behovene av seg selv, og leilighet er ikke automatisk umulig. Vurder tilgangen til mosjon og sikker trening, en kjølig hvileplass, håndterbare trapper, lydmiljøet og en plan for de gangene hunden ikke kan være med.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, mens en trygg og trent voksen hund kan klare noen timer; den enkelte hundens reaksjon skal styre hvor raskt tiden økes. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid betyr ikke at en hund trives med å være alene like lenge. Ordne hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen ikke passer hundens behov.

To enkle regler gjelder rundt barn: En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha et skjermet hvilested. En voksen må også ta ansvaret for turer og fysisk krevende aktiviteter med en så sterk hund. Lær barna å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Hvis hjemmet har katt, smådyr eller flere hunder, må du kunne holde dem fysisk atskilt. Be oppdretteren beskrive foreldrenes jaktinteresse, atferd rundt ressurser og hverdag med andre hunder, og spør hvordan akkurat denne valpen har reagert i ulike situasjoner. Tidlig sosialisering hjelper, men fjerner ikke jaktinstinktet og garanterer ikke at dyrene vil fungere sammen senere.

Kontroller før kjøp:

- SKK-registrering og foreldrenes offisielle HD-resultater.
- HD, ED, øyne og AMPN i tråd med raseklubbens anbefalinger, inkludert datoer og familiehistorikk.
- Hvordan foreldrene arbeider, henter seg inn og fungerer med mennesker og hunder i hverdagen.
- Om minst én av foreldrene har bestått en godkjent trekkprøve, og hvordan oppdretteren bevarer rasens arbeidsevne.
- Hvilken støtte oppdretteren gir når det gjelder trekktrening, helse, fôring og omplassering.

Rasen kan passe for en førstegangseier, men det er lite rom for feil når en selvstendig hund blir fullvoksen og sterk. Praktisk hjelp fra oppdretter, raseklubb og en erfaren instruktør bør være på plass før problemer oppstår. Det beste hjemmet verdsetter rasens arbeid like høyt som utseendet.

Alaskan malamute

The Alaskan Malamute Club of the United Kingdom

Alaskan malamute er en stor og kraftig arktisk sledehund avlet fram av Mahlemut-inuittene for å trekke tunge lass. Den har en tett, dobbelt pels som røyter mye, et vennlig og sosialt gemytt, sterk jakt- og arbeidslyst, høyt behov for mosjon og kan være selvstendig og krevende å trene.

Ravnshem är vår uppfödning av Alaskan malamute i Knislinge. Vårt gemensamma liv med slädhundar började 2016, innan vi flyttade från Danmark till Sverige och tog hem vår första renrasiga malamute. Arbetet i sele är en tydlig del av vardagen: vi tränar drag med kedja, vagn och cykel, övar riktningskommandon under promenader och kör släde när vintern ger tillräckligt med snö.

Ravnshem

## Kortfakta

Dalmatineren er en mellomstor, atletisk og sosial hund som passer best for deg som ønsker en aktiv hverdag sammen med hunden. Den kan være en trivelig familiehund, men dette er ikke en rase man bør velge bare på grunn av utseendet. En dalmatiner trenger gjennomtenkt mosjon, trening, restitusjon og mye kontakt med menneskene sine.

- **Opprinnelse og rasegruppe:** Kroatia; FCI-gruppe 6, drivende hunder og sporhunder samt beslektede raser.
- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 56–62 cm for hannhunder og 54–60 cm for tisper. Som en grov pekepinn oppgir Svenska Kennelklubben cirka 27–32 kg for hannhunder og 24–29 kg for tisper.
- **Pels:** Kort, hard og tett, med svarte eller leverbrune flekker på hvit bunn.
- **Aktivitetsnivå:** Utholdende og glad i bevegelse. Rasen trenger fysisk aktivitet, oppgaver der den får bruke nese og hode, og hjelp til å finne ro.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se valpens BAER-resultat for begge ører, foreldrenes hørselsresultater og tydelig informasjon om hundenes HUA- eller LUA-status. Spør også etter HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes.

Dalmatineren kan passe for en engasjert førstegangseier som er villig til å lære om rasens særlige helsespørsmål og arbeide konsekvent med hverdagsrutinene. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med korte turer, ofte skal være alene, eller forventes å bli pålitelig løs uten systematisk trening.

## Utseende og pels

Dalmatineren skal være sterk og velbalansert uten å virke tung. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med et omtrentlig forhold på 10:9 mellom kroppslengde og mankehøyde. Den korte, blanke pelsen ligger tett inntil kroppen og fremhever den atletiske bygningen.

Grunnfargen er rent hvit. Flekkene skal være svarte eller leverbrune, tydelig avgrensede og jevnt fordelt. På kroppen er de vanligvis omkring to til tre centimeter, mens de er mindre på hodet og beina. Valpene fødes hvite, og flekkene kommer gradvis til syne.

Pelsen krever ingen avansert klipp. Børst ved behov for å fange opp løse hår, og bruk samtidig anledningen til å sjekke hud, ører, poter og klør. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan. Kort pels betyr ikke nødvendigvis lite hår i hjemmet: hvor godt røytingen merkes, varierer mellom hunder, årstider og husholdninger.

Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse når hunden står stille, er våt eller utsettes for sterk kulde. Tilpass derfor tempo og lengde på turen etter været og hundens reaksjon. Et dekken kan være fornuftig i kaldt vær, særlig hvis hunden spenner seg, søker varme eller nøler med å gå videre. Tørk poter og pels etter våte turer eller turer på saltede vinterveier.

## Temperament og personlighet

En velfungerende dalmatiner er vennlig, livlig, lojal og lærevillig. Rasestandarden beskriver også en viss selvstendighet. I hverdagen betyr det ofte en hund som gjerne deltar i familiens aktiviteter, men som trenger tydelige rutiner og en god grunn til å samarbeide. Redsel, nervøsitet eller aggresjon hører ikke til idealet i rasestandarden, men en rasebeskrivelse kan aldri garantere hvordan den enkelte hunden blir.

Påstander om jaktlyst må nyanseres. Den internasjonale rasestandarden nevner et utpreget drivende instinkt, mens Svenska Kennelklubbens korte raseguide beskriver jaktinteressen som lav. Forskjellen er en god grunn til å vurdere individet fremfor å stole på en merkelapp. Spør hvordan foreldrene fungerer rundt vilt, og les BPH-resultatene deres dersom de er mentalbeskrevet. Tren innkalling med langline der det er nødvendig, og ikke slipp hunden løs på usikre steder før reaksjonene er grundig utprøvd.

Mange dalmatinere vil gjerne være nær familien og er følsomme for stemninger og uklare forventninger. Korte, forståelige treningsøkter med belønning og tydelige pauser fungerer ofte bedre enn masing eller harde korrigeringer. Tren ro på en fast hvileplass like målrettet som håndtering, innkalling og det å følge deg.

Når det gjelder barn og andre dyr, betyr individ, erfaringer og hverdagsrutiner mer enn rasenavnet. En stor og rask unghund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal derfor alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger et skjermet sted der den kan hvile uforstyrret.

## Trening og mosjon

Dalmatineren trenger jevnlig og variert aktivitet, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som passer alle. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, korte treningsoppgaver, fri bevegelse der det er trygt, og uforstyrret hvile. Alder, helse, kondisjon og dagsform skal styre mengden.

Rasen har historisk fulgt vogner og hester, og mange voksne dalmatinere trives med utholdenhetsarbeid. Det betyr ikke at en valp skal mosjoneres som en ferdigtrent voksen hund. La unghunden utforske i sitt eget tempo, utvikle kroppsbeherskelse og lære hverdagsferdigheter uten å jage kilometer. Løping ved siden av sykkel eller annen ensidig kondisjonstrening bør vente til hunden er fysisk moden. Begynn kort og rolig, øk gradvis, og avbryt hvis hunden halter, er stiv, vegrer seg eller er unormalt sliten.

Prioriter ferdigheter som gjør et aktivt liv tryggere:

- kontakt og det å følge deg selv når noe beveger seg i omgivelsene
- innkalling som først trenes med langline og kontrollerte forstyrrelser
- rolig venting, avkobling og evne til å falle til ro etter aktivitet
- frivillig håndtering av ører, poter og munn
- stopp- og retningssignaler før hunden blir med ved sykkel eller hest

Mer fart er ikke alltid løsningen for en urolig unghund. Hvis hunden blir stadig mer oppjaget, sover dårlig eller har vanskelig for å konsentrere seg, kan den trenge enklere oppgaver og mer restitusjon fremfor enda en krevende økt.

## Helse

To spørsmål er spesielt viktige for den som vurderer dalmatiner: medfødt nedsatt hørsel og rasens omsetning av urinsyre. Be om de faktiske testresultatene og lær hva de betyr; ikke slå deg til ro med en vag opplysning om at kullet er «helsetestet».

### Hørsel og BAER

BAER er en veterinær hørselstest der hvert øre undersøkes separat. Resultatet viser om hunden hører på begge ører, hører på ett øre eller er døv på begge. Be om å få se valpens eget testskjema og resultatene til foreldrene.

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien oppgir BAER-resultater som ble sendt inn fra 2018 til 2023. I akkurat denne gruppen av testede hunder hørte cirka 86 prosent på begge ører, drøyt 11 prosent på ett øre og drøyt 2 prosent var døve på begge. Tallene beskriver innsendte resultater fra testede hunder og er ikke en nøyaktig prognose for hvert nye kull.

En hund som hører på ett øre, regnes som klinisk hørende og kan fungere svært godt i hverdagen. Dårligere retningshørsel kan likevel kreve ekstra omtanke nær trafikk og i andre risikomiljøer. Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler BAER-testede foreldre, at en hund som hører på ett øre bare pares med en som hører på begge, og at en døv hund ikke brukes i avl.

### HUA, LUA og uratstein

HUA og LUA beskriver ulike varianter av genet SLC2A9, som påvirker transporten av urinsyre. HUA-dalmatinere skiller ut mer urinsyre i urinen og har derfor økt tilbøyelighet til å danne uratkrystaller og uratstein. Økt risiko betyr ikke at hunden med sikkerhet blir syk. Krystaller i en prøve er heller ikke alene et bevis på at hunden har stein.

LUA-dalmatinere har en genvariant som gir normal omsetning av urinsyre. Varianten ble innført gjennom et dokumentert krysningsprosjekt i USA på 1970-tallet og finnes nå hos registrerte dalmatinere, også i Sverige. LUA beskytter ikke mot alle andre problemer i urinveiene.

Spør oppdretteren om dokumentert HUA- eller LUA-status for valpen og foreldrene, og om uratstein har forekommet i familien. En HUA-hund bør ha god tilgang til vann og få mulighet til å tisse regelmessig. Fôr og eventuell behandling må tilpasses i samråd med veterinær dersom hunden får problemer; én streng fôrliste passer ikke alle. Gjentatte forsøk på å tisse, smerter, blod i urinen eller manglende urin krever rask vurdering hos veterinær.

### Resultater, anbefalinger og regler

Svenska Dalmatiner-Sällskapet anbefaler blant annet BPH, BAER-testing av avlsdyr og gjennomtenkte kombinasjoner basert på HD- og ED-resultater. Dette er avlsanbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ingen særskilte krav for dalmatiner om BAER, HD, ED, BPH eller HUA/LUA; rasens særregel gjelder fargebetegnelse. En grundig kjøper kan likevel be om resultatene, kontrollere datoer og identitet og diskutere hva de betyr for den aktuelle kombinasjonen.

## Historie og opprinnelse

Dalmatinerens offisielle opprinnelsesland er Kroatia, og navnet knyttes til den historiske regionen Dalmatia. Den tidligste historien bør beskrives med forsiktighet, men rasestandarden viser til malerier og kirkekrøniker fra 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Navnet «Dalmatian dog» ble brukt i en beskrivelse fra 1771, og i 1790 ble hunden avbildet og beskrevet som «Dalmatian or Coach Dog».

I England ble dalmatineren kjent som vogn- og stallhund fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hundene fulgte hestekjøretøy og ble derfor forbundet med hester, utholdenhet og bevegelse over lengre avstander. Den første uoffisielle standarden ble skrevet i 1882 og ble offisiell i 1890.

Historien som vognhund bidrar til å forklare rasens aktivitetsprofil, men den bestemmer ikke hvor mye den enkelte hunden skal mosjoneres eller om den fungerer med hester. La hest og hund møtes under kontrollerte forhold, og lær hunden hvor den skal holde seg før de beveger seg sammen.

## Å leve med rasen

Et godt liv med dalmatiner handler mer om gode hverdagsrutiner enn om størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får nok aktivitet, regelmessige lufteturer og ro innendørs. Følsomhet for lyder og bjeffing bør håndteres tidlig, særlig der naboene bor tett. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp skal ikke være alene. Begynn senere med svært korte og rolige stunder, og øk først når hunden faktisk klarer å hvile. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis være alene noen timer, men evnen varierer. Ikke planlegg hverdagen ut fra en påstått rasespesifikk maksimalgrense.

Skal dalmatineren bo med katt, bør katten først få en hundefri sone og mulighet til å komme seg opp i høyden eller unna. Begynn med å bytte lukter og ha korte møter med hunden i bånd, belønn ro og avbryt forsøk på å jage. La dem ikke være alene sammen før samspillet har vært stabilt over lengre tid. Vær like forsiktig rundt smådyr.

Før du kjøper valp, er det fornuftig å kontrollere:

- valpens BAER-skjema for høyre og venstre øre
- foreldrenes BAER-resultater og valpens dokumenterte HUA- eller LUA-status
- foreldrenes HD-, ED- og BPH-resultater når de finnes, og oppdretterens vurdering av kombinasjonen
- hvordan foreldredyrene fungerer med mennesker, hunder, vilt og lyder, og hvordan de finner ro i en vanlig hverdag
- hvordan oppdretteren sosialiserer valpene, og hvilken støtte du får etter kjøpet

Dalmatineren passer for deg som setter pris på en nær, uttrykksfull og utholdende hund og vil bruke tid på både aktivitet og ro. Velg oppdretter og individ ut fra dokumenterte resultater og faktisk hverdagsatferd, ikke bare flekker eller generelle løfter om rasen.

Dalmatiner

Dalmatiner Klub Deutschland e.V. (Germany)

Dalmatineren er en middels stor, atletisk hund med kort, hvit pels og tydelige svarte eller leverbrune flekker. Opprinnelig ble den brukt som vogn- og vakthund, og den er energisk, intelligent og trenger langt mer mosjon enn gjennomsnittshunden. Den er lojal og svært menneskeorientert, trives dårlig med å være alene og har økt risiko for døvhet og urinsteiner.

Bestspots Dalmatineruppfödning i hemmiljö. Mycket uppmärksamhet & kärlek till Mor & valpar. Avelsmålet är med lagom mycket energi & bra temperament. Uteslutande meriterade föräldrar med bra psyke & fina linjer. 0 % inavelsgrad. 
Våra valpar letar för alltid hem med lagom aktivitet & lugn & ro. Även utställning. De gillar sök, lek, mys & skutta runt i stor trädgård, valparna tränas efter hand de mognar. Sen gärna sök, nosework, agility? Viktigt är att inte "överträna" utan också "hänga i soffan".

Bestspots

## Kortfakta

- Saluki er en selvstendig mynde fra Midtøsten, avlet for å jakte ved hjelp av synet og forfølge vilt i høy fart.
- Rasestandarden oppgir 58–71 cm som et gjennomsnittlig høydeintervall og sier at tispene skal være forholdsmessig mindre. Den fastsetter ingen offisiell vekt.
- Det finnes en variant med beheng og en glatthåret variant. Den glatthårede mangler den lengre pelsen på blant annet ben, lår og hale.
- En rasetypisk saluki kan være reservert overfor fremmede, men skal ikke være nervøs eller aggressiv.
- Sterk jaktlyst er vanlig. God innkalling er viktig, men den gjør ikke alle steder trygge for ferdsel uten bånd.
- Rasen trenger mye mosjon, mental stimulering og nøye planlagte muligheter til å løpe fritt uten å kunne forfølge vilt.

## Utseende og pels

Saluki er en langbeint og atletisk mynde som skal forene eleganse med styrke, fart og utholdenhet. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og bevegelsene skal være lette og effektive. En slank silhuett betyr ikke at hunden skal se svak ut.

Rasestandarden oppgir et gjennomsnittlig høydeintervall på 58–71 cm og legger til at tispene er forholdsmessig mindre. Den angir ingen offisiell vekt. Hundens proporsjoner, muskulatur og hold sier derfor mer enn et påstått idealtall på vekten. I opprinnelsesområdet utviklet ulike stammer typer som passet lokalt vilt og terreng. Rasestandarden beskriver denne variasjonen som typisk og ønskelig.

Saluki finnes i to pelsvarianter. Varianten med beheng har myk, glatt og silkeaktig kroppspels, med lengre hår på baksiden av ben og lår og på halen. Det kan også være beheng på ørene og noen ganger på strupen. Den glatthårede varianten har samme grunntype, men mangler behenget. Ved svensk registrering betegnes variantene som henholdsvis L og SL. Standarden tillater alle farger og fargekombinasjoner, mens tigret er angitt som uønsket.

Den glatthårede pelsen krever lite arbeid og kan bades ved behov. På varianten med beheng må særlig ører, ben, lår og hale kjemmes regelmessig; Svenska Kennelklubben anbefaler omtrent én gang i uken. Sjekk pelsen etter turer i kratt, høyt gress og søle. Valper og unghunder med beheng kan få en mer ullen valpepels som lett floker seg når den løsner.

Kort eller lettstelt pels gjør ikke rasen allergifri. Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og nivået av allergener kan variere mellom individer, også innenfor samme kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ta utgangspunkt i sin reaksjon på den enkelte hunden og rådføre seg med helsepersonell, ikke velge saluki ut fra pelslengden.

## Temperament og personlighet

En saluki er ofte verdig, intelligent og selvstendig, med et tydelig, men lavmælt bånd til familien. Overfor ukjente kan den være avventende eller velge bort kontakt. Det er rasetypisk reservasjon så lenge hunden kan håndteres og ikke viser frykt eller aggresjon. En saluki trenger ikke å hilse på alle, men den skal kunne fungere trygt i hverdagen.

Unge hunder kan være langt livligere og mer oppfinnsomme enn beskrivelsen av den voksne rasen tilsier. Gi valpen rolige, positive erfaringer med mennesker, hunder, miljøer og håndtering. Ikke tving frem kontakt med fremmede; gi hunden tid og belønn trygg atferd.

Det finnes ennå ikke nok grunnlag for å beskrive rasens mentalitet gjennom en sikker svensk BPH-profil. Ved utgangen av 2024 hadde 56 salukier gjennomført BPH, mens raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi (RAS) oppgir at 200 er nødvendig for en analyse. Møt derfor tispen og andre voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, forholder seg til fremmede og veksler mellom aktivitet og hvile.

I samvær med barn betyr samspillet mer enn rasenavnet. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, som må lære å ikke forstyrre en hund som sover eller spiser, klatre på den eller dra i pelsen. En rolig og godt sosialisert saluki kan fungere fint i en barnefamilie når alle har tydelige grenser.

Samspillet med andre hunder varierer. Jaktlysten må vurderes særskilt dersom det finnes katt, kanin, fugl eller andre smådyr i hjemmet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke hvordan den reagerer på ukjente katter utendørs. Planlegg rolige introduksjoner og sikkert skille når ingen voksne følger med.

## Trening og mosjon

Saluki trenger mye mosjon og mental stimulering, men det samme antallet minutter passer ikke for alle. En voksen hund trenger daglige turer, mulighet til å utforske omgivelsene og anledninger til å bevege seg i høyere tempo. Tilpass belastningen til alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon. Uro kan også bety at hunden trenger nesearbeid, trening eller bedre hvile.

Treningen fungerer best når den er forståelig og lønner seg for hunden. Bruk belønninger som individet virkelig setter pris på, og bygg opp ferdigheter i små trinn. Innkalling, båndtrening, kontakt, håndtering og evnen til å avbryte en aktivitet er spesielt nyttige. Korte, konsentrerte økter er ofte praktiske, men ingen fast tidsgrense passer for alle salukier.

Jaktlysten er det viktigste sikkerhetsspørsmålet. Svenska Kennelklubben påpeker at de fleste salukier har sterk jaktlyst, og at steder der hunden slippes løs, må velges med omhu selv når grunnlydigheten er god. Vurder hele miljøet: gjerder og porter, avstand til vei, synlig vilt, andre dyr og risikoen for at hunden rekker å få opp farten før du kan reagere. Et inngjerdet område må være sikkert for akkurat den hunden; en vilkårlig gjerdehøyde kan ikke erstatte denne vurderingen.

Lure coursing kan gi et kontrollert utløp for forfølgelsesatferden, men sporten er frivillig. Hunden jager et simulert bytte over en bane, og konkurranse krever lisens gjennom Svenska Vinthundklubben. Andre individer kan sette pris på viltspor, lydighet eller nesearbeid. Velg ut fra hundens motivasjon og fysiske forutsetninger.

En valp i vekst skal ikke styres av en mekanisk femminuttersregel. La den bevege seg variert og i sitt eget tempo, øk nye distanser og underlag gradvis, og avbryt dersom bevegelsene endrer seg eller restitusjonen blir dårligere. Vent med planlagt, gjentatt høy belastning til hunden er fysisk klar. Be veterinær eller hundefysioterapeut om individuell veiledning før lengre løpeturer eller organisert trening; rasenavnet alene kan ikke bestemme en nøyaktig startdato.

## Helse

For saluki er NCL, hjerteundersøkelse og riktig tolkning av prøver fra skjoldbruskkjertelen særlig relevant. Konsentrer deg om dokumenterte diagnoser og kontrollerbare resultater fremfor lange, uspesifikke lister over sykdommer.

NCL, neuronal ceroid lipofuscinose, er en fremadskridende nevrologisk sykdom som også påvirker netthinnen. Varianten som DNA-testen for saluki påviser, nedarves autosomalt recessivt. En bærer blir ikke selv syk, men to bærere skal ikke pares, og en hund med to kopier av sykdomsvarianten skal ikke brukes i avl. Svenska Kennelklubben har registrert resultater sentralt siden 2021. Det er frivillig å registrere resultatet, men dette må ikke forveksles med paringsreglene. Be om kontrollerbare resultater for begge foreldrene og en forklaring på kombinasjonen.

Hjertesykdom forekommer i rasen, men RAS fra 2025 beskriver et fåtall dokumenterte tilfeller av dilatert kardiomyopati, DCM, og sier at medfødte feil er uvanlige. Raseklubben anbefaler hjerteultralyd av avlshunder før paring, og at undersøkelsen ikke er eldre enn tolv måneder. Normale hjertemål hos saluki kan avvike noe fra gjennomsnittshundens, så veterinæren må bruke relevante referanseverdier.

Friske salukier kan ha lavere verdier av skjoldbruskkjertelhormoner enn generelle laboratoriereferanser. Hypotyreose skal derfor ikke fastslås ut fra en lav tyroksinverdi alene; veterinæren må vurdere symptomer sammen med relevante prøver.

Den gjeldende svenske registreringstabellen stiller ingen særskilte krav til hofte-, øye- eller hjerteresultater for saluki; den rasespesifikke posten gjelder pelsvariant. Det betyr ikke at undersøkelser er uten verdi. Raseklubbens råd, frivillig registrerte resultater og obligatoriske krav er forskjellige ting. Sjekk de nyeste reglene og be om å få se dokumentasjonen.

Før kjøp er det fornuftig å spørre om:

- foreldrenes NCL-status og hvorfor kombinasjonen er genetisk trygg,
- aktuell hjerteultralyd av avlshundene i tråd med raseklubbens anbefaling,
- sykdommer og dødsårsaker hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger,
- hvordan eventuelle resultater fra skjoldbruskkjertelprøver er tolket sammen med symptomer,
- hvilke resultater som kan kontrolleres i systemene til Svenska Kennelklubben.

## Historie og opprinnelse

Saluki har sitt opphav i Midtøsten og ble brukt som hetsjakthund i et stort område. Den jaktet ved hjelp av synet og måtte forene fart, utholdenhet og styrke med evnen til å ta egne avgjørelser. Denne bakgrunnen merkes både i kroppsbygningen og temperamentet.

FCIs historikk legger vekt på variasjon fremfor én opprinnelig modell. Ulike stammer holdt hunder som passet til lokalt vilt og landskap. Hundene som kom til Europa, representerte derfor forskjellige terrengtyper og varianter. Ifølge tradisjonen i regionen kunne salukier gis som æresgaver.

Den første offisielle europeiske rasestandarden ble skrevet i Storbritannia i 1923 for å romme de opprinnelige typene. Dette er sikrere historie enn de nøyaktige årstallene, koblingene til faraoer og kongelige titlene som ofte gjentas. Rasens lange historie gjør ikke alle populære opprinnelsesfortellinger sanne.

## Å leve med rasen

Saluki kan bo i leilighet eller hus dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og sikkerhet. Du må kunne lufte hunden uten risikable slipp, nå egnede aktivitetsområder og håndtere vilt, trafikk og smådyr. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Hunden må kunne hvile uforstyrret og venne seg til lydene og rutinene i hjemmet. Velg regn- eller kuldebeskyttelse etter pelsvariant, hold, alder, aktivitet og vær, i stedet for å anta at alle salukier tåler det samme. Sjekk behenget etter turer i krevende terreng.

Alenetid er noe som må trenes, ikke en garantert raseegenskap. En liten valp kan ennå ikke være alene, og treningen bør først begynne når den føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte stunder og følg hundens faktiske reaksjon. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis klare noen timer, men en hel arbeidsdag uten lufting og kontakt er ingen rimelig fast løsning.

Rasen passer best for en eier som setter pris på en hund som samarbeider uten stadig å be om instrukser. Sett tydelige og konsekvente grenser, og godta at sikkerhet noen ganger veier tyngre enn ønsket om å ha hunden løs. Dersom det finnes barn eller smådyr i hjemmet, må alle følge de samme reglene for dører, porter, hvile og tilsyn.

Be oppdretteren vise hvordan de voksne hundene fungerer utenfor utstillingsringen: hjemme, på tur, når de skal roe seg etter aktivitet og i møte med ukjente. Spør hvor hundene deres kan løpe trygt, hvordan de trener hverdagsferdigheter og hvordan de følger opp helse og mentalitet. Svarene sier mer om hunden passer inn hos deg enn generelle merkelapper som «rolig», «følsom» eller «familiehund».

Saluki

Deutscher Windhundzucht- und Rennverband (DWZRV)

Saluki er en eldgammel, elegant mynde kjent for fart, utholdenhet og et rolig, sensitivt gemytt. Den er mild, men selvstendig, og trenger vennlig trening, et sikkert område der den kan løpe fra seg, moderat pelsstell for den fine pelsen og varsom håndtering av dens sterke jakt- og jaktinstinkt.

Sentralasiatisk ovtcharka

German Kennel Club (VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen)

Eldgammel vokter av buskap og eiendom fra Sentral-Asia: svært stor, kraftig, rolig og selvstendig, dypt lojal mot familien, men reservert overfor fremmede. Trenger tidlig sosialisering, fast og erfaren håndtering, et sikkert område, moderat mosjon og jevnlig stell av den tykke pelsen som røyter mye.

Dogue de bordeaux

Verein für Deutsche Doggen (Germany)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Dogue de bordeaux er en massiv fransk mastiff med et enormt, rynkete hode og kort, lysebrun pels. Den er rolig, svært knyttet og blir ofte én-persons hund, en stille men beskyttende familiehund som trenger moderat mosjon, tett menneskelig nærhet og eiere som tåler mye sikling og høy snorking.

Azawakh

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)

Azawakh er en eldgammel mynde fra Sahel: høy, svært slank og rask, avlet av tuareg-nomader for vakthold og jakt. Den er lojal og mild mot familien, men reservert overfor fremmede, og trenger solid inngjerding, rikelig daglig mosjon, en myk og varm seng, samt beskyttelse mot kulde på grunn av den tynne, korte pelsen.

Vi bor på en liten gård i Sörmland med våra hundar, afrikanska dvärggetter, fjäderfä och kaninen. Vi är aktiv med hundutställning och LC (vinthundarna).

Vi har tidigare haft 2 kull med Mastino Napoletano, men senaste 20åren har kenneln varit vilande då vi enbart haft hanhundar i hemmet.

Fall of seraph"s kennel

Broholmer

Broholmerselskabet (Denmark Broholmer Society)

Broholmeren er en stor, rolig dansk molosser og vakthund, sterkt knyttet til familien og hjemmet sitt. Sindig, oppmerksom og som regel mild av natur, trenger den moderat mosjon, mental stimulering og tett menneskelig kontakt. Rasens er fortsatt sjelden utenfor Skandinavia, og avlen legger stor vekt på helse og et stabilt temperament.

La sombrita’s

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

Guardiano Della Luna

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Walk on Clouds

## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Ginny Angel

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

## Kortfakta

Mellompuddel er den mellomstore av puddelens fire anerkjente størrelsesvarianter. Det er en oppmerksom og treningsvillig selskapshund med en pels som krever mye stell.

- **Størrelse:** Mankehøyden skal være over 35 og høyst 45 centimeter. Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt, så vurder en voksen hund ut fra kroppsbygning og hold i stedet for et generelt vektintervall.
- **Størrelsesvariant:** En puddel som ennå ikke er sluttmålt, kan bytte størrelsesvariant etter en offisiell måling. I Sverige kan sluttmåling gjøres fra 15 måneders alder.
- **Temperament:** Raseidealet er en positiv, sosial og lærevillig hund, men sosial trygghet, aktivitetsnivå og reaksjoner på lyd varierer mellom individer og slektslinjer.
- **Aktivisering:** Mellompuddelen trenger fysisk aktivitet og mental sysselsetting hver dag. Et fast antall minutter passer ikke for alle.
- **Pels:** Pelsen kan være krøllet eller danne snorer og røyter ofte svært lite, men den krever grundig kjemming, bading, tørking og klipping.
- **Helsekontroll i avl:** Før paring skal begge foreldredyrene ha et gyldig offisielt resultat for prcd-PRA, enten fra en DNA-test eller gjennom godkjent status som hereditært fri.

## Utseende og pels

Mellompuddelen er harmonisk bygget, og kroppen er litt lengre enn mankehøyden. Den skal gi et våkent og aktivt inntrykk uten å virke tung eller lavstilt. Mankehøyden skiller varianten fra dvergpuddel og storpuddel.

Den tette pelsen kan være krøllet eller danne snorer. Den fortsetter å vokse og må klippes, men hvor ofte avhenger av pelslengde, frisyre, hverdagen og hvor lett pelsen floker seg. En kort og praktisk frisyre reduserer ofte arbeidet, men fjerner ikke behovet for pelsstell.

Kjem helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom bak ørene, under sele eller halsbånd, i armhulene og rundt beina. Løs opp små floker før de blir stramme, og kontroller samtidig hud, ører og klør. Venn valpen til å stå stille og bli berørt i korte, rolige økter med belønning. Det gjør både pelsstell hjemme og besøk hos hundefrisør enklere.

Unngå et fast skjema for bading og klipping. Se i stedet etter om kammen går gjennom hele pelsen, huden holder seg ren og tørr, og hunden kan bevege seg fritt. Den tette pelsen må tørkes grundig etter bad eller svømming. La en veterinær vurdere rødhet, vond lukt eller tilbakevendende hud- eller øreproblemer i stedet for rutinemessig å nappe hår eller bruke sterke produkter.

Etter at den nye rasestandarden trådte i kraft i 2024, registrerer Svenska Kennelklubben 16 fargevarianter, både ensfargede og flerfargede. Det betyr ikke at merle er en godkjent avlsfarge. Etter de svenske registreringsreglene kan avkom etter en merlebærende forelder ikke registreres, og en slik kombinasjon fører til avlssperrer.

Mellompuddelen røyter ofte svært lite i hjemmet fordi løse hårstrå kan bli sittende i krøllene til pelsen kjemmes. Det er likevel misvisende å kalle rasen røytefri eller allergivennlig. Ingen hunderase er allergenfri, og en person med allergi kan reagere ulikt på forskjellige hunder. Den som har allergi, bør derfor undersøke sin egen reaksjon før kjøp og ikke stole på rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Raseidealet beskriver mellompuddelen som vennlig, sosial, livlig og lett å trene. Mange tiltrekkes av kombinasjonen av samarbeidsvilje og praktisk mellomstørrelse. Idealet er likevel ingen garanti for at hver hund er trygg med barn, fremmede, andre hunder eller ukjente miljøer.

Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund (BPH) gir bedre grunnlag enn påstander om at rasen alltid er enkel. I Svenska Pudelklubbens sammenstilling for mellompuddel fra februar 2026 hadde 565 hunder startet. BPH er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått og forteller ikke alt om individet. Den viser derimot reaksjoner på kontakt, lek, overraskelser, lyder og en person som nærmer seg på en uvanlig måte.

Be oppdretteren sette resultatene i sammenheng. Hvordan oppfører foreldrene og nære slektninger seg i hverdagen? Søker de kontakt uten å bli påtrengende? Klarer de å roe seg, håndtere plutselige lyder og hente seg inn igjen etter noe uventet? Er flere slektninger beskrevet, eller bygger vurderingen på én hund? Slike spørsmål sier mer enn merkelapper som «smart», «barnevennlig» eller «perfekt for førstegangseiere».

En mellompuddel kan være rask til å legge merke til bevegelser og lyder, men tendensen til å bjeffe varierer. Se på foreldredyrenes reaksjoner på lyd, og lær hunden å forlate vinduet eller døren og legge seg på et rolig sted. Aktivitet kombinert med hjelp til å roe ned gir bedre forutsetninger i en lytt bolig.

## Trening og mosjon

Mellompuddelen trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men behovet kan ikke reduseres til et bestemt antall turminutter. Alder, helse, kondisjon, miljø og den enkelte hundens evne til å finne ro avgjør et fornuftig nivå. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave der hunden får tenke eller søke.

Belønningsbasert trening passer rasens samarbeidsvilje og gjør læringen tydelig uten å skape frykt. Begynn med kontakt, innkalling, å holde seg nær deg, håndtering og hvile på en fast plass. Øk vanskelighetsgraden trinnvis, og bruk noe hunden setter pris på som belønning: mat, lek, kontakt eller å få fortsette å undersøke noe.

Nosework, spor, apportering, triks, lydighet, rallylydighet og agility er mulige aktiviteter, ikke krav. Varier fysisk aktivitet, problemløsing og hvile. En valp trenger kortere og enklere økter, mens en frisk voksen hund gradvis kan bygges opp for lengre turer eller mer krevende sport.

Vurder balansen i hverdagen, ikke bare mengden aktivitet. Hvis hunden kan konsentrere seg, hente seg inn og hvile etterpå, er belastningen ofte bedre tilpasset enn når den stadig er oppjaget. Rastløshet kan bety at hunden trenger en oppgave, men også at den trenger hjelp til å senke tempoet. Gi derfor ro, søvn og trening på passivitet like bevisst plass som nye triks.

## Helse

Det formelle helsekravet for mellompuddel i svensk avl gjelder prcd-PRA, en arvelig form for progressiv retinal atrofi. Før paring skal begge foreldredyrene ha offisiell status gjennom en DNA-test eller en gyldig registrering som hereditært fri. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri. En genetisk syk hund kan ikke brukes i avl.

Et prcd-PRA-resultat gjelder bare denne genetiske varianten. Det utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyeproblemer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også gjentatte øyeundersøkelser av avlshunder. Klubben ønsker dessuten at flere mellompudler blir hofterøntget, og anbefaler at en hund med HD-grad C brukes sparsomt og bare med en HD-fri partner. Dette er anbefalinger, ikke det bindende prcd-PRA-kravet.

Be om å få se daterte, offisielle resultater og kontroller hundenes identitet, i stedet for bare å godta at et kull er «helsetestet». Spør om sykdom, bevegelsesproblemer, øyeplager og mentalitet hos foreldre, helsøsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Ett fritt testresultat oppsummerer ikke helsen til hele familien.

Før du kjøper valp, kan du be oppdretteren forklare:

- hvilken prcd-PRA-status begge foreldrene har, og hvorfor kombinasjonen følger reglene
- når foreldrene sist ble øyeundersøkt, og hvilke hofteresultater som finnes
- hvilke andre offisielle resultater, for eksempel BPH, som finnes for hundene og deres nære slektninger
- hvilke helseproblemer som faktisk har forekommet i familien, også når det ikke finnes en DNA-test

Fordi rasestandarden ikke oppgir noen idealvekt, bør en voksen hunds hold vurderes både med hendene og blikket. Du skal kunne kjenne ribbeina og se en midje som passer til kroppsbygningen. Rask vektendring, halthet, endret syn eller tilbakevendende hud- og øreproblemer er grunner til å rådføre seg med veterinær.

## Historie og opprinnelse

FCI oppgir Frankrike som puddelens opprinnelsesland. I standardens historikk knyttes rasens franske navn, *caniche*, til det franske ordet for en hunnand, og pudler ble brukt under jakt på vannfugl. Standarden beskriver også rasen som en etterkommer av barbet, en eldre fransk vannhund. Dette er den dokumenterte kjernen; teorier om én nøyaktig utviklingsvei gjennom Europa bør behandles med forsiktighet.

Puddelen utviklet seg med tiden i fire størrelser som deler samme grunntype. I Sverige ble pudlene delt i en stor og en liten variant i 1932. Den mindre varianten fikk navnet mellompuddel i 1952, før dvergpuddel og senere toypuddel ble etablert som egne størrelsesvarianter. Mellompuddelen er derfor ikke en krysning eller en moderne blandingshund, men en anerkjent størrelsesvariant innen puddelrasen.

Arven som vannhund er fortsatt synlig i rasens historie og kan inspirere til apportering og svømming for hunder som liker det. Det betyr ikke at alle mellompudler automatisk liker vann eller må trenes til jakt. Dagens rase hører til selskapshundene, og interessen til den enkelte hunden bør styre aktiviteten.

## Å leve med rasen

Å leve med en mellompuddel innebærer nært selskap, daglig aktivisering og pelsstell som må gjentas jevnlig. Rasen kan bo i både leilighet og hus, men boligens størrelse betyr mindre enn hundens evne til å roe seg, håndtere lyder og få behovene dekket utenfor hjemmet.

I en barnefamilie må en voksen ta ansvar for samspillet. Barn skal lære å ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, og hunden trenger et eget sted der den får være i fred. Velg individ og oppdretter ut fra dokumentert trygghet, ikke ut fra en antakelse om at mellomstørrelsen automatisk gjør hunden robust eller trygg med barn.

Alenetid må trenes i små trinn når hunden føler seg trygg. Begynn med svært korte perioder og øk først når hunden er rolig. Ikke planlegg at en valp eller utrent voksen hund straks skal klare en hel arbeidsdag alene. Arbeidstid, lufting og hjelp ved behov må være ordnet før hunden flytter inn.

Det samme individuelle synet gjelder andre dyr. Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha et trygt tilfluktssted, hunden hindres i å jage, og møtene holdes korte og kontrollerte. Ikke la dem være alene sammen før begge er avslappet og samspillet har vært stabilt over tid. Samliv med andre hunder eller smådyr avhenger av erfaring, jakt- og lekelyst og måten introduksjonen gjennomføres på, ikke bare av rasen.

Før kjøp bør du vurdere tre ting du må prioritere over tid: tid til trening og selskap, en plan for pelsstellet og kostnaden ved profesjonell klipping eller eget utstyr. Besøk voksne slektninger hvis det er mulig, be om å få se hvordan de finner ro og lar seg håndtere, og kontroller de offisielle helseresultatene. Da velger du ut fra hundene i den faktiske familien og din egen hverdag, ikke et idealisert bilde av mellompuddelen.

Mellompuddel

The Poodle Club of UK

Svenska Pudelklubben (Swedish Poodle Club)

Verein für Deutsche Spitze e.V.

Mellompuddel er en middels stor, atletisk hund med krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og lettlært, livlig ute, men rolig inne. Kjærlig, menneskeorientert og allsidig trives den godt i familieliv og utmerker seg i mange hundesporter.

Älvlekens

Curly coated retriever

Curly Coated Retriever Club of Great Britain

Curly coated retriever er en atletisk, middels stor apportørhund med tett, vannavstøtende krøllete pels i svart eller leverbrun. Den er intelligent, selvstendig, lojal og reservert overfor fremmede, og trenger mye daglig mosjon, gjennomtenkt trening og moderat stell tilpasset krøllpelsen.

I Forshaga står Uved's för vår uppfödning av Curly coated retriever. År 2009 fick en Uved's-registrering Värmlands Kennelklubbs championatplakett med titlarna SU(U)CH, NUCH, SVCH och NO V-08. Två andra registreringar med vårt prefix finns i 2013 års plakettlista. En Uved's-hund blev BIS-1 veteran i Ängebäck 2016, och en annan bästa junior på MyDog i Göteborg 2019.

Uved's kennel

Snesslinge

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Bråvestagården

Hungry -Heart´s

## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Mitt mål är att avla ivriga och lika friska flatcoated retrievers med harmoniska exteriörlinjer, som övertygar genom deras naturliga självförtroende och deras apporteringsegenskaper. I synnerhet ligger mitt fokus på gott temperament, en hög grad av vilja att behaga (utan att förlora självständighet), ett klart sinne och stil ' vilket för mig är en blandning av initiativförmåga, uttryck, flytande rörelser och viltfinnandeförmåga.

Region Värnamo/Jönköping

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet