## Kortfakta

Spansk vannhund er en mellomstor spansk arbeidshund med stor læreevne, årvåkenhet og behov for både fysisk og mental aktivitet. Den passer best for en engasjert eier som ønsker å trene regelmessig, kan bruke tid på rolig miljøtrening fra tidlig alder og er forberedt på å lære rasens spesielle pelsstell.

- **Opprinnelse:** Spania, med den største historiske bestanden i Andalucía.
- **Bruksområde:** Vannhund, jakthund og gjeterhund; i Sverige først og fremst aktiv selskapshund og hundesportpartner.
- **Størrelse:** Hannhunder 44–50 cm og 18–22 kg; tisper 40–46 cm og 14–18 kg.
- **Egenskaper:** Trofast, arbeidsvillig, årvåken, lærevillig og tilpasningsdyktig ifølge rasestandarden, men sosialitet og frykt varierer tydelig mellom individer.
- **Pels:** Alltid krøllet og ullen; den børstes ikke, men holdes ved like med jevn klipping og forsiktig deling av krøller eller snorer.
- **Krav i hverdagen:** Regn med et høyt, skarpt bjeff, stort behov for oppgaver og en hund som må lære både aktivitet og ro.

Det krøllete utseendet kan gi inntrykk av en enkel familiehund, men arbeidsbakgrunnen er viktigere enn frisyren. En spansk vannhund som bare får rutineturer, kan begynne å finne på egne oppgaver, for eksempel å vokte vinduet eller reagere på lyder.

## Utseende og pels

Spansk vannhund er rustikk, atletisk og litt lengre enn den er høy. Hannhunder og tisper har ulike standardmål: Hannhunder skal være 44–50 cm og veie 18–22 kg, mens tisper skal være 40–46 cm og veie 14–18 kg. Et avvik på inntil to centimeter i begge retninger kan tolereres dersom hunden fortsatt er velproporsjonert.

Pelsen skal alltid være krøllet og ha ullen struktur. Kort pels danner krøller, mens lang pels kan danne snorer. Pelsen kan klippes, men hele kroppen skal da klippes jevnt i stedet for å formes til en dekorativ frisyre. Pelskvalitet og mengde underull varierer mellom hunder, så to spanske vannhunder kan trenge ganske forskjellig stell.

Pelsen skal ikke børstes eller kammes som en vanlig lang pels. Krøller og snorer deles forsiktig med fingrene. Hvis pelsen har tovet seg tett inntil huden, bør den klippes ned fordi filten trekker og kan gjøre vondt. Kontroller særlig armhuler, lyske, poter, området under halsbånd eller sele og de hengende ørene. Bad hunden når den er skitten, og klipp når lengde eller tovedannelse gjør det nødvendig. Én fast plan passer ikke alle pelstyper.

Godkjente farger er ensfarget hvit, svart eller kastanjebrun samt tofarget hvit og svart eller hvit og kastanjebrun. Trefarget, svart og tan samt brunt og tan er ikke tillatt etter standarden.

Halen kan være full lengde eller naturlig kort i flere forskjellige lengder. I Sverige registreres rasens hale som manglende, stubb, kort, full lengde eller kupert. Halekupering er forbudt i Sverige, selv om den internasjonale standarden fortsatt beskriver det. En kort hale på en svenskfødt valp skal derfor være medfødt, ikke endret av hensyn til utseendet.

Rasen slipper normalt svært lite løs pels, men det gjør den ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og mennesker reagerer ulikt. Den som har allergi, bør derfor møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å velge rase bare ut fra pelstypen.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver spansk vannhund som trofast, lydig, glad, arbeidsvillig, årvåken, velbalansert og usedvanlig lærevillig. Dette er en nyttig beskrivelse av avlsmålet, men ikke et løfte om at hver hund er enkel, uredd eller sosial med alle.

Rasen er ofte avventende eller bare moderat interessert i fremmede. Reservasjon er ikke det samme som frykt: En trygg hund kan la være å hilse og likevel godta håndtering når det er nødvendig. Vedvarende flukt, sterk uro, langsom restitusjon eller truende reaksjoner skal derimot ikke bortforklares som rasetypisk.

Den svenske avlsstrategien beskriver store forskjeller i mentalitet og har som mål at færre hunder skal vise frykt. Svenske BPH-data viser også variasjon i hilsing, lek, nysgjerrighet og reaksjoner på overraskelser. I en finsk studie av 5 932 hunder var spansk vannhund blant rasene med mest frykt for fremmede, og mindre sosialisering mellom sju og seksten ukers alder hang sammen med større risiko. Dette er et resultat på gruppenivå, ikke en fasit for hver hund, men det understreker verdien av tidlig og rolig miljøtrening.

Siden 2024 har Sverige hatt en mentalindeks for rasen som omfatter sosialitet, lekenhet, miljøtrygghet og truende atferd. Den er et avlsverktøy og godkjenner ikke en enkelt hund. Se på foreldrenes BPH og indeks sammen med egne møter: Hvordan henter de seg inn etter en overraskelse, fungerer håndteringen, og hvordan oppfører de seg i vanlige hverdagssituasjoner?

Årvåkenheten merkes ofte som en høy og ganske skarp bjeffing. Tren derfor tidlig på at hunden kan registrere en lyd og deretter slippe den. Det er urealistisk å prøve å fjerne all vaktsomhet, men hunden skal kunne roe seg og følge førerens beskjed.

## Trening og mosjon

Spansk vannhund trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et fast timetall sier mindre enn innholdet og hundens restitusjon. En god uke inneholder variert bevegelse, nesearbeid, problemløsing, samarbeid og bevisst trening på å hvile.

Rasen lærer raskt, også ting du ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening i små trinn passer læreevnen og reduserer risikoen for konflikt med en følsom eller årvåken hund. Prioriter å gå pent i bånd, innkalling, å slippe gjenstander, ro ved dører og vinduer, håndtering av poter og ører og et tydelig signal for å legge seg på plassen sin.

Miljøtrening betyr ikke at valpen skal utsettes for mest mulig på kort tid. La den i stedet møte mennesker, lyder, underlag, trafikk, vann og andre hunder på en avstand der den fortsatt kan tenke, ta imot belønning og hente seg inn. Ikke tving frem hilsing. Én god opplevelse er mer verdifull enn mange overveldende møter.

Nesearbeid, personspor, viltspor, spesialsøk, nosework, lydighet, rallylydighet og agility er eksempler på aktiviteter som kan passe rasen. Vannarbeid kan fungere svært godt, men rasenavnet garanterer ikke at alle individer ønsker å svømme. Introduser vann gradvis og la hundens trygghet styre tempoet.

En voksen hund trenger ordentlige turer og oppgaver som krever konsentrasjon. Vurder nivået etter hold, kondisjon, søvn, evne til å roe seg og hvordan hunden virker neste dag. En oppjaget hund trenger ikke alltid mer fart; noen ganger mangler den nesearbeid eller innlært ro. En valp skal få korte oppdagelsesturer, fri lek, enkle øvelser og mye hvile. Øk lengre strekninger, hopping og høy belastning gradvis.

## Helse

Den tydeligste bindende svenske raseregelen gjelder hoftene: Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Raseklubben går lenger og anbefaler at gjennomsnittlig HD-indeks for svenskfødte foreldre er over 100 ved paring.

Klubben anbefaler også BPH, en aktuell øyeundersøkelse og DNA-dokumentasjon for prcd-PRA og neuroaxonal dystrofi, NAD. Disse anbefalingene må ikke forveksles med det formelle HD-kravet. Be oppdretteren vise resultater, datoer og hvordan foreldrene er kombinert, i stedet for bare å si at hundene er «helsetestet».

Prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som kan føre til blindhet. DNA-testen viser bare prcd-varianten; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse. Svenska Kennelklubben kan sentralt registrere prcd-PRA-resultater for rasen, men denne registreringen er ikke i seg selv et eget rasespesifikt krav for kullregistrering. En bærer kan pares med en fri hund uten at syke valper forventes, mens to bærere ikke skal pares og en genetisk affisert hund ikke skal brukes i avl.

NAD er en alvorlig nevrologisk sykdom som i dokumenterte tilfeller har begynt i hundens første leveår og påvirket gange, koordinasjon og atferd. Forskning på rasen har identifisert en TECPR2-variant og støtte for recessiv nedarving. Raseklubben anbefaler frie hunder, eller bærere bare i kombinasjon med en fri hund. NAD-resultater registreres ikke av Svenska Kennelklubben, så be om å få se laboratoriesertifikatet og kontroller begge foreldrene.

Den svenske avlsstrategien bygger blant annet på en helseundersøkelse med 871 fullstendige svar fra eiere. En slik undersøkelse gir oversikt, men er ikke det samme som veterinærdiagnostisert forekomst. Spør derfor om dokumenterte resultater og sykdom hos foreldre, søsken og tidligere avkom i stedet for å stole på en lang, generell diagnoseliste.

Et oppgitt spenn for levealder kan ikke forutsi livet til den enkelte hunden. Sunn avl, passende hold, god bevegelighet, smertefri hud og rask veterinærkontakt ved symptomer er mer nyttig når du velger og tar vare på en spansk vannhund.

## Historie og opprinnelse

Spansk vannhund har vært på Den iberiske halvøy i lang tid. FCI-standarden beskriver et felles opphav med den eldre franske vannhundtypen barbet og den store andalusiske bestanden, der hundene var kjent som «tyrkiske hunder». Den nøyaktige tidlige historien er likevel omdiskutert, og den svenske avlsstrategien omtaler også flere teorier.

Arbeidsoppgavene varierte mellom regionene. Standarden beskriver gjeting, jakt og hjelp til fiskere, særlig i områder der den ullne pelsen beskyttet i både fuktig og tørt klima. Det finnes derimot ikke godt nok belegg for alle detaljene som ofte gjentas om garn, meldinger mellom båter eller én bestemt vei hundene kom til Spania.

Den moderne rasen tok form da entusiaster fra 1975 begynte å velge ut hunder og utarbeide en standard. De tre tradisjonelle typene kalles Nord, Sierra og Marismeño, men dagens bestand er blandet og utgjør én rase. FCI ga foreløpig godkjenning i 1989 og endelig godkjenning i 1999. De første hundene kom til Sverige i 1997; opplysningene spriker om nøyaktig hvor mange de var.

## Å leve med rasen

Spansk vannhund kan bli en nær og morsom familiehund, men den trenger mer enn å få løpt fra seg. Hverdagen må romme trening, restitusjon, kontroll av pels og ører og gjennomtenkt håndtering av vaktsomhet og nye miljøer.

Med barn er voksen tilstedeværelse og et uforstyrret hvilested grunnregler. En livlig hund kan velte eller forsøke å styre et løpende barn uten aggressiv hensikt, og barn skal ikke trekke i krøllene eller forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Vurder foreldrenes trygghet og restitusjon i stedet for å anta at rasenavnet garanterer at hunden passer i familien.

Rasen kan leve med andre hunder og katter, men forholdet avgjøres av individ, erfaring og introduksjon. La møtene være rolige, hindre jaging og gi katten trygge fluktveier. Smådyr trenger separate, sikre områder; rasens bakgrunn som gjeter-, jakt- og vakthund gjør det uklokt å love at alle spanske vannhunder blir pålitelige med alle dyr.

Leilighet kan fungere hvis hunden får riktig aktivitet og kan slappe av, men den høye bjeffingen og mulig følsomhet for mennesker, lyder og bevegelse gjør en lytt eller svært travel bolig mer krevende. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, oppgaver eller miljøtrening.

Alenetid skal læres inn i svært små trinn etter at valpen er blitt trygg hjemme. Hvis hunden følger eieren overalt og aldri øver på å hvile bak en grind eller i et annet rom, kan lengre fravær bli unødvendig vanskelig. Planlegg annen omsorg hvis arbeidsdagen regelmessig innebærer mange timer borte.

Rasen passer for deg som ønsker et aktivt liv med en smart, rask og årvåken treningspartner og er forberedt på å følge pels og helse nøye. Den passer dårligere hvis du ønsker en automatisk sosial hund, en svært stille hverdag, minimal trening eller en krøllet pels som kan børstes på vanlig måte.

Spansk vannhund

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Verein für Deutsche Wachtelhunde e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France)

Spansk vannhund er en middels stor, krøllete arbeidshund fra Spania, brukt til gjeting og arbeid i vann. Den er lojal og knytter seg ofte sterkt til én person, er energisk, intelligent, tilbakeholden overfor fremmede og en naturlig vakthund som trenger mye mosjon, trening og spesifikk pelsstell.

Vi har just nu två tikar av rasen Perro de agua Espanol och 7 valpar födda 13/11 och leverans tidigast 8/1. 
Båda föräldrarna är mycket trevliga familjehundar och som gjort HD, ögonlysning samt BPH.

Goldies Prima

## Kortfakta

Portugisisk vannhund er en mellomstor, arbeidsvillig hund for den som ønsker å gjøre mer sammen med hunden enn å gå korte turer. Rasen kommer fra Portugal, tilhører FCI-gruppe 8 og arbeidet tidligere sammen med fiskere. I dag er den først og fremst en aktiv selskapshund.

- **Størrelse:** hannhunder har en mankehøyde på 50–57 cm og veier 19–25 kg; tisper er 43–52 cm høye og veier 16–22 kg.
- **Pels:** rikelig pels uten underull, enten lang og bølget eller kortere og krøllete.
- **Farge:** svart, ulike nyanser av brunt eller ensfarget hvit. Svarte og brune hunder kan ha hvite tegninger på bestemte deler av kroppen.
- **Temperament:** ofte sosial, leken, nysgjerrig og lærevillig, men det er tydelige forskjeller mellom individer.
- **Aktivisering:** trenger en gjennomtenkt blanding av turer, nesearbeid, trening, lek og hvile.
- **Pelsstell:** trenger regelmessig og grundig gjennomkamming samt klipping, særlig under pelsskiftet.
- **Levealder:** medianen var 13,0 år i en stor britisk studie fra 2024, men utvalget for rasen var begrenset.

Rasen passer best i et hjem der hunden får være med i hverdagen og bruke både kropp og hode. Den er et dårligere valg for den som ønsker lettstelt pels eller en hund som er fornøyd med den samme rolige turen hver dag.

## Utseende og pels

Portugisisk vannhund er kompakt, sterk og nesten kvadratisk uten å være tung. Den har tydelig svømmehud mellom tærne, og rasestandarden beskriver også halen som et hjelpemiddel ved svømming og dykking.

Det finnes to godkjente pelsvarianter. Den bølgete pelsen er lengre, litt blank og ullen, mens den krøllete pelsen er kortere og tettere og danner kompakte krøller. Begge mangler underull. Det betyr ikke at pelsen er vedlikeholdsfri, eller at hunden aldri mister hår. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker i stedet for å havne på gulvet.

Pelsstellet må tilpasses pelstype, lengde og livsfase. Gå gjennom hele pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En voksen pels kan ofte kammes grundig omtrent én gang i uken, men lang pels eller pelsskifte kan kreve hyppigere stell. Hunden må også klippes, enten hjemme eller hos en hundefrisør.

I den tradisjonelle klippen kortes pelsen ned på snuten, bakparten og mesteparten av halen, mens en dusk beholdes på halespissen. Rasestandarden beskriver utseendet, men underbygger ikke fortellingene om at klippen skulle beskytte bestemte organer eller ledd. Slike forklaringer er ikke historisk dokumentert.

Venn valpen gradvis til kam, saks eller klippemaskin og til at noen håndterer poter, ører og munn. Korte økter med belønning gjør det lettere å stelle den voksne hunden uten kamp.

Portugisisk vannhund er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme kull. En pels uten underull er derfor ingen garanti. Den som har hundeallergi, bør få medisinsk veiledning om sin egen situasjon og ikke kjøpe valp på grunn av rasens rykte.

## Temperament og personlighet

Portugisisk vannhund er ofte kontaktsøkende, leken og initiativrik og samarbeider gjerne når oppgaven oppleves som meningsfull. Rasestandarden beskriver en intelligent, viljesterk og utholdende hund. I hverdagen kan denne kombinasjonen gi en lydhør treningspartner, men også en hund som raskt lærer uønskede vaner hvis grensene er uklare.

Svenska Kennelklubbens analyse av litt over 200 portugisiske vannhunder som hadde gjennomført BPH, viste en forholdsvis sosial og trygg, leken og nysgjerrig gruppe. Samtidig varierte blant annet hilsing, nysgjerrighet og interesse for en ny leke tydelig. Bare en mindre del av den daværende svenske populasjonen hadde deltatt. Resultatene viser derfor tendenser i den undersøkte gruppen, ikke hvordan hver enkelt valp vil utvikle seg.

Møt i det minste tispen, og spør hvordan nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, lyder og håndtering, og hvor lett de roer seg etter aktivitet. En gjennomført BPH eller MH kan gi konkret informasjon, men bør vurderes sammen med hverdagsatferd og familiehistorikk.

Rasen kan leve godt med barn og andre dyr, men dette avhenger av individ, erfaringer og introduksjon. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Ikke la en livlig unghund øve på å jage katten eller trenge seg innpå en eldre hund. Rolige møter, mulighet for avstand og aktivt tilsyn er mer verdt enn et generelt løfte om at rasen «går godt med alle».

## Trening og mosjon

Portugisisk vannhund trenger aktivitet hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør nivået. Kombiner turer i ulike miljøer og fri bevegelse der det er trygt, med nesearbeid, samarbeidsøvelser og rolig hvile.

Rasen har ofte lett for oppgaver der den får bære, hente, søke og løse problemer. Apportering, søk, spor, lydighet, agility og vannarbeid er muligheter, ikke krav. Velg aktiviteter som både hund og eier liker, og hold treningsøktene korte og tydelige.

Belønningsbasert trening passer en rask og oppfinnsom hund. Belønn det du ønsker mer av: kontakt, fire poter i bakken, rolig passering gjennom en dør og evnen til å vente. Lær også hunden at aktivitet har en begynnelse og en slutt. En hund som bare får mer fart, kan bli god til å gire seg opp uten å lære å finne ro.

Rasens historie forklarer vanninteressen hos mange, men ikke alle individer liker å svømme. Begynn på grunt vann, la hunden velge om den vil gå uti, og bruk lek eller apportering uten tvang. Svømming er én mulig aktivitet, ikke en prøve på om hunden er en «ekte» portugisisk vannhund. Ta hensyn til temperatur, vannforhold og hundens ferdigheter.

Valper og unghunder trenger først og fremst variert bevegelse, kroppsbeherskelse, miljøtrening og hvile. Lange, ensidige eller hardt belastende økter er ingen snarvei til en veltrent voksen hund. Øk vanskelighetsgrad og utholdenhet gradvis.

## Helse

Portugisisk vannhund beskrives som en forholdsvis sunn rase, men en valpekjøper bør kontrollere hofter, øyne, relevante DNA-resultater og helsen i familien. Be om registreringsnumre og sjekk offisielle resultater i stedet for å slå deg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Etter reglene fra 2026 må foreldrene ha offisiell hofteleddsstatus før paring dersom valpene skal registreres i Svenska Kennelklubben. De må altså være røntget, men reglene krever ikke bare grad A eller B for denne rasen. Foreldrene trenger også et offisielt øyelysningsresultat som ikke er eldre enn ett år, og en hund med PRA kan ikke selv brukes i avl.

Raseklubbens publiserte vilkår for valpeformidling går lenger. Der kreves blant annet HD-grad A eller B, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet normal for prcd-PRA. Testen er et verdifullt verktøy i avlen, men er ikke oppført som et obligatorisk DNA-krav for rasen i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026.

prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som gradvis svekker synet. En øyeundersøkelse kan påvise sykdommen, mens DNA-testen skiller mellom genetisk fri, bærer og affisert. En bærer er ikke syk; det viktige er å kombinere foreldrenes resultater slik at det ikke blir født syke valper.

Raseklubben beskriver også JDCM, en recessivt arvelig hjertesykdom som rammer unge hunder, og anbefaler testing for å unngå syke valper. Testresultatet er ikke et registreringskrav hos Svenska Kennelklubben. Spør oppdretteren hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvorfor kombinasjonen ble valgt.

Addisons sykdom og hypotyreose er rapportert i rasen, men eldre svensk materiale kunne ikke si sikkert hvor vanlige de var. Spør derfor om diagnostiserte sykdommer og uvanlig tidlige dødsfall hos foreldre, søsken og tidligere avkom uten å anta at alle hunder blir rammet.

En britisk studie med over en halv million hunder anslo rasens medianlevealder til 13,0 år. For portugisisk vannhund omfattet utvalget 179 individer, hvorav 36 var døde, og usikkerheten var stor. Se tallet som en pekepinn, ikke som et løfte om at en hund vil nå en bestemt alder.

## Historie og opprinnelse

Portugisisk vannhund kommer fra Portugal og arbeidet historisk langs kysten av landet. Da fiskemetodene endret seg, ble rasen særlig knyttet til Algarve, som regnes som dens opprinnelige hjemområde i rasestandarden.

FCIs rasestandard beskriver konkrete arbeidsoppgaver: Hunden hjalp fiskeren med å hente fisk som hadde sluppet unna, dykket etter ødelagte garn og løse liner, fungerte som bindeledd mellom båt og land og voktet båten og eiendelene. Arbeidet krevde svømmeferdigheter, utholdenhet, oppmerksomhet og initiativ.

Bakgrunnen forklarer hvorfor mange individer liker apportering, søksoppgaver og tett samarbeid. Den betyr ikke at alle hunder elsker vann eller har samme arbeidslyst. Avl, oppvekst og egne erfaringer spiller også inn.

I dag er rasen først og fremst en aktiv selskapshund. De dokumenterte arbeidsoppgavene forklarer lysten til å samarbeide, bære, søke og arbeide i vann, uten at man trenger usikre fortellinger om livredning til sjøs eller formålet med den tradisjonelle klippen.

## Å leve med rasen

Livet med en portugisisk vannhund fungerer best når det hver dag er tid til samvær, pelsstell og variert aktivitet. En stor hage erstatter ikke turer og trening sammen med eieren. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hundens behov blir dekket og den lærer å være rolig når noen ringer på eller beveger seg i oppgangen. En viss vaktlyst forekommer, men hvor mye hunden gir lyd fra seg, varierer mellom individer.

Planlegg alenetreningen fra begynnelsen uten å forhaste deg. Når valpen er trygg hjemme, kan den øve på svært korte stunder bak en grind eller dør. Øk først når den klarer å være rolig. Rasenavnet forteller ikke hvor lenge en bestemt hund kan være alene uten stress. Hvis hverdagen innebærer lange arbeidsdager, må du ordne hundepass.

Lag en realistisk ukeplan før du kjøper hund. Den må gi rom for:

- turer og meningsfull aktivisering, også i dårlig vær,
- grundig pelsstell og jevnlig klipping,
- korte treningsøkter i hverdagen og hjelp til å finne ro,
- gradvis alenetrening og en plan B for hundepass,
- trygge rutiner med barn, besøkende og andre dyr,
- utgifter til forsikring, veterinær, utstyr og eventuelt hundefrisør.

Oppdretteren bør gi klare svar om foreldrenes temperament, offisielle hofte- og øyeresultater, hvordan prcd-PRA og JDCM er håndtert, og hvilke sykdommer som finnes i familien. En god match avhenger like mye av linje og individ som av rase. I riktig hjem er portugisisk vannhund en engasjert og allsidig følgesvenn; i et hjem som ikke dekker behovene, blir den samme energien, oppfinnsomheten og pelsen raskt et omfattende ansvar.

Portugisisk vannhund

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Fédération Cynologique Internationale (Belgium, Europe)

Portugisisk vannhund er en robust, middels stor vannelsker som røyter lite og har krøllete eller bølgete pels. Den er intelligent, menneskeorientert og energisk, og trenger jevnlig pelsstell, daglig trening og rikelig med mosjon og svømming, og trives best som en aktiv familiehund som får være tett på familien.

Vi på Kulluddens föder upp portugisisk vattenhund i liten skala och efter friska och välmeriterade föräldrar. Vi följer SKKs och Portugisiska vattenhundsklubbens direktiv och regler för avel. Våra hundar föds upp i hemmet tillsammans med familjen och våra andra hundar. 

Vi vill att våra hundar kommer till hem där man har möjlighet att tillgodose hundarnas behov av ett rikt och aktivt liv.

Kulluddens

Broholmer

Dansk Kennel Klub (DKK)

Broholmerselskabet (Denmark Broholmer Society)

Broholmeren er en stor, rolig dansk molosser og vakthund, sterkt knyttet til familien og hjemmet sitt. Sindig, oppmerksom og som regel mild av natur, trenger den moderat mosjon, mental stimulering og tett menneskelig kontakt. Rasens er fortsatt sjelden utenfor Skandinavia, og avlen legger stor vekt på helse og et stabilt temperament.

Vi har en liten broholmer uppfödning i Grästorp. Vi bor på landet och våra broholmer jobbar som gårdsvar som denna underbara ras passar perfekt som.

Jomasti's

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Jag och lin man har fött upp hundar i 25 år de sista åren endast med focus på Fransk bulldog. Vår uppfödning är liten och kvalitativ, vi har inte valpar så ofta. Syftet är att bidra med rastypiska sunda frallor med ett härligt temperament.

Maila mig på:  sara@infutura.se 
så tar jag kontakt med dig

Ettore’s

## Kortfakta

Rhodesian ridgeback er en stor og atletisk hund fra det sørlige Afrika, mest kjent for hårstripen langs ryggen der pelsen vokser i motsatt retning. Rasen passer best for den som har mye tid til både fysisk aktivitet og trening, og som kan håndtere en selvstendig hund med bakgrunn fra jakt og vakthold.

- **Opprinnelse:** det sørlige Afrika. Sør-Afrika og Zimbabwe har ansvaret for rasestandarden.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 6, drivende hunder samt søk- og sporhunder.
- **Mankehøyde:** ønsket høyde er 63–69 cm for hannhunder og 61–66 cm for tisper.
- **Ønsket vekt:** cirka 36,5 kg for hannhunder og 32 kg for tisper ifølge rasestandarden.
- **Pels:** kort, tett og glatt, fra lys hvetefarge til rød hvetefarge.
- **Temperament:** raseidealet er verdig og intelligent, med en viss tilbakeholdenhet overfor fremmede, men uten aggresjon eller frykt.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. En rhodesian ridgeback trenger variert bevegelse, mentale oppgaver og tid til å falle til ro.

Rasebeskrivelsen er ikke et løfte om den enkelte hunden. Foreldre, nære slektninger, oppvekst og trening forteller mer om valpen du møter.

## Utseende og pels

Rhodesian ridgeback skal være kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig og balansert, ikke tung eller massiv. Standarden angir 63–69 cm og omkring 36,5 kg som ønsket for hannhunder, og 61–66 cm og omkring 32 kg for tisper. Dette er idealmål for rasen, ikke et løfte om den endelige vekten til hver voksen hund.

Ridgen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal begynne bak skuldrene, smalne mot hoftebeina og være symmetrisk. Standarden krever to like virvler, såkalte kroner, plassert rett overfor hverandre. Feil antall kroner er en eksteriørfeil, og en hund uten ridge kan ikke premieres etter standarden. Det avgjør likevel ikke hvordan hunden fungerer i hverdagen. Utseendet på ridgen og undersøkelsen for dermoid sinus er to forskjellige spørsmål.

Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank, verken ullen eller silkeaktig. Fargen går fra lys hvetefarge til rød hvetefarge. Litt hvitt på bryst og tær er tillatt, det samme er mørk maske og mørke ører, mens store hvite partier og mye svart hår er uønsket. Nesebrusken kan være svart eller brun, og øyenfargen skal harmonere med pels- og nesefargen.

Den korte pelsen krever ingen avansert frisering. Børst og bad ved behov, hold klørne passe korte og kontroller hud, ører og poter. Tilpass stellet til den enkelte hunden og hverdagen fremfor å følge en fast ukeplan.

## Temperament og personlighet

En typisk rhodesian ridgeback er selvstendig, oppmerksom og tilbakeholden overfor mennesker den ikke kjenner. Tilbakeholdenhet betyr at hunden kan velge å se an situasjonen; det er ikke det samme som frykt. Rasestandarden beskriver verken skyhet eller aggresjon som ønskelig, mens raseklubbens mentalitetsmateriale viser at sosial trygghet, reaksjoner og evne til å hente seg inn varierer mellom individer.

Rasen har bakgrunn fra både jakt og vakthold. Jaktinteresse, årvåkenhet og egne valg kan derfor merkes i hverdagen, men styrken varierer fra hund til hund. En hund som varsler om besøkende, er ikke automatisk en pålitelig vakthund, og lavt lydnivå i en mentalbeskrivelse garanterer ikke en stille hund hjemme.

Den svenske mentalbeskrivelsen BPH kan gi nyttig informasjon om hvordan en hund reagerer i en bestemt testsituasjon. Beskrivelsen er ikke en prøve hunden består eller stryker på. Les hele resultatet i Svenska Kennelklubbens Avelsdata, og se særlig på sosial trygghet, frykt og evne til å hente seg inn. Be også om å få møte tispen og gjerne flere voksne slektninger. Atferden deres i vanlige situasjoner gir et bedre beslutningsgrunnlag enn ord som «familievennlig» eller «stabil» i en annonse.

En rhodesian ridgeback kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid ha kontroll på samspillet, og hunden må få spise, sove og trekke seg tilbake uten å bli forstyrret. Velg individ og oppdretter ut fra den faktiske familiesituasjonen, ikke en generell merkelapp.

## Trening og mosjon

En rhodesian ridgeback trenger mye fysisk og mental aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, mulighet til å bevege seg friere på sikre steder, nesearbeid og oppgaver der hunden får samarbeide, etterfulgt av tid til å falle til ro.

Spor, søksøvelser og annet luktbasert arbeid gjør god bruk av rasens egenskaper. Styrke, tempo og utholdenhet må bygges opp gradvis, særlig hos en unghund i vekst. Tilpass belastningen etter kropp, underlag og restitusjon fremfor å følge en enkel aldersformel.

Selvstendigheten gjør ikke rasen umulig å trene, men den stiller krav til motivasjon og tydelighet. Belønningsbaserte og varierte økter fungerer bedre enn lange repetisjoner eller harde konfrontasjoner. Tren kontakt, lineføring og innkalling tidlig. Hvis hunden gjerne følger vilt, bør du bruke langline eller et godt inngjerdet område helt til innkallingen også sitter med forstyrrelser.

La valpen møte mennesker, hunder, steder og lyder i et tempo der den fortsatt kan ta kontakt og hente seg inn. Målet er ikke å hilse på alle, men å føle seg trygg i hverdagen.

## Helse

Før du kjøper valp, er offisielle resultater for hofter og albuer samt en dokumentert undersøkelse av valpen for dermoid sinus sentrale kontroller. Kontroller at alle opplysningene gjelder de riktige hundene, og skill mellom Svenska Kennelklubbens registreringsregler og raseklubbens strengere vilkår for valpeformidling.

For at et rhodesian ridgeback-kull skal kunne registreres, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Rasen har i tillegg et eget krav om offisiell ED-status. Nordiske avlshunder som omfattes av regelen, kan ikke brukes hvis de har ED grad 2 eller 3, eller har fått klinisk påvist eller er operert for albueleddsdysplasi. Et kjent resultat er ikke automatisk et godt resultat, så les selve graden og spør hvordan kombinasjonen er planlagt.

Vilkårene for valpeformidling hos Svenska Rhodesian Ridgeback Sällskapet går lenger enn grunnkravene. De omfatter blant annet foreldrenes alder, HD-grader og kombinasjoner, ED grad 0 og mental dokumentasjon for enkelte hunder. Hvis et kull markedsføres gjennom valpeformidlingen, bør du kontrollere hva det innebar for akkurat denne paringen. Hvis kullet ikke står der, kan du spørre hvilket vilkår som ikke er oppfylt; betegnelsen alene gir ikke hele helsebildet.

Dermoid sinus, ofte forkortet DS, er en medfødt utviklingsfeil der huden og underliggende vev ikke har skilt seg fullstendig under fosterutviklingen. Forandringen kan danne en kanal med varierende dybde. Valper skal derfor undersøkes grundig av noen med riktig erfaring, og kjøperen bør få vite hvem som utførte kontrollen og hva som ble dokumentert.

Forskning har knyttet den genetiske forandringen som gir ridge, til høyere risiko for DS, men en ridge-test er ikke en diagnostisk test for dermoid sinus. Raseklubben understreker at hele den genetiske årsaken til DS ikke er fastslått, og fraråder en nyere kommersiell risikotest som mangler publisert validering. En synlig korrekt ridge kan derfor aldri erstatte en fysisk undersøkelse av valpen.

DNA-tester for blant annet juvenil myoklonisk epilepsi, JME, og degenerativ myelopati, DM, skal ikke behandles som en obligatorisk standardpakke for enhver svensk kombinasjon. Raseklubben anbefaler en vurdering ut fra slektskap og kjente resultater. Be oppdretteren forklare hvorfor en bestemt test er valgt, hvilken hund resultatet gjelder og hvordan det påvirket paringen. Det forteller mer enn en uspesifisert opplysning om at hundene er «DNA-testet».

Hold også hunden i funksjonelt hold. Følg med på vekt, midje, hvor lett du kjenner ribbeina og hundens utholdenhet over tid. La veterinæren vurdere endringer eller symptomer fremfor å trekke konklusjoner fra en generell sykdomsliste.

## Historie og opprinnelse

Rhodesian ridgeback ble utviklet i det sørlige Afrika og er den eneste internasjonalt anerkjente hunderasen med denne opprinnelsen. I Kappkolonien ble hundene til de tidlige nybyggerne krysset med lokale, delvis domestiserte jakthunder som hadde ridge. Den offisielle historien gir ingen sikker liste over alle europeiske raser bak dagens hund, så nøyaktige oppskrifter blir spekulasjon.

Rasens opprinnelige arbeid har gitt opphav til navnet «løvehund», men betegnelsen trenger en forklaring. Hundene skulle spore særlig løver og ved hjelp av bevegelighet holde dyret på avstand til jegeren kom. De arbeidet ofte i par eller grupper på tre; oppgaven var ikke å drepe en løve på egen hånd.

F.R. Barnes utformet den første rasestandarden i Bulawayo i daværende Rhodesia i 1922, med dalmatinerstandarden som forbilde. Standarden ble anerkjent av den sørafrikanske kennelorganisasjonen i 1926. Dagens standard forvaltes av Sør-Afrika og Zimbabwe og beskriver fortsatt en utholdende, rask og funksjonell hund fremfor en tung kroppstype.

## Å leve med rasen

Rhodesian ridgeback passer best i et hjem som kan gi den nær kontakt, daglig aktivitet, konsekvent trening og tydelige muligheter for hvile. Boligens størrelse avgjør ikke alene om livet fungerer. Det kan gå fint å bo i leilighet hvis hundens behov dekkes utenfor hjemmet og den kan slappe av inne; en stor hage erstatter verken turer, nesearbeid eller samarbeid.

Alenetid må trenes gradvis, uten at valpen forlates før den er klar. Begynn med svært korte og udramatiske stunder, og øk bare så lenge hunden er trygg. Det finnes ingen rasebasert timegrense som passer alle voksne individer. Planlegg derfor hverdagen rundt hunden du faktisk har, og skaff hjelp hvis den viser uro, lager lyd, ødelegger eller har vansker med å falle til ro.

Hvordan rasen fungerer med andre hunder eller katter, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjon. Hold de første møtene kontrollerte, gi dyrene hver sin trygge plass og forhindre jakt. En valp som vokser opp med katt, kan få gode vaner, men det sier ikke sikkert hvordan den vil reagere på ukjente smådyr ute.

Før kjøp er disse kontrollene mer verdifulle enn generelle løfter:

- kontroller foreldrenes identitet og offisielle HD- og ED-resultater i SKK Avelsdata;
- spør om kullet oppfyller SRRS' vilkår for valpeformidling, og hva eventuelle avvik betyr;
- be om dokumentasjon på valpens undersøkelse for dermoid sinus;
- les BPH-resultatene til foreldre og nære slektninger som beskrivelser, ikke karakterer;
- spør hvorfor eventuelle DNA-tester er utført, og hvordan resultatene påvirket kombinasjonen;
- møt voksne slektninger og vurder trygghet, restitusjon, jaktinteresse og evne til å falle til ro i hverdagen;
- vær ærlig om hvor mye tid du har til trening, mosjon, hundepass og gradvis trening på alenetid.

Den rette hunden skal ikke bare oppfylle rasestandarden. Den bør komme fra foreldre med godt dokumentert helse og ha egenskaper som passer til livet du kan tilby.

Rhodesian ridgeback

Verein für Deutsche Doggen (Germany)

Rhodesian Ridgeback Club of Great Britain

Rhodesian ridgeback er en kraftfull, atletisk afrikansk jakthund med en karakteristisk ås av hår som vokser motsatt vei langs ryggen. Den er lojal og kjærlig mot familien, men reservert overfor fremmede, trenger rikelig med daglig mosjon, konsekvent positiv trening og passer best til aktive, erfarne eiere.

Hundarna är främst familjehundar som lever med oss i en familj om två vuxna och tre barn. Vi föder upp i liten skala.

Memini

## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Jag heter Leena Hedberg och ni hittar oss i Järfälla, Stockholm. Jag följer SKK:s riktlinjer för uppfödare och alla våra hundar är hälsotestade enligt rasklubbens rekommendationer. 
Valparna är registrerade hos SKK och vid leverans trippelvaccinerade, chippade och har besiktnings-protokoll med sig, även startpaket som innehåller mat de är vana vid att äta, filtar, leksaker de gillar samt instruktioner till den första tiden.
Välkommen att höra av er om ni vill veta mer!

Havanaisday's

## Kortfakta

Pyreneisk mastiff er en stor spansk vakt- og beskyttelseshund som er selvstendig, har sterkt vaktinstinkt og et dypt bjeff. Den passer best hos en erfaren eier med plass, tid til hverdagstrening og gjennomtenkte rutiner for besøk, barn og andre dyr.

- Rasen heter Mastín del Pirineo på spansk og har FCI-nummer 92. Den er ikke samme rase som pyreneerhund.
- En hannhund skal være minst 77 cm i mankehøyde og helst over 81 cm. En tispe skal være minst 72 cm og helst over 75 cm.
- Rasestandarden har ingen øvre grense for mankehøyden og oppgir ingen vekt. Det finnes altså ingen offisiell standardvekt.
- Rasen ble utviklet for å beskytte husdyr først og fremst mot ulv og bjørn, og brukes i dag også som vakthund på landeiendommer.
- Pelsen er tykk, grov og middels lang. Grunnfargen er hvit, og hodet skal ha en tydelig avgrenset maske.
- Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, forekommer. Den svenske bestanden er liten, så tilgjengelige tall gir ikke sikre svar på hvor vanlige problemene er.

Du må ønske å leve med en hund som selv vurderer det som skjer rundt hjemmet, og som ikke automatisk ønsker alle besøkende velkommen.

## Utseende og pels

Pyreneisk mastiff skal være stor, kraftig og muskuløs uten å virke tung eller klossete. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være smidige. Standarden oppgir minste og ønsket høyde, men ingen øvre grense. Faste høyde- og vektintervaller blir derfor misvisende; noe offisielt tall i kilo finnes ikke.

Pelsen er et tydelig kjennetegn. Den skal være tykk og grov, ikke ullaktig, og middels lang. Midt på ryggen er 6–9 cm den ideelle lengden. Pelsen er lengre på skuldrene, halsen, buken, baksiden av beina og halen. Det er altså en fyldig pels, men den skal ikke bli overdrevent lang.

Grunnfargen er hvit, og hunden skal alltid ha en tydelig markert ansiktsmaske. Begge ørene skal inngå i masken. Eventuelle flekker på kroppen skal ha samme farge som masken og tydelige konturer. Poter, bein og halespiss skal være hvite. Helt hvite eller trefargede hunder, røde flekker og gulhvit grunnfarge er ikke ønsket ifølge standarden.

Børsting én gang i uken er en fornuftig grunnrutine, oftere ved røyting eller floker. Gå særlig gjennom den lengre pelsen på hals, bein og hale, og sjekk samtidig hud, ører, klør og poter. Behovet for bading avhenger av hvordan hunden lever, ikke av et fast intervall.

Lær valpen tidlig å stå rolig mens du børster pelsen og sjekker poter, munn og ører. En hund som samarbeider frivillig, er tryggere å stelle og undersøke.

## Temperament og personlighet

Pyreneisk mastiff er en selvstendig vokter, ikke bare en stor selskapshund. Rasestandarden beskriver idealet som vennlig, rolig, stolt og intelligent. Den beskriver også en uredd hund som ikke er ettergivende overfor fremmede, er bevisst på sin styrke og har et dypt, respektinngytende bjeff. Svenska Kennelklubben fremhever dessuten sterkt vaktinstinkt og territoriell atferd.

En velfungerende hund kan derfor være rolig i hverdagen, men reagere når noen nærmer seg hjemmet. Vaktinstinkt er ikke det samme som uprovosert aggresjon, men det forsvinner ikke gjennom lydighetstrening. Eieren må forebygge at hunden selv tar ansvar for døren, tomtegrensen eller besøkende.

Rasestandarden beskriver et avlsmål, ikke et løfte om hvert individ. Det svenske grunnlaget er også lite: RAS oppgir 24 BPH-beskrivelser i perioden 2008–2023 og ingen MH. Spør derfor hvordan foreldrene fungerer ved besøk, håndtering, uventede lyder og møter. Treff dem når det er mulig, og be om å få se registrerte mentalbeskrivelser.

Vennlighet overfor andre hunder inngår i raseidealet, men garanterer ikke at hver voksen hund passer sammen med alle andre hunder. Det samme gjelder barn og katter. Tidlige erfaringer, individuelle egenskaper og eierens håndtering har stor betydning. Velg individ ut fra hjemmet det faktisk skal bo i, og legg opp hverdagen slik at hunden rolig kan skilles fra andre ved behov.

## Trening og mosjon

Treningen bør gjøre den store, selvstendige hunden lett å håndtere før den er ferdig utvokst. Prioriter kontakt, å gå rolig i bånd, innkalling, stopp, venting ved dører, frivillig kroppshåndtering og evnen til å legge seg på en fast plass. Belønningsbasert trening i korte, tydelige økter gjør det lettere for hunden å forstå hvilken atferd som blir belønnet, uten å skape unødvendig konflikt.

Sosialisering betyr ikke at valpen må hilse på alle. Målet er at den rolig skal kunne se mennesker, hunder og hverdagshendelser uten å vokte, flykte eller presse seg frem. Gi den avstand, og lær den å søke støtte hos deg. Ved besøk skal hunden kunne vente bak en fysisk avgrensning og gå tilbake til plassen sin.

En voksen pyreneisk mastiff trenger daglig bevegelse og mental aktivitet, men faste minuttall for mosjon er en dårlig veiledning. Tilpass rolige turer, nesearbeid og hverdagstrening etter kondisjon, ledd, alder og vær. Det å gå løs i hagen erstatter ikke felles aktivitet eller trening i nye miljøer.

Valpen vokser raskt det første året. Mosjonen skal være moderat og økes i takt med at valpen beveger seg godt og henter seg inn igjen, ikke etter en universell formel basert på minutter. Velg korte turer med bevegelse, snusing og hvile fremfor lange strekninger i styrt tempo eller gjentatte hopp. Gjentatt stivhet, motvilje mot å bevege seg eller halthet er grunner til å redusere aktiviteten og kontakte veterinær.

Innkalling fjerner ikke behovet for bånd og sikker inngjerding. Tren først uten store forstyrrelser, og øk vanskelighetsgraden gradvis. Ikke test lydigheten i en situasjon som fortsatt er for krevende.

## Helse

HD og ED er de tydeligst dokumenterte helseproblemene, samtidig som den svenske bestanden er for liten til å gi pålitelige forekomsttall. RAS beskriver både et lavt antall undersøkte hunder og mangel på brukbar forsikringsstatistikk. Det er derfor mer redelig å undersøke resultatene i det aktuelle kullet og slekten enn å oppgi en prosentandel for rasen.

I Sverige må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. Reglene for 2026 krever derimot ikke offisiell ED-status for rasen. Raseklubbens anbefaling går lenger: Begge avlsdyrene bør være offisielt HD- og ED-røntget, ha ED 0 og høyst HD C. En hund med HD C bør pares med HD A eller B.

Be oppdretteren vise resultatene, fortelle om nære slektninger og forklare kombinasjonen. Raseklubben anbefaler en innavlsgrad på høyst 6,3 prosent, samme kombinasjon høyst to ganger og høyst 20 avkom per avlsdyr. Klubben anbefaler også kjent BPH- eller MH-resultat.

Valpens raske vekst gjør hold, fôring og belastning viktig. Følg valpens hold og vekst sammen med oppdretter og veterinær, og tilpass fôret etter rådene deres.

Eiere av svært store hunder bør kjenne tegnene på magedreining, GDV, selv om rasedataene ikke viser hvor vanlig tilstanden er hos akkurat pyreneisk mastiff. Brekninger uten at noe kommer opp, sikling, uro, pesing, utspilt eller øm buk, bleke slimhinner, svakhet eller kollaps krever øyeblikkelig veterinærhjelp. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær; inngrepet reduserer risikoen for dreining, men hindrer ikke at magesekken utvider seg.

## Historie og opprinnelse

Pyreneisk mastiff ble utviklet i Spania som vakt- og beskyttelseshund for husdyrflokker. I fjellområdene i Pyreneene skulle den forsvare dyrene mot store rovdyr, først og fremst ulv og bjørn. Oppgaven krevde styrke, årvåkenhet og evne til å vurdere trusler uten konstant veiledning, egenskaper som fortsatt merkes i rasens måte å arbeide og vokte på.

Da ulv og bjørn forsvant fra store deler av området, ble behovet for hundene mindre. Den vanskelige økonomien etter den spanske borgerkrigen gjorde det også kostbart å holde svært store hunder uten en tydelig oppgave. Ifølge rasens svenske avlsstrategi overlevde rester av bestanden hos noen få gjetere frem til midten av 1970-tallet.

Deretter lette entusiaster etter hunder i de nordlige fjellområdene og begynte å bygge opp rasen på nytt. Den spanske raseklubben ble stiftet i 1977 og ble en viktig del av arbeidet. Dagens rase har derfor en gammel brukshundarv, men en avlsbase som er gjenskapt i moderne tid.

I Sverige lever rasen først og fremst som selskapshund med vaktegenskaper. Historien har likevel praktisk betydning: En hund som er avlet for selvstendig beskyttelsesarbeid, blir ikke automatisk en ukomplisert byhund bare fordi den vokser opp i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Pyreneisk mastiff krever en gjennomtenkt hverdag. Svenska Kennelklubben beskriver et landlig miljø med mulighet til å være ute som et bedre utgangspunkt enn leilighet og by. Andre miljøer krever en god plan for plass, trapper, lufting, hundens bjeffing, besøk og muligheten til å holde hunden trygt atskilt.

Gjør en konkret vurdering før kjøp:

- Kan hunden passere dører, porter og fellesområder uten trange møter?
- Finnes det sikker inngjerding og en plan som hindrer hunden i å ta ansvar for tomtegrensen?
- Kan du skille hunden fra andre bak en solid avgrensning når håndverkere, gjester eller barnas venner kommer?
- Har en voksen hund god og sikker plass i bilen, og kan du få den til veterinæren hvis den ikke kan hoppe eller gå selv?
- Kan alle voksne i hjemmet håndtere bånd, stell og akuttsituasjoner med en svært sterk hund?
- Har du tilgang til oppdretter, instruktør og veterinær som forstår store, selvstendige vokterhunder?

Barn og hund skal ha aktivt tilsyn av en voksen. Selv en vennlig hund kan velte et lite barn, og vaktatferd betyr ikke at hunden skal ha ansvar for barnet. La hunden spise og hvile uforstyrret, og avslutt samværet før noen blir oppjaget.

Introduser katt eller en annen hund gradvis og kontrollert, med mulighet for avstand og separasjon. At dyrene vokser opp sammen, gir bedre forutsetninger, men er ingen garanti. Følg samspillet mens hunden vokser og vaktatferden modnes.

Tren på å være alene trinnvis, med korte og trygge stunder først, og øk bare når hunden klarer å slappe av. Gå tilbake hvis den blir stresset, bjeffer eller begynner å overvåke omgivelsene. En stor hage erstatter ikke sosial kontakt og kan gi hunden mange anledninger til å øve på å vokte grensen.

Pyreneisk mastiff passer for den som setter pris på en stor, verdig og selvstendig vokter og tar ansvar for hele kombinasjonen av styrke, vaktinstinkt og egne vurderinger. Det rette hjemmet planlegger før egenskapene blir problemer, og gjør ikke hunden ansvarlig for familiens sikkerhet.

Pyreneisk mastiff

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)

Stor spansk vokterhund for buskap, Pyreneisk mastiff er en gigantisk, stødig hund med tett, hvit pels og mørke flekker. Den er rolig, oppmerksom og dypt lojal, kjærlig mot familien men reservert overfor fremmede, og trenger god plass, fast men mild opplæring og en erfaren eier.

Wo-Wo är en uppfödare av rasen Pyreneisk mastiff med bas i Hestra i Sverige. Den första pyreneiska mastiffen kom till verksamheten 2018, efter ungefär tre års planering.

Wo-Wo

## Kortfakta

Mittelspitz er den mellomstore varianten av tysk spitz. Det er en livlig, årvåken og lærevillig selskapshund som knytter seg tett til familien og har en naturlig tendens til å følge med på det som skjer rundt hjemmet. Rasen passer best for noen som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å trene ro og håndtere bjeffing fra starten av.

- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Variant:** En av fem varianter av tysk spitz
- **Mankehøyde:** 35 cm med 5 cm avvik i begge retninger, altså 30–40 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Pels:** Dobbeltpels med lange, rette dekkhår og kort, tett underull
- **Hverdagsliv:** Aktiv og lærevillig, med lav jaktlyst ifølge rasestandarden, men tydelig vaktsomhet

Mittelspitz er større enn kleinspitz og mindre enn grosspitz. Den er en egen størrelsesvariant og skal ikke vurderes etter pomeranianens mål eller utseende. For en kommende eier er lydnivå, pelsstell og muligheten til å gi hunden meningsfulle aktiviteter viktigere enn størrelsen på boligen.

## Utseende og pels

Mittelspitz skal være kompakt og kvadratisk: Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet smalner mot snuten og gir et revelignende uttrykk. Øynene skal være mørke og mandelformede, mens ørene er små, trekantede og opprettstående. Den buskete halen bæres høyt over ryggen.

Den offisielle høyden er 35 cm, pluss eller minus 5 cm. Det gir et spenn på 30–40 cm, ikke 32–36 cm eller andre smalere mål som noen ganger oppgis. Standarden angir ingen fast idealvekt i kilo. En voksen hund skal i stedet ha en vekt og et hold som passer til høyde, kroppsbygning og muskelmasse.

I Sverige er det tillatt å pare mittelspitz med de nærliggende variantene grosspitz eller kleinspitz. Etter en slik paring registreres avkommet som varianten til den største av foreldrene. Endelig registrering etter størrelse skjer etter en offisiell måling når hunden er eldre enn 15 måneder. Spør derfor hvor store foreldrene og fullvoksne nære slektninger faktisk er.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen er lang og rett og skal stå ut fra kroppen. Underullen er kort, tykk og tett. Rundt halsen og skuldrene danner pelsen en krage, og baksiden av bakbeina har rikelig pels. Pelsen skal ikke være bølgete, krøllete eller raggete, og den skal ikke se ut som om silhuetten er formklippet.

Godkjente farger er svart, brun, hvit, oransje og ulvegrå, i tillegg til flere farger som standarden samler under «andre farger»: oransje sobel, krem, krem sobel, sort og tan, sort og sølv, brun og tan samt flekket. En flekket hund skal ha hvit grunnfarge og flekker i én farge som standarden tillater. Farger som ikke er beskrevet i standarden, er diskvalifiserende på utstilling.

En grundig gjennomkamming fra huden og utover omtrent én gang i uken er et praktisk utgangspunkt. Når underullen løsner, kan hunden trenge pelsstell oftere. Rasen røyter altså, selv om de løse hårene ofte merkes best i tydelige røyteperioder. Begynn tidlig med håndtering, og vær særlig oppmerksom bak ørene, i kragen, på beina og under halen.

Standarden tillater et velstelt uttrykk, men ikke en formklippet silhuett. Be oppdretteren vise hvilke redskaper og hvilken teknikk som passer til akkurat denne pelsen, før du vurderer mer omfattende klipping.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk mittelspitz er oppmerksom, livlig, hengiven overfor eieren og svært lærevillig. Rasestandarden beskriver også en naturlig skepsis til fremmede og lav jaktlyst. I hverdagen viser vaktsomheten seg ofte ved at hunden raskt reagerer på mennesker, dyr eller lyder utenfor hjemmet.

Det betyr ikke at alle mittelspitzer oppfører seg likt. Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser stor variasjon blant de tyske spisshundene som er beskrevet. Mittelspitzgruppen var i gjennomsnitt forholdsvis trygg og viste sjelden sinte reaksjoner i sosiale møter, men noen hunder hilste knapt på fremmede, mens andre hilste svært intenst. Enkelte beskrivelser ble avbrutt på grunn av frykt. Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige», men også hvordan de reagerer på besøkende, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Bjeffing er et sentralt spørsmål i hverdagen. En mittelspitz som varsler når noe skjer, viser en typisk egenskap for rasen, men varslingen trenger ikke å fortsette lenge. Belønn ro, lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på, og begrens muligheten til å overvåke enhver bevegelse utenfor vinduet. Ikke velg rasen hvis du trenger en hund som nesten aldri gir lyd fra seg.

Rasen kan fungere godt med barn når samspillet er rolig og respektfullt. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Den forholdsvis lave jaktlysten kan gjøre samlivet med andre dyr enklere, men er ingen garanti for at alle individer fungerer med katter eller smådyr. La introduksjonen skje gradvis, og sørg for trygge, adskilte områder.

## Trening og mosjon

Mittelspitz trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall timer passer ikke for alle. En unghund, en godt trent voksen og en senior trenger ulik belastning. Tilpass turer og aktiviteter etter alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden klarer å finne ro etterpå.

Rasen kan like nesearbeid, spor, rallylydighet, agility, freestyle, lydighet og triksetrening. En god hverdag behøver ikke å inneholde konkurranser, men hunden har glede av oppgaver der den får bruke nesen, tenke og samarbeide. Varier aktivitetene med rolige turer og planlagt hvile i stedet for å forsøke å slite ut hunden med stadig høyere tempo.

Prioriter tidlig:

- ro ved dører og vinduer og når det høres lyder i oppgangen
- innkalling og kontakt, selv om rasen vanligvis har forholdsvis lav jaktlyst
- pent båndgående og kontakt i miljøer med mennesker og hunder
- håndtering av poter, pels, munn og ører
- evnen til å legge seg og hvile når ingenting skal skje

Belønningsbasert trening gir hunden tydelig informasjon uten frykt eller smerte. Legg merke til og belønn rolige øyeblikk, gjør det enkelt å velge riktig atferd, og øk forstyrrelsene gradvis. Hvis hunden allerede har begynt å bjeffe, bør du først øke avstanden eller skjerme den fra det som utløser reaksjonen. Deretter kan dere trene på en alternativ atferd.

## Helse

Mittelspitz beskrives som en i utgangspunktet sunn og robust rase, men patellaluksasjon og arvelige øyeforandringer er to områder den svenske raseklubben følger med på. En valpekjøper bør be om de faktiske undersøkelsesresultatene i stedet for å slå seg til ro med at foreldrene omtales som «helsetestet».

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan halte eller av og til hoppe over et steg med et bakbein. Den svenske raseklubben anbefaler at begge foreldredyrene har normale kneskåler. Be om å få se det offisielle patellaresultatet for hver av foreldrene, og kontroller at hundens identitet stemmer med resultatet.

Klubben anbefaler også øyelysing uten anmerkning før avl. En offisiell øyeundersøkelse utføres av en veterinær med særskilt kompetanse, og resultatet registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Undersøkelsen kan påvise kliniske øyeforandringer som finnes på undersøkelsestidspunktet, men et normalt resultat er ingen garanti for at hunden aldri vil få øyeproblemer. Spør også om øyesykdom har forekommet hos eldre nære slektninger.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ikke noe rasespesifikt krav om patellaundersøkelse eller øyelysing for å registrere et mittelspitzkull. Raseklubbens anbefalinger går dermed lenger enn de bindende rasespesifikke registreringskravene. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk to foreldre med resultatene klubben anbefaler.

Be oppdretteren vise:

- offisielt patellaresultat for begge foreldrene
- resultatet fra øyelysingen, med dato og fullstendig vurdering
- informasjon om knær, øyne, hud og pels hos fullvoksne nære slektninger
- BPH-resultater, dersom foreldrene eller nære slektninger har gjennomført beskrivelsen

## Historie og opprinnelse

Mittelspitz er en tysk variant innen FCI-rasen tysk spitz. FCI anerkjente tysk spitz endelig i 1957, og den gjeldende standarden deler rasen inn i wolfspitz, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz.

Rasestandarden gjengir en eldre teori om at tyske spisshunder stammer fra steinalderens torvhunder og fra spisshunder i senere boplasskulturer. Standarden formulerer det som at rasen «sies å stamme» fra disse hundene. Dette bør derfor leses som en tradisjonell bakgrunnsbeskrivelse, ikke som en ubrutt og fullstendig dokumentert stamtavle tilbake til steinalderen.

Den tyske raseklubben beskriver den mellomstore spisshunden som den størrelsen som lenge ble holdt av håndverkere, småbønder og vognkjørere, og brukt som en årvåken gårds- og vakthund. Mittelspitz fikk sin egen plass i standarden for tysk spitz i 1969. I dag holdes den først og fremst som selskaps- og aktivitetshund, men vaktsomheten er fortsatt en del av rasen.

## Å leve med rasen

En mittelspitz kan bo i leilighet eller hus hvis den får daglig aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder. I en lytt boligblokk er det viktig å tenke gjennom allerede før kjøpet hvordan hunden skal hindres i å overvåke oppgang, vinduer og ytterdør hele dagen. En stor hage løser ikke bjeffingen og erstatter heller ikke felles turer eller meningsfulle oppgaver.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg hjemme. En voksen hund som er godt vant til å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp skal ikke forlates alene. En hund som blir stresset, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å slappe av, trenger kortere treningstrinn og mer selskap.

Regn med ukentlig pelsstell og hyppigere gjennomkamming når hunden feller underullen. Håndteringstreningen bør omfatte hele hunden, ikke bare ryggen. Kontroller hud, knær, poter, klør, ører og tenner samtidig, slik at endringer oppdages tidlig.

Rasen passer for deg som ønsker en årvåken hund som står familien nær og liker å trene, og som godtar at vaktsomheten krever aktiv veiledning. Den passer dårligere hvis stillhet, svært lavt aktivitetsbehov eller minimalt pelsstell er avgjørende. Velg oppdretter ut fra dokumenterte kne- og øyeresultater, stabile voksne slektninger og åpen informasjon om bjeffing og frykt – ikke bare etter farge eller en fyldig valpepels.

Mittelspitz

German Spitz Club of Great Britain

Federation Cynologique Internationale (FCI)

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (German Kennel Club)

Mellomstor tysk spisshund med kvadratisk, kompakt kroppsbygning, tett dobbelt pelslag og busket hale båret over ryggen. Våken og vokal vakthund, men også kjærlig og menneskeorientert, med behov for selskap, trening, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Generelt robust, langlivet og aktiv.

Kenneln startade jag 2003 och har tidigare fött upp Newfoundland och Coton De Tulear.

Vinåsens

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Uppfödning av den jaktliga typen av labrador sedan över 20 år tillbaka. Sunda, trevliga och aktiva hundar till träning, tävling, jakt, bruks, lydnad mm.

Designerline

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Dollchicas är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i Karlskoga i Sverige. Verksamheten omfattar både kort- och långhårig chihuahua och har en historia med rasen sedan 2013.

Dollchicas

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Nalums är en uppfödare av rasen Dvärgschnauzer med bas i Köpingsvik i Sverige. Uppfödningen har arbetat med dvärgschnauzer sedan 2008. Färgvarianterna peppar och salt samt svart har funnits i uppfödningen sedan 2008, medan svart och silver tillkom 2016.

Nalums

Australsk kelpie

Australsk kelpie er en middels stor, atletisk gjeterhund, avlet for utholdenhet og konsentrasjon. Den er intelligent og lærevillig, og trenger mye daglig mosjon og mental stimulering. Kjærlig, men selvstendig, utmerker den seg i gjeting og hundesport, er generelt sunn og passer best til aktive, dedikerte eiere.

Canovills är en uppfödare av rasen Australian kelpie med bas i Nättraby i Sverige. Uppfödningen har en historik inom sök- och räddningsarbete från 2015 till 2025.

Canovills

Islandsk fårehund

The Icelandic Sheepdog International Cooperation

The Icelandic Sheepdog Association of America

Islandsk fårehund er Islands eneste hjemmehørende spisshundtype gjeterhund, middels liten, robust og smidig, med krøllet hale og tykk, tett dobbelt pels i ulike farger. Den er glad, sosial og pratsom, og trives med daglig mosjon, tett familiekontakt, mild trening og jevnlig pelsstell.

Dansk spisshund

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

German Kennel Club (Verband für das Deutsche Hundewesen)

Mellomstor, smidig nordisk følgesvenn fra Danmark med reveaktig hode og krøllet hale. Blid, menneskeorientert og oppmerksom, den varsler besøkende med bjeffing. Den tette, doble pelsen i hvite til kremfargede nyanser trenger jevnlig børsting. Aktiv og intelligent, den trives med mild trening og daglig mosjon.

Vi är en liten kennel med två isländska fårhundar och en dansk spets. Vi avlar uteslutande för låg släktskap, inavel och mångfald. Våra hundar föds upp i hemmiljö och socialiseras optimalt innan de lämnar hemmet.

Vináttuna

frikraft

Sommarskogens är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i Odensvi i Sverige. Den första registreringen av labrador retriever under kennelnamnet gjordes 2025.

Sommarskogens

## Kortfakta

- American akita er en stor og kraftig bygd spisshund med opprinnelse i Japan og videre utvikling i USA. FCI klassifiserer den som selskapshund i gruppe 5.
- Mankehøyden er 66–71 cm for hannhunder og 61–66 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen vekt. Som en grov pekepinn oppgir Svenska Kennelklubben cirka 45–55 kg for hannhunder og 35–45 kg for tisper.
- Rasen beskrives som våken, oppmerksom, verdig og modig. Den kan samtidig være reservert og selvstendig, så trening på møter, håndtering og kontroll i hverdagen er viktig.
- American akita kan tåle andre hunder dårlig, særlig hunder av samme kjønn. Den er derfor sjelden et opplagt valg for den som ønsker regelmessige besøk i hundepark eller hundebarnehage.
- Den tette dobbeltpelsen røyter kraftig i perioder. Pelsstellet krever ingen avanserte teknikker, men mengden hår og hundens størrelse gjør det til en betydelig jobb.
- Rasen passer best for en eier som kan forebygge risikofylte situasjoner, trene belønningsbasert og håndtere en svært sterk hund rolig når det blir mye uro rundt den.

## Utseende og pels

American akita skal gi et tydelig inntrykk av størrelse, styrke og balanse. Benstammen er kraftig, brystkassen bred og dyp, og kroppen er litt lengre enn den er høy. Det massive hodet danner en stump trekant sett ovenfra. Små øyne, et dypt snuteparti og stående ører gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Halen er stor, høyt ansatt og rikt behåret. Den bæres over ryggen eller inn mot siden i en trekvart, hel eller dobbel krøll. Når halen trekkes forsiktig ned, skal den ytterste halevirvelen nå til haseleddet.

Pelsen består av en myk, tett underull og rette, stive dekkhår som står litt ut fra kroppen. Håret er kortere på hodet, ørene og den nederste delen av beina. Ved manken og over krysset er dekkhårene omtrent fem centimeter lange, mens halen har den rikeste pelsen.

Fargespekteret er bredere enn hos japansk akita. Rød, gulbrun, hvit, tigret og pinto forekommer, med eller uten maske eller bliss. En ensfarget hvit hund har ingen maske. Den gjeldende FCI-standarden fra 2026 diskvalifiserer derimot merletegning og leverfarge. Dette er viktig fordi eldre rasebeskrivelser kan nøye seg med å si at alle farger er tillatt.

Børst etter hva pelsen faktisk trenger, ikke etter en fast ukeplan. Før en kam gjennom underullen på halsen, buksene, bak ørene og rundt halen. Hvis kammen setter seg fast eller underullen ligger tett mot huden, trengs en grundigere omgang. Kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. Etter bading må pelsen skylles og tørkes helt inn til huden.

## Temperament og personlighet

En American akita er vanligvis oppmerksom og selvstendig uten å søke kontakt med alle. Rasestandarden beskriver et verdig, modig og lydhørt temperament. Det betyr ikke at alle hundene er naturlige vakthunder eller automatisk trygge sammen med barn. Avl, erfaringer, helse og trening påvirker hvordan hunden fungerer.

Tren på at fremmede mennesker kan være i nærheten uten å ta kontakt. Målet er ikke at alle skal klappe hunden, men at den kan passere mennesker, ta imot besøk og la seg håndtere uten frykt eller truende atferd. Belønn rolige reaksjoner og la hunden holde avstand. En hund som stivner, sperrer veien, knurrer eller har vanskelig for å hente seg inn igjen, trenger profesjonell hjelp.

Møter med andre hunder krever særlig omtanke. FCI skriver uttrykkelig at American akita kan være lite tolerant overfor andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn. Dette beskriver en risiko i rasen, ikke hva hvert individ kommer til å gjøre. En eldre svensk avlsstrategi pekte også på aggresjon mot hunder og reserverthet overfor fremmede som praktiske utfordringer, men grunnlaget var lite: bare 19 hunder deltok i MH-beskrivelser i perioden 2008–2014, og én hund hadde gjennomført BPH. Disse tallene kan ikke beskrive hele dagens bestand.

Vurder foreldrene og voksne slektninger i vanlige situasjoner. Spør hvordan de reagerer på fremmede, trange passasjer, håndtering og hunder av begge kjønn. En valp kan få et godt forhold til hunden hjemme uten å godta ukjente hunder som voksen. Hundeparker og hilsing i bånd med fremmede hunder er ofte dårlige valg.

## Trening og mosjon

American akita trenger daglig bevegelse, nesearbeid og samarbeid, men ingen fast mengde minutter passer for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, fotturer, spor, søk og rolige øvelser for balanse og kroppskontroll. Tilpass mengden etter alder, form, underlag, temperatur og restitusjon. Den kraftige kroppen og tette pelsen gjør at aktivitet i varmt vær må planlegges forsiktig.

Tidlig trening bør rette seg mot ferdigheter som gjør det trygt å håndtere en sterk hund i hverdagen:

- å gå i slakt bånd og kunne snu rolig bort fra forstyrrelser
- frivillig kontakt og å vente bak dører og porter
- innkalling på inngjerdet område og trygge alternativer når hunden ikke bør gå løs
- spor- og søksoppgaver som kan gjøres på avstand fra andre hunder
- rolig og frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels
- hvile og evnen til å roe seg etter aktivitet

Belønningsbasert trening passer rasens selvstendighet bedre enn harde korrigeringer. Korte, tydelige øvelser med et forståelig mål gir ofte mer enn mange like repetisjoner. Mat, større avstand, snusing, lek eller tilgang til et etterlengtet sted kan alle brukes som belønning.

Valper og unghunder skal få utforske, leke og bevege seg variert uten lange løpeturer, tung belastning eller mange gjentatte hopp. Øk vanskelighetsgraden trinnvis. Halthet, stivhet eller motvilje mot å bevege seg bør vurderes av veterinær.

## Helse

American akita omfattes av et bindende svensk program for hofteleddsdysplasi, HD. Svenska Kennelklubben registrerer ikke avkom dersom et av foreldredyrene manglet offisiell hoftestatus ved paring. En offisiell status betyr likevel ikke automatisk grad A eller B. Etter kennelklubbens generelle regler skal en hund med HD E ikke brukes i avl, mens en hund med HD D bare kan pares med en hund som har A eller B. Be om å få se selve graden og undersøkelsesdatoen, ikke bare en beskjed om at foreldrene er «røntget».

Den svenske avlsstrategien for rasen bygger hovedsakelig på data fra 2008–2014 og må leses som et datert grunnlag, ikke som oppdaterte forekomsttall. For få hunder var undersøkt til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hofter, albuer eller øyne i hele rasen. Dokumentet anbefaler hoftegrad A eller B, albuegrad 0 og gjentatte øyeundersøkelser, alltid også før første paring. Albue- og øyeresultater er verdifulle spørsmål for en valpekjøper, men de er ikke det samme som det bindende HD-kravet for rasen i de svenske registreringsreglene fra 2026.

Be om følgende for begge foreldrene og, når det er mulig, eldre helsøsken og tidligere avkom:

- nøyaktig HD-grad samt albueresultat og undersøkelsesdato
- resultatet fra øyeundersøkelsen og hvor gammelt det er
- tilbakevendende hud-, pels-, kne- eller øyeproblemer hos nære slektninger
- diagnoser av sebaceøs adenitt eller uveodermatologisk syndrom hos nære slektninger
- hvor gamle nære slektninger ble, og hvilke sykdommer som påvirket livene deres

En liste over undersøkelser er ingen garanti for god helse. Resultatene må ses i sammenheng med slektshistorie, hvordan hundene fungerer i hverdagen og hvor godt foreldredyrene utfyller hverandre. Akita Club of America anbefaler i tillegg undersøkelser av hofter, øyne og skjoldbruskkjertel. Det kan være relevant når amerikanske eller andre utenlandske linjer inngår.

American akita er stor og dypbrystet, så eiere bør kjenne tegnene på magedreining, GDV. Tilstanden er akutt og livstruende. Brekninger uten at noe kommer opp, kraftig sikling, uro, pesing, oppsvulmet eller smertefull buk, bleke slimhinner, svakhet eller kollaps krever øyeblikkelig veterinærhjelp.

## Historie og opprinnelse

American akita har japansk opprinnelse, men ble utviklet som en egen type i USA. Den gjeldende FCI-standarden beskriver hvordan mellomstore Akita Matagi-hunder ble brukt i hundekamper fra 1603. Fra 1868 ble de krysset med blant annet tosa og mastiff, noe som økte størrelsen, men svekket flere spisshundtrekk. Hundekamper ble forbudt i 1908, og ni akitaer ble utpekt som japanske naturminner i 1931.

Bestanden ble kraftig redusert under andre verdenskrig. Hunder ble beslaglagt for å bruke pelsen til militære klær, mens enkelte eiere krysset hundene sine med schäfer for å unngå ordren. Flere typer var igjen etter krigen. Hunder fra Dewa-linjen, med trekk fra mastiff og schäfer, ble tatt med til USA av amerikansk militærpersonell.

Disse linjene ble videreutviklet i USA. Akita Club of America ble stiftet i 1956, og American Kennel Club tok rasen inn i stamboken og ga den ordinær utstillingsstatus i oktober 1972. Siden de amerikanske og japanske kennelklubbene den gangen ikke anerkjente hverandres stamtavler, utviklet den amerikanske bestanden seg uten nye japanske blodslinjer. Resultatet ble den større og tyngre typen med flere godkjente farger som FCI i dag anerkjenner som American akita.

## Å leve med rasen

En American akita kan være rolig inne, men hverdagen må også fungere når en katt løper forbi, en løs hund nærmer seg eller et barn åpner ytterdøren. Det avgjørende er ikke bare hvor stor plass du har, men om du kan opprettholde trygge rutiner hver dag.

Aktivt tilsyn fra en voksen er nødvendig rundt barn. En hund av denne størrelsen kan velte et barn uten å mene det. Barn må aldri forstyrre hunden når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Velg oppdretter ut fra de voksne hundenes faktiske atferd rundt barn, ikke en generell påstand om at rasen er beskyttende.

Samvær med en annen hund, katt eller et mindre dyr må vurderes individuelt. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men erstatter ikke grinder, separate hvileplasser, kontrollerte introduksjoner og muligheten til å holde dyrene atskilt. Et godt forhold til katten i hjemmet sier heller ikke sikkert hvordan hunden reagerer på en katt utendørs.

Det kan fungere å bo i leilighet hvis det er nok plass til å håndtere hunden, trange møter kan unngås og hunden får bevegelse og mental aktivitet ute. En hage må være sikkert inngjerdet og erstatter aldri turer eller trening. Tren på å være alene gradvis, med korte og rolige perioder først. Vurder om den enkelte hunden faktisk klarer å finne ro, fremfor å følge en generell tidsgrense.

Før du velger valp, bør du møte minst tispen og helst flere voksne slektninger. Be om å få se hvordan hundene går i bånd, tar imot besøk og henter seg inn igjen etter noe uventet. Kontroller helseresultatene selv, og spør hvordan oppdretteren vurderer hvilken valp som passer hjemmet ditt. American akita er riktig valg først når du setter pris på selvstendigheten og samtidig har tid, styrke og dømmekraft til å håndtere hunden uten å ty til fysisk makt.

American akita

Stor, kraftig spisshund med bred, bjørnelignende hode og krøllet hale. Rolig, lojal og svært beskyttende overfor familien, men reservert mot fremmede og ofte avvisende overfor andre hunder. Tjukk dobbel pels røyter kraftig. Intelligent, selvstendig og best egnet for erfarne eiere som er tydelige og konsekvente.

Amerita är en uppfödare av rasen American akita med bas i örebro i Sverige. Verksamhetens historia med American akita går tillbaka till 2012.

Amerita

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

Liten uppfödning i hemmiljö med bra mentalitet och god hälsa i fokus.

Valparna växer upp i en barnfamilj och blir oerhört väl socialiserade.

Jag är utbildad etolog och jobbar som gymnasielärare i ämnet djurvård. Har haft hund sedan -97 och har nu min första egna kull.

Elin Hallgren

## Kortfakta

Coton de tulear er en liten, anerkjent selskapshund fra Madagaskar. Den passer best for noen som ønsker en sosial og aktiv hund som får være tett på familien, og som samtidig er innstilt på omfattende pelsstell. Den beskjedne størrelsen betyr ikke at hundeholdet går av seg selv: pelsen må stelles hver dag, og hunden trenger både mosjon, trening og en gradvis tilvenning til å være alene.

- **Rasetype:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Opprinnelse:** Madagaskar, med Frankrike som ansvarlig land for rasestandarden
- **Mankehøyde:** 26–28 cm for hannhunder og 23–25 cm for tisper
- **Vekt:** 4–6 kg for hannhunder og 3,5–5 kg for tisper
- **Pels:** lang, tett, myk og bomullsaktig, med hvit grunnfarge
- **Raseideal:** glad, stabil, sosial og samarbeidsvillig
- **Største daglige forpliktelse:** grundig gjennomgang av pelsen hver dag

En Coton de tulear kan passe for en førstegangseier, men bare dersom hverdagen allerede gir rom for pelsstell, trening og selskap. Det er klokere å vurdere disse praktiske kravene enn å gå ut fra at en liten selskapshund automatisk er enkel.

## Utseende og pels

Det tydeligste kjennetegnet hos Coton de tulear er den myke, rikelige pelsen med bomullslignende struktur. Den skal verken være stri eller hard og kan være lett bølget. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og de mørke, avrundede øynene bidrar til rasens livlige uttrykk.

Grunnfargen er hvit. Svake innslag av lysegrått eller rødskimlet farge er tillatt på ørene. Tilsvarende sjatteringer kan tolereres andre steder på kroppen så lenge helhetsinntrykket fortsatt er hvitt, men de er ikke ønsket i rasestandarden. Fargen hos en valp kan endre seg etter hvert som pelsen utvikles, men standarden gir verken et bestemt tidspunkt eller noen garanti for hvordan den enkelte hunden vil se ut som voksen.

En lang pels må børstes og kjemmes hver dag. Arbeid gjennom hele pelsen fra huden og utover; en rask børsting av overflaten kan etterlate floker under. Svenska Kennelklubben oppgir bad omtrent annenhver til hver fjerde uke som en vanlig rettesnor, men behovet påvirkes av pelslengde, vær og hvor skitten hunden blir. Rolig tilvenning til pelsstell bør begynne i valpetiden, slik at hunden lærer å stå stille og bli håndtert uten stress.

En familiehund som ikke skal stilles i full utstillingspels, kan klippes i en kortere frisyre for å gjøre hverdagen enklere. Kortere pels fjerner ikke behovet for regelmessig kjemming og kontroll av huden, men den kan redusere arbeidsmengden. Be oppdretteren vise pelsstellet i praksis før kjøpet, og tenk gjennom hvordan du skal få det til også i våte og sølete perioder.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Mengden synlig hår hunden legger igjen, forteller ikke hvor mye allergen den sprer, og variasjonen mellom enkeltindivider kan være stor. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke betrakte rasenavnet eller det at hunden ser ut til å røyte lite som en garanti.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Coton de tulear som glad, stabil og svært sosial med mennesker og andre hunder. Svenska Kennelklubben omtaler den også som aktiv og samarbeidsvillig, og som en hund som gjerne deltar i aktiviteter med eieren. Dette er idealet for rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi viser hvorfor dette skillet er viktig. Eldre spørreundersøkelser nevnte bjeffing, aggresjon mot andre hunder og skuddredsel, men nyere materiale kunne ikke slå fast hvor utbredt denne atferden var. Datagrunnlaget var begrenset av lav svarprosent og få gjennomførte atferdsbeskrivelser. Det er derfor ikke mulig å love at rasen alltid er stille, uredd eller ukomplisert.

Spør heller hvordan foreldrene til valpen reagerer på ukjente mennesker, hundemøter, plutselige lyder og korte perioder uten eieren. Møt i det minste tispen i et vanlig hjemmemiljø hvis det lar seg gjøre. Foreldrenes atferd, valpens tidlige erfaringer og treningen du følger opp med, sier mer om akkurat denne hunden enn merkelapper som «perfekt familiehund».

## Trening og mosjon

Coton de tulear trenger turer hver dag, mulighet til å bevege seg fritt på trygge steder og oppgaver som stimulerer hodet. Det finnes ingen offisiell tidsangivelse som passer alle hunder. Tilpass heller varighet og tempo etter alder, helse, kondisjon og restitusjon.

Rasen kan trives med hverdagslydighet, nesearbeid, spor, rallylydighet og agility. Korte treningsøkter kan inngå i turene: kontakt, innkalling, selvbeherskelse og evnen til å finne ro er mer nyttig enn bare å øke intensiteten. Varier miljø og oppgaver, men sørg også for uforstyrret hvile.

Tre ferdigheter fortjener ekstra oppmerksomhet fra starten: å godta grundig pelsstell, å forholde seg rolig til aktivitet utenfor inngangsdøren og å kunne være alene en kort stund uten uro. Alenetid bygges gradvis opp fra svært korte og trygge øyeblikk. Øk først når hunden er avslappet; en fast tidsplan passer ikke for alle valper.

## Helse

De tydeligst dokumenterte helsepunktene for Coton de tulear i Sverige er øyesykdommen PRA og patellaluksasjon. PRA er en gruppe arvelige sykdommer der netthinnen gradvis brytes ned og synet til slutt kan gå tapt. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass; noen hunder viser ingen tegn, mens andre får halthet eller smerter.

Rasens svenske avlsstrategi gir et viktig, men begrenset mål på patellaluksasjon. Av 156 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2014–2021 viste 16,7 prosent en eller annen grad av patellaluksasjon. Samtidig var bare 21,8 prosent av de registrerte hundene i perioden undersøkt. Tallet beskriver dermed utvalget som ble undersøkt, og er ikke et sikkert mål på hvor vanlig tilstanden er i hele rasen.

Raseklubben anbefaler at avlshunder øyelyses, og at attesten er høyst 18 måneder gammel ved paring. Klubben anbefaler også en ny øyelysing rundt sju års alder og en patellaundersøkelse før paring, tidligst etter at hunden har fylt tolv måneder. Dette er avlsanbefalinger, så du kan ikke gå ut fra at alle kull automatisk oppfyller dem.

Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldrene, og kontroller datoene for undersøkelsene. Spør også om øye-, kne- og atferdsproblemer hos nære slektninger, ikke bare hos foreldredyrene. Et testresultat reduserer usikkerheten på ett bestemt område, men kan ikke garantere en helt frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Den delen av historien som er sikkert dokumentert, er kortere enn mange av de fargerike fortellingene om rasen. Coton de tulear kommer fra Madagaskar, og ordet «coton» i rasenavnet viser til den bomullslignende pelsen. Rasen ble introdusert i Frankrike før den offisielle godkjenningen og ble endelig godkjent av FCI i 1970. Frankrike har ansvaret for standarden, mens Madagaskar er oppført som opprinnelsesland.

Den første Coton de tulear som ble registrert i Sverige, ble importert fra Nederland i 1991. Siden den gang har rasen etablert seg der som selskapshund og deltar også i flere hundesporter.

Historier om skipsforlis, pirater, kongelig status og forbud mot at vanlige mennesker kunne eie rasen, går ofte igjen på nettet. De offisielle rasedokumentene gir ikke godt nok grunnlag for å presentere dem som fastslåtte fakta. De bør betraktes som raselegender, ikke som en forklaring på dagens hunder.

## Å leve med rasen

Coton de tulear kan bo både i leilighet og hus dersom den får daglig aktivitet, selskap og anledning til å hvile uforstyrret. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn hvordan hverdagen er lagt opp. Lyder i en oppgang kan likevel gjøre rotrening særlig nyttig for et individ som gjerne varsler.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen bør være til stede når små barn og hunden er sammen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Siden rasen er liten, må barn lære at de ikke skal bære, trenge seg på eller håndtere hunden hardhendt.

Raseidealet er sosialt med andre hunder, men gode relasjoner avhenger fortsatt av kontrollerte møter og positive erfaringer. Det finnes ikke nok grunnlag for å love at hver Coton de tulear går godt sammen med katter eller andre smådyr. La dyrene bli kjent i rolig tempo, hindre jaging og sørg for at begge har et sted å trekke seg tilbake.

Planlegg også alenetiden før valpen flytter inn. Hunder må gradvis vennes til å være alene, og svenske dyrevelferdsråd sier at de bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. En hel arbeidsdag uten planlagt lufting, aktivitet og sosial kontakt er derfor ikke en holdbar løsning.

Før et kjøp bør du konsentrere deg om konkrete spørsmål. Kan du stelle pelsen hver dag? Kan oppdretteren vise oppdaterte resultater fra øye- og patellaundersøkelser? Hvordan reagerer foreldrene på lyder, hundemøter og alenetid? Hvilken erfaring har valpene fått med håndtering og vanlige hverdagsmiljøer? Tydelige svar på slike spørsmål sier mer om hvor godt rasen passer enn løfter om at den passer for alle.

Coton de tulear

Fédération Cynologique Internationale

Liten, robust selskapshund fra Madagaskar, Coton de tulear har en lang, hvit, bomullsmyk pels som krever jevnlig stell. Den er glad, følsom og svært menneskeorientert, knytter seg tett til eierne, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon og vennlig, mild trening, og har som regel lang levetid, men kan være utsatt for enkelte ledd-, øye- og hudproblemer.

Vi har levt tillsammans med denna underbara ras, Coton de Tuléar sedan 2005.  

Våra hundar är våra familjemedlemmar och de är med oss i allt vi gör. Härliga skogspromenader är det bästa de vet. 
Vi och våra hundar älskar att träna, tävla, och vi deltar gärna på utställningar. De är alla välmeriterade på utställning och har ett härligt temperament. Vi vill dela med oss av denna underbara ras till nya valpköpare. Vi erbjuder livslång support till alla våra valpköpare.

Chacotte´s

## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

## Kortfakta

Cavalier king charles spaniel er en britisk selskapshund i liten størrelse, med et livlig og sosialt vesen. Den vil som regel være nær mennesker, men trenger mer enn et fang og noen korte lufteturer.

- Rasestandarden angir en vekt på 5,5–8 kg. Den oppgir ingen mankehøyde; Svenska Kennelklubben beskriver rundt 30–35 cm som vanlig.
- Pelsen er lang og silkemyk. De fire godkjente fargene er black and tan, ruby, blenheim og trefarget.
- Raseidealet er en glad, vennlig, hengiven og uredd hund. Likevel kan enkeltindivider variere tydelig i energi, lydnivå og trygghet.
- En cavalier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og sosial kontakt hver dag. Det finnes ingen fornuftig minuttregel som passer alle.
- Helsen krever ekstra omtanke. I Sverige omfattes rasen av et obligatorisk helseprogram for hjertestatus i avl, mens flere andre undersøkelser er anbefalinger fra raseklubben.

## Utseende og pels

Cavalier king charles spaniel skal være liten, velbalansert og ha frie bevegelser og et mildt uttrykk. Skallen skal være nesten flat mellom ørene. Øynene er store, mørke og runde uten å være utstående, og de høyt ansatte ørene er lange og har rikelig med pels. Standarden angir en vekt på 5,5–8 kg, men ingen nøyaktig høyde. Opplysningen om 30–35 cm er derfor en vanlig rettesnor, ikke et høydekrav.

Pelsen skal være lang og silkemyk uten krøller; lett bølgete pels er tillatt. Det er beheng blant annet på ører, ben, poter og hale. De fire fargene er:

- **Black and tan:** svart med tydelige tanfargede tegninger.
- **Ruby:** ensfarget dyp rød.
- **Blenheim:** kastanjefargede flekker på perlehvit bunn.
- **Trefarget:** svart og hvit med tanfargede tegninger.

Pelsen må kjemmes regelmessig, særlig bak ørene, der det myke håret lett floker seg. Sjekk også behenget rundt potene etter tur. Standarden beskriver en naturlig, uklippet pels, men mye hår under og mellom tredeputene kan måtte holdes i orden for å unngå tette floker. Venn valpen rolig til kam, potehåndtering og kontroll av ører og øyne; det gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

Ingen hunderase er allergenfri, og cavalieren er ikke noe unntak. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergiplager, bør derfor ikke vurdere risikoen ut fra pelslengden eller rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Cavalier king charles spaniel er avlet som selskapshund og er vanligvis åpen, hengiven og sosial. Rasestandarden beskriver en glad og vennlig hund uten aggresjon eller nervøsitet, men dette er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ.

Resultater fra svenske BPH-beskrivelser gir et mer nyansert bilde. I en analyse av 192 svenskfødte cavalierer var rasen i hovedsak trygg og reagerte vanligvis ikke aggressivt i sosiale møter. Gjennomsnittshunden ble heller ikke oppfattet som særlig vokal, samtidig som noen hunder bjeffet eller pep i situasjoner der det ikke var forventet. Det finnes altså reell variasjon bak rasebeskrivelsen. Møt gjerne valpens mor, spør hvordan begge foreldrene fungerer i hverdagen, og undersøk om frykt, stress eller ressursforsvar forekommer hos nære slektninger.

Rasen fungerer ofte godt i en familie og er vanligvis sosial også med andre hunder. Med små barn gjelder likevel de samme sikkerhetsreglene som for alle hunder: En voksen skal være til stede, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Barn må lære at de ikke skal bære hunden, dra i ørene eller forstyrre den når den spiser eller sover. Samliv med katt avhenger av individ, tidligere erfaring og en rolig introduksjon; rasenavnet gir ingen garanti.

## Trening og mosjon

En cavalier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men riktig mengde bestemmes av hundens alder, helse, kondisjon og restitusjon – ikke av et fast antall minutter. En frisk voksen hund kan kombinere turer og fri bevegelse på et trygt sted med søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Mange liker lydighet, rallylydighet eller agility på et nivå som passer individet.

Korte, positive økter gjør det lettere å holde på konsentrasjonen. Begynn tidlig med kontakt, å følge føreren og innkalling, og belønn hunden når den velger deg til tross for lukter og andre forstyrrelser. Selv en selskapshund med spanielbakgrunn kan bli helt oppslukt av noe spennende ute, så bruk langline til innkallingen fungerer i det aktuelle miljøet.

Valper må få utforske, leke og hvile i sitt eget tempo. Unngå generelle femminuttersregler, og bygg heller opp aktiviteten gradvis uten å presse en sliten valp. En hund med hjertebilyd, hjertesykdom, smerter eller nevrologiske symptomer trenger en individuell plan fra veterinær.

## Helse

Hjertet er det viktigste rasespesifikke kontrollpunktet for en svensk valpekjøper. Cavalier king charles spaniel er spesielt utsatt for myxomatøs mitralklaffsykdom, MMVD. Da forandres klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer slik at blod kan lekke bakover og gi en hjertebilyd. En hund kan ha sykdommen uten synlige tegn i lang tid, mens andre senere utvikler hjertesvikt.

Rasen har et helseprogram for hjertestatus på nivå 3. Foreldredyrene må ha en offisiell attest på hjertestatus uten anmerkning for at avkommet skal kunne registreres etter reglene. Attesten kan ikke være eldre enn tolv måneder ved paring, og minstealderen for en offisiell hjerteattest er tre år. Dette er et minstekrav, ikke et bevis på at en kombinasjon er risikofri. Be om foreldrenes registreringsnumre, sjekk resultatene i SKKs Hunddata eller Avelsdata, og se også på hvor lenge eldre nære slektninger har vært uten hjertebilyd. Raseklubben anbefaler årlig hjerteundersøkelse fra tre års alder til det påvises bilyd, også for hunder som ikke lenger brukes i avl.

Chiari-lignende misdannelse og syringomyeli, CM/SM, er et annet viktig helsetema. Når plassen i skallen er for liten i forhold til hjernen, kan strømmen av ryggmargsvæske forstyrres og det kan dannes et væskefylt hulrom i ryggmargen. Noen hunder med milde funn viser ingen tydelige tegn. Andre får smerter, blir følsomme rundt hode eller nakke, vegrer seg for å bevege seg, klør i luften ved halsen eller viser svakhet og dårligere koordinasjon. Slike symptomer skal vurderes av veterinær. MR kan brukes i avlsutvalg, men er en anbefaling fra raseklubben og må ikke forveksles med det obligatoriske hjerteprogrammet. Spør oppdretteren om kliniske symptomer og MR-resultater hos foreldrene og nære slektninger.

Cavaliersällskapet anbefaler dessuten øyelysing og undersøkelse for patellaluksasjon på avlsdyr fra minst ett års alder. Også her er forskjellen viktig: Dette er anbefalte undersøkelser, ikke det samme registreringskravet som hjerteattesten. Som kjøper må du derfor skille mellom formelle krav, raseklubbens anbefalinger og hva de samlede resultatene i slekten viser.

## Historie og opprinnelse

Den moderne cavalier king charles spaniel har sitt opphav i Storbritannia og er nært knyttet til de små spanielene som er avbildet i europeiske malerier gjennom flere hundre år. Hundetypen fikk sitt kongelige navn gjennom forbindelsen til huset Stuart, og særlig kong Karl II.

Da den kortsnutede typen ble moderne, forandret king charles spaniel seg. I 1926 utlovet amerikaneren Roswell Eldridge premier på Crufts for hunder som lignet den eldre typen, med lengre snute og flatere skalle. En britisk raseklubb ble stiftet i 1928, og i 1945 anerkjente The Kennel Club cavalier king charles spaniel som en egen rase.

Cavalier king charles spaniel og king charles spaniel er derfor ikke to navn på samme hund. De er separate raser med felles bakgrunn, og cavalieren ble utviklet for å gjenskape mer av den eldre spanieltypen.

## Å leve med rasen

Cavalier king charles spaniel kan trives både i leilighet og hus hvis den får selskap, turer, mental aktivitet og mulighet til å hvile uforstyrret. Boligens størrelse erstatter ikke gode hverdagsrutiner. Rasen kan også passe en førstegangseier som vil trene, stelle pelsen og ta helsekontroller på alvor; det lille formatet gjør den ikke automatisk lettstelt.

Alenetid skal trenes inn gradvis, først når valpen føler seg trygg hjemme. Gå unna i svært korte perioder, og øk først når hunden klarer å slappe av. Piping, vedvarende bjeffing, ødeleggelser, matvegring eller at hunden gjør fra seg inne, kan være tegn på ubehag. Hunder tåler ulik mengde alenetid, så planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer tid alene enn akkurat din hund håndterer godt.

Tre kontroller er spesielt nyttige før valpekjøp:

1. Sjekk foreldrenes gjeldende hjerteattester og resultatene til eldre slektninger i SKKs åpne registre.
2. Spør separat om CM/SM-symptomer og MR samt om øye- og patellaundersøkelser; ikke bland disse anbefalingene med kravene i hjerteprogrammet.
3. Vurder foreldrenes hverdagsmentalitet og hvordan valpene er blitt vant til mennesker, håndtering og et vanlig hjemmemiljø.

Disse kontrollene gir et mer realistisk bilde enn om du bare legger rasens vennlige rykte til grunn. En cavalier valgt med omtanke kan bli en svært nær følgesvenn som gjerne deltar i hverdagen, men den trenger en eier som tar både de sosiale behovene og de dokumenterte helserisikoene på alvor.

Cavalier king charles spaniel

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Liten, mild spaniel (5,4–8 kg) med silkemyk, halvlang pels i Blenheim, Tricolour, Black and Tan eller Ruby. Kjærlig, svært menneskeorientert og vanligvis god med barn og andre kjæledyr. Trenger jevnlig pelsstell, moderat mosjon og liker dårlig å være alene over lengre perioder.

Elvendream är en uppfödare av raserna Tibetansk spaniel och Cavalier king charles spaniel med bas i Bjärtrå i Sverige. Kennelnamnet Elvendream har använts sedan 2016, efter en tidigare period med ett annat namn för uppfödning av cavalier king charles spaniel.

Elvendream

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Vår kennel ligger i Skåne lite utanför Vellinge där vi föder upp i hemmiljö. Vår första Wheaten fick vi -92 och första kullen kom -00. Valparna föds och växer upp inne hos oss och blir vana vid hushållets olika ljud som diskmaskin, tvättmaskin, dammsugare, TV etc. Valparna socialiseras och är vana att hanteras. När vädret tillåter vistas de ute i vår trädgård.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet