## Kortfakta

Leonberger er en svært stor tysk selskaps- og familiehund. Raseidealet kombinerer rolig selvsikkerhet med rikelig dobbel pels og et tydelig behov for å få være med i familiens hverdag. Størrelsen påvirker nesten alle valg: treningen må begynne tidlig, pelsstellet krever jevnlig tid, og bolig, bil og økonomi må fungere for en kjempehund.

- FCI anerkjenner leonberger som rase nummer 145 i gruppe 2, med Tyskland som opprinnelsesland.
- Hannhunder skal være 72–80 cm i mankehøyde og tisper 65–75 cm. Rasestandarden angir ingen vekt.
- Raseidealet er en trygg, samarbeidsvillig og vennlig familiehund, men temperament og erfaring med barn må alltid vurderes hos den enkelte hunden.
- Pelsen er lang og rikelig, med underull. Leonbergeren røyter mye, særlig i tydelige røyteperioder.
- En leonberger trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, tilpasset alder, helse og restitusjon.
- I Sverige må avlshunder ha offisiell HD-status før paring. Raseklubbens RAS inneholder flere anbefalinger som er viktige å undersøke når du velger valp.

## Utseende og pels

Leonbergeren er en kraftig og muskuløs hund som samtidig skal virke balansert, bevegelig og elegant. Hannhunder er 72–80 cm høye og tisper 65–75 cm. FCI-standarden oppgir derimot ikke noe vektintervall, så et bestemt antall kilo er ikke et offisielt mål på rasetype. Se heller på proporsjoner, kroppskondisjon, bevegelser og hvordan de voksne slektningene er bygget.

Den svarte masken er obligatorisk i rasestandarden. Grunnfargen kan være løvegul, rød, rødbrun eller sandfarget, samt nyanser mellom disse. Pelsen er lang og rikelig, fra middels myk til grov, med tett underull. Den kan være rett eller lett bølget. Særlig hannhunder kan få en tydelig man over hals og bryst, og beina og bakparten har lengre faner.

Sett av tid til en grundig gjennomgang minst én gang i uken og oftere når underullen løsner. Børst små partier helt ned til huden, og kontroller særlig bak ørene, under haken, mellom forbena, i buksepelsen og på halen. Floker blir raskt større i en så tett pels. Etter bad eller våte turer må huden og den tykke underullen få tørke ordentlig.

Leonberger skal ikke formklippes eller trimmes som en rase som skal klippes. Pelsen på og under potene kan holdes i orden, og enkelte lange hår ved ørene kan stusses ved behov. Hvor ofte hunden bades, bør styres av pels, aktivitet og hvor skitten den blir; ingen fast kalender passer for alle. Den som ønsker et nesten hårfritt hjem, bør velge en annen rase.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver en behagelig, samarbeidsvillig og uredd selskapshund med selvtillit, moderat temperament og god evne til å lære og huske. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hver leonberger. Den svenske raseklubbens avlsstrategi understreker derfor at hele resultatet fra mentalbeskrivelsen må vurderes, med særlig oppmerksomhet på frykt og aggresjon.

Leonbergeren forbindes ofte med familieliv og vennlighet mot barn. Tydelig barnevennlighet står også i rasestandarden, men voksne må likevel styre samspillet. En stor unghund kan velte et barn uten å mene noe vondt, og hunden skal alltid ha en fredet hvileplass. Barn må lære å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Forholdet til andre hunder, katter og smådyr avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. Ikke gå ut fra at rasen i seg selv har lav jaktlyst eller automatisk toleranse. Ved introduksjon til katt må katten ha hundefrie områder og rømningsveier, hunden holdes under kontroll og møtene være korte og rolige. Hindre jaging, og ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er stabil og forutsigbar.

Et visst vaktinstinkt kan forekomme, men leonbergeren er ikke ment å være en skarp vakthund. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på gjester, plutselige lyder, ukjente miljøer og håndtering. Det sier mer om den kommende hverdagen enn merkelapper som «snill kjempe».

## Trening og mosjon

Leonbergeren trenger hverdagstrening fra første dag, særlig å gå pent i bånd, komme på innkalling, samarbeide ved håndtering og hilse med alle fire potene i bakken. Det som virker sjarmerende hos en liten valp, kan bli en sikkerhetsrisiko hos en voksen kjempehund. Belønningsbasert trening gir hunden tydelige valg og bør være førstevalget; harde eller skremmende metoder er unødvendige.

Mosjonen skal bygge en funksjonell kropp, ikke følge en rigid minuttformel. Det finnes ikke vitenskapelig støtte for den vanlige regelen om «fem minutter per levemåned». Korte turer, fri lek i valpens eget tempo, miljøtrening og enkle øvelser passer godt, avbrutt av mye søvn. Stopp når valpen blir sliten, mister koordinasjonen eller begynner å henge etter. Øk én ting om gangen, og følg med på hvordan hunden beveger seg og henter seg inn senere samme dag og neste morgen.

Unngå lange strekninger der valpen må følge ditt tempo, samt gjentatte hopp, harde oppbremsinger og løping ved siden av sykkel mens hunden vokser. Det betyr ikke at valpen skal holdes i ro. Variert bevegelse i eget tempo og gradvis lengre turer gir både kroppsbevissthet og selvtillit.

En frisk voksen leonberger har godt av daglige turer og oppgaver som engasjerer hodet. Nesearbeid, spor, hverdagslydighet og rolige utflukter er ofte praktiske valg. Vurder riktig nivå ut fra hundens kondisjon, underlaget, temperaturen og restitusjonen, ikke et generelt antall minutter. En hund som blir stiv, motvillig eller uvanlig sliten, trenger mindre belastning og, hvis tegnene vedvarer, en vurdering hos veterinær.

## Helse

Leonbergerens størrelse gjør helse og levetid til viktige spørsmål allerede før valpekjøpet. I en britisk studie publisert i 2024 var median forventet levetid 10,0 år blant 676 leonbergere. Det er et tall for en populasjon, ikke en prognose for én hund eller et svensk kull. Spør derfor også om alder og dødsårsak hos foreldre, besteforeldre og tidligere avkom.

I Sverige har leonbergeren et helseprogram der begge avlshundene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i SKK. For denne rasen tas røntgenbilder tidligst ved 18 måneders alder. Dette må ikke forveksles med gjeldende RAS fra Svenska Leonbergerklubben, som er veiledende og går lenger. Den anbefaler blant annet en kullindeks for HD på minst 100, at hunder med HD D–E eller ED 2–3 ikke brukes i avl, øyelysing før første paring og kjent mental status.

Be oppdretteren vise originalresultatene og forklare både resultatene for de to foreldredyrene og den planlagte kombinasjonen. Et godt beslutningsgrunnlag omfatter:

- offisiell HD-status, gjerne også ED-resultat og gjeldende HD/ED-indekser;
- resultat fra øyelysing og fullstendig protokoll fra BPH eller en annen mentalbeskrivelse;
- DNA-resultater for LPN1, LPN2, LPPN3 og LEMP, riktig tolket for hver variant;
- kjente tilfeller av hjertesykdom, svulster, nevrologiske symptomer og tidlige dødsfall hos nære slektninger.

LPN-variantene og LEMP er nevrologiske sykdommer som kan påvirke bevegelse, muskler, koordinasjon og noen ganger pust. Testene kan ikke erstatte hverandre, og arvegangen er forskjellig: LPN2 er for eksempel dominant, mens LPPN3 og LEMP håndteres som recessive varianter. Ikke slå deg til ro med «DNA-testet»; be om å få se nøyaktig test og resultat, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens gjeldende anbefaling.

Leonbergeren er stor og har dyp brystkasse, en kroppsform som er forbundet med økt risiko for magedreining. Brekninger uten at noe kommer opp, raskt oppblåst buk, uro, pesing og problemer med å legge seg er akutte faresignaler. Kontakt veterinær umiddelbart og dra til klinikken; ikke vent for å se om det går over.

## Historie og opprinnelse

Leonbergeren ble utviklet i Sør-Tyskland på 1800-tallet og har navn etter byen Leonberg nær Stuttgart. Ifølge FCI-standarden krysset byråden Heinrich Essig en svart-hvit newfoundlandstispe med en hund fra klosterhospitset ved Store Sankt Bernhard-passet, og brukte senere også pyreneerhund. Målet var en stor hund med et løvelignende uttrykk, etter løven i byvåpenet.

De første hundene som virkelig ble kalt leonbergere, ble født i 1846. Mot slutten av 1800-tallet ble rasen holdt som gårdshund i Baden-Württemberg, der både vakt- og trekkegenskapene ble verdsatt. Antallet avlshunder falt kraftig under begge verdenskrigene og i etterkrigstiden, men rasen ble bygget opp igjen. FCI anerkjente rasen endelig i 1955, og det første svenske kullet ble født i 1979.

I dag er leonbergeren først og fremst selskaps- og familiehund. Historien forklarer størrelsen, den værbestandige pelsen og en viss vaktsomhet, men den sier ikke hvordan en bestemt hund vil fungere i arbeid, vann eller familieliv.

## Å leve med rasen

Leonbergeren passer best for den som ønsker å dele hverdagen med en svært stor hund og kan løse plass, pelsstell, transport, trening og utgifter til helsehjelp i praksis. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og samvær. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden har plass til å ligge og snu seg, men undersøk heis eller trapper, lyder fra oppgangen og naboer, tilgang til en sval hvileplass og hvordan en syk eller skadet hund skal transporteres.

En stor bil eller en annen trygg transportløsning er ofte nødvendig. Hundeseng, grinder, sele og annet utstyr må tåle størrelsen, og fôr, forsikring og veterinærbehandling koster vanligvis mer enn for en liten hund. Planlegg også hvem som kan håndtere hunden hvis du blir syk eller må reise bort.

Alenetid skal trenes gradvis og tilpasses reaksjonene til den enkelte hunden. Jordbruksverkets svenske veiledning sier at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og valper og eldre hunder oftere. Dette angir hvor ofte hunden bør få komme ut, ikke hvor lenge hver leonberger har det bra alene. Film gjerne korte treningsøkter, og gå et skritt tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å falle til ro.

Rasen er et dårlig valg hvis du ønsker minimalt med røyting, lave løpende kostnader eller vil vente med treningen til et problem oppstår. Den kan passe godt hvis du setter pris på nært samarbeid, har tid til tidlig hverdagstrening og vil tilpasse aktiviteten gjennom hele hundens liv. Møt flere voksne leonbergere og spør om både utfordringer og sterke sider før du bestemmer deg.

Leonberger

Leonberger Club of Great Britain

The Norwegian Leonberger Club

German Leonberger Club

Societé Centrale Canine (France)

The Kennel Club (UK)

Stor, kraftig bygget «snill kjempe» med løvefarget, vannavstøtende dobbel pels og svart maske. Vanligvis rolig, hengiven og svært god med barn og andre dyr når den er godt sosialisert. Trenger jevnlig mosjon, mild og konsekvent trening, grundig pelsstell og nøye oppfølging av helsen.

Kennel Con-cordelia är en uppfödare av rasen Leonberger med bas i Vartofta i Sverige. Kennelns första leonberger blev utgångspunkten för den fortsatta uppfödningen.

Kennel Con-cordelia

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Norwegian Kennel Club

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Manfield Farm är en uppfödare av raserna Chihuahua och Rottweiler med bas i Klippan i Sverige.

Manfield Farm

## Kortfakta

Irsk setter er en mellomstor, energisk stående fuglehund fra Irland med sterk jaktlyst og et raseideal som legger vekt på hengivenhet. På Get a Pet heter rasen **Irsk setter**. I Svenska Kennelklubbens rasestandard heter den **irsk rød setter**; dette er den ensfargede røde rasen, ikke irsk rød og hvit setter, som er en egen rase.

- **Rasegruppe:** Gruppe 7, stående fuglehunder
- **Opprinnelse:** Irland
- **Opprinnelig oppgave:** Å søke etter hønsefugl, ta stand, reise fuglen på ordre og apportere etter skudd
- **Mankehøyde:** 58–67 cm for hannhunder og 55–62 cm for tisper
- **Vekt:** Ikke angitt i rasestandarden
- **Aktivitetsnivå:** Høyt; rasen trenger både fysisk aktivitet og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidsevnen hver dag
- **Passer best for:** Et aktivt hjem som ønsker å trene regelmessig og kan håndtere jaktlyst, innkalling og et stort behov for bevegelse

Dette er altså ikke først og fremst en selskapshund med en fast mosjonsplan. Rasen er utviklet for arbeid over store områder, og denne bakgrunnen merkes i fart, utholdenhet, selvstendighet og interesse for fuglevitring.

## Utseende og pels

Irsk setter skal være atletisk, balansert og bygget for rask, utholdende bevegelse – ikke tung eller overdrevent pelsrik. Ifølge standarden skal hannhunder være 58–67 cm i mankehøyde og tisper 55–62 cm. Standarden angir derimot ingen vekt, så passende hold må vurderes på den enkelte hunden.

Fargen er varm kastanjerød uten svart. Mindre hvite tegninger kan være tillatt ifølge standarden, men en irsk setter må ikke forveksles med den separat anerkjente irske røde og hvite setteren.

Pelsen er kort og fin på hodet, forsiden av beina og ørespissene. På resten av kroppen er den middels lang og skal ligge så flatt og fritt for krøller og bølger som mulig. Lengre, silkemyke faner finnes blant annet på ørene og beina. Pelsen skal fremheve en funksjonell hund, ikke skjule kroppslinjene eller hindre bevegelsene.

Pelsstellet bør styres av hundens faktiske behov, ikke av en fast ukeplan. Gå gjennom fanene, pelsen rundt ørene og halsen og håret ved potene etter turer i terrenget. Løs opp begynnende floker før de strammer seg, og fjern frø, kvister og skitt. Rasen er ingen tradisjonell klipperase, men pels som stikker ut eller lett floker seg ved ører, hals og poter, kan stusses forsiktig. Overdreven formklipping hører ikke til rasens funksjonelle uttrykk.

## Temperament og personlighet

Irsk setter er i raseidealet intens, intelligent, energisk, hengiven og lojal, men den er ikke automatisk enkel bare fordi den er vennlig. Den sterke jaktlysten og evnen til å arbeide på avstand gjør at en ung eller utrent hund kan være rask, lett distrahert og vanskelig å nå når omgivelsene blir mer interessante enn føreren.

Når rasens behov blir dekket, kan den være rolig og behagelig inne og svært intens ute. Det er en nyttig beskrivelse av rasens to sider, men ingen garanti for hvert individ. Arv, oppvekst, restitusjon, trening og hverdagsmiljø påvirker hvordan hunden fungerer hjemme.

En irsk setter kan passe for en engasjert førstegangseier, men ikke for den som ønsker en hund som nøyer seg med vanlige turer i bånd og litt aktivitet i helgene. Eieren må like trening selv når resultatene kommer gradvis, og kunne hindre at jaktlysten blir et sikkerhetsproblem.

Betegnelser som «jaktlinje» og «utstillingslinje» er ikke nok til å forutsi hverdagen. Spør i stedet hvordan foreldrene og voksne nære slektninger fungerer hjemme, hvordan de arbeider ute, hvor lett de roer seg, og hvilke jaktlige eller andre arbeidsmeritter de faktisk har. Det kan være variasjon både mellom og innenfor kull.

## Trening og mosjon

Irsk setter trenger omfattende daglig aktivitet, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer for alle voksne hunder. Alder, helse, kondisjon, individ og innholdet i aktiviteten avgjør belastningen. En rolig tur og et søkearbeid i terrenget kan ta like lang tid, men stille helt forskjellige krav til hunden.

Rasens opprinnelige arbeidsmåte forklarer hva som ofte motiverer den: Hunden søker raskt og systematisk etter fugl, tar stand når den har lokalisert viltet, reiser på førerens ordre og apporterer etter skuddet. En selskapshund trenger ikke brukes til praktisk jakt, men hverdagen bør gi utløp for de samme grunnegenskapene gjennom for eksempel bevegelse i variert terreng, nesearbeid, søkeøvelser, apportering og oppgaver som krever kontakt med føreren.

Bygg opp innkallingen tidlig i rolige omgivelser, og øk forstyrrelsene gradvis. Med rasens jaktlyst er et sikkert inngjerdet område eller en langline et tryggere mellomtrinn enn å ta sjansen på å slippe hunden løs. Langlinen bør festes i en sele og brukes langt fra trafikk. Frihet uten bånd bør først komme når hunden kan avbryte og vende tilbake selv når lukt, fugler eller bevegelse konkurrerer om oppmerksomheten.

For en valp er korte turer, lek, miljøtrening og enkle samarbeidsøvelser bedre byggesteiner enn arbeidsmengden til en voksen hund. Øk belastningen gradvis og gi rom for søvn og restitusjon. Den ofte gjentatte «femminuttersregelen» – fem minutters mosjon per levemåned – har ikke vitenskapelig støtte som en universell modell og bør ikke erstatte en vurdering av valpens størrelse, utvikling og reaksjon på aktiviteten.

## Helse

For irsk setter er det viktig å skille mellom sykdommer som kan forekomme, formelle svenske avlskrav og testresultater som registreres og vises sentralt. En lang diagnoseliste forteller en valpekjøper mindre enn dokumenterte resultater for foreldrene og en åpen redegjørelse for helsen hos nære slektninger.

- **HD:** Foreldredyrene skal ha offisiell hoftestatus før paring for at avkommet skal kunne registreres etter Svenska Kennelklubbens regler. Rasen har også HD-indeks. Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrekombinasjonens gjennomsnittlige indeks er over 100 ved paringen, og den rasespesifikke regelen sier at hunder med grad D eller E ikke skal brukes i avl.
- **CLAD:** Canine leukocyte adhesion deficiency er en alvorlig defekt i de hvite blodcellene og nedarves autosomalt recessivt. Det tidligere kravet om DNA-test eller fri status gjennom avstamning for kullregistrering ble fjernet i 2014, men resultater kan fortsatt registreres sentralt. Raseklubben anbefaler fortsatt testing av utenlandske og importerte avlsdyr med ukjent status.
- **rcd4-PRA:** Dette er en spesifikk, recessivt nedarvet form av netthinnesykdommen PRA. Etter et vedtak i 2025 registrerer og publiserer Svenska Kennelklubben DNA-resultater for irsk setter i Hunddata og Avelsdata. Testen viser status for akkurat rcd4-mutasjonen; den utelukker ikke andre former for PRA.

Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte HD-resultater og forklare kombinasjonens HD-indeks. Be også om dokumentert CLAD- og rcd4-status og en forklaring på hvordan resultatene er tatt med i vurderingen av paringen. Kontroller opplysningene i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata i stedet for å nøye deg med muntlige opplysninger. Spør dessuten om gjentakende sykdommer, bevegelsesproblemer, øyeproblemer og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Det gir et mer relevant bilde enn å anta at hvert individ får alt som noen gang er rapportert i rasen.

## Historie og opprinnelse

Irsk rød setter ble utviklet i Irland som en arbeidende jakthund, og den moderne rasens historie er nært knyttet til fuglejakt. Ifølge rasestandarden stammer den fra irsk rød og hvit setter i kombinasjon med en ukjent ensfarget rød hund. En gjenkjennelig type fantes i Irland på 1700-tallet.

Irish Red Setter Club ble grunnlagt i 1882 og publiserte en rasestandard i 1886. Det bidro til å tydeliggjøre den ensfargede røde rasens identitet og egenskaper. De første importerte hundene kom til Sverige på 1890-tallet, og Svenska Irländsk Setterklubben ble grunnlagt i 1910.

Kjernen i rasestandarden er en funksjonell hund med fart, styrke, utholdenhet og et vennlig uttrykk. Historien er derfor mer enn bakgrunn: Den forklarer hvorfor jaktlyst, bevegelsesbehov og arbeid sammen med en fører fortsatt står sentralt i livet med rasen i dag.

## Å leve med rasen

Irsk setter passer best i et aktivt hjem som kan tilby daglig bevegelse, trening og restitusjon – uansett om boligen er et hus eller en leilighet. En hage erstatter ikke aktivitet, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. I leilighet blir rask tilgang til gode turområder, hverdagslogistikk, lydnivå og hundens evne til å falle til ro ekstra viktig.

Rasen kan bli et varmt og nært familiemedlem, men «barnevennlig» må ikke tolkes som risikofritt. En stor, rask og leken hund kan velte et lite barn uten å mene det. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. De voksne må ha ansvaret for turer, mosjon og trening.

Samliv med andre hunder eller katter avgjøres av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Tidlig tilvenning er ingen garanti, særlig ikke med en hund som er avlet for å reagere på fuglevitring og bevegelse. Ved introduksjon til katt bør dyrene først ha separate, trygge soner, katten må ha frie fluktveier, og de første møtene bør skje rolig med en barriere eller i bånd. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er godt kjent.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og også voksne individer varierer mye i hvor lett de lærer det. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan slappe av. Et hjem der hunden regelmessig skal være alene en hel arbeidsdag uten hjelp, passer dårlig.

Før kjøp bør du kunne svare ja på tre spørsmål: Er det plass i hverdagen til meningsfull aktivitet også på mørke, regnfulle arbeidsdager? Kan du trene innkalling og håndtere hunden trygt før den er pålitelig løs? Kan oppdretteren vise helsedata og beskrive foreldrene som individer, ikke bare med en linjebetegnelse? Hvis ett av svarene er nei, er det klokt å velge en mindre krevende rase eller vente.

Irsk setter

The Irish Setter Club of Germany

The Irish Setter Breeders Club (UK)

Elegant irsk fuglehund med mahognirød, behengskledd pels som krever jevnlig pelsstell. Middels stor til stor, atletisk og svært energisk, den trives med daglig, kraftig mosjon og mental stimulering. Kjærlig, menneskeorientert og leken, den passer godt i familier, men trenger konsekvent, positiv trening.

Italswe är en uppfödare av rasen Irländsk setter med bas i åmotfors i Sverige. Uppfödningen av irländsk setter har en historik som går tillbaka till 2005.

Italswe

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Engelsk setter

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Elegant, middels stor stående fuglehund med silkeaktig belton‑pels og behåret hale. Mild, hengiven og svært menneskeorientert, passer den godt for aktive familier som liker lange daglige turer. Den er følsom for hardhendt behandling og responderer best på vennlig, konsekvent trening og jevnlig pelsstell.

fairhaven är en uppfödare av raserna Cocker spaniel, Engelsk setter och Irländsk setter med bas i Enköping i Sverige.

fairhaven

Kennel Zkatans

Mixed Dream's

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

Sweet Lovely Angel är en uppfödare av raserna Pomeranian och Chihuahua med bas i Nora i Sverige. Uppfödningen av pomeranian har en registreringshistorik sedan 2014. Långhårig chihuahua har också registrerats sedan 2018.

Sweet Lovely Angel

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Dixie Diamond's är en uppfödare av rasen Irish softcoated wheaten terrier med bas i Staffanstorp i Sverige.

Dixie Diamond's

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

## Kortfakta

American bully er en moderne amerikansk hund som først og fremst er utviklet som selskapshund. United Kennel Club, UKC, anerkjente rasen i 2013, men Svenska Kennelklubben, SKK, anerkjenner den ikke, og en American bully kan derfor ikke registreres hos SKK. Kontroller derfor hvilket register en oppdretter viser til, og hvilke dokumenter som faktisk tilhører hunden.

Pocket, Standard, Classic og XL er ikke fire separate raser. Det er størrelses- eller typebetegnelser som brukes av registre med delvis ulike regler. UKC grupperer dem som Pocket, Standard/Classic og XL og definerer dem hovedsakelig etter mankehøyde og kroppsbygning, ikke etter en bestemt vekt. Classic har samme høyde som Standard, men lettere benstamme og mindre kroppsmasse. En «XL»-betegnelse sier derfor mindre enn foreldrenes mankehøyde, kroppsbygning og dokumenterte voksenstørrelse.

Rasestandardens ideal er en trygg, vennlig og livlig selskapshund i en kraftfull kropp. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Hundens funksjon, mentalitet og håndterbarhet er viktigere enn et ekstremt hode, bredest mulig bryst eller høy kroppsvekt.

## Utseende og pels

American bully skal være kompakt og svært muskuløs, men samtidig aktiv, smidig og velkoordinert. Ifølge UKC er omtrentlig mankehøyde for Pocket 36 til under 43 centimeter for hannhunder og 33 til under 41 centimeter for tisper. Standard ligger rundt 43–51 centimeter for hannhunder og 41–48 centimeter for tisper. XL ligger over 51 og opptil cirka 58 centimeter for hannhunder, og over 48 og opptil cirka 56 centimeter for tisper. Classic måler som Standard, men er lettere bygget. Andre registre, som American Bully Kennel Club, deler inn variantene og grensene noe annerledes. Finn derfor ut hvilket register størrelsesbetegnelsen kommer fra.

UKC angir ikke et vektspenn som avgjør hvilken størrelsesklasse hunden tilhører. To hunder med samme mankehøyde kan veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. Se på begge foreldrene og gjerne voksne slektninger i stedet for å stole på en lovet sluttvekt.

Kroppsbygningen skal fungere i bevegelse. Hunden skal kunne gå og trave uten at beina krysser hverandre, brystet hindrer frambeina eller massen gjør stegene tunge. UKC regner en snute som er så kort at den forstyrrer normal pust, et bryst som er så bredt at det hemmer bevegelsen, og kraftig bøyde frambein som alvorlige eksteriørfeil. Når du vurderer hunden, bør frie bevegelser, åpne nesebor og uanstrengt pust veie tyngre enn et overdrevet utseende.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Børst ved behov for å fjerne løse hår. Kontroller også hudfolder, poter, klør, ører og tenner; bad hunden når den er skitten i stedet for etter en fast plan.

Fargereglene avhenger også av hvilket register som brukes. UKC godtar mange farger, men diskvalifiserer merle; andre registre kan ha andre regler. Den amerikanske UKC-standarden tillater både naturlige og kuperte ører, men ørekupering er forbudt i Sverige hvis det ikke er medisinsk nødvendig. Naturlige ører er derfor det normale svenske valget.

## Temperament og personlighet

American bully skal ifølge UKCs ideal være selvsikker, mild og vennlig mot mennesker, og aggressivitet mot mennesker beskrives som atypisk. Ordene beskriver hvordan registeret ønsker at rasen skal være. De kan ikke erstatte en vurdering av den enkelte hunden, foreldrene, oppveksten og erfaringene dens.

Møt valpens mor i hjemmemiljøet og observer hvordan hun reagerer på besøk, håndtering og hverdagslyder. Spør hvordan begge foreldrene reagerer etter at de blir overrasket: klarer de å roe seg og søke støtte, eller vedvarer stress og redsel? En voksen hund skal kunne avledes og håndteres uten at eieren må stole på fysisk styrke.

En American bully kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet gir ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass der barna ikke følger etter. En voksen bør holde båndet hvis hunden er sterkere enn barnet. Vurder også hvordan hunden reagerer når noen nærmer seg mat, leker eller soveplass, og søk hjelp tidlig hvis atferden vekker bekymring.

Det samme individfokuset gjelder andre dyr. Tidligere erfaring, jaktinteresse, opphisselsesnivå og sosiale ferdigheter varierer. Introduser hunder på et nøytralt sted med god avstand og slakke bånd. Mellom hund og katt trengs barrierer, fluktveier og korte, kontrollerte møter. Ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden har vært stabil over tid.

## Trening og mosjon

American bully trenger daglig fysisk aktivitet, mental stimulering og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall mosjonstimer som passer alle. Alder, størrelsesvariant, hold, ledd, pust, vær og individets restitusjon avgjør hvordan turer og annen belastning bør doseres.

Prioriter hverdagsferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med: å gå pent i bånd, innkalling, kontakt til tross for forstyrrelser, vente ved dører, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av på en bestemt plass. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Varier rolige turer med nesearbeid, problemløsning og korte treningsøkter. Bygg opp mer aktiv trening gradvis. Avslutt og la hunden hente seg inn hvis gangen blir tung, pusten fortsatt er anstrengt etter en pause, eller hunden søker skygge og ikke klarer å roe seg.

Varme krever ekstra omtanke hos et tungt eller kortsnutet individ. Legg aktiviteten til kjøligere tider, ta med vann og tilpass intensiteten etter hvordan hunden puster. Hørbar eller anstrengt pust i hvile, tydelig varmeintoleranse eller kollaps er ikke normale rasetrekk man skal trene seg gjennom, men grunner til å la en veterinær vurdere hunden.

## Helse

American bully har ikke et svensk SKK-program som kan brukes som en ferdig sjekkliste ved kjøp. Kjøperen må derfor gjennomgå resultatene til hvert avlsdyr og spørre hvordan oppdretteren har valgt tester ut fra hundenes kropp, slekt og tidligere avkom. Formuleringen «helsetestet» er ikke nok. Be om dokumenter som viser hundens identitet, undersøkelsesdato, metode, resultat og utstedende organisasjon, og kontroller at opplysningene gjelder riktig hund.

Be spesielt om faktiske hofte- og albueresultater når slike finnes. British Veterinary Association publiserte i 2024 statistikk med 101 hofteresultater og 88 albueresultater for American Bully. Det viser at det finnes offisielt vurderte resultater å gjennomgå. Tallene beskriver likevel en begrenset gruppe undersøkte hunder i et britisk system; de viser ikke hvor vanlig et problem er i hele populasjonen, og de er ikke et svensk SKK-krav. Vurder foreldrenes resultater innenfor riktig bedømmingssystem, og spør om samme problem går igjen hos nære slektninger.

Vurder også funksjon, ikke bare dokumenter. En avlshund bør kunne puste stille og uanstrengt i hvile og etter moderat aktivitet, ha åpne nesebor, regulere kroppstemperaturen og bevege seg uten halthet eller mekaniske hindringer. Svært kort snute, uforholdsmessig stort hode, overdreven masse, ekstrem brystbredde og beinstilling som forstyrrer gangen, er varselsignaler. Ikke godta snorking eller anstrengt pust i våken tilstand som «typisk for rasen».

Spør om veterinærutredninger, bevegelses- og pustevansker og tidlige dødsfall hos foreldre, søsken og tidligere kull. Familiehistorikken og funnene ved undersøkelse av individet bør styre hvilke ekstra kontroller som trengs. Svenske avlsregler krever at foreldredyr er i god fysisk og mental helse, og at en kombinasjon ikke forventes å øke risikoen for lidelse eller arvelig funksjonsnedsettelse.

## Historie og opprinnelse

American bully ble utviklet i USA fra amerikanske bull- og terrierhunder. UKC beskriver rasen som en videreutvikling av American Pit Bull Terrier med mindre innflytelse fra American Bulldog, English Bulldog og Olde English Bulldogge. Målet ble en egen, kraftigere selskapshund fremfor en kopi av én bestemt forfedretype. UKC anerkjente American Bully 15. juli 2013.

Historien forklarer hvorfor ord som «pitbull», «bully» og «bullterrier» noen ganger blandes i dagligtalen, men de er ikke utskiftbare rasenavn. Spør hvilket register og hvilken standard som ligger bak en stamtavle eller størrelsesbetegnelse. UKC, ABKC og andre registre kan ha ulike inndelinger, fargeregler og dokumentkrav.

I Sverige er forskjellen særlig viktig: American bully er ikke en SKK-anerkjent rase og kan ikke registreres hos SKK. Et bevis fra et annet register er derfor ikke et SKK-bevis og dokumenterer ikke i seg selv god helse eller mentalitet. Kontroller utstederen og hundens identitet.

## Å leve med rasen

American bully passer best hos en eier som kan håndtere en sterk hund rolig, trene regelmessig og velge funksjon framfor et ekstremt utseende. Leilighet er ikke automatisk et hinder, men gulvplass, trapper eller heis, vei til lufteområde, nabostøy og muligheten til å gå ut ofte må fungere for hundens størrelse. Et svært stort individ kan være upraktisk på liten plass selv om det er rolig innendørs.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg hverdagen etter individets atferd og behov for lufting i stedet for å anta at rasen klarer et bestemt antall timer.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor, kontrollere morens identitet i Jordbruksverkets sentrale hunderegister og be om å få se originaler eller verifiserbare kopier av helseresultater. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel. Chipnummer, kjøpekontrakt og andre dokumenter skal stemme overens. Kuperte ører på en hund som oppgis å være svenskfødt, er en tydelig grunn til å stanse opp og kontrollere opprinnelse og innførsel.

Sverige har ikke forbud mot enkelte hunderaser, men eieren har alltid ansvar for tilsyn og for at hunden ikke forårsaker skade eller alvorlig ulempe. Ved reise, flytting eller transitt må reglene kontrolleres på nytt. Andre land kan ha særregler for hunder av bulltype, og enkelte juridiske definisjoner bygger på hundens fysiske type og høyde fremfor navnet i et register.

Det beste kjøpsvalget bygger derfor på mer enn betegnelsen American bully. Velg en hund som puster fritt, beveger seg uhindret, henter seg godt inn, har håndterbare foreldre og kan knyttes til tydelig helse- og opprinnelsesdokumentasjon. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, hodestørrelse eller en lovet vektklasse.

American bully

American bully er en kompakt, muskuløs selskapshund fra USA, utviklet fra pitbull-typer og avlet for et stabilt, vennlig temperament. Den finnes i flere størrelser, har et kraftig hode, kort lettstelt pels og trives med tett kontakt med familien, trening og sosialisering.

Los Dinegro's kennel är en uppfödare av raserna Fransk bulldogg och American bully med bas i Sjömarken i Sverige.

Los Dinegro's kennel

## Kortfakta

American Staffordshire Terrier, ofte kalt amstaff, er en amerikansk terrier i FCI-gruppe 3. Det er en kompakt og svært sterk hund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Rasen passer best for en eier som liker aktiv trening og er forberedt på ansvaret som følger med en kraftig hund i hverdagen.

- Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper.
- Rasestandarden angir ingen idealvekt i kilo. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 28–33 kg for hannhunder og 19–25 kg for tisper, men sunt hold og gode proporsjoner er viktigere enn ett bestemt tall.
- Pelsen er kort, tett, stiv og blank og krever vanligvis enkelt stell.
- Raseidealet er en oppmerksom, modig og interessert hund. Svenska Kennelklubben beskriver også amstaffen som sosial, aktiv og samarbeidsvillig, men forskjellene mellom individer kan være store.
- Alle som planlegger å reise med hunden, må undersøke reiseruten på forhånd: amstaff omfattes av raseforbud i både Norge og Danmark.

American Staffordshire Terrier er en egen, anerkjent rase med sin egen standard. Det er derfor ikke mulig å fastslå rasen bare ut fra et bredt hode, kort pels og en muskuløs kropp. For en valpekjøper gir en registrert stamtavle og opplysninger om foreldredyrene mer kunnskap enn antakelser basert på utseendet.

## Utseende og pels

Amstaffen skal være sterk i forhold til størrelsen, muskuløs og kompakt, men samtidig bevegelig og smidig. Kroppsbygningen skal være balansert, ikke så tung eller overdrevet at bevegelsene påvirkes. Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper. Standarden krever at høyde og vekt står i forhold til hverandre, men angir ikke noe vektintervall. Vekttallene fra Svenska Kennelklubben er derfor en grov veiledning i hverdagen, ikke en idealvekt som alle hunder skal nå.

Pelsen ligger tett inntil kroppen og er kort, stiv og blank. En myk børste eller gummibørste er ofte nok til å fjerne løse hår, og hunden kan bades når den faktisk trenger det. Venn valpen rolig til at poter, klør, ører, munn og hud blir undersøkt. Det gjør både vanlig stell og senere veterinærundersøkelser enklere.

Standarden tillater ensfarget, flerfarget og flekket pels. Helhvitt, mer enn 80 prosent hvitt, svart med tantegninger og leverfarge er derimot farger som ikke oppmuntres. Fargen sier ikke noe sikkert om temperament eller helse. Rød hud, kløe, gjentatt slikking på potene eller forandringer i ørene bør vurderes som symptomer, ikke forklares med pelsfargen.

## Temperament og personlighet

En amstaff skal være oppmerksom, nysgjerrig og modig, men rasebeskrivelser viser et ideal og gjennomsnitt – ikke hvordan hver enkelt hund blir. Atferdsdata fra Svenska Kennelklubben viser forholdsvis høy sosialitet og energi på rasenivå, samtidig som variasjonen mellom individer er stor. Oppvekst, erfaringer og trening har betydning, men atferden hos nære slektninger er også relevant når du velger valp.

Be oppdretteren forklare foreldrenes BPH-resultater og, når det finnes, mentalindeks ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen. Spør hvordan de reagerer på ukjente mennesker, plutselige lyder, nye underlag, håndtering og møter med andre hunder. Møt helst tispen og andre nære slektninger. Ordet «sosial» sier langt mindre enn en beskrivelse av hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet.

Rasen er fysisk kraftig og kan være pågående. Rolige, kontrollerte møter er derfor viktigere enn at hunden må hilse på alle. Verken rasenavnet eller kjønnet kan avgjøre om en amstaff vil fungere med en bestemt hund, katt eller et smådyr. Vurder i stedet individets tidligere erfaringer, interesse for å jage eller leke og evne til å avbryte og falle til ro.

Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha egne trygge steder og alltid kunne trekke seg unna. Bruk grind eller et annet sikkert skille, hold de første møtene korte og rolige, og hindre jaging fra første stund. Ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er godt kjent, og vær forberedt på at enkelte kombinasjoner aldri blir trygge.

En amstaff kan bo i en familie med barn, men en voksen må alltid ha ansvaret for samspillet. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og hunden skal ha sitt eget skjermede sted. På grunn av styrken bør barn ikke håndtere hunden alene i situasjoner der et plutselig rykk eller et hundemøte kan bli vanskelig å kontrollere.

## Trening og mosjon

Amstaffen trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer alle. En unghund, en frisk voksen hund og en hund med smerter eller leddproblemer trenger ulike opplegg. Tilpass nivået etter alder, helse, restitusjon og hvordan hunden fungerer hjemme etter aktiviteten. Målet er en hund i god form som kan veksle mellom aktivitet og hvile, ikke å slite den ut for enhver pris.

Turer kan kombineres med nesearbeid, spor, lydighet og korte problemløsningsoppgaver. Svenska Kennelklubben trekker blant annet frem nosework, spor og lydighet som egnede aktiviteter. Øk varighet og belastning trinnvis, og hold hunden i sunt hold. Hvis hunden plutselig beveger seg annerledes, nøler med å hoppe inn i bilen eller bruker lengre tid på å hente seg inn, bør en veterinær undersøke årsaken. Ikke forsøk å løse endringen med mer trening.

Hverdagstreningen bør begynne tidlig og bygge på belønning, tydelige rutiner og overkommelige trinn. Følgende ferdigheter er særlig nyttige for en sterk amstaff:

- å gå med slakt bånd og kunne snu bort fra et hundemøte;
- en godt innarbeidet innkalling og et signal for å slippe eller gå bort fra noe;
- rolige hilsener uten hopping eller trekking;
- å kunne vente og falle til ro bak en grind eller et annet skille;
- trygg håndtering av poter, klør, ører, munn og kropp.

Trening som bygger på smerte, frykt eller harde korrigeringer, kan skade både tillit og læring. Belønn atferden du ønsker, gjør øvelsen enklere når hunden strever, og få tidlig hjelp av en dyktig instruktør dersom hundens styrke eller reaksjoner blir vanskelige å håndtere.

## Helse

Hofter, albuer, hud og korsbånd er viktige områder å spørre om hos amstaff. Svenska Kennelklubben nevner hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, korsbåndsproblemer og hudplager som kløe, utslett, røde poter og allergi. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet. Be om konkrete opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull i stedet for å slå deg til ro med en generell påstand om «friske linjer».

For svenskregistrert avl skal begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før parring, og for amstaff kreves i tillegg offisiell ED-status. Et registrert resultat betyr bare at undersøkelsen finnes, ikke automatisk at leddet er uten anmerkning. Kontroller derfor de faktiske gradene. Raseklubbens avlsstrategi anbefaler også at det planlagte kullets foreløpige HD- og ED-indeks er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med registreringsreglene.

NCL-A er en arvelig nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen og kan gi problemer med balanse og koordinasjon, ofte først mellom tre og fem års alder. Tilstanden nedarves autosomalt recessivt med ufullstendig penetrans. DNA-resultater registreres som normal, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares, og en genetisk affisert hund må ikke brukes i avl. Be om å få se de registrerte resultatene og forstå hvordan kombinasjonen er planlagt.

Når du vurderer et kull, bør du kontrollere:

- foreldrenes nøyaktige HD- og ED-resultater og kullets foreløpige indekser;
- NCL-A-status og hvordan resultatene påvirker parringen;
- BPH og mentalindeks når det finnes, supplert med hverdagsatferd hos nære slektninger;
- hudproblemer, korsbåndsskader og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

## Historie og opprinnelse

American Staffordshire Terrier ble utviklet i USA fra bull-and-terrier-hunder som fulgte med immigranter på 1800-tallet. Den amerikanske raseklubben beskriver slike hunder i landet allerede rundt 1870. Historien omfatter en bakgrunn i hundekamper, men den moderne rasens offisielle standard og avlsarbeid må vurderes ut fra dagens krav til funksjon, helse og temperament.

I 1936 tok American Kennel Club hundene inn i stamboken under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier fra 1. januar 1972 for å skille rasen fra den da anerkjente Staffordshire Bull Terrier. Den første amstaffen ble registrert hos Svenska Kennelklubben i 1991.

Årstallene forklarer hvorfor navnene er endret, men de gjør ikke alle hunder med lignende utseende til samme rase. For dagens valpekjøper er en kontrollerbar stamtavle, dokumenterte helseopplysninger og kunnskap om nære slektninger mer verdifullt enn løse merkelapper som «pitbulltype».

## Å leve med rasen

En amstaff kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og trygge rutiner. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen fungerer. I en boligblokk må du kunne håndtere hunden trygt i oppganger, heiser og trange passasjer, forebygge forstyrrende lyd og legge opp turene slik at hver tur ikke blir preget av vanskelige hundemøter.

Alenetid må trenes opp gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund bør etter tilvenning bare være alene noen timer om gangen. Den svenske regelen om at hunder normalt skal luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke en anbefalt lengde på alenetiden. Planlegg derfor valpetiden, arbeidsdagene og en reserveløsning for pass før hunden flytter inn.

Tenk også gjennom den fysiske kontrollen. Sele eller halsbånd må sitte sikkert, båndet skal gi et stødig grep, og den som går tur med hunden, må kunne holde den dersom noe uventet skjer. Dette er ikke et argument for harde metoder; det er en praktisk følge av rasens styrke. God planlegging, avstand og innlærte alternativer forebygger flere problemer enn sene korrigeringer.

Reiser krever særlig kontroll. American Staffordshire Terrier og blandinger med rasen er forbudt i Norge, og forbudet omfatter innførsel. Danmark forbyr også rasen og blandinger med den ved opphold. Der finnes et begrenset unntak for direkte gjennomreise med bil uten unødvendige stopp, men dette er ikke det samme som å kunne feriere i landet. Tog omfattes ikke av unntaket. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon fra norske Mattilsynet og danske Fødevarestyrelsen før du bestiller en reise eller velger rute.

Rasen passer best for en eier som liker strukturert trening, kan sørge for daglig aktivitet og har kapasitet til en hund som er både sosial og fysisk krevende. Hvis husholdningen ikke har tid til alenetrening, trygge introduksjoner, båndtrening og nøye helseoppfølging, er en mindre kraftig eller mindre krevende rase ofte et bedre valg.

American Staffordshire Terrier

American Staffordshire Terrier: muskuløs, middels stor og menneskeorientert hund med kort, lettstelt pels i mange farger. Kjærlig, energisk og svært trenbar med konsekvent, positiv håndtering. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, sosialisering og ansvarlig eierskap.

Hokkaido

Vild o Vågad's är en uppfödare av raserna American staffordshire terrier och Hokkaido med bas i Moheda i Sverige.

Vild o Vågad's

## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

Monilyan'z kennel är en uppfödare av rasen Tysk spets – kleinspitz med bas i Nossebro i Sverige. Kennelnamnet har använts inom tysk spets sedan åtminstone 2014. Uppfödningen har även gett utrymme för exteriörutställning och rallylydnad.

Monilyan'z kennel

## Kortfakta

Dvergpinscher er en liten, aktiv og selvsikker selskapshund som trenger langt mer konsekvent trening og veiledning enn størrelsen kan gi inntrykk av.

- Rasen kommer fra Tyskland og er en egen rase – ikke en forminsket dobermann.
- Ifølge rasestandarden skal en voksen dvergpinscher være 25–30 cm høy og veie 4–6 kg.
- Pelsen er kort, glatt og lettstelt. Fargene som er godkjent i den svenske rasestandarden, er ulike nyanser av rødt samt svart med røde eller rustbrune tantegninger.
- Dvergpinscher er livlig, lærenem og oppmerksom. Vaktinstinktet kan komme til uttrykk som bjeffing på lyder og besøkende.
- Daglige turer bør kombineres med nesearbeid, lek, problemløsing eller annen mental aktivisering.
- I det svenske avlsarbeidet er det særlig fokus på patella, øyne og tannhelse.
- Rasen kan fungere godt i leilighet og i en familie, men bare hvis hverdagen gir rom for aktivitet, lydtrening, gradvis alenetrening og varsom håndtering.

## Utseende og pels

Dvergpinscher er kompakt og elegant, men skal verken se spinkel eller dvergpreget ut. Kroppen skal være så kvadratisk som mulig, med omtrent samme høyde som lengde, og den korte pelsen gjør konturene tydelige. Hannhunder og tisper har samme mål i standarden: 25–30 cm i mankehøyde og 4–6 kg i vekt.

Rasen har mørke, ovale øyne og enten ståører eller V-formede ører som henger fremover. Halen er naturlig. Halekupering er forbudt i Sverige.

Rasestandarden beskriver et harmonisk, fritt og jordvinnende trav med fast rygg. Den høye, overdrevne forbensaksjonen som noen ganger kalles hackneybevegelser, er derfor ikke et svensk raseideal. Den er tvert imot oppført som en feil i standarden.

Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank. Vanligvis holder det å gå over den med en myk børste eller pelsvott av og til og bade hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig klør, hud, ører og tenner, slik at små forandringer blir oppdaget tidlig.

Den svenske og internasjonale FCI-standarden har to fargevarianter:

- ensfarget hjorterød, rødbrun eller mørk rødbrun
- lakksvart med tydelig avgrensede røde eller rustbrune tantegninger

Brunt, blått og andre såkalte spesialfarger inngår ikke i den svenske FCI-standarden. Det er derfor fornuftig å undersøke hvilken standard en oppdretter viser til dersom en valp markedsføres med en uvanlig farge.

Dvergpinscheren er både liten og korthåret og kan trenge hjelp til å holde varmen i svensk vintervær. Tilpass lengden på turen til hunden, hold den i bevegelse og bruk et velsittende dekken i kulde dersom den blir anspent, løfter potene, skjelver eller søker varme. Ikke alle hunder trenger dekken ved samme temperatur.

## Temperament og personlighet

Dvergpinscheren er typisk livlig, temperamentsfull, selvsikker og oppmerksom. Den vil ofte være nær familien, lærer raskt og legger merke til små forandringer i omgivelsene. De samme egenskapene kan gjøre rasen både morsom å trene og krevende å leve med: En hund som raskt finner ut hvilken belønning som virker best, oppdager også fort hvilke lyder, dører og bevegelser som får mennesker til å reagere.

Vaktinstinktet bør tas på alvor uten å bli forsterket. En dvergpinscher kan varsle når noen kommer, men i et hjem med naboer bør målet være at hunden registrerer lyden og deretter faller til ro igjen. Tren derfor tidlig og rolig på ringeklokke, besøk og lyder i oppgangen. Belønn ro før bjeffingen rekker å bli langvarig.

Svenske atferdsbeskrivelser gir et mer nyansert bilde enn merkelapper som «tøff» eller «sta». Resultatene fra BPH, atferds- og personlighetsbeskrivelse hund, viser blant annet nysgjerrighet, interesse for mat og interesse for hundens egen leke i den beskrevne gruppen. Mange av hundene var mindre interessert i å hilse på eller leke med fremmede enn med personer de kjente. Resultatene gjelder likevel hundene som deltok, ikke alle dvergpinschere. Når du velger valp, er den faktiske hverdagsatferden hos foreldrene og nære slektninger viktigere enn en generell rasebeskrivelse.

Frykt, aggressivitet eller konstant stress bør ikke avfeies som typisk «stor hund i liten kropp». En trygg dvergpinscher kan gjerne ha tydelige grenser og være reservert, men den skal kunne hente seg inn igjen og fungere i hverdagen.

## Trening og mosjon

Dvergpinscheren trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men et bestemt antall minutter passer ikke for alle. Alder, helse, tempo, underlag og hva hunden får gjøre, betyr mer enn et tall. En rolig snusetur, noen korte treningsøkter og lek kan gi mer enn en like lang, stressende tur uten anledning til å utforske omgivelsene.

En god hverdag inneholder en blanding av:

- turer der hunden får snuse og bevege seg i varierte omgivelser
- korte økter med kontakt, det å følge føreren, innkalling og båndtrening
- søksøvelser, problemløsing eller triks
- lek med tydelig start og avslutning
- uforstyrret hvile og trening på å finne ro

Tren vennlig og konsekvent. Korte økter, tydelige oppgaver og belønninger hunden virkelig setter pris på, fungerer som regel bedre enn masing eller harde korrigeringer. Bygg innkallingen trinnvis med langline, og tren i vanskeligere omgivelser først når hunden lykkes på et roligere sted. Bruk bånd der trafikk, åpne dører eller områder uten gjerde kan gjøre en rask feil farlig.

Venn valpen tidlig til kloklipp, kontroll av munn og tenner, sele, dekken og trygg løfting. Legg også inn trening på ro. En hund som bare får mer fartspreget aktivitet når den blir overivrig, lærer ikke automatisk å slappe av.

## Helse

Dvergpinscher beskrives som en forholdsvis frisk rase, men valpekjøpere i Sverige bør særlig kontrollere patella, øyne og tenner. Dette er områdene som prioriteres i den svenske raseklubbens avlsstrategi fra 2025.

Patellaluksasjon innebærer at kneskålen kan forskyves fra sin normale stilling og kan gi halthet eller smerter. Raseklubben anbefaler at avlsdyr er offisielt patellaundersøkt uten anmerkning etter tolv måneders alder. Be om å få se resultatet for begge foreldrene, og kontroller at det er registrert i stedet for bare å stole på en muntlig opplysning.

Øyelysing anbefales før hunden brukes i avl. Hunden skal være minst ett år ved den første undersøkelsen, og ved paring bør resultatet helst ikke være eldre enn tre år. En anmerkning må vurderes opp mot veterinærens avlsanbefaling. «Undersøkt» betyr derfor ikke automatisk «uten funn».

Tannhelse er et tydelig forbedringsområde. I raseklubbens helseundersøkelse med 298 anonyme svar oppga 33 prosent problemer med tannstein og 14 prosent periodontitt. Svarene bygger på eiernes egne opplysninger og viser derfor ikke hvor vanlig problemene er i hele rasen. De viser likevel hvorfor tannstell ikke bør behandles som en detalj. Børst tennene, helst daglig, og venn valpen gradvis til håndteringen. Under tannfellingen rundt fem til seks måneders alder bør du kontrollere at melketenner ikke blir sittende og påvirker det permanente bittet.

Spør også oppdretteren om helse og levealder hos nære slektninger, hvordan tannhelsen er, og om foreldrene har gjennomført BPH eller MH, mentalbeskrivelse hund. Ingen undersøkelse kan garantere en problemfri hund, men dokumenterte resultater gjør det lettere å vurdere risiko.

## Historie og opprinnelse

Dvergpinscheren er en tysk pinscherrase med bakgrunn som rottejeger og vakthund, ikke en nedskalert dobermann. Likheten i silhuett og svart-rød tegning har skapt misforståelsen, men rasestandarden beskriver dvergpinscheren som et forminsket bilde av pinscheren.

Små, glatthårede pinschertyper har gamle røtter i Tyskland. Den organiserte utviklingen av rasen slik vi kjenner den i dag, skjøt fart på 1870-tallet, og den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895. Dvergpinscheren fantes allerede i stort antall rundt 1900. Den tyske stamboken fra 1925 inneholdt omkring 1 300 registrerte individer.

Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1905. I dag er rasen først og fremst selskapshund, men historien merkes fortsatt i årvåkenheten, hurtigheten og interessen for å undersøke små bevegelser i omgivelsene.

## Å leve med rasen

Dvergpinscheren kan leve godt både i leilighet og hus, men en liten hund krever fortsatt en gjennomtenkt hverdag. I leilighet er lydtrening, planlagt aktivisering og evnen til å finne ro spesielt viktig. En hage kan gjøre luftingen enklere, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller kontakt med eieren.

Det å være alene er noe hunden må lære, og det varierer mellom individer. En liten valp skal ikke være alene. Begynn først når valpen er trygg i hjemmet, gå ut i svært korte stunder og øk tiden når den klarer å være rolig. En gradvis alenetrent voksen hund kan klare noen timer, men en hel arbeidsdag borte fra hjemmet krever en annen løsning. Gå et trinn tilbake i treningen dersom hunden bjeffer, uler, vandrer eller viser andre tegn på uro.

Rasen kan bli en fin familiehund når en voksen leder samspillet med barn. Dvergpinscheren er liten nok til å bli skadet dersom den mistes, blir tråkket på eller løftes feil. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Barnets alder er mindre avgjørende enn familiens evne til å respektere hundens signaler.

Møter med andre hunder bør være rolige og kontrollerte. Samliv med katt avhenger av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Med gnagere, fugler og andre svært små dyr må man være særlig forsiktig fordi rasens bakgrunn som rottejeger fortsatt er relevant. Ikke la dem være sammen uten trygg atskillelse.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn annonsen. Be om registrerte resultater for patella og øyne, spør om tannhelse og BPH eller MH, og møt gjerne moren og andre voksne slektninger. Be oppdretteren beskrive hvordan hundene reagerer på besøk, lyder og håndtering, og hvor lett de finner ro igjen. Den beste matchen er ikke nødvendigvis valpen som virker modigst i fem minutter, men den som har gode forutsetninger for å trives i livet du faktisk kan tilby.

Dvergpinscher

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Dvergpinscher er en liten, kvadratisk og muskuløs selskapsrase med kort, glatt og lite røyting pels og et karakteristisk, høytbåret trav. Den er energisk, modig og oppmerksom – en kjærlig, men selvstendig følgesvenn og en effektiv liten vakthund som trives best med aktive eiere som involverer seg mye.

Midskogsbergets kennel är en uppfödare av rasen Dvärgpinscher med bas i Sundsvall i Sverige. Kennelns registreringshistorik för dvärgpinscher går tillbaka till 2019, med 2020 som senaste registreringsår.

Midskogsbergets kennel

Nisses

Kennel Milllijors

## Kortfakta

Portugisisk vannhund er en mellomstor, arbeidsvillig hund for den som ønsker å gjøre mer sammen med hunden enn å gå korte turer. Rasen kommer fra Portugal, tilhører FCI-gruppe 8 og arbeidet tidligere sammen med fiskere. I dag er den først og fremst en aktiv selskapshund.

- **Størrelse:** hannhunder har en mankehøyde på 50–57 cm og veier 19–25 kg; tisper er 43–52 cm høye og veier 16–22 kg.
- **Pels:** rikelig pels uten underull, enten lang og bølget eller kortere og krøllete.
- **Farge:** svart, ulike nyanser av brunt eller ensfarget hvit. Svarte og brune hunder kan ha hvite tegninger på bestemte deler av kroppen.
- **Temperament:** ofte sosial, leken, nysgjerrig og lærevillig, men det er tydelige forskjeller mellom individer.
- **Aktivisering:** trenger en gjennomtenkt blanding av turer, nesearbeid, trening, lek og hvile.
- **Pelsstell:** trenger regelmessig og grundig gjennomkamming samt klipping, særlig under pelsskiftet.
- **Levealder:** medianen var 13,0 år i en stor britisk studie fra 2024, men utvalget for rasen var begrenset.

Rasen passer best i et hjem der hunden får være med i hverdagen og bruke både kropp og hode. Den er et dårligere valg for den som ønsker lettstelt pels eller en hund som er fornøyd med den samme rolige turen hver dag.

## Utseende og pels

Portugisisk vannhund er kompakt, sterk og nesten kvadratisk uten å være tung. Den har tydelig svømmehud mellom tærne, og rasestandarden beskriver også halen som et hjelpemiddel ved svømming og dykking.

Det finnes to godkjente pelsvarianter. Den bølgete pelsen er lengre, litt blank og ullen, mens den krøllete pelsen er kortere og tettere og danner kompakte krøller. Begge mangler underull. Det betyr ikke at pelsen er vedlikeholdsfri, eller at hunden aldri mister hår. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker i stedet for å havne på gulvet.

Pelsstellet må tilpasses pelstype, lengde og livsfase. Gå gjennom hele pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En voksen pels kan ofte kammes grundig omtrent én gang i uken, men lang pels eller pelsskifte kan kreve hyppigere stell. Hunden må også klippes, enten hjemme eller hos en hundefrisør.

I den tradisjonelle klippen kortes pelsen ned på snuten, bakparten og mesteparten av halen, mens en dusk beholdes på halespissen. Rasestandarden beskriver utseendet, men underbygger ikke fortellingene om at klippen skulle beskytte bestemte organer eller ledd. Slike forklaringer er ikke historisk dokumentert.

Venn valpen gradvis til kam, saks eller klippemaskin og til at noen håndterer poter, ører og munn. Korte økter med belønning gjør det lettere å stelle den voksne hunden uten kamp.

Portugisisk vannhund er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme kull. En pels uten underull er derfor ingen garanti. Den som har hundeallergi, bør få medisinsk veiledning om sin egen situasjon og ikke kjøpe valp på grunn av rasens rykte.

## Temperament og personlighet

Portugisisk vannhund er ofte kontaktsøkende, leken og initiativrik og samarbeider gjerne når oppgaven oppleves som meningsfull. Rasestandarden beskriver en intelligent, viljesterk og utholdende hund. I hverdagen kan denne kombinasjonen gi en lydhør treningspartner, men også en hund som raskt lærer uønskede vaner hvis grensene er uklare.

Svenska Kennelklubbens analyse av litt over 200 portugisiske vannhunder som hadde gjennomført BPH, viste en forholdsvis sosial og trygg, leken og nysgjerrig gruppe. Samtidig varierte blant annet hilsing, nysgjerrighet og interesse for en ny leke tydelig. Bare en mindre del av den daværende svenske populasjonen hadde deltatt. Resultatene viser derfor tendenser i den undersøkte gruppen, ikke hvordan hver enkelt valp vil utvikle seg.

Møt i det minste tispen, og spør hvordan nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, lyder og håndtering, og hvor lett de roer seg etter aktivitet. En gjennomført BPH eller MH kan gi konkret informasjon, men bør vurderes sammen med hverdagsatferd og familiehistorikk.

Rasen kan leve godt med barn og andre dyr, men dette avhenger av individ, erfaringer og introduksjon. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Ikke la en livlig unghund øve på å jage katten eller trenge seg innpå en eldre hund. Rolige møter, mulighet for avstand og aktivt tilsyn er mer verdt enn et generelt løfte om at rasen «går godt med alle».

## Trening og mosjon

Portugisisk vannhund trenger aktivitet hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør nivået. Kombiner turer i ulike miljøer og fri bevegelse der det er trygt, med nesearbeid, samarbeidsøvelser og rolig hvile.

Rasen har ofte lett for oppgaver der den får bære, hente, søke og løse problemer. Apportering, søk, spor, lydighet, agility og vannarbeid er muligheter, ikke krav. Velg aktiviteter som både hund og eier liker, og hold treningsøktene korte og tydelige.

Belønningsbasert trening passer en rask og oppfinnsom hund. Belønn det du ønsker mer av: kontakt, fire poter i bakken, rolig passering gjennom en dør og evnen til å vente. Lær også hunden at aktivitet har en begynnelse og en slutt. En hund som bare får mer fart, kan bli god til å gire seg opp uten å lære å finne ro.

Rasens historie forklarer vanninteressen hos mange, men ikke alle individer liker å svømme. Begynn på grunt vann, la hunden velge om den vil gå uti, og bruk lek eller apportering uten tvang. Svømming er én mulig aktivitet, ikke en prøve på om hunden er en «ekte» portugisisk vannhund. Ta hensyn til temperatur, vannforhold og hundens ferdigheter.

Valper og unghunder trenger først og fremst variert bevegelse, kroppsbeherskelse, miljøtrening og hvile. Lange, ensidige eller hardt belastende økter er ingen snarvei til en veltrent voksen hund. Øk vanskelighetsgrad og utholdenhet gradvis.

## Helse

Portugisisk vannhund beskrives som en forholdsvis sunn rase, men en valpekjøper bør kontrollere hofter, øyne, relevante DNA-resultater og helsen i familien. Be om registreringsnumre og sjekk offisielle resultater i stedet for å slå deg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Etter reglene fra 2026 må foreldrene ha offisiell hofteleddsstatus før paring dersom valpene skal registreres i Svenska Kennelklubben. De må altså være røntget, men reglene krever ikke bare grad A eller B for denne rasen. Foreldrene trenger også et offisielt øyelysningsresultat som ikke er eldre enn ett år, og en hund med PRA kan ikke selv brukes i avl.

Raseklubbens publiserte vilkår for valpeformidling går lenger. Der kreves blant annet HD-grad A eller B, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet normal for prcd-PRA. Testen er et verdifullt verktøy i avlen, men er ikke oppført som et obligatorisk DNA-krav for rasen i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026.

prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som gradvis svekker synet. En øyeundersøkelse kan påvise sykdommen, mens DNA-testen skiller mellom genetisk fri, bærer og affisert. En bærer er ikke syk; det viktige er å kombinere foreldrenes resultater slik at det ikke blir født syke valper.

Raseklubben beskriver også JDCM, en recessivt arvelig hjertesykdom som rammer unge hunder, og anbefaler testing for å unngå syke valper. Testresultatet er ikke et registreringskrav hos Svenska Kennelklubben. Spør oppdretteren hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvorfor kombinasjonen ble valgt.

Addisons sykdom og hypotyreose er rapportert i rasen, men eldre svensk materiale kunne ikke si sikkert hvor vanlige de var. Spør derfor om diagnostiserte sykdommer og uvanlig tidlige dødsfall hos foreldre, søsken og tidligere avkom uten å anta at alle hunder blir rammet.

En britisk studie med over en halv million hunder anslo rasens medianlevealder til 13,0 år. For portugisisk vannhund omfattet utvalget 179 individer, hvorav 36 var døde, og usikkerheten var stor. Se tallet som en pekepinn, ikke som et løfte om at en hund vil nå en bestemt alder.

## Historie og opprinnelse

Portugisisk vannhund kommer fra Portugal og arbeidet historisk langs kysten av landet. Da fiskemetodene endret seg, ble rasen særlig knyttet til Algarve, som regnes som dens opprinnelige hjemområde i rasestandarden.

FCIs rasestandard beskriver konkrete arbeidsoppgaver: Hunden hjalp fiskeren med å hente fisk som hadde sluppet unna, dykket etter ødelagte garn og løse liner, fungerte som bindeledd mellom båt og land og voktet båten og eiendelene. Arbeidet krevde svømmeferdigheter, utholdenhet, oppmerksomhet og initiativ.

Bakgrunnen forklarer hvorfor mange individer liker apportering, søksoppgaver og tett samarbeid. Den betyr ikke at alle hunder elsker vann eller har samme arbeidslyst. Avl, oppvekst og egne erfaringer spiller også inn.

I dag er rasen først og fremst en aktiv selskapshund. De dokumenterte arbeidsoppgavene forklarer lysten til å samarbeide, bære, søke og arbeide i vann, uten at man trenger usikre fortellinger om livredning til sjøs eller formålet med den tradisjonelle klippen.

## Å leve med rasen

Livet med en portugisisk vannhund fungerer best når det hver dag er tid til samvær, pelsstell og variert aktivitet. En stor hage erstatter ikke turer og trening sammen med eieren. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hundens behov blir dekket og den lærer å være rolig når noen ringer på eller beveger seg i oppgangen. En viss vaktlyst forekommer, men hvor mye hunden gir lyd fra seg, varierer mellom individer.

Planlegg alenetreningen fra begynnelsen uten å forhaste deg. Når valpen er trygg hjemme, kan den øve på svært korte stunder bak en grind eller dør. Øk først når den klarer å være rolig. Rasenavnet forteller ikke hvor lenge en bestemt hund kan være alene uten stress. Hvis hverdagen innebærer lange arbeidsdager, må du ordne hundepass.

Lag en realistisk ukeplan før du kjøper hund. Den må gi rom for:

- turer og meningsfull aktivisering, også i dårlig vær,
- grundig pelsstell og jevnlig klipping,
- korte treningsøkter i hverdagen og hjelp til å finne ro,
- gradvis alenetrening og en plan B for hundepass,
- trygge rutiner med barn, besøkende og andre dyr,
- utgifter til forsikring, veterinær, utstyr og eventuelt hundefrisør.

Oppdretteren bør gi klare svar om foreldrenes temperament, offisielle hofte- og øyeresultater, hvordan prcd-PRA og JDCM er håndtert, og hvilke sykdommer som finnes i familien. En god match avhenger like mye av linje og individ som av rase. I riktig hjem er portugisisk vannhund en engasjert og allsidig følgesvenn; i et hjem som ikke dekker behovene, blir den samme energien, oppfinnsomheten og pelsen raskt et omfattende ansvar.

Portugisisk vannhund

Fédération Cynologique Internationale (Belgium, Europe)

Portugisisk vannhund er en robust, middels stor vannelsker som røyter lite og har krøllete eller bølgete pels. Den er intelligent, menneskeorientert og energisk, og trenger jevnlig pelsstell, daglig trening og rikelig med mosjon og svømming, og trives best som en aktiv familiehund som får være tett på familien.

Vildingarnas Kennel är en uppfödare av rasen Portugisisk vattenhund med bas i Bålsta i Sverige.

Vildingarnas Kennel

My precious är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i Västra frölunda i Sverige. Uppfödningen omfattar både korthårig och långhårig chihuahua. Utställningar har varit en del av verksamheten under många år, med en utställningshistoria som sträcker sig minst tillbaka till 2014.

My precious

## Kortfakta

Mops er en liten, kompakt selskapshund som gjerne lever tett på menneskene sine. Rasen passer best for den som ønsker en sosial hund i hverdagen og er forberedt på å kontrollere pust, øyne, hudfolder, tenner og vekt regelmessig.

- **Opprinnelse:** Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 9, selskapshunder
- **FCI-nummer:** 253
- **Idealvekt ifølge rasestandarden:** 6,3–8,1 kg
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ingen høyde
- **Standardfarger:** sølv, aprikos, fawn og svart
- **Pels:** kort, fin, glatt og myk
- **Typisk rolle:** selskapshund

Idealvekten beskriver hvordan rasen skal være bygget; den er ikke en individuell målvekt for hver hund. En mops skal være muskuløs og kraftig i forhold til størrelsen uten å være overvektig. Vekten må derfor vurderes sammen med hundens kroppsbygning, kjønn og hold.

## Utseende og pels

Mopsen skal være tydelig kvadratisk, kompakt og kraftig bygget, men samtidig kunne bevege seg effektivt. Den høyt ansatte, tett krøllede halen og den mørke masken hos de lysere fargene er karakteristiske trekk. Rasestandarden oppgir en idealvekt, men ingen mankehøyde. Opplysninger om et offisielt høydeintervall bør derfor ikke styre valg av hund.

Et rasetypisk hode må også fungere godt. Neseborene skal være åpne, nesefolden må ikke dekke eller forstyrre nese eller øyne, og øynene skal ikke være utstående. Se på hunden både i hvile og etter at den har beveget seg: fri pust, klare øyne og stødige bevegelser er viktigere enn en ekstra kort snute eller mange rynker.

Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børsting fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å oppdage forandringer i huden. Hvor mye en mops røyter varierer, og kort pels betyr ikke at rasen er allergivennlig.

Tilpass stellet av hudfoldene til huden på den enkelte hunden i stedet for å følge en rutine som antas å passe alle. Huden skal være tørr og fri for rødhet og sår. Ømhet, væske eller tydelig lukt er grunner til å kontakte veterinær fremfor å prøve forskjellige produkter på egen hånd. Kontroller også klør, ører og munn regelmessig, og venn hunden til håndtering i små steg.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver mopsen som sjarmerende, verdig og intelligent, med et jevnt temperament og et glad og livlig gemytt. Den er avlet som selskapshund og vil ofte være nær og delta i hverdagen. Det passer for den som ønsker å tilbringe mye tid med hunden, men betyr ikke at alle mopser er like.

Foreløpig har for få mopser gjennomført BPH til at man kan trekke sikre, detaljerte konklusjoner om atferden i hele den svenske mopsbestanden. Oppvekst, erfaringer og helse påvirker blant annet trygghet, aktivitetsnivå, hvor mye hunden gir lyd fra seg, og hvordan den møter fremmede. Møt gjerne valpens mor og, hvis mulig, andre voksne slektninger. Se etter hunder som faller til ro igjen etter nye inntrykk og kan være sosiale uten å bli overdrevent oppjaget.

En mops kan leve godt med barn, hunder eller katter, men rasenavnet er ingen garanti. En voksen bør være til stede når barn og hund er sammen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjon til andre dyr bør skje rolig og gradvis, med mulighet til å øke avstanden. For en voksen omplasseringshund er dens egne erfaringer ofte mer veiledende enn generelle påstander om rasen.

Ubehag kan også påvirke atferden. En hund som plutselig unngår berøring, blir urolig, mister lysten til å bevege seg eller endrer humør, bør få helsen undersøkt – ikke bare mer trening.

## Trening og mosjon

Mopsen trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett antall minutter som passer alle. Alder, kondisjon, hold, temperatur og fremfor alt hvor godt hunden puster, avgjør hvor krevende en aktivitet blir. Flere rolige turer, nesearbeid og enkel hverdagstrening kan varieres etter individet.

Belønningsbasert trening egner seg godt for kontakt, innkalling, båndtrening og håndtering. Hold oppgavene tydelige, og legg inn pauser før hunden blir sliten eller frustrert. Mat kan være en praktisk belønning, men regn treningsgodbitene inn i hundens totale fôrmengde, slik at treningen ikke fører til vektøkning.

Se på hvordan hunden fungerer i stedet for å sammenligne lengden på turene. En mops skal kunne bevege seg uten kraftige pustelyder eller tydelig anstrengelse og hente seg inn uten å måtte kjempe lenge for å få luft. Avbryt og ta hunden til et kjølig, rolig sted hvis pusten blir merkbart tyngre, bevegelsene mister kraft eller hunden ikke vil fortsette. Blålige slimhinner, kollaps eller besvimelse er akutte faresignaler.

Varmt og fuktig vær kan gjøre temperaturreguleringen vanskeligere for kortsnutede hunder. Legg aktiviteten til kjøligere tider på døgnet, velg et roligere tempo og unngå hard belastning. Det finnes ingen sikker temperaturgrense som gjelder for alle mopser. La hundens pust, restitusjon og atferd avgjøre.

En valp skal få utforske og utvikle koordinasjonen uten lange, pressede økter. En voksen mops med god pust og kondisjon kan ofte gjøre mer enn korte turer i nærområdet, men øk belastningen gradvis. En hund som stadig begrenses av pusten, trenger en veterinærvurdering. Det skal ikke avfeies som normalt for en kortsnutet hund.

## Helse

Pusten er det viktigste å følge med på hos en mops. BOAS, brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom, innebærer at trange øvre luftveier gjør det vanskeligere å puste. Tegn kan være anstrengt eller støyende pust, dårlig restitusjon, følsomhet for varme og mosjon eller forstyrret søvn. Oppstøt kan forekomme sammen med luftveisproblemer. Alvorlig pustebesvær, blålige slimhinner eller kollaps krever umiddelbar veterinærhjelp.

I Sverige omfattes mops av Svenska Kennelklubbens helseprogram for RFG-Scheme. For at et kull skal kunne registreres, må begge foreldrene ha et gyldig offisielt RFG-resultat før paring. Den offisielle undersøkelsen kan gjøres tidligst ved 24 måneders alder, og attesten kan ikke være eldre enn 24 måneder ved paring. Hunder med BOAS grad 2 eller 3, eller kraftig knipte nesebor, skal ikke brukes i avl.

Grad 0 betyr at hunden er klinisk upåvirket og fri for BOAS-relaterte pustevansker ved undersøkelsen. Grad 1 betyr at hunden er klinisk upåvirket, men har milde tegn som ikke påvirker prestasjonen under belastningen. Resultatet beskriver hunden på undersøkelsestidspunktet og er ingen livslang garanti. Når du velger valp, bør du derfor be om å få se begge foreldrenes resultater, undersøkelsesdatoer og vurdering av neseborene. Valpen er for ung til å ha et eget offisielt resultat.

Øynene er et annet viktig område å kontrollere. Utstående øyne er mer utsatt for skader, og feilvoksende hår, innrullede øyelokk eller tørre øyne kan irritere hornhinnen. Kniping med øyet, økt tåreflod, rødhet, uklarhet, misfarging eller at hunden gnir seg i øyet, bør vurderes raskt av veterinær. Et sår på hornhinnen kan være svært smertefullt selv om skaden er vanskelig å se uten spesialfarging.

Hudfolder, munn og hold må følges opp gjennom hele livet. Tørk hudfoldene når de har blitt fuktige, og søk hjelp ved betennelse. Venn valpen til tannpuss, og kontroller tenner og tannkjøtt regelmessig. Be også veterinæren vise hvordan du vurderer hold; overvekt kan belaste både pust og bevegelse.

Den svenske raseklubben MopsOrden anbefaler at begge foreldredyrene har kjent status for patellaluksasjon og for NME/PDE, en betennelsessykdom i hjernen som forekommer hos mops. Dette er raseklubbens anbefalinger og må ikke forveksles med det obligatoriske RFG-kravet for registrering. DNA-testen for NME viser genetisk sårbarhet, ikke om hunden har eller med sikkerhet vil få sykdommen. Be derfor oppdretteren forklare både testresultatene og hvordan kombinasjonen er valgt, uten å tolke en markørtest som en friskmelding.

I en stor britisk studie publisert i 2024 var median levetid for mops 11,6 år. Studien beskriver de britiske hundene som inngikk, og forutsier ikke levetiden til en enkelt svensk hund. Pust, hold, øyne, tenner, øvrig helse og tilgang til veterinærhjelp påvirker hundens livskvalitet gjennom årene.

## Historie og opprinnelse

Mopsens offisielle opprinnelsesland er Kina, mens Storbritannia er rasens hjemland og har ansvaret for standarden. Den tidlige historien er ikke fullstendig dokumentert. Fortellinger om kinesiske palasshunder, nederlandske handelsskip og kongelige bør derfor ses som tradisjoner knyttet til rasen, ikke som en fullt ut dokumentert historie.

Senere finnes det sikrere holdepunkter. Mops er nevnt i en svensk akademisk avhandling fra 1753. Rasen ble vist på hundeutstilling i Storbritannia i 1861, og den engelske raseklubben ble stiftet i 1883. Under utviklingen i Storbritannia fikk mopsen mye av den formen dagens rasestandard beskriver.

Rasens historie forklarer rollen som selskapshund, men eldre idealer skal ikke brukes til å forsvare overdrivelser. Den moderne standarden krever blant annet åpne nesebor, øyne som ikke er utstående, og effektive bevegelser. En rasetypisk mops skal altså også fungere godt i hverdagen.

## Å leve med rasen

Mopsen kan bo i både leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager ser ut. Regelmessige lufteturer, aktivitet tilpasset hunden, en kjølig hvileplass og mulighet til å være nær familien uten alltid å stå i sentrum er det viktige. I en bolig der lyder bærer godt, bør man også tidlig trene på å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, øk tiden i små steg og gå tilbake hvis hunden blir urolig. Hvor lenge en voksen mops kan være rolig alene, varierer med individ, erfaring, alder og helse. En valp trenger hyppigere tilsyn og lufting enn en voksen hund.

Før du velger valp, er det særlig nyttig å:

- se foreldredyrene i bevegelse og lytte til pusten deres før og etter aktivitet
- kontrollere begge foreldrenes gjeldende offisielle RFG-resultater og datoer
- spørre om øyne, hud, tenner, patella og NME/PDE i slekten
- se at neseborene er åpne og at nesefolden ikke forstyrrer øyne eller nese
- velge en oppdretter som kan beskrive både styrker og svakheter ved kombinasjonen
- planlegge for veterinærhjelp og oppfølging av pust, øyne, munn, hud og hold

Mops passer best for den som setter pris på en sosial, kompakt selskapshund og lar hundens pust og utholdenhet styre hverdagen. Rasen passer dårligere for den som vil kunne trene hardt i all slags vær, eller som ikke ønsker å bruke tid på helsekontroller og forebyggende stell.

Mops

Association of Veterinarians for Animal Rights (AVAR) - Germany

Liten, robust selskapshund med rynkete ansikt, krøllet hale og uttrykksfulle øyne, vanligvis 6–8 kg og godt egnet til å bo i byleilighet. Kjærlig, menneskeorientert og leken, trenger moderat og skånsom mosjon, tett kontakt med familien, nøye vektkontroll og ekstra oppfølging i varmt vær på grunn av den korte snuten.

## Kortfakta

Staffordshire bull terrier er en britisk, kompakt terrier med stor styrke i forhold til størrelsen. Det er en egen, anerkjent rase, ikke samme rase som american staffordshire terrier, bull terrier eller american bully. Hos riktig eier kan den være en nær og aktiv selskapshund, men valget bør bygge på individets temperament, atferd i hundemøter og familiens evne til å håndtere en sterk og rask hund – ikke på kallenavn eller stereotypier.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i Midlands og Staffordshire
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 3, terriere
- **Mankehøyde:** 35,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 12,7–17 kg for hannhunder og 11–15,4 kg for tisper
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Passer best hos:** en eier som vil trene belønningsbasert, kan lese hundens signaler og har en gjennomtenkt plan for hundemøter, mosjon og restitusjon

Rasestandarden beskriver en intelligent, hengiven, modig og pålitelig hund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Oppvekstmiljø, helse, erfaringer og arvelige egenskaper påvirker hverdagen. En førstegangseier kan lykkes godt hvis personen er forberedt på å trene hverdagskontroll og forebygge vanskelige situasjoner.

## Utseende og pels

En Staffordshire bull terrier skal forene muskelkraft med balanse, smidighet og frie bevegelser. Brystkassen er bred, kroppen kompakt og hodet kort og dypt med bred skalle. Mer vekt er ikke et tegn på bedre rasetype. Høyde og vekt skal passe sammen, og en hund som blir for tung, mister bevegeligheten som hører til rasen.

Standarden angir 35,5–40,5 cm i mankehøyde. Hannhunder skal veie 12,7–17 kg og tisper 11–15,4 kg. Den øvre vekten er ikke et mål i seg selv; hold, muskler, kjønn og kroppsbygning må vurderes samlet.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Fjern løse hår og tilpass badingen til hundens behov i stedet for å følge en fast plan. Kløe, gjentatt rødhet eller slikking på potene skal ikke avfeies som et vanlig pelsproblem.

Godkjente farger er rød, fawn, hvit, svart eller blå, med eller uten hvitt, samt alle nyanser av brindle med eller uten hvitt. Leverfarge og svart med tantegninger er ifølge standarden absolutt uønsket. Blått er en godkjent farge, men farge bør aldri veie tyngre enn helse, temperament og en gjennomtenkt kombinasjon.

Rasen har et forholdsvis kort hode, men pusten skal være fri og stille. Gjentatt snøfting, tydelig pustelyd ved moderat aktivitet eller kraftig snorking under søvn skal ikke bortforklares som normalt for rasen. Det er funksjonen som avgjør om hodet og luftveiene fungerer godt.

## Temperament og personlighet

Staffordshire bull terrier forventes å være hengiven overfor mennesker, modig og mentalt stabil, men svenske mentalitetsbeskrivelser viser stor variasjon. En hund kan være åpen og energisk, mer avventende eller raskt bli overveldet. Eksempler fra hverdagen til foreldre og nære slektninger er derfor mer verdifulle enn påstander om hvordan rasen «alltid» er.

En intens og langvarig hilsen beviser ikke trygg sosialitet; det kan også handle om høy opphisselse eller sosialt stress. Hunden må kunne finne roen igjen og velge bort kontakt. Aggressivitet mot mennesker og ekstrem skyhet hører ikke til raseidealet og skal tas på alvor.

Hundens innstilling til mennesker sier ikke hvordan den fungerer med andre hunder. Rasens historie og variasjonen som raseklubben beskriver, gjør det klokt å velge lekekamerater med omhu og ikke regne med at en voksen hund trives i en ukjent gruppe eller hundepark. Ikke alle Staffordshire bull terriere er aggressive mot hunder; faktisk lekestil, evne til å avbryte, spenningsnivå og erfaringer skal styre – ikke regler basert på kjønn eller en raselapp.

BPH, MH og mentalindeks kan gi verdifull informasjon om foreldredyr og slektninger, men forutsier ikke hele valpens personlighet. Spør hvordan hundene reagerer på overraskelser, mennesker, håndtering, skuddlyder og hundemøter, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Kallenavnet «nanny dog» er ingen sikkerhetsvurdering. Selv en svært menneskekjær hund kan bli stresset, ha smerter eller reagere raskt. Barn og hund skal derfor alltid ha en oppmerksom voksen som kan lese situasjonen og gripe inn i tide.

## Trening og mosjon

Staffordshire bull terrier trenger regelmessig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men det finnes ingen bestemt mosjonstid som passer alle. En god uke kan inneholde turer i ulike miljøer, fri bevegelse på et sikkert område, nesearbeid, korte treningsøkter og rolige dager. Mengden tilpasses alder, kondisjon, helse, temperatur, intensitet og restitusjon.

Belønningsbasert trening passer rasens energi og vilje til å samarbeide. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg: å gå rolig i bånd, innkalling eller langline, passering av hunder, å kunne avbryte en aktivitet, hilse rolig, vente, godta håndtering og finne ro. Målet er ikke blind lydighet, men en hund som kan ta gode valg selv når den blir ivrig.

Sosial trening betyr ikke at hunden må leke med alle. Noen få nøye valgte hunderelasjoner, tydelige pauser og kontrollerte møter gir ofte bedre forutsetninger enn en urolig hundepark. Avslutt hvis kroppen blir stiv, leken ensidig, intensiteten bare øker eller en hund prøver å komme seg unna. Tren gjerne på rolig tilstedeværelse på avstand i stedet for alltid å gå bort.

Valper skal få utforske, leke og utvikle kroppskontroll uten lange, ensidige eller påtvungne mosjonsøkter. For voksne hunder kan for eksempel nosework, lydighet, rallylydighet og tilpasset agility gi både tankeoppgaver og samarbeid. Øk belastningen gradvis.

I varme eller ved hard aktivitet skal hundens pust og restitusjon styre. Søk veterinær hvis hunden får tydelig anstrengt eller støyende pust, blir ustø eller har problemer med å komme tilbake til normal pust. Slike tegn skal ikke aksepteres som en del av rasens utseende.

## Helse

Allergi og atopiske hudproblemer er blant de viktigste aktuelle helseområdene for Staffordshire bull terrier i Sverige. Spør derfor ikke bare om en forelder har et testresultat, men om kløe, øreproblemer, poteplager og andre hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Tilbakevendende hudsymptomer kan påvirke både velferd og hverdag over lang tid.

Raseklubbens nåværende arbeid fremhever også ledd og bevegelser, særlig hofter, albuer og knær, samt øyne, tenner, bitt og pust. Hornhinneskader og feilstilte øyehår forekommer, og feilplasserte hjørnetenner kan skade vev i munnen. Be om å få se hvordan foreldredyrene beveger seg og puster under vanlig aktivitet, ikke bare når de står oppstilt.

Helsekrav og anbefalinger er ikke det samme. SKKs registreringsregler for 2026 stiller ikke noe særskilt krav om at foreldre til Staffordshire bull terrier skal ha et bestemt helsetestresultat. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi anbefaler derimot at begge foreldrene har resultater for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC samt kjent mental status gjennom BPH eller MH. Som valpekjøper bør du be om de faktiske resultatene selv om de ikke er et vilkår for registrering.

L2Hga og HC er to forskjellige recessivt arvelige sykdommer med DNA-tester. SKK registrerer L2Hga-resultater sentralt på nivå 1 i helseprogrammet. En anleggsbærer er ikke syk av den aktuelle recessive varianten, men kan bare pares med en hund som er testet fri. En hund som har arvet sykdomsvarianten fra begge foreldrene, skal ikke brukes i avl. Kontroller hundens identitet, prøvedato og resultater for kombinasjonen. En DNA-test sier ingenting om allergi, ledd, pust eller generell helse.

Raseklubben fraråder i sin gjeldende avlsstrategi kombinasjonene blå med blå og hvit med hvit. Det er et råd om avlskombinasjoner, ikke et bevis på at hver blå eller hvit hund er syk. Velg aldri valp først og fremst etter en uvanlig farge, og godta ikke dårligere dokumentasjon for å få et bestemt utseende.

## Historie og opprinnelse

Staffordshire bull terrier ble utviklet i engelske Midlands og området rundt Staffordshire fra eldre hunder av bull- og terriertype. Bakgrunnen omfatter datidens blodige dyrehetsinger og hundekamper. Da hetsing mot bundne dyr ble forbudt i 1835, fortsatte hundekamper ulovlig, samtidig som hundene også levde tett på eierne sine. Historien bør beskrives åpent, men den gjør ikke hver moderne hund aggressiv og skal ikke brukes til å romantisere risikofylt atferd.

Arbeidet mot en ensartet rase skjøt fart på 1900-tallet. Den britiske kennelklubben anerkjente Staffordshire bull terrier 25. mai 1935. Det la grunnlaget for en skriftlig standard og mer organisert avl med vekt på en sterk, smidig og stabil terrier. Den første kjente importen til Sverige kom i 1962.

Dagens rase skal vurderes ut fra nåværende funksjon, helse og temperament. Historien forklarer hvorfor kraft, utholdenhet og hundemøter fortjener særlig oppmerksomhet, men den erstatter aldri en vurdering av den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Staffordshire bull terrier kan bo med barn, men ingen hund er barnevakt. En voksen skal styre kontakten, hunden skal få være i fred når den sover og spiser, og både barn og hund må kunne forlate situasjonen. Barn skal ikke klatre på, holde fast eller ta ting fra hunden.

Samliv med en annen hund, katt eller mindre dyr må vurderes individuelt. Tidligere rolig samliv er nyttig informasjon, men ingen garanti for fremtiden. Introduser dyrene gradvis, bruk fysisk adskillelse når ingen kan føre tilsyn, gi katten høye eller separate fluktveier, og avbryt jaging, fiksering eller økende opphisselse tidlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hundens behov for aktivitet, lufting og restitusjon blir dekket, og hvis eieren kan håndtere lyd og møter i trapperom og innganger. Tren alenetid gradvis og følg hundens atferd, gjerne med kamera. Det finnes ingen bestemt alenetid som passer hele rasen. I Sverige må et lukket bur ikke brukes til vanlig oppbevaring eller som en ordinær løsning på problemer med å være alene.

Før et kjøp bør du be om mer enn en liste med testnavn:

- Kontroller hundens registrerte rase og stamtavle, slik at den ikke forveksles med andre bull- og terrierraser.
- Be om å få se resultatene for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC og få den planlagte kombinasjonen forklart.
- Spør om hud, ører, poter, tenner, bitt, pust og bevegelser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
- Gå gjennom BPH, MH eller mentalindeks sammen med konkrete eksempler fra hverdagen og hundemøter.
- Finn ut hvorfor oppdretteren har valgt akkurat disse to hundene, og hvilke svakheter kombinasjonen er ment å forbedre.

Det viktigste spørsmålet er ikke om rasen er «snill» eller «tøff», men om hundens egenskaper passer hjemmet ditt, og om du kan gi den trygg trening, passe aktivitet, hvile og egnet selskap.

Staffordshire bull terrier

The Staffordshire Bull Terrier Club of Great Britain

American Kennel Club (AKC) - Though not EU, it is a well-established source

Staffordshire Bull Terrier er en kompakt, muskuløs engelsk terrier med kraftig kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er kjent for sin dype hengivenhet til mennesker, spesielt barn, og er livlig og følsom. Den trenger daglig mosjon, positiv trening, solide tyggeleker og tett samvær med familien.

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Pugstaff är en uppfödare av raserna Mops, Chihuahua, Staffordshire bullterrier och Labrador retriever med bas i Norrtälje i Sverige. Uppfödningen av staffordshire bullterrier går tillbaka till 2013, av mops till 2016 och av chihuahua till 2017. Uppfödaren har fött upp både långhårig och korthårig chihuahua.

Pugstaff

Kuvasz

Norwegian Kennel Club (Norway)

Kuvasz er en stor, eldgammel ungarsk vokterhund for buskap, med en hvit, værbestandig pels. Den er lojal og beskyttende overfor familien, men reservert overfor fremmede, og trenger tidlig sosialisering, konsekvent men mild trening, god plass og erfarne eiere som kan håndtere dens sterke og selvstendige natur.

Feher Azalea

## Kortfakta

Spansk vannhund er en mellomstor spansk arbeidshund med stor læreevne, årvåkenhet og behov for både fysisk og mental aktivitet. Den passer best for en engasjert eier som ønsker å trene regelmessig, kan bruke tid på rolig miljøtrening fra tidlig alder og er forberedt på å lære rasens spesielle pelsstell.

- **Opprinnelse:** Spania, med den største historiske bestanden i Andalucía.
- **Bruksområde:** Vannhund, jakthund og gjeterhund; i Sverige først og fremst aktiv selskapshund og hundesportpartner.
- **Størrelse:** Hannhunder 44–50 cm og 18–22 kg; tisper 40–46 cm og 14–18 kg.
- **Egenskaper:** Trofast, arbeidsvillig, årvåken, lærevillig og tilpasningsdyktig ifølge rasestandarden, men sosialitet og frykt varierer tydelig mellom individer.
- **Pels:** Alltid krøllet og ullen; den børstes ikke, men holdes ved like med jevn klipping og forsiktig deling av krøller eller snorer.
- **Krav i hverdagen:** Regn med et høyt, skarpt bjeff, stort behov for oppgaver og en hund som må lære både aktivitet og ro.

Det krøllete utseendet kan gi inntrykk av en enkel familiehund, men arbeidsbakgrunnen er viktigere enn frisyren. En spansk vannhund som bare får rutineturer, kan begynne å finne på egne oppgaver, for eksempel å vokte vinduet eller reagere på lyder.

## Utseende og pels

Spansk vannhund er rustikk, atletisk og litt lengre enn den er høy. Hannhunder og tisper har ulike standardmål: Hannhunder skal være 44–50 cm og veie 18–22 kg, mens tisper skal være 40–46 cm og veie 14–18 kg. Et avvik på inntil to centimeter i begge retninger kan tolereres dersom hunden fortsatt er velproporsjonert.

Pelsen skal alltid være krøllet og ha ullen struktur. Kort pels danner krøller, mens lang pels kan danne snorer. Pelsen kan klippes, men hele kroppen skal da klippes jevnt i stedet for å formes til en dekorativ frisyre. Pelskvalitet og mengde underull varierer mellom hunder, så to spanske vannhunder kan trenge ganske forskjellig stell.

Pelsen skal ikke børstes eller kammes som en vanlig lang pels. Krøller og snorer deles forsiktig med fingrene. Hvis pelsen har tovet seg tett inntil huden, bør den klippes ned fordi filten trekker og kan gjøre vondt. Kontroller særlig armhuler, lyske, poter, området under halsbånd eller sele og de hengende ørene. Bad hunden når den er skitten, og klipp når lengde eller tovedannelse gjør det nødvendig. Én fast plan passer ikke alle pelstyper.

Godkjente farger er ensfarget hvit, svart eller kastanjebrun samt tofarget hvit og svart eller hvit og kastanjebrun. Trefarget, svart og tan samt brunt og tan er ikke tillatt etter standarden.

Halen kan være full lengde eller naturlig kort i flere forskjellige lengder. I Sverige registreres rasens hale som manglende, stubb, kort, full lengde eller kupert. Halekupering er forbudt i Sverige, selv om den internasjonale standarden fortsatt beskriver det. En kort hale på en svenskfødt valp skal derfor være medfødt, ikke endret av hensyn til utseendet.

Rasen slipper normalt svært lite løs pels, men det gjør den ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og mennesker reagerer ulikt. Den som har allergi, bør derfor møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å velge rase bare ut fra pelstypen.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver spansk vannhund som trofast, lydig, glad, arbeidsvillig, årvåken, velbalansert og usedvanlig lærevillig. Dette er en nyttig beskrivelse av avlsmålet, men ikke et løfte om at hver hund er enkel, uredd eller sosial med alle.

Rasen er ofte avventende eller bare moderat interessert i fremmede. Reservasjon er ikke det samme som frykt: En trygg hund kan la være å hilse og likevel godta håndtering når det er nødvendig. Vedvarende flukt, sterk uro, langsom restitusjon eller truende reaksjoner skal derimot ikke bortforklares som rasetypisk.

Den svenske avlsstrategien beskriver store forskjeller i mentalitet og har som mål at færre hunder skal vise frykt. Svenske BPH-data viser også variasjon i hilsing, lek, nysgjerrighet og reaksjoner på overraskelser. I en finsk studie av 5 932 hunder var spansk vannhund blant rasene med mest frykt for fremmede, og mindre sosialisering mellom sju og seksten ukers alder hang sammen med større risiko. Dette er et resultat på gruppenivå, ikke en fasit for hver hund, men det understreker verdien av tidlig og rolig miljøtrening.

Siden 2024 har Sverige hatt en mentalindeks for rasen som omfatter sosialitet, lekenhet, miljøtrygghet og truende atferd. Den er et avlsverktøy og godkjenner ikke en enkelt hund. Se på foreldrenes BPH og indeks sammen med egne møter: Hvordan henter de seg inn etter en overraskelse, fungerer håndteringen, og hvordan oppfører de seg i vanlige hverdagssituasjoner?

Årvåkenheten merkes ofte som en høy og ganske skarp bjeffing. Tren derfor tidlig på at hunden kan registrere en lyd og deretter slippe den. Det er urealistisk å prøve å fjerne all vaktsomhet, men hunden skal kunne roe seg og følge førerens beskjed.

## Trening og mosjon

Spansk vannhund trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et fast timetall sier mindre enn innholdet og hundens restitusjon. En god uke inneholder variert bevegelse, nesearbeid, problemløsing, samarbeid og bevisst trening på å hvile.

Rasen lærer raskt, også ting du ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening i små trinn passer læreevnen og reduserer risikoen for konflikt med en følsom eller årvåken hund. Prioriter å gå pent i bånd, innkalling, å slippe gjenstander, ro ved dører og vinduer, håndtering av poter og ører og et tydelig signal for å legge seg på plassen sin.

Miljøtrening betyr ikke at valpen skal utsettes for mest mulig på kort tid. La den i stedet møte mennesker, lyder, underlag, trafikk, vann og andre hunder på en avstand der den fortsatt kan tenke, ta imot belønning og hente seg inn. Ikke tving frem hilsing. Én god opplevelse er mer verdifull enn mange overveldende møter.

Nesearbeid, personspor, viltspor, spesialsøk, nosework, lydighet, rallylydighet og agility er eksempler på aktiviteter som kan passe rasen. Vannarbeid kan fungere svært godt, men rasenavnet garanterer ikke at alle individer ønsker å svømme. Introduser vann gradvis og la hundens trygghet styre tempoet.

En voksen hund trenger ordentlige turer og oppgaver som krever konsentrasjon. Vurder nivået etter hold, kondisjon, søvn, evne til å roe seg og hvordan hunden virker neste dag. En oppjaget hund trenger ikke alltid mer fart; noen ganger mangler den nesearbeid eller innlært ro. En valp skal få korte oppdagelsesturer, fri lek, enkle øvelser og mye hvile. Øk lengre strekninger, hopping og høy belastning gradvis.

## Helse

Den tydeligste bindende svenske raseregelen gjelder hoftene: Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Raseklubben går lenger og anbefaler at gjennomsnittlig HD-indeks for svenskfødte foreldre er over 100 ved paring.

Klubben anbefaler også BPH, en aktuell øyeundersøkelse og DNA-dokumentasjon for prcd-PRA og neuroaxonal dystrofi, NAD. Disse anbefalingene må ikke forveksles med det formelle HD-kravet. Be oppdretteren vise resultater, datoer og hvordan foreldrene er kombinert, i stedet for bare å si at hundene er «helsetestet».

Prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som kan føre til blindhet. DNA-testen viser bare prcd-varianten; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse. Svenska Kennelklubben kan sentralt registrere prcd-PRA-resultater for rasen, men denne registreringen er ikke i seg selv et eget rasespesifikt krav for kullregistrering. En bærer kan pares med en fri hund uten at syke valper forventes, mens to bærere ikke skal pares og en genetisk affisert hund ikke skal brukes i avl.

NAD er en alvorlig nevrologisk sykdom som i dokumenterte tilfeller har begynt i hundens første leveår og påvirket gange, koordinasjon og atferd. Forskning på rasen har identifisert en TECPR2-variant og støtte for recessiv nedarving. Raseklubben anbefaler frie hunder, eller bærere bare i kombinasjon med en fri hund. NAD-resultater registreres ikke av Svenska Kennelklubben, så be om å få se laboratoriesertifikatet og kontroller begge foreldrene.

Den svenske avlsstrategien bygger blant annet på en helseundersøkelse med 871 fullstendige svar fra eiere. En slik undersøkelse gir oversikt, men er ikke det samme som veterinærdiagnostisert forekomst. Spør derfor om dokumenterte resultater og sykdom hos foreldre, søsken og tidligere avkom i stedet for å stole på en lang, generell diagnoseliste.

Et oppgitt spenn for levealder kan ikke forutsi livet til den enkelte hunden. Sunn avl, passende hold, god bevegelighet, smertefri hud og rask veterinærkontakt ved symptomer er mer nyttig når du velger og tar vare på en spansk vannhund.

## Historie og opprinnelse

Spansk vannhund har vært på Den iberiske halvøy i lang tid. FCI-standarden beskriver et felles opphav med den eldre franske vannhundtypen barbet og den store andalusiske bestanden, der hundene var kjent som «tyrkiske hunder». Den nøyaktige tidlige historien er likevel omdiskutert, og den svenske avlsstrategien omtaler også flere teorier.

Arbeidsoppgavene varierte mellom regionene. Standarden beskriver gjeting, jakt og hjelp til fiskere, særlig i områder der den ullne pelsen beskyttet i både fuktig og tørt klima. Det finnes derimot ikke godt nok belegg for alle detaljene som ofte gjentas om garn, meldinger mellom båter eller én bestemt vei hundene kom til Spania.

Den moderne rasen tok form da entusiaster fra 1975 begynte å velge ut hunder og utarbeide en standard. De tre tradisjonelle typene kalles Nord, Sierra og Marismeño, men dagens bestand er blandet og utgjør én rase. FCI ga foreløpig godkjenning i 1989 og endelig godkjenning i 1999. De første hundene kom til Sverige i 1997; opplysningene spriker om nøyaktig hvor mange de var.

## Å leve med rasen

Spansk vannhund kan bli en nær og morsom familiehund, men den trenger mer enn å få løpt fra seg. Hverdagen må romme trening, restitusjon, kontroll av pels og ører og gjennomtenkt håndtering av vaktsomhet og nye miljøer.

Med barn er voksen tilstedeværelse og et uforstyrret hvilested grunnregler. En livlig hund kan velte eller forsøke å styre et løpende barn uten aggressiv hensikt, og barn skal ikke trekke i krøllene eller forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Vurder foreldrenes trygghet og restitusjon i stedet for å anta at rasenavnet garanterer at hunden passer i familien.

Rasen kan leve med andre hunder og katter, men forholdet avgjøres av individ, erfaring og introduksjon. La møtene være rolige, hindre jaging og gi katten trygge fluktveier. Smådyr trenger separate, sikre områder; rasens bakgrunn som gjeter-, jakt- og vakthund gjør det uklokt å love at alle spanske vannhunder blir pålitelige med alle dyr.

Leilighet kan fungere hvis hunden får riktig aktivitet og kan slappe av, men den høye bjeffingen og mulig følsomhet for mennesker, lyder og bevegelse gjør en lytt eller svært travel bolig mer krevende. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, oppgaver eller miljøtrening.

Alenetid skal læres inn i svært små trinn etter at valpen er blitt trygg hjemme. Hvis hunden følger eieren overalt og aldri øver på å hvile bak en grind eller i et annet rom, kan lengre fravær bli unødvendig vanskelig. Planlegg annen omsorg hvis arbeidsdagen regelmessig innebærer mange timer borte.

Rasen passer for deg som ønsker et aktivt liv med en smart, rask og årvåken treningspartner og er forberedt på å følge pels og helse nøye. Den passer dårligere hvis du ønsker en automatisk sosial hund, en svært stille hverdag, minimal trening eller en krøllet pels som kan børstes på vanlig måte.

Spansk vannhund

Verein für Deutsche Wachtelhunde e.V. (Germany)

Spansk vannhund er en middels stor, krøllete arbeidshund fra Spania, brukt til gjeting og arbeid i vann. Den er lojal og knytter seg ofte sterkt til én person, er energisk, intelligent, tilbakeholden overfor fremmede og en naturlig vakthund som trenger mye mosjon, trening og spesifikk pelsstell.

Liljanshexans är en uppfödare av rasen Perro de Agua Espanol med bas i Sävsjö i Sverige.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet