## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Shetland Sheepdog Club of the UK

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Norwegian Kennel Club

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

Vi är Gula Stugans och föder upp shetland sheepdog i Växjö. Vår historia med rasen går tillbaka till år 2000, och den är fortfarande kärnan i vår uppfödning. Under vårt kennelnamn har även tysk schäferhund registrerats. Vid agility-SM 2010 placerade sig en sheltie från vår uppfödning på fjärde plats individuellt i mediumklassen.

Gula Stugans

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Vi driver Stabledog’s kennel i Hagfors, där vi föder upp jack russell terrier.

Stabledog’s kennel

## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

The Kennel Club (United Kingdom)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Vi är Söklustens och föder upp flatcoated retriever i Tullinge. Vår uppfödning under kennelnamnet går tillbaka till 2002, och hundar registrerades under namnet även 2024. Genom åren har hundar från vår uppfödning meriterat sig inom flera områden. En av dem blev Best in Show vid SSRK Östras utställning på Ulriksdal 2017. Vi har också fött upp en hund med officiellt redovisade meriter inom både viltspår och rallylydnad, med titlar i rallylydnad till och med avancerad klass. Vårt engagemang i rasen har även omfattat en domarroll vid Flatcoated Retrieverklubben Östgötas Flatshow i februari 2023.

Söklustens

## Kortfakta

- Sankt bernhardshund er en sveitsisk kjemperase som i dag først og fremst holdes som selskaps-, vakt- og gårdshund. Rasen brukes også til spor- og søksarbeid.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder ha en mankehøyde på 70–90 cm og tisper 65–80 cm. Svenska Kennelklubben oppgir cirka 60–100 kg som en grov rettesnor, men vekt er ikke angitt i selve rasestandarden.
- Rasen finnes i en kort- og en langhåret variant. Begge har rikelig underull.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som vennlig, vaktsomt og rolig til livlig. Det er et ideal, ikke en garanti for hvert enkelt individ.
- Den store kroppen preger hele hverdagen: plass, transport, trening, fôr og veterinærbehandling krever mer planlegging enn for en mindre hund.

## Utseende og pels

Sankt bernhardshunden skal være stor og kraftig, men samtidig harmonisk og bevegelig. Standarden angir en maksimal mankehøyde på 90 cm for hannhunder og 80 cm for tisper, men en høyere hund kan godtas dersom helheten er proporsjonal og bevegelsene er korrekte. Dette betyr ikke at rasen mangler maksmål, eller at størst mulig hund er idealet. Når du møter voksne hunder, bør du derfor se etter om de bærer vekten sin uten besvær og beveger seg stabilt og ledig.

Den korthårede varianten har tett, blankt og tilliggende dekkhår med rikelig underull. Den langhårede har rett, middels langt dekkhår, også med rikelig underull. Pelsen kan være lett bølget over krysset og hoftene og danner faner på beina. Grunnfargen er hvit med røde flekker eller en rød mantel over rygg og flanker. Nyansene kan gå fra klar til mørk rød, og en mørk maske er ønskelig.

Pelsstellet bør følge hårlaget og pelsens faktiske tilstand. Den langhårede varianten må børstes grundig minst én gang i uken for å unngå floker, og oftere når underullen løsner eller pelsen er blitt våt og skitten. Den korte pelsen må også gås over, slik at løs underull, hudforandringer og ømme områder blir oppdaget. Vær særlig oppmerksom på tette partier og steder der halsbånd eller sele ligger inntil. Bad hunden når den faktisk er skitten, i stedet for å følge en fast plan.

Noen individer sikler mye, mens andre sikler betydelig mindre. Møt derfor voksne slektninger dersom mengden sikling påvirker rasevalget ditt. Et håndkle ved vannskålen er som regel mer realistisk enn å forvente en hund som alltid er tørr rundt munnen.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk sankt bernhardshund skal være vennlig og vaktsom, med et temperament som kan variere fra rolig til forholdsvis livlig. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som harmonisk og familieorientert, men betegnelsen «barnevakthund» er misvisende. Ingen hund skal forventes å tåle at barn klatrer på den, gir harde klemmer eller forstyrrer den mens den spiser eller hviler.

Rundt barn er hundens størrelse like viktig som temperamentet. En ansvarlig voksen må alltid styre samspillet, lære barnet å la hunden trekke seg unna og hindre voldsom lek der noen kan bli slått over ende. Et rolig individ kan fungere svært godt i en barnefamilie, men vurder den faktiske hunden og ikke bare rasens rykte.

Den samme varsomheten trengs rundt andre hunder og katter. Rasestandarden gir ingen garanti for at hunden går sammen med andre dyrearter. La dyrene møtes under kontrollerte forhold, gi dem separate hvileplasser og avbryt lek som blir for fysisk. Selv vennlig lek kan være risikabel for en liten hund eller katt på grunn av størrelsesforskjellen. Spør oppdretteren hvordan foreldrene oppfører seg overfor ukjente hunder, besøkende, håndtering og uventede lyder. Det forteller mer enn generelle påstander om at rasen alltid er sosial, stille eller beskyttende.

## Trening og mosjon

Treningen bør starte mens sankt bernhardshunden fortsatt er fysisk håndterbar. Prioriter å gå i løst bånd, hilse rolig med alle fire potene i bakken, komme på innkalling og kunne vente. Venn også valpen til at du kan se den i munnen, ta på potene og undersøke kroppen. Tidlig sosialisering, båndtrening og valpekurs er særlig verdifullt for en hund som blir så stor. Tren i små trinn og belønn den rolige atferden du ønsker å se igjen.

Rasen trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men et bestemt antall minutter passer ikke alle. Hvor lange og krevende turer, søksoppgaver og sporøkter bør være, avhenger av hundens alder, helse og kondisjon samt været. Et rolig tempo betyr ikke at hunden kan klare seg uten bevegelse. God muskulatur og trygge hverdagsvaner er viktige for en så tung kropp.

Valpen vokser raskt. Svenska Kennelklubben anbefaler å unngå lange turer det første året. La i stedet valpen bevege seg i kortere økter, oppleve ulike miljøer og hvile mellom aktivitetene. Øk lengde og vanskelighetsgrad gradvis ut fra den enkelte hundens utvikling, ikke en fast alder som skal passe alle.

Vær ekstra forsiktig i varmt vær. Hunder med tykk pels er blant dem som kan være mer følsomme for varme. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, sørg for vann og avbryt dersom hunden peser vedvarende, sikler uvanlig mye, får tørre og røde slimhinner, virker forvirret eller blir svak. Mistanke om heteslag krever nedkjøling med kjølig, ikke iskaldt, vann og rask kontakt med veterinær.

## Helse

I Sverige bør du særlig sjekke leddresultater og sunn kroppsbygning, og kjenne igjen tegnene på magedreining. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, vanligvis forkortet HD og ED, forekommer i rasen. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha offisiell HD- og ED-status før paring, og offisiell HD-røntgen av sankt bernhardshund utføres tidligst ved 18 måneders alder. Kjent status betyr at et resultat er registrert; det betyr ikke automatisk at hunden er fri for dysplasi. Be derfor om å få se de faktiske gradene, ikke bare et utsagn om at foreldrene er «testet». Hunder med ED grad 2 eller 3, klinisk ED eller tidligere ED-operasjon er utelukket fra avl etter gjeldende regler hos Svenska Kennelklubben.

Rasen er også omfattet av Svenska Kennelklubbens Breed Specific Instructions, BSI. Her fremheves et overdimensjonert og for tungt hode, for mye ansiktshud, løse leppelommer og øyelokk som er løse, for store eller rullet innover. Dette gir en valpekjøper konkrete ting å se etter: Øynene bør se friske ut, huden skal ikke være irritert, munn og tenner skal fungere, og hunden skal kunne bevege seg kraftfullt uten besvær. Et imponerende utseende må aldri veie tyngre enn funksjon.

En veterinærstudie har vist økt risiko for magedreining hos sankt bernhardshund. Dette er en akutt og livstruende tilstand der tiden er avgjørende. Gjentatte forsøk på å kaste opp uten å få opp noe, en buk som raskt blir oppblåst, uro, pesing, magesmerter og vansker med å legge seg krever umiddelbar kontakt med veterinær. Ikke vent for å se om symptomene går over. Ingen enkel rutine hjemme kan redusere risikoen til null. Snakk med veterinæren om den enkelte hundens risiko og mulige forebyggende tiltak.

Den raskt voksende valpen trenger et fôr og en fôrmengde som passer veksten. Følg rådene fra oppdretter og veterinær, og følg med på hold og bevegelser over tid i stedet for å forsøke å få valpen til å vokse så raskt som mulig.

## Historie og opprinnelse

Den dokumenterte historien til sankt bernhardshunden begynner ved Store Sankt Bernhard-passet mellom Sveits og Italia. Et hospits ble grunnlagt der på 1000-tallet. Fra midten av 1600-tallet holdt hospitset store fjellhunder til beskyttelse og vakthold. Hundene finnes avbildet fra 1695 og nevnes i hospitsets opptegnelser fra 1707. Senere fulgte de reisende og lette etter mennesker som hadde gått seg bort i snø og tåke.

Barry, som levde fra 1800 til 1814, ble rasens mest kjente redningshund og tilskrives mer enn 40 redninger i sveitsiske historiske fremstillinger. Dette er en historisk opplysning, ikke moderne dokumentasjon av hver enkelt redningsaksjon. Den lille brennevinstønnen rundt halsen hører først og fremst til bildene og fortellingene om rasen. Opprinnelsen er omstridt, og kilder innen Svenska Kennelklubben beskriver tønnen som en myte snarere enn utstyr som ble brukt i virkelige redningsoppdrag.

I 1867 begynte Heinrich Schumacher å føre stambok over hundene sine. Da den sveitsiske hundestamboken ble åpnet i 1884, var sankt bernhardshunden Leon den første registreringen, og den sveitsiske raseklubben ble stiftet samme år. I 1887 ble rasestandarden vedtatt, og sankt bernhardshunden ble offisielt erklært som en sveitsisk hunderase. Dagens hunder lever hovedsakelig som selskaps- og gårdshunder, selv om spor- og søksarbeid fortsatt knytter dem til historien.

## Å leve med rasen

Å leve med en sankt bernhardshund betyr at du må planlegge etter hundens størrelse. En leilighet er ikke automatisk uegnet, men hunden må kunne snu seg, hvile og bevege seg gjennom hjemmet uten at det blir trangt. Tenk gjennom trapper, hva du gjør hvis heisen stanser, hvordan hunden skal komme inn i bilen, og hvordan du kan hjelpe en syk eller gammel hund. Fôr, solid utstyr, transport og veterinærbehandling koster også ofte mer enn for en mindre hund, selv om det ikke er mulig å angi et fast beløp.

Ikke regn med at en sankt bernhardshund kan være alene gjennom en hel arbeidsdag. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må først lære gradvis å være for seg selv. Start med svært korte fravær når hunden er trygg og har falt til ro, og øk bare tiden så lenge den fortsatt er rolig. En voksen hund som har fått god alenetrening, kan klare noen timer, men ingen bestemt tidsgrense passer alle individer.

Før du kjøper, bør du kontrollere tre ting:

1. Be om foreldrenes nøyaktige offisielle HD- og ED-resultater, og spør om nære slektninger har hatt ledd- eller bevegelsesproblemer.
2. Møt helst voksne hunder og se på temperament, øyne, hud, munn, bevegelser og hvordan de lar seg håndtere — ikke bare størrelse og hodetype.
3. Lag en realistisk plan for plass, bil, varmt vær, alenetid, hverdagstrening og hjelp dersom hunden en dag ikke kan gå uten støtte.

Rasen passer best for den som setter pris på en svært stor hund, men prioriterer funksjon, rolige vaner og et felles hverdagsliv fremfor maksimal masse eller romantiske myter om redningshunder.

Sankt bernhardshund

Deutscher Club für Leonberger Hunde (DCLH)

Vétérinaire Santé (France)

Stor, mild fjellhund utviklet av sveitsiske munker for redningstjeneste og selskap. Rolig og kjærlig, spesielt med barn, men svært stor, siklete og røyter mye. Trenger moderat mosjon, nøye oppfølging av ledd og helse, og å være tett inkludert i familielivet.

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Vi på Intanias föder upp sankt bernhardshund och labrador retriever i Gnarp. Vi har fött upp labrador retriever under vårt kennelnamn sedan åtminstone 2022. En labrador från vår uppfödning placerades som BIS-4 på Jämtland-Härjedalens Kennelklubbs inofficiella höstutställning i Ås den 8 november 2025.

Intanias

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Vi på Skip Hops föder upp chihuahua i Skee. Vår historia med långhårig chihuahua går tillbaka till åtminstone 2020.

skip hops

## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Vi är Thorarp’s kennel i Sölvesborg och föder upp bichon havanais. Vi har registrerat rasen under vårt kennelnamn sedan 2022. Vår registrerade historia med mastiff går tillbaka till 2000, och genom åren har vi även registrerat släthårig foxterrier.

Thorarp’s kennel

Vi på Spring Fever's föder upp Labrador retriever i Löttorp. Vår historia med labradorer började 1991, medan kennelnamnet Spring Fever's har funnits sedan 1997. År 2025 representerades vårt kennelnamn av tre Labradorer vid samma utställning, med Löttorp tydligt angivet som uppfödarort.

Spring Fever's

Whizz Kid

## Kortfakta

King charles spaniel er en liten britisk selskapshund med hvelvet skalle, svært kort snute og et vennlig, men noen ganger reservert vesen. Den er en egen rase og må ikke forveksles med cavalier king charles spaniel. Cavalieren er som regel større og har flatere skalle og lengre snute, mens king charles spaniel er mindre, med mer hvelvet skalle og kortere snute.

- **Opprinnelse og bruksområde:** Storbritannia. Rasen er en dverg- og selskapshund i FCI gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden angir 3,6–6,3 kg, men ingen bestemt mankehøyde. Svenska Kennelklubben oppgir omtrent 30 cm som en praktisk veiledning og påpeker at mange voksne hunder veier mer enn 6,3 kg.
- **Temperament:** Glad, intelligent, vennlig og hengiven. Den kan være avventende overfor ukjente mennesker eller hunder, men skal ikke være redd eller aggressiv.
- **Pels:** Lang og silkemyk, rett eller lett bølget. Pelsen trenger en grundig gjennomgang omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og mellom tærne.
- **Aktivitet:** En tilpasningsdyktig tur- og treningskamerat som trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men tempoet må tilpasses størrelse, kondisjon og pust.
- **Viktige helseundersøkelser:** Be om dokumenterte hjerte- og øyeresultater. Se også på hvordan hunden puster, beveger seg og henter seg inn igjen. Et RFG-resultat kan gi mer informasjon om pusten.

## Utseende og pels

King charles spaniel skal være kort og kompakt, men samtidig kunne bevege seg fritt og aktivt. Den tydelig hvelvede skallen, de svært lange og lavt ansatte ørene og de store, mørke øynene gir rasen det karakteristiske uttrykket. Snuten er kort og oppsvingt, nesebrusken svart, og neseborene skal være store og åpne. Et lett underbitt hører med til rasestandarden.

Det finnes fire godkjente farger:

- **Black and tan:** skinnende svart med klare mahognibrune tegninger.
- **Tricolor:** perlehvit grunnfarge med svarte flekker og tantegninger.
- **Blenheim:** perlehvit grunnfarge med kastanjerøde flekker.
- **Ruby:** ensfarget, klart kastanjerød.

Pelsen skal være lang, silkemyk og rett. Litt bølger er tillatt, men pelsen skal ikke være krøllete. Ører, ben og hale har rikelig med beheng. En grundig gjennomgang én gang i uken er et godt utgangspunkt, men hunder med mye beheng kan trenge hyppigere kjemming. Løs opp små floker før de blir til tover, særlig bak ørene og under eller mellom tærne. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk ører og hud godt etterpå.

Et rasetypisk hode må ikke bli et mål i seg selv. Altfor kort snute, utstående øyne, svak brystkasse eller dårlig beinstilling foran pekes ut som risikoområder i rasens særskilte dommeranvisninger. En voksen hund skal kunne puste rolig og bevege seg uten ubehag. Øynene skal ikke være plaget av gjentatt irritasjon.

## Temperament og personlighet

King charles spaniel er i utgangspunktet en glad og hengiven hund som setter pris på menneskers selskap og gjerne er med i hverdagen. Ønsket om kontakt gjør den ofte lett å motivere med små belønninger, lek og vennlig oppmuntring.

Ordet «reservert» i rasestandarden betyr ikke at hunden skal være sky. Et rasetypisk individ kan ønske å se an et nytt menneske eller en hund en stund før det tar kontakt. Gi hunden plass til å nærme seg i eget tempo, i stedet for å la fremmede løfte den eller trenge seg på. Tydelig frykt, aggresjon eller manglende evne til å fungere i hverdagen skal ikke bortforklares som typisk for rasen.

Det kan være store forskjeller mellom individer, særlig i en liten populasjon. Foreldrenes atferd i hverdagen og oppdretterens tidlige sosialisering sier derfor mer enn generelle løfter om at hver king charles spaniel er stille, uredd eller venn med alle dyr. En valp trenger positive erfaringer med mennesker, lyder, underlag, håndtering og rolige hundemøter uten å bli presset.

## Trening og mosjon

King charles spaniel trenger daglige turer, mulighet til å snuse og korte treningsøkter, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En frisk voksen hund kan like hverdagslydighet, nesearbeid, triks eller tilpasset rallylydighet. Valper, eldre hunder og individer med pustebesvær trenger et roligere opplegg.

La hundens utholdenhet og pust bestemme tempoet. Den skal kunne bevege seg med frie steg, puste uten kraftige ulyder og raskt finne tilbake til rolig pust etter anstrengelse. Avbryt og rådfør deg med veterinær hvis hunden får tydelige pustevansker eller ikke henter seg inn normalt. Kortsnutede hunder kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen, så legg aktivitet til kjøligere tider på varme dager og sørg for vann og hvile.

Treningen fungerer best i korte og tydelige økter. Belønn ønsket atferd og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer kan gjøre et følsomt individ mer avventende. Tren på håndtering av ører, poter, munn og øyne fra starten, siden disse områdene må kontrolleres regelmessig.

Det å være alene er noe hunden må lære, ikke en medfødt egenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og fornøyd, øk langsomt og gå et skritt tilbake hvis den blir urolig. En king charles spaniel bør ikke være alene så lenge at den gjentatte ganger bjeffer, uler, ødelegger ting eller viser andre tegn på stress.

## Helse

De viktigste dokumenterte områdene er hjerte, øyne og problemer som kan følge av den forkortede skallen. Fordi det finnes få hunder i rasen, er helsetall fra eldre undersøkelser mer usikre enn de kan virke. Be derfor om resultatene til de aktuelle foreldredyrene, og spør også hvordan nære slektninger har hatt det som voksne og eldre.

### Hjerte og øyne

I Sverige har king charles spaniel et helseprogram for hjertestatus på nivå 1. Det betyr at undersøkelsesresultatene registreres og offentliggjøres av Svenska Kennelklubben, men klubben krever ikke at avlsdyr skal være hjerteundersøkt. Dette skiller rasen fra cavalier king charles spaniel, som har andre regler. Minstealderen for en offisiell hjerteundersøkelse av king charles spaniel er to år, og en veterinær med godkjent spesialistkompetanse lytter etter bilyder etter Svenska Kennelklubbens metode.

Raseklubben anbefaler mer enn nivå 1 krever: En hund som brukes i avl, bør være hjerteundersøkt i løpet av de siste tolv månedene før paring. Hovedregelen er at en hund med påvist hjertefeil ikke skal brukes i avl. Klubben har et begrenset unntak for en hannhund som hadde en hjerteattest uten anmerkning ved tidligst sju års alder og senere utvikler bilyd. Be om å få se den nyeste attesten, ikke bare en muntlig forsikring om at linjen er frisk.

Raseklubben anbefaler også øyelysing av avlsdyr etter 18 måneders alder og av valper mellom 8 og 15 uker. Den tidlige undersøkelsen kan blant annet avdekke den medfødte øyeforandringen PHTVL/PHPV. Be om å få se både valpens og foreldrenes resultater, og drøft alle funn med veterinær. En gjennomført undersøkelse er ingen garanti mot framtidige plager.

### Pust, øyne og bevegelser

Rasen er omfattet av Breed Specific Instructions, BSI, fordi overdrevne trekk kan påvirke kroppsbygning, snute, øyne og bevegelser. Fra mai 2026 kan resultater fra RFG-Scheme registreres sentralt for king charles spaniel i Sverige. Undersøkelsen graderer hundens pust og kan gjennomføres offisielt fra 24 måneders alder. Tidligere resultater registreres som foreløpige. Testen er for tiden frivillig og ikke et krav før avl.

Se på hunden både i hvile og etter aktivitet. Pusten skal være uanstrengt, neseborene åpne, og hunden skal snart finne tilbake til rolig pust. Øynene skal ikke være så utstående at de lett blir skadet. Gjentatt kniping, rødhet, uklarhet eller kraftig tåreflod bør undersøkes. Et avvikende bevegelsesmønster med hektisk kløing eller tilsynelatende uforklarlig smerte på tur er et varselsignal som må utredes av veterinær.

Slike tegn kan forekomme ved nevrologisk sykdom, men opplysninger om hvor vanlig sykdommen er hos cavalier king charles spaniel, kan ikke uten videre overføres til king charles spaniel. Rasens eldre svenske avlsstrategi beskrev ikke syringomyeli som et påvist problem blant hundene som var undersøkt på det tidspunktet, men understreket samtidig behovet for fortsatt oppmerksomhet. Derfor kan man verken love at risikoen ikke finnes eller hevde at den er like stor som hos cavalier.

## Historie og opprinnelse

King charles spaniel ble utviklet i England fra de små spanielhundene som lenge ble holdt som selskapshunder ved europeiske hoff. Rasenavnet knyttes til kong Charles II, som regjerte England og Skottland fra 1660 til 1685 og var kjent for sine små spanielhunder. Den nøyaktige veien frem til dagens kortsnutede rase er imidlertid ikke sikkert dokumentert, og fortellinger om bestemte krysninger bør derfor behandles som teorier.

En engelsk rasestandard ble skrevet i 1885. I 1902 ble fargevariantene samlet under navnet King Charles Spaniel, og kong Edward VII støttet at raseklubben skulle beholde rasenavnet. Etter andre verdenskrig var det få britiske kenneler igjen. Det bidro til den smale avlsbasen som fortsatt gjør genetisk bredde viktig.

Rasen ble vist på hundeutstilling i Sverige allerede i 1886, og den nåværende typen antas å ha blitt importert året etter. Bestanden har fortsatt å være liten. Derfor er valg av oppdretter, dokumenterte helseundersøkelser og gjennomtenkte kombinasjoner spesielt viktig.

## Å leve med rasen

King charles spaniel kan fungere godt i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke turer, trening og selskap. Tren på ro ved døren, i heisen og ved lyder i oppgangen. Rasen kan være følsom for kaldt og vindfullt vær. Tilpass lengden på turen og bruk dekken når hunden ellers fryser.

Barn og hund skal alltid være under oppsyn av en voksen. Lær barnet å la hunden spise og sove i fred, og gi hunden en skjermet hvileplass. Den lille kroppen og de fremtredende øynene gjør hardhendt lek uegnet. Om hunden kan bo sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individenes erfaringer. Begynn med rolige, kontrollerte møter, og hold matplasser, leker og senger adskilt til dyrene er trygge sammen.

Rasen er ikke allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og reaksjonen kan variere både mellom mennesker og mellom enkelte hunder. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid innendørs med den aktuelle hunden før et kjøp, uten å betrakte møtet som en garanti.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere:

- at oppdretteren kan forklare forskjellen mellom king charles spaniel og cavalier og bruker de riktige helsereglene,
- foreldrenes nyeste hjerteattester og øyeresultater samt valpens øyeundersøkelse,
- eventuelle RFG-resultater og hvordan foreldrene puster og henter seg inn etter aktivitet,
- at øynene ikke viser tegn til irritasjon eller smerte, og at de voksne hundene beveger seg fritt,
- hvordan oppdretteren arbeider med temperament, sosialisering og genetisk bredde i en liten populasjon.

En ansvarlig oppdretter kan vise dokumentene, beskrive både styrker og svakheter i linjen og forklare hvorfor kombinasjonen er valgt. Det er mer verdt enn løfter om at rasen alltid er frisk, lettstelt eller passer i alle hjem.

King charles spaniel

Fédération Cynologique Internationale

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Liten, aristokratisk toyspaniel med kuppelformet hode, kort snute og store, mørke øyne, avlet som en hengiven selskapshund i fanget. Rolig innendørs med moderat behov for mosjon, og trives best med tett menneskelig kontakt. Den lange, silkemyke pelsen krever jevnlig pelsstell; rasen er utsatt for hjerte‑ og øyesykdommer samt typiske problemer knyttet til brachycefali.

Välkommen till min sida!

Vi är en liten kennel belägen i Halmstad.
Vi följer svenska king charl spaniel klubbens avelsrekommendationer vilket innebär att vi ögonlyser och hjärtkollar våra tikar innan parning och även enbart parar med hanar som följer samma rekommendationer.

Vid frågor skicka gärna PM ❤️

Fleur de Charlies

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Vi är Uspens, en kennel i Göteborg där vi föder upp rottweiler. Vi registrerade en rottweilerkull under kennelnamnet 2019, och våra registreringar av rasen sträcker sig till och med 2024. Under 2022 registrerade vi även staffordshire bullterrier. Vid Rottweilerklubbens Sommarspecial 2022 deltog en rottweilervalp från vår uppfödning och fick en tredjeplacering med hederspris i valpklass. År 2021 var planen att en rottweiler från vår uppfödning skulle utbildas från grunden för specialsök inom narkotika och vapen vid Rågårdens hundenhet.

Uspens

Australsk terrier

Australian Terrier Club of Great Britain

Australsk terrier er en liten, robust arbeidsterrier med stri, værbestandig pels og myk tophårsknute. Avlet i Australia som skadedyrjeger og selskapshund, er den selvsikker, livlig, svært menneskeorientert og en trofast vakthund som trenger moderat mosjon og jevnlig, enkel pelsstell.

Vi är Sappetavans och föder upp australisk terrier i Blattnicksele. Vår uppfödning under kennelnamnet går tillbaka till 2020, och vi registrerade hundar av rasen under perioden 2020–2024. En hund från vår uppfödning deltog på utställning 2021. Vi har också bekostat medlemskap i rasklubben för valpköpare. År 2026 deltog en hund med vårt kennelnamn i noseworkgrenen TEM NW1 Fordon i Storkågeträsk.

Sappetavans

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Vi driver kenneln Love Of Kimber och föder upp australian shepherd i Lessebo. Vårt kennelnamn har en registreringshistorik inom rasen som går tillbaka till 2024, och vi är verksamma i Kronobergs län. Under 2025 var hundar med vårt kennelnamn anmälda till mentalbeskrivning hund (MH).

Love Of Kimber

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Vi är Royalcox och föder upp cocker spaniel i Likenäs. Våra tidigaste registreringar är från 2012, och vi har även registreringar från 2026. Genom åren har vi registrerat hundar i flera färger, bland annat röd, vit och röd, orange roan, svart, brun och sobel. Vi finns med på Värmlands Cockerklubbs offentliga uppfödarlista. Under perioden 2021–2025 var vår uppfödning också representerad i BPH-statistik för cocker spaniel.

Royalcox

Vi är Gyllenfjells och föder upp sankt bernhardshund i Åseda. Under vårt kennelnamn har både kort- och långhåriga hundar av rasen registrerats. Registreringshistoriken för sankt bernhardshund under vårt kennelnamn går tillbaka till 2007. Det innebär inte nödvändigtvis att vår verksamhet har pågått utan avbrott under hela perioden. Hundar med vårt kennelnamn har också uppmärksammats i utställningssammanhang. En korthårig sankt bernhardshund har titeln svensk utställningschampion (SE UCH). Vid Svenska Bergs- och Herdehundsklubbens utställning i Moheda 2018 fick en korthårig Gyllenfjells-hund placeringen BIS 3 valp.

Gyllenfjells

Petit basset griffon vendéen

Société Centrale Canine (France)

Norsk Kennel Klub (Norway)

Petit basset griffon vendéen: liten, robust fransk drivende jakthund med stri, rufsete pels og buskete øyenbryn og skjegg. Blid, sosial og morsom, men også selvstendig, vokal og viljesterk. Trenger rikelig med mosjon, tålmodig, positiv trening og godt sikret inngjerding på grunn av sterk jaktlyst.

Vi på Inkdot's föder upp Petit basset griffon vendéen i Tyringe. Vårt kennelnamn är en egen del av en gemensam kennelpresentation där även Inkelink's och Edendahl's förekommer. Petit basset griffon vendéen är den ras som hör till Inkdot's och förkortas ibland Petit B.G.V.

Inkdot's

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Liten kennel som föder upp i liten och familjär skala

Team Hunting Hill

## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

Vi på Bergrabben's Kennel föder upp Tibetansk spaniel i Mellerud och har arbetat med rasen sedan 1982. Kennelnamnet hämtade vi från de höga fjällen och bergsklipporna i Bergsfjord, en miljö som gav Bergrabben sitt namn och fortfarande är en del av vår historia.

Bergrabben's Kennel

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Vi på Stellatrix föder upp Irish softcoated wheaten terrier i Södra Sandby. Vårt kennelnamn var nyregistrerat 2022, och senare samma år föddes en valp med Stellatrix-namnet. Samma hund har därefter representerat vår uppfödning inom rasen, med Södra Sandby som uppfödarort.

Stellatrix

Vi är en liten kennel som föder upp flatcoated retriever. Vårt mål är att få fram fantastiska hundar som blir familjemedlemmar samtidigt som de fungerar i träning, tävling o jakt. Självklart ska de ha ett bra o korrekt utseende o vara hållbara, sunda hundar!

Quick n'Cute

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Vi på Gaso's kennel föder upp hundar av rasen fransk bulldogg i Malmö.

Hund- og katteoppdrettere i Helsingborg

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet