## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Lab Marrone's är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i Våxtorp i Sverige.

Lab Marrone´s

Limeflowers är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i örkelljunga i Sverige.

Limeflowers

Stabyhoun

The UK Stabyhoun Association

Deutscher Stabyhoun Club e.V. (Germany)

Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Stabyhoun Association (NL)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Stabyhoun er en sjelden nederlandsk gårds- og jakthund: middels stor, atletisk og med silkemyk, behåret pels som røyter sesongvis. Den er mild, følsom og svært menneskeorientert, passer godt for aktive familier, trenger daglig fysisk og mental stimulering, og er som regel sunn når den er ansvarlig oppdrettet.

Snapphane Tassarnas är en uppfödare av rasen Stabijhoun med bas i Hjärnarp i Sverige.

Snapphane Tassarnas

Eldivas är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i örkelljunga i Sverige.

Eldivas

## Kortfakta

Mittelspitz er den mellomstore varianten av tysk spitz. Det er en livlig, årvåken og lærevillig selskapshund som knytter seg tett til familien og har en naturlig tendens til å følge med på det som skjer rundt hjemmet. Rasen passer best for noen som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å trene ro og håndtere bjeffing fra starten av.

- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Variant:** En av fem varianter av tysk spitz
- **Mankehøyde:** 35 cm med 5 cm avvik i begge retninger, altså 30–40 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Pels:** Dobbeltpels med lange, rette dekkhår og kort, tett underull
- **Hverdagsliv:** Aktiv og lærevillig, med lav jaktlyst ifølge rasestandarden, men tydelig vaktsomhet

Mittelspitz er større enn kleinspitz og mindre enn grosspitz. Den er en egen størrelsesvariant og skal ikke vurderes etter pomeranianens mål eller utseende. For en kommende eier er lydnivå, pelsstell og muligheten til å gi hunden meningsfulle aktiviteter viktigere enn størrelsen på boligen.

## Utseende og pels

Mittelspitz skal være kompakt og kvadratisk: Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet smalner mot snuten og gir et revelignende uttrykk. Øynene skal være mørke og mandelformede, mens ørene er små, trekantede og opprettstående. Den buskete halen bæres høyt over ryggen.

Den offisielle høyden er 35 cm, pluss eller minus 5 cm. Det gir et spenn på 30–40 cm, ikke 32–36 cm eller andre smalere mål som noen ganger oppgis. Standarden angir ingen fast idealvekt i kilo. En voksen hund skal i stedet ha en vekt og et hold som passer til høyde, kroppsbygning og muskelmasse.

I Sverige er det tillatt å pare mittelspitz med de nærliggende variantene grosspitz eller kleinspitz. Etter en slik paring registreres avkommet som varianten til den største av foreldrene. Endelig registrering etter størrelse skjer etter en offisiell måling når hunden er eldre enn 15 måneder. Spør derfor hvor store foreldrene og fullvoksne nære slektninger faktisk er.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen er lang og rett og skal stå ut fra kroppen. Underullen er kort, tykk og tett. Rundt halsen og skuldrene danner pelsen en krage, og baksiden av bakbeina har rikelig pels. Pelsen skal ikke være bølgete, krøllete eller raggete, og den skal ikke se ut som om silhuetten er formklippet.

Godkjente farger er svart, brun, hvit, oransje og ulvegrå, i tillegg til flere farger som standarden samler under «andre farger»: oransje sobel, krem, krem sobel, sort og tan, sort og sølv, brun og tan samt flekket. En flekket hund skal ha hvit grunnfarge og flekker i én farge som standarden tillater. Farger som ikke er beskrevet i standarden, er diskvalifiserende på utstilling.

En grundig gjennomkamming fra huden og utover omtrent én gang i uken er et praktisk utgangspunkt. Når underullen løsner, kan hunden trenge pelsstell oftere. Rasen røyter altså, selv om de løse hårene ofte merkes best i tydelige røyteperioder. Begynn tidlig med håndtering, og vær særlig oppmerksom bak ørene, i kragen, på beina og under halen.

Standarden tillater et velstelt uttrykk, men ikke en formklippet silhuett. Be oppdretteren vise hvilke redskaper og hvilken teknikk som passer til akkurat denne pelsen, før du vurderer mer omfattende klipping.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk mittelspitz er oppmerksom, livlig, hengiven overfor eieren og svært lærevillig. Rasestandarden beskriver også en naturlig skepsis til fremmede og lav jaktlyst. I hverdagen viser vaktsomheten seg ofte ved at hunden raskt reagerer på mennesker, dyr eller lyder utenfor hjemmet.

Det betyr ikke at alle mittelspitzer oppfører seg likt. Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser stor variasjon blant de tyske spisshundene som er beskrevet. Mittelspitzgruppen var i gjennomsnitt forholdsvis trygg og viste sjelden sinte reaksjoner i sosiale møter, men noen hunder hilste knapt på fremmede, mens andre hilste svært intenst. Enkelte beskrivelser ble avbrutt på grunn av frykt. Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige», men også hvordan de reagerer på besøkende, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Bjeffing er et sentralt spørsmål i hverdagen. En mittelspitz som varsler når noe skjer, viser en typisk egenskap for rasen, men varslingen trenger ikke å fortsette lenge. Belønn ro, lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på, og begrens muligheten til å overvåke enhver bevegelse utenfor vinduet. Ikke velg rasen hvis du trenger en hund som nesten aldri gir lyd fra seg.

Rasen kan fungere godt med barn når samspillet er rolig og respektfullt. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Den forholdsvis lave jaktlysten kan gjøre samlivet med andre dyr enklere, men er ingen garanti for at alle individer fungerer med katter eller smådyr. La introduksjonen skje gradvis, og sørg for trygge, adskilte områder.

## Trening og mosjon

Mittelspitz trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall timer passer ikke for alle. En unghund, en godt trent voksen og en senior trenger ulik belastning. Tilpass turer og aktiviteter etter alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden klarer å finne ro etterpå.

Rasen kan like nesearbeid, spor, rallylydighet, agility, freestyle, lydighet og triksetrening. En god hverdag behøver ikke å inneholde konkurranser, men hunden har glede av oppgaver der den får bruke nesen, tenke og samarbeide. Varier aktivitetene med rolige turer og planlagt hvile i stedet for å forsøke å slite ut hunden med stadig høyere tempo.

Prioriter tidlig:

- ro ved dører og vinduer og når det høres lyder i oppgangen
- innkalling og kontakt, selv om rasen vanligvis har forholdsvis lav jaktlyst
- pent båndgående og kontakt i miljøer med mennesker og hunder
- håndtering av poter, pels, munn og ører
- evnen til å legge seg og hvile når ingenting skal skje

Belønningsbasert trening gir hunden tydelig informasjon uten frykt eller smerte. Legg merke til og belønn rolige øyeblikk, gjør det enkelt å velge riktig atferd, og øk forstyrrelsene gradvis. Hvis hunden allerede har begynt å bjeffe, bør du først øke avstanden eller skjerme den fra det som utløser reaksjonen. Deretter kan dere trene på en alternativ atferd.

## Helse

Mittelspitz beskrives som en i utgangspunktet sunn og robust rase, men patellaluksasjon og arvelige øyeforandringer er to områder den svenske raseklubben følger med på. En valpekjøper bør be om de faktiske undersøkelsesresultatene i stedet for å slå seg til ro med at foreldrene omtales som «helsetestet».

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan halte eller av og til hoppe over et steg med et bakbein. Den svenske raseklubben anbefaler at begge foreldredyrene har normale kneskåler. Be om å få se det offisielle patellaresultatet for hver av foreldrene, og kontroller at hundens identitet stemmer med resultatet.

Klubben anbefaler også øyelysing uten anmerkning før avl. En offisiell øyeundersøkelse utføres av en veterinær med særskilt kompetanse, og resultatet registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Undersøkelsen kan påvise kliniske øyeforandringer som finnes på undersøkelsestidspunktet, men et normalt resultat er ingen garanti for at hunden aldri vil få øyeproblemer. Spør også om øyesykdom har forekommet hos eldre nære slektninger.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ikke noe rasespesifikt krav om patellaundersøkelse eller øyelysing for å registrere et mittelspitzkull. Raseklubbens anbefalinger går dermed lenger enn de bindende rasespesifikke registreringskravene. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk to foreldre med resultatene klubben anbefaler.

Be oppdretteren vise:

- offisielt patellaresultat for begge foreldrene
- resultatet fra øyelysingen, med dato og fullstendig vurdering
- informasjon om knær, øyne, hud og pels hos fullvoksne nære slektninger
- BPH-resultater, dersom foreldrene eller nære slektninger har gjennomført beskrivelsen

## Historie og opprinnelse

Mittelspitz er en tysk variant innen FCI-rasen tysk spitz. FCI anerkjente tysk spitz endelig i 1957, og den gjeldende standarden deler rasen inn i wolfspitz, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz.

Rasestandarden gjengir en eldre teori om at tyske spisshunder stammer fra steinalderens torvhunder og fra spisshunder i senere boplasskulturer. Standarden formulerer det som at rasen «sies å stamme» fra disse hundene. Dette bør derfor leses som en tradisjonell bakgrunnsbeskrivelse, ikke som en ubrutt og fullstendig dokumentert stamtavle tilbake til steinalderen.

Den tyske raseklubben beskriver den mellomstore spisshunden som den størrelsen som lenge ble holdt av håndverkere, småbønder og vognkjørere, og brukt som en årvåken gårds- og vakthund. Mittelspitz fikk sin egen plass i standarden for tysk spitz i 1969. I dag holdes den først og fremst som selskaps- og aktivitetshund, men vaktsomheten er fortsatt en del av rasen.

## Å leve med rasen

En mittelspitz kan bo i leilighet eller hus hvis den får daglig aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder. I en lytt boligblokk er det viktig å tenke gjennom allerede før kjøpet hvordan hunden skal hindres i å overvåke oppgang, vinduer og ytterdør hele dagen. En stor hage løser ikke bjeffingen og erstatter heller ikke felles turer eller meningsfulle oppgaver.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg hjemme. En voksen hund som er godt vant til å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp skal ikke forlates alene. En hund som blir stresset, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å slappe av, trenger kortere treningstrinn og mer selskap.

Regn med ukentlig pelsstell og hyppigere gjennomkamming når hunden feller underullen. Håndteringstreningen bør omfatte hele hunden, ikke bare ryggen. Kontroller hud, knær, poter, klør, ører og tenner samtidig, slik at endringer oppdages tidlig.

Rasen passer for deg som ønsker en årvåken hund som står familien nær og liker å trene, og som godtar at vaktsomheten krever aktiv veiledning. Den passer dårligere hvis stillhet, svært lavt aktivitetsbehov eller minimalt pelsstell er avgjørende. Velg oppdretter ut fra dokumenterte kne- og øyeresultater, stabile voksne slektninger og åpen informasjon om bjeffing og frykt – ikke bare etter farge eller en fyldig valpepels.

Mittelspitz

German Spitz Club of Great Britain

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (German Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Mellomstor tysk spisshund med kvadratisk, kompakt kroppsbygning, tett dobbelt pelslag og busket hale båret over ryggen. Våken og vokal vakthund, men også kjærlig og menneskeorientert, med behov for selskap, trening, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Generelt robust, langlivet og aktiv.

Jonssons är en uppfödare av rasen Tysk spets – mittelspitz med bas i Hyllinge i Sverige.

Jonssons

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

## Kortfakta

Riesenschnauzer er en stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene og arbeide sammen med hunden sin. Den kan være en nær familiehund, men passer best når hverdagen inneholder mer enn vanlige turer: nesearbeid, lydighet, brukshundtrening eller en annen fast oppgave der hunden får tenke og samarbeide.

- **Bruksområde:** bruks-, tjeneste- og selskapshund som ofte egner seg godt til spor og søk
- **Størrelse:** 60–70 cm i mankehøyde og 35–47 kg; rasestandarden angir samme spenn for hannhunder og tisper
- **Kroppsbygning:** kompakt, kraftig og omtrent kvadratisk
- **Pels:** strie dekkhår over tett underull, med tydelig skjegg og buskete øyenbryn
- **Farger:** svart, pepper og salt samt svart og sølv
- **Typiske trekk:** arbeidsvillig, utholdende, lærevillig, modig og viljesterk, ofte svært knyttet til familien
- **Viktigste behov i hverdagen:** meningsfylt aktivitet, rolig og tydelig trening, tidlig miljøtrening og jevnlig pelsstell

Dette er sjelden den enkleste rasen for den som først og fremst ønsker en ukomplisert turkamerat. Tidligere hundeerfaring er en fordel, men det viktigste er om du kan gi en sterk, kvikk og lærevillig hund nok aktivitet, trening og hvile i mange år.

## Utseende og pels

Riesenschnauzeren skal se kraftig ut uten å virke tung eller klønete. Kroppen er kompakt, hodet er langt og kraftig, og de buskete øyenbrynene og det strie skjegget gir rasen det karakteristiske uttrykket. Den offisielle standarden angir 60–70 cm og 35–47 kg for begge kjønn, så det kan være betydelig størrelsesforskjell mellom individer av samme rase.

Pelsen består av tett underull og harde, tilliggende dekkhår. De tre godkjente fargene er ensfarget svart, pepper og salt samt svart og sølv. Pepper-og-salt-pelsen har grå underull og nyanser fra mørk jerngrå til sølvgrå. Svart og sølv har klart avgrensede lyse tegninger blant annet over øynene, på kinnene, i skjegget, på brystet og på beina.

Pelsen kan trimmes for hånd eller klippes, men resultatet blir ikke det samme. Ved håndtrimming fjernes modne dekkhår, og den strie strukturen og fargen bevares best. Klipping er et praktisk alternativ for mange familiehunder, men pelsen kan etter hvert bli mykere og fargen kan endre seg. Svenska Kennelklubben oppgir omtrent tre til fire håndtrimminger i året som en veiledning. Hvor ofte pelsen ellers må gås over, avhenger av pelskvalitet, frisyre og om hunden skal stilles ut.

Mellom de større pelsstellene må skjegg, bein og andre lengre partier kjemmes slik at smuss og floker ikke får bygge seg opp. Sjekk skjegget etter mat og vann, og venn valpen tidlig til kam, klippemaskin eller trimmeverktøy, bading, håndtering av poter og kloklipp. En riktig stelt pels slipper lite hår, men den er ikke vedlikeholdsfri.

## Temperament og personlighet

En velfungerende riesenschnauzer kombinerer arbeidslyst og selvsikkerhet med sterk lojalitet til eieren. Rasestandarden beskriver hunden som godmodig, avbalansert, modig og viljesterk. Svenske raseinstanser fremhever også pågangsmot, flokkfølelse, nysgjerrighet og utholdenhet. Dette er egenskaper som kan gjøre hunden både morsom å trene og krevende å leve med.

Rasen lærer fort og merker like raskt når reglene i hjemmet endres fra dag til dag. Tydelighet betyr forutsigbare rutiner og godt innarbeidede hverdagsferdigheter, ikke hard behandling. En stor hund som kan gå rolig i bånd, slappe av når det kommer besøk, avbryte en aktivitet og komme på innkalling, er langt enklere å leve med enn en hund som bare kan avanserte øvelser på treningsbanen.

Hvor vaktsom, sosial eller intens en riesenschnauzer blir, varierer mellom individer og familier. Be derfor om å få møte valpens mor og, når det er mulig, andre voksne slektninger. Se etter en hund som kan undersøke en ny situasjon og deretter finne roen igjen, ikke bare en hund som virker fryktløs eller livlig.

Rasen kan leve sammen med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti for at akkurat din hund gjør det uten problemer. Størrelsen og styrken krever tilsyn av voksne rundt små barn. Kontrollerte introduksjoner, mulighet til å trekke seg unna og tydelige rutiner rundt mat, leker og hvile reduserer risikoen for unødige konflikter. En valp som vokser opp med et annet dyr, kan få et godt utgangspunkt, men jaktinteresse, måten den omgås andre dyr på, og tidligere erfaringer må alltid vurderes individuelt.

## Trening og mosjon

Riesenschnauzeren trenger både fysisk aktivitet og oppgaver for hodet; lange turer alene er sjelden et fullgodt opplegg. Rasen er utviklet for utholdende arbeid og brukes i flere brukshundgrener. Spor, personsøk, lydighet, rapportarbeid, redningshundtrening og andre nese- og samarbeidsoppgaver kan gi den kombinasjonen av konsentrasjon og bevegelse som mange individer trenger.

Ingen bestemt mengde minutter eller timer passer alle voksne hunder. Vurder i stedet om hunden holder en sunn kroppsvekt, kan arbeide konsentrert, restituerer godt og finner roen hjemme. Varier kondisjonstrening, styrke, kroppskontroll og nesearbeid, og legg inn lettere dager. En hund som blir stadig mer oppjaget til tross for mer og mer mosjon, trenger ikke alltid høyere tempo; den kan trenge bedre hvile, roligere oppgaver eller hjelp til å koble av.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, rolig gange i bånd, håndtering, venting og en fast hvileplass. Miljøtrening betyr ikke at valpen må hilse på alle. Målet er at den rolig skal kunne se mennesker, hunder, trafikk og uventede hendelser uten alltid å måtte gå bort eller gripe inn.

For valpen er den kjente femminuttersregelen ingen nøyaktig fasit. Veterinærfaglige råd legger i stedet vekt på aktivitetens tempo og type, underlaget og valpens dagsform. La den bevege seg variert og utforske i sitt eget tempo, men unngå lange, ensformige strekninger, gjentatt balljakt, brå vendinger og trening som presser en sliten valp videre. Øk belastningen gradvis mens kroppen utvikler seg.

## Helse

Svenske rasekilder trekker særlig frem hofteleddsdysplasi, HD, og nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet, men det gir to konkrete områder å undersøke når du velger kull, og å følge med på gjennom hundens liv.

Når du vurderer et svensk kull, bør du begynne i SKK Avelsdata, Svenska Kennelklubbens offisielle avlsregister, i stedet for å nøye deg med muntlige opplysninger. I registreringsreglene for 2026 omfattes alle tre fargevariantene av krav om offisiell HD-status, og hunder med HD skal ikke brukes i avl. For avlshunder som bor i Sverige, gjelder det også krav om kjent mental status gjennom en fullført mentalbeskrivelse, MH, når hunden faller innenfor reglenes aldersgrenser. Utenlandske avlshunder kan være underlagt andre vilkår, og regler kan endres, så sjekk alltid den aktuelle ordlyden før kjøp.

Raseklubbens avlsstrategi, RAS, anbefaler i tillegg at oppdretterne vurderer albuer, øyne, skjoldbruskkjertel og helsen til nære slektninger. Det er verdifull informasjon, men ikke alle slike undersøkelser er registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom offisielle resultater, klubbens anbefalinger og ekstra undersøkelser oppdretteren selv har valgt.

En praktisk sjekkliste før valpekjøp er:

- kontroller foreldrenes HD-resultater og mentalbeskrivelser i offisielle registre
- spør etter resultater for albuer, øyne og skjoldbruskkjertel når de finnes
- spør om klør, ledd, stoffskiftesykdom og andre tilbakevendende problemer hos søsken og eldre slektninger
- be oppdretteren forklare hvorfor kombinasjonen er valgt, og hvordan tidligere avkom har utviklet seg når det gjelder helse og hverdagsliv

For din egen hund er sunn kroppsvekt, gradvis oppbygd trening og rask kontakt med veterinær ved vedvarende halthet, gjentatte problemer med klørne eller tydelige endringer i energi, vekt, hud eller pels fornuftige forebyggende vaner.

## Historie og opprinnelse

Riesenschnauzeren ble utviklet i Sør-Tyskland fra store gårdshunder og kveghunder som drev husdyr til byer og markeder. Da jernbanen overtok transportene, ble behovet for kvegdriverne mindre, men hundetypen levde videre på grunn av arbeidsevnen og bruken som vakt- og tjenestehund.

Den nøyaktige blandingen bak rasen er ikke sikkert dokumentert. Mellomschnauzer, svart grand danois og andre hundetyper er blitt nevnt, men raseklubben påpeker at de tidlige oppdretterne etterlot seg få opplysninger. Rasens opprinnelige arbeid og senere utvikling er derfor bedre dokumentert enn den eksakte blandingen bak den.

Riesenschnauzeren ble stilt ut som egen rase fra 1908, ofte under navnet münchenerschnauzer. Rasestandarden opplyser at den har vært stambokført siden 1913, og at den ble anerkjent som tjenestehund i Tyskland i 1925. De første hundene ble importert til Sverige i 1930. Der ble rasen blant annet brukt til rapportarbeid, søk, vakthold, beskyttelse og militært trekkhundarbeid. Arbeidsbakgrunnen merkes fortsatt i rasens utholdenhet og vilje til å arbeide tett sammen med en fører.

## Å leve med rasen

Et godt liv med riesenschnauzer bygger på regelmessig aktivitet, godt innarbeidede hverdagsrutiner og nærhet til familien. Boligens størrelse avgjør ikke alene om rasen passer. En leilighet kan fungere hvis hunden får et godt liv utenfor hjemmet og kan slappe av med lyder og besøk, mens et hus med hage ikke hjelper en understimulert hund. Hagen er et tillegg, ikke hundens jobb.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn når hunden er trygg, øk tiden først når den klarer å være rolig, og gå et skritt tilbake dersom den viser uro. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så ikke planlegg valpekjøpet ut fra en antakelse om at rasen automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Vurder den planlagte hverdagen opp mot disse spørsmålene før du bestemmer deg:

- Vil du trene hund regelmessig, også i dårlig vær og etter at den første entusiasmen har lagt seg?
- Kan du håndtere en hund på 35–47 kg trygt og bruke tid på båndtrening, innkalling og ro rundt besøkende?
- Har du en realistisk plan for håndtrimming eller klipping, kjemming og kostnaden ved profesjonell hjelp dersom du ikke gjør alt selv?
- Kan barn og andre dyr få tilsyn, egne hvileplasser og gjennomtenkte introduksjoner?
- Kan oppdretteren vise den mentaliteten, arbeidslysten og helsen du faktisk ønsker å leve med, ikke bare et tiltalende utseende?

For den som liker strukturert hundetrening, kan rasen bli en svært nær og allsidig partner. For den som helst vil at hunden skal nøye seg med den samme turen hver dag, kan riesenschnauzerens initiativ og styrke lett bli en tilbakevendende utfordring.

Riesenschnauzer

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V.

Riesenschnauzer er en stor og kraftig tysk brukshund med en stri, skjeggete pels som krever jevnlig stell. Den er intelligent, energisk, lojal og beskyttende, knytter seg tett til familien, utmerker seg i krevende hundesporter og trenger erfaren fører, god trening og rikelig med mosjon.

bajracs är en uppfödare av raserna Dvärgschnauzer och Riesenschnauzer med bas i Påarp i Sverige. Uppfödningen av dvärgschnauzer går tillbaka till 2008 och har omfattat färgvarianterna svart, svart och silver samt peppar och salt. Uppfödningen av riesenschnauzer i färgen peppar och salt går tillbaka till 2010.

bajracs

Ungarsk vizsla

Ungarsk vizsla: middels stor, atletisk fuglehund med kort, gyllenrustfarget pels og uttrykksfulle, ravgule øyne. Kjærlig, menneskeorientert og energisk, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og mild, konsekvent trening. Renlig, lettstelt pels; knytter sterke bånd til aktive familier.

Lovizsla är en uppfödare av rasen Ungersk vizsla med bas i Västra karup i Sverige. Verksamheten inleddes 2018.

Lovizsla

## Kortfakta

Stor puddel er den største av puddelens fire offisielle størrelser og en aktiv selskapshund med stort behov for både samarbeid og pelsstell. Navnet **kungspudel** brukes noen ganger i svensk dagligtale, men det er ikke en egen rase eller størrelsesvariant. På svensk heter varianten offisielt **Pudel, stor**; på denne norske siden er navnet **Stor puddel**.

- **Rasetype:** anerkjent puddelvariant i FCI gruppe 9, selskapshunder
- **Mankehøyde:** over 45 til og med 60 cm; rasestandarden tillater 2 cm toleranse oppover
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rikelig, krøllet ullpels eller pels som danner snorer
- **Ideelt temperament:** våken, aktiv, samarbeidsvillig og lett å trene
- **Behov i hverdagen:** daglig fysisk aktivitet, mental stimulering, hvile og regelmessig pelsstell
- **Svensk helseprogram:** offisiell HD-status kreves for foreldredyrene før paring

En stor puddel kan passe for en engasjert førstegangseier, men rasen er ikke lettstelt bare fordi den er samarbeidsvillig. En kommende eier må like å trene hverdagsferdigheter, gi hunden meningsfull aktivitet og stelle pelsen også når været er vått og kalenderen er full.

## Utseende og pels

Den store puddelen skal være harmonisk og atletisk, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden – ikke helt kvadratisk. Den offisielle høyden er over 45 til og med 60 cm, med 2 cm toleranse oppover. Toleransen betyr ikke at 62 cm er den normale målhøyden. Siden rasestandarden ikke angir noen vekt, bør en voksen hund vurderes ut fra proporsjoner og kroppshold, ikke mot et påstått offisielt antall kilo.

Standarden anerkjenner to pelsstrukturer. Ullpuddelen har tett, fin, ullen og krøllet pels, mens snorpuddelen har pels som formes til lange, tydelige snorer. Selskapshunder holdes ofte i en praktisk, kortere frisyre, men en kort frisyre fjerner ikke behovet for bading, gjennomgang av pelsen og klipping.

De godkjente puddelfargene er flere enn mange eldre rasebeskrivelser gir inntrykk av. I tillegg til ensfarget svart, hvit, brun, grå og aprikosrød godkjenner dagens standard flere bestemte flerfargede mønstre. Disse omfatter blant annet hvitt kombinert med svart, grått, brunt eller aprikosrødt, samt tantegninger, trefarget og brindle pels. De flerfargede alternativene ble innført i den internasjonale standarden som trådte i kraft i Sverige i 2024. Eldre påstander om at en puddel alltid må være ensfarget, er derfor utdaterte.

Pelsen vokser kontinuerlig og krever en plan. Hvor ofte den må gres ut, bades og klippes, avhenger av pelslengde, frisyre, aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. Kontroller helt ned til huden i stedet for bare å børste overflaten. Venn valpen rolig til kam, klippemaskin, føner, håndtering av poter og det å stå stille; det gjør fremtidig stell enklere.

Stor puddel beskrives ofte som en rase som røyter lite, men lite røyting er ikke det samme som allergifrihet. Hundeallergener finnes blant annet i hud og spytt, og reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider – også mellom kullsøsken. En person med allergi bør derfor ikke velge stor puddel bare på grunn av rasenavnet eller et løfte om «hypoallergen» pels.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal stor puddel være våken, aktiv, trofast og lett å lære og trene. I hverdagen viser dette seg ofte som en hund som raskt oppfatter mønstre, søker kontakt og gjerne deltar i det familien gjør. Den samme oppmerksomheten gjør også at hunden raskt kan lære uønskede rutiner når regler, belønninger og forventninger er uklare.

At rasen er lettlært, betyr ikke at alle store pudler har samme temperament, og en intelligensrangering forklarer ikke hvordan en hund fungerer i hverdagen. Resultater fra BPH-beskrevne pudler kan vise fellestrekk, men de beskriver hundene som deltok – ikke alle store pudler. Sosial trygghet, aktivitetsnivå, lydfølsomhet, jaktinteresse og evne til å roe seg kan variere med arv, tidlige erfaringer og trening.

Møt om mulig valpens mor og gjerne voksne slektninger. Legg mindre vekt på om hundene kan et triks, og mer på hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, hilser uten å bli værende i høyt stress og klarer å roe seg når ingenting skjer. Spør oppdretteren hvilke egenskaper som faktisk går igjen i familien, og hvordan den planlagte kombinasjonen er tenkt å fungere i et vanlig hjem.

En stor puddel kan være et godt valg for en førstegangseier som liker trening og er forberedt på pelsstellet. Den passer dårligere for den som først og fremst ønsker en selvstendig hund eller en stor hund med minimalt behov for daglig kontakt og aktivisering.

## Trening og mosjon

Stor puddel trenger fysisk bevegelse og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, form, vær, underlag og restitusjon avgjør hvordan et godt opplegg ser ut. En balansert hverdag inneholder både turer og muligheter til å snuse, utforske, samarbeide og hvile uforstyrret.

Rasen setter ofte pris på trening der den får forstå en oppgave: båndtrening, innkalling, apportering, nesearbeid, kroppskontroll eller andre hundesporter. Korte, tydelige økter kan kombineres med ferdigheter i virkelige miljøer. Målet er ikke å holde hunden i aktivitet hele tiden, men å utvikle en hund som kan veksle mellom aktivitet og ro.

For en valp er kvalitet og gradvis tilvenning viktigere enn en mekanisk minuttregel. La valpen bevege seg i eget tempo på varierte, men trygge underlag, gi pauser og øk belastningen trinnvis. Tilpass neste økt etter hvordan valpen beveger seg, holder konsentrasjonen og finner roen etterpå.

Puddelens historie som vannapporterende hund forklarer hvorfor vann og apportering ofte nevnes i rasebeskrivelser. Den garanterer likevel ikke at enhver stor puddel ønsker å svømme. Introduser vann uten tvang, velg trygge steder og lær hunden å gå uti og opp igjen på signal.

## Helse

Det viktigste kontrollerbare helsekravet i svensk avl av stor puddel gjelder HD-status: Begge foreldredyrene må ha et offisielt hofteresultat før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. En opplysning om at foreldrene er «helsetestet», er altså ikke nok – spør hvilke undersøkelser som er utført, og kontroller resultatene.

HD graderes fra A til E. A og B regnes som normale hofter, og det svenske programmet for stor puddel tillater også grad C i avl. Strategien til Svenska Pudelklubben er at hunder med D eller E ikke skal brukes. Resultatet for én hund er likevel bare en del av bildet, fordi både arv og miljø påvirker utviklingen av hofteleddene.

Stor puddel har også HD-indeks. Indeksen kombinerer hundens eget resultat med informasjon fra slektninger; verdien 100 tilsvarer rasens gjennomsnittlige beregnede avlsverdi på beregningstidspunktet. Svenska Pudelklubben anbefaler en beregnet kullindeks på minst 97 for en planlagt kombinasjon. Dette er en avlsanbefaling og bør ses sammen med foreldrenes grader, resultater i familien, øvrig helse og genetisk variasjon – ikke som en frittstående kvalitetskarakter på valpen.

Det er lett å blande sammen helsereglene for puddelens fire størrelser. Det formelle svenske DNA-kravet for prcd-PRA gjelder toy-, dverg- og mellompuddel, ikke stor puddel. Svenska Pudelklubben oppmuntrer likevel til DNA-testing for øyesykdommen rcd4 hos alle størrelser og anbefaler øyeundersøkelse. Et DNA-resultat gjelder bare den bestemte genvarianten testen omfatter, og erstatter verken en øyeundersøkelse eller en bred vurdering av hundens helse.

Før kjøp er disse spørsmålene mer nyttige enn en lang, generell sykdomsliste:

- Hvilke offisielle HD-resultater har begge foreldrene, og hva er kombinasjonens beregnede HD-indeks?
- Finnes det HD-resultater fra voksne søsken og andre nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt, og hvilke DNA-tester er utført? Be om testens nøyaktige navn og resultat.
- Hvilke tilbakevendende diagnoser, bevegelsesproblemer eller andre helseplager kjenner oppdretteren til i familien?
- Hvor gamle er de eldre slektningene, og hvordan har funksjon og helse utviklet seg?

## Historie og opprinnelse

Puddelens dokumenterte bakgrunn er europeisk, og Frankrike er oppført som rasens hjemland i den internasjonale standarden. Standarden beskriver et opphav nært rasen barbet og tidlig bruk under jakt på vannfugl. Også historien bak rasenavnet er knyttet til vann og ender.

Den store puddelvarianten lå nærmest det opprinnelige arbeidet i vann før puddelen utviklet seg videre som selskaps- og utstillingshund i flere størrelser. Rasehistorikken til Svenska Pudelklubben forklarer den klassiske løveklippen som en funksjonell vannklipp: Pels ble beholdt på utsatte områder, mens andre partier ble barbert for å gjøre bevegelse i vann lettere. Dagens frisyrer har først og fremst praktiske formål og utstillingsformål, men forbindelsen gjør den karakteristiske silhuetten lettere å forstå.

Puddellignende hunder finnes avbildet i europeisk kunst fra 1400-tallet. Den moderne standardiseringen av rasen kom langt senere, og dagens store puddel bedømmes som selskapshund – ikke som om hvert individ allerede var en ferdigtrent vannapportør.

## Å leve med rasen

Livet med en stor puddel fungerer best når familien planlegger for tre ting samtidig: tett samarbeid, daglig aktivitet og pelsstell som aldri tar helt pause. En hund som får bruke både kropp og hode, men også lærer å hvile, er som regel enklere å leve med enn en hund som bare får stadig mer intens mosjon.

Stor puddel kan bo i leilighet dersom eieren sørger for gode lufte- og turrutiner, aktivitet og ro innendørs. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller tid sammen. Bjeffing og uro bør ikke avfeies som uunngåelige raseegenskaper; vurder heller situasjonen, hva som belønnes, stress, mangel på passende aktivitet og hundens mulighet til å finne ro.

Alenetid må læres gradvis, med korte perioder der hunden fortsatt er trygg. Hvor raskt treningen kan økes, varierer fra individ til individ. Planlegg allerede før kjøpet for valpetid, arbeidsdager og hjelp ved behov, i stedet for å anta at en lettlært hund automatisk kan være alene i et bestemt antall timer.

Rasen kan fungere godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Møter med katt eller en annen hund bør skje rolig og kontrollert, med mulighet til å skape avstand. Valpens tidligere erfaringer, de voksne dyrenes atferd og eierens introduksjon betyr mer enn et generelt ja eller nei i en rasetabell.

Be til slutt oppdretteren vise en vanlig pelsstelløkt og forklare hvilken frisyre hundene har hjemme. Kombiner den praktiske demonstrasjonen med kontrollerbare HD-resultater, tydelig informasjon om øyne og DNA-tester og en ærlig beskrivelse av temperamentet hos voksne slektninger. Da bygger valget av stor puddel på hunden du faktisk kan få – ikke på løfter som ingen rase kan garantere.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Vegeljung :s kennel är en uppfödare av rasen Pudel, stor med bas i ängelholm i Sverige.

Vegeljung :s kennel

## Kortfakta

Staffordshire bull terrier er en britisk, kompakt terrier med stor styrke i forhold til størrelsen. Det er en egen, anerkjent rase, ikke samme rase som american staffordshire terrier, bull terrier eller american bully. Hos riktig eier kan den være en nær og aktiv selskapshund, men valget bør bygge på individets temperament, atferd i hundemøter og familiens evne til å håndtere en sterk og rask hund – ikke på kallenavn eller stereotypier.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i Midlands og Staffordshire
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 3, terriere
- **Mankehøyde:** 35,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 12,7–17 kg for hannhunder og 11–15,4 kg for tisper
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Passer best hos:** en eier som vil trene belønningsbasert, kan lese hundens signaler og har en gjennomtenkt plan for hundemøter, mosjon og restitusjon

Rasestandarden beskriver en intelligent, hengiven, modig og pålitelig hund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Oppvekstmiljø, helse, erfaringer og arvelige egenskaper påvirker hverdagen. En førstegangseier kan lykkes godt hvis personen er forberedt på å trene hverdagskontroll og forebygge vanskelige situasjoner.

## Utseende og pels

En Staffordshire bull terrier skal forene muskelkraft med balanse, smidighet og frie bevegelser. Brystkassen er bred, kroppen kompakt og hodet kort og dypt med bred skalle. Mer vekt er ikke et tegn på bedre rasetype. Høyde og vekt skal passe sammen, og en hund som blir for tung, mister bevegeligheten som hører til rasen.

Standarden angir 35,5–40,5 cm i mankehøyde. Hannhunder skal veie 12,7–17 kg og tisper 11–15,4 kg. Den øvre vekten er ikke et mål i seg selv; hold, muskler, kjønn og kroppsbygning må vurderes samlet.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Fjern løse hår og tilpass badingen til hundens behov i stedet for å følge en fast plan. Kløe, gjentatt rødhet eller slikking på potene skal ikke avfeies som et vanlig pelsproblem.

Godkjente farger er rød, fawn, hvit, svart eller blå, med eller uten hvitt, samt alle nyanser av brindle med eller uten hvitt. Leverfarge og svart med tantegninger er ifølge standarden absolutt uønsket. Blått er en godkjent farge, men farge bør aldri veie tyngre enn helse, temperament og en gjennomtenkt kombinasjon.

Rasen har et forholdsvis kort hode, men pusten skal være fri og stille. Gjentatt snøfting, tydelig pustelyd ved moderat aktivitet eller kraftig snorking under søvn skal ikke bortforklares som normalt for rasen. Det er funksjonen som avgjør om hodet og luftveiene fungerer godt.

## Temperament og personlighet

Staffordshire bull terrier forventes å være hengiven overfor mennesker, modig og mentalt stabil, men svenske mentalitetsbeskrivelser viser stor variasjon. En hund kan være åpen og energisk, mer avventende eller raskt bli overveldet. Eksempler fra hverdagen til foreldre og nære slektninger er derfor mer verdifulle enn påstander om hvordan rasen «alltid» er.

En intens og langvarig hilsen beviser ikke trygg sosialitet; det kan også handle om høy opphisselse eller sosialt stress. Hunden må kunne finne roen igjen og velge bort kontakt. Aggressivitet mot mennesker og ekstrem skyhet hører ikke til raseidealet og skal tas på alvor.

Hundens innstilling til mennesker sier ikke hvordan den fungerer med andre hunder. Rasens historie og variasjonen som raseklubben beskriver, gjør det klokt å velge lekekamerater med omhu og ikke regne med at en voksen hund trives i en ukjent gruppe eller hundepark. Ikke alle Staffordshire bull terriere er aggressive mot hunder; faktisk lekestil, evne til å avbryte, spenningsnivå og erfaringer skal styre – ikke regler basert på kjønn eller en raselapp.

BPH, MH og mentalindeks kan gi verdifull informasjon om foreldredyr og slektninger, men forutsier ikke hele valpens personlighet. Spør hvordan hundene reagerer på overraskelser, mennesker, håndtering, skuddlyder og hundemøter, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Kallenavnet «nanny dog» er ingen sikkerhetsvurdering. Selv en svært menneskekjær hund kan bli stresset, ha smerter eller reagere raskt. Barn og hund skal derfor alltid ha en oppmerksom voksen som kan lese situasjonen og gripe inn i tide.

## Trening og mosjon

Staffordshire bull terrier trenger regelmessig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men det finnes ingen bestemt mosjonstid som passer alle. En god uke kan inneholde turer i ulike miljøer, fri bevegelse på et sikkert område, nesearbeid, korte treningsøkter og rolige dager. Mengden tilpasses alder, kondisjon, helse, temperatur, intensitet og restitusjon.

Belønningsbasert trening passer rasens energi og vilje til å samarbeide. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg: å gå rolig i bånd, innkalling eller langline, passering av hunder, å kunne avbryte en aktivitet, hilse rolig, vente, godta håndtering og finne ro. Målet er ikke blind lydighet, men en hund som kan ta gode valg selv når den blir ivrig.

Sosial trening betyr ikke at hunden må leke med alle. Noen få nøye valgte hunderelasjoner, tydelige pauser og kontrollerte møter gir ofte bedre forutsetninger enn en urolig hundepark. Avslutt hvis kroppen blir stiv, leken ensidig, intensiteten bare øker eller en hund prøver å komme seg unna. Tren gjerne på rolig tilstedeværelse på avstand i stedet for alltid å gå bort.

Valper skal få utforske, leke og utvikle kroppskontroll uten lange, ensidige eller påtvungne mosjonsøkter. For voksne hunder kan for eksempel nosework, lydighet, rallylydighet og tilpasset agility gi både tankeoppgaver og samarbeid. Øk belastningen gradvis.

I varme eller ved hard aktivitet skal hundens pust og restitusjon styre. Søk veterinær hvis hunden får tydelig anstrengt eller støyende pust, blir ustø eller har problemer med å komme tilbake til normal pust. Slike tegn skal ikke aksepteres som en del av rasens utseende.

## Helse

Allergi og atopiske hudproblemer er blant de viktigste aktuelle helseområdene for Staffordshire bull terrier i Sverige. Spør derfor ikke bare om en forelder har et testresultat, men om kløe, øreproblemer, poteplager og andre hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom. Tilbakevendende hudsymptomer kan påvirke både velferd og hverdag over lang tid.

Raseklubbens nåværende arbeid fremhever også ledd og bevegelser, særlig hofter, albuer og knær, samt øyne, tenner, bitt og pust. Hornhinneskader og feilstilte øyehår forekommer, og feilplasserte hjørnetenner kan skade vev i munnen. Be om å få se hvordan foreldredyrene beveger seg og puster under vanlig aktivitet, ikke bare når de står oppstilt.

Helsekrav og anbefalinger er ikke det samme. SKKs registreringsregler for 2026 stiller ikke noe særskilt krav om at foreldre til Staffordshire bull terrier skal ha et bestemt helsetestresultat. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi anbefaler derimot at begge foreldrene har resultater for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC samt kjent mental status gjennom BPH eller MH. Som valpekjøper bør du be om de faktiske resultatene selv om de ikke er et vilkår for registrering.

L2Hga og HC er to forskjellige recessivt arvelige sykdommer med DNA-tester. SKK registrerer L2Hga-resultater sentralt på nivå 1 i helseprogrammet. En anleggsbærer er ikke syk av den aktuelle recessive varianten, men kan bare pares med en hund som er testet fri. En hund som har arvet sykdomsvarianten fra begge foreldrene, skal ikke brukes i avl. Kontroller hundens identitet, prøvedato og resultater for kombinasjonen. En DNA-test sier ingenting om allergi, ledd, pust eller generell helse.

Raseklubben fraråder i sin gjeldende avlsstrategi kombinasjonene blå med blå og hvit med hvit. Det er et råd om avlskombinasjoner, ikke et bevis på at hver blå eller hvit hund er syk. Velg aldri valp først og fremst etter en uvanlig farge, og godta ikke dårligere dokumentasjon for å få et bestemt utseende.

## Historie og opprinnelse

Staffordshire bull terrier ble utviklet i engelske Midlands og området rundt Staffordshire fra eldre hunder av bull- og terriertype. Bakgrunnen omfatter datidens blodige dyrehetsinger og hundekamper. Da hetsing mot bundne dyr ble forbudt i 1835, fortsatte hundekamper ulovlig, samtidig som hundene også levde tett på eierne sine. Historien bør beskrives åpent, men den gjør ikke hver moderne hund aggressiv og skal ikke brukes til å romantisere risikofylt atferd.

Arbeidet mot en ensartet rase skjøt fart på 1900-tallet. Den britiske kennelklubben anerkjente Staffordshire bull terrier 25. mai 1935. Det la grunnlaget for en skriftlig standard og mer organisert avl med vekt på en sterk, smidig og stabil terrier. Den første kjente importen til Sverige kom i 1962.

Dagens rase skal vurderes ut fra nåværende funksjon, helse og temperament. Historien forklarer hvorfor kraft, utholdenhet og hundemøter fortjener særlig oppmerksomhet, men den erstatter aldri en vurdering av den enkelte hunden.

## Å leve med rasen

Staffordshire bull terrier kan bo med barn, men ingen hund er barnevakt. En voksen skal styre kontakten, hunden skal få være i fred når den sover og spiser, og både barn og hund må kunne forlate situasjonen. Barn skal ikke klatre på, holde fast eller ta ting fra hunden.

Samliv med en annen hund, katt eller mindre dyr må vurderes individuelt. Tidligere rolig samliv er nyttig informasjon, men ingen garanti for fremtiden. Introduser dyrene gradvis, bruk fysisk adskillelse når ingen kan føre tilsyn, gi katten høye eller separate fluktveier, og avbryt jaging, fiksering eller økende opphisselse tidlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hundens behov for aktivitet, lufting og restitusjon blir dekket, og hvis eieren kan håndtere lyd og møter i trapperom og innganger. Tren alenetid gradvis og følg hundens atferd, gjerne med kamera. Det finnes ingen bestemt alenetid som passer hele rasen. I Sverige må et lukket bur ikke brukes til vanlig oppbevaring eller som en ordinær løsning på problemer med å være alene.

Før et kjøp bør du be om mer enn en liste med testnavn:

- Kontroller hundens registrerte rase og stamtavle, slik at den ikke forveksles med andre bull- og terrierraser.
- Be om å få se resultatene for hofter, albuer, øyne, L2Hga og HC og få den planlagte kombinasjonen forklart.
- Spør om hud, ører, poter, tenner, bitt, pust og bevegelser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
- Gå gjennom BPH, MH eller mentalindeks sammen med konkrete eksempler fra hverdagen og hundemøter.
- Finn ut hvorfor oppdretteren har valgt akkurat disse to hundene, og hvilke svakheter kombinasjonen er ment å forbedre.

Det viktigste spørsmålet er ikke om rasen er «snill» eller «tøff», men om hundens egenskaper passer hjemmet ditt, og om du kan gi den trygg trening, passe aktivitet, hvile og egnet selskap.

Staffordshire bull terrier

The Staffordshire Bull Terrier Club of Great Britain

American Kennel Club (AKC) - Though not EU, it is a well-established source

Staffordshire Bull Terrier er en kompakt, muskuløs engelsk terrier med kraftig kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er kjent for sin dype hengivenhet til mennesker, spesielt barn, og er livlig og følsom. Den trenger daglig mosjon, positiv trening, solide tyggeleker og tett samvær med familien.

Devils Angel är en uppfödare av rasen Staffordshire bullterrier med bas i Båstad i Sverige. Uppfödningen har bedrivits under kennelnamnet sedan åtminstone 2010.

Devils Angel

Perronovas är en uppfödare av rasen Staffordshire bullterrier med bas i Ekeby i Sverige.

Perronovas

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

## Kortfakta

- Border terrier er en liten britisk jakthund som ble utviklet for å følge ryttere og foxhoundflokken og arbeide i revehi.
- Rasestandarden oppgir ingen mankehøyde. Hannhunder veier 5,9–7,1 kg og tisper 5,1–6,4 kg.
- Rasen er ofte sosial og samarbeidsvillig, men har også terrierens selvstendighet, utholdenhet og jaktlyst.
- Den strie dobbeltpelsen nappes for hånd når de modne dekkhårene løsner, vanligvis minst to ganger i året.
- En border terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag. Innkalling og ro rundt vilt er viktige deler av hverdagstreningen.
- Sverige har ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram, men raseklubben anbefaler at avlshunder har kjent SLEM-status.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus dersom den får riktig aktivitet, klarer å finne ro og ikke sjenerer omgivelsene med bjeffing.

## Utseende og pels

Border terrieren er liten, men bygd for arbeid, ikke for å se sped eller skjør ut. Kroppen skal være dyp, smal og forholdsvis lang, med en brystkasse som kan omsluttes med hendene. Denne formen hjalp hunden frem i hiet, samtidig som den skulle orke å følge jakten over bakken. Hodet beskrives gjerne som oterlignende, med kort snuteparti, små ører som faller fremover, og et våkent uttrykk.

Rasestandarden oppgir bevisst ingen mankehøyde. Når man sammenligner hunder, er derfor vekt, proporsjoner, hold og funksjon mer nyttig enn et angivelig nøyaktig høydespenn. Standardvekten er 5,9–7,1 kg for en voksen hannhund og 5,1–6,4 kg for en voksen tispe. En border terrier skal virke smidig og muskuløs uten å ha bred brystkasse eller bære unødig vekt.

Pelsen består av harde, tette dekkhår og en tettliggende underull. Godkjente farger er rød, hvetefarget, grizzle and tan og blue and tan. Når dekkhårene er modne, løsner de forholdsvis lett og nappes ut for hånd. De fleste trenger en grundig håndnapping minst to ganger i året, men pelsens modenhet — ikke kalenderen — avgjør når tiden er inne. Mellom behandlingene holder det som regel med jevnlig kjemming og kontroll av hud, ører, klør og tenner.

Pelsstellet bygger på at de modne, strie dekkhårene nappes ut for hånd. Maskinklipping er derfor ikke den samme behandlingen som håndnapping. Be en hundefrisør med erfaring fra strihårede terriere vise deg hvordan en moden pels kjennes. Border terriere røyter, og rasen er ikke allergifri.

## Temperament og personlighet

En typisk border terrier kombinerer sosial interesse med mye initiativ. Rasen måtte samarbeide med mennesker og hunder over bakken, men ta selvstendige avgjørelser i et hi. I dag viser denne bakgrunnen seg som nysgjerrighet, utholdenhet og rask problemløsning. Hunden kan være svært lydhør når oppgaven lønner seg, og like raskt velge et interessant luktspor dersom treningen gir for lite igjen.

En svensk BPH-analyse beskrev de testede hundene som forholdsvis sosiale, nysgjerrige og trygge, med lite fremtredende frykt og aggresjon. Resultatet er en tendens i akkurat dette utvalget, ikke et løfte om hver enkelt hund: Bare rundt tre prosent av den aktuelle svenskfødte populasjonen deltok, og variasjonen mellom individene var tydelig. Se derfor på foreldrene, nære slektninger og oppdretterens beskrivelse av hundene i hverdagen, ikke bare på en generell rasebeskrivelse.

En trygg border terrier kan bli en engasjert venn for barn, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Det samme individuelle hensynet gjelder i møte med andre hunder. Mange er sosiale, men kjønn, erfaringer og personlighet har betydning.

Jaktlysten er den største usikkerheten rundt andre dyr. En hund som har vokst opp med en katt, kan lære å leve rolig med akkurat den katten, men det sier ikke sikkert hvordan den reagerer på en katt som løper ute. Kaniner, gnagere og andre smådyr bør holdes fysisk atskilt. Tidlige, kontrollerte introduksjoner kan bedre forutsetningene, men kan ikke fjerne en medfødt jaktreaksjon.

## Trening og mosjon

En border terrier trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et nøyaktig minuttmål sier mindre enn hvordan hunden fungerer etter aktiviteten. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, tid til å snuse, korte treningsøkter og en tydelig overgang til hvile. Spor, nosework, søksøvelser, agility og lydighet kan passe rasens arbeidslyst. Øk belastningen gradvis for valper og utrente hunder.

Bruk belønninger og del hver ferdighet inn i små trinn. Harde korrigeringer kan skape konflikt uten å gjøre et spennende viltspor mindre fristende. Mat, lek, bevegelse og muligheten til å snuse kan alle brukes som belønning. Korte økter med et tydelig mål fungerer som regel bedre enn lange rekker med gjentakelser.

Begynn tidlig med innkalling, men planlegg også for de gangene treningen ikke er nok. Start i rolige omgivelser, belønn raskt og legg gradvis til forstyrrelser. En sele som sitter godt, kombinert med langline, gir bevegelsesfrihet uten at hunden kan sette etter viltet. Slipp hunden bare der lovverket, omgivelsene og ferdighetene til akkurat denne hunden gjør det trygt. Et pålitelig stoppsignal, frivillig kontakt og evnen til å vende bort fra en fristelse er minst like nyttig som selve innkallingssignalet.

En border terrier må også lære at den ikke alltid trenger å være i aktivitet. Dersom hunden fortsatt strever med å sove etter aktivitet, vokter vinduer, bjeffer eller stadig finner nye prosjekter, kan den trenge mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke automatisk mer mosjon. Mister den derimot muskelkondisjon, blir rastløs eller finner på egne jakt- og graveprosjekter, bør innholdet i hverdagen vurderes på nytt.

## Helse

Det finnes ikke noe obligatorisk rasespesifikt helseprogram for border terrier i Svenska Kennelklubben. Registreringsreglene for 2026 stiller heller ingen særskilte krav til resultater fra hofte-, kne-, øye- eller hjerteundersøkelser for rasen. Det betyr ikke at helse er uviktig. Valpekjøperen må spørre om relevante problemer i familien og skille bindende regler fra frivillige undersøkelser og raseklubbens avlsråd.

SLEM, også kalt shaking puppy syndrome, er en alvorlig nevrologisk lidelse der valper får ukontrollerte skjelvinger og koordinasjonsproblemer når de forsøker å stå og gå. Raseklubben anbefaler kjent SLEM-status hos avlshunder gjennom DNA-test eller bekreftet avstamning. Avlsrådene bygger på recessiv nedarving: En frisk bærer kan pares med en genetisk eller arvelig fri hund uten at valper blir syke, samtidig som genetisk variasjon bevares. Laboratoriet som tilbyr testen, opplyser likevel at den underliggende varianten ennå ikke er vitenskapelig publisert. Be derfor oppdretteren vise resultatene og forklare kombinasjonen, ikke bare si at hundene er «testet».

CECS, som nå ofte beskrives som paroksysmal dyskinesi eller PGSD, er en annen tilstand. Rammede hunder kan få episoder med unormale bevegelser, muskelrykninger og fall, ofte med bevart bevissthet. En studie fant ingen enkelt genetisk region som forklarte tilstanden, og det finnes ingen tilsvarende enkel DNA-test. Episodene kan ligne andre nevrologiske problemer. Film hendelsen dersom det kan gjøres trygt, og la en veterinær utrede den. Ikke endre behandling eller kosthold på grunnlag av en diagnose du selv har stilt på nettet.

I raseklubbens langsiktige helsearbeid følges også gjentatte krampelignende episoder, hud- og mageproblemer og munn- og tannhelse. Spør hvordan foreldrene og nære slektninger har hatt det over tid, ikke bare hvilke attester som forelå da paringen ble gjort. En grundig samtale omfatter SLEM-status og foreldrekombinasjonen, eventuelle episoder, langvarig kløe eller mageplager, tanntap og annen tilbakevendende sykdom.

## Historie og opprinnelse

Border terrieren ble formet i Border District på grensen mellom England og Skottland. Der trengte man en terrier med utholdenhet nok til å følge hester og foxhounder over ulendt terreng, men som samtidig var smal nok til å gå ned i hi når reven søkte tilflukt. Rasens størrelse, værbestandige pels, utholdenhet og selvstendige arbeidsmåte henger sammen med denne oppgaven.

Lokale terriertyper hadde flere navn før Border Terrier ble den felles betegnelsen. Den britiske kennelklubben anerkjente rasen i 1920. De første dokumenterte importene til Sverige kom på 1930-tallet. Importer og avlsarbeid fra 1960-tallet la siden grunnlaget for en mer varig svensk bestand.

Rasen brukes fortsatt til jakt, blant annet som hihund, støtende eller kortdrivende hund og ved ettersøk. Mange lever samtidig som aktive familie- og selskapshunder. Arbeidsbakgrunnen er derfor mer enn historie: Den forklarer hvorfor dagens border terrier gjerne følger spor, undersøker hull og fortsetter med en oppgave selv når eieren har andre planer.

## Å leve med rasen

Border terrier passer best for den som setter pris på en liten hund med mye initiativ og kan kombinere aktivitet med gode sikkerhetsrutiner. Leilighet eller hus er mindre avgjørende enn tilgang til lufteturer, mental aktivisering og hvile. I en bygård bør ro ved lyder i oppgangen og bevegelser utenfor vinduet trenes tidlig. I et hus må gjerdet tåle både graving og en plutselig interesse for vilt.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Valper kan ikke forlates på samme måte som voksne hunder, og en voksen hunds trygghet varierer med individ og situasjon. Det svenske rådet om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Vurder i stedet om hunden faktisk kan hvile uten uro, bjeffing eller destruktiv atferd, og ordne hjelp før grensen dens er nådd.

I et hjem med katt skal katten ha hundefrie soner og fluktveier. Hold hunden i bånd i begynnelsen, belønn rolig atferd og avverge alle forsøk på å jage. Med barn er voksent tilsyn og enkle regler nødvendig: Ikke forstyrr hunden når den spiser eller hviler, og la den trekke seg unna. Slike rutiner betyr mer enn generelle påstander om at rasen «alltid» er god med barn eller dyr.

Spør oppdretteren om følgende før du bestemmer deg:

- Hvilken SLEM-status har foreldrene, og hvorfor er akkurat denne kombinasjonen trygg?
- Har nære slektninger hatt CECS/PGSD-lignende episoder, gjentatte hud- eller mageproblemer eller tannproblemer?
- Hvordan fungerer foreldrene med hvile, fremmede mennesker, andre hunder, lyder og vilt?
- Finnes det BPH-resultater, jaktpremieringer eller andre beskrivelser som kan leses i sammenheng?
- Hvilken hjelp får du med håndnapping, innkalling og hverdagsspørsmål etter at valpen har flyttet hjem?

Border terrier kan passe for en førstegangseier dersom jaktlyst, pelsstell og konsekvent trening virker tiltalende, ikke besværlig. Den som først og fremst ønsker en hund som kan gå løs overalt, automatisk lar smådyr være i fred eller nøyer seg med den samme korte turen hver dag, bør velge ut fra andre egenskaper.

Border terrier

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Deutscher Terrier Club (Germany)

French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Liten, robust terrier opprinnelig avlet ved grensen mellom England og Skottland for revejakt. Kjærlig og sterkt knyttet til familien, men selvstendig med sterk jaktlyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon, sikkert inngjerdet område og vennlig, positiv trening. Den strie, værbestandige pelsen må børstes og av og til håndstrippes.

Liten kennel som föder upp i liten och familjär skala

Team Hunting Hill

Småskalig uppfödning av grå pudel, stor. Arbetsvilliga sällskapshundar. Mitt eget intresse är tävling i olika former. Målet med kenneln är friska sunda hundar.
Instagram: kennelkarrakras
Facebook: kennel kärråkras

Kärråkras

## Kortfakta

Alpe dachsbracke er en liten, men kraftig østerriksk jakthund for ettersøk og drivende jakt. Det er en godkjent rase i FCI gruppe 6, ikke en krysning mellom dachshund og støver. Rasen er utviklet gjennom utvalg blant sentraleuropeiske jakthunder.

- **Bruksområde:** ettersøk på skadet klovvilt og drivende jakt, særlig etter hare og rev ifølge rasestandarden. I Sverige brukes rasen også som kortdrivende hund på flere viltarter.
- **Mankehøyde:** 34–42 cm. Idealhøyden er 37–38 cm for hannhunder og 36–37 cm for tisper.
- **Vekt:** FCIs rasestandard oppgir ingen vekt. Vurder derfor voksen størrelse, hold og arbeidsevne sammen med oppdretteren i stedet for å ta utgangspunkt i en vekt som ikke finnes i standarden.
- **Pels:** kort og svært tett dobbel pels med kraftige dekkhår og tykk underull.
- **Temperament:** raseidealet er uredd, rolig og arbeidsvillig, med et klokt og vennlig uttrykk.
- **Viktig helsekontroll:** begge foreldredyrene må ha offisiell NCL8-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben (SKK).
- **Passer best for:** en jeger som faktisk trenger en hund til ettersøk og/eller en kortdrivende hund, og som vil bruke tid på jaktlig utdanning.

Alpe dachsbracke bør ikke velges først og fremst som selskapshund. Raseklubbens avlsstrategi beskriver den som en ren jakthund. Turer og nesearbeid erstatter ikke målrettet jaktarbeid.

## Utseende og pels

Alpe dachsbracke skal være lavstilt og langstrakt, men samtidig robust, sterk og bevegelig. Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde skal være omtrent 2:3. Brystkassen er dyp, beinbygningen kraftig og muskulaturen fast. Hunden skal kunne arbeide i krevende terreng, og korte bein skal derfor ikke gi en ekstrem eller tung kroppsbygning. Bevegelsene skal være jordvinnende og ikke trippende.

Pelsen består av svært tette, kraftige dekkhår og tett underull som ligger inntil hele kroppen. De to godkjente fargene er mørk hjorterød, med eller uten et lett innslag av svarte hår, og svart med tydelig avgrensede rødbrune tegninger blant annet på hode, bryst, bein, poter og undersiden av halen. En hvit stjerne på brystet er tillatt. Hvite tær eller større hvite tegninger inngår derimot ikke i standardens beskrivelse.

Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børst under røyting og bad ved behov. Etter jakt bør hud, poter, klør, ører og øyne kontrolleres for sår, gressfrø, flått og annet fra terrenget.

Rasestandarden oppgir ingen idealvekt. Følg i stedet med på hold og muskelkondisjon. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. En arbeidende hund trenger god muskulatur uten å bli tung. Både overvekt og for lavt hold svekker utholdenhet og bevegelse.

## Temperament og personlighet

Alpe dachsbracke skal være modig, rolig og arbeidsvillig, men den sterke jaktlysten og selvstendigheten merkes også i hverdagen. Rasen er utviklet for å løse oppgaver på spor, ta egne avgjørelser og arbeide på avstand fra føreren. I riktige hender kan dette gi en trygg og fokusert jakthund. Uklare rutiner kan derimot skape problemer i hverdagen, og et viltspor kan veie tyngre enn førerens innkalling.

SKK beskriver rasen som et vennlig familiemedlem som kan være noe reservert overfor fremmede. Dette er et raseideal og beskriver ikke hvert individ. Raseklubbens nyeste avlsstrategi omtalte bare 43 hunder som hadde startet på den svenske atferdsbeskrivelsen BPH, og ønsker et betydelig større grunnlag. Materialet er derfor ikke tilstrekkelig til sikre løfter om hvordan rasen møter mennesker, reagerer i skremmende situasjoner eller viser skarphet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Lær barna å ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller har noe den setter pris på. Rasen kan leve med andre hunder, men individ, sosial erfaring og hvordan mat, hvileplasser og verdifulle ting håndteres, veier tyngre enn rasenavnet.

Katt og smådyr krever forsiktighet fordi jaktlysten er sentral. Spør hvordan foreldrene fungerer med andre dyr. Introduser dem med fysisk avgrensning og bånd, og gi katten sikre fluktmuligheter. Selv en rolig introduksjon gir ingen garanti for at en voksen jakthund er trygg sammen med smådyr.

## Trening og mosjon

Alpe dachsbracke trenger jaktlig utdanning, kontakt i hverdagen og fysisk kondisjon – ikke et generelt antall minutter med mosjon. Belastningen avhenger av alder, helse, årstid og terreng. Spornøyaktighet, søk, tilbakekomst og evnen til å veksle mellom arbeid og hvile er viktigere enn antall kilometer.

Begynn tidlig med kontakt, respons på navnet, innkalling og rolig håndtering. Belønn hunden når den frivillig kommer tilbake, og øk forstyrrelsene gradvis. En langline gjør det mulig å trene uten at hunden belønner seg selv ved å følge vilt. Harde korrigeringer og metoder som bygger på frykt, kan skade både tilliten og arbeidsroen.

Enkel sportrening kan introduseres tidlig. Målet er et rolig, sikkert og nøyaktig arbeid. Å utvikle en kortdrivende hund krever planlagt innjaging og en fører som kan tolke los, søk og tilbakekomst. Søk hjelp hos oppdretteren, raseklubben eller en erfaren jakthundinstruktør.

Å gå løs må vurderes ut fra jaktlyst, innkalling, sted og lovverk. Mellom 1. mars og 20. august skal hunder hindres i å løpe løse der det finnes vilt. I praksis betyr det som regel bånd. Også ellers kreves kontroll slik at hunden ikke forstyrrer eller forfølger vilt. GPS erstatter ikke trening eller dømmekraft.

Bygg opp unghundens kondisjon gradvis, og veksle mellom arbeid og restitusjon. En voksen jakthund trenger både utholdenhet og styrke, mens en hund i vekst ikke skal følge et ferdig program for voksne. Etter hver økt bør bevegelse, poter og allmenntilstand avgjøre hva hunden er klar for neste gang.

## Helse

Det viktigste å kontrollere på papiret for alpe dachsbracke er foreldrenes offisielle NCL8-status. NCL8 er en arvelig, fremadskridende nevrologisk sykdom knyttet til CLN8-genet. Arvegangen er autosomalt recessiv: en fri hund mangler den aktuelle genvarianten, mens en bærer har én kopi, men blir ikke selv syk av NCL8. En hund med to kopier regnes som genetisk affisert og kan forventes å utvikle sykdommen.

Siden 1. januar 2025 har rasen vært omfattet av SKKs helseprogram på nivå 2. Før paring må foreldrene være offisielt DNA-testet ved et godkjent laboratorium eller registrert som hereditært fri, det vil si fri gjennom dokumenterte foreldre. To bærere skal ikke pares. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri, og en genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl. Be om å få se resultatet i Hunddata eller Avelsdata. «DNA-testet» sier ikke om hunden er fri, bærer eller genetisk affisert.

SKK oppgir at hofteleddsdysplasi (HD) forekommer. Avlsstrategien beskriver samtidig få røntgede hunder, utenlandske avlsdyr uten resultater og ingen registrerte kliniske HD-problemer i materialet. HD kan derfor verken avvises eller beskrives som et omfattende klinisk problem. Spør om resultater, funksjon og symptomer hos foreldrene og deres nære voksne slektninger.

Raseklubben følger med på short ulna, et forkortet albuebein, og andre feilstillinger, særlig i forbeina. Det betyr ikke at hver hund har et ortopedisk problem. Se på foreldrenes beinstilling, poter og bevegelser, og spør om voksne slektninger. Sår og andre jaktrelaterte skader skal vurderes ved behov.

Den svenske bestanden er liten og avhengig av internasjonalt avlssamarbeid. Be derfor oppdretteren forklare slektskap, tidligere kombinasjoner, helsen hos eldre slektninger og hvordan utenlandske opplysninger er kontrollert.

## Historie og opprinnelse

Alpe dachsbracke ble utviklet i de sentraleuropeiske fjellområdene som en funksjonell jakt- og ettersøkshund. Raseklubbens historikk oppgir at rasen ble selektert fra de såkalte Seguriske støverne og ikke ble skapt gjennom innkrysning av dachshund eller andre raser. Den lave kroppen og ordet «dachs» i navnet dokumenterer altså ikke en dachshundkrysning.

FCIs historiske sammendrag forteller at kronprins Rudolf av Habsburg tok med slike hunder på jaktturer i 1881 og 1885. I 1932 ble hundetypen godkjent i Østerrike som den tredje rasen for ettersøk på skadet vilt. Navnet ble endret til alpenländische dachsbracke i 1975, da FCI også fastsatte Østerrike som hjemland. I 1991 ble rasen plassert i den nåværende seksjonen innen gruppe 6.

De første dokumenterte importene til Sverige kom i 1998 og 1999. Den svenske bruken har siden vært bygget rundt ettersøk, kortdrivende jakt og jaktprøver. Rasens utvikling forklares av praktisk arbeidsevne: rolig sporarbeid, jaktlyst, hørbart losmål og kontakt med føreren.

## Å leve med rasen

Alpe dachsbracke passer best der jakt er en reell del av året og noen ønsker å utdanne og føre hunden. En stor tomt eller lange turer er ikke nok. Før kjøpet bør du vite hvilken jaktform hunden skal brukes til, og hvem som har ansvar for utdanning, kondisjon og sikkerhet.

Rasen kan roe seg med familien når arbeid, hverdagsregler og restitusjon fungerer. Planlegg for søle etter turer i terrenget, kraftig losmål og sikker oppbevaring av vilt, fôr og utstyr. En leilighet kan fungere for et individ som får riktig jaktarbeid og er rolig inne, men naboer og lyd må tas med i vurderingen. Boligen gjør ikke rasen egnet som ren selskapshund.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn når valpen er trygg, la den være alene svært kort og øk bare når den klarer å roe seg. Gå et trinn tilbake og søk hjelp dersom hunden blir urolig, uler, bjeffer eller prøver å komme seg ut.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle NCL8-resultater og hvordan den planlagte kombinasjonen følger reglene,
- jaktlige meritter og hvordan foreldrene arbeider, vender tilbake og samarbeider i praksis,
- HD-resultater der de finnes, samt helse og bevegelser hos nære voksne slektninger,
- beinstilling, poter og eventuelle rapporterte problemer med forbeina i familien,
- slektskapet i kombinasjonen og hvordan importerte eller utenlandske avlsdyr er fulgt opp,
- foreldrenes atferd i hverdagen med mennesker, hunder og dyrene som finnes i hjemmet ditt.

Riktig match er viktigere enn å falle for hundens kompakte utseende. For en jeger som trenger dens særlige kombinasjon av spornøyaktighet, mot og kortdrivende arbeid, kan alpe dachsbracke være et gjennomtenkt valg. For den som først og fremst ønsker en liten og ukomplisert familiehund, finnes det mer egnede raser.

Alpe dachsbracke

VDH - Verein für Deutsches Hundewesen (German Kennel Club)

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Kompakt og robust østerriksk drivende jakthund med lang kropp, korte, kraftige bein og tett, værbestandig rød pels. Rolig og kjærlig hjemme, men med sterk jaktlyst; den trenger mye mosjon, nesearbeid og konsekvent, positiv trening for å trives.

Novimaclean är en uppfödare av rasen Alpenländische dachsbracke med bas i Eslöv i Sverige.

Novimaclean

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Jag heter Gabriella Hafström och bor i Flyinge, strax utanför Lund.

Min kennelverksamhet är småskalig och jag hade min första egna kull under namnet Fayfox 1996. Dock har jag haft corgis sedan 1985, tiken SCH NCH INTCH LP Wee-Folk's Amusing-Alfie. Jag har haft några kullar genom åren men med ett långt uppehåll satsar jag återigen 2020 köpte jag Bigtales Khaleesi Queen som jag nu hoppas på.

Mitt kennelnamn Fayfox bygger på myten om welsh corgin och betyder räv från älvorna, féerna.

Fayfox’

## Kortfakta

American Staffordshire Terrier, ofte kalt amstaff, er en amerikansk terrier i FCI-gruppe 3. Det er en kompakt og svært sterk hund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Rasen passer best for en eier som liker aktiv trening og er forberedt på ansvaret som følger med en kraftig hund i hverdagen.

- Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper.
- Rasestandarden angir ingen idealvekt i kilo. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 28–33 kg for hannhunder og 19–25 kg for tisper, men sunt hold og gode proporsjoner er viktigere enn ett bestemt tall.
- Pelsen er kort, tett, stiv og blank og krever vanligvis enkelt stell.
- Raseidealet er en oppmerksom, modig og interessert hund. Svenska Kennelklubben beskriver også amstaffen som sosial, aktiv og samarbeidsvillig, men forskjellene mellom individer kan være store.
- Alle som planlegger å reise med hunden, må undersøke reiseruten på forhånd: amstaff omfattes av raseforbud i både Norge og Danmark.

American Staffordshire Terrier er en egen, anerkjent rase med sin egen standard. Det er derfor ikke mulig å fastslå rasen bare ut fra et bredt hode, kort pels og en muskuløs kropp. For en valpekjøper gir en registrert stamtavle og opplysninger om foreldredyrene mer kunnskap enn antakelser basert på utseendet.

## Utseende og pels

Amstaffen skal være sterk i forhold til størrelsen, muskuløs og kompakt, men samtidig bevegelig og smidig. Kroppsbygningen skal være balansert, ikke så tung eller overdrevet at bevegelsene påvirkes. Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper. Standarden krever at høyde og vekt står i forhold til hverandre, men angir ikke noe vektintervall. Vekttallene fra Svenska Kennelklubben er derfor en grov veiledning i hverdagen, ikke en idealvekt som alle hunder skal nå.

Pelsen ligger tett inntil kroppen og er kort, stiv og blank. En myk børste eller gummibørste er ofte nok til å fjerne løse hår, og hunden kan bades når den faktisk trenger det. Venn valpen rolig til at poter, klør, ører, munn og hud blir undersøkt. Det gjør både vanlig stell og senere veterinærundersøkelser enklere.

Standarden tillater ensfarget, flerfarget og flekket pels. Helhvitt, mer enn 80 prosent hvitt, svart med tantegninger og leverfarge er derimot farger som ikke oppmuntres. Fargen sier ikke noe sikkert om temperament eller helse. Rød hud, kløe, gjentatt slikking på potene eller forandringer i ørene bør vurderes som symptomer, ikke forklares med pelsfargen.

## Temperament og personlighet

En amstaff skal være oppmerksom, nysgjerrig og modig, men rasebeskrivelser viser et ideal og gjennomsnitt – ikke hvordan hver enkelt hund blir. Atferdsdata fra Svenska Kennelklubben viser forholdsvis høy sosialitet og energi på rasenivå, samtidig som variasjonen mellom individer er stor. Oppvekst, erfaringer og trening har betydning, men atferden hos nære slektninger er også relevant når du velger valp.

Be oppdretteren forklare foreldrenes BPH-resultater og, når det finnes, mentalindeks ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen. Spør hvordan de reagerer på ukjente mennesker, plutselige lyder, nye underlag, håndtering og møter med andre hunder. Møt helst tispen og andre nære slektninger. Ordet «sosial» sier langt mindre enn en beskrivelse av hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet.

Rasen er fysisk kraftig og kan være pågående. Rolige, kontrollerte møter er derfor viktigere enn at hunden må hilse på alle. Verken rasenavnet eller kjønnet kan avgjøre om en amstaff vil fungere med en bestemt hund, katt eller et smådyr. Vurder i stedet individets tidligere erfaringer, interesse for å jage eller leke og evne til å avbryte og falle til ro.

Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha egne trygge steder og alltid kunne trekke seg unna. Bruk grind eller et annet sikkert skille, hold de første møtene korte og rolige, og hindre jaging fra første stund. Ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er godt kjent, og vær forberedt på at enkelte kombinasjoner aldri blir trygge.

En amstaff kan bo i en familie med barn, men en voksen må alltid ha ansvaret for samspillet. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og hunden skal ha sitt eget skjermede sted. På grunn av styrken bør barn ikke håndtere hunden alene i situasjoner der et plutselig rykk eller et hundemøte kan bli vanskelig å kontrollere.

## Trening og mosjon

Amstaffen trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer alle. En unghund, en frisk voksen hund og en hund med smerter eller leddproblemer trenger ulike opplegg. Tilpass nivået etter alder, helse, restitusjon og hvordan hunden fungerer hjemme etter aktiviteten. Målet er en hund i god form som kan veksle mellom aktivitet og hvile, ikke å slite den ut for enhver pris.

Turer kan kombineres med nesearbeid, spor, lydighet og korte problemløsningsoppgaver. Svenska Kennelklubben trekker blant annet frem nosework, spor og lydighet som egnede aktiviteter. Øk varighet og belastning trinnvis, og hold hunden i sunt hold. Hvis hunden plutselig beveger seg annerledes, nøler med å hoppe inn i bilen eller bruker lengre tid på å hente seg inn, bør en veterinær undersøke årsaken. Ikke forsøk å løse endringen med mer trening.

Hverdagstreningen bør begynne tidlig og bygge på belønning, tydelige rutiner og overkommelige trinn. Følgende ferdigheter er særlig nyttige for en sterk amstaff:

- å gå med slakt bånd og kunne snu bort fra et hundemøte;
- en godt innarbeidet innkalling og et signal for å slippe eller gå bort fra noe;
- rolige hilsener uten hopping eller trekking;
- å kunne vente og falle til ro bak en grind eller et annet skille;
- trygg håndtering av poter, klør, ører, munn og kropp.

Trening som bygger på smerte, frykt eller harde korrigeringer, kan skade både tillit og læring. Belønn atferden du ønsker, gjør øvelsen enklere når hunden strever, og få tidlig hjelp av en dyktig instruktør dersom hundens styrke eller reaksjoner blir vanskelige å håndtere.

## Helse

Hofter, albuer, hud og korsbånd er viktige områder å spørre om hos amstaff. Svenska Kennelklubben nevner hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, korsbåndsproblemer og hudplager som kløe, utslett, røde poter og allergi. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet. Be om konkrete opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull i stedet for å slå deg til ro med en generell påstand om «friske linjer».

For svenskregistrert avl skal begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før parring, og for amstaff kreves i tillegg offisiell ED-status. Et registrert resultat betyr bare at undersøkelsen finnes, ikke automatisk at leddet er uten anmerkning. Kontroller derfor de faktiske gradene. Raseklubbens avlsstrategi anbefaler også at det planlagte kullets foreløpige HD- og ED-indeks er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med registreringsreglene.

NCL-A er en arvelig nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen og kan gi problemer med balanse og koordinasjon, ofte først mellom tre og fem års alder. Tilstanden nedarves autosomalt recessivt med ufullstendig penetrans. DNA-resultater registreres som normal, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares, og en genetisk affisert hund må ikke brukes i avl. Be om å få se de registrerte resultatene og forstå hvordan kombinasjonen er planlagt.

Når du vurderer et kull, bør du kontrollere:

- foreldrenes nøyaktige HD- og ED-resultater og kullets foreløpige indekser;
- NCL-A-status og hvordan resultatene påvirker parringen;
- BPH og mentalindeks når det finnes, supplert med hverdagsatferd hos nære slektninger;
- hudproblemer, korsbåndsskader og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

## Historie og opprinnelse

American Staffordshire Terrier ble utviklet i USA fra bull-and-terrier-hunder som fulgte med immigranter på 1800-tallet. Den amerikanske raseklubben beskriver slike hunder i landet allerede rundt 1870. Historien omfatter en bakgrunn i hundekamper, men den moderne rasens offisielle standard og avlsarbeid må vurderes ut fra dagens krav til funksjon, helse og temperament.

I 1936 tok American Kennel Club hundene inn i stamboken under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier fra 1. januar 1972 for å skille rasen fra den da anerkjente Staffordshire Bull Terrier. Den første amstaffen ble registrert hos Svenska Kennelklubben i 1991.

Årstallene forklarer hvorfor navnene er endret, men de gjør ikke alle hunder med lignende utseende til samme rase. For dagens valpekjøper er en kontrollerbar stamtavle, dokumenterte helseopplysninger og kunnskap om nære slektninger mer verdifullt enn løse merkelapper som «pitbulltype».

## Å leve med rasen

En amstaff kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og trygge rutiner. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen fungerer. I en boligblokk må du kunne håndtere hunden trygt i oppganger, heiser og trange passasjer, forebygge forstyrrende lyd og legge opp turene slik at hver tur ikke blir preget av vanskelige hundemøter.

Alenetid må trenes opp gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund bør etter tilvenning bare være alene noen timer om gangen. Den svenske regelen om at hunder normalt skal luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke en anbefalt lengde på alenetiden. Planlegg derfor valpetiden, arbeidsdagene og en reserveløsning for pass før hunden flytter inn.

Tenk også gjennom den fysiske kontrollen. Sele eller halsbånd må sitte sikkert, båndet skal gi et stødig grep, og den som går tur med hunden, må kunne holde den dersom noe uventet skjer. Dette er ikke et argument for harde metoder; det er en praktisk følge av rasens styrke. God planlegging, avstand og innlærte alternativer forebygger flere problemer enn sene korrigeringer.

Reiser krever særlig kontroll. American Staffordshire Terrier og blandinger med rasen er forbudt i Norge, og forbudet omfatter innførsel. Danmark forbyr også rasen og blandinger med den ved opphold. Der finnes et begrenset unntak for direkte gjennomreise med bil uten unødvendige stopp, men dette er ikke det samme som å kunne feriere i landet. Tog omfattes ikke av unntaket. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon fra norske Mattilsynet og danske Fødevarestyrelsen før du bestiller en reise eller velger rute.

Rasen passer best for en eier som liker strukturert trening, kan sørge for daglig aktivitet og har kapasitet til en hund som er både sosial og fysisk krevende. Hvis husholdningen ikke har tid til alenetrening, trygge introduksjoner, båndtrening og nøye helseoppfølging, er en mindre kraftig eller mindre krevende rase ofte et bedre valg.

American Staffordshire Terrier

American Staffordshire Terrier: muskuløs, middels stor og menneskeorientert hund med kort, lettstelt pels i mange farger. Kjærlig, energisk og svært trenbar med konsekvent, positiv håndtering. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, sosialisering og ansvarlig eierskap.

Hall Of Heroes är en familjekennel som drivs i liten skala av Linda & Thomas Christiansen. Vi och våra hundar bor i Ängelholm i Skåne, Sverige. Här har vi nära till allt, skogen, stora fält, havet och centrum.

Vår vision är:
-  att föda upp American Staffordshire terriers i enlighet med rasstandard, som är fysiskt friska och mentalt stabila och trygga individer med god arbetsglädje och lågt bytesdriv, som gör dem till miljöstarka och lätthanterliga sällskapshundar.

Hall Of Heroes

## Kortfakta

I Sverige registreres collie som to separate raser: langhåret collie, FCI 156, og korthåret collie, FCI 296. De omtales ofte samlet fordi de har nært felles opphav, samme høyde og lignende kroppsbygning, men ulik pels. Border collie er derimot en annen rase med en egen rasestandard.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med sterke historiske bånd til Skottland.
- **Bruksområder:** gjeterhund, brukshund og selskapshund.
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper hos begge rasene.
- **Vekt:** Standarden for korthåret collie oppgir 20,5–29,5 kg for hannhunder og 18–25 kg for tisper. Standarden for langhåret collie oppgir ingen offisiell vekt.
- **Farger:** sobel med hvitt, tricolor og blue merle.
- **Levealder:** I en stor britisk studie var medianen 13,3 år for collie som samlet kategori. Det er statistikk for en stor gruppe, ikke en prognose for den enkelte hunden.

Collie passer best for den som ønsker et aktivt liv med en lydhør hund og er villig til å undersøke mentaliteten like nøye som utseendet. Pelslengden har mye å si for pelsstellet, men sier ikke sikkert hvor energisk, trygg eller enkel den enkelte hunden blir i hverdagen.

## Utseende og pels

Collien er smidig og velbalansert og skal gi inntrykk av både styrke og bevegelighet uten å virke tung eller grov. Det lange, stumpe kileformede hodet, de mandelformede øynene og ørene som tipper fremover, bidrar til rasens karakteristiske uttrykk. Begge rasene har samme offisielle høyde. Vektangivelsene for korthåret collie bør likevel ikke brukes som en offisiell rettesnor for langhåret collie, siden standarden for den langhårede ikke angir vekt.

Langhåret collie har en svært tett dobbeltpels. Dekkpelsen skal være rett og stri, mens underullen er myk, ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Manen, brystet, beina og halen har rikere pels. Børst helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Under røyting er det behov for hyppigere gjennomkamning. Bad hunden ved behov.

Korthåret collie har kort, rett og stri dekkpels med svært tett underull. Pelsen er langt enklere å holde fri for floker, men rasen røyter likevel. Børsting i røyteperioder fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å kontrollere hud, poter og klør. Pelsen skal ikke trenge trimming eller klipping for å være lettstelt.

Begge rasene finnes i sobel med hvite tegninger, tricolor og blue merle. Hvite tegninger kan blant annet finnes på krage, bryst, bein, poter og halespiss. Farge er et dårlig grunnlag for å velge valp; helse, mentalitet, hverdagsatferd og oppdretterens avlsmål er viktigere.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, aktiv og samarbeidsvillig hund uten nervøsitet eller aggresjon. Mange collier lærer raskt, følger nøye med på føreren og liker å ta del i hverdagen. Det er et godt utgangspunkt for trening, men ingen garanti for at hver collie er trygg, stille, ukomplisert med barn eller enkel for en førstegangseier.

Mentaliteten varierer mellom individer og slekter, og frykt har vært et viktig tema i svensk avlsarbeid. Be derfor om mer enn generelle beskrivelser som «snill» eller «følsom». Se på foreldrenes fullstendige MH-beskrivelser, møt voksne slektninger hvis det er mulig, og spør hvordan hundene reagerer på fremmede mennesker, plutselige lyder, nye underlag og overraskelser. Hvor raskt de henter seg inn igjen, er minst like viktig.

Collien har en egen mentalindeks som bygger på hundens MH-resultater og resultatene til slektningene. Det finnes indekser for nysgjerrighet og mot, sosialitet, lek, jakt og skudd. Verdien 100 tilsvarer gjennomsnittet for rasen; den er ikke en grense mellom bestått og ikke bestått. En indeks må vurderes sammen med hele beskrivelsen, slekten og den typen liv eller arbeid kullet er avlet for.

Rasestandardene og Svenska Kennelklubben beskriver collien som vennlig overfor hunder og mennesker, men erfaringer, helse og trening påvirker også hvordan hunden fungerer hjemme. Vurder individet i stedet for å la pelslengden eller rasenavnet bli en garanti for personligheten.

## Trening og mosjon

En collie trenger daglig bevegelse og oppgaver som utfordrer samarbeidsevnen, konsentrasjonen og nysgjerrigheten. Det finnes ikke et troverdig antall minutter som passer like godt for en valp, en voksen konkurransehund og en senior. Tilpass belastning og vanskelighetsgrad til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Kombiner turer med for eksempel spor, søk, lydighet, rallylydighet, agility eller enkle luktsøk hjemme. Variasjon er mer verdifullt enn bare å øke tempoet eller distansen. Tren også på å vente og finne ro; en aktiv hund trenger ikke å gå med høyt stressnivå hele dagen.

Belønningsbasert trening, tydelige signaler og gradvis vanskeligere oppgaver passer en hund som liker å samarbeide. Del nye ferdigheter opp i overkommelige trinn, belønn gode valg og gjør øvelsen enklere hvis hunden blir usikker eller mister konsentrasjonen. Harde korrigeringer er ingen snarvei til trygghet.

En collie kan passe for en førstegangseier som ønsker å trene, kan oppdage tidlige tegn på uro og velger kull ut fra dokumentert mentalitet. Rasen passer dårligere for den som først og fremst faller for utseendet, ønsker et fast mosjonsskjema eller forventer at hunden skal aktivisere seg selv i hagen.

## Helse

Når du velger valp, er de faktiske resultatene viktigere enn å få høre at foreldrene er «testet». Be om registreringsnumre, og kontroller HD-resultater, MH, øyefunn og relevante DNA-resultater. Registreringskrav og avlsanbefalinger er ikke det samme.

For begge collierasene krever de gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Avlsdyr av korthåret collie skal ha grad A eller B. En langhåret collie med grad D eller E kan ikke brukes i avl, og Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks er over 100. Reglene er dermed forskjellige for de to rasene.

Reglene krever også kjent mental status. For foreldre som bor i Sverige og er født i 2016 eller senere, betyr det at hele MH-beskrivelsen skal være gjennomført og alle 33 posisjonene registrert. Føreren kan velge bort skuddmomentet uten at hunden mister statusen som mentalt beskrevet. MH beskriver reaksjoner; hunden består eller stryker ikke.

Collie Eye Anomaly, CEA, er en medfødt utviklingsforstyrrelse i øyets bakre deler. Den kan spenne fra CH/CRD, som ofte ikke gir synsproblemer som merkes i hverdagen, til colobom og sjeldnere følger som blødning eller netthinneløsning. Ikke spør bare om hunden er «CEA-testet»; be om å få se den nøyaktige diagnosen og alderen ved undersøkelsen.

De gjeldende svenske registreringsreglene stiller ikke et eget krav om øyeundersøkelse av collie. Raseklubben anbefaler likevel at valpene øyelyses før levering, og at avlshunder undersøkes på nytt som voksne. Svenska Kennelklubben opplyser at CH/CRD oppdages best hos unge valper, vanligvis ved 8–10 ukers alder, og anbefaler en undersøkelse som voksen før første paring i risikoraser.

En variant i ABCB1-genet, ofte kalt MDR1, kan gjøre hunden følsom for enkelte legemidler. Testen er relevant for både lang- og korthåret collie. Hunder med to kopier har størst risiko, men også en hund med én kopi kan reagere. Ta vare på resultatet og vis det til veterinæren før hunden får medisiner. Testen sier bare noe om denne legemiddelfølsomheten og er ikke en generell helseattest.

Svenska Kennelklubben tillater ikke registrering av valper etter paring mellom to merlefargede collier. Merle kombinert med sobel er også underlagt egne regler om DNA-status og avlssperre. En valpekjøper bør derfor spørre hvordan fargene og eventuelt merleanlegg hos foreldrene er fastslått, ikke bare velge etter valpens tegninger.

## Historie og opprinnelse

Collie regnes som en britisk rase med sterk skotsk tilknytning, men den nøyaktige tidlige opprinnelsen er uklar. Rasestandarden beskriver en bakgrunn der lokale hunder ble blandet med hunder romerne tok med til Skottland. Lang- og korthåret collie ble utviklet fra det samme arbeidende hundematerialet og delte blodslinjer langt frem i tid.

Collien ble vist på hundeutstilling i England i 1861. Dronning Victorias interesse bidro senere til å gjøre hundene populære som selskaps- og utstillingshunder. Arbeidsegenskapene beholdt likevel sin betydning: Den elegante bygningen og lydhørheten gir mer mening når de ses i lys av rasens bakgrunn som gjeter- og brukshund, ikke bare som et utseendeideal.

På 1900-tallet ble særlig den langhårede collien nært forbundet med den fiktive Lassie. Eric Knight skapte figuren i *Lassie Come-Home*, og filmen fra 1943 brukte en langhåret collie. Historiene formet et heltebilde av rasen, men en virkelig hund må vurderes ut fra sin egen mentalitet, helse og oppvekst.

## Å leve med rasen

En collie kan bo i både leilighet og hus når den får nok aktivitet, hvile og selskap. En hage erstatter ikke turer og felles oppgaver. I boligblokker bør eieren også trene ro rundt lyder i fellesarealer og hindre at hunden bruker hele dagen på å vokte vinduet eller ytterdøren.

En voksen bør være til stede når hunden er sammen med barn, lage tydelige regler og gi hunden en hvileplass der den får være i fred. Barn skal ikke klatre på eller klemme hunden, og heller ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Selv en vennlig hund kan føle seg trengt, og en ivrig collie kan velte et lite barn ved et uhell under lek.

Mange collier kan bo sammen med andre hunder og katter, men introduksjonen bør være rolig og gradvis. Hindre jaging, gi katten frie rømningsveier og ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt. Smådyr trenger et sikkert område som hunden ikke kan ta seg inn i eller ligge tett inntil og overvåke.

Det må læres gradvis å være alene. Start med svært korte perioder når valpen er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer; la hundens atferd styre i stedet for en generell maksimumstid.

Før kjøpet bør oppdretteren kunne svare tydelig på disse spørsmålene:

- Er kullet langhåret eller korthåret, og hvordan fungerer voksne slektninger i hverdagen?
- Hvilke HD-resultater har foreldrene, og hva er de aktuelle HD-indeksene for en langhåret collie?
- Har begge foreldrene fullført MH, og hva viser MH, mentalindeks og nære slektninger om frykt og evnen til å hente seg inn?
- Når ble valpene og foreldrene øyelyst, og hvilke nøyaktige CEA-funn ble registrert?
- Hvilken MDR1-status har foreldrene, og inngår merle i kombinasjonen?

Pelslengden alene bør ikke avgjøre valget. Se etter et kull der helse, mentalitet og hverdagsatferd i den nærmeste slekten kan kontrolleres.

Collie

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Collie Association (UK)

Collie er en intelligent, middels stor gjeterhund med lang, tett dobbeltpels som krever jevnlig stell. Den er mild, lojal og sensitiv, knytter sterke bånd til familien og foretrekker vennlig, positiv trening. Rasen tilpasser seg både by og land, men trenger daglig mental stimulering og mosjon for å trives.

Brantastig är en uppfödare av rasen Collie med bas i Billesholm i Sverige. Uppfödningen har inriktning på långhårig collie. Kennelnamnet har en lång historia inom brukshundsvärlden.

Brantastig

## Kortfakta

Dansk-svensk gårdshund er en liten, men solid og aktiv gårds- og selskapshund fra Danmark og Sverige. FCI plasserer rasen i gruppe 2 som en hund av pinschertype. Den er altså ikke en terrier, selv om den tidligere ble kalt skånsk terrier.

- **Mankehøyde:** 34–37 cm for hannhunder og 32–35 cm for tisper, med et tillatt avvik på 2 cm i begge retninger.
- **Opprinnelig oppgave:** å varsle, fange rotter og leve tett sammen med menneskene på gården.
- **Temperament ifølge rasestandarden:** våken, livlig og oppmerksom.
- **Pels:** kort, hard og glatt, med hvitt som dominerende farge.
- **Passer best hos:** en person eller familie som vil trene på ferdigheter til hverdags, tilby både bevegelse og nesearbeid og hjelpe hunden med å finne ro.

Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt. Vektopplysninger på ulike nettsteder er derfor veiledende, ikke et intervall som alle voksne dansk-svenske gårdshunder skal passe inn i. For den som velger valp, er foreldrenes størrelse, hold og funksjon mer nyttig enn ett enkelt vektintervall.

## Utseende og pels

Dansk-svensk gårdshund skal være liten, kompakt og solid bygd, ikke spinkel eller elegant. Kroppen er svakt rektangulær: forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Rasen utvikler seg sent fysisk, og full muskelmasse og kroppsvolum kan la vente på seg til hunden er tre til fire år gammel.

Hodet er forholdsvis lite og trekantet. Ørene kan være rosenører eller fremoverbøyde; ståører er ikke en del av rasens ideal. Halen kan være naturlig lang eller en medfødt stumphale av varierende lengde. En medfødt stumphale er en naturlig variasjon og må ikke forveksles med en kupert hale.

Pelsen er hard, kort og glatt og mangler underull. Hvitt skal dominere, med ens- eller flerfargede flekker i svart, tan, gult, leverbrunt, viltfarget eller ulike nyanser av fawn. Det skal også være flekker på hodet, og små prikker i det hvite er tillatt. Utseendet kan altså variere mye uten at hundene tilhører ulike varianter av rasen.

Pelsen krever lite stell, men røytingen kan merkes. Børst bort løse hår ved behov, særlig i røyteperioder, og bad hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig hud, ører, poter og klør. Venn valpen gradvis til tannpuss og annen håndtering. Rolig, belønningsbasert håndteringstrening gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Dansk-svensk gårdshund er vanligvis rask, nysgjerrig og menneskeorientert, men rasenavnet er ingen garanti for en lettvint familiehund. Standarden beskriver rasen som våken, livlig og oppmerksom. I hverdagen merkes det ofte som en beredskap til å være med, reagere på bevegelse og si fra når noe skjer i nærheten.

Oppgaven som vakthund på gården merkes fortsatt hos mange individer. Mange varsler når noen kommer, men det varierer hvor lett bjeffingen starter og hvor raskt hunden blir stille. I en bolig der lyder lett høres, er det lurt å undersøke hvordan foreldrene og voksne slektninger reagerer på dører, oppganger og besøk. Det er mer treffsikkert enn å gå ut fra at rasen alltid er stille eller alltid bjeffer mye.

I Svenska Kennelklubbens eldre BPH-oppsummering fremstår rasen hovedsakelig som trygg og forholdsvis energisk. Samtidig varierer nysgjerrighet, lekenhet og interesse for fremmede mennesker tydelig. BPH beskriver hundens reaksjoner; det er ikke en prøve som hunden består eller stryker på. Les derfor protokollen til den enkelte hunden, og spør hvordan foreldrene fungerer i hverdagen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør interesse for små, raske dyr relevant. Det betyr ikke at alle gårdshunder jager alt de ser, men en kommende eier bør regne med å trene på å avbryte og komme på innkalling. Kaniner, marsvin og andre små kjæledyr trenger sikre områder som hunden ikke har tilgang til.

## Trening og mosjon

Dansk-svensk gårdshund trenger regelmessig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ingen riktig timeregel som passer alle. Alder, helse, intensitet, miljø og restitusjon avgjør hvordan en god dag ser ut. En voksen hund kan få en blanding av turer, fri bevegelse på et trygt sted, nesearbeid, lek og korte økter med hverdagstrening. Valper trenger gradvis flere erfaringer og rikelig med hvile, ikke et voksenprogram i miniatyr.

Følg hundens atferd i stedet for klokken. Et passe aktivitetsnivå gir en hund som kan roe seg hjemme, hente seg inn etter aktivitet og fortsatt bevege seg fritt dagen etter. Vedvarende uro kan bety at hverdagen mangler meningsfulle oppgaver, men mer fart er ikke alltid løsningen. Noen ganger trenger hunden mer nesearbeid, tydeligere rutiner eller hjelp til å finne ro.

Prioriter ferdigheter som hjelper en rask og oppmerksom hund med å fungere i hverdagen:

- innkalling og frivillig kontakt når vilt eller andre forstyrrelser dukker opp
- å kunne avbryte jakt, graving og intens lek
- rolig atferd ved dører, vinduer og besøk
- å kunne hvile selv om mennesker beveger seg i hjemmet
- å gå pent i bånd og følge eieren i trafikkerte miljøer
- trygg håndtering av poter, munn, ører og kropp

Tren trinnvis med positive, belønningsbaserte metoder, og tilpass vanskelighetsgraden til individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at bjeffing, trekking eller oppjaget atferd kan feste seg hvis det ofte fører til det hunden vil ha. Agility, rallylydighet, spor, nosework og annen hundesport kan passe, men ingen bestemt aktivitet er et krav. Det viktige er en bærekraftig kombinasjon av samarbeid, nesearbeid, bevegelse og restitusjon.

## Helse

Dansk-svensk gårdshund regnes generelt som en sunn rase, men uttrykket «sunn rase» erstatter ikke kontroll av det aktuelle kullet. Be om registrerte resultater, datoer og informasjon om nære slektninger. Navnet på en test eller en opplysning om at foreldrene er helsetestet, sier for lite uten selve resultatene.

Hofteleddsdysplasi, HD, er et område der gammel og ny informasjon lett blandes sammen. Rasen har i dag helseprogram nivå 1 hos Svenska Kennelklubben. Det betyr at HD-resultater kan registreres sentralt, men at røntgen ikke er et krav for at valpene skal kunne registreres. Ifølge raseklubben skal hunder med HD D eller E eller kliniske symptomer ikke brukes i avl. Et offisielt resultat og, når det finnes, en HD-indeks gir likevel verdifull informasjon om nettopp hoftene; det er ikke et bevis på hundens samlede helse.

Når det gjelder patellaluksasjon, sier raseklubbens gjeldende anbefalinger at en hund som har tilstanden eller er operert for den, ikke skal brukes i avl. Anbefalingen betyr derimot ikke at alle foreldredyr må ha et obligatorisk offisielt patellaresultat. Spør derfor både om undersøkelser og om kneproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Primær linseluksasjon, PLL, er en alvorlig øyesykdom knyttet til en mutasjon i genet ADAMTS17, og det finnes en validert DNA-test for rasen. Raseklubben anbefaler særlig testing når det finnes bærere eller utestede nære slektninger i linjen uten en DNA-testet fri hund som mellomledd. Ifølge anbefalingen kan en bærer bare pares med en DNA-testet fri hund eller en hund som er fri gjennom avstamning, såkalt hereditært fri. Et fritt PLL-resultat gjelder denne mutasjonen; det utelukker ikke andre øyeproblemer eller andre sykdommer.

Før et kjøp er det rimelig å kontrollere:

- foreldrenes identitet og faktiske HD-resultater, dersom de er røntget
- eventuell patellaundersøkelse og kjent familiehistorikk
- PLL-status og hvordan resultatet passer sammen med resultatet til den andre forelderen
- sykdommer, halthet, tannproblemer og mentalitet hos nære slektninger
- at oppdretteren kan forklare både styrkene og usikkerhetene ved kombinasjonen

## Historie og opprinnelse

Dansk-svensk gårdshund er en gammel skandinavisk gårdshundtype, men en forholdsvis sent anerkjent rase. Lignende hunder levde lenge på gårder i Danmark og Sør-Sverige, der de holdt rotter borte, varslet når noen kom og fungerte som selskapshunder. Nøyaktig hvordan typen oppsto, er ikke klarlagt. Forbindelser til pinscherhunder og britiske hvite jaktterriere har vært diskutert, men skal ikke beskrives som en sikker stamtavle.

Før anerkjennelsen ble blant annet navnet skånsk terrier brukt. Ved en svensk kartlegging i 1986 ble 107 hunder samlet, noe som bidro til vurderingen av at typen var tilstrekkelig ensartet, samtidig som det fantes en nyttig genetisk variasjon. Sverige og Danmark anerkjente rasen sammen i 1987 under navnet dansk-svensk gårdshund.

FCI ga rasen en foreløpig internasjonal anerkjennelse i 2008 og en endelig anerkjennelse i 2019. Den ble plassert i gruppe 2 som en hund av pinschertype, ikke i terriergruppen. I dag er de fleste selskapshunder, men viljen til å varsle, interessen for smågnagere og den store arbeidslysten gjør rasens historie relevant også i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Dansk-svensk gårdshund passer best i et hjem der nærhet, aktivitet og hverdagstrening er en naturlig del av livet. Den kan passe for en førstegangseier, men den hendige størrelsen gjør ikke rasen kravløs. Eieren må sette pris på en rask hund, kunne forebygge jakt og varsling og være forberedt på å trene ro like grundig som fart.

Samvær med barn skal alltid følges opp av en voksen. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Vurder foreldredyrenes atferd og hundens egen evne til å avslutte lek; uttrykket «barnevennlig rase» er ingen garanti for sikkerhet.

En gårdshund kan leve med katt, men utfallet avhenger av individene og introduksjonen. Forhindre at hunden jager katten, la katten ha høye plasser og frie fluktveier, og hold de første møtene korte og kontrollerte. Smådyr som kaniner og gnagere bør holdes fysisk adskilt, selv om hunden virker rolig under tilsyn.

Det kan fungere å bo i leilighet dersom hunden får komme ut, bruke nesen og lære å ikke varsle ved hver eneste lyd i bygningen. En hage erstatter ikke aktivisering, og et stort hjem løser ikke utfordringer med å være alene. Begynn alenetreningen med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk først når den virkelig klarer å slappe av, og ordne annet tilsyn hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Møt om mulig begge foreldrene eller andre voksne slektninger før du bestemmer deg. Legg merke til hvordan de hilser, henter seg inn etter en overraskelse, reagerer på smådyr og lyder og finner ro etter aktivitet. Denne informasjonen, sammen med etterprøvbare helsedata og en oppdretter som kjenner linjene sine, sier mer om hverdagen enn generelle løfter om at rasen passer alle.

Dansk-svensk gårdshund

Danish Kennel Club

The Danish/Swedish Farmdog Club of America

Fédération Cynologique Internationale

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, middels liten skandinavisk gårdsrase, kompakt og atletisk med glatt, overveiende hvit pels og fargede flekker. Den er svært menneskeorientert, intelligent og energisk, og er en kjærlig familiehund når den får daglig mosjon, trening og mental stimulering.

Liten familjär kennel som föder upp i hemmiljö,där hundarna oftast hamnar i centrum

Zilega's

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

Föder upp hälsotestade och registrerade Cane Corso i liten skala i hemmiljö.

Guardia Della Forza

## Kortfakta

Borzoi er en stor russisk mynde som forener et rolig vesen hjemme med sterkt jaktinstinkt og svært rask galopp. I Sverige holdes rasen først og fremst som selskapshund, men den opprinnelige arbeidsmåten lever videre i lure coursing, der hunden jager et kunstig bytte under kontrollerte forhold.

- Ønsket mankehøyde er 75–85 cm for hannhunder og 68–78 cm for tisper.
- Rasen er som regel rolig innendørs, selvstendig og nøytral til vennlig overfor mennesker.
- Raske bevegelser på avstand kan utløse jakt; bånd, langline eller et helt inngjerdet område er derfor en sentral del av hverdagen.
- Den lange, silkemyke pelsen trenger regelmessig børsting og kan røyte mye i perioder.
- Borzoi passer best for den som setter pris på en stor, følsom hund og ikke regner med å kunne ha den løs i åpent terreng.

## Utseende og pels

Borzoi er høybeint, smal og noe langstrakt, men skal samtidig være sterk og velmusklet. Det lange, smale hodet, den dype brystkassen, den tydelig opptrukne buklinjen og den mykt buede overlinjen gir rasen dens særpregede silhuett. Beinstammen skal være sterk uten å bli grov. Det typiske travet er langstrakt og lett; under jakt går hunden over i svært rask galopp.

Pelsen er lang, lett og silkemyk. Den kan være bølget eller danne store krøller og er kortere på hodet, ørene og innsiden av beina. Lengre beheng finnes blant annet på halsen, brystet, baksiden av beina og halen. Rasen finnes i mange farger og fargekombinasjoner.

Regn med å børste pelsen et par ganger i uken og oftere under røyting. Arbeid helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og gjennom de lange behengene, der floker lett kan skjule seg. Kontroller samtidig klør, poter, ører og munn. Pelsen trenger ikke holdes i utstillingskondisjon for å være velstelt, men floker må ikke få trekke i huden. Borzoi er ikke et godt valg for den som vil slippe hundehår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Borzoi er vanligvis rolig, klok og selvstendig, med stor oppmerksomhet på det som beveger seg i omgivelsene. Rasestandarden beskriver holdningen til mennesker som nøytral til vennlig. Mange individer er reserverte overfor fremmede og bjeffer lite, men det er ikke det samme som frykt eller manglende interesse for familien. En trygg borzoi kan være svært hengiven uten stadig å søke instrukser.

Rasens rolige rykte er ingen garanti for at hvert individ passer med alle barn eller hunder. Tidlig og hensynsfull sosialisering og foreldredyrenes temperament har stor betydning. Små barn og hund skal alltid være sammen under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Fordi en borzoi er stor og rask, bør en voksen også ha ansvaret på tur.

Mange borzoier lever godt sammen med andre hunder. En katt som hører til i hjemmet, kan også fungere, særlig etter en gjennomtenkt introduksjon. Det betyr ikke at hunden automatisk er pålitelig i møte med katter som løper, eller andre smådyr utendørs. Den svenske avlsstrategien for rasen fremhever nettopp denne forskjellen: Et dyr som tilhører husstanden, kan bli behandlet helt annerledes enn et dyr som flykter ute.

## Trening og mosjon

Treningen fungerer best som et rolig samarbeid med tydelige belønninger, korte økter og meningsfull variasjon. Borzoi er intelligent, men avlet for å ta raske avgjørelser på avstand. Gjentakelser uten et tydelig formål kan derfor svekke motivasjonen, mens harde metoder kan skade både velferden og forholdet til eieren. Begynn tidlig med kontakt, rolig gange i bånd, stopp ved dører og porter, håndtering og et godt innkallingssignal.

Innkalling er viktig, men må ikke være den eneste sikkerhetsplanen. Når en borzoi ser et mulig bytte, kan beslutningen om å jage komme på et øyeblikk. Bruk derfor bånd eller langline der vilt kan dukke opp, og velg et helt inngjerdet område når hunden skal løpe fritt. I Sverige kan hunder ikke gå løse der det kan finnes vilt mellom 1. mars og 20. august; resten av året må eieren fortsatt hindre hunden i å jage eller forfølge vilt.

En voksen borzoi trenger daglig mosjon som kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, korte treningsøkter og anledninger til å strekke ordentlig ut i trygge omgivelser. Det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. Tilpass mengden etter alder, helse, underlag og hvor godt hunden henter seg inn. Lure coursing kan gi en frisk og moden hund et kontrollert utløp for rasetypisk atferd.

Valpen vokser raskt og kan komme opp i høy fart tidlig. Øk derfor lengden på turer og trening gradvis, og unngå å presse den gjennom lange, ensformige eller tungt belastende økter. Fri bevegelse i eget tempo på trygt underlag, nok hvile og et gjennomtenkt fôringsopplegg som følges opp med oppdretter og veterinær, gir et bedre grunnlag enn å forsøke å slite ut valpen.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver borzoi som en i hovedsak frisk rase, og det er ikke vurdert som nødvendig med et eget helseprogram. Det betyr ikke at rasen er fri for sykdom, eller at alle linjer er like. Deler av kunnskapsgrunnlaget bygger på eierundersøkelser og eldre forsikringsdata, så prosenttallene kan ikke tolkes som en nøyaktig risiko for en enkelt hund.

I den svenske helseundersøkelsen fra 2021 var mage- og tarmproblemer den vanligste rapporterte kategorien, men diagnoser manglet ofte. Undersøkelsen nevner også osteosarkom, en form for beinkreft, blant kreftdiagnosene i rasen. Ikke spør bare etter en standardpakke med testresultater. Be oppdretteren beskrive helse og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger, blant annet mage- og tarmproblemer, magedreining, kreft, plutselige dødsfall og temperament.

Magedreining er en akutt og umiddelbart livstruende tilstand som oftest rammer store hunder. Mislykkede brekningsforsøk, uro, raskt oppsvulmet buk og sterke smerter krever at veterinær kontaktes med en gang, og at hunden straks kjøres til klinikk. Diskuter forebyggende rutiner med veterinæren; Svenska Kennelklubben anbefaler blant annet å unngå mosjon rett før fôring og de første timene etterpå.

En DNA-test for degenerativ myelopati, DM, må tolkes med varsomhet. Den svenske avlsstrategien beskriver testen som en risikotest, ikke en diagnose, og flere andre tilstander kan gi lignende symptomer. Et testresultat bør derfor vurderes sammen med familiehistorikk og veterinærfaglig kunnskap, ikke brukes alene som et svar på hvordan hundens fremtid blir.

## Historie og opprinnelse

Borzoi ble utviklet i Russland som en rask, sterk og værbestandig jakthund. FCIs offisielle historikk følger rasens utvikling fra 1400-tallet og beskriver hvordan flere myndetyper og lokale hundetyper bidro til den moderne borzoien. Hundene ble hovedsakelig brukt på hare og rev og i mindre grad på ulv.

På 1700- og 1800-tallet arrangerte den russiske adelen store jakter med mange mynder, drivende hunder og ryttere. Arbeidet krevde at hunden oppdaget bevegelser, akselererte raskt og handlet uten konstant styring fra mennesker. Det forklarer mye av dagens kombinasjon av ro, selvstendighet og sterk reaksjon på synsinntrykk.

I 1888 vedtok Moskvas jaktselskap en felles rasestandard. Hovedtrekkene finnes fortsatt i dagens standard. I Sverige er borzoi nå først og fremst en selskapshund; lure coursing lar rasen bruke deler av sitt naturlige bevegelses- og jaktmønster uten levende bytte.

## Å leve med rasen

Å leve med borzoi krever mer planlegging enn det rolige innelivet først kan gi inntrykk av. Boligen må gi en så stor hund plass til å snu seg, ligge helt utstrakt og bevege seg uten å skli. Leilighet kan fungere hvis det er tatt høyde for trapper, transport, pelsstell, lufting og tilgang til et trygt sted å løpe, men en egen hage erstatter verken turer eller aktivitet. Et vanlig gjerde er heller ikke automatisk en sikker luftegård; vurder høyde, porter og svake punkter ut fra den enkelte hunden.

Alenetid må trenes inn gradvis og vurderes for hver hund. En liten valp skal ikke forlates alene, mens en voksen hund som er trygg på å være alene, kan klare noen timer. Jordbruksverkets råd er at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og at valper og eldre hunder bør luftes oftere. Planlegg hverdagen etter hundens faktiske reaksjoner, ikke ut fra en antakelse om at en stille hund alltid er tilfreds.

Før du kjøper, bør du kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan jeg sørge for trygg, daglig mosjon og regelmessige muligheter til å løpe i et helt inngjerdet område?
- Godtar jeg at hunden ofte må være i bånd der vilt eller smådyr kan dukke opp?
- Har jeg plass, bil- eller reiseløsning og økonomi til en svært stor hund?
- Kan jeg stelle en lang pels og leve med kraftig røyting?
- Kan oppdretteren beskrive temperament, helse og levealder gjennom flere generasjoner, og ikke bare vise enkeltstående testresultater?

For den som setter pris på et selvstendig samarbeid og kan håndtere jaktinstinkt, størrelse og mosjon i praksis, kan borzoi bli et rolig og nært familiemedlem med imponerende fart når den får riktig utløp.

Borzoi

The Borzoi Club

Svenska Vinthundklubben (Swedish Sighthound Club)

Verein für Deutsche Windhunde (German Sighthound Association)

Borzoi er en høy, elegant russisk mynde med bølgende, silkemyk pels og et langt, smalt hode. Den er rolig, sensitiv og nesten katteaktig innendørs, men kan plutselig sette opp svært høy fart ute og har et sterkt jakt- og jaktlekinstinkt. Den trenger mild, konsekvent trening, god sosialisering og trygge, inngjerdede områder å løpe på.

Målet är en hund med God Hälsa och bibehålla rasegenskaper! 
Skönhet, underbart sällskap och FART i
Kombination❤️

Doc zoi

General Dog's är en uppfödare av rasen Dansk-svensk gårdshund med bas i Båstad i Sverige.

Hund- og katteoppdrettere i Helsingborg

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet