## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

mini är en uppfödare av rasen Pomeranian med bas i Malmö i Sverige.

mini

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Vi föder upp dvärgschnauzer på hobbynivå och VÅRT AVELSMÅL ÄR att nästa generation av dvärgschnauzer ska vara friska och stabila hundar som uppfyller rasstandarden fysisk och mental.  

Eftersom inavelsgraden har eskalerat (dubblerats) i Sverige dem senaste åren på just dvärgschnauzer så är vårt mål att födda upp hundar med inavelsgrad NOLL.

Jag är utbildad SKK uppfödare och såklart att
försäljningen av valpar sker i enlighet med SKK och Dvärgschnauzerklubbens regler och riktlinjer.

Black Silver Arrow

## Kortfakta

Grand danois er en svært stor tysk hunderase som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den forener kraft med en elegant kroppsbygning, og skal ifølge rasestandarden være vennlig, hengiven og trygg. Størrelsen påvirker hele hundeholdet: hverdagslydighet, bil, bolig, veterinærbesøk og kostnader krever mer planlegging enn med en mindre hund.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- **Bruksområde:** selskaps-, vakt- og beskyttelseshund ifølge rasestandarden; i dag først og fremst selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder minst 80 cm og helst ikke over 90 cm; tisper minst 72 cm og helst ikke over 84 cm
- **Pels:** svært kort, tett, tilliggende og blank, uten underull
- **Temperament:** vennlig, kjærlig og trofast; kan være reservert overfor fremmede
- **Viktig å spørre oppdretteren om:** HD-resultater, hjerteundersøkelser i slekten og forekomst av magedreining

Rasestandarden angir ingen bestemt vekt. Vekttall i raseguider må derfor betraktes som anslag og kan ikke erstatte en vurdering av hundens hold, proporsjoner og helse.

## Utseende og pels

Grand danois er høy, kraftig og nesten kvadratisk bygd, uten å virke tung eller klossete. Hannhunder skal være særlig nær kvadratiske proporsjoner, mens tisper kan være noe lengre i kroppen. Hodet er langt og tydelig utformet, de naturlige ørene henger, og helheten skal gi et balansert inntrykk av styrke og eleganse.

Den gjeldende rasestandarden deler fargene inn i tre varianter: gul eller tigret; harlekin, merle eller svart; og blå. Merle er altså med i dagens standard, selv om eldre rasebeskrivelser ikke alltid gjenspeiler dette. Hver farge har detaljerte krav, men en valpekjøper bør legge større vekt på helse, temperament og en sunn kroppsbygning enn på bestemte tegninger.

Pelsen er lettstelt, men ikke vedlikeholdsfri. En myk børste eller gummibørste fjerner løse hår, særlig om våren og høsten når røytingen ofte merkes bedre. Bad hunden når den faktisk trenger det, og bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, poter, tenner og hengende ører. Den korte pelsen mangler underull, så hunden kan trenge beskyttelse i kaldt, vindfullt eller vått vær. Vurder individet, aktivitetsnivået og været i stedet for å følge en fast temperaturgrense.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk grand danois skal være vennlig, hengiven, selvsikker og lett å veilede. Den kan være avventende overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. Mange velger rasen på grunn av den nære kontakten med familien, men merkelappen «mild kjempe» er ingen garanti for hvordan en bestemt hund vil opptre.

Størrelsen forsterker både gode og dårlige vaner. En hund som trekker i båndet, hopper opp eller løper mot en besøkende, blir vanskelig å håndtere selv om den er vennlig. Tidlig trening på rolige hilsener, pent båndgående, innkalling, å vente og frivillig håndtering er derfor grunnleggende sikkerhet, ikke bare god folkeskikk. Konsekvent, belønningsbasert trening passer rasens ønskede samarbeidsvilje. Harde metoder kan skape utrygghet og kompenserer ikke for manglende trening.

Temperamentet varierer mellom individer og slektslinjer. Møt helst moren til valpen og andre nære slektninger, spør hvordan de reagerer på fremmede og nye miljøer, og be om å få se resultater fra offisielle mentalbeskrivelser dersom slike finnes. Tidligere hundeerfaring er en fordel, særlig for den som ikke har trent en svært stor hund før.

## Trening og mosjon

Grand danois trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men mengden må tilpasses alder, helse, kondisjon og restitusjon. Det finnes ingen godt dokumentert minuttregel som passer alle voksne hunder eller valper. Regelmessige turer, mulighet til å snuse og bevege seg i variert terreng og korte treningsøkter gir et bedre grunnlag enn sporadiske, harde økter.

Valpen vokser lenge og skal verken overbelastes eller holdes passiv. La den utvikle koordinasjon og styrke gjennom fri, kontrollert bevegelse og gradvis lengre turer. Begrens gjentatte hopp, brå vendinger, lange løpe- eller sykkelturer og voldsom lek på glatte gulv mens kroppen utvikler seg. Hvor raskt belastningen kan økes, varierer mellom individer. Rådfør deg med veterinær eller hundefysioterapeut hvis valpen halter, er stiv eller restituerer dårlig.

En valp av en svært stor rase trenger et fullverdig fôr beregnet på vekst hos store eller meget store raser. Målet er jevn vekst og en slank, sunn kroppstilstand, ikke at valpen skal vokse så raskt som mulig. Ikke gi ekstra kalsium eller andre mineraler i tillegg til et fullverdig fôr uten råd fra veterinær. Hos svært store raser kan skjelettet fortsatt modnes ved 15–16 måneders alder, men tidspunktet varierer mellom individer.

Prioriter ferdigheter som gjør den voksne hunden trygg og håndterbar: å stå rolig, gå på vekten, godta kloklipp og undersøkelse, gi fra seg gjenstander og passere mennesker og hunder uten å kaste seg frem. Nesearbeid, hverdagslydighet og problemløsing gir mental stimulering uten stor fysisk belastning.

## Helse

En valpekjøper bør snakke åpent med oppdretteren om flere viktige helserisikoer, særlig magedreining, dilatert kardiomyopati og hofteleddsdysplasi. Grand danois lever også i gjennomsnitt kortere enn mange mindre hunderaser. Tall for levealder beskriver imidlertid en bestemt gruppe hunder og kan ikke forutsi hvor lenge et enkelt individ vil leve.

**Magedreining, GDV, er en akutt og livstruende tilstand.** Reis straks til veterinær hvis hunden gjentatte ganger forsøker å kaste opp uten at noe kommer, blir urolig, sikler, får oppblåst buk, blir svak eller kollapser. Ikke vent for å se om symptomene går over. Tilstanden har flere årsaker som ikke er fullt ut forstått, så ingen fôringsrutine kan love å forebygge den. Spør om nære slektninger har vært rammet, og bestem på forhånd hvilket dyresykehus som kan ta imot akutt. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær. Inngrepet reduserer risikoen for at magesekken vrir seg, men hindrer ikke at den kan utvide seg.

**Dilatert kardiomyopati, DCM, kan være til stede før hunden viser tydelige symptomer.** Hjerteultralyd, EKG eller langtids-EKG, og noen ganger blodmarkører, kan inngå i en veterinær hjerteutredning. Et normalt resultat beskriver situasjonen på undersøkelsesdagen og er ingen livslang garanti. Spør hvilke hjerteundersøkelser foreldrene og eldre slektninger har gjennomgått, hvor gamle de var da de ble undersøkt, og om DCM eller plutselige dødsfall forekommer i familien.

**De svenske HD-kravene må skilles fra raseklubbens anbefaling.** For at valpene skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben (SKK), må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Grand danois kan røntges offisielt fra 18 måneders alder. SKKs generelle regler forbyr avl på hunder med grad E og tillater grad D bare sammen med A eller B. Hunder med kliniske plager som følge av HD skal ikke brukes i avl. Svenska Grand Danois Klubben anbefaler i tillegg at avlshundene er HD-frie. Be derfor om å få se de faktiske resultatene i stedet for å slå deg til ro med betegnelsen «helsetestet».

SKK gjør også oppmerksom på tonsillitt hos rasen. Ved bedømming ser man blant annet på løse øyelokkskanter, svake poter, hvordan for- og bakparten er bygd, overdrevne rasetrekk og temperament. En ansvarlig oppdretter kan forklare både styrker og problemer i linjen, og hvordan eldre slektninger har hatt det.

## Historie og opprinnelse

Grand danois er en tysk rase til tross for det franskklingende navnet som brukes i Norge, Sverige og flere andre land. I hjemlandet heter den Deutsche Dogge, mens det engelske navnet er Great Dane.

Den offisielle rasehistorien beskriver forgjengere som bullenbeisser og jakt- og villsvinhunder av en type mellom den tunge mastiffen og den raskere mynden. I Berlin i 1878 samlet dommere og oppdrettere seg om å føre de ulike betegnelsene sammen under navnet Deutsche Dogge. Den første rasestandarden ble fastsatt i 1880, og den tyske raseklubben ble stiftet i 1888.

Organisert avl i Sverige begynte i 1908. Eldre fortellinger fører historien mye lenger tilbake, men påstander om for eksempel keltiske krigshunder eller en ubrutt linje fra antikken er langt vanskeligere å dokumentere. De dokumenterte tyske milepælene gir et sikrere bilde av hvordan den moderne rasen ble formet.

## Å leve med rasen

Grand danois kan bo i leilighet dersom den får riktig mosjon, hvile og trening, men boligen og hverdagen må fungere for en hund i kjempeformat. Et hus med stor hage erstatter ikke turer og samvær, og en liten bolig er ikke automatisk uegnet. Gå heller gjennom de praktiske spørsmålene før du kjøper hund.

Er det plass til en stor, solid hundeseng der hunden kan ligge uforstyrret? Er gulvene sklisikre? Får hunden trygg plass i bilen, og kan den bruke rampe hvis den blir gammel eller skadet? Fungerer hverdagen hvis heisen stanser og dere må bruke trappene? Hvordan får to voksne en syk hund til veterinæren hvis den ikke kan gå selv? Svarene sier mer enn adressen.

Rasen kan fungere i en barnefamilie, men vennlige hensikter fjerner ikke den fysiske risikoen som følger av størrelsen. En ung eller oppspilt grand danois kan velte et lite barn uten å mene det. En voksen skal alltid være til stede når hunder er sammen med små barn, og hunden trenger et hvilested der barna lar den være i fred. En voksen må ta ansvaret for turer og håndtering.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Ingen kan love at en bestemt grand danois vil fungere trygt med katt eller andre hunder. La introduksjonene skje gradvis, hindre jaktatferd og for hard lek, og gi katten hundefrie områder og høytliggende steder den kan trekke seg tilbake til. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt og trygt.

En voksen hund som er vant til å være alene, kan ofte klare noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp kan ikke forlates alene. Begynn når valpen er trygg i sitt nye hjem, øk tiden gradvis, og planlegg hundepass eller en annen løsning dersom arbeidsdagen er lengre enn hunden mestrer. Uro hos en hund i kjempeformat merkes raskt i hjemmet, så alenetid må trenes og følges opp – ikke tas for gitt på grunn av rasen.

Grand danois

The Great Dane Club of Germany (Deutscher Doggen-Club 1888 e.V.)

The Great Dane Club of UK

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Grand danois er en gigantisk, elegant hund, blant de høyeste rasene. Den ble tidligere brukt til villsvinjakt og som vakthund på gods, men er i dag en lojal, menneskeorientert familiehund. Den er rolig inne og har et moderat aktivitetsbehov, men trenger god plass, gjennomtenkt trening, oppfølging av helsen og tett daglig kontakt med eierne.

Vi är stolta över att få presentera Doris, vår älskade Grand Danois-tik. Doris är en sann "gentle giant" ' en stor, majestätisk hund med ett hjärta av guld. Hennes lugna och kärleksfulla temperament gör henne till den perfekta mamman för vår valpkull.

Vi är noga med att förbereda valparna för livet som familjemedlemmar, och varje valp får en individuell start på livet genom att bli socialiserad redan från tidig ålder. Vi genomför även noggranna hälsokontroller.

The Great Doris Danes

Liten personlig kennel uppfödning i hemmamiljö.
Vårt motto är att föda upp sunda rastypiska, välbalanserade westies med bra temperament.
Hundarna är våra familjemedlemmar lever med oss i vardagen , får följa med oss och är vana vid olika miljöer.

Westinlove

Bellmonthanas är en uppfödare av rasen Pomeranian med bas i Malmö i Sverige. Pomeranian har funnits i verksamheten sedan 2020. Valparna växer upp i hemmiljö och vänjs bland annat vid kloklippning och koppelgång.

Bellmonthanas

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Här på Kennel EXxiino's finner ni båda varianterna av rasen Chinese Crested Dog. Den nakna varianten "hairless" & den pälsade så kallad "Powder Puff. 
För mig är båda varianterna lika högt prioriterade. 

Alla våra avelsdjur är hälsotestade efter rasklubbens rekommendationer, samt utställda med fina meriter & resultat. Mentalitet & sund exteriör är av prio ett. Föder upp sparsamt med väl genomtänkta kombinationer. Diplomerad uppfödare enligt SKK.

EXxiino's

## Kortfakta

Dansk-svensk gårdshund er en liten, men solid og aktiv gårds- og selskapshund fra Danmark og Sverige. FCI plasserer rasen i gruppe 2 som en hund av pinschertype. Den er altså ikke en terrier, selv om den tidligere ble kalt skånsk terrier.

- **Mankehøyde:** 34–37 cm for hannhunder og 32–35 cm for tisper, med et tillatt avvik på 2 cm i begge retninger.
- **Opprinnelig oppgave:** å varsle, fange rotter og leve tett sammen med menneskene på gården.
- **Temperament ifølge rasestandarden:** våken, livlig og oppmerksom.
- **Pels:** kort, hard og glatt, med hvitt som dominerende farge.
- **Passer best hos:** en person eller familie som vil trene på ferdigheter til hverdags, tilby både bevegelse og nesearbeid og hjelpe hunden med å finne ro.

Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt. Vektopplysninger på ulike nettsteder er derfor veiledende, ikke et intervall som alle voksne dansk-svenske gårdshunder skal passe inn i. For den som velger valp, er foreldrenes størrelse, hold og funksjon mer nyttig enn ett enkelt vektintervall.

## Utseende og pels

Dansk-svensk gårdshund skal være liten, kompakt og solid bygd, ikke spinkel eller elegant. Kroppen er svakt rektangulær: forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Rasen utvikler seg sent fysisk, og full muskelmasse og kroppsvolum kan la vente på seg til hunden er tre til fire år gammel.

Hodet er forholdsvis lite og trekantet. Ørene kan være rosenører eller fremoverbøyde; ståører er ikke en del av rasens ideal. Halen kan være naturlig lang eller en medfødt stumphale av varierende lengde. En medfødt stumphale er en naturlig variasjon og må ikke forveksles med en kupert hale.

Pelsen er hard, kort og glatt og mangler underull. Hvitt skal dominere, med ens- eller flerfargede flekker i svart, tan, gult, leverbrunt, viltfarget eller ulike nyanser av fawn. Det skal også være flekker på hodet, og små prikker i det hvite er tillatt. Utseendet kan altså variere mye uten at hundene tilhører ulike varianter av rasen.

Pelsen krever lite stell, men røytingen kan merkes. Børst bort løse hår ved behov, særlig i røyteperioder, og bad hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig hud, ører, poter og klør. Venn valpen gradvis til tannpuss og annen håndtering. Rolig, belønningsbasert håndteringstrening gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Dansk-svensk gårdshund er vanligvis rask, nysgjerrig og menneskeorientert, men rasenavnet er ingen garanti for en lettvint familiehund. Standarden beskriver rasen som våken, livlig og oppmerksom. I hverdagen merkes det ofte som en beredskap til å være med, reagere på bevegelse og si fra når noe skjer i nærheten.

Oppgaven som vakthund på gården merkes fortsatt hos mange individer. Mange varsler når noen kommer, men det varierer hvor lett bjeffingen starter og hvor raskt hunden blir stille. I en bolig der lyder lett høres, er det lurt å undersøke hvordan foreldrene og voksne slektninger reagerer på dører, oppganger og besøk. Det er mer treffsikkert enn å gå ut fra at rasen alltid er stille eller alltid bjeffer mye.

I Svenska Kennelklubbens eldre BPH-oppsummering fremstår rasen hovedsakelig som trygg og forholdsvis energisk. Samtidig varierer nysgjerrighet, lekenhet og interesse for fremmede mennesker tydelig. BPH beskriver hundens reaksjoner; det er ikke en prøve som hunden består eller stryker på. Les derfor protokollen til den enkelte hunden, og spør hvordan foreldrene fungerer i hverdagen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør interesse for små, raske dyr relevant. Det betyr ikke at alle gårdshunder jager alt de ser, men en kommende eier bør regne med å trene på å avbryte og komme på innkalling. Kaniner, marsvin og andre små kjæledyr trenger sikre områder som hunden ikke har tilgang til.

## Trening og mosjon

Dansk-svensk gårdshund trenger regelmessig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ingen riktig timeregel som passer alle. Alder, helse, intensitet, miljø og restitusjon avgjør hvordan en god dag ser ut. En voksen hund kan få en blanding av turer, fri bevegelse på et trygt sted, nesearbeid, lek og korte økter med hverdagstrening. Valper trenger gradvis flere erfaringer og rikelig med hvile, ikke et voksenprogram i miniatyr.

Følg hundens atferd i stedet for klokken. Et passe aktivitetsnivå gir en hund som kan roe seg hjemme, hente seg inn etter aktivitet og fortsatt bevege seg fritt dagen etter. Vedvarende uro kan bety at hverdagen mangler meningsfulle oppgaver, men mer fart er ikke alltid løsningen. Noen ganger trenger hunden mer nesearbeid, tydeligere rutiner eller hjelp til å finne ro.

Prioriter ferdigheter som hjelper en rask og oppmerksom hund med å fungere i hverdagen:

- innkalling og frivillig kontakt når vilt eller andre forstyrrelser dukker opp
- å kunne avbryte jakt, graving og intens lek
- rolig atferd ved dører, vinduer og besøk
- å kunne hvile selv om mennesker beveger seg i hjemmet
- å gå pent i bånd og følge eieren i trafikkerte miljøer
- trygg håndtering av poter, munn, ører og kropp

Tren trinnvis med positive, belønningsbaserte metoder, og tilpass vanskelighetsgraden til individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at bjeffing, trekking eller oppjaget atferd kan feste seg hvis det ofte fører til det hunden vil ha. Agility, rallylydighet, spor, nosework og annen hundesport kan passe, men ingen bestemt aktivitet er et krav. Det viktige er en bærekraftig kombinasjon av samarbeid, nesearbeid, bevegelse og restitusjon.

## Helse

Dansk-svensk gårdshund regnes generelt som en sunn rase, men uttrykket «sunn rase» erstatter ikke kontroll av det aktuelle kullet. Be om registrerte resultater, datoer og informasjon om nære slektninger. Navnet på en test eller en opplysning om at foreldrene er helsetestet, sier for lite uten selve resultatene.

Hofteleddsdysplasi, HD, er et område der gammel og ny informasjon lett blandes sammen. Rasen har i dag helseprogram nivå 1 hos Svenska Kennelklubben. Det betyr at HD-resultater kan registreres sentralt, men at røntgen ikke er et krav for at valpene skal kunne registreres. Ifølge raseklubben skal hunder med HD D eller E eller kliniske symptomer ikke brukes i avl. Et offisielt resultat og, når det finnes, en HD-indeks gir likevel verdifull informasjon om nettopp hoftene; det er ikke et bevis på hundens samlede helse.

Når det gjelder patellaluksasjon, sier raseklubbens gjeldende anbefalinger at en hund som har tilstanden eller er operert for den, ikke skal brukes i avl. Anbefalingen betyr derimot ikke at alle foreldredyr må ha et obligatorisk offisielt patellaresultat. Spør derfor både om undersøkelser og om kneproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Primær linseluksasjon, PLL, er en alvorlig øyesykdom knyttet til en mutasjon i genet ADAMTS17, og det finnes en validert DNA-test for rasen. Raseklubben anbefaler særlig testing når det finnes bærere eller utestede nære slektninger i linjen uten en DNA-testet fri hund som mellomledd. Ifølge anbefalingen kan en bærer bare pares med en DNA-testet fri hund eller en hund som er fri gjennom avstamning, såkalt hereditært fri. Et fritt PLL-resultat gjelder denne mutasjonen; det utelukker ikke andre øyeproblemer eller andre sykdommer.

Før et kjøp er det rimelig å kontrollere:

- foreldrenes identitet og faktiske HD-resultater, dersom de er røntget
- eventuell patellaundersøkelse og kjent familiehistorikk
- PLL-status og hvordan resultatet passer sammen med resultatet til den andre forelderen
- sykdommer, halthet, tannproblemer og mentalitet hos nære slektninger
- at oppdretteren kan forklare både styrkene og usikkerhetene ved kombinasjonen

## Historie og opprinnelse

Dansk-svensk gårdshund er en gammel skandinavisk gårdshundtype, men en forholdsvis sent anerkjent rase. Lignende hunder levde lenge på gårder i Danmark og Sør-Sverige, der de holdt rotter borte, varslet når noen kom og fungerte som selskapshunder. Nøyaktig hvordan typen oppsto, er ikke klarlagt. Forbindelser til pinscherhunder og britiske hvite jaktterriere har vært diskutert, men skal ikke beskrives som en sikker stamtavle.

Før anerkjennelsen ble blant annet navnet skånsk terrier brukt. Ved en svensk kartlegging i 1986 ble 107 hunder samlet, noe som bidro til vurderingen av at typen var tilstrekkelig ensartet, samtidig som det fantes en nyttig genetisk variasjon. Sverige og Danmark anerkjente rasen sammen i 1987 under navnet dansk-svensk gårdshund.

FCI ga rasen en foreløpig internasjonal anerkjennelse i 2008 og en endelig anerkjennelse i 2019. Den ble plassert i gruppe 2 som en hund av pinschertype, ikke i terriergruppen. I dag er de fleste selskapshunder, men viljen til å varsle, interessen for smågnagere og den store arbeidslysten gjør rasens historie relevant også i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Dansk-svensk gårdshund passer best i et hjem der nærhet, aktivitet og hverdagstrening er en naturlig del av livet. Den kan passe for en førstegangseier, men den hendige størrelsen gjør ikke rasen kravløs. Eieren må sette pris på en rask hund, kunne forebygge jakt og varsling og være forberedt på å trene ro like grundig som fart.

Samvær med barn skal alltid følges opp av en voksen. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Vurder foreldredyrenes atferd og hundens egen evne til å avslutte lek; uttrykket «barnevennlig rase» er ingen garanti for sikkerhet.

En gårdshund kan leve med katt, men utfallet avhenger av individene og introduksjonen. Forhindre at hunden jager katten, la katten ha høye plasser og frie fluktveier, og hold de første møtene korte og kontrollerte. Smådyr som kaniner og gnagere bør holdes fysisk adskilt, selv om hunden virker rolig under tilsyn.

Det kan fungere å bo i leilighet dersom hunden får komme ut, bruke nesen og lære å ikke varsle ved hver eneste lyd i bygningen. En hage erstatter ikke aktivisering, og et stort hjem løser ikke utfordringer med å være alene. Begynn alenetreningen med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk først når den virkelig klarer å slappe av, og ordne annet tilsyn hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Møt om mulig begge foreldrene eller andre voksne slektninger før du bestemmer deg. Legg merke til hvordan de hilser, henter seg inn etter en overraskelse, reagerer på smådyr og lyder og finner ro etter aktivitet. Denne informasjonen, sammen med etterprøvbare helsedata og en oppdretter som kjenner linjene sine, sier mer om hverdagen enn generelle løfter om at rasen passer alle.

Dansk-svensk gårdshund

Swedish Kennel Club

Danish Kennel Club

The Danish/Swedish Farmdog Club of America

Fédération Cynologique Internationale

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, middels liten skandinavisk gårdsrase, kompakt og atletisk med glatt, overveiende hvit pels og fargede flekker. Den er svært menneskeorientert, intelligent og energisk, og er en kjærlig familiehund når den får daglig mosjon, trening og mental stimulering.

Trollpilens är en uppfödare av rasen Dansk-svensk gårdshund med bas i Dösjebro i Sverige. Uppfödningen av dansk-svensk gårdshund har en historia som går tillbaka till 2020.

Trollpilens

## Kortfakta

Dvergpinscher er en liten, aktiv og selvsikker selskapshund som trenger langt mer konsekvent trening og veiledning enn størrelsen kan gi inntrykk av.

- Rasen kommer fra Tyskland og er en egen rase – ikke en forminsket dobermann.
- Ifølge rasestandarden skal en voksen dvergpinscher være 25–30 cm høy og veie 4–6 kg.
- Pelsen er kort, glatt og lettstelt. Fargene som er godkjent i den svenske rasestandarden, er ulike nyanser av rødt samt svart med røde eller rustbrune tantegninger.
- Dvergpinscher er livlig, lærenem og oppmerksom. Vaktinstinktet kan komme til uttrykk som bjeffing på lyder og besøkende.
- Daglige turer bør kombineres med nesearbeid, lek, problemløsing eller annen mental aktivisering.
- I det svenske avlsarbeidet er det særlig fokus på patella, øyne og tannhelse.
- Rasen kan fungere godt i leilighet og i en familie, men bare hvis hverdagen gir rom for aktivitet, lydtrening, gradvis alenetrening og varsom håndtering.

## Utseende og pels

Dvergpinscher er kompakt og elegant, men skal verken se spinkel eller dvergpreget ut. Kroppen skal være så kvadratisk som mulig, med omtrent samme høyde som lengde, og den korte pelsen gjør konturene tydelige. Hannhunder og tisper har samme mål i standarden: 25–30 cm i mankehøyde og 4–6 kg i vekt.

Rasen har mørke, ovale øyne og enten ståører eller V-formede ører som henger fremover. Halen er naturlig. Halekupering er forbudt i Sverige.

Rasestandarden beskriver et harmonisk, fritt og jordvinnende trav med fast rygg. Den høye, overdrevne forbensaksjonen som noen ganger kalles hackneybevegelser, er derfor ikke et svensk raseideal. Den er tvert imot oppført som en feil i standarden.

Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank. Vanligvis holder det å gå over den med en myk børste eller pelsvott av og til og bade hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig klør, hud, ører og tenner, slik at små forandringer blir oppdaget tidlig.

Den svenske og internasjonale FCI-standarden har to fargevarianter:

- ensfarget hjorterød, rødbrun eller mørk rødbrun
- lakksvart med tydelig avgrensede røde eller rustbrune tantegninger

Brunt, blått og andre såkalte spesialfarger inngår ikke i den svenske FCI-standarden. Det er derfor fornuftig å undersøke hvilken standard en oppdretter viser til dersom en valp markedsføres med en uvanlig farge.

Dvergpinscheren er både liten og korthåret og kan trenge hjelp til å holde varmen i svensk vintervær. Tilpass lengden på turen til hunden, hold den i bevegelse og bruk et velsittende dekken i kulde dersom den blir anspent, løfter potene, skjelver eller søker varme. Ikke alle hunder trenger dekken ved samme temperatur.

## Temperament og personlighet

Dvergpinscheren er typisk livlig, temperamentsfull, selvsikker og oppmerksom. Den vil ofte være nær familien, lærer raskt og legger merke til små forandringer i omgivelsene. De samme egenskapene kan gjøre rasen både morsom å trene og krevende å leve med: En hund som raskt finner ut hvilken belønning som virker best, oppdager også fort hvilke lyder, dører og bevegelser som får mennesker til å reagere.

Vaktinstinktet bør tas på alvor uten å bli forsterket. En dvergpinscher kan varsle når noen kommer, men i et hjem med naboer bør målet være at hunden registrerer lyden og deretter faller til ro igjen. Tren derfor tidlig og rolig på ringeklokke, besøk og lyder i oppgangen. Belønn ro før bjeffingen rekker å bli langvarig.

Svenske atferdsbeskrivelser gir et mer nyansert bilde enn merkelapper som «tøff» eller «sta». Resultatene fra BPH, atferds- og personlighetsbeskrivelse hund, viser blant annet nysgjerrighet, interesse for mat og interesse for hundens egen leke i den beskrevne gruppen. Mange av hundene var mindre interessert i å hilse på eller leke med fremmede enn med personer de kjente. Resultatene gjelder likevel hundene som deltok, ikke alle dvergpinschere. Når du velger valp, er den faktiske hverdagsatferden hos foreldrene og nære slektninger viktigere enn en generell rasebeskrivelse.

Frykt, aggressivitet eller konstant stress bør ikke avfeies som typisk «stor hund i liten kropp». En trygg dvergpinscher kan gjerne ha tydelige grenser og være reservert, men den skal kunne hente seg inn igjen og fungere i hverdagen.

## Trening og mosjon

Dvergpinscheren trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men et bestemt antall minutter passer ikke for alle. Alder, helse, tempo, underlag og hva hunden får gjøre, betyr mer enn et tall. En rolig snusetur, noen korte treningsøkter og lek kan gi mer enn en like lang, stressende tur uten anledning til å utforske omgivelsene.

En god hverdag inneholder en blanding av:

- turer der hunden får snuse og bevege seg i varierte omgivelser
- korte økter med kontakt, det å følge føreren, innkalling og båndtrening
- søksøvelser, problemløsing eller triks
- lek med tydelig start og avslutning
- uforstyrret hvile og trening på å finne ro

Tren vennlig og konsekvent. Korte økter, tydelige oppgaver og belønninger hunden virkelig setter pris på, fungerer som regel bedre enn masing eller harde korrigeringer. Bygg innkallingen trinnvis med langline, og tren i vanskeligere omgivelser først når hunden lykkes på et roligere sted. Bruk bånd der trafikk, åpne dører eller områder uten gjerde kan gjøre en rask feil farlig.

Venn valpen tidlig til kloklipp, kontroll av munn og tenner, sele, dekken og trygg løfting. Legg også inn trening på ro. En hund som bare får mer fartspreget aktivitet når den blir overivrig, lærer ikke automatisk å slappe av.

## Helse

Dvergpinscher beskrives som en forholdsvis frisk rase, men valpekjøpere i Sverige bør særlig kontrollere patella, øyne og tenner. Dette er områdene som prioriteres i den svenske raseklubbens avlsstrategi fra 2025.

Patellaluksasjon innebærer at kneskålen kan forskyves fra sin normale stilling og kan gi halthet eller smerter. Raseklubben anbefaler at avlsdyr er offisielt patellaundersøkt uten anmerkning etter tolv måneders alder. Be om å få se resultatet for begge foreldrene, og kontroller at det er registrert i stedet for bare å stole på en muntlig opplysning.

Øyelysing anbefales før hunden brukes i avl. Hunden skal være minst ett år ved den første undersøkelsen, og ved paring bør resultatet helst ikke være eldre enn tre år. En anmerkning må vurderes opp mot veterinærens avlsanbefaling. «Undersøkt» betyr derfor ikke automatisk «uten funn».

Tannhelse er et tydelig forbedringsområde. I raseklubbens helseundersøkelse med 298 anonyme svar oppga 33 prosent problemer med tannstein og 14 prosent periodontitt. Svarene bygger på eiernes egne opplysninger og viser derfor ikke hvor vanlig problemene er i hele rasen. De viser likevel hvorfor tannstell ikke bør behandles som en detalj. Børst tennene, helst daglig, og venn valpen gradvis til håndteringen. Under tannfellingen rundt fem til seks måneders alder bør du kontrollere at melketenner ikke blir sittende og påvirker det permanente bittet.

Spør også oppdretteren om helse og levealder hos nære slektninger, hvordan tannhelsen er, og om foreldrene har gjennomført BPH eller MH, mentalbeskrivelse hund. Ingen undersøkelse kan garantere en problemfri hund, men dokumenterte resultater gjør det lettere å vurdere risiko.

## Historie og opprinnelse

Dvergpinscheren er en tysk pinscherrase med bakgrunn som rottejeger og vakthund, ikke en nedskalert dobermann. Likheten i silhuett og svart-rød tegning har skapt misforståelsen, men rasestandarden beskriver dvergpinscheren som et forminsket bilde av pinscheren.

Små, glatthårede pinschertyper har gamle røtter i Tyskland. Den organiserte utviklingen av rasen slik vi kjenner den i dag, skjøt fart på 1870-tallet, og den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895. Dvergpinscheren fantes allerede i stort antall rundt 1900. Den tyske stamboken fra 1925 inneholdt omkring 1 300 registrerte individer.

Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1905. I dag er rasen først og fremst selskapshund, men historien merkes fortsatt i årvåkenheten, hurtigheten og interessen for å undersøke små bevegelser i omgivelsene.

## Å leve med rasen

Dvergpinscheren kan leve godt både i leilighet og hus, men en liten hund krever fortsatt en gjennomtenkt hverdag. I leilighet er lydtrening, planlagt aktivisering og evnen til å finne ro spesielt viktig. En hage kan gjøre luftingen enklere, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller kontakt med eieren.

Det å være alene er noe hunden må lære, og det varierer mellom individer. En liten valp skal ikke være alene. Begynn først når valpen er trygg i hjemmet, gå ut i svært korte stunder og øk tiden når den klarer å være rolig. En gradvis alenetrent voksen hund kan klare noen timer, men en hel arbeidsdag borte fra hjemmet krever en annen løsning. Gå et trinn tilbake i treningen dersom hunden bjeffer, uler, vandrer eller viser andre tegn på uro.

Rasen kan bli en fin familiehund når en voksen leder samspillet med barn. Dvergpinscheren er liten nok til å bli skadet dersom den mistes, blir tråkket på eller løftes feil. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Barnets alder er mindre avgjørende enn familiens evne til å respektere hundens signaler.

Møter med andre hunder bør være rolige og kontrollerte. Samliv med katt avhenger av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Med gnagere, fugler og andre svært små dyr må man være særlig forsiktig fordi rasens bakgrunn som rottejeger fortsatt er relevant. Ikke la dem være sammen uten trygg atskillelse.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn annonsen. Be om registrerte resultater for patella og øyne, spør om tannhelse og BPH eller MH, og møt gjerne moren og andre voksne slektninger. Be oppdretteren beskrive hvordan hundene reagerer på besøk, lyder og håndtering, og hvor lett de finner ro igjen. Den beste matchen er ikke nødvendigvis valpen som virker modigst i fem minutter, men den som har gode forutsetninger for å trives i livet du faktisk kan tilby.

Dvergpinscher

Dvergpinscher er en liten, kvadratisk og muskuløs selskapsrase med kort, glatt og lite røyting pels og et karakteristisk, høytbåret trav. Den er energisk, modig og oppmerksom – en kjærlig, men selvstendig følgesvenn og en effektiv liten vakthund som trives best med aktive eiere som involverer seg mye.

Camalis är en uppfödare av rasen Dvärgpinscher med bas i Lund i Sverige.

Camalis

## Kortfakta

Biewer terrier er en svært liten, aktiv selskapshund med terrierens årvåkenhet og en lang, trefarget pels som krever mye stell. Rasen ble utviklet i Tyskland fra yorkshireterrierlinjer, men har i dag sin egen rasestandard.

- **Størrelse:** Den gjeldende svenske rasestandarden angir 21–26 cm i mankehøyde og en vekt på 2,2–3,8 kg.
- **Rasestatus:** anerkjent av Svenska Kennelklubben og de øvrige nordiske kennelklubbene, men ikke av FCI.
- **Mentalitet:** livlig, årvåken, nært knyttet til familien og gjerne med på aktiviteter; stahet og noe jaktlyst kan forekomme.
- **Aktivisering:** trenger mosjon, lek og mental trening hver dag til tross for det lille formatet.
- **Pels:** lang, rett og silkeaktig uten underull. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som ikke-røytende, men pelsen må børstes ofte.
- **Det viktigste hverdagsspørsmålet:** Har du tid til pelsstell, tannpuss, alenetrening og en aktiv liten hund?

## Utseende og pels

Biewer terrier er en liten, elegant hund med den lange trefargede pelsen og hårtoppen på hodet som sine mest særpregede trekk. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men en mer kvadratisk kroppsform godtas også. Ørene er små og opprettstående, øynene er mørke og uttrykket er våkent.

Den gjeldende svenske standarden angir 21–26 cm og 2,2–3,8 kg. Du kan også støte på 18–28 cm og 1,8–3,6 kg i en annen nordisk versjon av standarden. Det betyr ikke at det finnes to størrelsesvarianter. Ta utgangspunkt i den gjeldende standarden fra Svenska Kennelklubben når du sammenligner svenske opplysninger. Målene beskriver standarden, ikke hvor stor hver enkelt valp blir.

Pelsen skal være lang, rett, myk og silkeaktig uten underull. Hodet har blått eller svart, gyllent eller tan og hvitt; kroppen er blå eller svart og hvit, med hvitt blant annet på bryst, buk, ben og halespiss slik standarden beskriver.

Dette er en pels for den som aksepterer en fast stellerutine. Svenska Kennelklubben anbefaler at pelsen gås gjennom minst annenhver dag og opplyser at bad kan være nødvendig hver eller annenhver uke avhengig av pelslengde og behov. Løs opp små floker før de blir tette, og vær særlig oppmerksom der pelsen lett gnis sammen. En kort selskapsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for kjemming, bad og regelmessig klipp. Den som vil stille ut hunden, må holde pelsen i en stand som oppfyller standarden.

At rasen ikke røyter ifølge Svenska Kennelklubben, gjør den ikke allergisikker. Allergener kommer også fra hud, spytt og andre kroppsvæsker, og det svenske Astma- och Allergiförbundet understreker at ingen hunderase kan kalles allergisikker. Ved hundeallergi må reaksjonen vurderes for den enkelte personen og hunden før kjøp.

## Temperament og personlighet

Biewer terrier er vanligvis en livlig, oppmerksom og nær selskapshund, ikke en passiv fanghund. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som glad, årvåken og uredd, mens rasestandarden fremhever lærevillighet, lojalitet og sterk tilknytning til familien. Derfor er den ofte engasjert i alt som skjer hjemme.

Terriersiden merkes først og fremst i vaktsomhet, egenvilje og lyst til å følge bevegelser. Svenska Kennelklubben opplyser at noe jaktlyst forekommer, og at hunden kan løpe etter fugler, katter og andre smådyr. En sikker innkalling, bånd der det trengs og tidlig trening rundt slike forstyrrelser er derfor viktigere enn hundens beskjedne størrelse kan få en til å tro.

Bjeffing kan ikke forutsies ut fra rasenavnet alene. Svenska Biewerterrierklubben beskriver stor variasjon: Noen individer bjeffer, andre gjør det ikke. Hvis lydnivået er avgjørende i en lytt bolig, bør du spørre hva foreldredyrene pleier å reagere på og møte dem hvis det er mulig. Planlegg også tidlig, trinnvis trening på hverdagslyder og ro ved døren.

## Trening og mosjon

Biewer terrier trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ingen godt underbygget minuttregel som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon og hvor godt hunden klarer å roe seg etter aktivitet, gir bedre veiledning enn et fast antall minutter.

En fungerende hverdag omfatter flere lufteturer, turer der hunden får snuse, lek og korte treningsøkter. Tren trinnvis og tydelig på innkalling, å gå i bånd, håndtering, renslighet og å kunne slappe av. Små hunder trenger de samme konsekvente hverdagsferdighetene som store; å bære hunden forbi enhver vanskelig situasjon erstatter ikke trening.

Rasen kan sette pris på agility, rallylydighet, nosework og triksetrening. Tilpass hindre og belastning til en liten kropp, og bygg opp kondisjonen gradvis. Målet er en hund som både vil arbeide og kan finne ro hjemme; mer aktivitet er ikke automatisk bedre hvis det blir for lite restitusjon.

## Helse

Helsebildet for Biewer terrier i Sverige kan ennå ikke oppsummeres sikkert fordi antallet registrerte hunder er begrenset. Det er derfor mer ansvarlig å undersøke dokumenterte resultater og de nærmeste slektningene enn å kalle rasen enten frisk eller sykelig.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling, forekommer ifølge Svenska Kennelklubben. Svenska Biewerterrierklubben anbefaler at avlshunder har kjent patellastatus. Be oppdretteren vise dokumenterte resultater for begge foreldredyrene og forklare hvordan eventuelle funn hos nære slektninger har påvirket avlsvalgene.

Øynene er et annet kontrollområde. Raseklubben anbefaler øyelysing av avlshunder og beskriver både katarakt hos nordiske hunder og den arvelige netthinnesykdommen prcd-PRA, som det finnes DNA-test for. Be om aktuelle øyeresultater og spør hvordan oppdretteren bruker DNA-resultater når en paring planlegges; en gentest erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Tennene krever praktisk forebygging fra starten. Svenska Kennelklubben anbefaler daglig tannpuss fordi små hunder lett kan få tannstein og dårligere munnhelse. Venn valpen gradvis til at munnen håndteres, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke faller ut, smerter, dårlig ånde eller vansker med å spise.

En god helsesamtale før kjøp bør derfor omfatte offisielle resultater, faktiske diagnoser hos nære slektninger og oppdretterens plan for oppfølging. En lang liste over tilstander som kan ramme små hunder, sier mindre enn etterprøvbare opplysninger om den aktuelle paringen.

## Historie og opprinnelse

Biewer terrier ble utviklet i Tyskland på 1980-tallet fra yorkshireterrier. Bakgrunnsdelen i den svenske standarden beskriver et kull fra 1984 der valper etter to renrasede yorkshireterriere hadde hvite tegninger. Oppdretterparet Biewer fortsatte deretter målrettet avl på egenskapen.

Rasen deler dermed opphav med yorkshireterrier, men den er ikke bare et annet fargenavn på yorkshireterrier. Den har sin egen standard, en definert trefarget tegning og beskrives i standarden som klart genetisk forskjellig fra opphavsrasen. Den første Biewer terrieren som ble registrert i Sverige, kom inn i Svenska Kennelklubbens register i 2018.

Rasen er nasjonalt anerkjent av Svenska Kennelklubben og andre nordiske kennelklubber, men mangler FCI-anerkjennelse. Dette har først og fremst betydning for registrering og enkelte internasjonale utstillingsmeritter. Ved import bør du derfor be Svenska Kennelklubben bekrefte at den aktuelle stamtavlen kan registreres før du betaler depositum; et registreringsbevis fra et annet land er ikke i seg selv en garanti for svensk registrering.

## Å leve med rasen

Biewer terrier kan fungere både i leilighet og hus, men liten bolig gjør ikke hundeholdet lettstelt. Det avgjørende er om hunden får daglig aktivitet, kan trenes til å være rolig ved hverdagslyder og får det omfattende pels- og tannstellet rasen trenger.

Med barn er hundens svært lille kropp det viktigste sikkerhetsspørsmålet. Svenska Kennelklubben anbefaler at hunder og små barn alltid har en voksen til stede, og at svært små hunder håndteres ekstra varsomt. Barn skal ikke bære en valp, jage den eller forstyrre den på hvileplassen. Rolig samspill sier mer om egnethet enn merkelappen «barnevennlig».

Samliv med katt eller andre hunder kan fungere, men det er ingen rasegaranti. Biewer terrierens jaktlyst gjør en katt som løper, spesielt relevant. La katten ha en trygg, hundefri sone og høye fluktmuligheter, hold de første møtene korte og kontrollerte, og tillat ikke jakt. Med andre hunder må leken tilpasses slik at den lille hunden ikke skades av størrelsesforskjellen.

Alenetid må trenes, ikke testes med et langt første fravær. Svenska Kennelklubben opplyser at en liten valp ikke kan være alene, og at en alenetrent voksen hund normalt kan være alene noen timer, men individuelle forskjeller er store. Begynn når valpen er trygg, gå fra den i svært kort tid og øk bare så lenge hunden forblir rolig. Jordbruksverket anbefaler dessuten at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er unge eller gamle.

Før du velger rasen, bør du kunne svare ja på fire spørsmål: Kan du stelle pelsen året rundt, pusse tennene daglig, planlegge gradvis alenetrening og gi en liten, men aktiv hund både mosjon og hjernetrim? Hvis svaret er ja, kan Biewer terrier være en engasjert og nær følgesvenn; hvis du ønsker en lettstelt liten hund, er den et dårligere valg.

Biewer terrier

Deutscher Biewer Yorkshire Terrier Club (Germany)

Fédération Cynologique Internationale (Belgium)

Société Centrale Canine (France)

Biewer terrier er en liten, trefarget selskapshund i toy-størrelse med lang, silkemyk pels som røyter lite, men krever hyppig pelsstell. Den er blid, leken og menneskekjær, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon, mild trening og kan med god omsorg leve til godt opp i tenårene.

Stormbringer är en uppfödare av rasen Biewer terrier med bas i Lund i Sverige. Uppfödarverksamheten har en historia som sträcker sig tillbaka till år 2000. Biewer terrier har ingått i uppfödningen sedan 2022.

Stormbringer

Hovawart

Hovawart Club of Great Britain

Verband für das Deutsche Hundewesen (VDH) - Hovawart

Svenska Hovawartklubben

Hovawart Club e.V. (Germany)

Hovawart Club de France

Stor, kraftig tysk gårdsvokter med middels lang, værbestandig pels i svart, svart og tan eller blond. Dypt lojal, rolig og familieorientert, men reservert overfor fremmede og svært territoriell. Intelligent, selvstendig og sent utviklet, og trenger konsekvent trening, mentalt arbeid og rikelig med mosjon.

## Kortfakta

Wachtelhund er en utpreget skogsjakthund for den aktive jegeren, ikke en selskapshund som av og til får være med på jakt. Rasen søker etter vilt på egen hånd, driver viltet med godt hørbar los og brukes først og fremst som kortdrivende hund på klovvilt og villsvin. En ferdigtrent hund kan også brukes til ettersøk og apportering på land og i vann.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder
- **Størrelse:** hannhunder 48–54 cm og tisper 45–52 cm i mankehøyde
- **Vekt:** omtrent 18–25 kg, avhengig av hundens størrelse
- **Arbeidsmåte:** selvstendig skogssøk, korte drev med los, ettersøk og apportering
- **Passer best for:** en hundevant, aktiv jeger med egnede jaktområder og tid til innjaging
- **Pels:** tett underull og kraftige dekkhår som vanligvis er bølgete

Det viktigste spørsmålet før et kjøp er derfor ikke om familien kan gi hunden mye mosjon, men om den jevnlig får jakte slik rasen er avlet for. Turer, løping og andre aktiviteter kan bygge kondisjon og samarbeid, men de erstatter ikke rasens hovedoppgave.

## Utseende og pels

Wachtelhunden er en middels stor, muskuløs og noe rektangulær hund med kraftig benstamme. Den skal se ut som en utholdende arbeidshund og må ikke virke høystilt. Vekten varierer med størrelsen; tisper er ofte litt lettere enn hannhunder.

Pelsen består av tett underull og kraftige, tettsittende dekkhår. Dekkpelsen er som regel bølgete, men kan være krøllete eller glatt. Ørene, baksiden av beina og undersiden av halen har lengre behåring. Rasestandarden deler fargene i to hovedgrupper: ensfarget brun eller, mer sjelden, rød, og brunskimmel eller, mer sjelden, rødskimmel. Flekkede varianter og tan-tegninger forekommer også i disse fargegruppene.

Pelsen bør børstes og bades ved behov, men skal ikke trimmes. Hår mellom tærne kan av og til trenge å klippes kortere. For en jakthund er kontrollen etter jakten viktigere enn en fast ukeplan: kjenn over hud, bein og poter, fjern frø og kvister, og se etter sår eller flått. Tørk en våt hund og kontroller ørene. Vond lukt, gjentatt hoderisting, brunt sekret eller irritasjon i øret er grunn til å kontakte veterinær, ikke til å prøve sterke rensemidler på egen hånd.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk wachtelhund skal være vennlig, stabil og uten aggresjon mot mennesker, samtidig som den har stor jaktlyst, mot og selvstendighet i skogen. Dette skillet er viktig: viltskarphet under jakt er en arbeidsegenskap og er ikke det samme som aggresjon i hverdagen.

Rasestandarden beskriver en lærenem og tilpasningsdyktig hund, mens raseklubben legger vekt på både selvstendighet og samarbeidsvilje. Det betyr ikke at alle individer er enkle eller rolige hjemme. Jaktlyst, søksbredde, los, skarphet, førbarhet og evne til å finne ro varierer mellom hunder og linjer. Spør derfor hvordan foreldrene fungerer både under praktisk jakt og når arbeidet er avsluttet, og be om opplysninger om søsken og tidligere avkom når dette finnes.

En wachtelhund kan fungere godt i en familie når de voksne tar ansvar for jakt, trening og restitusjon. Små barn skal aldri være alene med hunden; en voksen må alltid være til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med andre hunder kan fungere, men omgjengelighet må vurderes hos den enkelte hunden. Katt eller smådyr krever en særlig forsiktig introduksjon, og dyrene må holdes atskilt når ingen følger med. Tidlig tilvenning fjerner ikke risikoen som følger med rasens sterke jaktlyst, og garanterer ikke at et bestemt dyrepar kan leve trygt sammen.

## Trening og mosjon

Praktisk jakt og planlagt innjaging er selve kjernen i treningen av en wachtelhund. Rasen passer bare for en aktiv jeger som har tilgang til terreng der en kortdrivende hund kan arbeide på riktig måte. Den trenger også kondisjonstrening og mental aktivisering gjennom hele året; et fast antall minutter per dag passer ikke for alle hunder, dager eller trinn i treningen.

Som kortdrivende hund skal den finne vilt, følge sporet sikkert med pålitelig og godt hørbar los og vende tilbake når viltet forlater såten. Svenska Kennelklubben oppgir ofte 5–30 minutter som et typisk spenn for drevet, men den gjeldende svenske avlsstrategien forklarer at varigheten påvirkes av kontakten med viltet. Hunden kan avbryte drevet tidligere når viltet trekker langt ut, og arbeide lenger når det bukter eller blir stående. Tidsangivelsen er dermed en veiledning, ikke et løfte for hvert drev.

Prioriter tidlig:

- kontakt, innkalling og trygg retur til føreren
- ro og evne til å veksle mellom aktivitet og hvile
- skogssøk tilpasset terreng, vilt og jaktform
- sporarbeid, apportering og vannarbeid bygget opp trinnvis og med god kontroll
- rolig håndtering av poter, ører og kropp etter en jaktdag

Raseklubbens prøver vurderer blant annet sporvilje, skogssøk, los, skuddreaksjon, søks- og drevevne og apportering. Prøveresultater forteller derfor mer om foreldrenes arbeidsegenskaper enn generelle beskrivelser som «jaktlig» eller «lærenem». Utenfor jaktsesongen bør kondisjon, lydighet, spor, apportering og vanntilvenning vedlikeholdes etter en plan som tar hensyn til hundens alder, helse og behov for restitusjon.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver wachtelhunden som en stort sett sunn rase, men arbeidsmåten gjør jaktrelaterte skader til en viktig praktisk helserisiko. Forsikringsgrunnlaget som omtales der, viser at traumer er den vanligste årsaken til veterinærbesøk. Kontroller derfor hunden etter jakt, og oppsøk veterinær ved halthet, smerter, sår, øyeskade eller endret allmenntilstand.

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, følges gjennom røntgen og offisiell avlesning. De gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har offisiell hofte- og albuestatus før paring. Det beregnes også en HD-indeks. Røntgenresultatet er et avlsverktøy og viser ikke alene om en enkelt hund har eller kommer til å få kliniske plager.

Reglene til Svenska Wachtelhundklubben for valpeformidling går lenger enn kennelklubbens registreringskrav. De angir blant annet HD A eller B, ED 0, jaktprøver og godkjent skuddreaksjon for avlshunder. Regler og anbefalinger kan endres, så kontroller alltid gjeldende versjoner og skill mellom kravene til registrering og kravene raseklubben setter for sin egen formidling.

Opplysningene om allergi og ørebetennelse er ikke entydige. Raseinformasjonen til Svenska Kennelklubben peker på en økning og råder valpekjøpere til å undersøke foreldre og søsken. Samtidig sier den gjeldende avlsstrategien at man ikke har funnet noen sykdom som er særegen for rasen eller klart vanligere enn gjennomsnittet. Spør derfor konkret om tilbakevendende kløe, hudproblemer og øreplager i slekten, uten å gå ut fra at alle wachtelhunder rammes. Kennelklubbens raseinformasjon nevner også et helseprogram for øyne, mens de særskilte registreringsbestemmelsene for rasen uttrykkelig angir HD- og ED-status.

## Historie og opprinnelse

Wachtelhunden kommer fra Tyskland og ble utviklet som en allsidig hund for jakt i skog og vann. Jakthunder av lignende type har vært kjent i flere hundre år, men den stambokførte avlen av dagens rase startet rundt år 1900. Den tidlige avlen bygget opp brune og brunskimlede fargelinjer og holdt jaktegenskapene i sentrum.

Rasen kom til Sverige under andre verdenskrig gjennom kontakter mellom jegere. De første svenske registreringene ble gjort i 1942. Der ble hundene blant annet brukt som skogsjakthunder som drev med los, og som vannapportører. Interessen økte tydelig på 1980-tallet da jegerne etterspurte en effektiv kortdrivende hund, og Svenska Wachtelhundklubben ble stiftet i 1987. Svensk avl har fortsatt å legge stor vekt på praktisk jakt og prøver som beskriver søk, los, drev, skuddreaksjon og allsidighet.

## Å leve med rasen

Wachtelhund passer best i et hjem der en voksen jakter aktivt, har tilgang til egnet terreng og vil bruke mye tid på å utvikle seg som hundefører. Den er sjelden et fornuftig førstevalg for den som ikke har erfaring med krevende jakthunder. En uerfaren, men aktiv jeger vil i så fall trenge tett oppfølging fra oppdretter, raseklubb og kunnskapsrike hundeførere helt fra starten.

Hus og stor hage erstatter ikke arbeid, og det er ikke automatisk umulig å bo med rasen i leilighet. Det avgjørende er om hverdagen gir hunden jakt, trening, utetid og restitusjon, og om man har en plan som hindrer at los eller annen bjeffing plager naboene. Alenetid må trenes inn gradvis, med korte og rolige perioder i starten. Ikke planlegg en hverdag der hunden jevnlig er alene gjennom hele arbeidsdagen.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle HD- og ED-resultater og hvordan indeksene for kombinasjonen er vurdert
- jaktprøveresultater, skuddreaksjon og erfaring fra praktisk jakt
- hvordan søk, drevlengde, los, retur og samarbeid fungerer i reelle jaktsituasjoner
- opplysninger om allergi, øreproblemer og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom
- hvilken jaktform og hvilket terreng kullet er planlagt for

Et godt valg handler ikke om å finne den valpen med «mest driv», men om å velge valp etter foreldre med dokumenterte egenskaper som passer til jakten og det førerarbeidet du faktisk kan tilby.

Wachtelhund

German Spaniel Club of Germany (Verein Deutsch Wachtelhund e.V.)

The German Kennel Club (VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen)

United Kingdom German Spaniel Club

Svenska Jägareförbundet (Swedish Hunters Association)

Middels stor, robust tysk jaktspringer utviklet for tett vegetasjon, med tykk, værbestandig pels i brun eller brun-hvit. Svært lojal, ofte sterkt knyttet til én person, men samtidig familievennlig. En svært energisk og målbevisst jakthund som krever mye mosjon og meningsfylte oppgaver; fortsatt uvanlig utenfor Tyskland.

Tysk jaktterrier

Verein für Deutsche Jagdterrier e.V.

Tysk jaktterrier er en kompakt, atletisk arbeidsterrier avlet i Tyskland for krevende jakt. Den er svært arbeidsvillig, fryktløs og lojal, og trenger mye daglig mosjon, konsekvent belønningsbasert trening og en erfaren eier. Den har en værbestandig pels, røyter moderat og passer best til aktive hjem med jakt eller hundesport.

Widhovs är en uppfödare av raserna Hovawart, Wachtelhund och Tysk jaktterrier med bas i Lund i Sverige.

Widhovs

## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Kennel Club (United Kingdom)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Välkommen till Vårsångens Kennel!

Vi är en liten, aktiv kennel som föder upp Flatcoated Retriever i hemmiljö.
Vår ambition är att föda upp friska, trygga och sociala familjehundar med fokus på Dual Purpose – det vill säga både som trevliga sällskapshundar och aktiva arbetskamrater i jakt och träning.

Christina Fredriksson
Vårsångens Kennel
0705380429
christinafredriksson@telia.com

Vårsångens

Milo

Fox terrier glatthåret

Kennel Club (UK)

Deutscher Foxterrier-Verband e.V. (Germany)

Fox terrier glatthåret er en liten, atletisk og menneskekjær terrier med kort, lettstelt pels. Den er energisk, intelligent og selvstendig, og trenger mye mosjon, trening og mental stimulering. Den er kjærlig, men også intens, særlig overfor smådyr, og passer best til aktive eiere med tydelige rammer.

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Har lång erfarenhet av att föda upp Terrier. Ställer ut spårar och jobbar sök. Gå gärna in och titta vidare på min Facebook sida Kennel Killkenny eller ring så ser vi om jag har just den hunden du så gärna vill ha. Välkommen Susie Kryhl Kennel Killkenny

Killkenny

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Vår kennel ligger i Skåne lite utanför Vellinge där vi föder upp i hemmiljö. Vår första Wheaten fick vi -92 och första kullen kom -00. Valparna föds och växer upp inne hos oss och blir vana vid hushållets olika ljud som diskmaskin, tvättmaskin, dammsugare, TV etc. Valparna socialiseras och är vana att hanteras. När vädret tillåter vistas de ute i vår trädgård.

Antikens

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Olov Widjestam är en uppfödare av rasen Golden retriever med bas i Vallåkra i Sverige.

Olov Widjestam

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Bråvestagården är en uppfödare av rasen Welsh corgi pembroke med bas i Saxtorp i Sverige.

Bråvestagården

## Kortfakta

Italiensk mynde er den minste rasen i myndegruppen, men den er bygget som en mynde i lite format. Rasestandarden angir en mankehøyde på 32–38 centimeter for begge kjønn og at hunden kan veie maksimalt 5 kilo. Det finnes ingen offisiell minimumsvekt eller snever «idealvekt»; vurder heller kroppshold, muskulatur og helhetsinntrykk.

- Opprinnelseslandet er Italia. Rasen har FCI-nummer 200 og tilhører gruppe 10, seksjon 3.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som livlig, hengivent og medgjørlig. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hver hund reagerer på fremmede, det å være alene eller nye miljøer.
- Den korte, fine pelsen gir begrenset beskyttelse mot været. Klær kan være nødvendig når det er kaldt, vått eller vindfullt, men behovet avhenger av hunden, været og aktivitetsnivået.
- Bevegelse i synsfeltet kan raskt utløse en jaktreaksjon. Innkalling er viktig trening, men bånd eller et sikkert inngjerdet område er fortsatt det trygge valget nær trafikk, vilt og smådyr.
- En ung hund trenger både beskyttelse mot dårlige landinger og fri, variert bevegelse som bygger muskler, balanse og skjelett.

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, rask og oppmerksom hund og kan kombinere daglig mosjon med gjennomtenkt sikkerhet. Liten størrelse betyr ikke at hunden er uten behov for mosjon.

## Utseende og pels

Italiensk mynde skal være kvadratisk eller nesten kvadratisk: Kroppen er like lang som, eller litt kortere enn, mankehøyden. Fin benbygning, dyp brystkasse, opptrukket buklinje og lange ben skaper myndesilhuetten. «Finlemmet» betyr ikke svak, lite muskuløs eller undervektig.

Standarden ønsker et fjærende, harmonisk trav som vinner terreng. Et overdrevet høyt og kort steg som minner om hackneytrav, er en feil, selv om det kan se elegant ut. I galopp skal rasen vise myndens hurtighet og spenst.

Pelsen skal være kort, silkemyk og fin over hele kroppen, uten faner. Ifølge FCI-standarden er bare ensfarget svart, grått eller isabellfarget i ulike nyanser godkjent. Hvitt tolereres bare på bryst og poter. Rødt, tigret og andre tegninger er derfor ikke standardfarger i Sverige, selv om andre registre eller dagligdagse fargenavn kan skape forvirring.

Pelsstellet er enkelt og gjøres ved behov. Tørk bort smuss, fjern løse hår med en myk børste eller stellehanske, og bad hunden når den er skitten. Kontroller samtidig hud, klør, tredeputer, ører og munn.

Den fine pelsen isolerer dårlig mot vind og væte. Et velsittende dekken kan gjøre turen mer behagelig i ruskevær, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som passer alle hunder. Se etter skjelving, anspent kropp, motvilje mot å bevege seg eller at hunden søker ly. Ta av eller tilpass klærne hvis hunden blir varm når tempoet øker.

## Temperament og personlighet

Italiensk mynde skal være livlig, hengiven og medgjørlig, og mange søker nær kontakt. Det betyr ikke at alle er stille, vil sitte på fanget eller kan være alene uten trening. Arv, erfaring og hverdagsmiljø påvirker individet.

Rasen kan veksle raskt mellom hvile og intens lek. En hund som får bevege seg, snuse, lære og hvile uforstyrret, har bedre forutsetninger for å finne roen innendørs.

Det svenske BPH- og MH-grunnlaget er for lite til å trekke sikre slutninger om mentaliteten i hele rasen. Møt derfor foreldredyrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, møter ukjente mennesker og klarer å slappe av.

Med barn er samspillet viktigere enn alderen alene. En voksen skal følge med på leken, hunden må kunne trekke seg unna, og barn skal ikke bære den eller forstyrre den når den sover eller spiser. Hunden kan bli skadet hvis den slippes i bakken, blir løpt ned eller leker hardt med en mye større hund. Tilpass lekestilen og avbryt før tempoet blir ukontrollert.

Samvær med katt kan fungere etter en rolig, kontrollert introduksjon, men tidligere erfaring er ingen garanti utendørs. Bevegelse kan vekke jaktlysten. Fugler, kaniner og smågnagere bør holdes fysisk atskilt. Tilpass grinder, bånd og separate rom etter hundens faktiske atferd.

## Trening og mosjon

Italiensk mynde trenger å bevege seg hver dag, få løpe trygt og trene i korte, morsomme økter. Ingen pålitelig minuttregel passer alle. Alder, helse, kondisjon, vær, underlag og restitusjon avgjør fordelingen mellom turer, lek og fri bevegelse.

Raseklubbens avlsstrategi fremhever lange turer, variert trening og trygt friløp. I et inngjerdet område kan hunden skifte tempo uten risikoen fra trafikk og vilt som finnes i åpent terreng. Kontroller gjerde, porter og underlag. Tren innkalling og at hunden frivillig søker kontakt, men ikke regn med at dette fjerner jaktreaksjonen.

Valpen trenger en balanse mellom belastning og beskyttelse. Raseklubbens strategi anbefaler tidlig bevegelse på varierte underlag og trygg fri aktivitet for å bygge muskler og skjelett. La valpen bevege seg i eget tempo på underlag med godt feste. Forebygg fall fra høye møbler, dårlige landinger på glatte gulv og sammenstøt med større hunder. Introduser trapper, hopp og hundesport gradvis etter hvert som kroppskontrollen utvikles.

Tren belønningsbasert i korte økter. Å gå pent i bånd, rolig håndtering av poter og munn, å vente ved dører og å ha en trygg hvileplass er spesielt verdifulle ferdigheter i hverdagen.

I kaldt eller vått vær kan dekken og flere kortere turer fungere bedre enn en tur der hunden blir stiv av kulde. Velg skjermede ruter og suppler med nesearbeid innendørs. Hvis hunden halter, avlaster et ben eller plutselig ikke vil bevege seg, skal aktiviteten avbrytes og hunden vurderes av veterinær.

## Helse

Italiensk mynde omfattes ikke av et eget helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi anbefaler øyeundersøkelse av foreldredyr før paring. Den oppfordrer også til offisiell patellaundersøkelse og at en veterinær lytter på hjertet før avl. Regelmessig tannstell er et prioritert område.

Eierundersøkelser, forsikringsstatistikk og veterinærmateriale samler informasjon på ulike måter, og flere svenske datagrunnlag er små. De gir ingen sikker individuell risiko. Øyne, tenner, kneskåler og brudd i spoleben og albueben er likevel relevante spørsmål fordi de går igjen i materialet.

Det er viktig å skille mellom to typer tannproblemer. Regelmessig munnstell og veterinærkontroller bidrar til å forebygge vanlig periodontitt. Familiær emaljehypoplasi, FEH, er i stedet en recessivt arvelig emaljefeil knyttet til ENAM-genet. Den kan gi groper, misfarging og unormal tannform. UC Davis understreker at FEH-varianten ikke er forbundet med periodontitt; et DNA-resultat erstatter altså ikke tannstell.

Internasjonalt finnes genetiske risikovurderinger for primært trangvinkelglaukom, PCAG, og progressiv retinal atrofi, PRA. De gir ikke enkle svar på om hunden er fri eller vil bli syk. PCAG-testen gjelder to koblede risikovarianter som ble funnet hos mange, men ikke alle, syke hunder i studien. PRA-resultatet veier sammen fem risikoområder, og andre genetiske former kan finnes. Testene er ikke svenske registreringskrav og erstatter ikke øyeundersøkelse.

Små valper kan hoppe fra høyder før de kontrollerer landingen, og det svenske materialet nevner underarmsbrudd. Bruk sklisikre gulv, kontrollert lek og beskyttelse mot høye fall. Ikke hold en frisk valp i ro; variert, trygg bevegelse bygger kroppen.

Be oppdretteren vise undersøkelses- og testresultatene og forklare hvordan de ble vektlagt da paringen ble planlagt. Spør også om tann-, øye-, kne- og hjertehelse og om brudd hos nære slektninger. «Helsetestet» er ikke nok; be om testens navn, dato, resultat og begrensninger.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden beskriver en vei fra små mynder ved faraoenes hoff, via Hellas, til Italia i begynnelsen av det femte århundret før vår tidsregning. Den sier også at rasens viktigste utvikling skjedde ved renessansens hoff. Dette er den offisielle historieskrivningen, ikke bevis for en ubrutt moderne stamtavle eller alle senere kongelige anekdoter.

Svenska Kennelklubben beskriver småviltjakt som en historisk oppgave og videre utvikling i Italia, Tyskland og Østerrike. Rollen som selskapshund og myndens egenskaper hører sammen: rask reaksjon, jakt utløst av synsinntrykk og evnen til å galoppere er bevart.

I FCI-standarden er Italia opprinnelsesland, og rasen tilhører myndene, ikke dverg- og selskapshundene. Vurder derfor behovene som behovene til en liten mynde, selv om den gjerne hviler tett på familien.

## Å leve med rasen

Italiensk mynde kan leve godt i leilighet hvis den enkelt kan luftes, får bevege seg hver dag, kan løpe trygt og får hvile uforstyrret. Rutinene er viktigere enn boligens størrelse. Glatte gulv, ukontrollerte hopp og lange dager alene blir ikke egnet bare fordi hunden er liten.

Det å være alene skal trenes gradvis. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund og øk først når den kan hvile. Et kamera kan vise atferden, men en hund til er ingen sikker løsning. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger eller ikke klarer å ta imot mat, må treningen gå et steg tilbake; søk profesjonell hjelp ved tydelige problemer.

Husrenhet er et treningsspørsmål, ikke en dokumentert rasefeil. Gi hyppige muligheter etter søvn, mat og lek, bli med ut og belønn. Beskyttelse mot været kan hjelpe, men jevnlige muligheter og tilsyn er viktigere enn et eget innendørstoalett.

Legg tepper der hunden sklir, gi den en uforstyrret hvileplass og hindre utrygge høye hopp. La den samtidig utforske underlag og bruke kroppen. Barn og større hunder krever tilsyn; katter krever langsom introduksjon og mulighet for atskillelse.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne gi tydelige svar på følgende:

- Når ble foreldrenes øyne undersøkt, og hva var resultatene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og har en veterinær lyttet på hjertet før avl?
- Er FEH-, PCAG- eller PRA-risikopaneler brukt, og hvordan skal akkurat disse resultatene tolkes?
- Hvordan er tannhelsen, og hva er kjent om brudd, øyeproblemer og kneproblemer hos nære og eldre slektninger?
- Hvordan oppfører foreldredyrene seg med nye mennesker, underlag, håndtering, hvile og korte stunder alene?
- Hvordan har valpene fått utvikle balanse, muskler, trygghet i ulike miljøer og hverdagsrutiner?

En god match krever at du setter pris på myndens hurtighet og følsomhet, kan gi trygg fysisk utvikling og ønsker å trene på hverdagen steg for steg. Da kan italiensk mynde være både et nært selskap og en aktiv, velfungerende liten hund.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

Neve Nera

Slovenský kopov

Slovenský kopov er en mellomstor, sort/tan drivende støver avlet for å spore opp og holde villsvin. Den er hardfør, utholdende og svært lydlig, og trenger mye fysisk aktivitet, nesearbeid og en erfaren fører. Den er lojal mot familien, men reservert overfor fremmede, og passer bedre i et aktivt hjem på landet enn i bymiljø.

Jaktliljans är en uppfödare av rasen Slovenský kopov med bas i Lund i Sverige.

Jaktliljans

## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

Välkommen att läsa mer om rasen på min hemsida: www.yvenuskerryblue.se
Mig når man lättast via mail, adress finns på min hemsida. Kerry blue terrier uppfödning, registrerad i Svenska kennelklubben (SKK) sedan 1996 . För att kunna registrera valparna i SKK behöver jag som uppfödare följa regler bl.a. för djurskydd och det innebär också ett skydd för dig som valpköpare, då du vet att valpen har fötts upp på ett sunt sätt.

Yvenus kerry blue

## Kortfakta

Coton de tulear er en liten, anerkjent selskapshund fra Madagaskar. Den passer best for noen som ønsker en sosial og aktiv hund som får være tett på familien, og som samtidig er innstilt på omfattende pelsstell. Den beskjedne størrelsen betyr ikke at hundeholdet går av seg selv: pelsen må stelles hver dag, og hunden trenger både mosjon, trening og en gradvis tilvenning til å være alene.

- **Rasetype:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Opprinnelse:** Madagaskar, med Frankrike som ansvarlig land for rasestandarden
- **Mankehøyde:** 26–28 cm for hannhunder og 23–25 cm for tisper
- **Vekt:** 4–6 kg for hannhunder og 3,5–5 kg for tisper
- **Pels:** lang, tett, myk og bomullsaktig, med hvit grunnfarge
- **Raseideal:** glad, stabil, sosial og samarbeidsvillig
- **Største daglige forpliktelse:** grundig gjennomgang av pelsen hver dag

En Coton de tulear kan passe for en førstegangseier, men bare dersom hverdagen allerede gir rom for pelsstell, trening og selskap. Det er klokere å vurdere disse praktiske kravene enn å gå ut fra at en liten selskapshund automatisk er enkel.

## Utseende og pels

Det tydeligste kjennetegnet hos Coton de tulear er den myke, rikelige pelsen med bomullslignende struktur. Den skal verken være stri eller hard og kan være lett bølget. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og de mørke, avrundede øynene bidrar til rasens livlige uttrykk.

Grunnfargen er hvit. Svake innslag av lysegrått eller rødskimlet farge er tillatt på ørene. Tilsvarende sjatteringer kan tolereres andre steder på kroppen så lenge helhetsinntrykket fortsatt er hvitt, men de er ikke ønsket i rasestandarden. Fargen hos en valp kan endre seg etter hvert som pelsen utvikles, men standarden gir verken et bestemt tidspunkt eller noen garanti for hvordan den enkelte hunden vil se ut som voksen.

En lang pels må børstes og kjemmes hver dag. Arbeid gjennom hele pelsen fra huden og utover; en rask børsting av overflaten kan etterlate floker under. Svenska Kennelklubben oppgir bad omtrent annenhver til hver fjerde uke som en vanlig rettesnor, men behovet påvirkes av pelslengde, vær og hvor skitten hunden blir. Rolig tilvenning til pelsstell bør begynne i valpetiden, slik at hunden lærer å stå stille og bli håndtert uten stress.

En familiehund som ikke skal stilles i full utstillingspels, kan klippes i en kortere frisyre for å gjøre hverdagen enklere. Kortere pels fjerner ikke behovet for regelmessig kjemming og kontroll av huden, men den kan redusere arbeidsmengden. Be oppdretteren vise pelsstellet i praksis før kjøpet, og tenk gjennom hvordan du skal få det til også i våte og sølete perioder.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Mengden synlig hår hunden legger igjen, forteller ikke hvor mye allergen den sprer, og variasjonen mellom enkeltindivider kan være stor. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke betrakte rasenavnet eller det at hunden ser ut til å røyte lite som en garanti.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Coton de tulear som glad, stabil og svært sosial med mennesker og andre hunder. Svenska Kennelklubben omtaler den også som aktiv og samarbeidsvillig, og som en hund som gjerne deltar i aktiviteter med eieren. Dette er idealet for rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi viser hvorfor dette skillet er viktig. Eldre spørreundersøkelser nevnte bjeffing, aggresjon mot andre hunder og skuddredsel, men nyere materiale kunne ikke slå fast hvor utbredt denne atferden var. Datagrunnlaget var begrenset av lav svarprosent og få gjennomførte atferdsbeskrivelser. Det er derfor ikke mulig å love at rasen alltid er stille, uredd eller ukomplisert.

Spør heller hvordan foreldrene til valpen reagerer på ukjente mennesker, hundemøter, plutselige lyder og korte perioder uten eieren. Møt i det minste tispen i et vanlig hjemmemiljø hvis det lar seg gjøre. Foreldrenes atferd, valpens tidlige erfaringer og treningen du følger opp med, sier mer om akkurat denne hunden enn merkelapper som «perfekt familiehund».

## Trening og mosjon

Coton de tulear trenger turer hver dag, mulighet til å bevege seg fritt på trygge steder og oppgaver som stimulerer hodet. Det finnes ingen offisiell tidsangivelse som passer alle hunder. Tilpass heller varighet og tempo etter alder, helse, kondisjon og restitusjon.

Rasen kan trives med hverdagslydighet, nesearbeid, spor, rallylydighet og agility. Korte treningsøkter kan inngå i turene: kontakt, innkalling, selvbeherskelse og evnen til å finne ro er mer nyttig enn bare å øke intensiteten. Varier miljø og oppgaver, men sørg også for uforstyrret hvile.

Tre ferdigheter fortjener ekstra oppmerksomhet fra starten: å godta grundig pelsstell, å forholde seg rolig til aktivitet utenfor inngangsdøren og å kunne være alene en kort stund uten uro. Alenetid bygges gradvis opp fra svært korte og trygge øyeblikk. Øk først når hunden er avslappet; en fast tidsplan passer ikke for alle valper.

## Helse

De tydeligst dokumenterte helsepunktene for Coton de tulear i Sverige er øyesykdommen PRA og patellaluksasjon. PRA er en gruppe arvelige sykdommer der netthinnen gradvis brytes ned og synet til slutt kan gå tapt. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass; noen hunder viser ingen tegn, mens andre får halthet eller smerter.

Rasens svenske avlsstrategi gir et viktig, men begrenset mål på patellaluksasjon. Av 156 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2014–2021 viste 16,7 prosent en eller annen grad av patellaluksasjon. Samtidig var bare 21,8 prosent av de registrerte hundene i perioden undersøkt. Tallet beskriver dermed utvalget som ble undersøkt, og er ikke et sikkert mål på hvor vanlig tilstanden er i hele rasen.

Raseklubben anbefaler at avlshunder øyelyses, og at attesten er høyst 18 måneder gammel ved paring. Klubben anbefaler også en ny øyelysing rundt sju års alder og en patellaundersøkelse før paring, tidligst etter at hunden har fylt tolv måneder. Dette er avlsanbefalinger, så du kan ikke gå ut fra at alle kull automatisk oppfyller dem.

Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldrene, og kontroller datoene for undersøkelsene. Spør også om øye-, kne- og atferdsproblemer hos nære slektninger, ikke bare hos foreldredyrene. Et testresultat reduserer usikkerheten på ett bestemt område, men kan ikke garantere en helt frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Den delen av historien som er sikkert dokumentert, er kortere enn mange av de fargerike fortellingene om rasen. Coton de tulear kommer fra Madagaskar, og ordet «coton» i rasenavnet viser til den bomullslignende pelsen. Rasen ble introdusert i Frankrike før den offisielle godkjenningen og ble endelig godkjent av FCI i 1970. Frankrike har ansvaret for standarden, mens Madagaskar er oppført som opprinnelsesland.

Den første Coton de tulear som ble registrert i Sverige, ble importert fra Nederland i 1991. Siden den gang har rasen etablert seg der som selskapshund og deltar også i flere hundesporter.

Historier om skipsforlis, pirater, kongelig status og forbud mot at vanlige mennesker kunne eie rasen, går ofte igjen på nettet. De offisielle rasedokumentene gir ikke godt nok grunnlag for å presentere dem som fastslåtte fakta. De bør betraktes som raselegender, ikke som en forklaring på dagens hunder.

## Å leve med rasen

Coton de tulear kan bo både i leilighet og hus dersom den får daglig aktivitet, selskap og anledning til å hvile uforstyrret. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn hvordan hverdagen er lagt opp. Lyder i en oppgang kan likevel gjøre rotrening særlig nyttig for et individ som gjerne varsler.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen bør være til stede når små barn og hunden er sammen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Siden rasen er liten, må barn lære at de ikke skal bære, trenge seg på eller håndtere hunden hardhendt.

Raseidealet er sosialt med andre hunder, men gode relasjoner avhenger fortsatt av kontrollerte møter og positive erfaringer. Det finnes ikke nok grunnlag for å love at hver Coton de tulear går godt sammen med katter eller andre smådyr. La dyrene bli kjent i rolig tempo, hindre jaging og sørg for at begge har et sted å trekke seg tilbake.

Planlegg også alenetiden før valpen flytter inn. Hunder må gradvis vennes til å være alene, og svenske dyrevelferdsråd sier at de bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. En hel arbeidsdag uten planlagt lufting, aktivitet og sosial kontakt er derfor ikke en holdbar løsning.

Før et kjøp bør du konsentrere deg om konkrete spørsmål. Kan du stelle pelsen hver dag? Kan oppdretteren vise oppdaterte resultater fra øye- og patellaundersøkelser? Hvordan reagerer foreldrene på lyder, hundemøter og alenetid? Hvilken erfaring har valpene fått med håndtering og vanlige hverdagsmiljøer? Tydelige svar på slike spørsmål sier mer om hvor godt rasen passer enn løfter om at den passer for alle.

Coton de tulear

Liten, robust selskapshund fra Madagaskar, Coton de tulear har en lang, hvit, bomullsmyk pels som krever jevnlig stell. Den er glad, følsom og svært menneskeorientert, knytter seg tett til eierne, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon og vennlig, mild trening, og har som regel lang levetid, men kan være utsatt for enkelte ledd-, øye- og hudproblemer.

Belma Eminovic är en uppfödare av rasen Coton de tuléar med bas i Malmö i Sverige.

Hund- og katteoppdrettere i Avedøre

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet