## Kloring er normalt for katter

Katter klorer for å strekke kroppen, bruke musklene, stelle klørne og markere området sitt. Derfor hjelper det sjelden å bare si nei eller flytte katten bort.

Hvis katten klorer på møbler, bør du heller spørre: Hva er det katten liker med akkurat dette stedet? Sofaen kan for eksempel være:

- stødig
- høy nok til at katten kan strekke seg
- laget av et materiale katten liker
- plassert i et rom der familien er mye
- nær et sted katten sover eller går forbi ofte

Når du forstår hvorfor katten velger møbelet, blir det lettere å gi den et bedre alternativ.

<x-callout title="Det viktigste prinsippet" text="Ikke prøv å fjerne kattens behov for å klore. Gi den samme atferden et bedre sted: riktig retning, riktig materiale, tilstrekkelig stabilitet og en plassering som også er viktig for katten." />

## Start med å se hvor katten klorer

Før du kjøper nytt klorestativ, bør du se nøye på hva katten allerede gjør. Bruk gjerne et par dager på å observere.

### Se etter dette

Legg merke til:

- **Hvor katten klorer:** sofa, teppe, dørkarm, stol eller vegg
- **Hvordan katten klorer:** stående, liggende eller på skrå
- **Når katten klorer:** etter søvn, under lek, når du kommer hjem, eller ved dører og vinduer
- **Hvilket materiale katten liker:** stoff, tre, tau, papp eller teppe
- **Hvor høyt katten strekker seg:** noen katter trenger en høy og stabil flate

En katt som klorer på sofaarmlenet, vil ofte ha en høy, vertikal flate. En katt som klorer på et teppe, kan foretrekke en liggende klorematte.

## Velg riktig kloreflate

Det finnes mange typer kloremøbler: stolper, klorebrett, matter, pappbrett, veggpaneler og store klorestativ. Det viktigste er at katten faktisk vil bruke dem.



### Tenk på retning

Velg kloreflate etter hvordan katten klorer:

- Klorer katten på sofa eller dørkarm? Prøv en høy og stabil stolpe eller et veggmontert klorebrett.
- Klorer katten på teppe? Prøv en liggende klorematte eller pappflate.
- Klorer katten på skrå kanter? Prøv et skrått klorebrett.

### Tenk på stabilitet

Kloreflaten må stå stødig. Hvis klorestativet gynger eller velter, velger katten ofte sofaen i stedet.

En god kloreflate bør:

- ikke vippe
- være høy eller lang nok
- tåle at katten legger vekt på den
- ha et materiale katten liker

### Tenk på materiale

Noen katter liker sisal eller tau. Andre liker papp, tre eller grovt stoff. Hvis katten alltid klorer på tekstil, er det ikke sikkert en taustolpe er det beste valget.

Prøv gjerne to ulike typer hvis du er usikker.

## Plasseringen er viktig

Et godt klorestativ fungerer dårlig hvis det står feil sted. Mange setter kloremøbelet i et hjørne der katten nesten aldri er. Da velger katten gjerne sofaen i stedet.

### Sett kloreflaten der katten allerede klorer

Hvis katten klorer på venstre side av sofaen, bør kloreflaten stå akkurat der i starten. Når katten bruker den fast, kan du eventuelt flytte den litt etter litt.

Gode steder for kloreflater er ofte:

- ved sofaen katten klorer på
- ved kattens soveplass
- i stua der familien er mye
- ved dører eller vinduer
- i passasjer katten ofte bruker

Har du flere etasjer eller et stort hjem, kan katten trenge flere kloreplasser.

## Slik får du katten til å velge riktig sted

Det beste er å gjøre den nye kloreplassen lett å bruke, og møbelet mindre attraktivt i en periode.

### 1. Sett kloreflaten helt inntil møbelet

Ikke start med å plassere den langt unna. Katten har allerede valgt et sted. Bruk det som utgangspunkt.

### 2. Beskytt møbelet midlertidig

Dekk området katten klorer på med et pledd, møbelbeskyttelse eller annet trygt materiale. Målet er ikke å skremme katten, men å gjøre sofaen mindre fristende en periode.

Unngå sterke lukter, eteriske oljer eller hjemmelagde sprayblandinger. Katter kan være følsomme for lukt, og noen stoffer kan være uheldige for dem.

### 3. Gjør kloreflaten interessant

Lek med katten nær kloreflaten. Du kan føre en leke langs stolpen eller brettet, slik at katten får lyst til å undersøke det.

Noen katter reagerer også på kattemynte, men det fungerer ikke for alle.

### 4. Belønn når katten gjør riktig

Når katten snuser på, tar på eller klorer på den nye flaten, kan du rose rolig, gi en godbit eller starte en liten lekestund.

Belønn med en gang, så katten skjønner hva den gjorde riktig.

### 5. Ha tålmodighet

Ikke fjern møbelbeskyttelsen etter én vellykket dag. Vent til katten bruker kloreflaten flere ganger og virker trygg på den.

Hvis katten går tilbake til sofaen, kan det bety at kloreflaten står feil, er for ustø, eller har feil materiale.

## Ikke straff katten for å klore

Roping, vannspray eller skremming kan stoppe katten der og da, men det lærer den ikke hvor den faktisk skal klore.

Straff kan også gjøre katten utrygg. Da kan den begynne å klore når du ikke ser det, eller bli mer stresset hjemme.

Vis heller katten hva som er riktig. Flytt oppmerksomheten rolig over til kloreflaten, og belønn når katten bruker den.

## Hvis klorestativet ikke fungerer

Hvis katten har et klorestativ, men fortsatt velger sofaen, er det ofte en grunn.

### Sjekk dette

Spør deg selv:

- Står klorestativet for langt unna?
- Er det for lavt?
- Gynger det når katten bruker det?
- Liker katten materialet?
- Har katten nok plass til å strekke seg?
- Står det på et sted katten faktisk bruker?
- Finnes det andre dyr eller mennesker som gjør stedet utrygt?

Ofte hjelper det å flytte klorestativet nærmere møbelet, bytte materiale eller velge en mer stabil løsning.

## Flere katter trenger flere kloreplasser

Hvis du har flere katter, bør du ha flere steder de kan klore. Tre klorebrett i samme hjørne fungerer ofte som én plass, ikke tre.

Fordel kloreflatene i hjemmet. Sett dem gjerne ved ulike hvileplasser, i ulike rom og ved viktige passasjer.

Hvis én katt blokkerer en kloreplass, kan den andre katten velge sofaen i stedet.

## Kattunger, voksne katter og eldre katter

Ulike katter kan trenge ulike løsninger.

### Kattunger

For kattunger er det lurt å ha kloreflater klare fra første dag. Spør gjerne oppdretter eller tidligere eier hva kattungen har brukt før.

### Voksne katter

En voksen katt som flytter inn, kan ha gamle vaner. Spør hvor katten pleide å klore, og hvilket materiale den likte.

### Eldre katter

Eldre katter kan få stivere ledd og mindre bevegelighet. Da kan lave, brede eller liggende kloreflater være bedre enn høye stolper.

Hvis en eldre katt plutselig endrer klorevaner, virker stiv, halter eller slutter å hoppe som før, bør du kontakte veterinær.

## Når bør du kontakte veterinær?

Kloring på møbler er vanlig atferd. Men noen ganger kan endringer i kloring henge sammen med smerte, stress eller helseproblemer.

Kontakt veterinær hvis katten:

- plutselig klorer mye mer enn før
- slutter å bruke en kloreplass den likte tidligere
- virker stiv eller har vondt når den strekker seg
- halter
- har sprukket eller skadet klo
- slikker, biter eller klorer mye på egen hud
- får sår, rødhet eller pelsavfall

Hvis katten klør på kroppen, slikker seg mye eller får sår, handler det ikke om møbelkloring. Da bør katten undersøkes.

## En enkel plan for de første to ukene

### Dag 1 til 3: Se og sikre

Se hvor og hvordan katten klorer. Sett en passende kloreflate rett ved møbelet, og beskytt møbelet midlertidig.

### Dag 4 til 7: Belønn riktig valg

Belønn rolig når katten bruker eller undersøker kloreflaten. Lek gjerne nær kloreplassen på tidspunktene katten vanligvis klorer.

### Dag 8 til 14: Juster om nødvendig

Hvis katten bruker kloreflaten, fortsett. Hvis ikke, test én endring om gangen: plassering, materiale, høyde eller stabilitet.

Ikke bytt alt samtidig. Da blir det vanskelig å vite hva som hjalp.

## Sjekkliste: få katten til å klore riktig sted

- Finn ut hvor katten helst klorer.
- Se om katten foretrekker stående, liggende eller skrå flate.
- Velg et materiale katten liker.
- Sørg for at kloreflaten står stødig.
- Plasser den rett ved møbelet i starten.
- Beskytt møbelet midlertidig.
- Belønn når katten bruker riktig sted.
- Ikke straff katten.
- Ha flere kloreplasser hvis du har flere katter eller stort hjem.
- Kontakt veterinær ved smerte, halting, sår eller store atferdsendringer.

## En god løsning fungerer for både katten og hjemmet

Du trenger ikke velge mellom møblene og kattens behov. Katten må få klore, men den kan lære å gjøre det på riktige steder.

Den beste løsningen er enkel: en stabil kloreflate med riktig størrelse, riktig materiale og riktig plassering. Når katten frivillig bruker den, har du ikke fjernet et behov. Du har bare gitt katten et sted som fungerer bedre for både katten og hjemmet.

Klorer katten på sofaen, stolen eller teppet? Det betyr ikke at katten er slem. Kloringer normal atferd for katter. Målet er ikke å få katten til å slutte å klore, men å gi den et bedre sted å gjøre det.

Hva gjør man når katten klorer på møbler?

## Start med katten du får hjem

Det finnes ikke ett svar som passer alle katter. Noen katter trives godt inne. Andre er vant til å være mye ute og kan trenge mer tid, aktivitet og tilrettelegging hvis de skal bo inne.

Før du bestemmer deg, bør du spørre selger eller tidligere eier:

- Har katten vært inne, ute eller begge deler?
- Er katten vant til balkong, hage, sele eller katteluke?
- Hvordan reagerer katten på trafikk, barn, hunder og andre katter?
- Har katten stukket av, vært i slåsskamp eller vært borte lenge?
- Er katten ID-merket, vaksinert, kastrert og forsikret?

Jo mer du vet om kattens tidligere liv, jo lettere er det å lage en trygg hverdag.

<x-callout title="En rask tommelfingerregel" text="Velg ikke inne, ute eller sele ut fra hva som høres enklest ut. Velg ut fra kattens tidligere vaner, bomiljøet ditt, risikoene utenfor døren og hvor mye stimulering du faktisk kan tilby hver dag." />

## Når passer det best å ha innekatt?

Innekatt kan være et godt valg hvis du bor nær trafikkert vei, jernbane, tett bymiljø eller andre steder der katten lett kan bli skadet eller komme bort.

Men en innekatt trenger mer enn mat, vann og kattedo. Den må få mulighet til å klatre, klore, leke, hvile i fred og følge med på det som skjer.

### Slik gjør du hjemmet bedre for en innekatt

Gi katten:

- kloretre eller stabile kloreflater
- høye steder å ligge og følge med fra
- gjemmesteder der den kan være i fred
- vindusplass med trygg utsikt
- daglig lek og aktivitet
- matsøk eller aktivitetsleker
- flere mat-, vann- og hvileplasser hvis du har flere katter



En innekatt trenger et hjem som gir nok aktivitet og variasjon. Hvis katten kjeder seg eller blir stresset, kan den begynne å mase, klore på feil steder, gjemme seg eller få andre atferdsendringer.

## Når kan det passe å ha utekatt?

Å ha ubegrenset med utetid kan fungere godt for noen katter, spesielt i rolige områder med lite trafikk. Ute får katten mer plass, flere lukter, mer bevegelse og mulighet til å bruke naturlig atferd.

Samtidig gir ubegrenset utetid mer risiko. Katten kan bli påkjørt, skadet i slåsskamp, smittet, stengt inne, komme bort eller bli utsatt for dårlig vær.

### Dette bør være på plass før katten får gå fritt ute

Før katten får gå ute alene, bør den være:

- godt kjent med hjemmet
- ID-merket og registrert på riktig eier
- vaksinert
- kastrert hvis den ikke skal brukes i planlagt avl
- trygg nok til å komme tilbake
- vant til faste rutiner for mat og innslipp

En utekatt trenger fortsatt daglig oppfølging. Følg med på om katten kommer hjem som vanlig, spiser, beveger seg normalt og ikke har sår eller tegn på sykdom.

## Trygg utetid kan være et godt kompromiss

Mange katter kan ha glede av frisk luft uten å gå fritt ute. Trygg utetid kan være en god løsning hvis du bor i leilighet, nær trafikk eller ønsker mer kontroll.

Du kan for eksempel bruke:

- sikret balkong
- kattegård
- inngjerdet uteplass
- sele og line
- korte turer i hagen under oppsyn

### Sikre balkong og vinduer

En balkong må være ordentlig sikret. Katter kan hoppe, klatre og presse seg gjennom små åpninger. Har du innglasset balkong, må du også passe på varme, sol, skygge og tilgang til vann.

### Kattesele passer ikke for alle

Noen katter liker sele, andre gjør det ikke. Start inne, bruk god tid og la katten venne seg til selen uten press.

En tur med katt i sele er ikke som å gå tur med hund. Katten bestemmer ofte tempoet selv. Noen vil gå litt rundt, mens andre heller vil sitte og lukte, se og lytte.

## De første ukene bør katten være inne

Uansett om katten senere skal være innekatt, utekatt eller få trygg utetid, bør den ikke slippes ut med en gang. Først må katten forstå at det nye hjemmet er trygt, og at det er her den hører til.

Start gjerne med ett rolig rom med mat, vann, kattedo, soveplass og gjemmested. Når katten spiser, bruker kassen og virker trygg, kan den gradvis få tilgang til mer av boligen.

Hvis katten senere skal få gå ut, bør den først ha bodd inne lenge nok til å knytte seg til hjemmet. Slipp den aldri ut rett etter flytting.

### Første tur ut

Når katten er klar for første tur ut, bør du velge:

- dagtid
- rolig vær
- et stille tidspunkt
- en kort tur
- et tidspunkt der katten er litt sulten og lettere å lokke inn igjen

Hold døren åpen eller lett tilgjengelig, og la katten utforske nær hjemmet. Den første turen skal være rolig og trygg.

## Spørsmål du bør stille før du bestemmer deg

Før du velger innekatt, utekatt eller trygg utetid, bør du stille deg selv disse spørsmålene:

- Bor jeg nær trafikk eller andre farer?
- Har katten vært ute før?
- Er katten trygg, nysgjerrig eller lettskremt?
- Har jeg mulighet til å gi nok aktivitet inne?
- Kan jeg sikre balkong, hage eller uteplass?
- Kommer katten til å få daglig tilsyn?
- Er katten ID-merket, vaksinert og kastrert?

Svarene gir et bedre grunnlag enn å tenke at alle katter bør leve på samme måte.

## Når bør du endre planen?

Følg med på hvordan katten trives. Planen bør justeres hvis katten:

- mjauer mye ved døren
- prøver å kaste seg ut
- virker stresset eller rastløs
- gjemmer seg mye
- slutter å spise
- tisser utenfor kassen
- havner i konflikt med andre katter
- kommer hjem med sår eller skader

Noen ganger hjelper mer lek, flere kloreflater, bedre plassering av kattetoalett, flere høye plasser eller en sikret balkong. Andre ganger bør du kontakte veterinær.

Kontakt veterinær hvis katten virker syk, har smerter, halter, tisser ofte eller vanskelig, har blod i urinen, får sår, kaster opp, får diaré, hoster eller blir slapp.

## Sjekkliste: inne, ute eller trygg utetid?

Før du bestemmer deg, bør du sjekke dette:

- Kattens tidligere erfaring med inne- og uteliv
- Trafikk og andre farer i nærområdet
- Om katten er ID-merket og registrert
- Om katten er vaksinert og kastrert
- Om hjemmet har nok aktivitet for en innekatt
- Om balkong, vinduer eller uteplass kan sikres
- Om katten får daglig tilsyn og faste rutiner
- Om første tur ut kan skje gradvis og trygt

## Det beste valget er det som passer katten og hjemmet

Valget mellom innekatt og utekatt trenger ikke være endelig. Det kan endre seg når katten blir eldre, når dere flytter, når helsen endrer seg eller når nærområdet blir annerledes.

Du trenger ikke velge en merkelapp for katten. Du må velge en trygg hverdag. For noen katter betyr det ubegrenset tilgang ute. For andre betyr det et godt innemiljø, en sikret balkong eller tur i sele.

Det viktigste er at katten får et liv som er trygt, aktivt og tilpasset akkurat det hjemmet den flytter inn i.

Skal katten være innekatt, utekatt eller få trygg utetid under kontroll? Det beste valget avhenger av katten, boligen din og hvor trygt det er utenfor døren.

Innekatt eller utekatt når katten flytter inn

## Hvorfor ID-merking er viktig

Når en katt flytter til et nytt hjem, er det lett å tenke at det viktigste er på plass når transportburet står klart og avtalen er signert. Men den praktiske tryggheten ligger ofte i noe mindre synlig: at katten er ID-merket, at merkingen kan leses av, og at riktig person står oppført som eier i et ID-register.

I Norge brukes DyreID som et sentralt ID-register for familiedyr. Registeret knytter kattens ID-nummer til eierens kontaktopplysninger, slik at katten lettere kan spores tilbake til riktig hjem hvis den blir funnet.

### Når katten blir funnet

En korrekt registrering kan være forskjellen på at katten raskt kommer hjem, og at den blir værende hos veterinær, dyrebeskyttelse, politi, kattehjem eller en privat finner uten en tydelig vei tilbake.

For kjøper handler det om å kontrollere hele kjeden: kattens merking, kattens dokumenter og eierskiftet. For selger handler det om å gjøre overleveringen trygg og ryddig.

## Må katter være ID-merket og registrert?

ID-merking av katt er sterkt anbefalt for alle katteeiere. Også innekatter kan forsvinne, for eksempel ved flytting, åpne dører, transport eller stressende situasjoner.

Det er også ventet at kravene til ID-merking og registrering av katter blir tydeligere fremover gjennom EU/EØS-regelverk, men de praktiske norske reglene må avklares og innføres nasjonalt.

### Chipnummer er ikke det samme som registrering

Chipen identifiserer katten, men det er registreringen som knytter katten til riktig eier. En katt kan derfor være chipmerket uten at eieropplysningene er oppdatert.

<x-callout title="Husk ved kjøp av katt" text="Chipnummer og eierregistrering er to ulike ting." />

## Mikrochip og reise

Katter ID-merkes vanligvis med mikrochip som settes inn av veterinær. Chipen kan leses av med chipleser hos blant annet veterinær, dyreorganisasjoner og kattehjem.

### Når katten skal over grensen

Skal katten reise til eller fra utlandet, bør du sjekke Mattilsynets reiseveileder i god tid. Katter som skal over landegrenser, må normalt være ID-merket, ha gyldig kjæledyrpass og nødvendig dokumentasjon på vaksiner.

Passet skal være utstedt av autorisert veterinær, og chipnummeret i passet må stemme med chipen katten faktisk har.

## Kontroller merkingen før overtakelse

Det holder ikke at annonsen sier at katten er chipmerket. Som kjøper bør du be om å få se chipnummeret i dokumentene, og kontrollere at samme nummer går igjen i helseattest, vaksinasjonskort, forsikringspapirer, eventuell stamtavle og registrering i DyreID eller annet relevant register.



### Les av chipen

Hvis katten er chipmerket, bør nummeret leses av med chipleser. Dette kan gjøres hos veterinær, og mange kattehjem og dyreorganisasjoner har også utstyr for å lese av chip.

Hvis chipnummeret ikke stemmer med dokumentene, bør overtakelsen settes på pause. Det kan være en enkel skrivefeil, men det kan også bety at dokumentene ikke tilhører riktig katt, eller at eierskiftet ikke er forberedt.

## Når katten bytter eier

Når et ID-merket kjæledyr skifter eier i DyreID, må det gjennomføres et eierskifte. DyreID opplyser at eierskifte gjøres digitalt via registrert eiers Min side eller i DyreID-appen. Når eierskiftet er fullført, blir ny eier søkbar i registeret.

### Avklar eierskiftet før katten flytter

Kjøper og selger bør avklare eierskiftet før overtakelse. Sjekk hvilket chipnummer katten har, hvem som står som registrert eier, hvilken kontaktinformasjon som skal oppdateres, og hvilke dokumenter kjøper får med seg.

Hvis katten er ID-merket i utlandet, bør den etterregistreres i Norge via veterinær, slik at katt og eier blir søkbare i DyreIDs register.

## Rasekatt, huskatt og ulike registre

En vanlig misforståelse er at «registrert katt» alltid betyr det samme. Det gjør det ikke. En katt kan for eksempel være registrert i DyreID, stambokført hos NRR eller registrert i andre sammenhenger.

For en huskatt handler registrering ofte om chip og DyreID. For en rasekatt kommer stamtavle, stambokføring og eierendring i rasekattforbundet i tillegg.

### Når katten er rasekatt

NRR, Norske Rasekattklubbers Riksforbund, bruker plattformen Min Katt til blant annet registrering av kull, importregistrering og eierskifter.

For NRR-registrerte rasekatter gjelder egne krav ved salg. NRRs kjøpekontrakt oppgir blant annet at kattunger normalt ikke skal leveres før de er minst 14 uker gamle, at det skal følge med vaksinasjonsdokumentasjon og helseattest som ikke er eldre enn 21 dager, og at katten skal være ID-mikrochippet før salg eller eierskifte.

En selger kan si at katten er «registrert» og mene stambokført. En annen kan mene at katten finnes i et ID-register. Spør derfor alltid: **registrert hvor, på hvem og med hvilket nummer?**

## Dokumenter som bør følge med katten

Hvilke dokumenter som trengs, avhenger av om det er en kattunge, voksen katt, rasekatt, huskatt, oppdrettersalg eller privat omplassering. Men noen dokumenter bør alltid være enkle å følge.

### Kjøpekontrakt eller overdragelsesavtale

Kjøpekontrakt eller overdragelsesavtale bør angi partene, katten, pris eller vilkår for overdragelsen, dato og hva som inngår. Kattens chipnummer bør stå i avtalen.

Hvis katten har forsikring, tidligere veterinærhistorikk, medisiner eller særlige behov, bør dette også beskrives.

### Helseattest og vaksinasjon

Helseattest er særlig viktig ved kjøp av kattunge og ved salg av rasekatt. Den viser ikke at katten aldri kan bli syk, men gir en uavhengig kontroll tett opp mot overtakelsen.

For NRR-registrerte rasekatter skal det følge med helseattest som ikke er eldre enn 21 dager, samt dokumentasjon for vaksinasjon.

### Husk forsikring

Det kan være lurt å avklare forsikring før katten flytter. Katteforsikring kan gi økonomisk trygghet hvis katten blir syk eller skadet. Tryg tilbyr katteforsikring som blant annet kan dekke veterinærutgifter, medisiner og legemidler, avhengig av hvilken dekning du velger.

Spør selger om katten allerede er forsikret, og om det finnes tidligere sykdommer eller skader du bør kjenne til.

### Sjekk at dokumentene henger sammen

ID-dokumentasjonen binder alt sammen. Hvis chipnummeret i avtalen, helseattesten og registeret ikke stemmer overens, bør det avklares før katten overtas.

**Still tre direkte spørsmål:**

- Er katten ID-merket med chip?
- Er katten registrert i DyreID eller annet relevant register?
- Hvem gjennomfører eierskiftet, og når gjøres det?

## Ved omplassering av voksen katt

Omplasseringer er ofte gode beslutninger. En katt kan trenge nytt hjem på grunn av allergi, sykdom i familien, flytting, endret økonomi eller fordi den ikke trives med andre dyr. Nettopp fordi historikken kan være mer sammensatt, bør ID og eieropplysninger kontrolleres ekstra nøye.



### Spør om kattens historie

Be om å få vite hvor lenge selger har hatt katten, hvordan katten kom til dem, og om katten har byttet hjem tidligere. Kontroller også at den som overtar katten faktisk har rett til å gjøre det.

Hvis katten er registrert på en tidligere eier i DyreID, bør dette ryddes opp før overtakelse. DyreID legger opp til at eierskifte gjøres via registrert eiers Min side eller app.

### Spør også om helse og adferd

For voksne katter er det lurt å spørre om kastrering, tidligere sykdommer, tannstatus, forsikringshistorikk, medisiner og hvordan katten oppfører seg i hverdagen. Det gir det nye hjemmet en bedre mulighet til å forstå kattens behov.

## Vanlige misforståelser

### «Chipmerket» betyr ikke automatisk registrert

En chip er bare et ID-nummer. For at katten skal kunne spores til riktig person, må chipnummeret være koblet til oppdaterte eieropplysninger.

### Stamtavle er ikke det samme som ID-register

En stamtavle dokumenterer kattens opphav og stambokføring. Den erstatter ikke registrering av eier i et ID-register.

### Innekatter kan også forsvinne

Innekatter kan smette ut, bli borte under flytting eller komme seg ut av transportbur. ID-merking er derfor viktig også for katter som vanligvis bare er inne.

### Reiseregler gjelder også ved kjøp og flytting

Reiseregler gjelder ikke bare ferieturer. Også katter som kjøpes i utlandet eller tas med til Norge ved flytting, må oppfylle relevante krav til ID-merking, pass og vaksiner. Mattilsynets reiseveileder bør alltid sjekkes før katten tas over landegrenser.

## En trygg overtakelse

Et godt kattekjøp handler ikke bare om pris og hentetidspunkt. Det handler også om at katten er riktig ID-merket, at dokumentene stemmer, og at eierskiftet blir gjort.

### Gjør eierskiftet med en gang

Hvis katten er registrert i DyreID, bør eierskiftet gjøres så raskt som mulig etter overtakelse. DyreID opplyser at eierskifte gjøres digitalt via registrert eiers Min side eller DyreID-appen.

Hvis noe føles uklart, ta det opp før katten flytter. «Kan vi kontrollere chipnummeret?» og «Hvilket register er katten registrert i?» er helt rimelige spørsmål.

### Det beste kattekjøpet er ryddig

Det beste kattekjøpet er sjelden det raskeste. Det er det kjøpet der katten får flytte når den er klar, der selger kan vise hva som gjelder, og der kjøper overtar både omsorgen og dokumentasjonen.

En ID-merket og korrekt registrert katt er lettere å få hjem hvis noe skjer — og det viser at både selger og kjøper tar ansvar.

## Sjekkliste før du kjøper eller overtar katt

- Sjekk at katten er **ID-merket med chip**.
- Be om **chipnummeret skriftlig**.
- Kontroller at chipnummeret stemmer med dokumentene.
- Spør om katten er registrert i **DyreID eller annet relevant register**.
- Avklar hvem som gjennomfører **eierskiftet**.
- Be om kjøpekontrakt eller overdragelsesavtale.
- Få med helseattest og vaksinasjonsdokumentasjon.
- Avklar om katten er forsikret.
- Ved rasekatt: be om stamtavle eller dokumentasjon på rekvirert stamtavle.
- Stopp overtakelsen hvis dokumentene ikke stemmer.

<x-callout title="Still tre direkte spørsmål" text="Er katten ID-merket? Hvem står registrert som eier? Kan eierskiftet gjennomføres før eller samtidig med overtakelsen?" />

Når en katt bytter hjem, bør både ID-merking, eierregistrering og dokumenter være i orden. Det gjør det enklere å få katten hjem igjen hvis den forsvinner, og gir en tryggere overtakelse for både kjøper og selger.

Du og katten din

For kjøpere

For selgere

Verktøy

Hunder

Katter

Get a Pet