Västgötaspets til salgs

Denne rasen er som regel livlig, selvsikker og svært menneskeorientert. Den knytter seg ofte tett til familien sin og kan være utmerket sammen med høflige barn, så lenge den er godt sosialisert. Gjeteregenskapene kan gjøre at den napper i hæler eller jager, så veiledning og trening rundt små barn er viktig.

Selv om den er liten av størrelse, er dette en svært energisk gjeterhund som trenger minst 60–90 minutter med fysisk aktivitet daglig. Den har godt av raske turer, frislipp i trygge områder og mentalt stimulerende aktiviteter som gjeterleker eller nesearbeid. Hunder som får for lite mosjon kan bli svært vokale, rastløse eller utvikle uønsket problematferd.

De kan tilpasse seg livet i leilighet så lenge behovet for mosjon og mental stimulering blir dekket jevnlig. De har imidlertid lett for å være vokale vakthunder og kan bjeffe på lyder i oppgangen eller utenfra, noe som kan være en utfordring i borettslag eller andre bygg med felles boarealer. God lydisolering, trening og jevnlige turer er viktig i en slik bosituasjon.

Alt i alt er dette en forholdsvis robust rase, men det er likevel noen ting du bør være oppmerksom på. Kjente problemer inkluderer hofteleddsdysplasi, degenerativ myelopati, arvelige øyesykdommer og iblant patellaluksasjon. Helseundersøkelser av avlsdyr og jevnlige veterinærkontroller bidrar til å redusere risikoen og oppdage problemer tidlig.

Kroppsbygningen deres er tilpasset kvegherding i hasenhøyde og er som regel funksjonell og atletisk. I motsetning til noen langstrakte raser er de ikke kjent for å ha store ryggproblemer, men eiere bør likevel unngå for mye hopping fra høyder og sørge for at hunden holder seg slank. God grunntrening og kontrollert mosjon bidrar til å beskytte ledd og rygg.

De har en tett, dobbel pels som feller moderat hele året, med kraftigere røyting i sesong. Ukentlig børsting er som regel nok til å holde pelsen i god stand, men daglig stell kan være nødvendig i røyteperiodene. Bad trengs bare av og til, og profesjonell grooming er sjelden nødvendig.

De er naturlig årvåkne og bjeffer ofte for å varsle besøkende, rare lyder eller bevegelser ute. Uten trening kan dette bli overdrevent, særlig i travle nabolag. Tidlig innlæring av en «stille»-kommando, faste mosjonsrutiner og nok mental stimulering er viktig for å holde bjeffingen på et håndterbart nivå.

Med god sosialisering er de som regel vennlige, eller i det minste høflige, mot andre hunder, selv om noen kan være litt sjefete. Gjetinstinktet kan gjøre at de jager eller prøver å kontrollere mindre kjæledyr, så introduksjoner bør skje under tilsyn, og enkelte kombinasjoner vil kanskje aldri være helt ideelle. Tidlig miljøtrening og klare regler gjør det lettere for dem å gli inn i hjem med flere dyr.

De er intelligente, lærer raskt og er som regel svært motiverte av både mat og lek. Samtidig gjør bakgrunnen som selvstendige gjeterhunder at de kan være sta og lett bli lei av ensformige øvelser. Jevnlig, belønningsbasert trening med mye variasjon fungerer langt bedre enn harde metoder, og en engasjert førstegangseier kan lykkes godt med riktig veiledning.

Rasen ble utviklet på landsbygda i Sverige som en hardfør, allsidig gårdshund som gjetet storfe, voktet eiendom og holdt bestanden av skadedyr nede. Denne bakgrunnen forklarer deres høye energinivå, sterke arbeidsmoral og tendens til å være både årvåkne og pratsomme. Også i dag trives hundene best når de får oppgaver, for eksempel hundesport, gårdsarbeid eller faste, strukturerte daglige gjøremål.