Tosa til salgs

Denne rasen er som regel rolig, verdig og dypt lojal mot familien sin, og knytter ofte et spesielt nært bånd til én hovedperson. Overfor fremmede kan den være reservert eller avvisende og kan ha sterke beskyttelsesinstinkter. Tidlig og grundig sosialisering er avgjørende for å hindre at skepsis utvikler seg til forsvarsatferd. I et stabilt og godt styrt hjem er den som oftest stødig og rolig, heller enn veldig utad kjærlig.

Dette anbefales generelt ikke for uerfarne eiere. Dette er en kraftig, selvsikker voktertype som trenger tydelige grenser, konsekvent håndtering og god forståelse for hunders kroppsspråk. Feil i trening eller sosialisering kan være vanskelig å rette opp på grunn av størrelsen og styrken. Den passer bedre for eiere som tidligere har hatt store, viljesterke brukshunder eller vakthunder.

Rasen ble historisk avlet for hundekamper i Japan og er klassifisert som en «farlig» eller «begrenset» rase i flere land. Lovverket fokuserer ofte på dens kamphistorie, størrelse og potensial for å påføre alvorlige skader hvis den håndteres dårlig. Som følge av dette kan det være importforbud, påbud om munnkurv, spesielle lisenskrav eller krav om forsikring. Alle som vurderer denne rasen, må sjekke gjeldende regelverk der de bor før de legger planer.

Voksne hunder trenger som regel minst 60 til 90 minutter fysisk mosjon daglig, fordelt på planlagte turer og kontrollert fritid. Selv om de ofte er rolige innendørs, har de godt av mentale utfordringer som lydighetstrening, nesearbeid og problemløsningsaktiviteter. Høyintensiv trening bør begrenses mens hunden fortsatt vokser for å skåne leddene. Jevnlige treningsøkter er like viktige som fysisk aktivitet for å holde hunden mentalt og følelsesmessig i balanse.

Det er mulig i noen tilfeller, men bare med svært engasjerte og erfarne eiere. Rasens oppførsel innendørs er som regel rolig, og den kan være relativt lite aktiv hjemme dersom behovet for mosjon og mental stimulering er godt dekket. Samtidig kan størrelse, styrke og en viss skepsis til fremmede gjøre fellesarealer som heiser og ganger mer krevende. Sikret tilgang til uteområder og nøye håndtering av møter med folk i det offentlige rom er viktige forhold å ta hensyn til.

Denne rasen kan være selektiv med andre hunder og er ofte intolerant overfor hunder av samme kjønn eller tilsvarende styrke, særlig av samme kjønn. Bakgrunnen som kamphund gjør at enkelte individer kan reagere dårlig på utfordringer eller røff lek. Tidlig, kontrollert sosialisering og svært nøye håndtering rundt ukjente hunder er avgjørende. Mange eiere opplever det som tryggest å ha dem kun sammen med en hund av motsatt kjønn, eller som eneste hund i hjemmet.

Som mange andre store og ekstra store raser er de utsatt for hofte- og albuedysplasi, korsbåndsskader samt mageutvidelse/magedreining. Hjerteproblemer og enkelte krefttyper kan også forekomme. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyr for ortopediske og hjertemessige tilstander og følger linjene nøye for arvelige problemer. Fremtidige eiere bør legge inn i budsjettet kostnader til fôr av høy kvalitet, leddstøttende tilskudd og eventuell utredning og behandling hos spesialist.

De er intelligente og lærevillige, men kan være selvstendige og trege til å reagere hvis de ikke ser noen god grunn til å gjøre som de blir bedt om. Rolig, konsekvent trening med tydelige, rettferdige grenser og ekstra gode belønninger fungerer best. Harde korrigeringer eller konfronterende metoder kan skade tilliten og øke motstanden. Tidlig lydighetstrening og jevnlige oppfriskningsøkter gjennom hele voksenlivet er viktig for sikkerhet og kontroll.

Den korte pelsen er lettstelt og trenger som regel bare ukentlig børsting og et bad innimellom for å holde røyting og lukt under kontroll. Den store hodet og de løse leppene gjør likevel at mange sikler, spesielt rundt mat, etter at de har drukket og i varmt vær. Eiere har ofte håndklær lett tilgjengelig og må gjerne tørke rundt munnen jevnlig. Rutinemessig stell av ører, klør og hud er fortsatt nødvendig selv om pelsen er enkel å ta vare på.

Med god sosialisering og respektfull håndtering kan enkelte hunder være svært milde og beskyttende overfor barna i egen husstand. De største bekymringene er hundens størrelse, styrke og potensielle vokterinstinkt, særlig i møte med besøkende barn. Tett oppsyn og klare regler for både hund og barn er helt nødvendig. Familier med svært små eller svært aktive barn vil ofte oppleve at en mindre kraftfull rase er enklere å håndtere på en trygg måte.