## Raske fakta

- Slående kontrast med knallhvite poter og en omvendt hvit «V» i ansiktet på en kort, glatt pels  
- Kjærlige, menneskeorienterte katter som ofte følger eierne sine fra rom til rom  
- Svært intelligente og pratsomme, men med mykere stemmer enn mange andre vokale raser  
- Atletiske hoppere som liker klatring, hjernetrim-leker og interaktive lekestunder  
- Sjeldne og fortsatt under utvikling som rase, så ansvarsfulle, helsefokuserte oppdrettere er spesielt viktige  

## Utseende og pels

Snowshoe er en middels stor katt med en balansert, atletisk kroppsbygning. Ved første øyekast ser mange en likhet med siameseren, men Snowshoe har et mer moderat utseende. Hodet er som regel en bred, lett avrundet kile med myke linjer i stedet for skarpe vinkler. Ørene er middels til store, satt slik at de fortsetter kilen i hodeformen, ofte med lett avrundede spisser som gir et mildt uttrykk. De store, klare blå øynene er et av rasens mest fengslende trekk. Øyeformen er typisk oval til valnøttformet og gir et åpent, ettertenksomt uttrykk som mange eiere beskriver som nesten menneskelig.

Kroppen til Snowshoe er muskelsatt uten å være tung. Tenk mer på en liten turner enn en kroppsbygger. Voksne katter føles overraskende solide når du løfter dem. Brystet er godt utviklet, og beina er middels lange, ofte med bakbeina bare akkurat litt lengre enn forbeina. Denne naturlige bygningen gjør dem flinke til å hoppe og klatre. Potene er ovale og kompakte, med de karakteristiske hvite «snøskoene» som har gitt rasen navn. Halen er middels lang, lett avsmalnende og i god proporsjon til kroppen.

Pelsen til Snowshoe er kort, glatt og tettliggende, med en tekstur mange beskriver som satengaktig. Den er enkel til lett dobbel hos noen linjer, men selv der det finnes litt mer underull, kjennes den fremdeles glatt snarere enn fluffy. Rasens mønster er pointed, lik siameser, noe som betyr at ører, hale, ansiktsmaske og bein har en mørkere farge enn kroppen. Godkjente farger er vanligvis seal, blå, chocolate og lilac point, ofte i mønstre som bicolor eller mitted. Den ideelle Snowshoe har:

- Hvite poter på alle fire ben  
- En viss mengde hvitt på mage og bryst  
- Et omvendt hvitt «V»-tegn i ansiktet  

Fordi disse tegningene styres av kompleks genetikk, ser ingen to Snowshoe-katter helt like ut. Selv i samme kull kan du se kattunger med svært ulike hvite mønstre.

Når det gjelder pelsstell, er Snowshoe forfriskende lettstelt. Den korte pelsen tover sjelden og trenger som regel bare en rask ukentlig gjennomgang med kam eller børste for å fjerne løs pels og hudfett. En gummihanske til pelsstell eller en fin kam i rustfritt stål fungerer godt. Mange Snowshoeer liker den ekstra oppmerksomheten og lener seg inn i stellestunden. I røyteperioder hjelper litt hyppigere kamming til med å holde hår borte fra møblene og støtter sunn hud. Regelmessig kloklipp, ørekontroll og skånsom tannpuss fullfører det grunnleggende stellregimet. Siden pelsen ikke er lang eller tung, tåler Snowshoe varme forhold forholdsvis bra, men de skal alltid ha tilgang til svale liggeplasser i veldig varmt klima og varme, koselige steder å krype sammen i kjøligere hjem. Pelsen er ikke hypoallergen, så personer med sterke katteallergier kan reagere på en Snowshoe på samme måte som på andre korthårsraser.

## Temperament og personlighet

Å leve med en Snowshoe føles mye som å leve med en våken, oppmerksom følgesvenn som alltid vil være med på det som skjer. Dette er en svært menneskeorientert rase som trives på samspill. Mange Snowshoe-katter velger seg en favorittperson, men viser likevel hengivenhet til hele familien. De er kjent for å følge menneskene sine fra rom til rom, sitte på laptoper og overvåke husarbeid med stor interesse. Hvis du liker en katt som er til stede uten å være overveldende, kan en vel sosialisert Snowshoe passe veldig godt.

Siameser-bakgrunnen viser igjen i både intelligens og kommunikasjonsevne, men Snowshoe har ofte litt mykere stemmer og et roligere grunnleggende lynne. De vil «snakke» med deg om dagen sin, be om oppmerksomhet eller minne deg på at det er middagstid, men lydene er oftere kvitring, trill og milde mjau enn vedvarende, høylytt skriking. Mange eiere synes denne kombinasjonen av pratsomhet og moderat lydnivå er svært tiltalende.

Snowshoe er som regel kjærlig og glad i fysisk nærhet. De liker ofte fanget, å sitte på skulderen eller å sove tett inntil eieren om natten. Noen hilser til og med familiemedlemmer ved døren og kan vise tydelige tegn på at de savner menneskene sine hvis de er alene for lenge. Hvis du er borte hjemmefra hele dagen, kan en annen vennlig katt eller en hund som liker katter, gi viktig selskap, forutsatt at introduksjonen skjer gradvis og gjennomtenkt.

Sammen med barn er Snowshoe som regel lekne og tolerante, så lenge barna lærer å håndtere dem rolig og respektfullt. Deres sosiale natur gjør at de ofte trives med leker som apport, jakt på fjærpinner eller ganske enkelt å «hjelpe» til med lekser. Fordi de er sensitive og sterkt knyttet til menneskene sine, tåler de dårlig røff behandling eller roping. Familier som oppmuntrer til rolig, vennlig omgang, opplever som regel at Snowshoe blir en ekte følgesvenn for større barn.

Med andre dyr fungerer Snowshoe vanligvis godt. Den nysgjerrige, selvsikre personligheten gjør at de ofte er åpne for vennskap med andre katter og med hunder som respekterer katters grenser. Tidlig sosialisering og langsom tilvenning er nøkkelen. En etablert Snowshoe kan i starten protestere mot en nykommer, men mange venner seg til situasjonen og ender opp med å like både lekeslossing, jaktlek og kos med sin nye makker.

Typiske temperamentutfordringer kan være:

- Oppmerksomhetssøkende atferd hvis de føler seg oversett, noe som kan vise seg som vokalisering, å velte gjenstander eller å klatre steder de ikke bør være  
- Risiko for separasjonsstress hos de mest menneskefokuserte individene  
- Kjedsomhetsrelatert rampestreker hvis de mangler mental stimulering  

Disse utfordringene blir sjelden alvorlige når eierne dekker rasens behov for lek, kontakt og variasjon. For mennesker som ønsker en uavhengig, reservert katt, er Snowshoe kanskje ikke riktig valg. For dem som ønsker en kjærlig, smart katt som virkelig blir en del av familien, kan denne rasen være dypt givende.

## Trening og mosjon

Snowshoe-katter er kloke, nysgjerrige og ofte overraskende lette å trene sammenlignet med mange andre raser. Intelligensen og den sosiale naturen gjør dem svært mottakelige for positiv forsterkning. De lærer raskt husrutiner og er som regel svært pålitelige med dokassevaner, så lenge omgivelsene er rene og stabile.

Fordi de kan være litt hundeaktige i atferden, liker Snowshoe ofte å lære triks og kommandoer. Klikkertrening fungerer spesielt godt for denne rasen. Med en liten klikker og små godbiter kan du lære dem å:

- Sitte, gi «high five» eller snurre rundt  
- Komme når du roper  
- Gå til en matte eller sitte på en sitteplass på kommando  
- Hente små leker eller baller  

Start med veldig korte, morsomme økter på bare noen få minutter, og hold stemningen lett. Snowshoe responderer best på ros, godbiter og lek – ikke på kjeft. Den sensitive naturen gjør at harde korreksjoner kan gjøre dem utrygge eller mindre villige til å delta videre. Hvis du merker at katten går sin vei eller mister interessen, er det som regel et tegn på at økten ble for lang eller at belønningen ikke var spennende nok.

Mosjonsbehovet til Snowshoe er middels til høyt. De er ikke hyperaktive, men har godt med energi og stor atletisk kapasitet. I hverdagen liker de muligheter til å løpe, hoppe, jakte og klatre. En typisk Snowshoe vil ofte:

- Rase opp et klatrestativ for å få oversikt i rommet  
- Kaste seg etter en fjærpinne  
- Jage en ball nedover gangen og bære den tilbake  
- Utforske høye hyller eller vindusplasser  

Interaktiv lek med menneskene sine er særlig verdifullt for denne rasen. To–tre økter på 10–15 minutter daglig kan ha stor betydning for både fysisk og psykisk velvære. Fjærleker på stang, fiskestangleker og laserpekere (brukt forsiktig og alltid avsluttet med en «ordentlig» leke de kan fange) er populære valg. Aktivitetsleker og godbitdispensere er også ypperlige for Snowshoe, siden de kombinerer problemløsing med belønning i form av mat.

Mange Snowshoe-katter egner seg også godt for sele- og båndtrening. Hvis dette introduseres sakte og positivt, kan en sele gi mulighet for trygge turer utendørs i rolige områder eller tid på en sikret balkong. Sørg alltid for at selen sitter godt, og at alt uteliv er under full oppsikt, fordi denne nysgjerrige rasen lett vil forsøke å utforske risikable steder eller jage fugler og insekter.

Uten nok mosjon og stimulering kan Snowshoe bli lei og finne på sin egen underholdning, som å klatre i gardiner, tygge på ting de ikke burde, eller vekke eierne altfor tidlig om morgenen. Regelmessig lek, variasjon i leker og tilgang til klatremuligheter og hyller hjelper til med å kanalisere energien på en god måte. Når både kropp og hode får nok å gjøre, er Snowshoe en fornøyd, avslappet følgesvenn som gjerne legger seg til for lange kosestunder etter leken.

## Helse

Snowshoe regnes generelt som en frisk og robust rase, men som alle rasekatter kan de ha økt risiko for enkelte tilstander. Siden rasen stammer fra siameser og American Shorthair, overlapper noen av helseutfordringene med disse rasene. Ansvarsfulle oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige problemer gjennom helsetesting og nøye utvalg av avlsdyr.

Mulige helseproblemer å være oppmerksom på inkluderer:

- Hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet til HCM. Dette er en form for hjertesykdom som kan ramme mange katteraser. Ved HCM blir hjertemuskelen tykkere, noe som over tid kan føre til hjertesvikt eller blodpropper. Mange samvittighetsfulle oppdrettere får avlskattene sine undersøkt av hjertespesialist med ultralyd.  
- Tannsykdom. Som mange katter kan Snowshoe utvikle tannstein, tannkjøttbetennelse og periodontal sykdom hvis tennene ikke følges opp. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og tannpuss hjemme kan redusere risikoen betraktelig.  
- Overvekt. Snowshoe elsker mat og kan være overbevisende tiggere. Fordi de naturlig er muskelsatte og sterke, kan ekstra kilo snike seg på uten at det er så tydelig i starten. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre helseutfordringer.  
- Luftveis- eller øyeplager er som regel ikke særlig uttalte hos Snowshoe, fordi hodeformen er moderat og ikke ekstrem. Men som hos mange blåøyde pointede raser kan enkelte individer være litt mer lysfølsomme og bør alltid ha tilgang til skyggefulle hvileplasser.  

Anbefalte helseprotokoller for Snowshoe fra ansvarsfulle oppdrettere inkluderer som regel:

- HCM-undersøkelse av avlskatter med intervaller anbefalt av spesialist  
- Regelmessige helsesjekker hos veterinær for både kattunger og voksne  
- Grunnvaksiner og parasittforebygging etter lokal veterinærrådgivning  
- Tidlig kastrering/sterilisering av kosekatter, med mindre det foreligger en konkret avtale med oppdretter om avl eller utstilling  

For en godt ivaretatt Snowshoe ligger forventet levealder ofte på 14–18 år, og noen lever lenger. Et langt liv støttes av en kombinasjon av gode gener, ernæring av høy kvalitet, vektkontroll og rask veterinærhjelp når problemer oppstår. Tegn som bør utløse veterinærbesøk, inkluderer endringer i appetitt, at katten drikker mye mer eller mindre enn vanlig, hoste, pustevansker, plutselig tap av energi eller atferdsendringer som at den gjemmer seg mer enn normalt.

I hverdagen har Snowshoe godt av:

- Et balansert fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessige vektkontroller, gjerne med digital vekt hjemme  
- Enkle hjemme-sjekker, som å kjenne gjennom kroppen etter kuler, sjekke øyne og ører og følge med på eventuell dårlig ånde  

Forsikring eller en egen sparekonto for veterinærutgifter er verdt å vurdere for denne rasen, som for alle familiedyr. Mange helseproblemer kan oppstå akutt, og økonomisk beredskap gjør det lettere å ta de beste valgene for kattens behandling. Med gjennomtenkt oppdrett og jevnlig oppfølging er Snowshoe en robust, langlivet rase som gir familien mange friske, kjærlige år.

## Historie og opprinnelse

Snowshoe har en forholdsvis ny og ganske sjarmerende historie. Rasen oppsto i USA på 1960-tallet, da en siameseroppdretter ved navn Dorothy Hinds Daugherty la merke til at noen av siameserkattungene hennes ble født med hvite føtter og uvanlige hvite ansiktstegninger. På den tiden var slike markeringer ikke ønsket i tradisjonell siameseravl, men Dorothy lot seg fascinere av det slående utseendet. I stedet for å avvise disse kattungene, så hun potensialet i en ny type katt som kombinerte siameserens eleganse med et unikt mønster.

For å stabilisere utseendet krysset de tidlige oppdretterne disse siameserne med hvite føtter med tofargede American Shorthair. Målet var å skape en katt med siameserens fargepunkter og blå øyne, kombinert med en mer solid kroppsbygning og de karakteristiske hvite feltene på poter, bryst og ansikt. Navnet «Snowshoe» kom naturlig fra de hvite potene, som så ut som små snøstøvler.

Utviklingen av Snowshoe var ikke enkel. Det hvite mønsteret påvirkes av kompleks og delvis uforutsigbar genetikk, noe som gjør det utfordrende å få kattunger med helt ideelle tegninger. Selv i dag kan kull inneholde kattunger der de hvite feltene ikke fullt ut oppfyller utstillingsstandarden, selv om de likevel blir utmerkede familiekatter. De tidlige oppdretterne slet også med små populasjoner og manglende anerkjennelse fra de store katteorganisasjonene, noe som forsinket utviklingen.

Over tid fortsatte imidlertid dedikerte entusiaster arbeidet og avlet nøye for både utseende og temperament. Ulike forbund ga etter hvert rasen offisiell status. I dag er Snowshoe godkjent av flere større katteorganisasjoner og kan konkurrere i championklasser hos enkelte. Likevel er rasen fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer etablerte raser, noe som gjør at det kan kreve både tålmodighet og reising å finne en seriøs oppdretter.

Moderne Snowshoe holdes først og fremst som innekatter i familier og som utstillingskatter. Intelligensen og den sosiale naturen gjør dem til en glede i hjemmet, og det iøynefallende utseendet vekker oppmerksomhet på utstillinger. De brukes sjelden i spesifikke arbeidsroller, men enkelte Snowshoe har blitt terapikatter eller profiler i sosiale medier på grunn av sine uttrykksfulle ansikter og hengivne væremåte. Rasen fortsetter å utvikle seg etter hvert som oppdrettere finpusser type og jobber for å ivareta god helse.

På mange måter speiler historien til Snowshoe verdien av å legge merke til og verdsette naturlig variasjon. Det som startet som «uvanlige» tegninger i et siameserkull, ble grunnlaget for en egen, elsket rase. I dag knytter det å velge en Snowshoe deg til denne relativt unge, men fascinerende historien, og til et miljø av oppdrettere og eiere som brenner for disse sjarmerende kattene med hvite poter.

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Snowshoe betyr å ta imot en nær følgesvenn, ikke bare et dekorativt husdyr på avstand. Disse kattene vil være der det skjer. De ser TV med deg, undersøker handleposene og forsøker gjerne å plassere seg mellom deg og laptopen. Hvis du trives med kontinuerlig kattefølge og «samtaler», vil du sannsynligvis oppleve det som svært givende å leve med en Snowshoe.

Nye eiere bør være forberedt på å investere tid og samvær i tillegg til penger. Dette er ikke en katt som er fornøyd med å bli ignorert mesteparten av dagen. Daglige lekestunder, mild trening og enkelt samvær – som å prate med katten mens du lager mat eller jobber – bidrar til å holde en Snowshoe lykkelig. Hvis hverdagen din innebærer lange fravær, kan du vurdere:

- Å adoptere en ekstra, kompatibel katt  
- Å få en kattepasser til å komme innom midt på dagen  
- Å legge til rette for et rikt miljø med klatrestativ, hyller, leker og utsiktspunkter  

Rent praktisk innebærer det økonomiske ansvaret for en Snowshoe de samme grunnkostnadene som for andre rasekatter. Kjøpsprisen fra en seriøs oppdretter er ofte høyere enn for mer vanlige raser, noe som gjenspeiler sjeldenheten og investeringen i helsetesting og målrettet avl. Etter innflytting vil de årlige kostnadene typisk omfatte:

- Fôr av høy kvalitet, både våtfôr og eventuelt tørrfôr  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuell tannbehandling etter behov  
- Forsikring eller oppsparte midler til akutte situasjoner  
- Nye leker, klorestolper og senger ved behov  

Eksakte beløp varierer fra land til land, men det er fornuftig å planlegge for kostnader tilsvarende flere hundre i lokal valuta per år, eksklusiv nødsituasjoner.

Nyttig utstyr for et komfortabelt liv med Snowshoe inkluderer:

- Ett eller flere høye, stabile klatrestativ for å dekke klatrebehovet  
- Gode klorestolper eller klorebrett i sisal, papp eller tre  
- Et variert utvalg interaktive leker, som fjærpinner, baller og aktivitetsleker  
- En romslig, komfortabel seng eller flere koselige liggeplasser  
- Minst én dokasse per katt, pluss én ekstra, plassert rolig men lett tilgjengelig  
- Et solid transportbur, siden Snowshoe vil trenge trygg transport til og fra veterinær eller kattepensjonat  

Fordi de er intelligente og svært smidige, er grunnleggende hjemmesikkerhet viktig. Sikre vinduer og balkonger, hold giftige planter og kjemikalier utilgjengelige, og pass på åpne vaskemaskiner og tørketromler. Snowshoe er ofte nysgjerrige og kan finne på å utforske små rom og nyslåtte skapdører.

Når det gjelder husfreden, tilpasser Snowshoe seg som regel godt til de fleste hjem, så lenge de får omtanke og aktivt samvær. I rolige hjem gir de liv og selskap. I travlere familier tar de ofte del i aktiviteten og knytter seg til flere personer. De fungerer fint som rene innekatter, noe som samtidig beskytter dem mot trafikk, rovdyr og smittsomme sykdommer. Vindusplasser eller en sikret utegård kan gi trygg tilgang til frisk luft og spennende inntrykk.

Mange Snowshoe-eiere beskriver forholdet til kattene som dypt og nesten hundeaktig i graden av tilknytning. De uttrykksfulle ansiktene, interessen for menneskelige aktiviteter og viljen til å lære kan skape et helt spesielt bånd. For mennesker som er villige til å møte de sosiale og mentale behovene deres, byr Snowshoe ikke bare på en vakker katt med hvite poter, men på en hengiven venn som følger deg gjennom hverdagen.

Snowshoe

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

The International Cat Association (TICA)

Snowshoe er en sjelden, mellomstor katt med blå øyne, en glatt, “pointed” pels, hvite poter og et omvendt hvitt «V»-mønster i ansiktet. Den er atletisk, intelligent og pratsom, men likevel mild, trives med tett menneskelig kontakt, liker trening og aktiv lek, og er som regel sunn når den får god omsorg.

## Kjappe fakta

- Miniatyr «tiger»-utseende med tydelige striper og en overraskende myk, vennlig personlighet  
- Avlet som en innekatt og selskapsspus, ikke som en vill hybrid, til tross for det jungelinspirerte utseendet  
- Intelligent, lærevillig og ofte ivrig etter å lære triks eller gå i sele og bånd  
- Som regel sosial og menneskeorientert, noe som gjør den til en god huskamerat for barnefamilier og andre kjæledyr  
- Kort, lettstelt pels, men likevel svært iøynefallende med klare, mørke tegninger på en rik bakgrunnsfarge  

## Utseende og pels

Toyger er en iøynefallende middels stor katt som er nøye avlet for å ligne en liten, tam tiger. Når du ser en Toyger for første gang, er inntrykket ikke bare stripemønsteret, men også kroppsbygningen. Den har en lang, muskuløs kropp som er atletisk uten å være ekstrem. Kroppen føles fast og substansiell, verken skjør eller tung, noe som gir katten en selvsikker, lavmælt holdning når den beveger seg. Mange eiere beskriver Toygeren sin som en jungelkatt som sniker seg gjennom stua, for så, noen øyeblikk senere, å ligge helt vanlig og kose på sofaen.

Hodet er middels stort med avrundet form og en kraftig snute. Et av rasens viktigste kjennetegn er den brede, mykt konturerte nesen og den litt lengre snuten som bidrar til «storkatt»-uttrykket. Ørene er vanligvis små til middels store, avrundet i tuppene og plassert slik at de myker opp hodets silhuett. Øynene sitter gjerne noe dypt, er middels store og gir ofte et ettertenksomt eller nysgjerrig uttrykk. Øyefargen kan variere, men nyanser av gull, grønt eller hassel er vanlige og kommer godt frem mot den rike pelsfargen.

Pelsen er kort, tettliggende og overraskende myk og fyldig å ta på. Den skal føles silkeaktig og luksuriøs, uten å være lang eller fluffete. Mønsteret er det som virkelig gjør Toygeren særegen. Det er et tabby-basert mønster, men selektert for å ligne mer på tigersstriper. Oppdrettere legger vekt på:

- Klart definerte, mørke striper, ofte forgrenede eller brutt på en måte som gir et mer vilt preg  
- Tykke, kraftige tegninger som går rundt både kropp og hale  
- Rik bakgrunnsfarge, vanligvis i varme oransje- til bruntoner  
- Tydelig kontrast mellom bakgrunnsfargen og de mørkere stripene  

Den klassiske Toyger-fargen er en varm brun tabby på en rødlig til oransjebrun bunnfarge, med sorte eller meget mørkebrune striper. Mage og innside av bena er ofte lysere, noe som forsterker det dramatiske uttrykket. Halen er lang, med kraftige ringer og mørk tip, som minner om halen til en villkatt – men med en mild, tam personlighet bundet til den.

Pelsstellet er overraskende enkelt til en så eksotisk utseende rase. En ukentlig børsting holder som regel for å fjerne løse hår og gi glans i pelsen. Mange Toygere liker å bli stelt og lener seg gjerne inn mot en myk børste eller stellehanske. I perioder med røyting kan du øke til to–tre børstinger i uken for å redusere hår på møbler og klær. En metallkam med fine tenner kan være nyttig til å gå over litt tettere områder, særlig rundt nakken og bakparten.

Grunnleggende stell bør også omfatte å sjekke ørene for skitt, tørke dem forsiktig ved behov, og klippe klør annenhver til hver tredje uke. Regelmessig tannpleie, som å pusse tennene eller gi godbiter og fôr som fremmer tannhelse, kan bidra til sunne tenner og tannkjøtt – særlig i en rase som ofte kan leve godt opp i midten til slutten av tenårene. Med denne lille mengden jevnlig oppfølging er det enkelt å holde Toygerens kraftige, glansfulle pels og velstelte utseende ved like, selv i en travel husholdning.

## Temperament og personlighet

Selv om Toygeren ser ut som en liten jungelkatt, har den personligheten til en kjærlig, moderne selskapspus. Rasen er utviklet for å passe godt inn i familielivet, og de fleste Toygere er vennlige, sosiale og menneskeorienterte. Mange følger eierne sine fra rom til rom, observerer stille eller ber forsiktig om oppmerksomhet. De liker ofte å være med i hverdagens rutiner – enten det er å «hjelpe» til ved pulten, dele sofaen på kvelden eller møte gjester i døren.

Toygere er som regel kjærlige uten å være overdrevent pågående, men individuelle forskjeller finnes. Noen vil helst være i nærheten, ligge ved føttene dine eller ved siden av deg, mens andre er mer fang-orienterte og gjerne legger seg oppå deg når anledningen byr seg. Hengivenheten viser seg ofte gjennom myke hodebutter, maling og et avslappet, tillitsfullt kroppsspråk. Mange eiere opplever dem som emosjonelt innstilte på menneskene sine, at de fanger opp stemninger og tilbyr trøst når noen er triste eller syke.

Sammen med barn kan Toygerens omgjengelige og lekne natur passe godt, forutsatt at barna lærer å respektere kattens grenser. De liker ofte interaktiv lek som å jage lekestenger, trilleballer eller løse oppgaver i aktivitetsleker. På grunn av den solide kroppsbygningen og den selvsikre væremåten takler de ofte godt lydnivået og aktiviteten i en barnefamilie. Likevel er det viktig med voksent tilsyn, spesielt med små barn, slik at katten ikke blir håndtert hardt eller jaget når den vil hvile.

Toygere kan ofte komme godt overens med andre katter og til og med hunder som er vant til katt, særlig hvis introduksjonen skjer gradvis og positivt. Den sosiale naturen gjør at de gjerne trives bedre med en dyrevenn dersom de ofte er alene lange arbeidsdager. Mange Toygere leker gjerne sammen med hunder i huset, deler solplasser i vinduet eller finner på felles spill rundt i hjemmet. Det er likevel lurt å tilby høye liggeplasser eller klorestativ der Toygeren kan trekke seg tilbake om den vil ha ro.

Selv om de generelt er milde og kjærlige, er Toygere også nysgjerrige og mentalt aktive. Det kan gi noen små utfordringer. En Toyger som kjeder seg, kan finne på å utforske kjøkkenbenker, undersøke åpne skap, eller teste hvor mange ganger du vil plukke opp leken den dytter ned fra bordet. Den kan bruke stemmen for å be om oppmerksomhet eller lek, men er vanligvis ikke så høylytt som de mest pratsomme rasene. Forvent et moderat kommunikasjonsnivå med små mjau, kvitring og maling for å vise interesse eller hengivenhet.

Nøkkelen til å trives med en Toyger er å gi nok samspill, lek og stimulering til å matche den sosiale og intelligente naturen. Hvis du liker å engasjere deg med katten, lære bort triks eller inkludere den i dagliglivet, kan Toygerens personlighet være svært givende. For dem som ønsker en veldig selvstendig og reservert katt, kan Toygerens kjærlige og deltakende vesen derimot oppleves som mer selskap enn man hadde sett for seg.

## Trening og aktivisering

Toygeren er en av de rasene som ofte overrasker nye eiere med hvor lettlært den er. Bak tigersstripene skjuler det seg en katt som gjerne liker å lære og løse problemer. De er som regel kvikke, matmotiverte og svært menneskeorienterte, noe som gjør positiv trening både mulig og morsom for både katt og eier.

Trening av en Toyger fungerer best når det oppleves som en lek. Korte, hyppige økter passer godt inn i hverdagen. Mange Toygere lærer raskt enkle atferder som:

- Å komme når du roper, spesielt hvis du bruker et fast ord og belønner med godbiter  
- Å sitte eller stå på kommando for en liten snacks eller leke  
- Å gi labb, berøre en target-pin eller snurre rundt i en sirkel  

Bruk av klikker eller et fast markeringsord kan gjøre treningen tydeligere. Belønningsbaserte metoder er helt avgjørende. Toygere responderer godt på mild oppmuntring, ros og små godbiter. Streng korrigering, hevet stemme eller fysisk avstraffelse vil bare skade tilliten og redusere lysten til å delta. Hvis katten virker ufokusert eller uinteressert, betyr det som regel at økten er for lang eller belønningen for lite motiverende – ikke at katten ikke kan lære.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt sammenlignet med mer bedagelige katter. En Toyger har ofte daglige energitopper hvor den vil jage, hoppe og utforske. Planlagte lekeøkter kan hjelpe. Nyttige aktiviteter inkluderer:

- Lekestenger du drar eller svinger over gulvet for å etterligne byttedyr  
- Myke baller eller lekemuser som kan kastes, og som katten kan hente og bære tilbake  
- Klatring og hopping på et solid klorestativ, gjerne plassert ved et vindu  

Mange Toygere venner seg fint til å gå ute i sele og bånd, særlig om du starter treningen mens de er unge. Ute kan de trygt oppleve nye syns- og lukteinntrykk uten risiko. Dette kan være spesielt verdifullt for innekatter i leiligheter eller travle byområder der fri utekatt ikke er trygt. Introduser selen gradvis med rikelig belønning, og la katten bli helt komfortabel inne før dere forsøker korte turer ute.

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, fôrballer og interaktive leker som gir ut godbiter når de blir dyttet eller rullet, kan holde en Toyger opptatt og fornøyd. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe. Noen eiere liker å trene enkle agilityøvelser, der katten hopper over små hinder eller siksakker mellom kjegler. Denne typen lek passer godt til den atletiske kroppen og den nysgjerrige hjernen.

Uten nok aktivisering kan en Toyger bli rastløs. Tegn på kjedsomhet kan være mye mjauing, «zoomies» om natten, eller uønsket atferd som å klore møbler eller utforske forbudte steder. En jevn daglig rutine med lek, trening og rolig kose- og hviletid forebygger som regel slike problemer. For husholdninger som er villige til å bruke litt tid hver dag, kan Toygerens entusiasme for lek og læring føles mer som å leve med en liten, smart hund enn en tradisjonelt reservertert katt.

## Helse

Toygeren regnes generelt som en sunn rase, særlig fordi den er utviklet fra robuste tamkattlinjer og ikke fra krysninger med villkatter. Likevel finnes det, som for alle raser, noen helseaspekter det er viktig å være bevisst på ved ansvarlig kattehold og avl. Kunnskap om dette kan hjelpe deg å holde Toygeren i best mulig form gjennom hele livet.

Hjertehelse er et område man følger med på hos Toyger. Noen linjer kan undersøkes for hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet HCM. Dette er en tilstand der hjertemuskelen blir unormalt tykk. Ikke alle Toygere er i risikogruppen, men ansvarlige oppdrettere får gjerne tatt jevnlige hjerteskanninger av avlskattene sine. Hvis du skal kjøpe kattunge, er det rimelig å spørre oppdretter om de voksne kattene er undersøkt av veterinærkardiolog og om det finnes kjent hjertesykdom i linjene.

Nyre- og urinveissystemet er også viktig hos alle katter. Sørg for at Toygeren drikker nok, med tilgang på friskt vann i skåler eller fra en drikkefontene. Et fôr av høy kvalitet med passende væskeinnhold – ofte en kombinasjon av våtfôr og tørrfôr – anbefales som regel. Noen oppdrettere kan teste for arvelige nyreproblemer dersom det er grunn til det, og jevnlige veterinærkontroller bidrar til å fange opp tidlige forandringer.

Som en middels stor, muskuløs katt er Toygeren mindre utsatt for noen av skjelettproblemene man ser hos mer ekstreme kroppstyper, men ledd og bevegelighet bør likevel følges med på. Å holde katten slank og i riktig hold er en av de enkleste og mest effektive måtene å forebygge leddbelastning og relaterte plager. En aktiv Toyger som leker daglig og får et balansert kosthold, har bedre sjanser for å beholde sterke muskler og smidige ledd langt opp i alderdommen.

Generelt anbefalte helseforebyggende tiltak for Toygere inkluderer:

- Regelmessige vaksinasjoner tilpasset område og livsstil  
- Rutinemessig parasittforebygging mot lopper, flått og innvollsorm  
- Årlige eller halvårlige veterinærkontroller, med blod- og urinprøver hos eldre katter  
- Tannpleie gjennom tannpuss eller spesialfôr, ettersom tannsykdom er vanlig hos mange katter  

Toygere har ofte en forventet levealder fra tidlig til midten av tenårene, og enkelte lever lenger med god stell. Etter hvert som de blir eldre, kan du se endringer i aktivitetsnivå, appetitt eller stellevaner. Tidlig seniortiltak kan være litt tilpasset fôr, oftere men kortere lekeøkter og enklere tilgang til yndlingsplasser, slik at katten ikke må hoppe så høyt.

Ansvarlige Toyger-oppdrettere har som regel sterkt fokus på helse. De velger avlsdyr ikke bare ut fra pelsmønster og type, men også temperament og medisinsk sunnhet. Når du ser etter kattunge, bør du be om informasjon om:

- Helsesjekker og -tester som er gjort på foreldrene  
- Vaksinasjons- og ormekurjournaler  
- Kjente arvelige problemer i linjene og hvordan oppdretter jobber for å motvirke dem  

Med gjennomtenkt avl, regelmessig veterinæroppfølging og en sunn livsstil vil de fleste Toygere kunne leve aktive, kjærlige liv og forbli engasjerte familiemedlemmer godt inn i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Toyger er en relativt ung rase, spesielt sammenlignet med gamle natur-raser som har utviklet seg over århundrer. Historien begynner sent på 1900-tallet med en helt konkret idé: å skape en tamkatt som ser ut som en liten tiger, men som oppfører seg som en vennlig, moderne huskatt. Viktig å understreke er at Toygeren ikke ble skapt ved å krysse villkatter og tamkatter. Oppdretterne jobbet utelukkende med tamkatter og brukte målrettet seleksjon for å utvikle det spesielle mønsteret, kroppsformen og fargene.

Den fremste grunnleggeren av Toyger-rasen regnes som en oppdretter i USA som allerede hadde erfaring med å jobbe med mønstret tamkatt. Inspirert av bevaringsarbeid for tigre og andre store kattedyr var målet å utvikle en selskapspus som kunne minne folk om disse truede artene, samtidig som den var fullstendig tilpasset livet som innekatt. Ved å velge tabbykatter med spesielt kraftige og uvanlige tegninger og pare dem systematisk over generasjoner, utviklet oppdretterne gradvis katter med tykkere, mer dramatiske striper, rikere bakgrunnsfarger og en mer tigerlik hode- og kroppsform.

På enkelte tidspunkter i utviklingen av rasen ble nye tamkatter med ulik bakgrunn innkrysset for å utvide genbasen og forsterke uttrykket. Spottede og makrel-tabbyer ble brukt, og hver generasjon ble nøye vurdert for mønsterklarhet, kroppsbygning og gemytt. Etter hvert som rasen ble mer etablert, ble det utarbeidet egne rasebeskrivelser som nøyaktig beskrev hvordan en Toyger skal se ut og bevege seg, og hvordan mønsteret skal være.

Godkjenning fra de store katteorganisasjonene kom gradvis, med Toygeren først akseptert i foreløpige eller nye raseklasser, før den fikk full championatsstatus. Denne prosessen sikret at rasen var stabil både i utseende og temperament. Over tid har flere oppdrettere i ulike land kommet til, noe som har styrket den genetiske bredden og bedret den generelle helsen.

I dag er Toyger fortsatt en relativt sjelden rase mange steder, men populariteten er økende. Den tiltaler særlig mennesker som fascineres av villkatters skjønnhet, men som også er opptatt av at ville dyr skal forbli ville. Å eie en Toyger er en måte å nyte det eksotiske preget i en form som er tam, mild og fullt ut tilpasset inneliv.

Den moderne Toyger brukes først og fremst som familie- og utstillingskatt. På katteutstillinger får de oppmerksomhet for de sterke stripene, de muskuløse kroppene og de selvsikre, vennlige temperamentene. Oppdrettere fortsetter å finpusse mønster og type, med mål om enda klarere tegninger og enda mer uttrykksfulle, tigerlignende ansikter – samtidig som den kjærlige naturen tas vare på. I vanlige hjem har Toygeren en langt enklere rolle: den er et elsket familiemedlem, en interaktiv pus som deler sofa, seng og leketid, og som daglig minner eierne om at vill skjønnhet og tam godhet kan leve side om side i en liten, stripete pakke.

## Å leve med rasen

Å leve med en Toyger er ofte en svært engasjerende og givende opplevelse. Dette er ikke en katt som bare sover i et hjørne og dukker opp til måltidene. De fleste Toygere vil være med på det som skjer. De merker når du kommer hjem, følger gjerne med fra rom til rom og er ofte ivrige etter samspill. Hvis du liker et aktivt forhold til katten din, vil du sannsynligvis sette pris på dette trekket. Hvis du heller ønsker et veldig stille og selvstendig dyr, kan Toygeren føles litt for deltakende i hverdagen.

Nye eiere bør være forberedt på en rase som trives på selskap og stimulering. En Toyger som står alene hjemme hver arbeidsdag over lang tid, kan bli ensom eller kjede seg. I slike tilfeller kan det hjelpe å:

- Adoptere to samtidig, spesielt søsken eller voksne katter som passer sammen  
- Legge inn interaktive lekeøkter morgen og kveld  
- Sørge for rikelig med leker og miljøberikelse når ingen er hjemme  

Et godt hjem for en Toyger inkluderer solide klorestativ eller klatremøbler, flere kloreposter i ulike rom og koselige liggeplasser nær vinduer eller der familien oppholder seg. Siden Toygere kan være energiske, lønner det seg å investere i gode kloreflater – det redder møblene dine og gir katten et naturlig sted å få ut behovet for å klore. Høye strukturer gir også utsikt og trygghet, noe som er særlig nyttig i mer travle hjem.

Økonomisk ligner det å ha en Toyger på å ha andre rasekatter av middels størrelse. Innkjøpsprisen for en godt oppdrettet kattunge er ofte høyere enn for en huskatt, spesielt hvis oppdretteren legger ressurser i helsetesting og sosialisering. Etter dette kommer løpende årlige kostnader, blant annet:

- Kattemat av god kvalitet, både våtfôr og tørrfôr  
- Rutinemessig veterinærstell som vaksiner og helsesjekker  
- Parasittforebygging og uforutsette veterinærutgifter  
- Strø til dokasse, leker, stelleutstyr og utskifting av kloreposter  

I mange land kan årlige kostnader til mat, strø og grunnleggende stell for en Toyger fort komme opp i flere tusen kroner, avhengig av forsikringsnivå og type fôr du velger. Dyreforsikring kan være en god investering for å håndtere uventede regninger og gi forutsigbarhet ved sykdom eller skade.

Nyttig utstyr for Toyger-eiere inkluderer et solid og trygt transportbur til veterinærbesøk, en god sele og et bånd hvis du vil gå tur, samt interaktive leker som fjærstenger, aktivitetsbrett og godbitleker. En god kam eller myk børste holder pelsen blank. Mange Toygere setter pris på en drikkefontene, siden mange katter tiltrekkes av rennende vann og drikker mer når de får det slik.

Å dele hjem med en Toyger betyr også å akseptere at katten sannsynligvis vil være en synlig og hørbar del av husholdningen. Den kan møte gjester ved døren, «delta» i samtaler og forvente daglig samvær. Dette kan være svært hyggelig for eiere som ønsker en tett relasjon. Det betyr også at du bør være konsekvent med grenser og vennlig trening om hvor katten får og ikke får være, for eksempel kjøkkenbenker eller spesielle møbler.

Alt i alt er forpliktelsesnivået moderat til høyt. Toygeren er ikke krevende når det gjelder pelsstell, men trenger sosial kontakt, lek og mental stimulering for å trives. For enkeltpersoner, par eller familier som ønsker en visuelt slående, intelligent og kjærlig katt, og som er villige til å investere tid og oppmerksomhet hver dag, kan Toygeren være et helt spesielt tilskudd til hjemmet.

Toyger

The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) - UK

Fédération Internationale Féline (FIFe) - France

The International Cat Association (TICA) - Europe

Felidae Centre - Germany

Royal Veterinary College - UK

Toyger er en middels stor, muskuløs innekatt avlet for å ligne en liten tiger, med tydelige mørke striper på en kort, lettstelt pels. Til tross for det ville utseendet er den sosial, kjærlig, intelligent og lett å trene, og trives godt i familieliv med interaktiv lek og mental stimulering.

Snowshoe vs Toyger

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser