## Raske fakta

- Slående kontrast med knallhvite poter og en omvendt hvit «V» i ansiktet på en kort, glatt pels  
- Kjærlige, menneskeorienterte katter som ofte følger eierne sine fra rom til rom  
- Svært intelligente og pratsomme, men med mykere stemmer enn mange andre vokale raser  
- Atletiske hoppere som liker klatring, hjernetrim-leker og interaktive lekestunder  
- Sjeldne og fortsatt under utvikling som rase, så ansvarsfulle, helsefokuserte oppdrettere er spesielt viktige  

## Utseende og pels

Snowshoe er en middels stor katt med en balansert, atletisk kroppsbygning. Ved første øyekast ser mange en likhet med siameseren, men Snowshoe har et mer moderat utseende. Hodet er som regel en bred, lett avrundet kile med myke linjer i stedet for skarpe vinkler. Ørene er middels til store, satt slik at de fortsetter kilen i hodeformen, ofte med lett avrundede spisser som gir et mildt uttrykk. De store, klare blå øynene er et av rasens mest fengslende trekk. Øyeformen er typisk oval til valnøttformet og gir et åpent, ettertenksomt uttrykk som mange eiere beskriver som nesten menneskelig.

Kroppen til Snowshoe er muskelsatt uten å være tung. Tenk mer på en liten turner enn en kroppsbygger. Voksne katter føles overraskende solide når du løfter dem. Brystet er godt utviklet, og beina er middels lange, ofte med bakbeina bare akkurat litt lengre enn forbeina. Denne naturlige bygningen gjør dem flinke til å hoppe og klatre. Potene er ovale og kompakte, med de karakteristiske hvite «snøskoene» som har gitt rasen navn. Halen er middels lang, lett avsmalnende og i god proporsjon til kroppen.

Pelsen til Snowshoe er kort, glatt og tettliggende, med en tekstur mange beskriver som satengaktig. Den er enkel til lett dobbel hos noen linjer, men selv der det finnes litt mer underull, kjennes den fremdeles glatt snarere enn fluffy. Rasens mønster er pointed, lik siameser, noe som betyr at ører, hale, ansiktsmaske og bein har en mørkere farge enn kroppen. Godkjente farger er vanligvis seal, blå, chocolate og lilac point, ofte i mønstre som bicolor eller mitted. Den ideelle Snowshoe har:

- Hvite poter på alle fire ben  
- En viss mengde hvitt på mage og bryst  
- Et omvendt hvitt «V»-tegn i ansiktet  

Fordi disse tegningene styres av kompleks genetikk, ser ingen to Snowshoe-katter helt like ut. Selv i samme kull kan du se kattunger med svært ulike hvite mønstre.

Når det gjelder pelsstell, er Snowshoe forfriskende lettstelt. Den korte pelsen tover sjelden og trenger som regel bare en rask ukentlig gjennomgang med kam eller børste for å fjerne løs pels og hudfett. En gummihanske til pelsstell eller en fin kam i rustfritt stål fungerer godt. Mange Snowshoeer liker den ekstra oppmerksomheten og lener seg inn i stellestunden. I røyteperioder hjelper litt hyppigere kamming til med å holde hår borte fra møblene og støtter sunn hud. Regelmessig kloklipp, ørekontroll og skånsom tannpuss fullfører det grunnleggende stellregimet. Siden pelsen ikke er lang eller tung, tåler Snowshoe varme forhold forholdsvis bra, men de skal alltid ha tilgang til svale liggeplasser i veldig varmt klima og varme, koselige steder å krype sammen i kjøligere hjem. Pelsen er ikke hypoallergen, så personer med sterke katteallergier kan reagere på en Snowshoe på samme måte som på andre korthårsraser.

## Temperament og personlighet

Å leve med en Snowshoe føles mye som å leve med en våken, oppmerksom følgesvenn som alltid vil være med på det som skjer. Dette er en svært menneskeorientert rase som trives på samspill. Mange Snowshoe-katter velger seg en favorittperson, men viser likevel hengivenhet til hele familien. De er kjent for å følge menneskene sine fra rom til rom, sitte på laptoper og overvåke husarbeid med stor interesse. Hvis du liker en katt som er til stede uten å være overveldende, kan en vel sosialisert Snowshoe passe veldig godt.

Siameser-bakgrunnen viser igjen i både intelligens og kommunikasjonsevne, men Snowshoe har ofte litt mykere stemmer og et roligere grunnleggende lynne. De vil «snakke» med deg om dagen sin, be om oppmerksomhet eller minne deg på at det er middagstid, men lydene er oftere kvitring, trill og milde mjau enn vedvarende, høylytt skriking. Mange eiere synes denne kombinasjonen av pratsomhet og moderat lydnivå er svært tiltalende.

Snowshoe er som regel kjærlig og glad i fysisk nærhet. De liker ofte fanget, å sitte på skulderen eller å sove tett inntil eieren om natten. Noen hilser til og med familiemedlemmer ved døren og kan vise tydelige tegn på at de savner menneskene sine hvis de er alene for lenge. Hvis du er borte hjemmefra hele dagen, kan en annen vennlig katt eller en hund som liker katter, gi viktig selskap, forutsatt at introduksjonen skjer gradvis og gjennomtenkt.

Sammen med barn er Snowshoe som regel lekne og tolerante, så lenge barna lærer å håndtere dem rolig og respektfullt. Deres sosiale natur gjør at de ofte trives med leker som apport, jakt på fjærpinner eller ganske enkelt å «hjelpe» til med lekser. Fordi de er sensitive og sterkt knyttet til menneskene sine, tåler de dårlig røff behandling eller roping. Familier som oppmuntrer til rolig, vennlig omgang, opplever som regel at Snowshoe blir en ekte følgesvenn for større barn.

Med andre dyr fungerer Snowshoe vanligvis godt. Den nysgjerrige, selvsikre personligheten gjør at de ofte er åpne for vennskap med andre katter og med hunder som respekterer katters grenser. Tidlig sosialisering og langsom tilvenning er nøkkelen. En etablert Snowshoe kan i starten protestere mot en nykommer, men mange venner seg til situasjonen og ender opp med å like både lekeslossing, jaktlek og kos med sin nye makker.

Typiske temperamentutfordringer kan være:

- Oppmerksomhetssøkende atferd hvis de føler seg oversett, noe som kan vise seg som vokalisering, å velte gjenstander eller å klatre steder de ikke bør være  
- Risiko for separasjonsstress hos de mest menneskefokuserte individene  
- Kjedsomhetsrelatert rampestreker hvis de mangler mental stimulering  

Disse utfordringene blir sjelden alvorlige når eierne dekker rasens behov for lek, kontakt og variasjon. For mennesker som ønsker en uavhengig, reservert katt, er Snowshoe kanskje ikke riktig valg. For dem som ønsker en kjærlig, smart katt som virkelig blir en del av familien, kan denne rasen være dypt givende.

## Trening og mosjon

Snowshoe-katter er kloke, nysgjerrige og ofte overraskende lette å trene sammenlignet med mange andre raser. Intelligensen og den sosiale naturen gjør dem svært mottakelige for positiv forsterkning. De lærer raskt husrutiner og er som regel svært pålitelige med dokassevaner, så lenge omgivelsene er rene og stabile.

Fordi de kan være litt hundeaktige i atferden, liker Snowshoe ofte å lære triks og kommandoer. Klikkertrening fungerer spesielt godt for denne rasen. Med en liten klikker og små godbiter kan du lære dem å:

- Sitte, gi «high five» eller snurre rundt  
- Komme når du roper  
- Gå til en matte eller sitte på en sitteplass på kommando  
- Hente små leker eller baller  

Start med veldig korte, morsomme økter på bare noen få minutter, og hold stemningen lett. Snowshoe responderer best på ros, godbiter og lek – ikke på kjeft. Den sensitive naturen gjør at harde korreksjoner kan gjøre dem utrygge eller mindre villige til å delta videre. Hvis du merker at katten går sin vei eller mister interessen, er det som regel et tegn på at økten ble for lang eller at belønningen ikke var spennende nok.

Mosjonsbehovet til Snowshoe er middels til høyt. De er ikke hyperaktive, men har godt med energi og stor atletisk kapasitet. I hverdagen liker de muligheter til å løpe, hoppe, jakte og klatre. En typisk Snowshoe vil ofte:

- Rase opp et klatrestativ for å få oversikt i rommet  
- Kaste seg etter en fjærpinne  
- Jage en ball nedover gangen og bære den tilbake  
- Utforske høye hyller eller vindusplasser  

Interaktiv lek med menneskene sine er særlig verdifullt for denne rasen. To–tre økter på 10–15 minutter daglig kan ha stor betydning for både fysisk og psykisk velvære. Fjærleker på stang, fiskestangleker og laserpekere (brukt forsiktig og alltid avsluttet med en «ordentlig» leke de kan fange) er populære valg. Aktivitetsleker og godbitdispensere er også ypperlige for Snowshoe, siden de kombinerer problemløsing med belønning i form av mat.

Mange Snowshoe-katter egner seg også godt for sele- og båndtrening. Hvis dette introduseres sakte og positivt, kan en sele gi mulighet for trygge turer utendørs i rolige områder eller tid på en sikret balkong. Sørg alltid for at selen sitter godt, og at alt uteliv er under full oppsikt, fordi denne nysgjerrige rasen lett vil forsøke å utforske risikable steder eller jage fugler og insekter.

Uten nok mosjon og stimulering kan Snowshoe bli lei og finne på sin egen underholdning, som å klatre i gardiner, tygge på ting de ikke burde, eller vekke eierne altfor tidlig om morgenen. Regelmessig lek, variasjon i leker og tilgang til klatremuligheter og hyller hjelper til med å kanalisere energien på en god måte. Når både kropp og hode får nok å gjøre, er Snowshoe en fornøyd, avslappet følgesvenn som gjerne legger seg til for lange kosestunder etter leken.

## Helse

Snowshoe regnes generelt som en frisk og robust rase, men som alle rasekatter kan de ha økt risiko for enkelte tilstander. Siden rasen stammer fra siameser og American Shorthair, overlapper noen av helseutfordringene med disse rasene. Ansvarsfulle oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige problemer gjennom helsetesting og nøye utvalg av avlsdyr.

Mulige helseproblemer å være oppmerksom på inkluderer:

- Hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet til HCM. Dette er en form for hjertesykdom som kan ramme mange katteraser. Ved HCM blir hjertemuskelen tykkere, noe som over tid kan føre til hjertesvikt eller blodpropper. Mange samvittighetsfulle oppdrettere får avlskattene sine undersøkt av hjertespesialist med ultralyd.  
- Tannsykdom. Som mange katter kan Snowshoe utvikle tannstein, tannkjøttbetennelse og periodontal sykdom hvis tennene ikke følges opp. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og tannpuss hjemme kan redusere risikoen betraktelig.  
- Overvekt. Snowshoe elsker mat og kan være overbevisende tiggere. Fordi de naturlig er muskelsatte og sterke, kan ekstra kilo snike seg på uten at det er så tydelig i starten. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre helseutfordringer.  
- Luftveis- eller øyeplager er som regel ikke særlig uttalte hos Snowshoe, fordi hodeformen er moderat og ikke ekstrem. Men som hos mange blåøyde pointede raser kan enkelte individer være litt mer lysfølsomme og bør alltid ha tilgang til skyggefulle hvileplasser.  

Anbefalte helseprotokoller for Snowshoe fra ansvarsfulle oppdrettere inkluderer som regel:

- HCM-undersøkelse av avlskatter med intervaller anbefalt av spesialist  
- Regelmessige helsesjekker hos veterinær for både kattunger og voksne  
- Grunnvaksiner og parasittforebygging etter lokal veterinærrådgivning  
- Tidlig kastrering/sterilisering av kosekatter, med mindre det foreligger en konkret avtale med oppdretter om avl eller utstilling  

For en godt ivaretatt Snowshoe ligger forventet levealder ofte på 14–18 år, og noen lever lenger. Et langt liv støttes av en kombinasjon av gode gener, ernæring av høy kvalitet, vektkontroll og rask veterinærhjelp når problemer oppstår. Tegn som bør utløse veterinærbesøk, inkluderer endringer i appetitt, at katten drikker mye mer eller mindre enn vanlig, hoste, pustevansker, plutselig tap av energi eller atferdsendringer som at den gjemmer seg mer enn normalt.

I hverdagen har Snowshoe godt av:

- Et balansert fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessige vektkontroller, gjerne med digital vekt hjemme  
- Enkle hjemme-sjekker, som å kjenne gjennom kroppen etter kuler, sjekke øyne og ører og følge med på eventuell dårlig ånde  

Forsikring eller en egen sparekonto for veterinærutgifter er verdt å vurdere for denne rasen, som for alle familiedyr. Mange helseproblemer kan oppstå akutt, og økonomisk beredskap gjør det lettere å ta de beste valgene for kattens behandling. Med gjennomtenkt oppdrett og jevnlig oppfølging er Snowshoe en robust, langlivet rase som gir familien mange friske, kjærlige år.

## Historie og opprinnelse

Snowshoe har en forholdsvis ny og ganske sjarmerende historie. Rasen oppsto i USA på 1960-tallet, da en siameseroppdretter ved navn Dorothy Hinds Daugherty la merke til at noen av siameserkattungene hennes ble født med hvite føtter og uvanlige hvite ansiktstegninger. På den tiden var slike markeringer ikke ønsket i tradisjonell siameseravl, men Dorothy lot seg fascinere av det slående utseendet. I stedet for å avvise disse kattungene, så hun potensialet i en ny type katt som kombinerte siameserens eleganse med et unikt mønster.

For å stabilisere utseendet krysset de tidlige oppdretterne disse siameserne med hvite føtter med tofargede American Shorthair. Målet var å skape en katt med siameserens fargepunkter og blå øyne, kombinert med en mer solid kroppsbygning og de karakteristiske hvite feltene på poter, bryst og ansikt. Navnet «Snowshoe» kom naturlig fra de hvite potene, som så ut som små snøstøvler.

Utviklingen av Snowshoe var ikke enkel. Det hvite mønsteret påvirkes av kompleks og delvis uforutsigbar genetikk, noe som gjør det utfordrende å få kattunger med helt ideelle tegninger. Selv i dag kan kull inneholde kattunger der de hvite feltene ikke fullt ut oppfyller utstillingsstandarden, selv om de likevel blir utmerkede familiekatter. De tidlige oppdretterne slet også med små populasjoner og manglende anerkjennelse fra de store katteorganisasjonene, noe som forsinket utviklingen.

Over tid fortsatte imidlertid dedikerte entusiaster arbeidet og avlet nøye for både utseende og temperament. Ulike forbund ga etter hvert rasen offisiell status. I dag er Snowshoe godkjent av flere større katteorganisasjoner og kan konkurrere i championklasser hos enkelte. Likevel er rasen fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer etablerte raser, noe som gjør at det kan kreve både tålmodighet og reising å finne en seriøs oppdretter.

Moderne Snowshoe holdes først og fremst som innekatter i familier og som utstillingskatter. Intelligensen og den sosiale naturen gjør dem til en glede i hjemmet, og det iøynefallende utseendet vekker oppmerksomhet på utstillinger. De brukes sjelden i spesifikke arbeidsroller, men enkelte Snowshoe har blitt terapikatter eller profiler i sosiale medier på grunn av sine uttrykksfulle ansikter og hengivne væremåte. Rasen fortsetter å utvikle seg etter hvert som oppdrettere finpusser type og jobber for å ivareta god helse.

På mange måter speiler historien til Snowshoe verdien av å legge merke til og verdsette naturlig variasjon. Det som startet som «uvanlige» tegninger i et siameserkull, ble grunnlaget for en egen, elsket rase. I dag knytter det å velge en Snowshoe deg til denne relativt unge, men fascinerende historien, og til et miljø av oppdrettere og eiere som brenner for disse sjarmerende kattene med hvite poter.

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Snowshoe betyr å ta imot en nær følgesvenn, ikke bare et dekorativt husdyr på avstand. Disse kattene vil være der det skjer. De ser TV med deg, undersøker handleposene og forsøker gjerne å plassere seg mellom deg og laptopen. Hvis du trives med kontinuerlig kattefølge og «samtaler», vil du sannsynligvis oppleve det som svært givende å leve med en Snowshoe.

Nye eiere bør være forberedt på å investere tid og samvær i tillegg til penger. Dette er ikke en katt som er fornøyd med å bli ignorert mesteparten av dagen. Daglige lekestunder, mild trening og enkelt samvær – som å prate med katten mens du lager mat eller jobber – bidrar til å holde en Snowshoe lykkelig. Hvis hverdagen din innebærer lange fravær, kan du vurdere:

- Å adoptere en ekstra, kompatibel katt  
- Å få en kattepasser til å komme innom midt på dagen  
- Å legge til rette for et rikt miljø med klatrestativ, hyller, leker og utsiktspunkter  

Rent praktisk innebærer det økonomiske ansvaret for en Snowshoe de samme grunnkostnadene som for andre rasekatter. Kjøpsprisen fra en seriøs oppdretter er ofte høyere enn for mer vanlige raser, noe som gjenspeiler sjeldenheten og investeringen i helsetesting og målrettet avl. Etter innflytting vil de årlige kostnadene typisk omfatte:

- Fôr av høy kvalitet, både våtfôr og eventuelt tørrfôr  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuell tannbehandling etter behov  
- Forsikring eller oppsparte midler til akutte situasjoner  
- Nye leker, klorestolper og senger ved behov  

Eksakte beløp varierer fra land til land, men det er fornuftig å planlegge for kostnader tilsvarende flere hundre i lokal valuta per år, eksklusiv nødsituasjoner.

Nyttig utstyr for et komfortabelt liv med Snowshoe inkluderer:

- Ett eller flere høye, stabile klatrestativ for å dekke klatrebehovet  
- Gode klorestolper eller klorebrett i sisal, papp eller tre  
- Et variert utvalg interaktive leker, som fjærpinner, baller og aktivitetsleker  
- En romslig, komfortabel seng eller flere koselige liggeplasser  
- Minst én dokasse per katt, pluss én ekstra, plassert rolig men lett tilgjengelig  
- Et solid transportbur, siden Snowshoe vil trenge trygg transport til og fra veterinær eller kattepensjonat  

Fordi de er intelligente og svært smidige, er grunnleggende hjemmesikkerhet viktig. Sikre vinduer og balkonger, hold giftige planter og kjemikalier utilgjengelige, og pass på åpne vaskemaskiner og tørketromler. Snowshoe er ofte nysgjerrige og kan finne på å utforske små rom og nyslåtte skapdører.

Når det gjelder husfreden, tilpasser Snowshoe seg som regel godt til de fleste hjem, så lenge de får omtanke og aktivt samvær. I rolige hjem gir de liv og selskap. I travlere familier tar de ofte del i aktiviteten og knytter seg til flere personer. De fungerer fint som rene innekatter, noe som samtidig beskytter dem mot trafikk, rovdyr og smittsomme sykdommer. Vindusplasser eller en sikret utegård kan gi trygg tilgang til frisk luft og spennende inntrykk.

Mange Snowshoe-eiere beskriver forholdet til kattene som dypt og nesten hundeaktig i graden av tilknytning. De uttrykksfulle ansiktene, interessen for menneskelige aktiviteter og viljen til å lære kan skape et helt spesielt bånd. For mennesker som er villige til å møte de sosiale og mentale behovene deres, byr Snowshoe ikke bare på en vakker katt med hvite poter, men på en hengiven venn som følger deg gjennom hverdagen.

Snowshoe

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

The International Cat Association (TICA)

Snowshoe er en sjelden, mellomstor katt med blå øyne, en glatt, “pointed” pels, hvite poter og et omvendt hvitt «V»-mønster i ansiktet. Den er atletisk, intelligent og pratsom, men likevel mild, trives med tett menneskelig kontakt, liker trening og aktiv lek, og er som regel sunn når den får god omsorg.

## Kjappe fakta

- Svært menneskeorientert; Burma velger ofte én favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom som en skygge  
- Middels stor, men overraskende tung og kompakt – mer en muskuløs «murstein pakket inn i silke» enn en skjør fangkatt  
- Kjent for en myk, rusten stemme; Burma er pratsom, men som regel mindre høylytt enn mange orientalske raser  
- Kort, satengaktig pels i dype, ensfargede nyanser som krever minimalt stell, men fremhever alle kroppens linjer  
- Som regel leken og «kattungeaktig» langt inn i voksen alder, noe som passer eiere som liker interaktive katter  

---

## Utseende og pels

Burma er en middels stor katt, men den som løfter en for første gang, blir ofte overrasket over tyngden. Under den glatte pelsen skjuler det seg en kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse og kraftig bakpart. Dette er ikke en finlemmet, skjør katt. Burma virker og føles solid, rund og atletisk, mer som en liten, veltrent hund. Helhetsinntrykket skal være mykt og avrundet snarere enn kantet, med rundt hode, avrundede ører og store, uttrykksfulle øyne som gir ansiktet et åpent, nesten menneskelig uttrykk.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Burma har en kort, bred kile med fyldige kinn, kraftig, velutviklet hake og et markert stopp i profilen ved nesen. Snuten skal ikke virke spiss, men gli mykt over i resten av ansiktet og gi det karakteristiske «myke» Burma-uttrykket. Ørene er middels store, godt adskilt og lett fremovervendte, som om katten lytter til deg. Øynene er store og lysende, som oftest i gyldne eller gule toner, med et våkent, nysgjerrig blikk som mange eiere finner uimotståelig.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen. Mange beskriver strukturen som satengaktig fordi den føles usedvanlig glatt og nesten polert når du stryker hånden over katten. I motsetning til enkelte andre korthårsraser har Burma ikke en tung underull. Det gjør pelsen veldig lettstelt og er også en grunn til at Burma ofte føles spesielt varm å ta på.

Tradisjonelle Burma-farger omfatter dyp sobel (en varm, mørk brun), chocolate, blå og lilac, samt rød, krem og skilpaddefarget i enkelte forbund. Fargen skal virke jevn, gjerne med litt lysere nyanse på buk og innside av bena, men uten tydelige tabbytegninger. Kattunger er ofte lysere og kan ha svake «spøkelsesstriper» som som regel forsvinner etter hvert som de modnes.

Pelsstellet er enkelt, noe som gjør Burma godt egnet i travle hjem. En forsiktig stelleøkt én gang i uken er vanligvis nok. Du kan for eksempel:

- Bruke en myk gummihanske eller en pusseskinnsduk for å fjerne løse hår  
- Tørke over med en lett fuktet mikrofiberklut for å fremheve glansen  
- Sjekke øyne, ører og klør samtidig, slik at stell blir en rolig rutine  

De fleste Burma liker den ekstra oppmerksomheten, så pelsstell blir ofte både kose- og helsesjekk i ett. I røyteperioder kan du øke til to ganger i uken, særlig hvis noen i familien er følsomme for kattehår. Burma er ikke allergivennlig, men den korte, tettsittende pelsen røyter ofte mindre enn på langhårede raser, noe mange eiere setter pris på.

---

## Temperament og personlighet

Å leve med en Burma føles ofte som å bo sammen med en veldig kjærlig og svært nysgjerrig liten person. Rasens kanskje viktigste kjennetegn er den tette tilknytningen til mennesker. Mange Burma følger eieren rundt i huset, «snakker» med myke, mørke lyder og insisterer på å være med på alt som skjer. Hvis du ønsker en katt som holder seg for seg selv og liker stille kontemplasjon, er Burma neppe det rette valget. Hvis du derimot vil ha en fortrolig følgesvenn som ligger på fanget mens du jobber og hilser deg ivrig velkommen i døren, er det få som slår denne rasen.

Burma trives uvanlig godt i menneskelig selskap. De knytter seg dypt til sine personer og liker dårlig å være alene for lenge. Denne sterke lojaliteten er svært givende, men innebærer også ansvar. En enslig Burma som blir etterlatt alene i et tomt hus hele dagen, kan bli både rastløs, urolig og destruktiv. Mange oppdrettere og erfarne eiere anbefaler å ha Burma i par eller sørge for en annen vennlig husdyrvenn hvis familien ofte er borte.

Sammen med barn er Burma som regel leken, tålmodig og deltakende. De liker ofte å leke apport, jage fjærleker eller «hjelpe til» med lekser ved å legge seg på bøker og tastatur. Den robuste kroppsbygningen gjør at de generelt tåler et liv i en aktiv familie bedre enn mer skjøre raser, men barn må likevel lære å håndtere katter med respekt. Burma foretrekker som oftest rolig, varsom håndtering og går gjerne unna hvis leken blir for røff, fremfor å svare med klør og tenner – noe som gjør dem velegnet for familier som lærer barna grunnleggende kattevett.

Overfor andre dyr er Burma typisk sosial og trygg. Mange lever fint sammen med andre katter og også hunder som er vant til katt. Tidlig, gradvis og rolig introduksjon gir best resultat. Siden Burma er så glad i selskap, setter de ofte pris på en annen aktiv katt som liker samme type lek. De er sjelden bøllete, men heller ingen «dørmatter» og vil forsvare seg hvis de blir for hardt presset.

Det er noen utfordringer potensielle eiere bør tenke gjennom. Burma er:

- Pratsom – noe mange elsker, men som noen kan oppleve som slitsomt  
- Svært menneskefokusert, og derfor lite egnet for hjem der ingen er hjemme store deler av dagen og det ikke finnes alternativt selskap  
- Smart og utholdende, noe som kan bety at de lærer seg å åpne skap eller utforske alt som virker interessant  

De trives best i hjem hvor det settes av tid til daglig interaktiv lek, «samtaler» og kos. Til gjengjeld får du en katt som oppleves som et fullverdig familiemedlem, ikke bare en stille tilstedeværelse i bakgrunnen.

---

## Trening og aktivisering

Burma er naturlig leken og intelligent, så «trening» handler mest om å kanalisere det de uansett har lyst til å gjøre. Mange eiere sammenligner dem med energiske, kloke barn som alltid er på jakt etter neste lek. Det er ideelt for den som liker interaktive aktiviteter og å lære katten triks, men det innebærer også at en understimulert Burma lett kan bli både rampete og påfunnsrik.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt for en selskaatt. Rasens er atletisk, men som regel ikke like hyper som enkelte orientalske raser. Daglige lekeøkter er vanligvis nok til å holde en voksen Burma fornøyd og i form. En god rutine kan være:

- To–tre korte lekeøkter på 10–15 minutter fordelt utover dagen  
- Variasjon av jaktlek med fjærpinne eller «fiskestangleker»  
- Interaktive fôrleker der katten må «jakte» på godbiter eller tørrfôr  
- Innslag av apportlek med små, myke baller eller leker  

Fordi Burma elsker samspill med mennesker, er de ofte svært lærevillige. Positiv forsterkning er nøkkelen – det vil si å belønne ønsket atferd med små godbiter, ros og lek, fremfor å straffe uønsket atferd. Burma kan blant annet lære:

- Å komme når du roper  
- Å sitte eller stå på kommando  
- Å gå frivillig inn i transportbur  
- Å bruke klorestativ i stedet for møbler  
- Enkle agilityøvelser som å hoppe gjennom en ring eller over lave hinder  

Klikkertrening fungerer ofte svært godt; Burma kobler raskt klikkelyden til en belønning. Korte, morsomme treningsøkter skjerper hjernen og styrker båndet mellom katt og eier. Å lære katten å berøre en target-pinne kan for eksempel være nyttig når du vil flytte den rundt i huset eller rolig lede den i stressende situasjoner, som ved veterinærbesøk.

Miljøberikelse er like viktig som formell trening. Burma setter pris på høyde. Stødige klatrestativ, vindusplasser og hyller gir dem mulighet til å klatre og observere. De liker også variasjon i lekene sine. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe og forebygger kjedsomhet. Enkle hverdagsgjenstander kan gi mye moro: en labyrint av pappesker, en knitrende papirpose eller en sammenkrøllet papirkule som rulles over gulvet.

Mange Burma venner seg godt til sele og bånd dersom treningen starter tidlig og går gradvis. Korte, overvåkede turer i hage eller på balkong kan være svært berikende, spesielt for innekatter. Sørg alltid for et trygt miljø, og aldri tving katten ut hvis den virker utrygg.

Fordi Burma er så sterkt menneskeorientert, lærer de også lett uvaner hvis disse ubevisst belønnes. Hvis katten for eksempel mjauer om natten og eieren står opp for å gi mat eller leke, lærer katten fort at lyd gir oppmerksomhet. Konsekvens er avgjørende. Bestem husregler tidlig – som «ingen benk-hopping» eller «ingen vekking før en viss tid» – og hold på dem vennlig, men fast. Med tålmodighet og struktur blir Burma en særdeles sjarmerende og veloppdragen følgesvenn.

---

## Helse

Burma er generelt en robust og langlivet rase, men det finnes helseaspekter som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Med god stell og jevnlige veterinærkontroller lever mange Burma til godt opp i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller eldre. Kunnskap om mulige problemer gjør det enklere å oppdage tidlige tegn og legge til rette for et langt, aktivt liv.

Kjente arvelige tilstander i enkelte Burma-linjer inkluderer:

- Hypokalemisk polymyopati, en tilstand med lavt kaliuminnhold i blodet som kan gi muskelsvakhet. Seriøse oppdrettere gentester og unngår å bruke affiserte katter i avl.  
- Kraniofacial defekt i visse linjer, særlig hos noen amerikansk-type Burma. Avlsprogrammer i mange land har jobbet for å fjerne dette, men etiske oppdrettere følger fortsatt nøye med gjennom selektiv avl.  
- Diabetes mellitus ser ut til å forekomme noe hyppigere hos Burma i enkelte land enn i kattepopulasjonen generelt. Sunn vekt, godt fôr og regelmessige helsesjekker kan redusere risiko og fange opp tidlige symptomer.  
- Tannproblemer, som tannkjøttbetennelse og periodontitt, som ikke er unikt for rasen, men kan ramme Burma som alle andre katter.  

Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for kjente genetiske sykdommer og samarbeider med veterinær for å holde linjene sunne. Når du velger kattunge, er det rimelig å spørre hvilke tester oppdretter utfører, og om du kan få innsyn i foreldrenes helsedokumentasjon.

Rutinemessig veterinærpleie er like viktig som genetisk testing. Burma har nytte av:

- Regelmessige vaksiner i tråd med anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige helsekontroller, gjerne halvårlige for eldre katter  
- Periodiske blod- og urinprøver fra middelalder og oppover for å overvåke nyre-, lever- og blodsukkerverdier  
- Jevnlige tannkontroller, med profesjonell rens ved behov  

Vektkontroll er spesielt viktig hos Burma. Den kompakte, muskuløse kroppen kan gjøre det vanskeligere å oppdage gradvis vektøkning, og en litt overvektig Burma kan fortsatt kjennes «solid» mer enn tydelig tykk. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre sykdommer. Måltidsfôring med porsjonskontroll, begrensning av godbiter og regelmessig lek bidrar til at katten holder seg slank og i god form.

Typisk levealder er 14–17 år, selv om enkeltkatter kan bli både yngre og eldre avhengig av genetikk, miljø og stell. Eldre Burma er ofte fortsatt lekne og sosiale, men eiere bør være oppmerksomme på subtile endringer som:

- Økt drikking eller urinering  
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt  
- Mindre aktivitet eller motvilje mot å hoppe  
- Endringer i pels og egenpleie  

Alt dette bør føre til et raskt veterinærbesøk. Tidlig diagnose er ofte nøkkelen til vellykket behandling av kroniske sykdommer og til å holde katten komfortabel.

Dyreforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt. Burma er ikke nødvendigvis dyrere i veterinærkostnader enn andre rasekatter, men moderne behandlinger kan bli kostbare. Ved å planlegge på forhånd sikrer du at du kan gi best mulig hjelp hvis katten skulle bli syk.

Med gjennomtenkt avl, godt fôr, et trygt miljø og jevn veterinæroppfølging kan Burma leve et langt, aktivt liv som et nært og kjært familiemedlem.

---

## Historie og opprinnelse

Historien om Burma begynner i Sørøst-Asia, særlig i områdene rundt dagens Myanmar (tidligere Burma), Thailand og nabolandene. Katter med dyp brun pels og gylne øyne er kjent fra tempelmalerier og gamle skrifter fra disse regionene. De ble ofte knyttet til klostre og palasser, og myter beskrev dem som høyt verdsatte følgesvenner med nærmest mystiske egenskaper.

Den moderne rasen Burma kan imidlertid spores tilbake til én bestemt katt på 1900-tallet. På 1930-tallet kom en liten, valnøttbrun hunnkatt ved navn Wong Mau til USA fra Burma. Hun ble brakt til en veterinær og genetiker som også var katteentusiast, og som lot seg fascinere av det uvanlige utseendet hennes. Wong Mau lignet verken de siamesere man allerede kjente i Vesten eller den typiske huskatten. Eieren bestemte seg for å utvikle en ny rase med Wong Mau som grunnstamme.

Wong Mau ble paret med siamesere, og avkommene viste variasjon i både farge og sjattering. Ved å velge videre avl på de kattene som hadde rikere brun pels og mer kompakt, avrundet kropp, festet oppdretterne gradvis de egenskapene vi i dag forbinder med Burma. Etter hvert ble avlsarbeidet videreutviklet i både USA og Storbritannia, der man utviklet litt ulike «typer». Den amerikanske Burma fikk gjerne kortere snute og mer ekstrem hodetype, mens den europeiske/britiske Burma beholdt et noe mer moderat preg. Ulike forbund beskriver og godkjenner disse variantene på sine egne måter, men alle deler de samme sørøstasiatiske røttene.

Fra starten av ble Burma verdsatt som selskaatt, ikke som jakt- eller brukskatt. I motsetning til enkelte raser som ble utviklet for å fange skadedyr på gårder, ble Burma først og fremst satt pris på for sin hengivenhet, slående utseende og livlige personlighet. Etter hvert som rasen fikk anerkjennelse gjennom utstillinger og raseklubber, spredte den seg til Europa, Australia og videre.

I dag er Burma en veletablert rase på flere kontinenter. Den holdes som oftest som innekatt eller med sikret uteadgang. Mange oppdrettere og eiere legger stor vekt på å bevare det menneskekjære temperamentet som gjorde rasen populær, sammen med de rike fargene og den blanke, satengaktige pelsen.

Moderne Burma brukes hovedsakelig til:

- Famileselskap i hjem som setter pris på interaktive kjæledyr  
- Deltakelse på utstillinger, der personligheten ofte sjarmerer både dommere og publikum  
- Avlsprogrammer med mål om å bevare helse, type og temperament  

Til tross for forskjeller i type og farge mellom ulike regioner, er essensen av Burma den samme: en katt med eldgamle røtter i Sørøst-Asia, videreforedlet i Vesten, og i dag høyt verdsatt for sin særegne kombinasjon av eleganse, varme og karakter.

---

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Burma er en langsiktig forpliktelse som gir mye glede, men som også krever planlegging og ansvar. Dette er ikke en rase som trives med likegyldighet eller lange perioder i ensomhet. Burma passer best hos mennesker som genuint liker å tilbringe tid med kjæledyr og som er villige til å la katten bli en reell del av hverdagen.

Nye eiere bør forvente at Burma vil være delaktig i nesten alt som skjer hjemme. Middagslaging, jobb ved PC-en, lesing i sofaen eller TV-titting blir fort fellesaktiviteter. I stedet for å sove stille i et annet rom, vil Burma gjerne ligge i fanget, på stolryggen eller forsiktig dytte borti hånden din for å få oppmerksomhet. For mange er nettopp denne tette kontakten det de ønsker seg. For andre, som foretrekker en mer selvstendig katt, kan det oppleves som for intenst.

Tidsbruken er betydelig. Du trenger ikke å underholde en Burma hvert våkne minutt, men bør sette av minst en time daglig til direkte samhandling. Dette kan fordeles i mindre bolker etter hva som passer deg: morgenlek med fjærpinne, en kosestund på kvelden og noen korte drypp med prat og klapp i løpet av dagen fungerer ofte godt for både katt og menneske.

Økonomisk er det å holde Burma sammenlignbart med andre rasekatter. Innledende kostnader omfatter:

- Kjøpesum fra seriøs oppdretter, som vil variere mellom land  
- Kastrering/sterilisering dersom det ikke er gjort  
- Vaksiner, ID-merking og parasittbehandling det første året  
- Grunnutstyr som dokasse(r), klorestativ, matskåler, transportbur og et solid klatrestativ  

Løpende årlige kostnader dekker kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn, eventuelle boostervaksiner etter veterinærens anbefaling, parasittforebygging, forsikring eller sparing til uforutsette utgifter, kattesand og utskifting av leker og soveplasser. Investering i gode klorestativ og robuste kattetrær lønner seg over tid og beskytter samtidig møblene. Mange opplever at en høy, sisaltrukket klorestolpe i nærheten av favoritthvilestedene raskt blir kattens foretrukne sted å klore.

Nyttig utstyr i et Burma-hjem inkluderer:

- Minst ett stort og stabilt klatrestativ  
- Flere ulike kloreflater, både vertikale stolper og horisontale brett  
- Et utvalg interaktive leker som stimulerer jakt, hopp, klatring og problemløsning  
- Fôrleker eller slow feeders for å gi hjernen litt å jobbe med ved måltidene  
- Et trygt, komfortabelt transportbur til reiser og veterinærbesøk  

På grunn av sitt sosiale vesen trives mange Burma godt som rene innekatter, så lenge innemiljøet er tilstrekkelig spennende. Sikrede utegårder, kattsikrede balkonger eller overvåket hagebruk med sele kan gi ekstra stimulans. Fri utendørs ferdsel anbefales ofte ikke, spesielt i travle by- og boligområder, siden disse tillitsfulle kattene ikke alltid er særlig gateverde og kan være mer utsatt for trafikk og tyveri.

Fremtidige livsendringer er også verdt å tenke på. Burma kan leve 15 år eller mer, så vurder om du er forberedt på å ta ansvar gjennom flytting, jobbytte, familieforøkelse og andre endringer. Som regel tilpasser Burma seg godt til nye situasjoner så lenge de har støtte i sine mennesker, men brå, hyppige fravær eller store omveltninger uten forberedelse kan være belastende.

I det daglige betyr et liv med Burma mye latter, «samtaler» og en tydelig følelse av å ha følge. Denne rasen sover ofte i sengen til eierne, deltar i husets rutiner og møter gjester med nysgjerrighet heller enn frykt. Hvis du ønsker en katt som deler livet ditt på en aktiv og nær måte, kan Burma være et fantastisk valg – forutsatt at du er klar for å gi tid, oppmerksomhet og et trygt, berikende hjem i mange år fremover.

Burma

GCCF (Governing Council of the Cat Fancy)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) UK

The Danish Cat Club

Norwegian Forest Cat Club

Burma er en middels stor, muskuløs katt med kort, silkeglatt pels i dype, ensfargede nyanser og store, gylne øyne. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger ofte en favorittperson, liker lek og trening, mistrives med å være alene lenge og pleier å være livlig og sosial langt opp i alderdommen.

Snowshoe vs Burma

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser