## Kjappe fakta

- Nederlandsk rase utviklet ved å krysse en Schäferhund med en europeisk ulv, noe som ga en svært naturlig, ulvelignende følgesvenn.  
- Ekstremt sensitiv og reservert overfor fremmede, men dypt lojal og knyttet til “sine” mennesker.  
- Ikke en hund for førstegangseiere og generelt lite egnet til hektisk byliv eller små leiligheter.  
- Trenger mye sikkert uteareal, mental stimulering og tålmodig, positiv trening for å trives.  
- Passer best til erfarne eiere som verdsetter selvstendige, primitive hundetyper og kan forplikte seg til grundig sosialisering.

## Utseende og pels

Saarloos wolfhond er en iøynefallende, atletisk hund som umiddelbart fanger blikket med sitt tydelig ulvelignende uttrykk og sin naturlige eleganse. Ved første øyekast ser du et harmonisk, lettbygd dyr, aldri tungt eller overdrevent. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med en rett, sterk rygg og et dypt, men ikke for bredt bryst. Alt ved Saarloos wolfhond signaliserer utholdenhet, smidighet og evne til å bevege seg over lange avstander uten å bli sliten.

Hanner er som regel tydelig større og kraftigere enn tisper. Høyde og vekt kan variere, men du kan forvente en høy, middels stor til stor hund. Tisper virker ofte litt mer elegante og feminine i hode og kropp. Hodet er kileformet, med lett hvelvet skalle, svakt markert stopp og relativt lang snute. Øynene er mandelformede, svakt skråstilte og ofte gule eller ravfargede, noe som i stor grad forsterker det ulvelignende uttrykket. Ørene er middels store, trekantede og båret stående, høyt ansatt, men ikke for store.

Pelsen hos Saarloos wolfhond er dobbelt og værbestandig. Toppelsen er rett, tettliggende og ganske stri å ta på. Under ligger en tett, myk underull som tilpasser seg klimaet. Om vinteren blir underullen svært fyldig for å beskytte mot kulde og fuktighet, mens den om sommeren blir tynnere og mer sparsom. Rundt halsen, skuldrene og bak på lårene ser man ofte mer pels, som danner en svak krage og “bukser”.

Vanlige farger er:

- Ulvegrå  
- Brunskygget sobel  
- Krem eller lyse, utvaskede varianter av disse fargene  

Hvite tegninger kan forekomme, men skal ikke dominere. Fargen er ofte sjattert, med mørkere hår over lysere, noe som gir et naturlig, vilt preg likt ulvens. Nesespeilet er sterkt pigmentert og tilpasset pelstypen, vanligvis svart eller brunt.

Pelsstellet er relativt enkelt, men krever rutiner. Saarloos wolfhond røyter kraftig i røyteperioder, ofte to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med karde eller stålbørste til å fjerne løs underull og begrense hår i huset. Utenom røyteperiodene holder det som regel med en grundig børsting én til to ganger i uken. Bading bør være sjeldent og kun ved behov, siden hyppig sjamponering kan fjerne de naturlige oljene som gjør pelsen vannavstøtende og beskytter huden. De fleste eiere opplever at en grundig skylling i rent vann etter en gjørmete tur som oftest er tilstrekkelig.

Regelmessig sjekk av ører, tenner og klør er viktig. De stående ørene gir god lufting, men trenger likevel jevnlig inspeksjon og skånsom rengjøring. Klørne bør holdes på en fornuftig lengde for å sikre god bevegelse, særlig hvis hunden ikke sliter dem naturlig på grovt underlag. Totalt sett er vedlikeholdsnivået moderat til høyt for en stor hund, men du må være forberedt på perioder med svært kraftig røyting.

## Temperament og personlighet

Å leve med en Saarloos wolfhond er ganske annerledes enn å leve med mange typiske selskapshunder. Dette er en sensitiv, intelligent og selvstendig hund som fortsatt bærer tydelige trekk fra sin ulvearv. Den typiske Saarloos wolfhond er reservert, oppmerksom og forsiktig med fremmede, men ikke naturlig aggressiv. I stedet for å konfrontere det den opplever som truende, vil mange heller holde avstand eller trekke seg unna. Denne tendensen til å unngå konflikt er en viktig del av rasens karakter og må forstås og respekteres.

Overfor egen familie er Saarloos wolfhond ofte dypt knyttet, mild og til tider overraskende kjærlig på sin stille måte. De kan følge eieren fra rom til rom, ligge ved føttene eller hvile der de har oversikt. Mange er svært følsomme for menneskelige følelser og reagerer sterkt på spenning, høye stemmer eller kaotiske omgivelser. De trives best i rolige, forutsigbare hjem med klare rutiner.

Sammen med barn kan en veloppdrettet, godt sosialisert Saarloos wolfhond være snill og tolerant, men det er ikke en røff, uendelig tålmodig “barnepikehund”. De passer oftest bedre sammen med eldre, respektfulle barn som forstår hvordan man oppfører seg rolig og hensynsfullt rundt dyr. Vill lek, mye støy eller brå klemmer kan lett bli for mye for dem. Nøye tilsyn er viktig, og barn må lære å la hunden få gå unna og få fred når den trekker seg.

Overfor andre hunder fungerer rasen ofte godt, særlig hvis den er vant til dem fra ung alder. Saarloos wolfhond kan sette pris på selskap av artsfrender og andre stabile, høflige hunder. De kommuniserer gjerne subtilt, med kroppsspråk og unnvikelser heller enn åpen konflikt. Likevel kan det oppstå konflikter, særlig med pågående eller svært dominerende hunder som ikke “leser” signalene deres. Gradvis og gjennomtenkt introduksjon er viktig. Overfor mindre dyr, som katter eller kaniner, kan jaktinstinktet være en utfordring. Noen individer kan leve fredelig med katter de vokser opp sammen med, mens andre alltid vil se små dyr som noe som skal jages. Potensielle eiere bør tenke seg nøye om hvis de har frittgående smådyr.

Typiske utfordringer er:

- Skyhet eller sterk reserverthet overfor ukjente mennesker og miljøer  
- Tendens til å flykte eller unngå heller enn å konfrontere når de blir redde  
- Sterk selvstendighet, som lett kan oppfattes som stahet i trening  
- Stor følsomhet for straff, harde stemmer og urolige hjem  

En Saarloos wolfhond er ikke et ideelt valg for den som ønsker en svært sosial, utadvendt hund som elsker alle fremmede. Den passer heller ikke i hjem der man forventer umiddelbar lydighet eller konstant kosing. For mennesker som derimot setter pris på en ettertenksom, observant og nesten “vill” sjel som følgesvenn, kan Saarloos wolfhond være svært givende. De trenger tillit, tid og trygghet, og i bytte gir de dype og varige bånd.

## Trening og mosjon

Trening av en Saarloos wolfhond krever tålmodighet, konsekvens og en spesiell innstilling. Dette er ikke en hund som blindt følger kommandoer for å gjøre eieren til lags. Den tenker selv og vil ofte “vurdere” hvorfor den skal gjøre noe før den responderer. Den er svært lærenem, men motivasjonen må håndteres med omtanke.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Godbiter, rolig ros og mulighet til å bevege seg eller utforske er sterke belønninger for denne rasen. Korte, varierte økter fungerer langt bedre enn lange, gjentagende øvelser. Mange eiere opplever at strenge, tradisjonelle lydighetsmetoder som bygger på fysiske korreksjoner eller hevede stemmer raskt undergraver tilliten. Saarloos wolfhond er svært følsom for spenning og urettferdig behandling. Når tilliten først er skadet, kan det være vanskelig å få den fullt tilbake.

En god treningsstrategi innebærer:

- Tidlig, gjennomtenkt sosialisering til mennesker, steder, underlag og lyder  
- Belønningsbasert trening med godbiter, leker eller tilgang til spennende miljøer  
- Tydelige, enkle signaler og forutsigbare rutiner  
- God tid til å observere og bearbeide nye inntrykk i stedet for å bli presset  

Sosialisering må gjøres spesielt varsomt. For en Saarloos wolfhond-valp er kvalitet viktigere enn kvantitet. Å overvelde en ung hund med folkemengder eller å tvinge den til kontakt med mange fremmede kan slå tilbake og øke usikkerheten. La heller valpen observere på trygg avstand og selv velge å nærme seg når den føler seg sikker. Rolige, hundevante besøkende som ignorerer valpen til den selv vil hilse, er ofte svært nyttige.

Mosjonsbehovet er betydelig. Rasen er avlet for utholdenhet snarere enn fart. Daglige lange turer og mulighet til å trave jevnt ved siden av deg bidrar til å holde hunden balansert og rolig. En voksen, godt trent Saarloos wolfhond vil vanligvis sette pris på:

- En eller to lengre turer eller fjellturer hver dag  
- Tid til å utforske naturen i langline eller i et sikkert inngjerdet område  
- Nesearbeid, spor eller søk etter gjemte gjenstander  
- Aktiviteter som stimulerer nysgjerrighet, som problemløysingsleker eller duftbaner  

Selv om de er energiske, er de som regel ikke hyperaktive inne dersom de får nok fysisk og mental stimulering. De er ofte rolige og tilfredse med å hvile etter dagens aktiviteter. Uten tilstrekkelige utfordringer kan de derimot bli rastløse, engstelige eller destruktive. Sikkert gjerde er helt nødvendig, da mange Saarloos wolfhond er flinke til å finne svakheter, presse seg gjennom hull eller klatre hvis de føler for å stikke av.

Noen individer trives med strukturerte aktiviteter som mantrailing, sporarbeid eller canicross. Tradisjonell konkurranselydighet eller beskyttelsesarbeid passer som regel dårligere på grunn av deres selvstendighet og myke natur. De responderer langt bedre på samarbeidsorienterte aktiviteter som lar dem bruke sanser og naturlige egenskaper, framfor øvelser som krever intens førerfokus og høyt press.

Oppsummert handler trening av Saarloos wolfhond om å bygge et respektfullt partnerskap. Ser du på hunden som en lagkamerat snarere enn en underordnet, og sørger for nok fysisk aktivitet og mental stimulering, vil du oppdage en usedvanlig intelligent og mottakelig følgesvenn.

## Helse

Saarloos wolfhond er generelt en robust og hardfør rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere må ta på alvor. Fordi rasen ble grunnlagt på et begrenset antall hunder, inkludert én ulv og noen få Schäferhunder, er arbeid med genetisk variasjon et viktig og pågående tema i avlen.

Ortopediske problemer er blant de viktigste bekymringene. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi forekommer, hvor leddene utvikles feil og kan gi smerte, halthet og leddgikt over tid. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr for hofter og albuer etter offisielle ordninger og avler kun på hunder med tilfredsstillende resultater. Valpekjøpere bør alltid be om å få se disse resultatene for begge foreldredyr og ikke nøye seg med muntlige forsikringer.

Øyehelse er et annet område å følge med på. Arvelige øyelidelser, inkludert katarakt eller netthinneproblemer, kan forekomme i enkelte linjer. Regelmessige øyelysninger hos autorisert øyelyser anbefales på det sterkeste for avlsdyr. Noen klubber og nasjonale raseorganisasjoner fører helseregistre med oversikt over testede hunder og resultater, noe som hjelper oppdrettere å ta informerte valg.

Degenerativ myelopati, en progressiv nevrologisk sykdom som angriper ryggmargen, er påvist i beslektede raser som Schäferhund og overvåkes også hos Saarloos wolfhond. Det finnes DNA-tester som identifiserer bærere. Ansvarlige avlsprogrammer bruker disse testene for å unngå å produsere syke valper samtidig som de forsøker å bevare mest mulig genetisk bredde.

Typiske helsetester som anbefales for Saarloos wolfhond er:

- Hofteleddsdysplasi (HD)  
- Albueleddsdysplasi (AD)  
- Øyelysing hos sertifisert øyelyser  
- DNA-tester for kjente arvelige lidelser der det finnes  

Forventet levetid ligger ofte rundt 10–13 år, og enkelte blir eldre. Som en relativt naturlig og atletisk rase holder mange seg aktive langt opp i seniorårene dersom de holdes slanke og får tilpasset mosjon.

Forebyggende helsepleie spiller en stor rolle for trivselen. Et balansert fôr, regelmessige helsesjekker hos veterinær og parasittkontroll bidrar til god langtidshelse. Fordi Saarloos wolfhond kan være sensitiv og lett stresset, er det en fordel å velge veterinær som forstår den forsiktige naturen. Tvangshåndtering, støyende venterom og hastige undersøkelser kan øke angsten, så rolige, stressreduserende metoder er ideelt.

Eiere bør være observante på subtile tegn på ubehag, som motvilje mot å hoppe, stivhet etter hvile, endret bevegelsesmønster eller mindre lyst til aktivitet. Dette kan være tidlige tegn på leddproblemer eller annen sykdom. Regelmessig kontroll av kroppsvekt er viktig, da overvekt gir unødvendig belastning på ledd og reduserer livskvaliteten.

Ansvarlig avl er avgjørende for denne sjeldne rasen. Engasjerte oppdrettere samarbeider ofte tett med raseklubber og helsekomiteer for å planlegge kombinasjoner som balanserer temperament, eksteriør og helse. Når du ser etter valp, bør du velge oppdrettere som åpent diskuterer helse, viser dokumentasjon på tester og forklarer hvordan de velger avlsdyr. Dette bidrar til å sikre rasens langsiktige helse og bærekraft.

## Historie og opprinnelse

Saarloos wolfhond ble skapt i Nederland i første halvdel av 1900-tallet av Leendert Saarloos, en nederlandsk hundeoppdretter med en dyp fascinasjon for ulver og brukshunder. Saarloos mente at moderne hunder, spesielt Schäferhunder, hadde mistet noe av den naturlige styrken og robustheten han satte pris på. Han ønsket å “fornye” dem ved å tilføre gjennomtenkt ulveblod.

I 1932 krysset han en hann-Schäferhund, kjent for trenbarhet og arbeidsvilje, med en europeisk ulvetispe fra en dyrehage. Ut fra dette grunnlaget valgte han ut avkom som viste de egenskaper og den helsen han ønsket, og fortsatte avlsarbeidet over mange generasjoner. Målet var ikke bare å lage en ulvehybrid, men å utvikle en stabil rase som kombinerte ulvens naturlige instinkter, gode helse og utholdenhet med den tamme hundens pålitelighet.

Innledningsvis ble disse hundene prøvd som førerhunder for blinde. De viste lovende intelligens og utholdenhet, men deres forsiktige, selvstendige natur og naturlige tendens til å unngå travle, urbane miljøer gjorde dem mindre egnet til det krevende arbeidet. De ble også testet i politi- og militærtjeneste, men igjen begrenset deres motvilje mot direkte konfrontasjon og følsomhet for press nytteverdien i slike roller.

Med tiden ble det tydelig at Saarloos wolfhond hadde en helt egen karakter som ikke alltid passet i tradisjonelle bruksroller. I stedet fant de sin plass som følgesvenner for erfarne eiere som verdsatte en mer primitiv hundetype. Rasen fikk offisiell anerkjennelse i Nederland og ble senere oppkalt etter sin skaper som en hyllest til hans livsverk.

Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente Saarloos wolfhond som egen rase og plasserte den i gruppe 1, sammen med gjeter- og brukshunder, selv om Saarloos wolfhond i dag sjelden brukes som gjeterhund. I hjemlandet og flere andre europeiske land ble det dannet raseklubber for å ivareta både de fysiske og mentale egenskapene og sikre ansvarlig avl.

Moderne Saarloos wolfhond er fortsatt sjelden utenfor det kontinentale Europa, selv om interessen sakte har økt i andre regioner. De holdes hovedsakelig som familie- og turhunder av erfarne eiere som kan dekke deres spesielle behov. Noen deltar i aktiviteter som spor, søksleker eller enkle friluftssporter som fremhever utholdenhet og skarpe sanser. Deres rolle er likevel først og fremst som naturlige følgesvenner, ikke som spesialiserte brukshunder.

Gjennom utviklingen har oppdrettere og klubber lagt stor vekt på å bevare rasens naturlige utseende, atletiske bygning og reserverte, men ikke-aggressive temperament. Målrettet seleksjon og kontrollert avl har ført Saarloos wolfhond langt forbi de tidlige eksperimentelle kryssingene og gjort den til en etablert og tydelig definert rase, med rasestandard og en engasjert gruppe entusiaster.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Saarloos wolfhond er en langsiktig forpliktelse som påvirker nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som uten videre tilpasser seg alle miljøer eller livsstiler. Før du tar en slik hund inn i hjemmet, er det viktig å være ærlig om tid, plass og erfaring.

Det ideelle hjemmet for en Saarloos wolfhond er rolig og stabilt, med rikelig tilgang til sikkert uteareal. En stor, godt inngjerdet hage er en stor fordel. Gjerdet må være solid og høyt nok til å hindre hopping og klatring, og godt sikret nederst slik at graving under blir vanskelig. Mange Saarloos wolfhond er nysgjerrige oppdagere, og uten skikkelig sikring kan de finne på å dra på egne eventyr.

Byliv er krevende for denne rasen. Konstant støy, folkemengder og tett trafikk kan være svært stressende, spesielt for naturlig forsiktige individer. Et landlig eller halvlandlig miljø, eller i det minste en stille forstad med god tilgang til natur, passer dem langt bedre. Daglig tilgang til jorder, skog eller rolige turstier gjør det lettere for dem å slappe av og oppføre seg naturlig.

Tidsbruk er en annen nøkkelfaktor. En Saarloos wolfhond trenger:

- Flere daglige turer, ofte til sammen flere timer med bevegelse og utforskning  
- Jevnlig mental stimulering, som nesearbeid, treningsleker og problemløsningsleker  
- Tålmodig sosialisering, spesielt de to første leveårene  

De passer dårlig i hjem der alle er borte lange dager og hunden blir overlatt til seg selv i mange timer. Selv om de kan trenes til å være alene moderate perioder, er de sterkt knyttet til familien og kan bli stresset, ulykkelige eller destruktive hvis de jevnlig får for lite selskap og aktivitet.

Økonomisk må man være forberedt på de vanlige kostnadene ved en stor hund: kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittmidler og forsikring der det er tilgjengelig. Fordi helsetesting og ansvarlig avl er så viktig i denne sjeldne rasen, vil valper fra seriøse oppdrettere ofte koste mer enn valper fra mer vanlige raser. I tillegg kan det komme ekstrautgifter til solide gjerder, god kvalitet på utstyr og eventuelt samarbeid med trener som har erfaring med primitive raser eller ulvehundtyper.

Nyttig utstyr omfatter gjerne:

- En solid, rømningssikker sele og sikker halsbånd  
- Langline for trygg utforskning i åpne områder  
- Slitesterke bånd, eventuelt dobbelt bånd for ekstra kontroll  
- Stødig, komfortabel liggeplass i et rolig, skjermet område  
- Berikelsesleker som fôrpuslespill, slow feeders og luktsøk  

Burtrening kan være nyttig, men må innføres gradvis og skånsomt slik at hunden opplever buret som et trygt hi, ikke som straff. Mange Saarloos wolfhond setter pris på å ha et rolig hjørne eller et eget rom å trekke seg tilbake til når det blir mye aktivitet i huset.

Sosiale forventninger er også viktig. Besøkende må forstå at hunden kanskje ikke ønsker å bli klappet eller oppsøkt med en gang. Noen Saarloos wolfhond vil forbli reserverte overfor gjester hele livet. Dette er normalt for rasen og bør respekteres i stedet for å “trenes bort”. Å lære venner og familie å ignorere hunden til den selv velger å nærme seg, gir som regel mer avslappede møter.

Å leve med en Saarloos wolfhond er ikke alltid enkelt, men det kan være dypt meningsfullt. Du deler hjemmet med et tenkende, følende dyr som ofte reagerer på omverdenen på en svært naturlig måte. Er du tålmodig, respektfull og villig til å forstå deres særegne behov, kan Saarloos wolfhond bli en lojal, observant og stille hengiven følgesvenn som bringer et snev av villmark inn i hverdagen.

Saarloos wolfhond

Saarloos Wolfhond Club Nederland

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Saarloos wolfhond er en nederlandsk, ulvelignende rase skapt ved å krysse schäferhund og europeisk ulv. Den er sensitiv, forsiktig med fremmede og dypt lojal, og trenger god plass, et rolig hjem, nøye sosialisering, positiv trening og rikelig med mosjon, og passer derfor bare for erfarne hundeeiere.

Skotsk hjortehund

The Deerhound Club (UK)

Svenska Vinthundklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club

Skotsk hjortehund er en høy, elegant skotsk mynde med stri, lettstelt pels. Den er rolig og mild, men samtidig atletisk, og trenger mye daglig mosjon og et godt inngjerdet område. Kjærlig, følsom og rolig innendørs passer den eiere som ønsker en fredelig og hengiven stor følgesvenn.

Saarloos wolfhond vs Skotsk hjortehund

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser