## Kjappe fakta

- Nederlandsk rase utviklet ved å krysse en Schäferhund med en europeisk ulv, noe som ga en svært naturlig, ulvelignende følgesvenn.  
- Ekstremt sensitiv og reservert overfor fremmede, men dypt lojal og knyttet til “sine” mennesker.  
- Ikke en hund for førstegangseiere og generelt lite egnet til hektisk byliv eller små leiligheter.  
- Trenger mye sikkert uteareal, mental stimulering og tålmodig, positiv trening for å trives.  
- Passer best til erfarne eiere som verdsetter selvstendige, primitive hundetyper og kan forplikte seg til grundig sosialisering.

## Utseende og pels

Saarloos wolfhond er en iøynefallende, atletisk hund som umiddelbart fanger blikket med sitt tydelig ulvelignende uttrykk og sin naturlige eleganse. Ved første øyekast ser du et harmonisk, lettbygd dyr, aldri tungt eller overdrevent. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med en rett, sterk rygg og et dypt, men ikke for bredt bryst. Alt ved Saarloos wolfhond signaliserer utholdenhet, smidighet og evne til å bevege seg over lange avstander uten å bli sliten.

Hanner er som regel tydelig større og kraftigere enn tisper. Høyde og vekt kan variere, men du kan forvente en høy, middels stor til stor hund. Tisper virker ofte litt mer elegante og feminine i hode og kropp. Hodet er kileformet, med lett hvelvet skalle, svakt markert stopp og relativt lang snute. Øynene er mandelformede, svakt skråstilte og ofte gule eller ravfargede, noe som i stor grad forsterker det ulvelignende uttrykket. Ørene er middels store, trekantede og båret stående, høyt ansatt, men ikke for store.

Pelsen hos Saarloos wolfhond er dobbelt og værbestandig. Toppelsen er rett, tettliggende og ganske stri å ta på. Under ligger en tett, myk underull som tilpasser seg klimaet. Om vinteren blir underullen svært fyldig for å beskytte mot kulde og fuktighet, mens den om sommeren blir tynnere og mer sparsom. Rundt halsen, skuldrene og bak på lårene ser man ofte mer pels, som danner en svak krage og “bukser”.

Vanlige farger er:

- Ulvegrå  
- Brunskygget sobel  
- Krem eller lyse, utvaskede varianter av disse fargene  

Hvite tegninger kan forekomme, men skal ikke dominere. Fargen er ofte sjattert, med mørkere hår over lysere, noe som gir et naturlig, vilt preg likt ulvens. Nesespeilet er sterkt pigmentert og tilpasset pelstypen, vanligvis svart eller brunt.

Pelsstellet er relativt enkelt, men krever rutiner. Saarloos wolfhond røyter kraftig i røyteperioder, ofte to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med karde eller stålbørste til å fjerne løs underull og begrense hår i huset. Utenom røyteperiodene holder det som regel med en grundig børsting én til to ganger i uken. Bading bør være sjeldent og kun ved behov, siden hyppig sjamponering kan fjerne de naturlige oljene som gjør pelsen vannavstøtende og beskytter huden. De fleste eiere opplever at en grundig skylling i rent vann etter en gjørmete tur som oftest er tilstrekkelig.

Regelmessig sjekk av ører, tenner og klør er viktig. De stående ørene gir god lufting, men trenger likevel jevnlig inspeksjon og skånsom rengjøring. Klørne bør holdes på en fornuftig lengde for å sikre god bevegelse, særlig hvis hunden ikke sliter dem naturlig på grovt underlag. Totalt sett er vedlikeholdsnivået moderat til høyt for en stor hund, men du må være forberedt på perioder med svært kraftig røyting.

## Temperament og personlighet

Å leve med en Saarloos wolfhond er ganske annerledes enn å leve med mange typiske selskapshunder. Dette er en sensitiv, intelligent og selvstendig hund som fortsatt bærer tydelige trekk fra sin ulvearv. Den typiske Saarloos wolfhond er reservert, oppmerksom og forsiktig med fremmede, men ikke naturlig aggressiv. I stedet for å konfrontere det den opplever som truende, vil mange heller holde avstand eller trekke seg unna. Denne tendensen til å unngå konflikt er en viktig del av rasens karakter og må forstås og respekteres.

Overfor egen familie er Saarloos wolfhond ofte dypt knyttet, mild og til tider overraskende kjærlig på sin stille måte. De kan følge eieren fra rom til rom, ligge ved føttene eller hvile der de har oversikt. Mange er svært følsomme for menneskelige følelser og reagerer sterkt på spenning, høye stemmer eller kaotiske omgivelser. De trives best i rolige, forutsigbare hjem med klare rutiner.

Sammen med barn kan en veloppdrettet, godt sosialisert Saarloos wolfhond være snill og tolerant, men det er ikke en røff, uendelig tålmodig “barnepikehund”. De passer oftest bedre sammen med eldre, respektfulle barn som forstår hvordan man oppfører seg rolig og hensynsfullt rundt dyr. Vill lek, mye støy eller brå klemmer kan lett bli for mye for dem. Nøye tilsyn er viktig, og barn må lære å la hunden få gå unna og få fred når den trekker seg.

Overfor andre hunder fungerer rasen ofte godt, særlig hvis den er vant til dem fra ung alder. Saarloos wolfhond kan sette pris på selskap av artsfrender og andre stabile, høflige hunder. De kommuniserer gjerne subtilt, med kroppsspråk og unnvikelser heller enn åpen konflikt. Likevel kan det oppstå konflikter, særlig med pågående eller svært dominerende hunder som ikke “leser” signalene deres. Gradvis og gjennomtenkt introduksjon er viktig. Overfor mindre dyr, som katter eller kaniner, kan jaktinstinktet være en utfordring. Noen individer kan leve fredelig med katter de vokser opp sammen med, mens andre alltid vil se små dyr som noe som skal jages. Potensielle eiere bør tenke seg nøye om hvis de har frittgående smådyr.

Typiske utfordringer er:

- Skyhet eller sterk reserverthet overfor ukjente mennesker og miljøer  
- Tendens til å flykte eller unngå heller enn å konfrontere når de blir redde  
- Sterk selvstendighet, som lett kan oppfattes som stahet i trening  
- Stor følsomhet for straff, harde stemmer og urolige hjem  

En Saarloos wolfhond er ikke et ideelt valg for den som ønsker en svært sosial, utadvendt hund som elsker alle fremmede. Den passer heller ikke i hjem der man forventer umiddelbar lydighet eller konstant kosing. For mennesker som derimot setter pris på en ettertenksom, observant og nesten “vill” sjel som følgesvenn, kan Saarloos wolfhond være svært givende. De trenger tillit, tid og trygghet, og i bytte gir de dype og varige bånd.

## Trening og mosjon

Trening av en Saarloos wolfhond krever tålmodighet, konsekvens og en spesiell innstilling. Dette er ikke en hund som blindt følger kommandoer for å gjøre eieren til lags. Den tenker selv og vil ofte “vurdere” hvorfor den skal gjøre noe før den responderer. Den er svært lærenem, men motivasjonen må håndteres med omtanke.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Godbiter, rolig ros og mulighet til å bevege seg eller utforske er sterke belønninger for denne rasen. Korte, varierte økter fungerer langt bedre enn lange, gjentagende øvelser. Mange eiere opplever at strenge, tradisjonelle lydighetsmetoder som bygger på fysiske korreksjoner eller hevede stemmer raskt undergraver tilliten. Saarloos wolfhond er svært følsom for spenning og urettferdig behandling. Når tilliten først er skadet, kan det være vanskelig å få den fullt tilbake.

En god treningsstrategi innebærer:

- Tidlig, gjennomtenkt sosialisering til mennesker, steder, underlag og lyder  
- Belønningsbasert trening med godbiter, leker eller tilgang til spennende miljøer  
- Tydelige, enkle signaler og forutsigbare rutiner  
- God tid til å observere og bearbeide nye inntrykk i stedet for å bli presset  

Sosialisering må gjøres spesielt varsomt. For en Saarloos wolfhond-valp er kvalitet viktigere enn kvantitet. Å overvelde en ung hund med folkemengder eller å tvinge den til kontakt med mange fremmede kan slå tilbake og øke usikkerheten. La heller valpen observere på trygg avstand og selv velge å nærme seg når den føler seg sikker. Rolige, hundevante besøkende som ignorerer valpen til den selv vil hilse, er ofte svært nyttige.

Mosjonsbehovet er betydelig. Rasen er avlet for utholdenhet snarere enn fart. Daglige lange turer og mulighet til å trave jevnt ved siden av deg bidrar til å holde hunden balansert og rolig. En voksen, godt trent Saarloos wolfhond vil vanligvis sette pris på:

- En eller to lengre turer eller fjellturer hver dag  
- Tid til å utforske naturen i langline eller i et sikkert inngjerdet område  
- Nesearbeid, spor eller søk etter gjemte gjenstander  
- Aktiviteter som stimulerer nysgjerrighet, som problemløysingsleker eller duftbaner  

Selv om de er energiske, er de som regel ikke hyperaktive inne dersom de får nok fysisk og mental stimulering. De er ofte rolige og tilfredse med å hvile etter dagens aktiviteter. Uten tilstrekkelige utfordringer kan de derimot bli rastløse, engstelige eller destruktive. Sikkert gjerde er helt nødvendig, da mange Saarloos wolfhond er flinke til å finne svakheter, presse seg gjennom hull eller klatre hvis de føler for å stikke av.

Noen individer trives med strukturerte aktiviteter som mantrailing, sporarbeid eller canicross. Tradisjonell konkurranselydighet eller beskyttelsesarbeid passer som regel dårligere på grunn av deres selvstendighet og myke natur. De responderer langt bedre på samarbeidsorienterte aktiviteter som lar dem bruke sanser og naturlige egenskaper, framfor øvelser som krever intens førerfokus og høyt press.

Oppsummert handler trening av Saarloos wolfhond om å bygge et respektfullt partnerskap. Ser du på hunden som en lagkamerat snarere enn en underordnet, og sørger for nok fysisk aktivitet og mental stimulering, vil du oppdage en usedvanlig intelligent og mottakelig følgesvenn.

## Helse

Saarloos wolfhond er generelt en robust og hardfør rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere må ta på alvor. Fordi rasen ble grunnlagt på et begrenset antall hunder, inkludert én ulv og noen få Schäferhunder, er arbeid med genetisk variasjon et viktig og pågående tema i avlen.

Ortopediske problemer er blant de viktigste bekymringene. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi forekommer, hvor leddene utvikles feil og kan gi smerte, halthet og leddgikt over tid. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr for hofter og albuer etter offisielle ordninger og avler kun på hunder med tilfredsstillende resultater. Valpekjøpere bør alltid be om å få se disse resultatene for begge foreldredyr og ikke nøye seg med muntlige forsikringer.

Øyehelse er et annet område å følge med på. Arvelige øyelidelser, inkludert katarakt eller netthinneproblemer, kan forekomme i enkelte linjer. Regelmessige øyelysninger hos autorisert øyelyser anbefales på det sterkeste for avlsdyr. Noen klubber og nasjonale raseorganisasjoner fører helseregistre med oversikt over testede hunder og resultater, noe som hjelper oppdrettere å ta informerte valg.

Degenerativ myelopati, en progressiv nevrologisk sykdom som angriper ryggmargen, er påvist i beslektede raser som Schäferhund og overvåkes også hos Saarloos wolfhond. Det finnes DNA-tester som identifiserer bærere. Ansvarlige avlsprogrammer bruker disse testene for å unngå å produsere syke valper samtidig som de forsøker å bevare mest mulig genetisk bredde.

Typiske helsetester som anbefales for Saarloos wolfhond er:

- Hofteleddsdysplasi (HD)  
- Albueleddsdysplasi (AD)  
- Øyelysing hos sertifisert øyelyser  
- DNA-tester for kjente arvelige lidelser der det finnes  

Forventet levetid ligger ofte rundt 10–13 år, og enkelte blir eldre. Som en relativt naturlig og atletisk rase holder mange seg aktive langt opp i seniorårene dersom de holdes slanke og får tilpasset mosjon.

Forebyggende helsepleie spiller en stor rolle for trivselen. Et balansert fôr, regelmessige helsesjekker hos veterinær og parasittkontroll bidrar til god langtidshelse. Fordi Saarloos wolfhond kan være sensitiv og lett stresset, er det en fordel å velge veterinær som forstår den forsiktige naturen. Tvangshåndtering, støyende venterom og hastige undersøkelser kan øke angsten, så rolige, stressreduserende metoder er ideelt.

Eiere bør være observante på subtile tegn på ubehag, som motvilje mot å hoppe, stivhet etter hvile, endret bevegelsesmønster eller mindre lyst til aktivitet. Dette kan være tidlige tegn på leddproblemer eller annen sykdom. Regelmessig kontroll av kroppsvekt er viktig, da overvekt gir unødvendig belastning på ledd og reduserer livskvaliteten.

Ansvarlig avl er avgjørende for denne sjeldne rasen. Engasjerte oppdrettere samarbeider ofte tett med raseklubber og helsekomiteer for å planlegge kombinasjoner som balanserer temperament, eksteriør og helse. Når du ser etter valp, bør du velge oppdrettere som åpent diskuterer helse, viser dokumentasjon på tester og forklarer hvordan de velger avlsdyr. Dette bidrar til å sikre rasens langsiktige helse og bærekraft.

## Historie og opprinnelse

Saarloos wolfhond ble skapt i Nederland i første halvdel av 1900-tallet av Leendert Saarloos, en nederlandsk hundeoppdretter med en dyp fascinasjon for ulver og brukshunder. Saarloos mente at moderne hunder, spesielt Schäferhunder, hadde mistet noe av den naturlige styrken og robustheten han satte pris på. Han ønsket å “fornye” dem ved å tilføre gjennomtenkt ulveblod.

I 1932 krysset han en hann-Schäferhund, kjent for trenbarhet og arbeidsvilje, med en europeisk ulvetispe fra en dyrehage. Ut fra dette grunnlaget valgte han ut avkom som viste de egenskaper og den helsen han ønsket, og fortsatte avlsarbeidet over mange generasjoner. Målet var ikke bare å lage en ulvehybrid, men å utvikle en stabil rase som kombinerte ulvens naturlige instinkter, gode helse og utholdenhet med den tamme hundens pålitelighet.

Innledningsvis ble disse hundene prøvd som førerhunder for blinde. De viste lovende intelligens og utholdenhet, men deres forsiktige, selvstendige natur og naturlige tendens til å unngå travle, urbane miljøer gjorde dem mindre egnet til det krevende arbeidet. De ble også testet i politi- og militærtjeneste, men igjen begrenset deres motvilje mot direkte konfrontasjon og følsomhet for press nytteverdien i slike roller.

Med tiden ble det tydelig at Saarloos wolfhond hadde en helt egen karakter som ikke alltid passet i tradisjonelle bruksroller. I stedet fant de sin plass som følgesvenner for erfarne eiere som verdsatte en mer primitiv hundetype. Rasen fikk offisiell anerkjennelse i Nederland og ble senere oppkalt etter sin skaper som en hyllest til hans livsverk.

Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente Saarloos wolfhond som egen rase og plasserte den i gruppe 1, sammen med gjeter- og brukshunder, selv om Saarloos wolfhond i dag sjelden brukes som gjeterhund. I hjemlandet og flere andre europeiske land ble det dannet raseklubber for å ivareta både de fysiske og mentale egenskapene og sikre ansvarlig avl.

Moderne Saarloos wolfhond er fortsatt sjelden utenfor det kontinentale Europa, selv om interessen sakte har økt i andre regioner. De holdes hovedsakelig som familie- og turhunder av erfarne eiere som kan dekke deres spesielle behov. Noen deltar i aktiviteter som spor, søksleker eller enkle friluftssporter som fremhever utholdenhet og skarpe sanser. Deres rolle er likevel først og fremst som naturlige følgesvenner, ikke som spesialiserte brukshunder.

Gjennom utviklingen har oppdrettere og klubber lagt stor vekt på å bevare rasens naturlige utseende, atletiske bygning og reserverte, men ikke-aggressive temperament. Målrettet seleksjon og kontrollert avl har ført Saarloos wolfhond langt forbi de tidlige eksperimentelle kryssingene og gjort den til en etablert og tydelig definert rase, med rasestandard og en engasjert gruppe entusiaster.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Saarloos wolfhond er en langsiktig forpliktelse som påvirker nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som uten videre tilpasser seg alle miljøer eller livsstiler. Før du tar en slik hund inn i hjemmet, er det viktig å være ærlig om tid, plass og erfaring.

Det ideelle hjemmet for en Saarloos wolfhond er rolig og stabilt, med rikelig tilgang til sikkert uteareal. En stor, godt inngjerdet hage er en stor fordel. Gjerdet må være solid og høyt nok til å hindre hopping og klatring, og godt sikret nederst slik at graving under blir vanskelig. Mange Saarloos wolfhond er nysgjerrige oppdagere, og uten skikkelig sikring kan de finne på å dra på egne eventyr.

Byliv er krevende for denne rasen. Konstant støy, folkemengder og tett trafikk kan være svært stressende, spesielt for naturlig forsiktige individer. Et landlig eller halvlandlig miljø, eller i det minste en stille forstad med god tilgang til natur, passer dem langt bedre. Daglig tilgang til jorder, skog eller rolige turstier gjør det lettere for dem å slappe av og oppføre seg naturlig.

Tidsbruk er en annen nøkkelfaktor. En Saarloos wolfhond trenger:

- Flere daglige turer, ofte til sammen flere timer med bevegelse og utforskning  
- Jevnlig mental stimulering, som nesearbeid, treningsleker og problemløsningsleker  
- Tålmodig sosialisering, spesielt de to første leveårene  

De passer dårlig i hjem der alle er borte lange dager og hunden blir overlatt til seg selv i mange timer. Selv om de kan trenes til å være alene moderate perioder, er de sterkt knyttet til familien og kan bli stresset, ulykkelige eller destruktive hvis de jevnlig får for lite selskap og aktivitet.

Økonomisk må man være forberedt på de vanlige kostnadene ved en stor hund: kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittmidler og forsikring der det er tilgjengelig. Fordi helsetesting og ansvarlig avl er så viktig i denne sjeldne rasen, vil valper fra seriøse oppdrettere ofte koste mer enn valper fra mer vanlige raser. I tillegg kan det komme ekstrautgifter til solide gjerder, god kvalitet på utstyr og eventuelt samarbeid med trener som har erfaring med primitive raser eller ulvehundtyper.

Nyttig utstyr omfatter gjerne:

- En solid, rømningssikker sele og sikker halsbånd  
- Langline for trygg utforskning i åpne områder  
- Slitesterke bånd, eventuelt dobbelt bånd for ekstra kontroll  
- Stødig, komfortabel liggeplass i et rolig, skjermet område  
- Berikelsesleker som fôrpuslespill, slow feeders og luktsøk  

Burtrening kan være nyttig, men må innføres gradvis og skånsomt slik at hunden opplever buret som et trygt hi, ikke som straff. Mange Saarloos wolfhond setter pris på å ha et rolig hjørne eller et eget rom å trekke seg tilbake til når det blir mye aktivitet i huset.

Sosiale forventninger er også viktig. Besøkende må forstå at hunden kanskje ikke ønsker å bli klappet eller oppsøkt med en gang. Noen Saarloos wolfhond vil forbli reserverte overfor gjester hele livet. Dette er normalt for rasen og bør respekteres i stedet for å “trenes bort”. Å lære venner og familie å ignorere hunden til den selv velger å nærme seg, gir som regel mer avslappede møter.

Å leve med en Saarloos wolfhond er ikke alltid enkelt, men det kan være dypt meningsfullt. Du deler hjemmet med et tenkende, følende dyr som ofte reagerer på omverdenen på en svært naturlig måte. Er du tålmodig, respektfull og villig til å forstå deres særegne behov, kan Saarloos wolfhond bli en lojal, observant og stille hengiven følgesvenn som bringer et snev av villmark inn i hverdagen.

Saarloos wolfhond

Saarloos Wolfhond Club Nederland

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Saarloos wolfhond er en nederlandsk, ulvelignende rase skapt ved å krysse schäferhund og europeisk ulv. Den er sensitiv, forsiktig med fremmede og dypt lojal, og trenger god plass, et rolig hjem, nøye sosialisering, positiv trening og rikelig med mosjon, og passer derfor bare for erfarne hundeeiere.

## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

Saarloos wolfhond vs Fox terrier ruhåret

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser