## Kjappe fakta

- En kraftig, stor vokterrase fra Kanariøyene, opprinnelig avlet for å drive storfe og beskytte gårder  
- Dypt lojal og kjærlig mot egen familie, men naturlig mistenksom overfor fremmede og svært beskyttende  
- Krever erfarne, trygge eiere som liker å trene hund og sette tydelige regler  
- Kort, lettstelt pels, men et krevende lynne med stort behov for trening og sosialisering  
- Utmerker seg som eiendomsvokter, aktiv turkamerat og i enkelte bruksgrener og hundesporter når den er riktig trent  

## Utseende og pels

Presa canario er en stor, kraftig bygget molossertype med bred, muskuløs kropp og et solid, imponerende uttrykk. Ved første øyekast legger man merke til det massive hodet, den kraftige brystkassen og den grove benstammen, som gir hunden et tydelig arbeids­preg. Dette er ikke en lett eller finbygd rase. Voksne hanner er som regel tyngre og mer substansielle enn tisper, men begge kjønn skal virke atletiske, ikke bulkete eller overvektige.

Hodet er stort og kvadratisk, med bred skalle og ganske kort, bred snute. Stoppen er markert, og kjevene virker ekstremt sterke. Mange beskriver uttrykket hos en Presa canario som rolig og oppmerksom når den er avslappet, og svært intenst når den konsentrerer seg. Øynene er middels store og som oftest mørke, noe som bidrar til det alvorlige og vaktsomme uttrykket. Ørene er naturlig middels store og henger ned langs sidene av hodet. I noen land ser man fortsatt kuperte ører, men mange moderne eiere foretrekker naturlige ører.

Kroppen er litt lengre enn høy, med sterk rygg, velutviklet muskulatur og bredt, dypt bryst. Dette gir rasen utholdenhet og kraft til å flytte buskap og vokte eiendom. Halen er tykk ved roten og smalner mot tuppen, og skal minst rekke ned til haseleddet når hunden er avslappet.

Pelsen hos Presa canario er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Den har grov tekstur for å beskytte huden og krever svært lite stell. Den har ikke like tett underull som mange nordlige raser, så røyting forekommer, men er som regel håndterbar. Fargene omfatter ulike nyanser av tigret, fra lyse tigerringer til svært mørk, samt fawn (gule) toner fra lys sand til dypere rød. Hvite tegninger kan forekomme på bryst, hals, tær og av og til snuteparti, men skal ikke dominere helhetsinntrykket.

Pelsstellet til en Presa canario er relativt enkelt, noe mange eiere setter pris på, spesielt med tanke på rasens størrelse. Noen praktiske tips:

- Børst en til to ganger i uken med en gummihanske eller en myk børste for å fjerne løs pels og holde huden sunn.  
- Tørk over pelsen med en fuktig klut etter tur hvis hunden har gått gjennom støv eller gjørme, siden den korte pelsen lett viser skitt.  
- Sjekk eventuelle hudfolder rundt hals og hode, særlig på tyngre hunder, for å sikre at de holdes rene og tørre.  
- Kontroller klørne jevnlig – tunge hunder legger mye vekt på potene. Hold klørne korte for å unngå ubehag og belastning på ledd.  

Bading trengs bare av og til, med mindre Presa canario har rullet seg i noe spesielt illeluktende. Når du bader, bruk en mild hundesjampo slik at huden ikke tørker ut. Regelmessig øresjekk og tannpuss fullfører det grunnleggende stellet. Alt i alt er pelspleien enkel, noe som gjør at eieren kan bruke mer tid og energi på trening og mosjon enn på pelsstell.

## Temperament og personlighet

Presa canario er først og fremst en vokterrase, med et gemytt formet gjennom århundrer som gårdsarbeidende hund på Kanariøyene. Hjemme er den ofte rolig, stødig og overraskende kjærlig mot egen familie. Mange eiere beskriver hunden som en stille skygge som følger dem fra rom til rom, alltid nær, alltid observerende. Dette er ikke en hyperaktiv innendørshund. Den sparer heller på kreftene og forholder seg avslappet til det virkelig er grunn til å handle.

Overfor familien er Presa canario som regel dypt lojal og knytter sterke bånd. Den kan være svært følsom for eierens sinnstilstand og stemmebruk. En godt oppdratt Presa søker ofte fysisk kontakt – lener seg mot bena dine, legger det tunge hodet i fanget ditt eller ligger stille ved føttene dine. Denne store, alvorlige vokteren kan være nesten komisk myk og varsom med mennesker den stoler på.

Sammen med barn kan rasen være kjærlig og beskyttende, men med viktige forutsetninger. På grunn av størrelse, styrke og vokterinstinkt passer Presa canario best i hjem med eldre, hundevante barn som forstår respekt og grenser. Små barn kan lett bli veltet i lek. Som med alle raser må barn og hund aldri være alene uten tilsyn, og foreldre bør aktivt lære barna hvordan de skal opptre rundt en så kraftig hund. En Presa som vokser opp med barn og blir godt sosialisert, kan bli en hengiven familie­beskytter, men dette er sjelden et typisk «første­gangs familiehund»-valg.

Overfor fremmede er Presa canario naturlig skeptisk. Rasebeskrivelsen vektlegger en selvsikker, balansert hund, men også en som er våken og mistenksom overfor inntrengere. Det betyr at Presa sjelden er en «alle er vennene mine»-type. Noen individer vil akseptere høflig oppmerksomhet fra gjester etter en nøye introduksjon, mens andre foretrekker å observere på avstand. Tidlig og kontinuerlig sosialisering er helt avgjørende. Uten dette kan en Presa canario bli overdrevent mistenksom eller til og med aggressiv, noe som er farlig med en så fysisk sterk hund.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere. Mange Presaer er ikke spesielt sosiale med ukjente hunder og kan vise samekjønnsaggresjon eller lite toleranse for pågående hunder. Hvis du vil ha mer enn én hund, anbefales nøye introduksjoner, gjerne hunder av motsatt kjønn, og en erfaren tilnærming. Katter og smådyr kan aksepteres hvis Presaen vokser opp sammen med dem, men jaktlyst kan være sterk, særlig i linjer med mye arbeidsinstinkt. God håndtering og trening er viktig hele hundens liv.

Vanlige gemytts­utfordringer inkluderer:

- Territorial atferd og bjeffing ved enhver bevegelse rundt eiendommen  
- Dominerende eller pågående atferd hvis regler ikke er tydelige og konsekvente  
- Vansker med å akseptere nye mennesker eller dyr i hjemmet hvis den ikke er tidlig sosialisert  

For riktig eier er Presa canario en usedvanlig lojal, modig og hengiven hund med en sterk følelse av ansvar for familien sin. For feil eier, uten tid eller erfaring, kan de samme egenskapene raskt bli et problem. Å forstå og respektere rasens vokter­natur er nøkkelen til et harmonisk liv med en Presa.

## Trening og mosjon

Trening av Presa canario krever en gjennomtenkt balanse mellom fasthet, tålmodighet og ekte respekt for hunden. Dette er intelligente og lærevillige hunder, men ikke blindt lydige. Mange eiere sammenligner dem med en selvstendig arbeids­partner heller enn en enkel «følger». Presaen tenker selv og kan stille spørsmål ved kommandoer som virker meningsløse. Det er en del av grunnen til at de historisk var effektive voktere, men kan overraske uerfarne eiere.

Positiv forsterkning fungerer godt, særlig kombinert med tydelig struktur. Godbiter, ros og lek kan alle motivere en Presa canario. Samtidig reagerer de sterkt på kroppsspråk og selvsikkerhet hos føreren. Harde korreksjoner eller fysisk avstraffelse er ikke bare urettferdig, men også mot sin hensikt – de kan ødelegge tilliten og utløse forsvarsreaksjoner. Rolige, konsekvente regler og tydelig lederskap er langt mer effektivt. Hunden må lære at du kontrollerer tilgangen til ressurser som mat, leker og frihet, og at høflig atferd alltid lønner seg.

Viktige trenings­prioriteringer:

- Tidlig sosialisering med mange ulike mennesker, miljøer, lyder og kontrollerte hundemøter  
- Sikkert innlærte grunnkommandoer som sitt, dekk, bli, innkalling, «la være» og gå pent  
- God bånd­oppførsel, siden en voksen Presa lett kan overmanne en uforberedt fører  
- Rolige hilseritualer og impulskontroll rundt besøkende og bud  

Formelle kurs med en instruktør som har erfaring med sterke vokterraser, kan være svært verdifulle. Se etter kurs som vektlegger kontroll, konsentrasjon og stabilitet under forstyrrelser heller enn «show-triks». Mange Presa canario liker mentale utfordringer som søksleker, lydighetsøvelser og problemløsnings­oppgaver. Slike aktiviteter hjelper til å kanalisere arbeids­driften på en konstruktiv måte.

Når det gjelder mosjon, trenger Presa canario et moderat til høyt aktivitetsnivå, men ikke uendelig løping slik som noen hyrdehunder. En typisk voksen Presa trives best med:

- Én til to skikkelige turer om dagen, ofte totalt 60–90 minutter  
- Regelmessig friløp i et sikkert inngjerdet område, der den kan trave, utforske og strekke ut  
- Ekstra mental stimulering gjennom treningsøkter, aktivitets­leker og nesearbeid  

Mange liker strukturerte aktiviteter som spor, lydighet, personbeskyttelse i ansvarlige hender, og til og med trekk eller vognkjøring. Slike aktiviteter må alltid balanseres med stabilt gemytt og god grunntrening. Det er viktig å unngå å oppmuntre til ukontrollert aggresjon eller overtenning.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes på harde underlag, fordi leddene fortsatt utvikles. Korte, hyppige turer og rolig lek i trygge områder er bedre enn lange, tvungne løpeturer. Etter hvert som hunden modnes, kan kondisjon og styrke bygges gradvis opp.

En understimulert eller undermosjonert Presa canario kan bli destruktiv, bråkete eller vanskelig å håndtere. En hund som får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, er som regel fornøyd med å ligge rolig hjemme. Eiere må være forberedt på å legge inn daglig tid og innsats i trening og mosjon. Dette er ikke en hund som trives alene i hagen uten noe å gjøre.

## Helse

Presa canario er på mange måter en relativt robust og hardfør rase, men som alle store hunder er den utsatt for visse helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere disse gjennom nøye utvalg og helsetesting. Fremtidige eiere bør snakke åpent om helse med oppdretter og be om å få se relevante testresultater.

Noen av de vanligere helseutfordringene hos Presa canario:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, der leddet ikke passer helt riktig. Over tid kan dette gi smerter, artrose og redusert bevegelighet. Store, tunge hunder er særlig utsatt.  
- Korsbåndsskader i kneet, som kan oppstå hvis hunden vrir seg brått i lek eller lander uheldig etter hopp. God vektkontroll og å unngå mye hopping i ung alder kan hjelpe.  
- Slitasjegikt (artrose), spesielt hos eldre hunder, delvis på grunn av størrelse og vekt.  
- Magedreining (Gastric dilatation volvulus, GDV), ofte kalt «bloat», en livstruende akutt tilstand der magesekken vrir seg. Dypbrystede raser som Presa canario har økt risiko.  
- Enkelte hjertesykdommer forekommer i den bredere molossergruppen. Seriøse oppdrettere følger med på eventuelle urovekkende tendenser i linjene.  
- Øyeproblemer, inkludert entropion og ektropion hos noen individer, der øyelokket ruller inn eller ut og irriterer øyet.  

Anbefalte helsetester kan omfatte:

- Hofte- og albuevurdering gjennom anerkjente røntgesystemer  
- Hjerteundersøkelse hos hjertespesialist (veterinærkardiolog), særlig på avlsdyr  
- Øyeundersøkelse ved mistanke om øyelokks- eller øyeavvik  

Forventet levealder for Presa canario er ofte rundt 9–11 år, med noen individer som lever lenger ved god oppfølging. Som stor rase eldes den raskere enn små hunder, og leddhelse er spesielt viktig i eldre år. Å holde hunden slank, gi fôr av god kvalitet og unngå unødig belastning på ledd kan gi vesentlig bedre komfort med alderen.

Eiere kan støtte hundens helse ved å:

- Gi et balansert, alders­tilpasset fôr, og unngå overfôring i vekstperioden  
- Dele dagsrasjonen i to–tre måltider for å redusere risikoen for magedreining, og unngå tung mosjon rett før og etter fôring  
- Holde en jevn, sunn kroppsvekt i stedet for å la hunden bli overvektig  
- Ha regelmessige veterinærkontroller for å fange opp problemer tidlig, særlig med hjerte og ledd  
- Investere i gode leddtilskudd hvis veterinæren anbefaler det, spesielt hos eldre hunder  

Forsikring anbefales sterkt for en rase av denne størrelsen og styrken. Ortopediske operasjoner, akutte mageproblemer og andre alvorlige tilstander kan raskt bli kostbare. En god oppdretter vil informere om helsesituasjonen i sine linjer og være tilgjengelig for råd gjennom hele hundens liv.

Med ansvarlig avl, forebyggende stell og et tilpasset livsløp lever mange Presa canario et aktivt og komfortabelt liv som beskyttende familiehunder godt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Presa canario, ofte kalt Perro de Presa Canario eller Canary Mastiff, har dype røtter på Kanariøyene, særlig på Tenerife og Gran Canaria. Rasen utviklet seg som en allsidig gårds- og eiendomshund, brukt til å vokte eiendom, arbeide med storfe og håndtere vill- eller løshunder som truet buskapen. Kombinasjonen av styrke, mot og evne til å ta egne avgjørelser var avgjørende i denne rollen.

Historiske kilder fra øyene beskriver sterke, gripende hunder brukt av bønder og slaktere. Disse hundene skulle kontrollere store og til tider aggressive storfe, beskytte åkrer og hjem mot tyver, og holde ville eller løse hunder unna flokker. De var ikke pyntehunder, men seriøse arbeidsdyr som familier var avhengige av for trygghet og levebrød.

Med tiden ble de lokale hundene påvirket av ulike molosser- og mastiff-typer som europeiske handelsmenn og nybyggere tok med seg, inkludert engelske mastiffer og andre store voktere. Resultatet ble en kraftig, men smidig hund som kunne fungere både som buskapshund og eiendomsvokter i et til dels hardt miljø.

På 1900-tallet ble den tradisjonelle rollen til mange gårdshunder i Europa og nærliggende områder mindre viktig etter hvert som landbruket moderniserte seg. Bestanden av Presa canario gikk sterkt tilbake, og på et tidspunkt var rasen truet av å forsvinne. På 1970- og 1980-tallet startet dedikerte oppdrettere på Kanariøyene et arbeid for å gjenreise og standardisere rasen. De samlet de sist gjenlevende hundene som passet til den tradisjonelle typen, valgte for stabilt gemytt og arbeidsdyktighet, og bygget opp et mer formelt avlsprogram.

Disse innsatsene førte etter hvert til nasjonal anerkjennelse i Spania og senere godkjenning av internasjonale kennelklubber. Rasestandarden beskriver en rolig, men årvåken vokterhund, balansert i temperament og sterkt knyttet til hjemterritorium og familie.

I dag er Presa canario fortsatt høyt verdsatt på Kanariøyene og i mange andre land som vokter av hjem, gårder og landlige eiendommer. I noen områder deltar de også i hundesporter som passer deres egenskaper, som lydighet, spor og enkelte beskyttelsesgrener når de håndteres ansvarlig. Vanligst er de som hengivne familie­voktere for erfarne eiere som setter pris på rolig styrke og lojalitet.

På grunn av sin beskyttende natur og fysiske kraft blir Presa canario noen ganger misbrukt eller misforstått, noe som kan føre til lovreguleringer eller særskilte krav i enkelte områder. Ansvarlige oppdrettere og eiere jobber aktivt for å fremme rasens egentlige karakter, med fokus på stabilitet, gode nerver og riktig sosialisering. Den moderne Presa canario er fortsatt et bindeledd til fortidens gårdshunder, med et rustikt, funksjonelt utseende kombinert med den rolige årvåkenheten til en tradisjonell vokter.

## Å leve med rasen

Å leve med en Presa canario er et alvorlig, langsiktig ansvar – både tidsmessig og når det gjelder forpliktelser. Dette er ikke et tilfeldig valg eller et impulskjøp. Før du bringer en slik hund inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen de neste ti årene og spørre om denne kraftige vokteren virkelig passer inn.

Det første mange nye eiere merker, er hvor tett en Presa gjerne holder seg til sine mennesker. Den er sjelden interessert i å vandre rundt for å hilse på fremmede i parken. I stedet retter den oppmerksomheten mot egen familie. Dette kan være svært givende hvis du ønsker et nært forhold til hunden din, men betyr også at den ikke trives med å bli overlatt til seg selv i timevis dag etter dag. En Presa canario som tilbringer mesteparten av tiden isolert i en hage eller kennel, kan bli frustrert, bråkete og potensielt aggressiv.

Innendørs er en godt mosjonert Presa som regel rolig. Den liker å ha en tydelig hvileplass, for eksempel en stor, komfortabel seng eller et bur plassert slik at den kan se familien. Burtrening fra valpestadiet anbefales sterkt, ikke som straff, men som et trygt sted for hvile og kontroll. På grunn av størrelsen trenger den god gulvplass for å kunne bevege seg uten stadig å støte borti møbler eller mennesker.

Når det gjelder bolig, er en sikkert inngjerdet hage eller gårdsplass svært nyttig. Gjerdene må være solide og høye nok til å hindre rømning og forhindre at andre dyr eller mennesker lett kan nå inn. Enkle nettinggjerder eller lave gjerder er ikke tilstrekkelige for en så sterk og målrettet rase. Tette porter med ordentlige låser og klare regler for hvem som får gå inn på eiendommen, er viktig. Mange eiere bruker også grindløsninger innendørs for å styre bevegelse mellom rom ved behov.

Årlige kostnader for en Presa canario er høyere enn for små raser. Bare mat kan være en betydelig utgift, da en stor, muskuløs hund trenger mye fôr av god kvalitet. I tillegg kommer:

- Rutinemessig veterinærstell, vaksiner, ormekur og behandling mot parasitter  
- Forsikring, som sterkt anbefales på grunn av potensielle kostnader ved akutte operasjoner eller ortopedisk behandling  
- Kurs, og eventuelt privattimer hos trener, særlig i unghundtiden  
- Solid utstyr som sterke halsbånd, robuste bånd, sikre seler og holdbare leker som tåler kraftig bitt  

Billig eller skjørt utstyr er en dårlig investering for denne rasen. Et godt tilpasset, solid flatt halsbånd, en trygg sele (front- eller ryggfeste) og et sterkt bånd er basisutstyr. Noen eiere bruker også langline for kontrollert frihet på åpne områder. Til mental stimulering er det lurt å investere i ekstra kraftige tyggeleker, aktivitetsleker og gode godbiter til trening.

Det sosiale livet med en Presa canario vil ofte være annerledes enn med en mer lettvint rase. Du må kanskje være mer selektiv med hvor du tar med hunden, styre unna fulle hundeparker og nøye planlegge introduksjoner til nye hunder og mennesker. Ansvarlig håndtering i det offentlige rom – inkludert å følge lokale regler for båndtvang og eventuell munnkurv – beskytter både hunden din og andre.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Kontinuerlig lydighetstrening i hverdagen, ikke bare et par valpekurs  
- Grundig sosialisering, spesielt de to første leveårene  
- En beskyttende hund som reagerer på uvanlige lyder og bevegelser, særlig om natten og rundt hjemmet  
- Et langvarig følelsesmessig bånd, siden rasen gjerne knytter seg svært sterkt til sine mennesker  

Til gjengjeld får de som møter rasens behov ofte en dypt hengiven følgesvenn som vokter hjem og familie med stille intensitet. Presa canario passer ikke for alle, men for erfarne hundeeiere som ønsker en seriøs vokter og er villige til å investere i trening, struktur og ansvarlig håndtering, kan det å leve med denne rasen være en helt unik og svært givende opplevelse.

Presa canario

The United Kingdom Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Presa canario er en stor og kraftig vakthund fra Kanariøyene, med en robust kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er rolig og kjærlig med familien, men reservert overfor fremmede, og trenger erfaren fører, tidlig sosialisering, tydelig trening og jevnlig mosjon.

## Kjappe fakta

- Eldgammel kinesisk rase kjent for sine karakteristiske rynker og alvorlige, nesten rynkende uttrykk  
- Rolig, lojal og svært knyttet til familien, men ofte reservert og litt avmålt overfor fremmede  
- Middels stor, kraftig hund med kort, stri pels som røyter mindre enn mange andre raser  
- Selvstendig tenker som trenger vennlig, konsekvent trening og tidlig sosialisering  
- Trenger moderat daglig mosjon og nøye oppfølging av hud, øyne og generell helse  

## Utseende og pels

Shar Pei er en av de hundene du kjenner igjen med en gang. Den er middels stor, men solid bygget med en kompakt, kvadratisk kroppsform og god substans. Voksne hanner og tisper er som regel 44–51 centimeter høye ved manken, med en vekt på omtrent 18–25 kilo, avhengig av bygning og hold. Kroppen er sterk og muskuløs med rette, godt beinete ben og dyp brystkasse. Til tross for et tungt preg på bilder skal en sunn Shar Pei verken være grov eller klossete. Den skal være smidig og kunne bevege seg fritt og uanstrengt.

Det er hodet som virkelig tiltrekker seg oppmerksomhet. Shar Pei har bred, flat skalle, kort og bred snute og små, mørke, mandelformede øyne som gir et ettertenksomt og ofte alvorlig uttrykk. De små, trekantede ørene sitter høyt og ligger tett inntil hodet. Huden på hode og hals danner de berømte foldene og rynkene som mange faller for. Hos voksne er disse rynkene vanligvis konsentrert rundt hode og skuldre, mens valper nesten kan se helt dekket ut av myke folder. Halen er et annet kjennetegn; den er høyt ansatt og bæres krøllet eller buet over ryggen og bidrar til rasens særegne silhuett.

Pelsen til Shar Pei er kort, stri og bustete å ta på. Den står litt ut fra kroppen og skal verken være myk eller lang. Det finnes tre tradisjonelle pelslengder innen rasestandarden, alle korte, så stell er relativt enkelt sammenlignet med langhårede raser. Godkjente pelsfarger er mange, blant annet svart, rød, fawn (gulbrun), krem, sjokolade, blå og flere mellomnyanser. Det kan være lysere skygger på undersiden av kroppen og under halen, men tydelige hvite tegninger er ikke typisk. Heldekkende farger er vanligst, eventuelt med svært diskrete nyanseforskjeller.

Praktisk pelsstell på en Shar Pei er enkelt, men må gjøres med omtanke. Ukentlig børsting med en myk gummibørste eller stellehanske holder som regel pelsen ren og fri for løse hår. I røyteperioder kan du måtte børste flere ganger i uken for å begrense hår i hjemmet. I motsetning til enkelte svært rynkete raser trenger ikke Shar Pei overdreven rensing inni hver hudfold. For mye vasking kan faktisk irritere huden. Fokuser heller på å:

- Holde hunden tørr, spesielt etter regn eller bading  
- Sjekke de største foldene rundt ansikt og hals for rødhet, lukt eller væske  
- Bruke en mild, hundevennlig sjampo bare når hunden faktisk er skitten  

Etter bad bør hunden alltid tørkes godt, særlig i kjøligere klima. Mange eiere tørker forsiktig over foldene med en fuktig klut og tørker etterpå, fremfor å bruke sterke rensemidler. Med fornuftig pelsstell er Shar Pei en forholdsvis ren hund og har ikke den typiske «hundelukten» som noen eiere misliker.

## Temperament og personlighet

Shar Pei er en ettertenksom, ofte alvorlig hund som knytter seg sterkt til familien sin. Mange eiere beskriver den som verdig, lojal og noe reservert. Dette er ikke en klovn av en hund som hele tiden skal være midt i ansiktet på deg. Shar Pei observerer heller, vurderer og bestemmer seg så for hvordan den vil reagere. Med sin egen familie kan den være overraskende kjærlig og kosen, og velger ofte én eller to favorittpersoner å følge fra rom til rom. Den liker som regel å være i nærheten av menneskene sine, men på en rolig og selvstendig måte uten å kreve konstant oppmerksomhet.

Sammen med barn er en veloppdrettet og godt sosialisert Shar Pei som regel mild og tålmodig, særlig med litt eldre, hensynsfulle barn. Den er vanligvis ikke like vilter som enkelte andre raser, noe som kan være en fordel i hjem der man ønsker et roligere miljø. Samtidig må familien huske at dette er en sterk og kraftig hund. Små barn skal alltid være under tilsyn, og barna må lære å behandle hunden pent, ikke dra i rynker eller ører og respektere at den trenger fred. Mange Shar Pei trekker seg stille unna når de har fått nok, så det er viktig at de har trygge hvileplasser hvor de får være i fred.

Overfor fremmede er Shar Pei ofte tilbakeholden og til tider mistenksom. Denne naturlige skepsisen henger sammen med rasens bakgrunn som vakt- og gårdshund. Den vil ofte observere besøkende nøye og er ikke nødvendigvis begeistret for påtrengende klapping fra ukjente. Tidlig, positiv sosialisering er helt avgjørende, slik at hunden lærer å håndtere ulike mennesker, steder og situasjoner på en trygg måte. Uten slik veiledning kan Shar Pei bli for beskyttende eller avvisende.

I forhold til andre hunder og dyr kan Shar Pei variere. Mange er rolige og høflige når de er godt sosialisert fra valpestadiet, men rasen har en sterk, selvsikker natur og kan svare opp dersom den blir utfordret. Noen Shar Pei, særlig ukastrerte hanner, kan være selektive overfor hunder av samme kjønn. Eiere bør være forberedt på å styre introduksjoner nøye, lese hunders kroppsspråk og unngå situasjoner der konflikter lett oppstår. Overfor katter og smådyr er tidlig introduksjon viktig. Mange Shar Pei lever fint sammen med husets katt, men jaktinstinktene kan slå inn overfor fremmede dyr som løper av gårde.

Vanlige utfordringer med rasen henger ofte sammen med kombinasjonen av selvstendighet og følsomhet. Shar Pei responderer dårlig på harde treningsmetoder eller kjefting. Den kan «stenge av» eller bli sta dersom den behandles urettferdig. Den kan også være ganske bestemt og teste grenser, særlig i unghundperioden. Eiere som forventer umiddelbar lydighet uten å investere i tålmodig trening, kan oppleve rasen som krevende. Den positive siden er at en Shar Pei med respektfull behandling og klare rammer blir en rolig, hengiven følgesvenn som holder et diskret øye med hjemmet og deler et helt spesielt bånd med familien.

## Trening og mosjon

Trening av Shar Pei krever tålmodighet, konsekvens og en god porsjon humor. Dette er en intelligent rase, men ikke en hund som lever for å gjøre eieren til lags slik som enkelte bruks- eller gjeterhunder. Shar Pei stiller ofte spørsmålet: «Hva får jeg igjen for dette?» før den bestemmer seg for om den vil samarbeide. Det betyr ikke at den er umulig å trene, men at metoden må tilpasses rasens karakter.

Positiv forsterkning fungerer best. Belønningsbasert trening med godbiter, ros og lek gir som regel langt bedre resultat enn press og tvang. Korte og varierte økter holder Shar Pei engasjert. Endeløs repetisjon av den samme øvelsen blir fort kjedelig, og hunden kan reagere ved å «logge av» eller gå sin vei. Mange eiere har god erfaring med å:

- Belønne rolig atferd i huset, som å ligge stille på et teppe  
- Trene grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, vent og kom på ulike steder  
- Bruke hverdagsbelønninger, for eksempel bare åpne døren for tur når hunden sitter rolig  

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Allerede som valp bør Shar Pei møte ulike mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en kontrollert og positiv måte. Valpekurs hos en dyktig instruktør er til stor hjelp, det samme er rolige turer til parker, sentrum og hundevennlige butikker. Målet er en trygg voksen hund som takler helt vanlige hverdagssituasjoner uten unødig stress eller overdreven mistenksomhet.

Når det gjelder mosjon, har Shar Pei et moderat behov. Den er ingen langdistanseløper, men heller ikke en sofapryd. De fleste voksne trives med omtrent én til to timers aktivitet daglig, fordelt på turer og litt fri lek eller bevegelse. En typisk dagsrytme kan være:

- En rask tur på 30–45 minutter om morgenen  
- En kortere og roligere tur på kvelden  
- Litt lek i hage eller inne, for eksempel drakamp, rolige fangeleker eller søkeleker  

Løs trening i trygge områder er ideelt når innkallingen er sikker. Men eiere bør være klar over at noen Shar Pei kan være svært selvstendige og foretrekke å undersøke interessante lukter fremfor å komme med en gang. Lange treningsliner gir ekstra sikkerhet mens du jobber med innkallingen.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Aktivitetsleker, fôrleker og enkle søksøvelser hjelper til med å holde Shar Pei mentalt opptatt. Mange liker korte treningsøkter der de får bruke nesen, for eksempel å lete etter gjemte leker eller godbiter i huset. Noen Shar Pei deltar også i aktiviteter som lydighet, rallylydighet eller spor, selv om deres selvstendighet kan gjøre høye konkurransenivåer mer utfordrende. Målet trenger uansett ikke å være konkurranse. Når du aktiverer både hode og kropp på en trivelig måte, styrker du forholdet til hunden og reduserer risikoen for kjedsomhetsrelatert atferd hjemme.

I varme eller fuktige klima må mosjonen tilpasses nøye. Shar Pei tåler ofte varme dårligere på grunn av hudfolder og til tider kortere snute. Turene bør legges til dagens kjøligere deler, med rikelig tilgang på friskt vann og mulighet for pauser. Overanstrengelse i høye temperaturer bør unngås. Med fornuftig tilrettelegging og gjennomtenkt trening blir Shar Pei en trivelig og håndterlig hund, både i byen og på landet.

## Helse

Shar Pei er en særpreget rase med noen spesielle helseutfordringer. Seriøse oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige problemer, men fremtidige eiere bør kjenne til de viktigste forholdene for å kunne velge riktig oppdretter og ta godt vare på hunden sin.

Hud er et av de mest omtalte temaene ved Shar Pei. De karakteristiske rynkene, som mange synes er sjarmerende, kan skape varme og fuktige områder der bakterier og gjærsopp trives dersom huden ikke holdes ren og tørr. Noen hunder er utsatt for hudinfeksjoner, kløe eller betennelse. Jevnlige sjekker, et godt fôr og rask veterinærhjelp ved rødhet, lukt eller hårtap er viktig. Samtidig kan overdreven vask med sterke produkter skade hudbarrieren, så her gjelder det å finne en god balanse.

Øyeproblemer er en annen bekymring. Den tunge huden på hodet kan noen ganger føre til innoverbøyd øyelokk, såkalt entropion. Dette kan gi irritasjon, smerter og skader på hornhinnen. Mange oppdrettere lar valpene undersøkes av veterinær, og dersom det trengs, gjøres små korrigerende inngrep tidlig. Voksne hunder som viser tegn til overdreven tåreflod, myser eller gnir seg mye på øynene, bør raskt til veterinær. Godt avlede Shar Pei med korrekt hodeform har mindre risiko for alvorlig entropion, noe som gjør nøye valg av oppdretter svært viktig.

Shar Pei kan også rammes av en tilstand ofte omtalt som «Shar Pei-feber». Dette innebærer episoder med brått høy feber, slapphet og noen ganger hevelse i hasene. Tilstanden kan henge sammen med mer alvorlig nyresykdom senere i livet. Dersom en Shar Pei får gjentatte uforklarlige febertopper, er det behov for rask og grundig veterinærutredning. Oppdrettere som har kunnskap om tilstanden, vil unngå å avle på berørte hunder og være åpne om eventuell feberhistorikk i linjene sine.

Andre mulige helseproblemer omfatter:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan føre til slitasjegikt og bevegelsesvansker  
- Øreproblemer, ofte knyttet til trange øreganger og hudbetennelser  
- Allergier eller fôrintoleranser som viser seg som mage-/tarmplager eller hudirritasjon  

Anbefalt helsetesting for avlsdyr omfatter vanligvis røntgen av hofter og noen ganger albuer, øyelysning og, i enkelte land, tester knyttet til Shar Pei-feber og nyrefunksjon. Som valpekjøper kan du spørre oppdretter hvilke undersøkelser de gjør og be om å få se resultatene. En seriøs oppdretter vil gjerne forklare.

Shar Pei har ofte en levealder på rundt 9–12 år, og noen lever lenger med god oppfølging. Fôr, mosjon, vektkontroll og regelmessige veterinærsjekker påvirker levetiden. Riktig hold er spesielt viktig, siden overvekt belaster ledd, hjerte og generell helse. Jevnlig tannstell, enten ved tannpuss eller egnede tyggeprodukter, forebygger tannkjøttsykdom, som også kan påvirke allmennhelsen.

Hundeforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt til denne rasen, ettersom noen av de aktuelle lidelsene kan kreve utredning og behandling hos spesialist. Tidlig oppdagelse er alltid bedre enn å vente, så planlegg årlige helsesjekker og følg med på endringer i atferd, appetitt eller energinivå. Med kunnskapsrik og oppmerksom oppfølging kan mange Shar Pei leve et godt liv som høyt verdsatte familiemedlemmer.

## Historie og opprinnelse

Shar Pei er en eldgammel rase med røtter i sørlige deler av Kina. Historiske kilder tyder på at hunder med liknende utseende fantes for flere hundre år siden, særlig i området rundt Guangdong. På gamle illustrasjoner og statuer ser man middels store, korthårede hunder med løs hud og krøllet hale som ligner sterkt på dagens Shar Pei. Disse hundene ble verdsatt som allsidige gårdshjelpere, vakthunder og følgesvenner for familier på landsbygda.

Opprinnelig var Shar Pei først og fremst en nyttehund. Den voktet hjem og husdyr, varslet eierne om inntrengere og hjalp til med å holde skadedyr unna eiendommen. Den løse huden og den strie pelsen kan ha gitt en viss beskyttelse i konflikter med andre dyr ved at det ble vanskeligere å få godt tak. Selv om det finnes historier om bruk av Shar Pei i hundekamper tidligere, lå den største verdien for familiene i lojaliteten, motet og evnen til å tilpasse seg ulike gårdsoppgaver.

De politiske omveltningene i Kina på 1900‑tallet fikk dramatiske følger for de innfødte hunderasene. På et tidspunkt førte høye skatter på hundehold og samfunnsendringer til at Shar Pei nesten forsvant. Midt på 1900‑tallet var rasen svært sjelden, og man mener at det bare var en liten restpopulasjon på landsbygda som hindret full utryddelse. Engasjerte oppdrettere og entusiaster, både i Hongkong og senere i Vesten, begynte å lete etter de siste individene for å bygge opp rasen igjen.

På 1970‑tallet fikk Shar Pei internasjonal oppmerksomhet da den ble omtalt som en av verdens sjeldneste hunderaser. Bilder av den uvanlige, rynkete hunden spredte seg raskt, og interessen økte i Nord-Amerika og Europa. Dedikerte oppdrettere startet målrettede avlsprogrammer basert på det lille genetiske grunnlaget som fantes. Etter hvert ble Shar Pei godkjent av de store kennelklubbene og fikk et mer ensartet utseende. Noen tidlige linjer var svært kraftig rynket, særlig som valper, noe mange nye eiere syntes var tiltrekkende. Moderne avlstrender går mer i retning av en sunnere og mer moderat hund med nok rynker til å bevare rasepreget, men ikke så mange at det gir alvorlige helseplager.

I dag holdes Shar Pei nesten utelukkende som familie- og selskapshund, selv om vaktinstinktet fortsatt er tydelig. I mange land er den fortsatt en forholdsvis uvanlig rase sammenlignet med mer kjente familiehunder, noe som kan appellere til dem som ønsker en litt annerledes hund. Du kan se Shar Pei på utstillinger, i enkel lydighetstrening og av og til som terapihund, der den rolige og stabile væremåten kan være en fordel.

Til tross for den lange reisen fra kinesiske gårder til moderne stuer har Shar Pei beholdt sin egenart. Det er fortsatt en hund som setter pris på familien sin, betrakter omgivelsene med stille klokskap og gir lojalt vennskap til dem som forstår og respekterer den. Kunnskap om rasens historie forklarer mye av den reserverte naturen og den sterke beskyttertrangen. Shar Pei var aldri ment å være en overdrevent sosial underholder, men snarere en ettertenksom vokter og samarbeidspartner i hverdagen.

## Å leve med rasen

Å leve med en Shar Pei er svært givende for den rette personen eller familien, men det er ikke et tilfeldig valg. Rasen trives best hos eiere som setter pris på dens selvstendige natur og er villige til å bruke tid på trening, sosialisering og helsestell. Før du tar en Shar Pei inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen og ærlig vurdere om rasen passer livsstilen din.

Hjemme liker Shar Pei som regel et rolig miljø. Den kan fungere godt i leilighet dersom mosjonsbehovet blir dekket, og den trives også i hus med sikker hage. Godt gjerde er viktig, for selv om rasen sjelden er en typisk rømling, kan en nysgjerrig Shar Pei finne på å vandre avgårde hvis den får sjansen. Innendørs er de fleste voksne forholdsvis stille og fornøyde med å følge eieren fra rom til rom og slappe av i nærheten av familien. De er menneskeorienterte og liker dårlig å være alene lange dager hver dag. Alenetrening går lettere hvis du bygger opp selvstendighet gradvis, tilbyr aktivitetsleker og sørger for pauser eller tilsyn på lange arbeidsdager.

Det daglige ansvaret innebærer:

- Regelmessige turer og mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og sosialisering, særlig de to første årene  
- Rutinemessig pelsstell samt jevnlige sjekker av øyne og hud  
- Veterinærbesøk for vaksiner, helsekontroller og eventuelle problemer  

Økonomisk bør du også planlegge godt. Kjøpesummen hos en seriøs oppdretter er bare starten. Du må i tillegg regne med utgifter til:

- Høykvalitetsfôr tilpasset en middels stor, ofte sensitiv hund  
- Rutinekontroller hos veterinær og vaksinasjoner  
- Hundeforsikring eller oppsparte midler til mulige helseutgifter  
- Stelleutstyr som børster, mild sjampo og ørerens  
- Kurs og trening, særlig det første året  

Årlige kostnader varierer med land og individuelle helsebehov, men det er fornuftig å regne med at Shar Pei kan trenge litt mer veterinæroppfølging enn noen svært robuste raser. Investering i godt fôr og forebyggende tiltak lønner seg ofte på sikt.

Av utstyr er det nyttig med en god, godt polstret seng, helst plassert i et stille hjørne der hunden får hvile i fred. En solid sele passer ofte Shar Pei bedre enn halsbånd på tur, spesielt for hunder med sensitiv hud rundt halsen. Et sterkt, flatt bånd gir bedre kontroll enn fleksibånd. Mat- og vannskåler bør være stabile og lette å rengjøre. Mange eiere opplever at hevede skåler fungerer fint, avhengig av hundens bygning. Aktivitetsleker, fôrleker og tyggeleker er verdifulle for å holde hunden opptatt, særlig når du selv er opptatt.

Nye eiere bør være ekstra nøye med sosialisering de første månedene. Inviter besøk, legg til rette for rolige møter med vennlige hunder, ta valpen med på trygge bilturer og gi den positive erfaringer med ulike lyder og miljøer. Dette er ikke en rase som automatisk liker alle og alt, så gode opplevelser tidlig i livet har stor betydning for hvordan den blir som voksen.

Shar Pei kan trives godt hos familier, par eller enslige, så lenge behovene deres blir oppfylt. De knytter seg ofte spesielt til én person, men bryr seg også mye om resten av husstanden. Rasen er ikke nødvendigvis det enkleste valget for en helt uerfaren hundeeier uten støtte, men mange nybegynnere lykkes når de samarbeider tett med ansvarlige oppdrettere og dyktige instruktører. Nøkkelen er respekt. Respekterer du Shar Peiens natur, gir tydelig struktur og rolig ledelse uten hardhet, får du en lojal vokter og følgesvenn.

I praksis betyr dette rolige kvelder med en hund som krøller seg sammen i nærheten, følelsen av en trygg, stille vokter som registrerer hver lyd utenfor, og et forhold bygget på gjensidig tillit. For dem som verdsetter denne unike kombinasjonen av verdighet, lojalitet og egenart, blir det å dele hjem med en Shar Pei noe helt spesielt.

Shar Pei

The Kennel Club (UK)

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

German Kennel Club (VDH)

Shar Pei er en gammel kinesisk, middels stor og robust hund kjent for sine rynker, den strie, korte pelsen og den krøllete halen. Den er rolig, lojal og svært knyttet til familien, men reservert overfor fremmede, og trenger tidlig sosialisering, mild og konsekvent trening, moderat mosjon og nøye oppfølging av helsen.

Presa canario vs Shar Pei

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser