## Kjappe fakta

- Middels stor, atletisk drivende støver fra Kroatia, opprinnelig avlet for å spore hare, rev og rådyr over lange avstander.  
- Karakteristisk varm rød–hvit, kort pels som er lettstelt og svært synlig i terrenget.  
- Sterkt knyttet til familien, danner ofte et spesielt nært bånd til én person, samtidig som den vanligvis er mild mot barn.  
- Energisk arbeidshund som trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering for å være rolig og harmonisk hjemme.  
- Fortsatt ganske sjelden utenfor hjemlandet, så det kan kreve både tålmodighet og reising å finne en seriøs oppdretter eller en hund via omplassering.

## Utseende og pels

Posavski gonic, også kjent som Posavac Hound, Posavatz Hound eller Posavac Bracke, er en velbalansert, middels stor hund med et tydelig atletisk, men vennlig uttrykk. Hannhunder er vanligvis 46–56 cm høye ved manken, tisper noe mindre, og de fleste veier mellom 16 og 24 kg. Helhetsinntrykket er en kompakt, muskuløs hund som er bygget for utholdenhet fremfor ren fart, med sterk rygg, god benstamme og dyp brystkasse som gir god lungekapasitet under lange jakter.

Hodet er forholdsvis bredt og edelt uten å virke tungt. Snuten er lang nok til å bære vilt og romme en meget velutviklet luktesans. Ørene er ansatt omtrent i øyenhøyde, henger tett inntil hodet og er avrundet i tuppen. De myke, uttrykksfulle ørene og de mørke, milde øynene gir Posavski gonic et vennlig og intelligent uttrykk som mange faller for umiddelbart. Halen er en naturlig fortsettelse av rygglinjen, ganske tykk ved roten og avsmalnende mot tuppen, og bæres som regel i en myk bue når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av rasens mest gjenkjennelige trekk. Den er kort, tett og glattliggende, med rett struktur som beskytter mot vær og vegetasjon uten å kreve omfattende pelsstell. På baksiden av lårene og under halen kan hårene være noe lengre og litt grovere. Fargen ligger alltid i spekteret varm rød til hvetefarget, med tydelig avgrensede hvite tegninger. Typiske mønstre er hvit bliss i ansiktet, hvit brystflekk, hvite bein og hvit haletipp. Noen hunder har en større hvit halsring eller hvite felt på kroppen. Helhetsinntrykket er en hund som synes godt i skog og mark, noe som er svært praktisk under jakt.

Pelsstellet hos Posavski gonic er behagelig enkelt, noe som gjør rasen attraktiv for mange moderne eiere. En ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller en myk børste er som regel nok til å fjerne løse hår, fordele hudens naturlige fettstoffer og holde pelsen blank. I røyteperiodene vår og høst kan du børste oftere for å holde hårmengden nede på møbler og klær. Bading er bare nødvendig av og til, for eksempel etter en gjørmete tur eller et spesielt illeluktende eventyr på jordet. Bruk en mild hundesjampo og sørg for at pelsen tørker godt, særlig i kjølig vær.

Regelmessig kontroll av ørene er viktig fordi rasen har hengende ører som lett kan holde på fukt og smuss. Etter turer i høyt gress eller skogsterreng bør du ta en rask sjekk for frø, torner eller små flått rundt ørene, i armhuler, lyske og mellom tærne. Klørne bør klippes ved behov, selv om en aktiv Posavski gonic ofte sliter dem naturlig på hardt underlag. En enkel stellrutine med ukentlig pelsbørsting kombinert med tannpuss, ørekontroll og kloklipp holder Posavski gonic i god form og gjør at den ser velstelt ut uten at det tar mye tid.

## Temperament og personlighet

Posavski gonic er først og fremst en arbeidshund med et godt hjerte. Den er tradisjonelt avlet som flokk- eller flerhundsjegerkamerat, og er vant til tett samarbeid både med mennesker og andre hunder. Dette har formet et lynne som er både sosialt og lojalt. Hjemme er de fleste Posavski gonic kjærlige, rolige og overraskende milde, særlig når mosjonsbehovet er dekket. De liker ofte fysisk nærhet og ligger gjerne ved føttene dine eller i sofaen om de får lov, fornøyde bare ved å få være nær familien.

Posavski gonic knytter seg sterkt til sine mennesker og velger ofte én person som sitt viktigste holdepunkt, samtidig som den som regel er vennlig og varm mot resten av familien. Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Posavski gonic vanligvis tålmodig og tolerant. De er sjelden røffe eller overdrevent hyperaktive innendørs, noe som kan gjøre dem til gode følgesvenner for fornuftige, hundevante barn. Som med alle hunder er tilsyn viktig, og barn bør lære hvordan de skal oppføre seg respektfullt, spesielt rundt mat, leker eller når hunden hviler.

Overfor andre hunder er Posavski gonic som oftest sosial og samarbeidsvillig. Bakgrunnen som flokkjeger gjør at den er vant til å jobbe side om side med andre hunder. Mange trives godt med hundevenner og er kanskje aller lykkeligst i et hjem med flere hunder eller med faste lekekompiser. Med mindre kjæledyr er situasjonen mer komplisert. Posavski gonic har sterk jaktlyst og svært god luktesans, noe som kan gjøre samvær med katter, kaniner eller smågnagere risikabelt. Noen kan leve fredelig med en katt de har vokst opp sammen med, men selv da bør du være forsiktig og aldri la dem være alene med dyr som har typisk “byttestørrelse”.

I hverdagen er dette en nysgjerrig og målbevisst hund. Ute er nesa som regel i bakken, opptatt med å følge spennende spor. Inne pleier en voksen Posavski gonic som har fått nok aktivitet å falle godt til ro og sette pris på en forutsigbar rutine. De er vanligvis ikke bråkete uten grunn, men mange bruker stemmen for å kommunisere, spesielt når de blir ivrige eller får ferten av noe. Den karakteristiske støverstemmmen, et sted mellom bjeff og sang, kan være sjarmerende for dem som liker slike hunder, men kan overraske naboer i tettbygde strøk.

Vanlige utfordringer ved rasen henger mest sammen med dens bakgrunn som arbeidshund. En understimulert eller undermosjonert Posavski gonic kan bli rastløs, lydelig eller destruktiv. Den selvstendigheten som er en fordel i jakt, kan vise seg som stahet i trening dersom føreren er utydelig eller lite engasjerende. Sporinteressen er dypt instinktiv, så innkalling kan være upålitelig om den ikke trenes grundig fra ung alder. Noen individer kan være reserverte overfor fremmede i starten, men uttalt aggressivitet er uvanlig hos godt sosialisert hund. Tidlig og variert sosialisering på mennesker, steder og situasjoner hjelper Posavski gonic til å bli en trygg, balansert voksenhund som fungerer godt i ulike typer hjem.

## Trening og mosjon

Posavski gonic er en aktiv og intelligent arbeidshund, og trenings- og mosjonsbehovet gjenspeiler dette. Rasen ble avlet for å tilbringe timer med å spore vilt gjennom åkrer, skog og kupert terreng, ofte i krevende vær. Resultatet er en hund med høy utholdenhet og sterk trang til å bruke nesen. En rask runde rundt kvartalet og noen minutter i hagen er ikke nok. For at en Posavski gonic skal være glad og i balanse, bør du legge opp til minst én til to timer daglig aktivitet, fordelt på fysisk mosjon og mentale utfordringer.

Daglig mosjon trenger ikke alltid å bety hard løping. En lang, rask tur med rikelig tid til å snuse og utforske, kombinert med litt løs aktivitet i et trygt, inngjerdet område, er ofte ideelt. Mange Posavski gonic setter pris på aktiviteter som fotturer, canicross, spor, mantrailing eller kurs i nesearbeid, siden dette treffer rasens naturlige anlegg. Er du løper eller friluftsinteressert, kan denne rasen være en flott turkamerat som gjerne blir med i all slags vær.

Treningen av en Posavski gonic krever tålmodighet, tydelighet og en god porsjon humor. De er ikke “roboter” som adlyder hvert ord umiddelbart, men de er verken dumme eller utrenbare. De har snarere en selvstendig arbeidsstil og liker å forstå hvorfor de blir bedt om noe. Positive, belønningsbaserte metoder fungerer best. Belønn ønsket atferd med godbiter, ros og lek, og hold øktene korte, varierte og morsomme. Harde korrigeringer eller røffe metoder slår som regel tilbake på denne følsomme rasen og kan ødelegge tilliten.

Viktige treningsprioriteringer for en Posavski gonic er:

- Sikker innkalling, trent på langline i trygge områder før hunden får full frihet løs.  
- Gå pent i bånd, fordi en sterk støver med nesa klistret til bakken lett kan dra over ende en uforberedt eier.  
- Ro innendørs, inkludert å kunne legge seg på teppe og svare på enkle signaler, slik at hunden klarer å “skru av” etter tur.  
- Trygghet og selvtillit gjennom tidlig sosialisering på mennesker, hunder, trafikk og ulike miljøer.

Fordi de er så luktstyrte, kan mange Posavski gonic synes at gjentatte lydighetsøvelser er kjedelige. Å blande inn nesebaserte leker er svært effektivt. Du kan f.eks. strø deler av måltidet i gresset og la hunden snuse det opp, gjemme godbiter rundt i huset, bruke aktivitetsleker eller legge enkle spor i hagen. Slike aktiviteter trøtter ut hodet, noe som er minst like viktig som å trøtte ut kroppen.

Jakt er fortsatt Posavski gonics tradisjonelle bruksområde, og i land der dette er tillatt, briljerer de når de får bruke sine opprinnelige arbeidsegenskaper. Men selv i ikke-jaktende hjem kan de være svært fornøyde med spor- eller nesearbeid på hobbybasis. Agility eller lydighet kan også være morsomt for enkelte, så lenge stemningen er positiv og hunden ikke tvinges inn i stive mønstre.

For eiere som er villige til å legge tid i jevn, belønningsbasert trening og som trives ute, kan Posavski gonic være en svært givende partner. Uten denne innsatsen kan rasen bli frustrert, fjern eller krevende, så det er viktig å ha realistiske forventninger før man skaffer seg en slik hund.

## Helse

Posavski gonic regnes generelt som en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner av praktisk bruk i jakt. Bønder og jegere har tradisjonelt valgt hunder som kunne jobbe lange dager i krevende terreng og holde seg friske. Resultatet er at mange Posavski gonic lever et langt og aktivt liv, ofte 12–14 år eller mer med god stell. Som alle raser har den likevel noen helseaspekter fremtidige eiere bør kjenne til.

Fordi rasen er relativt sjelden utenfor hjemlandet, finnes det ikke like omfattende helsestatistikk som for mer vanlige raser. Likevel er det noen forhold det er verdt å nevne. Som middels stor hund kan Posavski gonic være noe utsatt for hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hoften ikke passer perfekt i leddskålen og som kan gi leddproblemer senere i livet. Ansvarlige oppdrettere røntger vanligvis avlsdyrene (hofter, og noen ganger albuer) og deler resultatene med valpekjøpere.

Ørehelse er et annet praktisk punkt. De hengende ørene hos Posavski gonic reduserer lufttilførselen til øregangen, noe som kan gi økt ørevoks eller infeksjoner, særlig hos hunder som svømmer mye eller løper i vått terreng. Regelmessig sjekk og skånsom rensing med et middel godkjent av veterinær forebygger mye. Hvis hunden rister mye på hodet, klør seg på ørene eller det lukter sterkt, bør du oppsøke veterinær.

Som mange andre drivende hunder kan enkelte Posavski gonic ha lett for å legge på seg dersom fôrmengden ikke tilpasses aktivitetsnivået, særlig når de lever som familiehunder og ikke som fulltids jakthunder. Overvekt belaster leddene unødig og øker risikoen for flere sykdommer. Nøkkelen er et balansert fôr, nøye oppmålt porsjonering og daglig mosjon. Magedreining (torsio ventriculi) forekommer hos noen dypbrystede raser. Det finnes ikke sterke holdepunkter for at Posavski gonic er spesielt hardt rammet, men det er lurt å kjenne til symptomer som akutt oppblåst mage, uro, brekninger uten å få opp noe og tegn på smerte – og å oppsøke akutt veterinærhjelp umiddelbart.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er svært viktig for å holde en Posavski gonic frisk. Dette innebærer blant annet:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra veterinær.  
- Regelmessig parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm, spesielt viktig for hunder som tilbringer mye tid i skog og mark.  
- Tannstell, for eksempel puss med hundetannkrem flere ganger i uken for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom.  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp aldersrelaterte forandringer tidlig.

Når du leter etter valp, bør du spørre oppdretter hvilke helseundersøkelser de gjør, og hvor gamle hundene i linjene vanligvis blir. Ideelt sett er begge foreldredyr mentalt stabile, fysisk friske og fri for alvorlige arvelige problemer. Dersom du adopterer en voksen Posavski gonic fra omplassering, er det lurt å bestille en grundig veterinærsjekk så snart som mulig og gå gjennom funnene slik at du kan planlegge videre oppfølging.

Alt i alt virker Posavski gonic å være en sunn og funksjonell rase uten de mest ekstreme kroppsvariasjonene man ser hos noen mer populære hundetyper. Med fornuftig avl, godt fôr, jevn mosjon og rask veterinærhjelp ved behov holder mange individer seg livlige og aktive langt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Posavski gonic har dype røtter i området rundt Sava-elvens dalføre i Kroatia, et landskap preget av lavland, enger og skogkledde områder. Navnet gjenspeiler dette opphavet, da det viser til Posavina – området langs Sava. I århundrer har lokale jegere og bønder vært avhengige av praktiske, effektive drivende hunder som kunne spore vilt stille og utholdende over lange distanser. Posavski gonic utviklet seg i denne sammenhengen som en funksjonell jakthund, ikke som en utstillingshund.

Historiske referanser til lignende rød–hvite hunder i regionen strekker seg flere hundre år tilbake. Gamle dokumenter og tegninger beskriver små, nøysomme hunder brukt til hare- og revejakt, med beskrivelse av farge og kroppsbygning som ligner dagens Posavski gonic. Disse hundene ble først og fremst valgt for sine arbeidskvaliteter. Jegerne beholdt bare dem som viste god nesebruk, tydelig og god jaktstemme, utholdenhet og samarbeidsvillig temperament. Over tid førte dette til en relativt ensartet regional type.

På begynnelsen av 1900-tallet, da hundeavl ble mer organisert, startet kroatiske entusiaster arbeidet med å standardisere Posavski gonic. Den første skriftlige rasestandarden kom på 1920-tallet, og hundene fikk etter hvert oppmerksomhet utenfor sitt nærmiljø. Rasen ble formelt anerkjent av internasjonale kennelorganisasjoner senere på århundret, noe som bidro til å sikre dens status og legge grunnlag for mer strukturert avlsarbeid. Likevel er Posavski gonic, sammenlignet med mange andre støverraser, fortsatt relativt ukjent utenfor Sentral- og Øst-Europa.

Rasens tradisjonelle rolle har alltid vært å fungere som en allsidig drivende hund. Posavski gonic brukes til å følge spor av hare, rev og til tider rådyr, der den bruker nesen til å holde seg på sporet og den klare, melodiske stemmen til å fortelle jegeren hvordan jakten utvikler seg. De brukes gjerne enkeltvis eller i små grupper, avhengig av viltart og terreng. Den moderate størrelsen, smidigheten og den tydelige fargen gjør rasen godt tilpasset tett vegetasjon i hjemlandet.

I dag er Posavski gonic fortsatt høyt verdsatt som jakthund i Kroatia og naboland, hvor mange hunder fortsatt bor hos jegere og tilbringer helgene i skogen. Samtidig holdes et økende antall Posavski gonic primært som familie- og turhunder. Det vennlige lynnet, den moderate størrelsen og det enkle pelsstellet har vekket interesse hos hundeeiere som setter pris på sjeldne og funksjonelle raser.

Utenfor hjemregionen er Posavski gonic fremdeles uvanlig, men det finnes små bestander i ulike europeiske land. Raseklubber og engasjerte entusiaster arbeider for å bevare de tradisjonelle bruksegenskapene, samtidig som de hjelper rasen å tilpasse seg livet som familiehund i mer urbane eller forstadsaktige omgivelser. Balansen mellom å respektere historien og å møte moderne forventninger står sentralt i den pågående historien om Posavski gonic.

## Å leve med rasen

Å leve med en Posavski gonic kan være svært givende for riktig familie, men det krever både engasjement og realistiske forventninger. Dette er ingen sofagris. Selv om mange Posavski gonic er rolige og kjærlige innendørs, trives de best når de får brukt energi og instinkter på en meningsfull måte. Fremtidige eiere bør planlegge hverdagen rundt daglig tid ute og jevn trening, heller enn å håpe at hunden tilpasser seg et veldig stillesittende liv.

Når det gjelder boforhold, kan en Posavski gonic tilpasse seg ulike miljøer. Et hus med en sikker, passe stor hage er ideelt, fordi hunden da får et trygt område å snuse og utforske. En dedikert eier i leilighet kan likevel lykkes godt dersom hunden får nok mosjon og mental stimulering hver eneste dag. Det viktigste er ikke størrelsen på boligen, men hvor mye tid og energi eieren legger i hunden. Gjerder må være sikre og høye nok til at hunden ikke kommer over – en fristende lukt på utsiden kan lett inspirere til fluktforsøk.

Hverdagen med en Posavski gonic vil som regel bestå av:

- Minst én skikkelig tur eller løpetur, pluss kortere lufteturer.  
- Nesearbeid, aktivitetsleker eller enkle treningsøkter.  
- Rolig tid inne sammen med familien, hvor hunden lærer å slappe av.

Kostnadene ved å holde en Posavski gonic er omtrent som for andre mellomstore hunder. Du bør sette av penger til kvalitetsfôr, jevnlig veterinærbesøk, vaksiner, parasittforebygging og mulige akutte hendelser eller helsesjekker. Der det er mulig, kan hundeforsikring være et fornuftig valg for å håndtere uforutsette utgifter. I tillegg kommer kostnader til utstyr, kurs og eventuelt transportbur eller bilsele for sikker kjøring til turer og ferier.

Nyttig utstyr for en Posavski gonic er blant annet en komfortabel og godt tilpasset sele, et solid bånd og en langline som gir kontrollert frihet mens du trener på innkalling. Fordi disse hundene kan dra kraftig når de får ferten av noe, er sele ofte snillere mot nakken enn halsbånd. Et trygt bur eller en fast seng inne gir hunden et eget fristed. Tyggeleker, aktivitetsleker og holdbare leker er nyttige for å forebygge kjedsomhet, særlig hos unge og tenåringshunder.

Rasen er ofte svært menneskeorientert, så det er ikke ideelt å la en Posavski gonic være alene mange timer hver dag over tid. De kan lære å takle fornuftige perioder alene dersom dette bygges opp gradvis, men de trives aller best der noen er hjemme store deler av dagen, eller der hunden kan være med eier på jobb i hundevennlig miljø. En annen hund i husholdningen kan være et godt selskap, men erstatter ikke behovet for menneskelig kontakt.

Pelsstellet er moderat sammenlignet med mange andre raser, noe som er en fordel for travle familier, men dette betyr ikke at rasen totalt sett er “lettvint”. Den største investeringen med en Posavski gonic ligger i mosjon, samspill og trening. For aktive personer eller familier som liker å være ute, setter pris på en hund med reell arbeidshistorie og har tålmodighet med et selvstendig sinn, kan Posavski gonic være en lojal, kjærlig og underholdende følgesvenn i mange år. For dem som foretrekker en lavaktiv hverdag eller ønsker en hund som er pålitelig løs uten særlig trening, er dette kanskje ikke den beste matchen.

Å forstå og respektere Posavski gonics behov – fra den sterke nesa til det milde sinnet – er nøkkelen til et godt samliv. I rett hjem kan denne relativt sjeldne kroatiske støveren skinne både som dyktig brukshund og som høyt verdsatt familiemedlem.

Posavski gonic

Federation Cynologique Internationale (FCI)

The Kennel Club (UK)

Deutscher Jagdverband (German Hunting Association)

Middels stor, atletisk kroatisk støver med kort rød‑ og hvitflekket pels og et mildt uttrykk. Kjærlig og svært familiekjær, men med sterk jakt- og sporingslyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon i tillegg til mentalt arbeid. Som regel frisk, men sjelden utenfor Kroatia, så oppdrettere kan være vanskelige å finne.

## Kjappe fakta

- Kraftig brukshund med rolig, gjennomtenkt natur når den er godt avlet og godt trent  
- Dypt lojal mot familien og ofte reserverte eller avmålte overfor fremmede  
- Middels til stor, sterk og muskuløs, med kort, lettstelt pels  
- Trenger konsekvent trening, mental stimulering og daglig fysisk mosjon  
- Tradisjonelt brukt til å drive storfe og vokte, nå også populær i hundesport og som hengiven familiehund  


## Utseende og pels

Rottweiler er en kompakt, men svært kraftig hund, bygget mer for utholdenhet og styrke enn for fart. Kroppen er litt lengre enn høy, med bred brystkasse, sterk rygg og svært godt utviklet muskulatur. En voksen hann ligger vanligvis rundt 61–68 cm i skulderhøyde, mens tisper er noe mindre, ca. 56–63 cm. Vekten kan variere avhengig av bygning og kondisjon, men en sunn Rottweiler skal se kraftig og atletisk ut – ikke tung og overvektig.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er bredt med tydelig stopp, kraftig snuteparti og sterke kjever. Øynene er middels store, mandelformede og mørke, og gir et våkent, men rolig uttrykk. Ørene er middels store, trekantede og bæres inntil hodet, noe som forsterker det oppmerksomme preget. Hele Rottweilerens utseende vitner om dens bakgrunn som brukshund og evne til å utføre krevende oppgaver.

Pelsen er kort, tett og rett, med fast tekstur og beskyttende underull. Den ligger tett inntil kroppen og gir god værbeskyttelse uten at det kreves avansert pelsstell. Den eneste godkjente fargen er svart med klart avgrensede rustrøde eller mahognyfargede tegninger. Disse tegningene sitter over øynene, på kinn, snute, bryst, ben og under halen. Tydelige, symmetriske tegninger regnes som et kjennetegn for rasen.

Pelsstellet er forholdsvis enkelt. En ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller myk børste fjerner løse hår og holder huden sunn. I røyteperiodene vår og høst kan hyppigere børsting hjelpe til å holde hårmengden nede. Sjekk og rens jevnlig:

- Ører for å forebygge voksansamling  
- Øyne for rødhet eller utflod  
- Klør, som bør klippes slik at de ikke treffer bakken når hunden går  

Bading er vanligvis bare nødvendig hver noen måned eller når hunden er skitten. For hyppig bading kan tørke ut huden. De fleste Rottweilere røyter mindre enn mange langhårsraser, men eierne må likevel regne med en jevn, moderat mengde hår i hjemmet året rundt.  


## Temperament og personlighet

En godt avlet og godt sosialisert Rottweiler beskrives ofte som rolig, selvsikker og trygg på seg selv. Dette er vanligvis ikke en veldig oppjaget eller hyperaktiv rase. Mange er noe reserverte overfor fremmede og bruker tid på å vurdere nye mennesker og situasjoner. Med sin egen familie er de som regel hengivne, lekne og sterkt knyttet. Dette er en hund som ofte foretrekker å være i nærheten av folkene sine framfor å ligge alene i et annet rom.

Sammen med barn kan Rottweilere være svært milde og tålmodige, spesielt dersom de vokser opp sammen og barna lærer å behandle hunden med respekt. Tilsyn er likevel viktig med yngre barn, blant annet på grunn av hundens vekt og styrke. En glad, logrende Rottweiler kan lett velte et lite barn uten å mene det. Fornuftige regler, som at man ikke klatrer på hunden eller forstyrrer den når den spiser eller sover, bidrar til gode samspill.

Når det gjelder andre hunder og dyr, har individets temperament og tidlige erfaringer mye å si. Noen Rottweilere lever fint sammen med andre hunder, særlig hvis de introduseres på en god måte. Andre kan være mer selektive eller lite tolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Rasen har en sterk vaktinstinkt og kan være territoriell, så nøye introduksjoner og bevisst håndtering er viktig. Mange fungerer svært godt sammen med katter og mindre dyr dersom de vokser opp med dem og jaktlysten ikke er for sterk.

Vilter ungdomstid er en vanlig utfordring. Som unghunder er Rottweilere ofte energiske, sterke og fulle av selvtillit. Uten struktur og konsekvens kan dette fort utvikle seg til å trekke i båndet, hoppe opp og ignorere innkalling. De er også følsomme for eierens sinnsstemning. Hardhendt eller uforutsigbar behandling kan føre til usikkerhet eller forsvarsreaksjoner hos enkelte individer.

De beste hjemmene for denne rasen tilbyr:

- Tydelige regler og rolig, vennlig ledelse  
- Rikelig positiv kontakt, ikke bare tid alene i hagen  
- Kontinuerlig sosialisering med mennesker, hunder og ulike miljøer  

<x-quote text="Rottweileren vår er veldig rolig hjemme, men han får med seg alt. Han er aller lykkeligst når han har en oppgave, selv om det bare er å bære leken sin på tur eller holde seg nær barna våre." from="Lina, Rottweiler-eier" />


## Trening og mosjon

Rottweiler er en intelligent brukshund som som regel trives med å ha oppgaver. De fleste er lærevillige, spesielt når treningen er rettferdig, konsekvent og belønningsbasert. De responderer svært godt på godbiter, leker og ekte ros. Mange viser seg fra sin beste side når de forstår hva som forventes, og når trening er en naturlig del av hverdagen – ikke noe som skjer en sjelden gang.

Tidlig trening bør fokusere på:

- Å gå pent i bånd, også i nærvær av forstyrrelser  
- Sikker innkalling, særlig for en så sterk rase  
- Rolige hilseritualer med mennesker og andre hunder  
- Å legge seg rolig på teppe eller seng på kommando  

Korte, hyppige økter fungerer ofte bedre enn lange, intensive, spesielt for unge hunder. Rottweilere kan til tider være litt sta og vil teste uklare eller inkonsekvente regler. Dette er ikke en rase som trives med hard behandling eller straffebasert trening. Fast, men vennlig veiledning, klare grenser og rikelig positiv forsterkning bygger tillit og samarbeid.

Når det gjelder mosjon, trenger voksne Rottweilere som regel minst én til to timer variert fysisk og mental aktivitet daglig. Dette behøver ikke bare være lange turer. Mange liker:

- Spor og nesearbeid  
- Lydighet eller rallylydighet  
- Fotturer og lengre turer i skog og mark  
- Styrte leker som apport eller drakamp  
- Trekkarbeid eller vektpull der det er tillatt og gjøres på en trygg måte  

Valper og unghunder bør ikke overbelastes på harde underlag for å skåne leddene. Fokuser heller på kortere turer, moderat lek og mentale aktiviteter som søksleker eller enkle problemløsningsoppgaver.

Hvis behovet for mosjon og hjernetrim ikke blir dekket, kan Rottweilere kjede seg og finne på egne «aktiviteter». Det kan vise seg som tygging, graving, bjeffing eller vokteatferd som blir for intens. En godt mosjonert og godt trent Rottweiler er derimot som regel rolig hjemme og fornøyd med å hvile i nærheten av familien.

Lydighetskurs, valpekurs og brukshundklubber kan være svært gode ressurser. De gir struktur, sosialisering og veiledning både for eier og hund. Mange Rottweilere gjør det svært bra i hundesport og liker den ekstra utfordringen det er å trene mot prøver og konkurranser.  


## Helse

Rottweilere er generelt robuste hunder, men som alle raser har de noen helseutfordringer som forekommer oftere. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen ved å helseteste avlsdyr og planlegge kull nøye.

Leddproblemer er en hovedbekymring. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi kan gi smerter, halthet og tidlig leddgikt. I mange land blir avlsdyr røntget, og hofte- og albueresultater registreres. Fremtidige eiere kan be oppdrettere om innsyn i disse resultatene og hvordan de brukes i avlsarbeidet.

Andre tilstander som kan forekomme i rasen inkluderer:

- Enkelte hjertesykdommer, spesielt aortastenose og kardiomyopati  
- Korsbåndsskader i kneet  
- Ulike kreftformer, blant annet beinkreft hos eldre hunder  
- Øyeproblemer som entropion i enkelte linjer  

Ikke alle Rottweilere vil utvikle disse problemene, men kunnskap gjør det lettere å oppdage symptomer tidlig og å velge oppdrettere som tar helse på alvor. Regelmessige veterinærkontroller, god vektkontroll og tilpasset mosjon er viktige deler av å holde hunden komfortabel og aktiv så lenge som mulig.

En frisk, voksen Rottweiler lever typisk rundt 8–10 år, og noen blir eldre. God ernæring er avgjørende. Store, hurtigvoksende valper bør få et fôr tilpasset stor rase-vekst for å støtte leddene. Å holde hunden slank er et av de enkleste tiltakene for å støtte langvarig helse, spesielt for hofter, albuer og hjerte.

Nyttige helsetiltak inkluderer:

- Årlige veterinærundersøkelser  
- Vaksiner og parasittkontroll etter lokale anbefalinger  
- Tannstell og tannpuss flere ganger i uken  
- Å følge med på kuler, endringer i bevegelsesmønster eller redusert utholdenhet  

<x-quote text="Når du velger en Rottweiler, lønner det seg å stille detaljerte spørsmål om helsetester, gemytt og hvordan oppdretteren oppfostrer valpene. Godt forarbeid kan gjøre en stor forskjell gjennom hele hundens liv." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Noen eiere velger også å tegne hundeforsikring for å håndtere uforutsette veterinærutgifter. Hvis du vurderer det, kan du lese mer om alternativer på siden vår om dyreforsikring: https://getapet.com/no/pet-insurance  


## Historie og opprinnelse

Rottweiler har røtter som strekker seg mange hundre år tilbake i Europa. Det antas at hunder av lignende type fulgte de romerske legionene og hjalp til med å drive og vokte storfe som fulgte hæren. Da romerne beveget seg gjennom det som i dag er Sør-Tyskland, blandet hundene deres seg trolig med lokale kveg- og vakthundtyper.

Byen Rottweil, et viktig senter for kveghandel i middelalderen, ga rasen navn. Slaktere og kveghandlere i området trengte sterke, intelligente hunder som kunne drive storfe til markedet, vokte penger og varer, og beskytte eierne på reisene. Rottweiler utviklet seg til en pålitelig allround gårds- og drivhund, verdsatt for mot og utholdenhet.

Da jernbanen og andre moderne transportmetoder for husdyr kom, ble behovet for drivhunder mindre. På et tidspunkt var rasen nær ved å forsvinne. Entusiaster som satte pris på Rottweilerens bruksegenskaper bidro til å bevare og videreutvikle rasen, med vekt på dens rolle som politi-, tjeneste- og beskyttelseshund. Hundens naturlige vaktinstinkt, selvsikkerhet og kraftige bygning gjorde den svært godt egnet til slike oppgaver.

På 1900-tallet fikk Rottweiler offisiell anerkjennelse i kennelklubber, og en formell rasestandard ble etablert. Rasen spredte seg utover Tysklands grenser og ble populær verden over. I dag brukes den i ulike roller som redningshund, sporsøk, lydighet og brukssport, samt i enkelte politi- og sikkerhetsoppdrag.

Samtidig lever mange Rottweilere i dag først og fremst som familiehunder. De beste moderne representantene beholder likevel sitt tradisjonelle preg: en stabil, selvsikker hund som kan arbeide når det trengs, men som også kan slappe av hjemme hos familien. Denne doble rollen gjør at bevisst avl og ansvarsfullt eierskap er ekstra viktig for å bevare rasens gode gemytt og pålitelige natur.

<x-quote text="Når du kjenner Rottweilerens bakgrunn som driv- og voktehund, blir det lettere å forstå både styrken dens og behovet for tydelig, gjennomtenkt ledelse i dag." from="Get a Pet-redaksjonen" />


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Rottweiler kan være svært givende, men det er ikke et lettvint valg. Dette er en stor, kraftig hund med sterk personlighet. Den trenger tid, trening og daglig involvering med familien sin. Eiere må være forberedt på å investere i valpekurs, godt fôr, egnet utstyr og årlige veterinærbesøk.

Typiske løpende kostnader inkluderer:

- Fôr, som kan utgjøre en betydelig utgift for en stor, aktiv hund  
- Veterinærutgifter, vaksiner og forebyggende behandlinger  
- Forsikring, dersom du velger å tegne det  
- Kursavgifter eller medlemskap i hundeklubber  
- Leker, senger, stelleutstyr og utskifting av utstyr over tid  

I praksis er en solid sele eller et godt tilpasset halsbånd, et sterkt bånd, sklisikre matskåler og en god, støttende seng grunnleggende nødvendigheter. Mange eiere har også god nytte av bur til trygg hvile og transport, forutsatt at det introduseres på en rolig måte og aldri brukes som straff. På grunn av rasens styrke er det lurt å satse på utstyr av god kvalitet. Billig utstyr som ryker i feil øyeblikk kan være farlig.

Leilighetsliv er mulig dersom hundens behov for mosjon og mental stimulering dekkes, men daglig utetid og aktivitet er ufravikelig. Et hus med inngjerdet hage kan gjøre hverdagen enklere, men Rottweiler skal ikke bo isolert utendørs. Dette er en sosial rase som trives best med daglig kontakt og å få være med på familiens aktiviteter.

Samfunnsansvar er en viktig del av å eie denne rasen. Noen mennesker kan være skeptiske til Rottweilere på grunn av deres kraftige utseende. God oppførsel i det offentlige rom, hensynsfull omgang rundt andre hunder og jevnlig trening bidrar til å vise hva rasen kan være når den holdes på en ansvarlig måte. Mange eiere opplever at deres rolige, vennlige Rottweiler blir en god ambassadør for rasen.

<x-quote text="Å leve med en Rottweiler betyr å planlegge dagen rundt turer, trening og tid sammen – men til gjengjeld får du en hund som virkelig er en del av familien og svært oppmerksom på rutinene dine." from="Mikael, hundeeier" />

Hvis du er usikker på om dette er riktig rase for deg, kan verktøy som Hunderasevelgeren hjelpe deg å sammenligne egenskaper og behov: https://getapet.com/no/dog-breed-advisor  

For de som er klare for forpliktelsen, kan en godt oppdratt Rottweiler bli en stødig, kjærlig og dypt lojal følgesvenn som deltar fullt ut i hverdagslivet.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Norwegian Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Posavski gonic vs Rottweiler

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser