## Kjappe fakta

- Middels stor, atletisk drivende støver fra Kroatia, opprinnelig avlet for å spore hare, rev og rådyr over lange avstander.  
- Karakteristisk varm rød–hvit, kort pels som er lettstelt og svært synlig i terrenget.  
- Sterkt knyttet til familien, danner ofte et spesielt nært bånd til én person, samtidig som den vanligvis er mild mot barn.  
- Energisk arbeidshund som trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering for å være rolig og harmonisk hjemme.  
- Fortsatt ganske sjelden utenfor hjemlandet, så det kan kreve både tålmodighet og reising å finne en seriøs oppdretter eller en hund via omplassering.

## Utseende og pels

Posavski gonic, også kjent som Posavac Hound, Posavatz Hound eller Posavac Bracke, er en velbalansert, middels stor hund med et tydelig atletisk, men vennlig uttrykk. Hannhunder er vanligvis 46–56 cm høye ved manken, tisper noe mindre, og de fleste veier mellom 16 og 24 kg. Helhetsinntrykket er en kompakt, muskuløs hund som er bygget for utholdenhet fremfor ren fart, med sterk rygg, god benstamme og dyp brystkasse som gir god lungekapasitet under lange jakter.

Hodet er forholdsvis bredt og edelt uten å virke tungt. Snuten er lang nok til å bære vilt og romme en meget velutviklet luktesans. Ørene er ansatt omtrent i øyenhøyde, henger tett inntil hodet og er avrundet i tuppen. De myke, uttrykksfulle ørene og de mørke, milde øynene gir Posavski gonic et vennlig og intelligent uttrykk som mange faller for umiddelbart. Halen er en naturlig fortsettelse av rygglinjen, ganske tykk ved roten og avsmalnende mot tuppen, og bæres som regel i en myk bue når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av rasens mest gjenkjennelige trekk. Den er kort, tett og glattliggende, med rett struktur som beskytter mot vær og vegetasjon uten å kreve omfattende pelsstell. På baksiden av lårene og under halen kan hårene være noe lengre og litt grovere. Fargen ligger alltid i spekteret varm rød til hvetefarget, med tydelig avgrensede hvite tegninger. Typiske mønstre er hvit bliss i ansiktet, hvit brystflekk, hvite bein og hvit haletipp. Noen hunder har en større hvit halsring eller hvite felt på kroppen. Helhetsinntrykket er en hund som synes godt i skog og mark, noe som er svært praktisk under jakt.

Pelsstellet hos Posavski gonic er behagelig enkelt, noe som gjør rasen attraktiv for mange moderne eiere. En ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller en myk børste er som regel nok til å fjerne løse hår, fordele hudens naturlige fettstoffer og holde pelsen blank. I røyteperiodene vår og høst kan du børste oftere for å holde hårmengden nede på møbler og klær. Bading er bare nødvendig av og til, for eksempel etter en gjørmete tur eller et spesielt illeluktende eventyr på jordet. Bruk en mild hundesjampo og sørg for at pelsen tørker godt, særlig i kjølig vær.

Regelmessig kontroll av ørene er viktig fordi rasen har hengende ører som lett kan holde på fukt og smuss. Etter turer i høyt gress eller skogsterreng bør du ta en rask sjekk for frø, torner eller små flått rundt ørene, i armhuler, lyske og mellom tærne. Klørne bør klippes ved behov, selv om en aktiv Posavski gonic ofte sliter dem naturlig på hardt underlag. En enkel stellrutine med ukentlig pelsbørsting kombinert med tannpuss, ørekontroll og kloklipp holder Posavski gonic i god form og gjør at den ser velstelt ut uten at det tar mye tid.

## Temperament og personlighet

Posavski gonic er først og fremst en arbeidshund med et godt hjerte. Den er tradisjonelt avlet som flokk- eller flerhundsjegerkamerat, og er vant til tett samarbeid både med mennesker og andre hunder. Dette har formet et lynne som er både sosialt og lojalt. Hjemme er de fleste Posavski gonic kjærlige, rolige og overraskende milde, særlig når mosjonsbehovet er dekket. De liker ofte fysisk nærhet og ligger gjerne ved føttene dine eller i sofaen om de får lov, fornøyde bare ved å få være nær familien.

Posavski gonic knytter seg sterkt til sine mennesker og velger ofte én person som sitt viktigste holdepunkt, samtidig som den som regel er vennlig og varm mot resten av familien. Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Posavski gonic vanligvis tålmodig og tolerant. De er sjelden røffe eller overdrevent hyperaktive innendørs, noe som kan gjøre dem til gode følgesvenner for fornuftige, hundevante barn. Som med alle hunder er tilsyn viktig, og barn bør lære hvordan de skal oppføre seg respektfullt, spesielt rundt mat, leker eller når hunden hviler.

Overfor andre hunder er Posavski gonic som oftest sosial og samarbeidsvillig. Bakgrunnen som flokkjeger gjør at den er vant til å jobbe side om side med andre hunder. Mange trives godt med hundevenner og er kanskje aller lykkeligst i et hjem med flere hunder eller med faste lekekompiser. Med mindre kjæledyr er situasjonen mer komplisert. Posavski gonic har sterk jaktlyst og svært god luktesans, noe som kan gjøre samvær med katter, kaniner eller smågnagere risikabelt. Noen kan leve fredelig med en katt de har vokst opp sammen med, men selv da bør du være forsiktig og aldri la dem være alene med dyr som har typisk “byttestørrelse”.

I hverdagen er dette en nysgjerrig og målbevisst hund. Ute er nesa som regel i bakken, opptatt med å følge spennende spor. Inne pleier en voksen Posavski gonic som har fått nok aktivitet å falle godt til ro og sette pris på en forutsigbar rutine. De er vanligvis ikke bråkete uten grunn, men mange bruker stemmen for å kommunisere, spesielt når de blir ivrige eller får ferten av noe. Den karakteristiske støverstemmmen, et sted mellom bjeff og sang, kan være sjarmerende for dem som liker slike hunder, men kan overraske naboer i tettbygde strøk.

Vanlige utfordringer ved rasen henger mest sammen med dens bakgrunn som arbeidshund. En understimulert eller undermosjonert Posavski gonic kan bli rastløs, lydelig eller destruktiv. Den selvstendigheten som er en fordel i jakt, kan vise seg som stahet i trening dersom føreren er utydelig eller lite engasjerende. Sporinteressen er dypt instinktiv, så innkalling kan være upålitelig om den ikke trenes grundig fra ung alder. Noen individer kan være reserverte overfor fremmede i starten, men uttalt aggressivitet er uvanlig hos godt sosialisert hund. Tidlig og variert sosialisering på mennesker, steder og situasjoner hjelper Posavski gonic til å bli en trygg, balansert voksenhund som fungerer godt i ulike typer hjem.

## Trening og mosjon

Posavski gonic er en aktiv og intelligent arbeidshund, og trenings- og mosjonsbehovet gjenspeiler dette. Rasen ble avlet for å tilbringe timer med å spore vilt gjennom åkrer, skog og kupert terreng, ofte i krevende vær. Resultatet er en hund med høy utholdenhet og sterk trang til å bruke nesen. En rask runde rundt kvartalet og noen minutter i hagen er ikke nok. For at en Posavski gonic skal være glad og i balanse, bør du legge opp til minst én til to timer daglig aktivitet, fordelt på fysisk mosjon og mentale utfordringer.

Daglig mosjon trenger ikke alltid å bety hard løping. En lang, rask tur med rikelig tid til å snuse og utforske, kombinert med litt løs aktivitet i et trygt, inngjerdet område, er ofte ideelt. Mange Posavski gonic setter pris på aktiviteter som fotturer, canicross, spor, mantrailing eller kurs i nesearbeid, siden dette treffer rasens naturlige anlegg. Er du løper eller friluftsinteressert, kan denne rasen være en flott turkamerat som gjerne blir med i all slags vær.

Treningen av en Posavski gonic krever tålmodighet, tydelighet og en god porsjon humor. De er ikke “roboter” som adlyder hvert ord umiddelbart, men de er verken dumme eller utrenbare. De har snarere en selvstendig arbeidsstil og liker å forstå hvorfor de blir bedt om noe. Positive, belønningsbaserte metoder fungerer best. Belønn ønsket atferd med godbiter, ros og lek, og hold øktene korte, varierte og morsomme. Harde korrigeringer eller røffe metoder slår som regel tilbake på denne følsomme rasen og kan ødelegge tilliten.

Viktige treningsprioriteringer for en Posavski gonic er:

- Sikker innkalling, trent på langline i trygge områder før hunden får full frihet løs.  
- Gå pent i bånd, fordi en sterk støver med nesa klistret til bakken lett kan dra over ende en uforberedt eier.  
- Ro innendørs, inkludert å kunne legge seg på teppe og svare på enkle signaler, slik at hunden klarer å “skru av” etter tur.  
- Trygghet og selvtillit gjennom tidlig sosialisering på mennesker, hunder, trafikk og ulike miljøer.

Fordi de er så luktstyrte, kan mange Posavski gonic synes at gjentatte lydighetsøvelser er kjedelige. Å blande inn nesebaserte leker er svært effektivt. Du kan f.eks. strø deler av måltidet i gresset og la hunden snuse det opp, gjemme godbiter rundt i huset, bruke aktivitetsleker eller legge enkle spor i hagen. Slike aktiviteter trøtter ut hodet, noe som er minst like viktig som å trøtte ut kroppen.

Jakt er fortsatt Posavski gonics tradisjonelle bruksområde, og i land der dette er tillatt, briljerer de når de får bruke sine opprinnelige arbeidsegenskaper. Men selv i ikke-jaktende hjem kan de være svært fornøyde med spor- eller nesearbeid på hobbybasis. Agility eller lydighet kan også være morsomt for enkelte, så lenge stemningen er positiv og hunden ikke tvinges inn i stive mønstre.

For eiere som er villige til å legge tid i jevn, belønningsbasert trening og som trives ute, kan Posavski gonic være en svært givende partner. Uten denne innsatsen kan rasen bli frustrert, fjern eller krevende, så det er viktig å ha realistiske forventninger før man skaffer seg en slik hund.

## Helse

Posavski gonic regnes generelt som en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner av praktisk bruk i jakt. Bønder og jegere har tradisjonelt valgt hunder som kunne jobbe lange dager i krevende terreng og holde seg friske. Resultatet er at mange Posavski gonic lever et langt og aktivt liv, ofte 12–14 år eller mer med god stell. Som alle raser har den likevel noen helseaspekter fremtidige eiere bør kjenne til.

Fordi rasen er relativt sjelden utenfor hjemlandet, finnes det ikke like omfattende helsestatistikk som for mer vanlige raser. Likevel er det noen forhold det er verdt å nevne. Som middels stor hund kan Posavski gonic være noe utsatt for hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hoften ikke passer perfekt i leddskålen og som kan gi leddproblemer senere i livet. Ansvarlige oppdrettere røntger vanligvis avlsdyrene (hofter, og noen ganger albuer) og deler resultatene med valpekjøpere.

Ørehelse er et annet praktisk punkt. De hengende ørene hos Posavski gonic reduserer lufttilførselen til øregangen, noe som kan gi økt ørevoks eller infeksjoner, særlig hos hunder som svømmer mye eller løper i vått terreng. Regelmessig sjekk og skånsom rensing med et middel godkjent av veterinær forebygger mye. Hvis hunden rister mye på hodet, klør seg på ørene eller det lukter sterkt, bør du oppsøke veterinær.

Som mange andre drivende hunder kan enkelte Posavski gonic ha lett for å legge på seg dersom fôrmengden ikke tilpasses aktivitetsnivået, særlig når de lever som familiehunder og ikke som fulltids jakthunder. Overvekt belaster leddene unødig og øker risikoen for flere sykdommer. Nøkkelen er et balansert fôr, nøye oppmålt porsjonering og daglig mosjon. Magedreining (torsio ventriculi) forekommer hos noen dypbrystede raser. Det finnes ikke sterke holdepunkter for at Posavski gonic er spesielt hardt rammet, men det er lurt å kjenne til symptomer som akutt oppblåst mage, uro, brekninger uten å få opp noe og tegn på smerte – og å oppsøke akutt veterinærhjelp umiddelbart.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er svært viktig for å holde en Posavski gonic frisk. Dette innebærer blant annet:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra veterinær.  
- Regelmessig parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm, spesielt viktig for hunder som tilbringer mye tid i skog og mark.  
- Tannstell, for eksempel puss med hundetannkrem flere ganger i uken for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom.  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp aldersrelaterte forandringer tidlig.

Når du leter etter valp, bør du spørre oppdretter hvilke helseundersøkelser de gjør, og hvor gamle hundene i linjene vanligvis blir. Ideelt sett er begge foreldredyr mentalt stabile, fysisk friske og fri for alvorlige arvelige problemer. Dersom du adopterer en voksen Posavski gonic fra omplassering, er det lurt å bestille en grundig veterinærsjekk så snart som mulig og gå gjennom funnene slik at du kan planlegge videre oppfølging.

Alt i alt virker Posavski gonic å være en sunn og funksjonell rase uten de mest ekstreme kroppsvariasjonene man ser hos noen mer populære hundetyper. Med fornuftig avl, godt fôr, jevn mosjon og rask veterinærhjelp ved behov holder mange individer seg livlige og aktive langt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Posavski gonic har dype røtter i området rundt Sava-elvens dalføre i Kroatia, et landskap preget av lavland, enger og skogkledde områder. Navnet gjenspeiler dette opphavet, da det viser til Posavina – området langs Sava. I århundrer har lokale jegere og bønder vært avhengige av praktiske, effektive drivende hunder som kunne spore vilt stille og utholdende over lange distanser. Posavski gonic utviklet seg i denne sammenhengen som en funksjonell jakthund, ikke som en utstillingshund.

Historiske referanser til lignende rød–hvite hunder i regionen strekker seg flere hundre år tilbake. Gamle dokumenter og tegninger beskriver små, nøysomme hunder brukt til hare- og revejakt, med beskrivelse av farge og kroppsbygning som ligner dagens Posavski gonic. Disse hundene ble først og fremst valgt for sine arbeidskvaliteter. Jegerne beholdt bare dem som viste god nesebruk, tydelig og god jaktstemme, utholdenhet og samarbeidsvillig temperament. Over tid førte dette til en relativt ensartet regional type.

På begynnelsen av 1900-tallet, da hundeavl ble mer organisert, startet kroatiske entusiaster arbeidet med å standardisere Posavski gonic. Den første skriftlige rasestandarden kom på 1920-tallet, og hundene fikk etter hvert oppmerksomhet utenfor sitt nærmiljø. Rasen ble formelt anerkjent av internasjonale kennelorganisasjoner senere på århundret, noe som bidro til å sikre dens status og legge grunnlag for mer strukturert avlsarbeid. Likevel er Posavski gonic, sammenlignet med mange andre støverraser, fortsatt relativt ukjent utenfor Sentral- og Øst-Europa.

Rasens tradisjonelle rolle har alltid vært å fungere som en allsidig drivende hund. Posavski gonic brukes til å følge spor av hare, rev og til tider rådyr, der den bruker nesen til å holde seg på sporet og den klare, melodiske stemmen til å fortelle jegeren hvordan jakten utvikler seg. De brukes gjerne enkeltvis eller i små grupper, avhengig av viltart og terreng. Den moderate størrelsen, smidigheten og den tydelige fargen gjør rasen godt tilpasset tett vegetasjon i hjemlandet.

I dag er Posavski gonic fortsatt høyt verdsatt som jakthund i Kroatia og naboland, hvor mange hunder fortsatt bor hos jegere og tilbringer helgene i skogen. Samtidig holdes et økende antall Posavski gonic primært som familie- og turhunder. Det vennlige lynnet, den moderate størrelsen og det enkle pelsstellet har vekket interesse hos hundeeiere som setter pris på sjeldne og funksjonelle raser.

Utenfor hjemregionen er Posavski gonic fremdeles uvanlig, men det finnes små bestander i ulike europeiske land. Raseklubber og engasjerte entusiaster arbeider for å bevare de tradisjonelle bruksegenskapene, samtidig som de hjelper rasen å tilpasse seg livet som familiehund i mer urbane eller forstadsaktige omgivelser. Balansen mellom å respektere historien og å møte moderne forventninger står sentralt i den pågående historien om Posavski gonic.

## Å leve med rasen

Å leve med en Posavski gonic kan være svært givende for riktig familie, men det krever både engasjement og realistiske forventninger. Dette er ingen sofagris. Selv om mange Posavski gonic er rolige og kjærlige innendørs, trives de best når de får brukt energi og instinkter på en meningsfull måte. Fremtidige eiere bør planlegge hverdagen rundt daglig tid ute og jevn trening, heller enn å håpe at hunden tilpasser seg et veldig stillesittende liv.

Når det gjelder boforhold, kan en Posavski gonic tilpasse seg ulike miljøer. Et hus med en sikker, passe stor hage er ideelt, fordi hunden da får et trygt område å snuse og utforske. En dedikert eier i leilighet kan likevel lykkes godt dersom hunden får nok mosjon og mental stimulering hver eneste dag. Det viktigste er ikke størrelsen på boligen, men hvor mye tid og energi eieren legger i hunden. Gjerder må være sikre og høye nok til at hunden ikke kommer over – en fristende lukt på utsiden kan lett inspirere til fluktforsøk.

Hverdagen med en Posavski gonic vil som regel bestå av:

- Minst én skikkelig tur eller løpetur, pluss kortere lufteturer.  
- Nesearbeid, aktivitetsleker eller enkle treningsøkter.  
- Rolig tid inne sammen med familien, hvor hunden lærer å slappe av.

Kostnadene ved å holde en Posavski gonic er omtrent som for andre mellomstore hunder. Du bør sette av penger til kvalitetsfôr, jevnlig veterinærbesøk, vaksiner, parasittforebygging og mulige akutte hendelser eller helsesjekker. Der det er mulig, kan hundeforsikring være et fornuftig valg for å håndtere uforutsette utgifter. I tillegg kommer kostnader til utstyr, kurs og eventuelt transportbur eller bilsele for sikker kjøring til turer og ferier.

Nyttig utstyr for en Posavski gonic er blant annet en komfortabel og godt tilpasset sele, et solid bånd og en langline som gir kontrollert frihet mens du trener på innkalling. Fordi disse hundene kan dra kraftig når de får ferten av noe, er sele ofte snillere mot nakken enn halsbånd. Et trygt bur eller en fast seng inne gir hunden et eget fristed. Tyggeleker, aktivitetsleker og holdbare leker er nyttige for å forebygge kjedsomhet, særlig hos unge og tenåringshunder.

Rasen er ofte svært menneskeorientert, så det er ikke ideelt å la en Posavski gonic være alene mange timer hver dag over tid. De kan lære å takle fornuftige perioder alene dersom dette bygges opp gradvis, men de trives aller best der noen er hjemme store deler av dagen, eller der hunden kan være med eier på jobb i hundevennlig miljø. En annen hund i husholdningen kan være et godt selskap, men erstatter ikke behovet for menneskelig kontakt.

Pelsstellet er moderat sammenlignet med mange andre raser, noe som er en fordel for travle familier, men dette betyr ikke at rasen totalt sett er “lettvint”. Den største investeringen med en Posavski gonic ligger i mosjon, samspill og trening. For aktive personer eller familier som liker å være ute, setter pris på en hund med reell arbeidshistorie og har tålmodighet med et selvstendig sinn, kan Posavski gonic være en lojal, kjærlig og underholdende følgesvenn i mange år. For dem som foretrekker en lavaktiv hverdag eller ønsker en hund som er pålitelig løs uten særlig trening, er dette kanskje ikke den beste matchen.

Å forstå og respektere Posavski gonics behov – fra den sterke nesa til det milde sinnet – er nøkkelen til et godt samliv. I rett hjem kan denne relativt sjeldne kroatiske støveren skinne både som dyktig brukshund og som høyt verdsatt familiemedlem.

Posavski gonic

Federation Cynologique Internationale (FCI)

The Kennel Club (UK)

Deutscher Jagdverband (German Hunting Association)

Middels stor, atletisk kroatisk støver med kort rød‑ og hvitflekket pels og et mildt uttrykk. Kjærlig og svært familiekjær, men med sterk jakt- og sporingslyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon i tillegg til mentalt arbeid. Som regel frisk, men sjelden utenfor Kroatia, så oppdrettere kan være vanskelige å finne.

## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

Posavski gonic vs Fox terrier ruhåret

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser