## Kjappe fakta

- Liten av størrelse men stor i holdning – Pomeranian er en klassisk «liten hund med stor personlighet» som fyller hjemmet med energi og tilstedeværelse.  
- Den fyldige dobbeltpelsen er en av de mest gjenkjennelige i hundeverdenen og finnes i et bredt spekter av farger, fra oransje og krem til svart, blå, sjokolade, sobel og mange kombinasjoner.  
- Veldig menneskeorientert og oppmerksom – Pomeranians er ofte utmerkede små vakthunder som raskt gir beskjed hvis noe endrer seg i hjemmet.  
- Smarte og lærevillige – de trives best med hjernetrim og korte, morsomme treningsøkter fremfor lange, ensformige øvelser.  
- Til tross for leketøysstørrelsen er de aktive og kvikke, men mosjonsbehovet kan som regel dekkes med daglige turer, lek og innendørs aktiviteter – noe som passer godt til by- og leilighetsliv.  


## Utseende og pels

Pomeranian er den minste varianten i spitzfamilien. Ved første øyekast legger de fleste merke til det reveaktige uttrykket, de våkne, mørke øynene og den stolte bæringen. Voksne hunder er kompakte, med kort rygg, dyp brystkasse til størrelsen og en rett overlinje. Halen er et av rasens kjennetegn: den er høyt ansatt og ligger flatt over ryggen, rikt kledd med lang, flytende pels som gir en rund silhuett.

Når det gjelder størrelse, veier mange Pomeranians mellom 2 og 3,5 kilo, med en høyde på rundt 20–24 centimeter ved skulderen. De skal føles overraskende solide når du løfter dem – ikke skjøre eller altfor fine i benbygningen. En velbygd Pom virker balansert fra alle vinkler, med rette ben og nok substans til å bevege seg sunt og sikkert.

Pelsen er en ekte dobbeltpels. Underullen er myk, tett og ullen og gir isolasjon. Dekkhåren er lengre, grovere og står ut fra kroppen, noe som gir den kjente «puddersky»- eller ballaktige fasongen. Rundt nakke og bryst danner pelsen en krage eller «mane», som ofte er mer markert hos hannhunder. Bakparten har gjerne tydelige «bukser» av lengre hår.

Fargene er usedvanlig varierte. Vanlige nyanser er:

- Oransje i mange toner  
- Krem, hvit eller kremsobel  
- Svart, brun, sjokolade, blå  
- Black and tan, blue and tan, chocolate and tan  
- Partifarger med hvitt og felt av en annen farge  

Når det gjelder pelsstell er jevnhet mye viktigere enn perfeksjon. Planlegg for:

- Børsting 2–3 ganger i uken med pinnerbørste og kam, med fokus bak ørene, i armhulene, under halen og i «buksene» der floker lett oppstår.  
- Skånsom linjebørsting helt ned til huden, ikke bare overfladisk. Dette forebygger toving av underullen.  
- Jevnlige sjekker for små floker, som kan holde på fukt og irritere huden om de blir sittende.  
- Av og til bad, omtrent hver 4.–8. uke, med mild hundesjampo og grundig tørking slik at underullen ikke forblir fuktig.  

Hold pelsen rundt potene og under føttene kortklipt for bedre feste og hygiene. Mange eiere steller også forsiktig rundt bakpart og hale for renhold. En Pomeranian i full pels er vakker, men husk at nedklipping helt kort kan påvirke hvordan pelsen vokser ut igjen og redusere den naturlige beskyttelsen mot varme og kulde. Nøye stell er som oftest en bedre løsning enn å klippe bort pelsen.  


## Temperament og personlighet

Å bo med en Pomeranian føles ofte som å dele hjem med en liten, nysgjerrig romkamerat som vil være med på alt. De er livlige, årvåkne og ofte ganske pratsomme. Mange Pomeranians knytter sterke bånd til menneskene sine og liker å følge dem fra rom til rom. Til tross for størrelsen ser de sjelden på seg selv som små, og de møter ofte livet med en selvtillit som kan nærme seg freidighet.

I familier liker Pomeranians å være midt i hverdagsaktivitetene. De setter pris på samhandling, lek og kos i sofaen. Med barn kan de være kjærlige og lekne, men den lille kroppen tåler ikke røff behandling. Denne rasen passer som regel best i familier med litt eldre, hundevante barn som kan lære å sitte på gulvet med hunden, unngå å gripe tak i den og respektere når hunden ønsker avstand.

Overfor andre hunder kan Pomeranian være overraskende fryktløs. Enkelte individer leker gjerne med langt større hunder, noe som ikke alltid er trygt. Andre er mer reserverte og foretrekker selskap av hunder på egen størrelse. Tidlig sosialisering hjelper dem å lære høflig hundespråk og reduserer risikoen for at «stor attityde i liten kropp» utvikler seg til reaktiv bjeffing eller snapping. Med katter og andre kjæledyr kan mange Pomeranians leve harmonisk dersom de introduseres rolig og tidlig.

Deres våkne, kvikke natur gjør at de raskt legger merke til lyder og bevegelser. Dette bidrar til at de er gode små vakthunder, men kan også føre til mye bjeffing om det ikke styres. Naboer i leilighetsbygg vil sette pris på tidlig trening på «stille» og faste rutiner – for eksempel å kunne se rolig ut av vinduet uten å reagere på hver forbipasserende.

Mange eiere beskriver Pomeranian som overraskende følsom. De trives best med milde, forutsigbare rutiner og tydelige rammer fremfor harde korreksjoner. Når de føler seg trygge, viser de en sjarmerende kombinasjon av selvstendighet og hengivenhet. Ofte liker de korte, intense lekeøkter etterfulgt av tid tett inntil favorittmennesket.

<x-quote text="Vår Pom er bitteliten, men har mer personlighet enn mange store hunder jeg har møtt. Hun vil være med på alt, men plukker også fort opp humøret mitt, så vi prøver å holde livet rolig og forutsigbart for henne." from="Lisa, Pomeranian‑eier" />


## Trening og mosjon

Selv om Pomeranian tilhører selskapshundgruppen, har den arbeidsrøtter felles med større spitzraser, noe som merkes gjennom intelligens og raske reaksjoner. De liker ofte trening som oppleves som lek. Mange er matmotiverte, andre elsker små leker eller ros. Korte, varierte treningsøkter på 5–10 minutter passer dem bedre enn lange, gjentakende øvelser.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Disse hundene kan være stolte og «slå seg av» hvis treningen oppleves ubehagelig. Belønn atferden du vil se mer av, og bruk mild styring for å hindre at uønskede vaner får feste. Fordi Pomeranians er svært observante, lærer de ofte husrutiner nesten av seg selv. Det er praktisk, men betyr også at de lett kan plukke opp mindre ønskelige vaner, som å løpe til døren ved den minste lyd eller kreve oppmerksomhet med bjeffing.

Grunnleggende treningsmål bør være:

- Sikker innkalling tilpasset størrelsen og sikkerheten deres  
- Rolige hilserutiner med mennesker og andre hunder  
- Bjeffe på kommando og «stille» på kommando  
- Håndteringstrening for børsting, tannstell og veterinærbesøk  
- Selvtillitsbygging gjennom enkle triks og nesearbeid  

Mosjonsbehovet er som regel moderat sammenlignet med større, svært aktive raser. De fleste voksne Pomeranians trives med:

- To til tre korte turer om dagen, tilpasset alder og kondisjon  
- Ekstra lekeøkter inne eller i en trygg, inngjerdet hage  
- Hjernetrim som aktivitetsleker, søk og enkel lydighet eller triks  

På grunn av størrelsen må man beskytte ledd og vekstsoner, spesielt hos valper. Unngå lange trapper, hopping ned fra møbler og svært lange eller harde løpeturer. Kaldt eller veldig vått vær kan være slitsomt, så et godt tilpasset dekken om vinteren og nøye oppfølging i varmt vær er nyttig. Om sommeren bør turene legges til kjøligere tider på dagen, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

For eiere som liker organiserte aktiviteter, kan mange Pomeranians ha glede av:

- Rallylydighet med korte, presise øvelser  
- Agility på lavt, sikkert nivå med hensyn til leddene  
- Triksetrening og freestyle, der den uttrykksfulle naturen virkelig kan skinne  

<x-quote text="Mange Pomeranians er mer fornøyde med tre korte, interessante turer og litt hjernetrim hjemme enn med én lang, utmattende økt. Tanke‑arbeid gjør dem ofte behageligere slitne enn ren distanse." from="Get a Pet‑redaksjonen" />


## Helse

Pomeranian er generelt en langlivet rase, og det er ikke uvanlig at godt ivaretatte hunder blir 12–15 år eller mer. Samtidig har de, som alle raser, noen helseområder eiere og oppdrettere bør følge ekstra nøye med på.

På grunn av den lille størrelsen er tannhelse et nøkkeltema. De små kjevene kan gi trangstilte tenner og økt plakkdannelse. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller hos veterinær, bidrar til å forebygge smertefulle tannproblemer senere i livet.

Ortopediske utfordringer kan forekomme, særlig patellaluksasjon (løse kneskåler). Ansvarlige oppdrettere undersøker avlsdyr for knehelse. Som eier kan du hjelpe ved å holde Pomeranianen slank og unngå hyppig hopping ned fra høye møbler, spesielt i valpeperioden, for å redusere belastningen på leddene.

Noen Pomeranians kan få problemer med luftrøret, som irritasjon eller kollaps. Dette kan vise seg som tørr, gjøende hoste, særlig når hunden trekker i båndet. Bruk av godt tilpasset sele i stedet for halsbånd på tur anbefales som regel for å avlaste halsen. Ved vedvarende hosting eller endret pust bør veterinær kontaktes.

Andre tilstander som kan sees i rasen, inkluderer:

- Enkelte øyesykdommer, som katarakt  
- Hjertesykdom i eldre alder  
- Hud- og pelsproblemer, inkludert alopeci eller såkalt «black skin disease» i noen linjer  

Valpekjøpere kan spørre oppdrettere hvilke helsetester de gjennomfører, og hvordan de jobber for å holde linjene sunne. Mange ansvarlige oppdrettere bruker knerøntgen/-vurdering, øyelysning og i noen land tilleggstester anbefalt av kennelklubber eller raseklubber.

Vektkontroll er en enkel, men svært viktig helsefaktor. Det er lett å overfôre en liten hund. Selv litt overvekt kan belaste hjerte og ledd. Bruk målebeger til fôret, regn godbiter inn i dagsrasjonen og sørg for at ribbene kan kjennes under et tynt fettlag.

Avtal også faste veterinærkontroller, og hold vaksiner og parasittbeskyttelse oppdatert. Å vurdere [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) er ofte lurt for små raser som kan ha behov for tannbehandling eller spesialundersøkelser i eldre år.

<x-quote text="Når du velger en Pomeranian‑valp, spør om helsehistorien til foreldre og besteforeldre – ikke bare om testene på papiret. Gode oppdrettere er som regel åpne for å snakke om både styrker og svakheter i linjene sine." from="Get a Pet‑redaksjonen" />


## Historie og opprinnelse

Pomeranian tilhører den større spitzfamilien, som også omfatter raser som tysk spitz, samojed og finsk lapphund/finsk spets. Alle deler typiske trekk som spiss snute, stående ører, tykk dobbeltpels og krøllet hale. Historisk utviklet spitz-typene seg i kaldere klimaer, der de arbeidet som vakthunder, sledehunder og allsidige gårdshjelpere.

Forfedrene til dagens Pomeranian var betydelig større, ofte 10–15 kilo eller mer. De kom fra det historiske området Pommern ved Østersjøen, i det som i dag er deler av Tyskland og Polen. Der arbeidet de som allsidige gårdshunder og følgesvenner, verdsatt for årvåkenhet, værbestandig pels og lojalitet.

På 1700- og 1800‑tallet fikk disse hundene oppmerksomhet i Storbritannia og ellers i Europa som sjarmerende selskapshunder. Over tid avlet man bevisst for mindre størrelse, rikere pels og mer selskapspreget temperament. En av de mest kjente beundrerne var dronning Victoria, som både eide og avlet Pomeranians. Hennes forkjærlighet for de minste individene påvirket rasen sterkt og bidro til miniatyrutgaven vi kjenner i dag.

Etter hvert som rasen spredte seg, ble ulike fargevarianter populære i forskjellige perioder. Oransje og sobel var lenge favorisert, men moderne avl har tatt i bruk et bredt fargespekter. Dagens rasestandarder i kennelklubber legger vekt på type, sunne bevegelser og det karakteristiske livlige, stolte uttrykket.

I dag er Pomeranian først og fremst en selskapshund og utstillingshund. De sees på utstillinger over hele verden og dukker stadig oftere opp i hundesport, terapiarbeid og som urbane familiehunder. Til tross for det forfinede utseendet viser mange fortsatt spor av arbeidsbakgrunnen sin gjennom årvåkenhet, nysgjerrighet og et sterkt territoriebevisst instinkt.

Reisen fra robust gårdsspitz til glamorøs toy‑hund er en av de mer dramatiske størrelsesendringene i hundeverdenen. Likevel bærer en Pomeranian fortsatt mye av sjelen til en større spitz i seg – bare i et mindre, mer bærbart format som passer moderne hjem og byliv.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Pomeranian betyr å tilpasse seg en liten, men tydelig tilstedeværelse som gjerne deltar i det meste du gjør. Disse hundene knytter seg tett til familien sin og liker dårlig å være mye alene. Mange klarer en normal arbeidsdag alene dersom de gradvis trenes til det og får kvalitetstid, hjernetrim og mosjon når folkene deres er hjemme. Svært lange dager alene, dag etter dag, er derimot ikke ideelt.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Regelmessig pelsstell med børsting flere ganger i uken  
- Daglige turer og lek, selv om hunden er liten  
- Kontinuerlig trening for å håndtere bjeffing og høflig oppførsel  
- Fokus på tannpleie og generelt helsestell  

Kostnader vil variere mellom land, men det er lurt å planlegge for:

- Innkjøpspris, som kan være betydelig for en godt avlet Pomeranian  
- Vaksiner, ID‑merking og tidlig veterinæroppfølging  
- Kastrering/sterilisering dersom hunden ikke skal brukes i avl  
- Kvalitetsfôr tilpasset små raser  
- Utstyr til pelsstell eller profesjonell grooming hvis du ønsker hjelp  
- Forsikring og årlige rutinekontroller hos veterinær  

I løpet av et år kan løpende utgifter pluss enkeltkostnader som tannrens eller mindre sykdommer bli en del. En økonomisk buffer eller forsikring gjør det lettere å håndtere uforutsette hendelser uten stress.

Nyttig utstyr til en Pomeranian inkluderer:

- En komfortabel, tett sittende sele som ikke presser på halsen  
- Lette, men solide kobbel, pluss langline for trygg frihet ute  
- Bur eller valpehage som trygt hvilested og til reiser  
- Skli­sikre trapper eller ramper hvis hunden ofte er i sofa eller seng  
- Aktivitetsleker, snusematter og tyggeleker tilpasset små kjever  
- En myk, varm seng plassert i trekkfritt område  

Boligarealet kan være både lite og stort. Pomeranians kan trives godt i leilighet, så lenge behovene for selskap, bevegelse og mental stimulering dekkes. Lydkontroll er viktig i tettbebygde områder, så trening på ro ved døren og belønning av stille stunder fra tidlig alder lønner seg senere.

For de som vurderer avl, er spesialkunnskap om fødsler hos små raser, god støtte fra en mentor og passende verktøy som [verktøy for oppdrettere](https://getapet.com/no/breeder-tools) og kullforsikring svært nyttig. Ansvarlig avl i denne lille rasen krever nøye planlegging av størrelse, temperament og helse.

<x-quote text="Det som overrasket meg mest, var hvor mye liv en liten hund kan bringe inn i et hjem. Vår Pom tar lite plass, men har stor innvirkning på hverdagsgleden, og hun har gjort oss mer aktive og til stede i rutinene våre." from="Johan, hundeeier" />

Hvis du er usikker på om Pomeranian passer til din livsstil, kan du utforske [Hundeguide for raser](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) for å sammenligne ulike raser og reflektere over hvilken type følgesvenn som vil passe deg best.

<x-quote text="Før du ønsker en Pomeranian velkommen, tenk lenger enn det søte utseendet. Spør deg selv om du er klar for en følsom, årvåken og pelskrevende liten følgesvenn i godt over et tiår." from="Get a Pet‑redaksjonen" />

Pomeranian

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

Australsk terrier

Australian Terrier Club of Great Britain

Norwegian Kennel Club

Australsk terrier er en liten, robust arbeidsterrier med stri, værbestandig pels og myk tophårsknute. Avlet i Australia som skadedyrjeger og selskapshund, er den selvsikker, livlig, svært menneskeorientert og en trofast vakthund som trenger moderat mosjon og jevnlig, enkel pelsstell.

Pomeranian vs Australsk terrier

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser