## Kjappe fakta

- En av de minste terrierrasene, men full av selvtillit og personlighet.  
- Avlet som en hardtarbeidende rottejeger på gårder og i staller, og elsker derfor fortsatt å jakte og utforske.  
- Kjennetegnes av stående ører og et lett revaktig uttrykk som gir et våkent og oppmerksomt blikk.  
- Værbestandig, «vask og bruk»-pels med stri struktur som trenger jevnlig stell og rydding, men ikke tung pelspleie.  
- Som regel robust og langlivet, og ofte leken og livlig langt opp i seniorårene.  


## Utseende og pels

Norwich terrier er en liten, kompakt hund, men mange blir overrasket over hvor tung og solid den føles når de løfter den. Ideell høyde er rundt 25–26 centimeter over manken, med en vekt som vanligvis ligger mellom 5 og 6 kilo, selv om noen friske hunder kan ligge litt utenfor dette. Kroppen er kort og godt sammensatt, med god benstamme og substans. Ingenting ved en Norwich skal virke spinkelt eller fintbygget. Den er avlet som arbeidsterrier, så helhetsinntrykket skal være en liten, men kapabel hund som kan komme inn på trange steder, men likevel har tyngde nok til å hevde seg.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Norwich terrier har lett avrundet skalle, kraftig snuteparti og tydelig stopp. De mørke, ovale øynene er uttrykksfulle og kvikke, ofte med et nysgjerrig og litt rampete blikk. De stående, middels store ørene sitter godt fra hverandre og bæres rett opp, noe som forsterker det våkne, litt revaktige uttrykket mange eiere forelsker seg i. Halen er som regel middels lang, høyt ansatt og bæres muntert når hunden er i bevegelse, men ikke krøllet over ryggen.

Pelsen er en viktig del av rasens særpreg. Norwich terrier har en stri, rett, værbestandig dekkpels med tett, mykere underull. Kroppspelsen skal kjennes tett og nesten ståltrådaktig, aldri myk eller lodden. Rundt hals og skuldre er det ofte en kraftigere krage som gir et lett «løvepreg», mens hårene på hode og ører er kortere og jevnere, med nok pels på snuten til å danne myke værhår, men ikke et fullskjegg.

Godkjente farger er:

- Rød, fra lys hvete til dyp, rik rød  
- Sort og tan  
- Grizzle  
- Wheaten (hvete)  

Hvite tegninger er ikke typisk og blir generelt ikke ønsket i utstillingsringen, men en liten hvit flekk er ikke uvanlig hos familiehunder.

Pelsstellet på en Norwich terrier er overkommelig sammenlignet med mange andre raser, men det er viktig å bevare riktig pelsstruktur. Regelmessig børsting, omtrent to til tre ganger i uken, hjelper til med å fjerne løse hår og forebygge floker, spesielt rundt kragen og bakparten. En slicker-børste og en metallkam fungerer som oftest godt. Mange eiere lærer seg også enkel håndstripping, altså å nappe død dekkpels forsiktig ut for hånd eller med strippingkniv. Dette holder pelsen stri og værbestandig. Klipping er mulig på rene familiehunder, men har lett for å mykne pelsen og kan gjøre den mer utsatt for toving og at den trekker til seg skitt.

Bading bør bare gjøres ved behov, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels. Et mildt hundesjampo, etterfulgt av grundig skylling og tørk, er vanligvis tilstrekkelig. Sjekk ørene jevnlig for voks og smuss, klipp klørne hver tredje–fjerde uke, og følg med på tannhelsen. Den lille munnen kan være utsatt for tannstein, så regelmessig tannpuss er svært nyttig. Med fornuftig pelsstell og oppmerksomhet på struktur forblir Norwich terrieren en nett, praktisk liten hund som alltid ser klar ut for nye oppgaver.  


## Temperament og personlighet

Livet med en Norwich terrier er sjelden kjedelig. Dette er en stor personlighet i en liten kropp, ofte beskrevet som fryktløs, arbeidsvillig og full av glede. Samtidig er en godt oppdrettet og godt sosialisert Norwich kjent for å være mer omgjengelig og mindre skarp enn enkelte andre terrierraser. De knytter seg tett til familien og vil helst være med på alt som skjer, ikke bare stå på sidelinjen.

Hjemme følger Norwich terrieren ofte folkene sine fra rom til rom, alltid interessert i hva som foregår. Mange eiere beskriver dem som «skygger med gjørmete labber». De elsker å krølle seg sammen i sofaen etter en god tur eller lekestund, og selv om de absolutt er aktive, er energinivået som regel håndterbart så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Innendørs kan de være relativt rolige, men de slår over i full «vakthundmodus» idet det ringer på døren eller en ekorn våger seg over hagen.

Med barn er Norwich terrier som oftest kjærlig og leken, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den solide kroppen og trygge naturen gjør dem ofte mer tolerante for støy og hektisk familieliv enn enkelte små selskapsraser. Men de er fortsatt små hunder og skal behandles med respekt. Små barn må lære å håndtere dem forsiktig, og samvær bør alltid være under tilsyn for å unngå uhell som hardhendt grabbing eller at noen faller over hunden. Når de behandles pent, blir mange Norwich flotte barndomskamerater som gjerne er med på lek og elsker å være en del av familiens rutiner.

Overfor andre hunder kan Norwich terrier være sosiale hvis de introduseres riktig og sosialiseres godt fra valpestadiet. De er terriere, så de trekker seg ikke nødvendigvis tilbake hvis de blir utfordret, men de fleste er ikke naturlig stridige. Forsiktighet rundt mye større og veldig bråkete hunder er fornuftig for å unngå skader. Overfor katter og smådyr kan den sterke jaktlysten være en utfordring. Noen Norwich lever fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, men ville dyr og små kjæledyr som hamster eller kanin vil lett trigge jaktinstinktet.

Typiske utfordringer henger ofte sammen med denne terrierarven. Norwich terrier liker å varsle når det kommer besøk eller de hører interessante lyder, noe som gjør dem til gode små vakthunder, men som kan skape nabokonflikter hvis det ikke styres tidlig. De kan grave i hagen på jakt etter innbilte byttedyr, og nysgjerrigheten kan friste dem til å følge en spennende lukt under et gjerde. Et godt inngjerdet område og tilsyn i hagen er derfor viktig. Separasjonsangst kan oppstå hos hunder som blir forlatt alene i mange timer, siden de trives best med nær kontakt. En Norwich terrier er lykkeligst når den får dele hverdagen tett med sine mennesker, ikke når den behandles som en pynteting.  


## Trening og mosjon

Norwich terrier er intelligente og lærevillige, men har også en dose terrier-selvstendighet. Vellykket trening kombinerer som regel tålmodighet, konsekvens og en god porsjon humor. De responderer svært godt på positiv forsterkning med bruk av godbiter, leker og ros som belønning. Harde korrigeringer eller «tung hånd» kan skade tilliten og gjøre dem sta eller usikre fremfor samarbeidsvillige.

Grunnleggende lydighetstrening bør starte tidlig, helst fra den dagen valpen flytter inn. Korte, varierte økter fungerer best, siden Norwich fort kan miste interessen hvis øvelsene blir for ensformige. Enkle signaler som «sitt», «dekk», «kom» og «la være» er viktige, og en sikker innkalling er helt sentral. På grunn av jaktinstinktet mot smådyr er nettopp innkalling en av de mest verdifulle ferdighetene du kan lære hunden. Mange eiere har god nytte av en langline ute i læringsfasen – da får hunden litt frihet, samtidig som alle er trygge.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Norwich terrier liker å løse oppgaver, så lek og trening som får dem til å bruke hodet er svært tilfredsstillende. De trives ofte godt med:

- Klikkertrening av triks og morsomme øvelser  
- Nesesøk, for eksempel å lete etter gjemte godbiter eller leker  
- Interaktive aktivitetsleker og slow feeder-skåler  
- Nybegynnernivå i agility eller rallylydighet  

Formelle hundesporter er ikke noe krav, men kan være en flott kanal for en energisk Norwich og en fin måte å styrke båndet mellom hund og eier på.

Når det gjelder mosjon, er Norwich terrier mer aktiv enn størrelsen tilsier. De fleste voksne trenger rundt én til halvannen time daglig aktivitet fordelt på turer, lek og fri utforskning. En typisk dag kan inneholde en rask morgentur, litt lek eller treningsøvelser på ettermiddagen, og en kortere kveldstur. De liker ofte å løpe løs i sikre, inngjerdede områder. Mange Norwich elsker å hente ball og leke drakamp, og noen liker å vasse eller svømme i trygt vann når de er forsiktig introdusert for det.

Unge valper skal ikke overtrenes, siden skjelett og ledd fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer og rolig lek er bedre enn lange fjellturer. Etter hvert som hunden blir voksen kan lengde og intensitet gradvis økes. Voksne Norwich terriere liker ofte lengre skog– og markaturer og kan holde imponerende godt følge, men det er lurt å bygge opp formen gradvis og være ekstra oppmerksom i sterk varme, da små, kompakte kropper kan bli overopphetet raskere enn større og mer langlemmede raser.

Fordi de er kloke og til tider litt vel selvsikre, vil Norwich terrier utnytte utydelige regler. Klare grenser og faste rutiner hjelper dem å forstå hva som gjelder. Bestem for eksempel tidlig om hunden får være i sofaen eller i sengen – og hold fast ved det. Mange eiere har god nytte av burtrening for å styre hvileperioder og skape et trygt fristed, spesielt i valpetiden. Når treningen er morsom, variert og rettferdig, blir Norwich terrieren som regel en glad og ivrig partner som elsker å vise hva den kan.  


## Helse

Norwich terrier regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig sammenlignet med enkelte større eller mer ekstremt bygde raser. Den moderate kroppsbygningen, naturlige halen og funksjonelle anatomien bevarer mye av sunnheten man forventer av en arbeidsterrier. Mange Norwich blir godt opp i tenårene, og 12–14 år er vanlig med god omsorg, sunt fôr og fornuftig mosjon.

Som alle raser har Norwich terrier noen helseproblemer som forekommer oftere enn i hundebestanden generelt. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere risikoen gjennom helsetesting, nøye kombinasjonsvalg og tett oppfølging av linjene sine.

Noen tilstander som er kjent i rasen:

- Pustevansker som øvre luftveisproblemer og en tilstand kjent som Norwich Terrier Upper Airway Syndrome, som hos rammede hunder kan gi støyende pust, brekninger eller dårligere utholdenhet  
- Øyelidelser, inkludert katarakt (grå stær) og andre arvelige øyesykdommer  
- Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd og kan gi halthet eller en særegen «trippende» gange  
- Hofteleddsdysplasi, mindre vanlig i denne lille rasen enn hos store hunder, men likevel overvåket i flere land  
- Tannproblemer, som hos mange små raser, inkludert tannstein og tidvis trang tannstilling  

Anbefalinger for helsetesting kan variere mellom land og kennelklubber, men kan omfatte øyelysning, patellasjekk og i noen regioner vurdering av luftveier og hofterøntgen. Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdrettere hvilke tester de gjør og hvordan de bruker resultatene i avlsplanleggingen. En seriøs oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene og forklarer hvordan de jobber for å forbedre helse og temperament i framtidige generasjoner.

Rutinemessig veterinæroppfølging har stor betydning for å holde en Norwich terrier frisk. Regelmessige helsesjekker, vaksinasjoner eller titer-testing etter lokale retningslinjer, samt forebygging mot lopper, flått og innvollsorm er viktig. Forebyggende tannpleie er spesielt verdifullt. Å pusse tennene flere ganger i uken med hundetannkrem kan kraftig redusere risikoen for tannkjøttsykdom, som igjen påvirker den generelle helsen, inkludert hjerte og nyrer.

Vektkontroll fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi Norwich terrier er liten og kompakt, utgjør bare én ekstra kilo en stor andel av kroppsvekten. Overvekt kan belaste ledd, forverre pustevansker og redusere energinivået. Et godt, balansert fôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle særskilte behov, kombinert med porsjonskontroll og regelmessig mosjon, hjelper hunden å holde ideell kroppsform.

Eiere bør være oppmerksomme på tidlige tegn på mulige helseproblemer, som endret pustelyd, dårligere utholdenhet, vedvarende hoste, uklarheter i øynene, endret bevegelsesmønster eller motvilje mot å hoppe. Tidlig veterinærundersøkelse gir som oftest bedre prognose. Med gjennomtenkt avl og oppmerksom livslang oppfølging får de fleste Norwich terriere mange år som aktive, hengivne familievenner.  


## Historie og opprinnelse

Norwich terrier stammer fra det historiske grevskapet Norfolk i Øst-England, et område kjent for gårder, staller og travle markedssentre. Rasen utviklet seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet som en liten, smidig arbeidsterrier med hovedoppgave å holde rotter og annet skadedyr nede. Bønder, stallkarer og hestefolk satte pris på en hund som kunne komme inn på trange steder, hadde mot til å møte sta skadedyr og likevel var vennlig og håndterlig rundt mennesker og andre hunder.

Den tidlige Norwich-typen oppsto trolig ved å krysse forskjellige små terriere som var vanlige i området på den tiden, blant annet røde og hvetefargede arbeidsterriere som hadde likhetstrekk med dagens cairn og irsk terrier. Disse små hundene ble lokalt av og til kalt «Cantab»-terriere, særlig rundt Cambridge, der de ble populære blant studenter som holdt dem både som selskap og som rottejegere på hybler og i staller.

Opprinnelig ble både stående (prick) og hengende (drop) ører regnet som samme rase. Etter hvert begynte entusiastene å fokusere mer nøye på type og standard. I 1932 ble rasen offisielt anerkjent under navnet Norwich terrier, oppkalt etter byen Norwich. I mange år ble begge ørevariantene registrert sammen. Med tiden ble forskjellene i utseende og avl tydeligere, og det kom et formelt skille. På 1960-tallet anerkjente kennelklubber i flere land hundene med stående ører som Norwich terrier, mens de med hengende ører ble godkjent som en egen, men nært beslektet rase: Norfolk terrier.

Til tross for den beskjedne størrelsen beholdt Norwich terrier sitt arbeidspreg. De ble brukt ikke bare i gårder og staller, men også av og til til å støte rev ut av hi, selv om de aldri var store nok til å ta slikt bytte direkte. Mot, utholdenhet og kompakt bygning gjorde dem verdifulle der skadedyr var et problem.

Etter hvert som 1900-tallet skred frem og behovet for profesjonelle rottehunder avtok, gikk Norwich terrier gradvis over til å bli selskapshund og utstillingshund. Den glade væremåten, den hendige størrelsen og den lettstelte pelsen bidro til å gi rasen tilhengere i Storbritannia, Skandinavia og Nord-Amerika, og senere i resten av verden. Raseklubber ble dannet for å beskytte og fremme Norwich terrier, med fokus på å bevare sunn bygning, stabilt temperament og den harde, værbestandige pelsen som vitner om rasens arbeidende fortid.

I dag brukes Norwich terrier sjelden som profesjonell rottejeger, men instinktene er der fortsatt. Mange liker gruvesport/earthdog-aktiviteter, spor- og søksleker og andre øvelser som etterligner det opprinnelige arbeidet. Framfor alt er de høyt verdsatt som livlige, kjærlige familiehunder som bringer et snev av gammeldags gårdsliv inn i moderne hjem. Historien som praktisk, hardtarbeidende terrier preger fortsatt rasens karakter og gjør Norwich terrier til en liten hund med ekte substans og stor viljestyrke.  


## Å leve med rasen

Å ta en Norwich terrier inn i hjemmet innebærer å forplikte seg til en engasjert, energisk følgesvenn som vil være fullt ut delaktig i hverdagen. Dette er ikke en rase som trives med å være alene hjemme gjennom lange arbeidsdager uten selskap eller stimulering. De kan passe inn i mange typer husholdninger, fra aleneboere i leilighet til aktive familier i hus med hage, så lenge de får dekket sine behov for sosial kontakt og fysisk/mental aktivitet.

Når det gjelder plass, tilpasser Norwich terrier seg godt til mindre boliger, forutsatt at de får nok utetid og hjernetrim. En sikkert inngjerdet hage er ideell, men ikke en absolutt nødvendighet hvis du kan tilby flere gode turer hver dag. På grunn av jaktinstinktene er et trygt uteområde viktig. Glipper under gjerder, løse plank eller lette rømningsveier kan friste en nysgjerrig Norwich. Mange eiere velger solide gjerder fremfor lave pyntestakitt, og noen har tilsyn med all hagetid for å hindre graving eller småekspedisjoner.

Den daglige rutinen med en Norwich terrier består ofte av en blanding av turer, lek og hvile. De setter pris på struktur. Morgen- og kveldsturer omtrent til samme tid hver dag, faste måltider og konsekvente regler gir trygghet. De trives spesielt når de får være med på familiens aktiviteter, som bilturer, besøk på hundevennlige kafeer eller å være med og se på fotballkamp i parken. Jo mer de inkluderes, desto lykkeligere pleier de å være.

Økonomisk innebærer det å eie en Norwich terrier omtrent de samme kostnadene som for andre små rasehunder. Startkostnadene omfatter kjøpesum, vaksiner, ID-merking, eventuell kastrering/sterilisering, bur eller seng, matskåler, stelleutstyr, sele eller halsbånd, kobbel, leker og eventuelt forsikring. Løpende årlige kostnader omfatter vanligvis:

- Kvalitetsfôr  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner  
- Forebygging mot parasitter  
- Pelsstell, spesielt hvis du bruker profesjonell trimmer til stripping  
- Dyreforsikring eller egen buffer for uforutsette veterinærutgifter  

Pelsstellkostnader varierer med om du lærer deg å strippe selv eller går regelmessig til trimmer. Mange velger en kombinasjon, med enkelt vedlikehold hjemme og noen profesjonelle timer i året.

Nyttig utstyr for en Norwich terrier inkluderer en godt tilpasset sele til turbruk, siden små hunder lett kan belaste nakken hvis de trekker i halsbånd. Et bur eller en rolig «huleplass» hjelper til med renslighetstrening og gir et trygt tilfluktssted. Fordi de liker å tygge og leke, er det lurt med ulike holdbare leker: tyggeleker, små baller som trygt får plass i munnen, og myke leker til innendørslek. Aktivitetsleker eller godbitdispensere er svært gode for å holde det kvikke hodet i arbeid, spesielt når du selv er opptatt.

Nye eiere bør være forberedt på å bruke tid på tidlig sosialisering. Å introdusere valpen for mange ulike mennesker, vennlige hunder, lyder og miljøer på en positiv måte bidrar til å forme en trygg voksen Norwich terrier. Valpekurs med erfarne instruktører kan være til stor hjelp. Tydelige grenser og rolig, konsekvent ledelse bidrar til å forebygge vanlige atferdsproblemer som overdreven barking eller ressursforsvar over leker.

Å leve med en Norwich terrier gir rikelig tilbake for den innsatsen. Du får en lojal, livlig liten hund som som regel er klar for tur, lek eller å ligge ved siden av deg i sofaen. Størrelsen gjør dem lette å ta med på reise, og den robuste mentaliteten gjør at de ofte er gode til å tilpasse seg nye steder. Med god planlegging og en realistisk forståelse av hvor mye tid og energi som kreves, vil en Norwich terrier passe godt inn i mange moderne livsstiler og tilføre hverdagene selskap, entusiasme og en god porsjon terrier-ånd.

Norwich terrier

The Kennel Club (UK)

Norwich Terrier Club of Great Britain

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Den Norske Kenneklub (Norwegian Kennel Club)

Norwich terrier er en liten, robust og selvsikker terrier med stående ører, et reveaktig, våkent uttrykk og en stri, værbestandig pels. Den ble opprinnelig avlet som gårdshund for å fange rotter, og er fortsatt en livlig og nysgjerrig jeger som trenger jevnlig mosjon, mental stimulering og moderat pelsstell, og den blir som regel forholdsvis gammel.

## Kjappe fakta

- Porcelaine er en av de eldste franske støverrasene, høyt verdsatt for eleganse, fart og den klangfulle stemmen på sporet.  
- Navnet kommer fra den glansfulle, porselenshvite pelsen med karakteristiske oransje tegninger.  
- Rasen ble tradisjonelt brukt til jakt på hare og annet småvilt, og er kjent for imponerende utholdenhet og en svært god nese.  
- Dette er en følsom, menneskeorientert hund som knytter sterke bånd til familien og trives dårlig om den blir mye alene.  
- Rasen er fortsatt relativt sjelden utenfor Europa, så det å finne en seriøs oppdretter eller omplasseringshund krever ofte både tid og nøye forarbeid.

## Utseende og pels

Porcelaine er en middels stor støver som umiddelbart skiller seg ut med et aristokratisk preg og elegante bevegelser. Ved første øyekast oppfattes den ofte som en blanding av smidighet og atletisk styrke. Kroppen er litt lenger enn den er høy, med rett rygg, dyp brystkasse og en stram, slank silhuett som vitner om fart og utholdenhet. Hannhunder er gjerne noe større og kraftigere bygget, mens tisper ofte virker litt mer raffinerte, men begge kjønn skal gi inntrykk av styrke og letthet.

Mankehøyden ligger midt i sjiktet for støvere, og helhetsinntrykket skal være en velbalansert atlet – aldri tung eller klossete. Hodet er langt og fint utmeislet med lett hvelvet skalle og en rett, edel snute. Mørke øyne gir et mildt, men våkent uttrykk. Ørene er lange, tynne og lavt ansatte, hengende tett inntil kinnet og med en lett innrulling i tuppen. Når Porcelaine løfter hodet for å lytte eller fange opp en lukt, rammer ørene inn ansiktet vakkert og fremhever det forfinede preget.

Pelsen er et av rasens mest særpregede trekk. Den er kort, fin og ligger tett inntil kroppen, noe som gjør hunden mer strømlinjeformet i tett vegetasjon. Grunnfargen er en meget klar, skinnende hvit, ofte beskrevet som porselensaktig når hunden er i god kondisjon. På denne hvite bakgrunnen finnes oransje tegninger i varierende intensitet. De kan opptre som større felt på hode og kropp, og som små prikker eller “ticking”. Ørene er ofte kraftigere farget, og noen hunder har et mykt oransje slør langs rygg eller ribben.

Til tross for det elegante utseendet er pelsstellet enkelt. Den korte pelsen tover ikke, og skitt faller ofte av når hunden tørker etter en gjørmete tur. En ukentlig gjennomgang med en myk børste eller groominghanske holder vanligvis pelsen ren og huden sunn. I røyteperioder kan børsting to–tre ganger i uken bidra til mindre hår i huset. Siden ørene er lange og hengende, er det viktig å sjekke dem jevnlig, særlig etter jakt og turer på landet. Rens forsiktig yttersiden av øret med egnet ørerens hvis du ser skitt eller mye ørevoks. Dette forebygger infeksjoner, som er vanligere hos raser med hengende ører.

Pelsen gir begrenset beskyttelse mot streng kulde, og Porcelaine kan lett fryse under harde vintre, spesielt ved stillesitting utendørs. En godt tilpasset dekkjakke kan være nyttig på lange, kalde turer i kjølige klima. Samtidig er den hvite fargen en fordel i jaktsesongen, da hunden er lett å få øye på i terrenget. Alt i alt er Porcelaines utseende og pels en praktisk kombinasjon av skjønnhet og funksjon, godt tilpasset et aktivt friluftsliv med beskjedne krav til stell.

## Gemytt og personlighet

Porcelaine er i bunn og grunn en arbeidsstøver med et mildt og hengivent vesen. I hverdagen er den ofte rolig inne når den har fått sitt av aktivitet, men livlig og målrettet ute når den får bruke nesen. Mange eiere beskriver hunden som en ettertenksom, følsom type som er oppmerksom på stemningen hos menneskene sine. Den er kanskje ikke like klovnete og “på” som rene selskapshunder, men viser ofte kjærlighet gjennom nærhet – ved å lene seg inntil et ben eller legge seg rolig i nærheten.

I en familie kan Porcelaine være en svært hengiven og kjærlig følgesvenn. Den går som regel godt overens med barn, spesielt hvis den har vokst opp sammen med dem. Den naturlige mildheten og tålmodigheten kan gjøre den til en fin lekekamerat, men størrelsen og iveren gjør at tilsyn er lurt med de yngste. Barn bør alltid lære hvordan de på en respektfull måte nærmer seg og håndterer en hund. Klare rutiner og rolige, konsekvente regler – som å vente før man går gjennom dører, og å være forsiktig med leker og godbiter – gjør at Porcelaine føler seg trygg og lettere oppfører seg forutsigbart.

Overfor fremmede er mange Porcelaines vennlige eller høflig reserverte, heller enn mistenksomme. De vil oftere møte gjester med nysgjerrighet enn med aggressivitet. Instinktet er først og fremst å spore og jage vilt, ikke å vokte. Likevel kan de bjeffe for å varsle at noen kommer, ikke minst fordi dette er en naturlig vokal rase. Ute på tur er en godt sosialisert Porcelaine som oftest grei med andre hunder, særlig hvis den er introdusert til artsfrender på en positiv og gradvis måte fra ung alder. I en flokk av jakthunder trives de gjerne svært godt og liker fellesskapet.

Samliv med andre kjæledyr kan være mer utfordrende. Porcelaine har et sterkt jaktinstinkt, særlig mot smådyr som kaniner, harer og noen ganger katter. Enkelte individer kan lære å leve fredelig med husets katt hvis de vokser opp sammen og overvåkes nøye i starten, men det finnes ingen garanti. Selv en hund som er vennlig med familiens dyr, kan finne på å jage ukjente smådyr ute. Derfor bør framtidige eiere som allerede har små kjæledyr, drøfte dette grundig med oppdretter eller omplasseringsorganisasjon, og være forberedt på nøye oppfølging.

De vanligste utfordringene henger sammen med støverinstinktet. Porcelaine er intelligent, men også selvstendig. Har den først fått teften av noe interessant, kan innkallingen svikte hvis treningen er mangelfull. Denne tendensen til å følge nesen kan gjøre at hunden vandrer av gårde hvis den får løpe fritt uten sikring. En annen utfordring er lyd. Porcelaine har en vakker, bærende stemme som er uvurderlig på jakt, men som kan oppleves høy i et rolig nabolag. Uten nok mosjon og mental stimulering kan noen hunder begynne å bjeffe eller hyle av kjedsomhet eller frustrasjon.

Likevel opplever mange at Porcelaines varme vesen, lojalitet og naturlige høflighet gjør den til en svært givende hund å leve med. For mennesker som verdsetter en følsom, aktiv hund som liker både turer og rolige kvelder i sofaen, kan Porcelaine være et svært godt valg.

## Trening og mosjon

Porcelaine er en arbeidshund avlet for å tilbringe lange dager i skogen, med nesa i bakken og stor arbeidslyst. Dette preger både treningsbehov og krav til mosjon. Kroppslig er rasen bygget for utholdenhet heller enn korte kraftanstrengelser. En rask luftetur rundt kvartalet er langt fra nok for de fleste voksne hunder. Vanligvis trenger de én til to skikkelige økter om dagen, i tillegg til muligheter til å bruke både nese og hode.

Som tommelfingerregel fungerer dette for mange friske voksne:

- Én lengre tur eller løpetur på 45–60 minutter, helst i naturen  
- Én kortere tur på ca. 30 minutter  
- Flere korte lek- eller snuseseanser i løpet av dagen  

Dette tilpasses selvsagt den enkelte hund. Noen klarer seg godt med raske turer og strukturerte leker, mens andre – særlig de fra rene jaktslinjer – kan trenge mer intensiv aktivitet som canicross, jogging med eier eller frislipp i trygt inngjerdede områder. Aktiviteter der Porcelaine får bruke luktesansen er spesielt verdifulle. Sporarbeid, søksøvelser eller enkle “finn godbiten”-leker i hagen kan gjøre stor forskjell for hvor rolig hunden er hjemme.

Trening krever tålmodighet, mildhet og konsekvens. Porcelaine er lærenem, men har ikke samme “føre var”-innstilling som mange gjeterhunder. Den er avlet til å ta egne avgjørelser ute på jakt. Harde metoder, kjefting eller fysisk straff svekker raskt tilliten og kan gjøre hunden utrygg eller passiv. Positiv forsterkning fungerer langt bedre. Godbiter, rolig ros og en hyggelig stemme holder engasjementet oppe. Korte, varierte økter med avslutning på en suksess gir mer enn lange, monotone øvelser.

Sentrale treningsområder er:

- Sikker innkalling, trent systematisk fra valpestadiet i rolige omgivelser før man gradvis øker forstyrrelsesnivået  
- Gå pent i bånd – en ivrig støver kan dra kraftig når den følger en lukt  
- Rolige møter med mennesker og andre hunder  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på nye steder  

Mange Porcelaines liker organiserte aktiviteter utover vanlig lydighet. Nosework, spor, mantrailing og ulike søksleker passer dem ofte som hånd i hanske, og lar dem bruke sine naturlige evner på en trygg måte. Noen kan også ha glede av canicross, langtur i fjellet eller agility, så lenge belastningen økes gradvis og man tar hensyn til ledd og alder.

En gjenganger er utfordringer med innkalling i åpne områder. Når Porcelaine først har låst seg på et spor, kan det være svært vanskelig å kalle den tilbake. Derfor bruker mange eiere langline ute i åpent terreng til de har en meget god innkalling – og for noen vil langline være en varig løsning for sikkerhets skyld. Å akseptere og planlegge rundt dette er ofte en del av det å være en ansvarlig Porcelaine-eier.

Når mosjons- og aktivitetsbehovet er dekket, er Porcelaine som oftest en rolig og ukomplisert hund inne. Hvis den derimot får for lite fysisk og mental stimulering, kan det gi seg utslag i bjeffing, graving eller rømningstrang. En gjennomtenkt kombinasjon av trening og mosjon er derfor noe av det viktigste du forplikter deg til med denne rasen.

## Helse

Porcelaine regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig når den avles seriøst og holdes slank og godt trent. Som arbeidsstøver er den formet gjennom generasjoner av utvalg for hunder som tåler lange jaktdager. Likevel har også denne rasen sine helseutfordringer som eiere og oppdrettere bør kjenne til.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–13 år, men enkeltindivider kan leve kortere eller lengre avhengig av arv, livsstil og veterinæroppfølging. Å holde hunden slank og i god kondisjon er noe av det enkleste og mest effektive man kan gjøre for helsen. Overvekt gir ekstra belastning på ledd og kan forverre mange andre tilstander.

Blant helseproblemer som kan forekomme hos Porcelaine, finner man:

- Ørebetennelser, på grunn av de lange, hengende ørene som gir dårlig lufting. Regelmessige ørekontroller og rens ved behov er viktig, spesielt for hunder som jakter eller bader mye.  
- Muskel- og skjelettskader, som kan oppstå hos aktive hunder som løper i ulendt terreng. Oppvarming, nedtrapping og aldersriktig aktivitet reduserer risikoen.  
- Tannproblemer, særlig hos hunder som ikke tygger mye på egnede tyggegjenstander. Jevnlig tannpuss kan bidra til god munnhygiene.  

Kunnskapen om arvelige sykdommer spesifikt hos Porcelaine er mer begrenset enn hos mange større raser, men seriøse oppdrettere tar like fullt helsearbeid alvorlig. Avhengig av anbefalinger fra nasjonale kennelklubber og raseklubber kan dette innebære:

- Hofterøntgen eller annen vurdering for å redusere forekomst av hoftedysplasi  
- Generelle veterinærundersøkelser av avlsdyr, inkludert hjerte- og øyelysning der det anbefales  
- Nøye oppfølging av linjer for å fange opp eventuelle nye problemer og åpen dialog med valpekjøpere  

Som aktiv, dyptbrystet rase kan Porcelaine også være utsatt for magedreining (GDV), slik mange mellomstore og store raser er. Det betyr ikke at den er mer utsatt enn andre lignende hunder, men eiere bør være bevisste. Fôr gjerne i to eller flere mindre måltider fremfor ett stort, unngå hard trening rett etter mat, og lær deg tidlige symptomer på denne akutte tilstanden.

Forebyggende helsearbeid er sentralt for å holde Porcelaine frisk. Jevnlig vaksinasjon i samråd med veterinær, parasittkontroll og årlige helsesjekker bidrar til å fange opp problemer tidlig. For jakt- og brukshunder kommer i tillegg behovet for å kontrollere små sår, fliser, torner og frø som kan sette seg i hud eller ører etter turer i skog og mark. En rask sjekk med hendene etter hver hard økt gjør at småskader kan oppdages før de utvikler seg.

Den mentale helsen er også en del av helhetsbildet. Porcelaine er en sensitiv og menneskeorientert hund. Langvarig isolasjon, hard behandling eller mangel på meningsfulle aktiviteter kan føre til stress eller angst, som igjen kan gi mageproblemer, slikke- og kloreatferd eller ødeleggende tygging. En stabil hverdag, vennlig trening og mye positiv kontakt med familien bidrar både til trivsel og god helse.

## Historie og opprinnelse

Porcelaine er et ekte barn av den franske jaktradisjonen, med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake. Den regnes ofte som en av de eldste franske støverrasene, selv om den tidlige historien er en blanding av skriftlige kilder og nedarvet muntlig tradisjon. Rasen utviklet seg i Øst-Frankrike, særlig i områder rundt Jura, hvor åser, skoger og åpent land gav ideelle forhold for sporjakt.

Historisk ble Porcelaine brukt til jakt på hare og annet småvilt, både alene og i flokk. Jegerne trengte hunder med svært god nese, kraftig stemme og utholdenhet nok til å følge et spor i timevis over variert terreng. Samtidig ønsket de en raffinert og elegant hund, noe som la grunnlaget for dagens karakteristiske porselenshvite pels og edle silhuett. Man antar at rasen stammer fra en kombinasjon av eldre franske støvere og trolig noe italiensk innslag, bevisst krysset for å forene skjønnhet og bruksegenskaper.

Rasen møtte vanskelige tider på 1700- og 1800-tallet, med sosiale omveltninger og endrede jaktformer. Flere ganger var Porcelaine nær ved å forsvinne, og den overlevde i stor grad takket være en liten krets lidenskapelige oppdrettere og jegere. De arbeidet målrettet for å bevare og bygge opp rasen igjen, med vekt på den tradisjonelle hvit-oransje pelsen, den klangfulle stemmen og det jevne, utholdende jakttemperamentet. Etter hvert ble rasestandarden tydeligere definert, og Porcelaine fikk offisiell anerkjennelse hos større kennelorganisasjoner.

Selv om Porcelaine fortsatt er langt sjeldnere enn mange andre støvere, verdsettes den i hjemlandet og nabolandene. Rasen brukes fremdeles på jakt i enkelte områder, hvor den klare stemmen og sikre sporholdingen settes høyt. Samtidig dukker den oftere opp som familiehund hos mennesker som tiltrekkes av kombinasjonen av historie, eleganse og mildt gemytt.

Utenfor Frankrike og noen få europeiske land er Porcelaine fortsatt svært sjelden. Det kan gjøre det vanskeligere å finne valp eller veterinærer med god rasekunnskap, men begrenset antall har også ført til at mange oppdrettere jobber bevisst og langsiktig, med fokus på helse, temperament og bruksegenskaper. For entusiastene kan det å eie en Porcelaine oppleves som å forvalte en liten bit levende historie – en direkte forbindelse til århundrer med tradisjonell jaktkultur og målrettet avl.

I dag handler rasens framtid om å finne balansen mellom å bevare de jakthundpregede egenskapene og å tilpasse seg en moderne tilværelse der flere hunder først og fremst er familiekompanjonger. Mange rasevenner mener det er avgjørende for Porcelaines særpreg at den fortsatt får bruke hodet og nesen – enten gjennom jakt, spor og nosework eller andre aktiviteter som tar vare på den karakteren som har definert denne bemerkelsesverdige støveren gjennom generasjoner.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Porcelaine er svært givende for den rette eieren eller familien, men det krever også gjennomtenkt engasjement. Dette er ikke en hund som trives med å stort sett ligge på sofaen og rusle en kort kveldstur. Porcelaine blomstrer i hjem der dagliglivet inkluderer faste uteturer, mental stimulering og mye tid sammen. Eiere som liker fotturer, skog- og fjelltrimming eller jogging, finner ofte en ivrig turkamerat i denne atleten.

Hjemme roer de fleste seg godt når aktivitetsbehovet er dekket. Mange legger seg gjerne på en myk seng eller ved eierens føtter og nyter en rolig stemning. De liker forutsigbarhet og tydelige rammer. En daglig rytme med faste turer, måltider, korte treningsøkter og hvile skaper trygghet og reduserer uro. Som følsomme og menneskefokuserte hunder trives de dårlig med å være mye alene. Noen timer alene går ofte fint, særlig om det bygges gradvis opp, men lange arbeidsdager alene dag etter dag kan føre til kjedsomhet, bjeffing eller ødeleggelser.

Et ideelt hjem for en Porcelaine innebærer gjerne:

- Tilgang til en godt inngjerdet hage eller luftegård der hunden kan bevege seg trygt løs  
- Nærhet til gode turområder som skog, parker eller mark  
- Daglig tid satt av til reell aktivitet, ikke bare raske tisseturer  

Leilighetsliv er ikke utelukket, men stiller høyere krav til eier. Man må være ekstra konsekvent med flere gode turer hver dag og bevisst på lydnivå, siden Porcelaine har en kraftig stemme.

Årlige kostnader ligger på nivå med andre middels store, aktive raser. Hovedutgiftene er kvalitetsfôr, veterinærutgifter, vaksiner, parasittmidler, forsikring der det er aktuelt og utstyr. Fôrkostnader varierer med merke og om du gir tørt, vått eller kombinasjon, men det er viktig med et balansert, næringsrikt fôr tilpasset en aktiv hund. Mange setter også av penger til jevnlige helsesjekker, eventuelle leddtilskudd til eldre hunder og kurs eller hundesport.

Nyttig utstyr i hverdagen kan være:

- En godt tilpasset sele som fordeler trykk over brystet, særlig gunstig for hunder som drar i bånd  
- Solid bånd og langline for trygg utforsking i åpne områder  
- En komfortabel, støttende seng, gjerne på et rolig sted i huset  
- Slitesterke leker, særlig de som stimulerer snusing, leting og problemløsning  
- Ørerens og en myk børste eller groominghanske til jevnlig stell  

På grunn av jaktinstinktet må sikkerhet tas på alvor. Gjerde bør være tett og høyt nok til å hindre at hunden stikker avgårde etter et spor, og porter må lukkes godt. I nærheten av trafikk er godt båndbruk og oppmerksomhet ekstra viktig. Om du ser for deg mye frislipp i åpent, ikke-inngjerdet terreng, må du være innstilt på å bruke langline og jobbe tålmodig med innkalling – ellers kan denne rasen være en utfordring.

I familier med barn er klare husregler nyttige. Barna bør forstå at hunden skal få være i fred når den sover eller spiser, og at lek må foregå rolig uten å herje. Porcelaine svarer godt på vennlig og respektfull behandling, og knytter ofte sterke bånd til litt eldre barn og ungdom som liker å ta del i turer og enkel trening.

I bunn og grunn passer Porcelaine til mennesker som ønsker et reelt partnerskap med hunden sin. Dette er en rase som vil være med på det du gjør, ikke bare være pynt. Hvis du liker tanken på en følsom, elegant og energisk følgesvenn som blir med deg i skog og mark og som like gjerne slapper av ved siden av deg på kvelden – og du er villig til å møte dens behov for mosjon og aktivitet – kan Porcelaine bli et høyt verdsatt medlem av familien.

Porselen

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Porcelaine er en elegant, middels stor fransk støver med blank, hvit pels og oransje tegninger. Avlet for harejakt har den stor utholdenhet, et svært godt luktesans og en klangfull stemme. Den er sensitiv og sterkt menneskeorientert, trenger rikelig med mosjon, mild og vennlig trening, og mistrives med å være alene over lengre tid.

Norwich terrier vs Porselen

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser