## Kjappe fakta

- Gammel skandinavisk jakthund utviklet spesielt for å spore og holde storvilt som elg og bjørn  
- Middels stor, kraftig spisshund med tett, værbestandig svart pels og krøllet hale  
- Svært årvåken, vokal og vaktsom, men dypt lojal og sterkt knyttet til sin egen familie  
- Trenger mye daglig mosjon og mental stimulering for å være balansert og fornøyd  
- En relativt sjelden rase utenfor Skandinavia, som appellerer til erfarne og aktive hundeeiere som liker friluftsliv  

## Utseende og pels

Svart norsk elghund er en kompakt, kraftfull og atletisk spisshund, lett gjenkjennelig på den mørke pelsen og den krøllede halen. Sammenlignet med sin mer kjente grå slektning, er den svarte elghunden gjerne litt lettere i bygning og renere tegnet i silhuetten. Hannhunder er vanligvis rundt 47–52 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 18 og 25 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og individuell kondisjon. Helhetsinntrykket skal være styrke, smidighet og beredskap til arbeid i krevende nordlig terreng.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse og godt hvelvede ribbein som gir god lungekapasitet til lange dager i skogen. Ryggen er sterk og rett, med høyt ansatt hale som ruller tett over ryggen når hunden er i bevegelse eller på alerten. Hodet er kileformet uten å virke grovt, med tydelig stopp, kraftig snute og mørke, uttrykksfulle øyne som gir et våkent, intelligent preg. Ørene er stående, bevegelige og forholdsvis små i forhold til hodet, noe som bidrar til det skarpe, reveaktige uttrykket mange elghundeiere er så glade i.

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske kjennetegn. Som navnet sier, er svart norsk elghund alltid svart. Enkelte hunder kan få noen lysere hår innimellom etter hvert som de blir eldre, men idealet er en jevn, dyp svart farge som tydelig fremhever hundens linjer. Pelsen er dobbelt lagd og svært værbestandig. Dekkhårene er grove, rette og ligger nokså tett inntil kroppen, mens underullen er myk, tett og isolerende. Denne strukturen gjør at rasen kan jobbe komfortabelt i snø, regn og vind.

Pelsstellet er enkelt, men må gjøres jevnlig. Selv om pelsen ikke filtet så lett, røyter den tykke underullen kraftig, gjerne én til to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med en god karde eller metallkam til å få ut løs pels og forhindre at den sprer seg over hele huset. Utenom røyteperiodene holder det ofte med en grundig gjennomgang én til to ganger i uken for å holde pelsen sunn og blank. Bading bør gjøres ved behov, ikke for ofte, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels.

Vær spesielt oppmerksom på områder der løs pels ofte samler seg, som bak ørene, under halen og i “buksene” på bakbeina. Klør bør klippes regelmessig, særlig hos hunder som går mye på mykt underlag og lite på grovere flater. Rens ørene ukentlig og sjekk at de er tørre og uten rødhet eller vond lukt. Med disse enkle rutinene er svart norsk elghund forholdsvis lettstelt, til tross for den kraftige nordlige pelsen.

## Temperament og personlighet

Å leve med en svart norsk elghund betyr å dele hverdagen med en livlig, smart og selvstendig hund. Dette er en rase avlet for å jobbe på avstand fra jegeren, ta egne avgjørelser og holde viltet på plass med utholdenhet og mot. Resultatet er at mange svarte elghunder kombinerer sterk lojalitet til sine mennesker med en solid porsjon stahet og godt med selvtillit.

I familien er de som regel kjærlige, hengivne og lekne. De knytter seg ofte særlig sterkt til én person, men trives som del av hele husstanden. Mange eiere beskriver dem som årvåkne, men vennlige – ikke overstrømmende med fremmede, men høflige og nysgjerrige når de har fått studert situasjonen litt. Deres naturlige årvåkenhet og tilbøyelighet til å gi lyd gjør dem til utmerkede vakthunder. De sier tydelig ifra om alt som er uvanlig utenfor huset, enten det er en bil som stopper, en rev i hagen eller en gjest ved porten.

Overfor barn er en godt sosialisert svart norsk elghund som regel snill og tålmodig, særlig hvis den har vokst opp sammen med barn. De liker å være med på familieaktiviteter og blir gjerne med på lek, turer og uteliv. Fordi de er robuste og energiske, passer de ofte best i familier med litt større barn som kan respektere hundens grenser og takle en aktiv, tidvis litt røff lekekamerat. Som for alle raser bør samvær med små barn alltid være under tilsyn, og barna må lære å ikke klatre på eller erte hunden.

Temperamentet overfor andre hunder varierer fra individ til individ. Mange er sosiale og setter pris på hundeselskap, særlig hvis de er godt sosialisert fra starten. Andre kan være mer reserverte eller selektive, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Tidlig og positive erfaringer med ulike hundetyper er viktig for å fremme avslappet adferd. Når det gjelder mindre kjæledyr, må man ta hensyn til jaktbakgrunnen. En svart norsk elghund kan se katter, kaniner og andre smådyr som noe som skal jages, spesielt utendørs. Noen individer lærer å leve greit sammen med husets katt, men det er ingen garanti, og introduksjoner må gjøres gradvis og kontrollert.

En vanlig utfordring for eiere er kombinasjonen av høy intelligens og selvstendighet. Rasen lærer raskt, men den velger ikke alltid å adlyde umiddelbart. De liker å tenke selv og kan stille spørsmål ved kommandoer de oppfatter som meningsløse. Bjeffing kan også være et tema, spesielt i mer urbane miljøer. I skogen er en klar og utholdende stemme ønskelig, men i en blokk kan det skape konflikter. Det lønner seg å lære inn en “stille”-kommando tidlig og sørge for nok fysisk og mental aktivitet, slik at bjeffingen holder seg på et tålelig nivå.

For dem som forstår temperamentet, blir svart norsk elghund ofte en rase man virkelig blir glad i. Eiere setter pris på hundens ærlighet, mot og tydelige humor. Dette er ikke en hund som blindt gjør alt den får beskjed om, men en partner med egne meninger, sterke bånd til familien og et genuint ønske om å være en del av flokken sin.

## Trening og mosjon

Svart norsk elghund er en aktiv brukshund som trives best når den får både fysisk mosjon og mentale utfordringer. En kort luftetur rundt kvartalet holder sjelden for de fleste individer. Eiere bør regne med å gi minst én til to timers aktivitet daglig, gjerne fordelt på raske turer, løping løs på trygge områder og målrettet trening eller lek som engasjerer hodet.

På grunn av jaktinstinktet elsker mange svarte elghunder å utforske nye lukter, følge spor og undersøke omgivelsene. Det er både en glede og en utfordring. På den ene siden gjør det dem ivrige på turer i skog og mark og lange fjellturer. På den andre siden kan en sterk jaktlyst gjøre innkalling vanskeligere, særlig når hunden har fått ferten av ferskt vilt. Det er viktig å legge inn tid i god innkallingstrening, og bruke langline der det trengs for sikkerhetens skyld.

I treningen responderer rasen best på tålmodige, konsekvente og positive metoder. Harde korrigeringer og brysk håndtering kan skade tilliten og gjøre hunden mer sta. Bruk heller belønninger som godbiter, ros og lek. Korte, varierte økter holder interessen bedre enn lange, ensformige repetisjoner. Forsøk å blande inn hverdagsnyttige øvelser: tren innkalling og sitt på tur, be hunden vente pent før dere krysser veien, og bruk lydighetskommandoer i daglige rutiner som fôring og dørpassering.

For eiere som vil utnytte rasens naturlige anlegg, kan aktiviteter som:

- Nesejobbing og søksleker hjemme eller i hagen  
- Spor og mantrailing, som ligner den klassiske jaktjobben  
- Tur og canicross, der hunden går i trekksele og får hjelpe til å dra  
- Agility eller rallylydighet, hvis hunden liker mer strukturerte hundesporter  

passe godt.

Selv om den svarte elghunden ikke alltid er like “førervar” som enkelte hyrdehunder, gjør mange det svært bra i hundesport når føreren forstår hvordan hunden motiveres. De liker oppgaver med tydelig mening som lar dem bruke styrker som utholdenhet, problemløsning og luktesans.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. En understimulert elghund finner gjerne egne prosjekter, som overdreven bjeffing, graving eller andre kreative påfunn. Aktiviseringsleker, tyggebein, søk etter godbiter eller leker i hus og hage, og små triksøkter kan være gull verdt. Selv enkle leker, som å gjemme en favorittleke for hunden å finne, er ofte svært tilfredsstillende for rasen.

Unge hunder krever ekstra omtanke. En svart elghundvalp har masse energi, men skjelett og ledd er fortsatt under utvikling. Lange løpeturer eller hard trening på asfalt bør unngås til hunden er utvokst. Fokuser heller på korte, hyppige turer, myk lek og tidlig innlæring av gode vaner som løs line, innkalling og ro inne.

For rette eier er trening og mosjon med en svart norsk elghund ikke en plikt, men en livsstil. Hunden trives aller best når den får være med på uteaktiviteter og får en tydelig rolle i familiens hverdag.

## Helse

Svart norsk elghund er generelt en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner med arbeid i krevende skandinaviske forhold. De fleste individer er sunne, energiske hunder med levetid på rundt 12–14 år, ofte lenger med god oppfølging. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer man bør være oppmerksom på.

Ortopediske problemer som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) kan forekomme. Disse tilstandene påvirker leddene og kan gi smerter, halthet eller nedsatt bevegelighet, særlig hos eldre hunder. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og følger offisielle avlesningsordninger, og bruker bare hunder med akseptable resultater i avl. Som valpekjøper er det viktig å be om innsyn i disse resultatene.

Øyesykdommer forekommer også i enkelte linjer, for eksempel arvelige katarakter og andre tilstander som kan påvirke synet. Mange kennelklubber og raseklubber anbefaler jevnlige øyelysninger hos autorisert øyelyser på avlsdyr. En valp etter øyelyste foreldre har bedre sjanse for god øyehelse, men ingen test kan gi full garanti.

Noen elghunder har lett for å legge på seg, spesielt hvis de lever mer stillesittende enn sine forfedre i aktiv jakt. Ekstra kilo belaster leddene og øker risiko for andre problemer som diabetes og nedsatt utholdenhet. Å holde hunden i slank, god kondisjon med riktig fôring og fast mosjon er noe av det viktigste man kan gjøre for helsa på lang sikt.

Den tette doble pelsen beskytter som regel huden godt, men enkelte kan få hudirritasjoner, “hot spots” eller allergier. Regelmessig stell gjør det enklere å oppdage tidlige tegn som rødhet, mye kløe eller flass. Rasen er ofte ganske tøff og viser ikke alltid tydelig ubehag, så en rask helsesjekk mens du børster kan være nyttig.

Ansvarlige oppdrettere følger som regel anbefalte helseprogram, som kan omfatte:

- Hofte- og albueundersøkelser  
- Øyelysning  
- I noen land eventuelle DNA-tester dersom det er relevant for linjen  

Når du vurderer valp, spør oppdretter om helsehistorikken til foreldredyrene og nære slektninger. En god oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene sine, og forklarer hva de gjør for å bevare og forbedre helsa i rasen.

Vanlig veterinæroppfølging er viktig hele livet. Jevnlige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, ormekur og forebygging mot parasitter bidrar til god allmennhelse. Tannpleie blir ofte oversett hos mellomstore brukshunder, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan likevel bli et problem. Daglig eller hyppig tannpuss reduserer risiko for tannrelaterte plager betydelig.

Med gjennomtenkt avl, tilpasset mosjon, godt fôr og regelmessig veterinæroppfølging kan svart norsk elghund leve et langt, aktivt liv og holde seg vital langt opp i årene.

## Historie og opprinnelse

Svart norsk elghund deler mye av bakgrunnen sin med den store familien av nordiske jaktspriss. Disse hundene har lang historie i Skandinavia, der man trengte pålitelige jaktkompiser som kunne jobbe i tett skog og røft klima. Arkeologiske funn tyder på at spisshunder som ligner dagens elghunder har vært i området i flere tusen år, side om side med jegere og nybyggere som fulgte viltet og tilpasset seg skiftende landskap.

Begrepet “elghund” kommer av tradisjonen med å bruke disse hundene til jakt på storvilt, særlig elg. Hunden skulle søke lydløst etter vilt, og når den fant det, holde det på plass ved å bjeffe vedvarende. Den jevne, rytmiske bjeffingen hjalp jegeren med å lokalisere både hund og dyr dypt inne i skogen. Denne jaktformen krevde en hund som var selvstendig, modig og utholdende, med stor stemmebruk og god kondisjon.

Innenfor denne bredere gruppen har det lenge eksistert en mørkere type jaktspriss ved siden av den mer kjente grå. Den svarte varianten ble verdsatt for synligheten i snødekte landskap og den tydelige silhuetten i skogen. Mens grå norsk elghund ble formelt anerkjent tidligere og fikk større utbredelse internasjonalt, forble den svarte varianten mer lokal og mindre vanlig. Etter hvert arbeidet dedikerte oppdrettere i Norge målrettet for å bevare og stabilisere egenskapene til den svarte elghunden som en egen rase.

Til slutt ble svart norsk elghund anerkjent som egen rase med egen standard, både i skandinaviske kennelklubber og internasjonalt. Sammenlignet med den grå beskrives den svarte ofte som noe lettere og mer smidig, med en skarpere silhuett og naturligvis ensfarget svart pels. Til tross for disse forskjellene deler de to rasene mange egenskaper: sterke jaktinstinkter, trofasthet mot føreren og evne til å jobbe selvstendig i krevende terreng.

I dag brukes svart norsk elghund fortsatt som jakthund i hjemlandet, særlig til elgjakt og av og til til annet storvilt. Mange norske og skandinaviske jegere følger lange tradisjoner om høstjakt, der hund og fører jobber tett sammen gjennom hele sesongen. Rasens gode nese, utholdenhet og tydelige bjeffing er fortsatt høyt verdsatte egenskaper.

Utenfor jaktmiljøene har svart norsk elghund etter hvert fått tilhengere som allsidig familie- og bruksras. Den kan delta i flere hundesporter, som spor, nose work, agility og lydighet, selv om den selvstendige naturen gir føreren noen ekstra treningsutfordringer. Enkelte individer brukes også i roller som drar nytte av luktesans og utholdenhet, for eksempel i søk og redning eller som følgesvenn på lange turer.

Rasen er fremdeles relativt sjelden sammenlignet med mer populære hundetyper, men trekker til seg mennesker som setter pris på tilknytningen til nordisk historie og tradisjonell jaktkultur. For mange eiere er det å leve med svart norsk elghund en måte å bevare et lite stykke skandinavisk kulturarv på – samtidig som de får en stolt, kapabel og svært lojal turkamerat.

## Å leve med rasen

Å velge svart norsk elghund innebærer et bevisst valg om en aktiv, utelivsorientert hverdag. Dette er ikke en hund som er fornøyd med å ligge på sofaen fra morgen til kveld, selv om den selvfølgelig liker å slappe av med familien etter en god tur. Fremtidige eiere bør vurdere tid, energi og bosituasjon nøye før de tar en slik hund i hus.

Når det gjelder plass, er rasen forholdsvis tilpasningsdyktig så lenge mosjonsbehovet dekkes. Et hus med inngjerdet hage er ideelt, fordi det gir rom for fri bevegelse og snusing mellom turene. En engasjert eier i leilighet kan likevel lykkes dersom hunden får flere skikkelige turer hver dag, samt mentalt påfyll. Det avgjørende er ikke antall kvadratmeter inne, men planlagt daglig aktivitet og meningsfull kontakt med menneskene sine.

Bjeffing er noe man må ta stilling til i tettbebygde strøk. Svart norsk elghund har en naturlig tendens til å bruke stemmen. Med trening og bevisst håndtering kan man begrense unødvendig bjeffing, men en helt stille elghund er lite realistisk. Bor du veldig lytt eller har særlig lydsensitive naboer, bør du tenke nøye gjennom om dette er en passende rase.

Forpliktelsesnivået er middels til høyt. Hverdagen med denne rasen innebærer som regel:

- Minst én lengre tur eller fjelltur, pluss flere kortere lufteturer  
- Jevnlig trening av hverdagslydighet og mental aktivering  
- Ukentlig pelsstell utenom røyting, daglig når den røyter mye  
- Kontinuerlig miljøtrening for å opprettholde høflig adferd rundt folk og andre hunder  

Økonomisk ligger rasen omtrent som andre mellomstore, aktive hunder. De viktigste kostnadene er kvalitetsfôr, jevnlige veterinærbesøk, forsikring der det er tilgjengelig, stellutstyr, kurs og egnet turutstyr. Årlig budsjett vil typisk omfatte:

- Fôr og godbiter, gjerne fôr tilpasset aktive hunder  
- Rutinemessige vaksiner, parasittbehandling og helsesjekker  
- Forsikringspremier  
- Utskifting av seler, bånd, senger og leker etter hvert som de slites  

Siden svart norsk elghund er spesielt glad i uteliv og arbeid, er visse typer utstyr ekstra nyttige. En godt tilpasset sele er viktig til tur, trekking og canicross. En solid langline gir hunden mer frihet samtidig som du har kontroll i områder der løs hund ikke er trygt. Refleksvest eller sterk farge på halsbånd/sele gjør en mørk hund mer synlig på kveldsturer eller i tett skog.

Hjemme setter rasen pris på en behagelig liggeplass på et rolig sted, men vil samtidig gjerne være der familien er. De fleste trives dårlig med å stå bortgjemt i hundegård eller å være alene store deler av dagen. Har du fulltidsjobb borte fra hjemmet, bør du planlegge med hundepasser, dagpass eller en venn/nabo som kan lufte hunden midt på dagen. En understimulert elghund med mye alene-tid finner gjerne egne prosjekter som overdreven bjeffing eller ødeleggende tygging.

Familier som liker å gå i skog og mark, på fjelltur, telttur eller på ski, opplever ofte svart norsk elghund som en perfekt turkompis. Hunden kan trave i timevis ved siden av deg, bære sin egen kløv når den er utvokst, eller bidra i trekksele. I mer urbane omgivelser kan den også trives, forutsatt at eier prioriterer jevnlige turer til skog og mark og gir nok mental stimulering gjennom trening og lek.

I bunn og grunn handler det å leve med svart norsk elghund om partnerskap. Dette er en hund som vil være med der det skjer, ikke stå på sidelinjen. Gir du tid, tålmodighet og omsorg, får du tilbake en lojal, underholdende og handlekraftig følgesvenn med dype røtter i nordisk tradisjon og mye personlighet pakket inn i en middels stor kropp.

Norsk elghund, sort

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Middels stor, kraftig svart spisshund med krøllet hale, avlet i Skandinavia for å spore og holde elg og annet storvilt. Våken, svært vokal og lojal, og trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering. Robust og værbestandig, passer best for erfarne, aktive eiere og er fortsatt sjelden utenfor hjemlandet.

Pinscher

The Kennel Club (UK)

Deutscher Pinscher-Schnauzer-Klub 1895 e.V. (Germany)

Fédération Cynologique Internationale (Belgium)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Royal Canin (UK)

Middels stor, atletisk tysk gårdshund med glatt, lettstelt pels i svart og tan eller rød. Intelligent, årvåken, lojal og beskyttende, men reserverte overfor fremmede. Trenger rikelig med mosjon, mental stimulering, tydelig og positiv trening og tett involvering i familien; generelt robust og langlivet.

Norsk elghund, sort vs Pinscher

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser