## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

## Kjappe fakta

- Stor puddel er usedvanlig intelligent og lærevillig, og regnes ofte som en av de mest dresserbare hunderasene i verden.  
- Opprinnelig ble den avlet som vannapportør; dette er en robust, atletisk hund som elsker å svømme og bruke nesen – ikke bare en stilig selskapshund.  
- Pelsen røyter lite og passer ofte godt for allergiutsatte hjem, men den krever jevnlig stell og klipp for å holde seg sunn.  
- Store pudler er allsidige altmulighunder som utmerker seg i hundesport, familieliv, terapihundarbeid og til og med i tradisjonelle jaktsituasjoner.  
- Til tross for et glamorøst rykte er dette en sensitiv, menneskeorientert hund som trives best med tett daglig kontakt og mental stimulering.  


## Utseende og pels

Stor puddel er den største av puddelvariantene og skal gi inntrykk av eleganse kombinert med styrke. De fleste voksne ligger på ca. 45–60 centimeter i skulderhøyde, der hannhunder ofte er i øvre del av skalaen og tisper noe mindre. Kroppen skal være velbalansert og kvadratisk i silhuett, det vil si at kroppslengden fra bryst til halerot er omtrent lik høyden ved skulderen. Denne kvadratiske kroppsformen gir rasen et lett, fjærende steg og en følelse av uanstrengt eleganse i skritt og trav.

Hodet er langt og edelt med lett stopp og rett snuteparti, noe som gir rasen det karakteristiske, nesten aristokratiske uttrykket. Mørke, ovale øyne gir et våkent, intelligent blikk som mange eiere beskriver som nærmest menneskelig i intensitet. Ørene er lange, festet litt under øyelinjen, henger tett inntil hodet og er rikelig kledd med krøllete pels. Halsen er middels lang og stolt båret, og går harmonisk over i en sterk, rett rygg og et dypt bryst som gir god lungekapasitet til en aktiv arbeidshund.

Det som kanskje utmerker stor puddel aller mest, er pelsen. Hårene er tette, krøllete og ullaktige i strukturen og vokser kontinuerlig i stedet for å felles sesongvis som hos mange andre raser. Det er dette som gir puddelens rykte for å røyte lite. Samtidig betyr det at pelsen må klippes jevnlig for å unngå toving og ubehag. Godkjente farger omfatter vanligvis ensfarget svart, hvit, brun, aprikos, blå, sølv, krem og ulike nyanser mellom disse. I mange land er det kun ensfargede hunder som godtas i utstillingsringen, selv om familiepudler kan forekomme i mer varierte mønstre.

Puddelpels kan stelles i ulike klipper. De kjente utstillingsklippene er ofte ganske avanserte, men de fleste familiepudler går i en mer praktisk «pet trim», der pelsen holdes forholdsvis kort og jevn. For vanlige hundeeiere er de viktigste tipsene for pelsstell:

- Børst pelsen grundig minst to til tre ganger i uken for å forebygge floker.  
- Bruk en slicker-børste og en metallkam for å komme helt ned gjennom de tette krøllene til huden.  
- Bestill time hos profesjonell hundefrisør hver 6.–8. uke for klipp og for å holde områder rundt øyne, poter og hygieneområder pene.  
- Innfør pelsstell forsiktig allerede i valpealder, slik at hunden lærer å slappe av på stellebordet og liker å bli håndtert.  

Siden pelsen fanger opp skitt i stedet for å slippe hår, må du også skylle eller bade din store puddel med jevne mellomrom, særlig om dere liker friluftsliv eller bading sammen. God tørk er viktig, da de tette krøllene holder på vann. Mange eiere bruker en hundeføner i kombinasjon med børsting for et luftig og behagelig resultat.

Alt i alt er stor puddels utseende en vakker kombinasjon av atletisk bygning og sofistikert stil. Med jevnlig stell og litt øvelse blir pelsarbeidet en hyggelig del av hverdagen med rasen, snarere enn en byrde – og det gir hver eier mulighet til å finne et uttrykk som passer hundens livsstil.  


## Temperament og personlighet

Stor puddel er først og fremst en menneskehund. Den knytter seg sterkt til familien, søker aktivt menneskelig selskap og velger ofte en favorittperson som den følger etter fra rom til rom. Dette er ikke en rase som trives med å bli oversett eller å være mye alene hver dag. I hverdagen kan du forvente en hund som følger nøye med på alt du gjør, ofte med det nysgjerrige hodet på skakke som gjør dem så sjarmerende.

Fordi stor puddel er så intelligent, lærer den raskt og plukker opp rutiner lett. Mange eiere legger merke til at hunden ser ut til å vite når det er tid for tur, mat eller besøk, lenge før noe faktisk skjer. Det gjør dem til flotte følgesvenner, men kan også skape problemer dersom hunden like lett lærer uønsket atferd. Hvis du for eksempel én gang gir etter for masete bjeffing for å få oppmerksomhet, vil en puddel huske den strategien godt.

I familier er store pudler som regel milde, lekne og kjærlige. De liker ofte å være med på barnas aktiviteter, spesielt lek som innebærer løping, apport eller gjemsel. Siden de er atletiske og forholdsvis store, kan de ved et uhell velte helt små barn, så tilsyn er lurt under livlig lek. En velavlet og godt sosialisert stor puddel skal ikke være hissig mot barn, men som alle hunder trenger den respekt og sitt eget trygge hvilested.

Overfor andre hunder er stor puddel som oftest vennlig og sosial, forutsatt tidlig og god sosialisering. Mange liker selskap av artsfrender og fungerer godt i hjem med flere hunder. Enkelte kan være litt reserverte overfor fremmede hunder i starten, og observerer gjerne før de velger å leke. Når det gjelder katter og mindre dyr, avhenger det mye av tidlige erfaringer. Mange store pudler lærer å leve fredelig sammen med katter og kan bli gode venner med dem, men rasens bakgrunn som apportør gjør at noen individer har tydelig jaktlyst. Forsiktige introduksjoner og klare grenser er til hjelp.

En egenskap som ofte overrasker nye eiere, er rasens sensitivitet. Store pudler er følelsesmessig mottakelige hunder. De registrerer stemninger i hjemmet og kan bli urolige eller nedstemte dersom det stadig er roping og høylytt konflikt. Harde treningsmetoder, kjefting og fysisk straff kan svekke selvtilliten og føre til problemer som skyhet, fryktsomhet eller til og med forsvarsreaksjoner. En rolig, konsekvent og vennlig tilnærming gir de beste resultatene med denne rasen.

Vanlige temperamentutfordringer inkluderer:

- Separasjonsangst dersom hunden er mye alene uten gradvis tilvenning.  
- Overdreven bjeffing hvis den kjeder seg eller får for lite stimulering.  
- Engstelse overfor fremmede dersom den ikke er godt sosialisert som valp.  

Med riktig sosialisering, mental trening og en kjærlig, tydelig ramme er stor puddel likevel som regel en glad, stabil og svært underholdende kompanjong. De har ofte en naturlig sans for humor og kan «spøke» ved for eksempel å trave rundt med en stjålet sokk eller tilby labben i de mest uventede øyeblikk. For mennesker som ønsker en hund som virkelig føles som et fullverdig familiemedlem, er den store puddelens kvikke og kjærlige personlighet en stor del av rasens appell.  


## Trening og mosjon

Stor puddel passer spesielt godt for mennesker som liker å samhandle med hunden gjennom trening og aktiviteter. Takket være intelligensen og lysten til å samarbeide lærer de nye kommandoer svært raskt. Dette er ikke en hund som vil trives med et liv som bare består av korte lufteturer og sofakos. De trenger både fysisk mosjon og mental stimulering for å være tilfredse.

Når det gjelder daglig mosjon, trives de fleste voksne store pudler med minst én til to timers aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan være raske turer, løs lek på trygge områder, apportleker og mer strukturerte aktiviteter som lydighetstrening eller agility. Unge valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikles; for dem er flere korte, rolige lekestunder bedre enn lange, anstrengende turer.

Treningsmetoder som fungerer best for stor puddel, bygger på positiv forsterkning. Disse hundene responderer svært godt på belønning i form av små godbiter, leker og entusiastisk ros. De oppfatter mønstre raskt, så korte og varierte treningsøkter gir som regel bedre resultater enn lange, ensformige øvelser. For eksempel vil fem til ti minutter med en ny øvelse, etterfulgt av lekepause og så en annen oppgave, ofte holde en puddel fokusert og motivert.

Store pudler utmerker seg i en rekke hundesporter. Mange liker:

- Lydighet, både på vanlig hverdagsnivå og i konkurranser.  
- Agility, der fart og presisjon virkelig kommer til sin rett.  
- Nesearbeid og spor, som tilfredsstiller naturlige jakt- og søksinstinkter.  
- Apportleker, særlig i vann, som gjenspeiler deres opprinnelige rolle som vannapportører.  

En av de største fallgruvene med en så klok hund er kjedsomhet. En stor puddel som får rikelig fysisk mosjon, men lite mental stimulering, kan likevel bli rastløs og finne på egen underholdning. Det kan arte seg som tyveri av gjenstander, graving, bjeffing på den minste lyd eller oppfinnelse av underlige ritualer i hjemmet. For å forebygge dette bør du flette trening og hjernetrim inn i hverdagen. Enkle ideer er å lære inn nye triks, bruke aktivitetsleker, gjemme godbiter rundt i huset eller hagen som hunden får søke opp, og øve selvkontrolløvelser som «bli» og «la være».

Konsekvens er avgjørende. Siden store pudler lærer så raskt, lærer de også smutthull like raskt. Hvis hopping opp i sofaen er lov én dag, men strengt forbudt neste dag, blir hunden naturlig nok forvirret. Klare husregler, gjennomført på en vennlig, men bestemt måte, gjør livet enklere for både mennesker og hund.

Unge store pudler kan være svært livlige og til tider litt rampete. Mange går gjennom en «tenåringsfase» der de tester grenser og tilsynelatende «glemmer» innlærte kommandoer. Tålmodighet, videre trening og rikelige muligheter til å få ut energi på riktige måter gjør at de fleste vokser inn i en moden og pålitelig voksenhund. I bytte mot innsatsen får du en hund som kan samarbeide og kommunisere på imponerende nivå i hverdagen. For aktive familier, hundesport-entusiaster eller alle som liker å lære hunden triks og oppgaver, kan stor puddel være en drømmepartner.  


## Helse

Stor puddel er generelt en robust rase med forholdsvis lang levealder, men som alle renrasede hunder har den visse helseutfordringer som forekommer oftere og krever oppmerksomhet fra ansvarlige oppdrettere og eiere. Forventet levealder ligger ofte mellom 11 og 14 år, og enkelte blir eldre med god omsorg og gjennomtenkt avl.

En av de mest alvorlige helseutfordringene hos stor puddel er hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke dannes korrekt. Dette kan gi slitasjegikt og smerter senere i livet. Seriøse oppdrettere røntger og avleser hofter (og ofte også albuer) og avler kun på hunder med gode resultater for å redusere risikoen. Albueleddsdysplasi inngår i noen avlsprogrammer.

En annen viktig problemstilling er arvelige øyesykdommer, som for eksempel progressiv retinal atrofi, som gradvis kan føre til blindhet. Øyelysning hos autoriserte veterinære oftalmologer og genetiske tester brukes av samvittighetsfulle oppdrettere for å redusere forekomsten av slike sykdommer.

Store pudler kan også rammes av flere autoimmune og hormonelle sykdommer. Blant de mer vanlige er:

- Addisons sykdom, en hormonforstyrrelse som rammer binyrene og kroppens evne til å håndtere stress.  
- Hypotyreose, der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon og kan gi tretthet, pelsproblemer og vektøkning.  
- Sebaceøs adenitt, en betennelsessykdom i talgkjertlene som påvirker pels- og hudkvalitet.  

Magedreining (GDV/bloat), der magesekken blåser seg opp med gass og kan rotere, er en akutt livstruende tilstand som sees hos mange store, dypbrystede raser, inkludert stor puddel. Eiere bør lære seg tegnene, som utspilt buk, fruktløse brekningsforsøk og plutselig uro, og oppsøke veterinær umiddelbart ved mistanke. Noen velger forebyggende operasjon (gastropeksi) etter å ha diskutert dette med veterinær.

Mange raseklubber anbefaler et bestemt sett med helsetester før avl på stor puddel. Disse omfatter typisk:

- Røntgen og avlesning av hofter og ofte albuer.  
- Øyelysning og DNA-tester for kjente arvelige øyesykdommer.  
- DNA-tester for spesifikke rasespesifikke tilstander der dette er relevant i linjen.  

Når du velger valp, be om tydelig dokumentasjon på helsetester for begge foreldrene. En seriøs oppdretter vil gjerne forklare resultatene og hvordan de brukes i avlen. Dette gagner ikke bare din fremtidige valp, men også rasens helse på lang sikt.

Daglig helsestell for en stor puddel bør omfatte:

- Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.  
- Regelmessig tannstell, for eksempel tannpuss og trygge tyggeprodukter.  
- Kontrollert mosjon i vekstperioden for å skåne utviklende ledd.  
- Rutinemessige veterinærkontroller og vaksiner etter anbefalingene i ditt område.  

Med aktiv helsefokus kan mange store pudler holde seg spreke og livlige langt opp i seniorårene. Eiere beskriver ofte eldre pudler som fortsatt glade i trening, rolige leker og gode turer – et bevis på hvor godt rasen kan eldes når helse prioriteres fra starten av.  


## Historie og opprinnelse

Stor puddel er en av de eldste vannapportørrasene i Europa, og opprinnelsen er langt mer praktisk enn det elegante ytre kan gi inntrykk av. Selv om mange forbinder puddel med Frankrike, omfatter rasens historie flere europeiske områder, blant annet deler av dagens Tyskland og Frankrike. Navnet «poodle» antas å henge sammen med ord knyttet til vannsplashing, og peker på rasens opprinnelige bruk som vannhund.

Historisk ble store pudler brukt av jegere til å apportere skutt fugl fra innsjøer og myrområder. Den tette, krøllete pelsen ga god isolasjon i kaldt vann, mens den sterke, atletiske kroppen gjorde det mulig å svømme kraftfullt og arbeide lenge. Den tradisjonelle puddelklippen, som ofte antas å være rent dekorativ, utviklet seg faktisk med funksjon for øye. Jegerne klipte deler av pelsen kort for å redusere motstand i vannet, men lot beskyttende «dusker» bli igjen over vitale ledd og organer for å holde hunden varm. Hår på hale og bryst ble ofte beholdt for synlighet og ekstra beskyttelse.

Etter hvert fanget puddelens intelligens og stilige framtoning interessen til adel og byborgerskap. De ble populære selskapshunder ved hoff og blant velstående familier. Den gode dresserbarheten førte også til roller i omreisende sirkus og gateforestillinger, der de lærte inn avanserte triks og nummer. Denne historien som «opptredende hund» gjenspeiles fortsatt i rasens treningsglede og evne til å vise seg fram.

Da kennelklubber vokste fram og organiserte hundeutstillinger på 1800- og tidlig 1900-tall, ble puddel standardisert i tre størrelsesvarianter: stor, dvergpuddel og toypuddel. Stor puddel forble nærmest den opprinnelige arbeidshunden i størrelse og funksjon. Raseklubber i en rekke land arbeidet for å bevare ikke bare den vakre pelsen og den elegante silhuetten, men også rasens gode mentalitet, helse og bruksegenskaper.

I dag er stor puddel fortsatt imponerende allsidig. Noen brukes fremdeles som vannapportører og jakthunder, spesielt i miljøer som verdsetter mykt bitt og god nese, men langt flere lever som høyt verdsatte familiehunder. De er aktive innen et bredt spekter av hundesporter som lydighet, agility, spor og nesearbeid. Den rolige tilstedeværelsen og følsomheten for menneskers følelser gjør dem også godt egnet som terapihunder og assistansehunder, for eksempel ved besøk på sykehus og skoler, eller i støttearbeid for personer med spesielle behov.

I dag nyter stor puddel stor popularitet over hele verden, særlig hos mennesker som setter pris på kombinasjonen av intelligens, estetikk og lite røyting. Raseklubber i ulike land jobber for ansvarlig avl, helsetesting og god informasjon til eiere. Dette pågående arbeidet bidrar til å bevare rasens stolte historie samtidig som den tilpasses moderne familier og hundeeieres behov.  


## Å leve med rasen

Å leve med en stor puddel er både givende og krevende. Dette er ikke en rase som passer godt inn i en «lavinnsats-livsstil». De trives i hjem der hunder er aktive familiemedlemmer, og der folk er villige til å bruke tid på pelsstell, trening og daglig samvær. Hvis du liker å være ute, synes det er gøy å lære hunden nye ting og ønsker en firebeint venn som stort sett alltid vil være i nærheten, kan stor puddel være et utmerket valg.

Fremtidige eiere bør særlig vurdere følgende forpliktelser:

- Tid: Mellom mosjon, pelsstell, lek og trening trenger en stor puddel flere timer med oppmerksomhet fordelt gjennom dagen.  
- Pelsstell: Enten du lærer å klippe selv eller bruker hundefrisør hver 6.–8. uke, er pelspleie en fast og ufravikelig del av livet med rasen.  
- Mentale behov: En understimulert puddel blir ofte en problemhund. Du må planlegge for kurs, aktiviteter eller hundesport for å holde det kloke hodet tilfreds.  

Økonomisk kan årlige kostnader for en stor puddel være høyere enn for en del andre raser, hovedsakelig på grunn av pelsstell og godt fôr. Typiske utgifter kan være:

- Profesjonelle klippetimer flere ganger i året, med mindre du investerer i utstyr og kurs for å stelle selv.  
- Fôr av god kvalitet, tilpasset hundens størrelse og aktivitetsnivå.  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging.  
- Hundeforsikring eller en egen sparekonto for uforutsette utgifter, særlig siden behandling av større hunder ofte er kostbart.  

Nødvendig utstyr for å leve med en stor puddel inkluderer et solid, justerbart halsbånd eller sele, et sterkt bånd og en komfortabel seng i riktig størrelse for en middels stor til stor hund. Siden mange store pudler elsker vann, kan et godt tørkehåndkle eller en hundeføner være svært nyttig etter bad og svømmeturer. Du vil også ha behov for kloklipper eller -sliper, en egnet ørerens til hund, samt pelsutstyr som slicker-børste og metallkam.

For mental stimulering bør du tilby et variert utvalg av leker, inkludert aktivitetsleker, godbitballer, tyggeleker og myke leker til apport. Ved å rotere lekene hver få dager holder du dem interessante. Godbiter til trening, klikker og eventuelt lett agility- eller treningsutstyr til hagen kan gi ekstra berikelse i hverdagen.

Store pudler tilpasser seg som regel godt til ulike bomiljøer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får tilstrekkelig mosjon ute og mentalt påfyll. En godt inngjerdet hage er ideell for løs lek, men mange byhunder trives fint med hyppige parkbesøk og planlagte utflukter. Siden de er svært menneskeorienterte, vil de helst være inne sammen med familien framfor å bo alene ute.

For nye eiere er det første året spesielt viktig. Valpekurs, grundig sosialisering med ulike mennesker, steder og situasjoner, og etablering av tydelige rutiner legger grunnlaget for en trygg og avbalansert voksenhund. Planlegg også jevnlige pelsstelløkter fra tidlig alder, slik at den store puddelen aksepterer børsting, klipp og kloklipp uten stress. Gode vaner fra starten sparer både hund og eier for mye styr senere.

I dagliglivet beskrives stor puddel av mange som en livsglad, litt komisk følgesvenn som deler både aktive eventyr og rolige stunder i sofakroken. Klarer du å dekke behovene for selskap, pelsstell, mosjon og mental utfordring, får du til gjengjeld en lojal, uttrykksfull hund som virkelig blir en del av familien og beriker livet ditt i mange år.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Malteser vs Stor puddel

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser