## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

## Kjappe fakta

- Bitteliten selskapshund fra Tsjekkia, tradisjonelt brukt som smidig rottejeger i slott og byleiligheter  
- Svært liten og lett, men overraskende atletisk og med en selvsikker fremtoning  
- Sterk tilknytning til menneskene sine, velger ofte én favorittperson selv om den er glad i hele familien  
- Kort, lettstelt pels, men den fryser lett og trenger som regel genser eller dekken i kjøligere vær  
- Våken vakthund med stor stemme til å være så liten, og dermed en utmerket liten husvokter  

## Utseende og pels

Prazsky krysarik er en av de minste hunderasene i verden, men oppleves likevel som langt større enn størrelsen skulle tilsi. De fleste voksne er rundt 20–23 centimeter høye ved manken og veier mellom 1,5 og 3,5 kilo. Kroppen er kompakt, velbalansert og lettbygget, med fin benstamme som likevel kjennes overraskende solid ut. Kroppen er svakt rektangulær, altså litt lengre enn høy, med en elegant hals og en nett, nesten leketøyaktig silhuett.

Hodet er lite og raffinert, med lett hvelvet skalle og en smal snute som avsmalner uten å virke spiss. Mørke, uttrykksfulle øyne gir Prazsky krysarik et livlig og oppmerksomt uttrykk som mange eiere beskriver som nesten menneskelig. Ørene sitter som regel høyt og bæres stående, noe som forsterker det nysgjerrige preget. Halen kan være naturlig eller kupert avhengig av lokale regler, men i bevegelse er den ofte lett buet og viser tydelig hvor mye hunden nyter livet.

Pelsen hos Prazsky krysarik er oftest kort, glatt og tett inntil kroppen, med blank glans når den er i god kondisjon. Det finnes også en langhåret variant, ofte med lett beheng på ører, ben og hale, selv om den korthårede fortsatt er klart mest utbredt. Klassisk farge for rasen er svart og tan, med rike, rødbrune tegninger over øynene, på kinnene, brystet, beina og under halen. Det finnes imidlertid også andre farger, som brun og tan, blå og tan, rød, gul og enkelte linjer med merle der dette er tillatt.

Pelsstellet er som regel enkelt, noe som er en av grunnene til at Prazsky krysarik appellerer til mange moderne hundeeiere. En ukentlig gjennomgang med en myk børste eller groominghanske holder vanligvis for å fjerne løse hår og gi fin glans. I perioder med røyting kan børsting to–tre ganger i uken redusere hår i hjemmet. Fordi pelsen er så kort, er hudhelsen særlig viktig. Bruk mild hundesjampo, unngå for hyppig bading, og sjekk jevnlig for tørre områder eller irritasjon.

Den lille størrelsen gjør at de reagerer sterkt på temperatursvingninger. I kjølig eller vått vær setter de fleste Prazsky krysarik pris på et lett dekken eller en genser, spesielt når det blåser. Om vinteren i kaldere klima kan en varm jakke og til og med små hundesko være nyttig på lengre turer, siden salt og is kan irritere de sarte potene. Regelmessig kloklipp, rens av ører og god tannpleie er også viktig, ettersom mange miniatyraser er utsatt for tannstein og tannkjøttproblemer. Med en enkel, men jevn rutine holder en Prazsky krysarik seg velstelt og komfortabel uten mye styr.

## Temperament og personlighet

Prazsky krysarik blir ofte beskrevet som en stor hund i en bitteliten kropp. Den er trygg, livlig og nysgjerrig, og elsker å være med på alt familien gjør. I hverdagen kan du regne med en Prazsky krysarik som følger deg fra rom til rom, hopper opp i sofaen for å sitte inntil deg, og raskt lærer seg lydene av dine daglige rutiner. De trives best med mye menneskelig selskap og liker dårlig å være alene lenge av gangen.

I egen familie er Prazsky krysarik som regel svært kjærlig og trofast. Mange knytter et spesielt nært bånd til én person, ofte den som står for mesteparten av stellet, samtidig som de er vennlige og koseglade med resten av husstanden. De liker å krype under tepper, ligge i fanget og sove tett inntil menneskene sine om natten. For mange eiere er denne nærheten det aller beste ved rasen, men det gjør også at de kan bli ganske avhengige og utvikle separasjonsangst hvis de ikke trenes til å være trygge alene.

Sammen med barn kan Prazsky krysarik være en kjærlig og leken følgesvenn, men den lille kroppen krever nøye tilsyn. Veloppdragne barn som forstår at de må være forsiktige, kan ha stor glede av å lære bort triks, leke korte apporteringsleker eller bare kose i sofaen. Grov behandling, klemming eller å miste hunden i gulvet kan imidlertid gi alvorlige skader på en så liten kropp. Familier med svært små eller veldig viltre barn bør tenke nøye gjennom om alle klarer å respektere rasens fysiske begrensninger.

Overfor andre hunder er Prazsky krysarik ofte selvsikker, noen ganger nesten litt for modig. De kan finne på å utfordre mye større hunder uten å forstå hvor små de egentlig er. Tidlig sosialisering i trygge omgivelser er viktig, slik at de lærer å lese andre hunder riktig og opptre høflig. Med andre små hunder går det som regel fint, særlig hvis de introduseres gradvis. Den opprinnelige rollen som rottejeger gjør at mange har et tydelig jaktinstinkt, så man må være forsiktig sammen med tamgnagere, små fugler eller frittgående kaniner. Noen kan bo med katt, spesielt hvis de vokser opp sammen fra valpestadiet, men mange vil likevel jage hvis katten løper.

Et særtrekk ved Prazsky krysarik er hvor våken den er. Den legger merke til alle lyder i oppgangen, fottrinn utenfor døren og biler som kommer til huset. Dette gjør den til en utmerket varsler, men kan også føre til plagsom bjeffing hvis det ikke håndteres. Å lære en pålitelig «stille»-kommando og belønne rolig atferd fungerer langt bedre enn kjefting. Fordi de er intelligente og gjerne vil samarbeide, responderer Prazsky krysarik godt på mild, belønningsbasert trening som får dem til å tenke og gjør at de føler seg inkludert.

Mulige utfordringer kan være:

- Tendens til å bjeffe på lyder eller fremmede  
- Sterk tilknytning som kan utvikle seg til separasjonsangst  
- Jaktlyst mot smådyr  
- Overmot i møte med større hunder  

For eiere som kan gi struktur, tålmodighet og rikelig med nærhet, er Prazsky krysarik en dypt hengiven følgesvenn med en livlig og underholdende personlighet som fyller hjemmet med energi.

## Trening og mosjon

Til tross for den lille kroppen er Prazsky krysarik en aktiv og kvikk hund som virkelig liker trening. Den er som regel matmotivert, nysgjerrig og ivrig etter å være med på det eieren gjør. Denne kombinasjonen gjør at trening, med riktig tilnærming, både kan bli effektiv og veldig morsom for begge parter.

De beste treningsmetodene for en Prazsky krysarik er positive og oppmuntrende. De responderer spesielt godt på:

- Små, smakfulle godbiter som belønning  
- Muntlig ros i en varm, glad tone  
- Korte, varierte økter som hindrer kjedsomhet  
- Leker som aktiverer både kropp og hode  

Harde korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan skade tilliten og gjøre hunden utrygg eller defensiv. Med deres sensitive natur lykkes man langt bedre ved å veilede vennlig og belønne ønsket atferd, fremfor å fokusere tungt på det man ikke vil ha.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli, innkalling og pen lineføring bør starte tidlig. På grunn av størrelsen faller noen eiere for fristelsen til å bære dem overalt og tillate masete eller pågående atferd som aldri ville blitt akseptert hos en stor hund. Det er viktig å huske at en Prazsky krysarik fortsatt er en hund, ikke et leketøy, og trenger like tydelige grenser og konsekvente regler som andre raser. Å lære dem å gå selv, vente rolig ved dører og hilse pent på folk forebygger «liten-hund-syndrom» og gjør hverdagen enklere.

Mosjonsbehovet er moderat, men slett ikke neglisjerbart. En Prazsky krysarik trenger ikke lange fjellturer, men setter pris på flere korte turer hver dag, i tillegg til tid til å snuse, utforske og leke. Mange voksne trives godt med totalt rundt 45–60 minutters aktivitet fordelt utover dagen, tilpasset alder og helse. Dette kan for eksempel være:

- To–tre raske turer på 10–20 minutter hver  
- Lek hjemme, som apport eller drakamp med sikre, lette leker  
- Korte innendørs treningsøkter på regnfulle eller svært kalde dager  

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk aktivitet. Med bakgrunn som rottejeger liker mange Prazsky krysarik nesearbeid, for eksempel å lete etter godbiter gjemt i sammenbrettede håndklær eller enkle aktivitetsleker. Noen trives også med nybegynner-agility, triks eller små lydighetskonkurranser. Slike aktiviteter kanaliserer den naturlige årvåkenheten og intelligensen, og styrker samtidig båndet mellom hund og eier.

Eiere må huske at Prazsky krysarik er liten og kan bli sliten raskere enn større, mer atletiske raser, særlig i ulendt terreng eller ekstreme temperaturer. Se etter tegn på tretthet, som at hunden henger etter, peser kraftig eller ikke vil gå videre. I varmt vær bør man unngå turer i sterkste sol og tilby vann ofte. I kulde bør turene kortes inn, og hundeklær brukes for å beskytte kropp og poter.

Tidlig sosialisering er en nøkkel del av oppdragelsen. La valpen møte ulike mennesker, vennlige hunder, kjøretøy, lyder og miljøer på en positiv og kontrollert måte. Belønn rolig nysgjerrighet og gi hunden mulighet til å trekke seg unna hvis noe virker skummelt, fremfor å presse fram kontakt. En godt sosialisert Prazsky krysarik har langt mindre risiko for å bli engstelig eller skarp i voksen alder.

Når trening og mosjon tilpasses størrelse og temperament, blir Prazsky krysarik en herlig, lett håndterlig følgesvenn som liker å lære, utforske og være ved din side i hverdagen.

## Helse

Selv om Prazsky krysarik som oftest er en frisk og livlig liten hund, finnes det noen helseutfordringer som eiere og oppdrettere bør kjenne til. Ansvarlig avl, jevnlig veterinæroppfølging og fornuftig daglig håndtering har stor betydning for å holde rasen sunn på lang sikt.

Vanlige helseproblem hos Prazsky krysarik kan være:

- Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd og gir halthet eller «hopping»  
- Tannproblemer som tannstein, tannkjøttsykdom og tilbakeholdte melketenner, noe som er vanlig hos mange små raser  
- Skjøre knokler hos svært små individer, med risiko for brudd ved hopping eller fall  
- Hjerteproblemer i enkelte linjer, særlig klaffelidelser som kan oppstå med alderen  
- Øyesykdommer som grå stær eller tørre øyne i enkelte blodslinjer  

På grunn av disse mulige problemene anbefaler mange raseklubber og seriøse oppdrettere bestemte helsetester. Dette kan omfatte veterinærkontroll av knærne for patellaluksasjon, øyelysning hos spesialist og i noen tilfeller hjerteundersøkelse. Valpekjøpere bør føle seg komfortable med å spørre oppdretteren hvilke helsesjekker som er gjort på foreldredyrene, og be om å få se dokumentasjon.

For en godt ivaretatt Prazsky krysarik ligger levealderen ofte på 12–15 år, og mange holder seg lekne og aktive langt opp i seniorårene. For å støtte et langt og friskt liv bør eierne fokusere på flere viktige områder.

For det første er vektkontroll helt avgjørende. Selv små mengder overvekt blir betydelige på en så liten kropp og kan belaste ledd, hjerte og andre organer. Gi et fôr av god kvalitet tilpasset alder, og mål opp porsjonene nøye. Godbiter bør bare utgjøre en liten del av det daglige kaloriinntaket. Det er lett å skjemme bort en liten og søt hund med snacks, men kroppen vil ha godt av måtehold.

For det andre fortjener tannpleie spesiell oppmerksomhet. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem bidrar til å forebygge plakk og tannstein. Regelmessige tannkontroller hos veterinær gjør at problemer oppdages tidlig. Mange Prazsky krysarik aksepterer tannpuss fint hvis det introduseres gradvis med tålmodighet og belønning.

For det tredje bør eierne beskytte hunden mot ulykker og skader. Unngå at en Prazsky krysarik hopper ned fra høye møbler eller løper opp og ned bratte trapper gjentatte ganger. Tren den til å bruke ramper eller små trappetrinn for å komme opp i sofa eller seng hvis den får være der. På tur er det lurt å bruke sele i stedet for halsbånd til båndfestet, for å unngå trykk mot den sarte nakken og luftrøret.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid som vaksinasjoner, parasittkontroll og årlige helsesjekker er også viktig. Eldre Prazsky krysarik kan ha nytte av hyppigere veterinærbesøk for å følge med på hjertefunksjon, ledd, tannhelse og generell tilstand. Tidlig oppdagelse av forandringer, som vekttap, hosting, stivhet eller økt tørste, kan bety mye for behandlingsmulighetene.

Oppdrettere som virkelig bryr seg om rasens fremtid, fokuserer ikke bare på utseende, men også på god helse, stødig temperament og riktig størrelse. Som kjøper eller eier kan du støtte dette arbeidet ved å velge ansvarlige oppdrettere og følge veterinære råd. Det bidrar til at denne sjarmerende lille rasen kan forbli sunn og velfungerende i generasjoner framover.

## Historie og opprinnelse

Prazsky krysarik, kjent i hjemlandet som Pražský krysařík, har en historie som strekker seg flere hundre år tilbake i de tsjekkiske områdene og nabolandene. Selv om den nøyaktige opprinnelsen ikke er fullt dokumentert, er det allment antatt at små, smidige terriertyper ble holdt ved kongehoffet, på slott og i byhus for å bekjempe rotter og annet skadedyr. Den kompakte størrelsen, raske reaksjonsevnen og det sterke jaktinstinktet gjorde dem svært effektive i denne jobben.

Historiske kilder og malerier fra Sentral-Europa viser små svart/tan-fargede hunder ved siden av adelsfolk og i de travle gatene i middelalderbyene. Disse tidlige Prazsky krysarik ble verdsatt ikke bare som arbeidende rottejegere, men også som sjarmerende selskapshunder, ofte boende tett på eierne og deltakende i deres dagligliv. Tilstedeværelsen ved kongehoffet bidro også til at ryktet spredte seg til andre land, og små hunder som lignet Prazsky krysarik dukket opp i flere europeiske stater.

Med tiden førte endrede boforhold, byutvikling og innføring av andre moteriktige miniatyraser til en nedgang i populariteten for Prazsky krysarik. I en periode virket rasen å stå i fare for å forsvinne, og ble i hovedsak holdt av en liten gruppe entusiaster på landsbygda og av familier som fortsatt verdsatte dem som tradisjonelle rottefangere og huskamerater.

På slutten av 1900-tallet førte økt interesse for nasjonale raser og kulturarv i Tsjekkia til nye tiltak for å bevare og standardisere Prazsky krysarik. Engasjerte oppdrettere begynte å selektere nøye for type, temperament og helse, og en moderne rasestandard ble utarbeidet. Dette arbeidet løftet Prazsky krysarik fra å være en nesten glemt lokal hund til en internasjonalt anerkjent selskapshund med økende popularitet i flere europeiske land og utover.

I dag brukes Prazsky krysarik sjelden som aktiv rottejeger i hjemmet, selv om mange fortsatt viser tydelig instinkt for å jage mus og små skadedyr når de får sjansen. I stedet er rasen først og fremst en høyt elsket familie- og selskapshund, verdsatt for sin kjærlige natur, intelligens og praktiske, lille størrelse som passer godt i moderne byliv. I enkelte land ser man også Prazsky krysarik i hundesport som agility, lydighet eller triks-konkurranser, der den livlige karakteren og raske læreevnen kommer tydelig fram.

Raseklubber i Tsjekkia, Frankrike, Skandinavia og andre regioner samarbeider nå for å bevare og fremme Prazsky krysarik. Målet er å ta vare på rasens historiske sjarm og bruksegenskaper som en liten, våken og hengiven familiehund, samtidig som man sikrer god helse og stabilt temperament. For mennesker som setter pris på en rase med dype, lokale røtter og en historie som spenner fra kongeborger og bysmug til moderne leiligheter, bærer Prazsky krysarik en rik og fascinerende arv i en svært liten kropp.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Prazsky krysarik beskrives ofte som å ha en bitteliten skygge med enorm personlighet. Denne rasen stortrives med å være tett på menneskene sine, og passer best til eiere som ønsker en hund som vil delta i hverdagsrutinene, ikke bare ligge stille i et hjørne. Hvis du liker en hund som sitter i fanget mens du jobber, kryper under teppet om kvelden og møter deg begeistret selv etter korte fravær, kan Prazsky krysarik være et veldig godt valg.

Fremtidige eiere bør være forberedt på å investere en del følelsesmessig. Disse hundene knytter sterke bånd og kan være sensitive for endringer i rutiner, høylytte stemmer eller uro i familien. De trives best i hjem hvor de blir behandlet som et ekte familiemedlem, og hvor noen stort sett er hjemme mesteparten av dagen. En Prazsky krysarik som regelmessig blir etterlatt alene i mange timer kan utvikle bjeffing, destruktiv atferd eller angst.

Rent praktisk er den lille størrelsen både en fordel og et ansvar. På den ene siden passer de lett i små leiligheter, og mange utleiere som aksepterer hund, er mer positive til en så liten rase. Daglig mosjon er relativt enkel å få til, ettersom kortere turer og innendørs lek dekker mye av behovet. På den andre siden må man hele tiden være bevisst på fysiske risikoer, som å tråkke på hunden, klemme den i en dør eller skader fra større dyr. Enkle vaner, som å se hvor hunden er før du flytter på en stol eller lukker en dør, blir fort natur.

Økonomisk er de årlige kostnadene for en Prazsky krysarik ofte lavere enn for store hunder, særlig når det gjelder fôr og enkelte medisiner som doseres etter vekt. Likevel er det viktige utgifter å ta høyde for:

- Kjøpspris fra en ansvarlig oppdretter  
- Vaksiner, rutinemessige veterinærkontroller og parasittmiddel  
- Sterilisering/kastrering hvis hunden ikke skal brukes i avl  
- Forsikring eller sparekonto til uforutsette veterinærutgifter  
- Kvalitetsfôr, godbiter og produkter til tannpleie  
- Utstyr som seler, halsbånd, bånd, dekken og senger  

På grunn av mulige tann- og leddproblemer er det lurt å velge en god forsikring eller sette av penger jevnlig til veterinærutgifter. Over et helt hundeliv kan forebyggende behandling, tannarbeid og undersøkelser bli en merkbar kostnad, selv for en liten hund.

Nyttig utstyr til en Prazsky krysarik inkluderer en behagelig, godt tilpasset sele som ikke gnager i armhulene, et lett bånd og et utvalg myke leker i riktig størrelse. Mange eiere opplever at aktivitetsleker og godbitballer hjelper til med mental stimulering, spesielt på dager med lite utetid. Flere myke senger eller tepper rundt i huset gjør at hunden kan hvile nær ulike familiemedlemmer. Varme gensere og jakker til vinterbruk, samt regndekken til vått vær, er mer enn pynt for denne rasen – de bidrar reelt til komfort og helse.

Treningen bør fortsette gjennom hele livet, ikke bare i valpetiden. Korte daglige økter, selv på bare fem minutter, holder hjernen i gang og vedlikeholder god oppførsel. Grunnregler i hjemmet, som hvor hunden får være, hvordan den hilser gjester og hvordan den oppfører seg ved måltider, bør være tydelige og konsekvent fulgt. Mange atferdsproblemer hos små hunder skyldes rett og slett at det aldri ble satt klare grenser.

For familier som forstår behovene til små raser og er villige til å tilpasse hjem og vaner litt, gir Prazsky krysarik enorm glede i en veldig liten pakke. Kombinasjonen av hengivenhet, lekenhet og intelligens gjør den til en givende følgesvenn for mennesker i ulike livsfaser – fra aktive aleneboere til eldre som ønsker en hund som kan delta fullt i hverdagslivet uten å kreve ekstrem mosjon. Med omsorg, tålmodighet og kjærlighet kan livet med en Prazsky krysarik oppleves som å dele verden med en modig og lojal liten venn som aldri slutter å forsøke å være ved din side.

Prazsky krysarik

Verein für Deutsche Spitze

Dansk Kennel Klub

Svenska Kennelklubben

British Veterinary Association

Club Français des Rats de Prague

Prazsky krysarik er en bitteliten tsjekkisk selskapshund som tidligere ble brukt til å fange rotter, livlig og atletisk til tross for størrelsen. Den har en kort, lettstelt pels, men fryser lett. Svært kjærlig og menneskeorientert er den en våken liten vakthund som knytter seg tett til familien sin.

Malteser vs Prazsky krysarik

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser