## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

## Kjappe fakta

- Gammel skandinavisk jakthund utviklet spesielt for å spore og holde storvilt som elg og bjørn  
- Middels stor, kraftig spisshund med tett, værbestandig svart pels og krøllet hale  
- Svært årvåken, vokal og vaktsom, men dypt lojal og sterkt knyttet til sin egen familie  
- Trenger mye daglig mosjon og mental stimulering for å være balansert og fornøyd  
- En relativt sjelden rase utenfor Skandinavia, som appellerer til erfarne og aktive hundeeiere som liker friluftsliv  

## Utseende og pels

Svart norsk elghund er en kompakt, kraftfull og atletisk spisshund, lett gjenkjennelig på den mørke pelsen og den krøllede halen. Sammenlignet med sin mer kjente grå slektning, er den svarte elghunden gjerne litt lettere i bygning og renere tegnet i silhuetten. Hannhunder er vanligvis rundt 47–52 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 18 og 25 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og individuell kondisjon. Helhetsinntrykket skal være styrke, smidighet og beredskap til arbeid i krevende nordlig terreng.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse og godt hvelvede ribbein som gir god lungekapasitet til lange dager i skogen. Ryggen er sterk og rett, med høyt ansatt hale som ruller tett over ryggen når hunden er i bevegelse eller på alerten. Hodet er kileformet uten å virke grovt, med tydelig stopp, kraftig snute og mørke, uttrykksfulle øyne som gir et våkent, intelligent preg. Ørene er stående, bevegelige og forholdsvis små i forhold til hodet, noe som bidrar til det skarpe, reveaktige uttrykket mange elghundeiere er så glade i.

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske kjennetegn. Som navnet sier, er svart norsk elghund alltid svart. Enkelte hunder kan få noen lysere hår innimellom etter hvert som de blir eldre, men idealet er en jevn, dyp svart farge som tydelig fremhever hundens linjer. Pelsen er dobbelt lagd og svært værbestandig. Dekkhårene er grove, rette og ligger nokså tett inntil kroppen, mens underullen er myk, tett og isolerende. Denne strukturen gjør at rasen kan jobbe komfortabelt i snø, regn og vind.

Pelsstellet er enkelt, men må gjøres jevnlig. Selv om pelsen ikke filtet så lett, røyter den tykke underullen kraftig, gjerne én til to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med en god karde eller metallkam til å få ut løs pels og forhindre at den sprer seg over hele huset. Utenom røyteperiodene holder det ofte med en grundig gjennomgang én til to ganger i uken for å holde pelsen sunn og blank. Bading bør gjøres ved behov, ikke for ofte, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels.

Vær spesielt oppmerksom på områder der løs pels ofte samler seg, som bak ørene, under halen og i “buksene” på bakbeina. Klør bør klippes regelmessig, særlig hos hunder som går mye på mykt underlag og lite på grovere flater. Rens ørene ukentlig og sjekk at de er tørre og uten rødhet eller vond lukt. Med disse enkle rutinene er svart norsk elghund forholdsvis lettstelt, til tross for den kraftige nordlige pelsen.

## Temperament og personlighet

Å leve med en svart norsk elghund betyr å dele hverdagen med en livlig, smart og selvstendig hund. Dette er en rase avlet for å jobbe på avstand fra jegeren, ta egne avgjørelser og holde viltet på plass med utholdenhet og mot. Resultatet er at mange svarte elghunder kombinerer sterk lojalitet til sine mennesker med en solid porsjon stahet og godt med selvtillit.

I familien er de som regel kjærlige, hengivne og lekne. De knytter seg ofte særlig sterkt til én person, men trives som del av hele husstanden. Mange eiere beskriver dem som årvåkne, men vennlige – ikke overstrømmende med fremmede, men høflige og nysgjerrige når de har fått studert situasjonen litt. Deres naturlige årvåkenhet og tilbøyelighet til å gi lyd gjør dem til utmerkede vakthunder. De sier tydelig ifra om alt som er uvanlig utenfor huset, enten det er en bil som stopper, en rev i hagen eller en gjest ved porten.

Overfor barn er en godt sosialisert svart norsk elghund som regel snill og tålmodig, særlig hvis den har vokst opp sammen med barn. De liker å være med på familieaktiviteter og blir gjerne med på lek, turer og uteliv. Fordi de er robuste og energiske, passer de ofte best i familier med litt større barn som kan respektere hundens grenser og takle en aktiv, tidvis litt røff lekekamerat. Som for alle raser bør samvær med små barn alltid være under tilsyn, og barna må lære å ikke klatre på eller erte hunden.

Temperamentet overfor andre hunder varierer fra individ til individ. Mange er sosiale og setter pris på hundeselskap, særlig hvis de er godt sosialisert fra starten. Andre kan være mer reserverte eller selektive, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Tidlig og positive erfaringer med ulike hundetyper er viktig for å fremme avslappet adferd. Når det gjelder mindre kjæledyr, må man ta hensyn til jaktbakgrunnen. En svart norsk elghund kan se katter, kaniner og andre smådyr som noe som skal jages, spesielt utendørs. Noen individer lærer å leve greit sammen med husets katt, men det er ingen garanti, og introduksjoner må gjøres gradvis og kontrollert.

En vanlig utfordring for eiere er kombinasjonen av høy intelligens og selvstendighet. Rasen lærer raskt, men den velger ikke alltid å adlyde umiddelbart. De liker å tenke selv og kan stille spørsmål ved kommandoer de oppfatter som meningsløse. Bjeffing kan også være et tema, spesielt i mer urbane miljøer. I skogen er en klar og utholdende stemme ønskelig, men i en blokk kan det skape konflikter. Det lønner seg å lære inn en “stille”-kommando tidlig og sørge for nok fysisk og mental aktivitet, slik at bjeffingen holder seg på et tålelig nivå.

For dem som forstår temperamentet, blir svart norsk elghund ofte en rase man virkelig blir glad i. Eiere setter pris på hundens ærlighet, mot og tydelige humor. Dette er ikke en hund som blindt gjør alt den får beskjed om, men en partner med egne meninger, sterke bånd til familien og et genuint ønske om å være en del av flokken sin.

## Trening og mosjon

Svart norsk elghund er en aktiv brukshund som trives best når den får både fysisk mosjon og mentale utfordringer. En kort luftetur rundt kvartalet holder sjelden for de fleste individer. Eiere bør regne med å gi minst én til to timers aktivitet daglig, gjerne fordelt på raske turer, løping løs på trygge områder og målrettet trening eller lek som engasjerer hodet.

På grunn av jaktinstinktet elsker mange svarte elghunder å utforske nye lukter, følge spor og undersøke omgivelsene. Det er både en glede og en utfordring. På den ene siden gjør det dem ivrige på turer i skog og mark og lange fjellturer. På den andre siden kan en sterk jaktlyst gjøre innkalling vanskeligere, særlig når hunden har fått ferten av ferskt vilt. Det er viktig å legge inn tid i god innkallingstrening, og bruke langline der det trengs for sikkerhetens skyld.

I treningen responderer rasen best på tålmodige, konsekvente og positive metoder. Harde korrigeringer og brysk håndtering kan skade tilliten og gjøre hunden mer sta. Bruk heller belønninger som godbiter, ros og lek. Korte, varierte økter holder interessen bedre enn lange, ensformige repetisjoner. Forsøk å blande inn hverdagsnyttige øvelser: tren innkalling og sitt på tur, be hunden vente pent før dere krysser veien, og bruk lydighetskommandoer i daglige rutiner som fôring og dørpassering.

For eiere som vil utnytte rasens naturlige anlegg, kan aktiviteter som:

- Nesejobbing og søksleker hjemme eller i hagen  
- Spor og mantrailing, som ligner den klassiske jaktjobben  
- Tur og canicross, der hunden går i trekksele og får hjelpe til å dra  
- Agility eller rallylydighet, hvis hunden liker mer strukturerte hundesporter  

passe godt.

Selv om den svarte elghunden ikke alltid er like “førervar” som enkelte hyrdehunder, gjør mange det svært bra i hundesport når føreren forstår hvordan hunden motiveres. De liker oppgaver med tydelig mening som lar dem bruke styrker som utholdenhet, problemløsning og luktesans.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. En understimulert elghund finner gjerne egne prosjekter, som overdreven bjeffing, graving eller andre kreative påfunn. Aktiviseringsleker, tyggebein, søk etter godbiter eller leker i hus og hage, og små triksøkter kan være gull verdt. Selv enkle leker, som å gjemme en favorittleke for hunden å finne, er ofte svært tilfredsstillende for rasen.

Unge hunder krever ekstra omtanke. En svart elghundvalp har masse energi, men skjelett og ledd er fortsatt under utvikling. Lange løpeturer eller hard trening på asfalt bør unngås til hunden er utvokst. Fokuser heller på korte, hyppige turer, myk lek og tidlig innlæring av gode vaner som løs line, innkalling og ro inne.

For rette eier er trening og mosjon med en svart norsk elghund ikke en plikt, men en livsstil. Hunden trives aller best når den får være med på uteaktiviteter og får en tydelig rolle i familiens hverdag.

## Helse

Svart norsk elghund er generelt en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner med arbeid i krevende skandinaviske forhold. De fleste individer er sunne, energiske hunder med levetid på rundt 12–14 år, ofte lenger med god oppfølging. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer man bør være oppmerksom på.

Ortopediske problemer som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) kan forekomme. Disse tilstandene påvirker leddene og kan gi smerter, halthet eller nedsatt bevegelighet, særlig hos eldre hunder. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og følger offisielle avlesningsordninger, og bruker bare hunder med akseptable resultater i avl. Som valpekjøper er det viktig å be om innsyn i disse resultatene.

Øyesykdommer forekommer også i enkelte linjer, for eksempel arvelige katarakter og andre tilstander som kan påvirke synet. Mange kennelklubber og raseklubber anbefaler jevnlige øyelysninger hos autorisert øyelyser på avlsdyr. En valp etter øyelyste foreldre har bedre sjanse for god øyehelse, men ingen test kan gi full garanti.

Noen elghunder har lett for å legge på seg, spesielt hvis de lever mer stillesittende enn sine forfedre i aktiv jakt. Ekstra kilo belaster leddene og øker risiko for andre problemer som diabetes og nedsatt utholdenhet. Å holde hunden i slank, god kondisjon med riktig fôring og fast mosjon er noe av det viktigste man kan gjøre for helsa på lang sikt.

Den tette doble pelsen beskytter som regel huden godt, men enkelte kan få hudirritasjoner, “hot spots” eller allergier. Regelmessig stell gjør det enklere å oppdage tidlige tegn som rødhet, mye kløe eller flass. Rasen er ofte ganske tøff og viser ikke alltid tydelig ubehag, så en rask helsesjekk mens du børster kan være nyttig.

Ansvarlige oppdrettere følger som regel anbefalte helseprogram, som kan omfatte:

- Hofte- og albueundersøkelser  
- Øyelysning  
- I noen land eventuelle DNA-tester dersom det er relevant for linjen  

Når du vurderer valp, spør oppdretter om helsehistorikken til foreldredyrene og nære slektninger. En god oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene sine, og forklarer hva de gjør for å bevare og forbedre helsa i rasen.

Vanlig veterinæroppfølging er viktig hele livet. Jevnlige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, ormekur og forebygging mot parasitter bidrar til god allmennhelse. Tannpleie blir ofte oversett hos mellomstore brukshunder, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan likevel bli et problem. Daglig eller hyppig tannpuss reduserer risiko for tannrelaterte plager betydelig.

Med gjennomtenkt avl, tilpasset mosjon, godt fôr og regelmessig veterinæroppfølging kan svart norsk elghund leve et langt, aktivt liv og holde seg vital langt opp i årene.

## Historie og opprinnelse

Svart norsk elghund deler mye av bakgrunnen sin med den store familien av nordiske jaktspriss. Disse hundene har lang historie i Skandinavia, der man trengte pålitelige jaktkompiser som kunne jobbe i tett skog og røft klima. Arkeologiske funn tyder på at spisshunder som ligner dagens elghunder har vært i området i flere tusen år, side om side med jegere og nybyggere som fulgte viltet og tilpasset seg skiftende landskap.

Begrepet “elghund” kommer av tradisjonen med å bruke disse hundene til jakt på storvilt, særlig elg. Hunden skulle søke lydløst etter vilt, og når den fant det, holde det på plass ved å bjeffe vedvarende. Den jevne, rytmiske bjeffingen hjalp jegeren med å lokalisere både hund og dyr dypt inne i skogen. Denne jaktformen krevde en hund som var selvstendig, modig og utholdende, med stor stemmebruk og god kondisjon.

Innenfor denne bredere gruppen har det lenge eksistert en mørkere type jaktspriss ved siden av den mer kjente grå. Den svarte varianten ble verdsatt for synligheten i snødekte landskap og den tydelige silhuetten i skogen. Mens grå norsk elghund ble formelt anerkjent tidligere og fikk større utbredelse internasjonalt, forble den svarte varianten mer lokal og mindre vanlig. Etter hvert arbeidet dedikerte oppdrettere i Norge målrettet for å bevare og stabilisere egenskapene til den svarte elghunden som en egen rase.

Til slutt ble svart norsk elghund anerkjent som egen rase med egen standard, både i skandinaviske kennelklubber og internasjonalt. Sammenlignet med den grå beskrives den svarte ofte som noe lettere og mer smidig, med en skarpere silhuett og naturligvis ensfarget svart pels. Til tross for disse forskjellene deler de to rasene mange egenskaper: sterke jaktinstinkter, trofasthet mot føreren og evne til å jobbe selvstendig i krevende terreng.

I dag brukes svart norsk elghund fortsatt som jakthund i hjemlandet, særlig til elgjakt og av og til til annet storvilt. Mange norske og skandinaviske jegere følger lange tradisjoner om høstjakt, der hund og fører jobber tett sammen gjennom hele sesongen. Rasens gode nese, utholdenhet og tydelige bjeffing er fortsatt høyt verdsatte egenskaper.

Utenfor jaktmiljøene har svart norsk elghund etter hvert fått tilhengere som allsidig familie- og bruksras. Den kan delta i flere hundesporter, som spor, nose work, agility og lydighet, selv om den selvstendige naturen gir føreren noen ekstra treningsutfordringer. Enkelte individer brukes også i roller som drar nytte av luktesans og utholdenhet, for eksempel i søk og redning eller som følgesvenn på lange turer.

Rasen er fremdeles relativt sjelden sammenlignet med mer populære hundetyper, men trekker til seg mennesker som setter pris på tilknytningen til nordisk historie og tradisjonell jaktkultur. For mange eiere er det å leve med svart norsk elghund en måte å bevare et lite stykke skandinavisk kulturarv på – samtidig som de får en stolt, kapabel og svært lojal turkamerat.

## Å leve med rasen

Å velge svart norsk elghund innebærer et bevisst valg om en aktiv, utelivsorientert hverdag. Dette er ikke en hund som er fornøyd med å ligge på sofaen fra morgen til kveld, selv om den selvfølgelig liker å slappe av med familien etter en god tur. Fremtidige eiere bør vurdere tid, energi og bosituasjon nøye før de tar en slik hund i hus.

Når det gjelder plass, er rasen forholdsvis tilpasningsdyktig så lenge mosjonsbehovet dekkes. Et hus med inngjerdet hage er ideelt, fordi det gir rom for fri bevegelse og snusing mellom turene. En engasjert eier i leilighet kan likevel lykkes dersom hunden får flere skikkelige turer hver dag, samt mentalt påfyll. Det avgjørende er ikke antall kvadratmeter inne, men planlagt daglig aktivitet og meningsfull kontakt med menneskene sine.

Bjeffing er noe man må ta stilling til i tettbebygde strøk. Svart norsk elghund har en naturlig tendens til å bruke stemmen. Med trening og bevisst håndtering kan man begrense unødvendig bjeffing, men en helt stille elghund er lite realistisk. Bor du veldig lytt eller har særlig lydsensitive naboer, bør du tenke nøye gjennom om dette er en passende rase.

Forpliktelsesnivået er middels til høyt. Hverdagen med denne rasen innebærer som regel:

- Minst én lengre tur eller fjelltur, pluss flere kortere lufteturer  
- Jevnlig trening av hverdagslydighet og mental aktivering  
- Ukentlig pelsstell utenom røyting, daglig når den røyter mye  
- Kontinuerlig miljøtrening for å opprettholde høflig adferd rundt folk og andre hunder  

Økonomisk ligger rasen omtrent som andre mellomstore, aktive hunder. De viktigste kostnadene er kvalitetsfôr, jevnlige veterinærbesøk, forsikring der det er tilgjengelig, stellutstyr, kurs og egnet turutstyr. Årlig budsjett vil typisk omfatte:

- Fôr og godbiter, gjerne fôr tilpasset aktive hunder  
- Rutinemessige vaksiner, parasittbehandling og helsesjekker  
- Forsikringspremier  
- Utskifting av seler, bånd, senger og leker etter hvert som de slites  

Siden svart norsk elghund er spesielt glad i uteliv og arbeid, er visse typer utstyr ekstra nyttige. En godt tilpasset sele er viktig til tur, trekking og canicross. En solid langline gir hunden mer frihet samtidig som du har kontroll i områder der løs hund ikke er trygt. Refleksvest eller sterk farge på halsbånd/sele gjør en mørk hund mer synlig på kveldsturer eller i tett skog.

Hjemme setter rasen pris på en behagelig liggeplass på et rolig sted, men vil samtidig gjerne være der familien er. De fleste trives dårlig med å stå bortgjemt i hundegård eller å være alene store deler av dagen. Har du fulltidsjobb borte fra hjemmet, bør du planlegge med hundepasser, dagpass eller en venn/nabo som kan lufte hunden midt på dagen. En understimulert elghund med mye alene-tid finner gjerne egne prosjekter som overdreven bjeffing eller ødeleggende tygging.

Familier som liker å gå i skog og mark, på fjelltur, telttur eller på ski, opplever ofte svart norsk elghund som en perfekt turkompis. Hunden kan trave i timevis ved siden av deg, bære sin egen kløv når den er utvokst, eller bidra i trekksele. I mer urbane omgivelser kan den også trives, forutsatt at eier prioriterer jevnlige turer til skog og mark og gir nok mental stimulering gjennom trening og lek.

I bunn og grunn handler det å leve med svart norsk elghund om partnerskap. Dette er en hund som vil være med der det skjer, ikke stå på sidelinjen. Gir du tid, tålmodighet og omsorg, får du tilbake en lojal, underholdende og handlekraftig følgesvenn med dype røtter i nordisk tradisjon og mye personlighet pakket inn i en middels stor kropp.

Norsk elghund, sort

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club (United Kingdom)

Middels stor, kraftig svart spisshund med krøllet hale, avlet i Skandinavia for å spore og holde elg og annet storvilt. Våken, svært vokal og lojal, og trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering. Robust og værbestandig, passer best for erfarne, aktive eiere og er fortsatt sjelden utenfor hjemlandet.

Malteser vs Norsk elghund, sort

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser