## Kjappe fakta

- Vennlig retrieverrase kjent for sitt stabile, menneskeorienterte gemytt  
- Middels stor til stor hund med kraftig, atletisk bygning og svært gode svømmeegenskaper  
- Intelligent, samarbeidsvillig og som regel svært matmotivert, noe som gjør trening enklere  
- Allsidig brukshund brukt til assistansearbeid, jakt, søk og som høyt verdsatt familiehund  
- Kort, tett, vannavstøtende pels som røyter hele året og finnes i gult, svart eller lever / sjokolade  

## Utseende og pels

Labrador retriever er en middels stor til stor, kraftig bygget hund med bredt hode og milde, intelligente øyne. Hannhunder er ofte litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal fremstå balanserte og atletiske heller enn tunge. Voksne tisper er vanligvis ca. 54–57 cm høye ved manken, mens hannhunder ligger rundt 56–57 cm. Vekten ligger ofte mellom ca. 25 og 36 kg avhengig av kjønn, genetikk og hold.

En typisk Labrador har:

- Bred skalle med tydelig stopp og forholdsvis bred snute  
- Middels store, hengende ører som ligger tett inntil hodet  
- Dyp brystkasse og sterk, rett rygg  
- Kraftig benstamme, rette bein og runde, «katteaktige» poter  
- Den karakteristiske «otterhalen», tykk ved roten, gradvis avsmalnende og tett kledd med pels  

Halen er ikke bare et synlig kjennetegn. I vann fungerer den som et ror og bidrar til at Labradoren er en trygg og effektiv svømmer.

Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen. Den har en myk, isolerende underull og en noe grovere dekkpels som støter vann og beskytter hunden mot kulde og røft terreng. Denne værbestandige pelsen er en av grunnene til at rasen har lykkes så godt som apporterende hund i nordlige klima.

Godkjente farger er:

- Svart  
- Gul, fra svært lys krem til mørkere rødrevnyanser  
- Lever / sjokolade i ulike brune toner  

Hvite tegninger er som regel begrenset til en liten flekk på brystet hvis de forekommer i det hele tatt.

Stell er som oftest enkelt. En ukentlig gjennomgang med gummistrigle eller en fast børste hjelper til med å fjerne løs pels og stimulere huden. I røyteperiodene vår og høst kan daglig børsting gjøre stor forskjell på mengden hår på møbler og klær. Bad er kun nødvendig når hunden er skitten eller lukter vondt. Velg en mild hundesjampo og sørg for å skylle godt, og tørk pelsen slik at underullen ikke forblir fuktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

- Ører, som bør sjekkes og renses skånsomt jevnlig, særlig hos hunder som bader mye  
- Klør, som kan trenge å klippes hver tredje–fjerde uke hvis de ikke slites naturlig  
- Tenner, som har god nytte av regelmessig tannpuss og trygge tyggealternativer  

En velstelt pels skal kjennes tett og lett «fjærende» ut, aldri lang, bølgete eller åpen.

## Gemytt og personlighet

Labrador retriever er blitt en av verdens mest populære familiehunder med god grunn. På sitt beste er dette en vennlig, stabil og svært menneskefokusert rase. De fleste elsker å hilse på besøkende, trives midt i familiens aktiviteter og er aller lykkeligst når de får ta del i hverdagen sammen med menneskene sine.

Dette er en sosial rase som vanligvis:

- Går svært godt overens med barn når den er godt sosialisert og samhandling overvåkes  
- Liker andre hunder og ofte kan leve harmonisk med andre kjæledyr, spesielt ved tidlig introduksjon  
- Tilpasser seg ulike miljøer så lenge behovet for mosjon og selskap blir dekket  

Mange Labradore er milde og tålmodige med barn, og ofte overbærende med klønete klemmer og lek. Samtidig er de gjerne livlige og sterke i ung alder. En ung Labrador med logrende otterhale kan lett velte et lite barn uten å mene det. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal oppføre seg rundt hverandre.

Som tidligere apporterende arbeidshund har rasen ofte et sterkt behov for å bære og hente ting. De plukker gjerne opp leker, sko eller hva enn de finner. Noen kanaliserer dette over i tygging, særlig i unghundperioden. God ledelse, rikelig med egnede tyggeleker og mental stimulering er avgjørende.

Vanlige personlighetstrekk:

- Svært matmotivert, noe som er en stor fordel i trening, men kan gi vektproblemer hvis porsjoner ikke kontrolleres  
- Som regel trygg og selvsikker fremfor sky, selv om individer varierer  
- Ofte leken og «valpete» i flere år  
- Sterk tilknytning til familien og en tendens til å følge folk fra rom til rom  

Mulige utfordringer kan være:

- Overentusiasme og hopp på folk i hilsesituasjoner  
- Trekking i bånd hvis den ikke lærer å gå pent  
- Kjedsomhetsrelaterte problemer som graving, bjeffing eller tygging hvis den er alene for lenge  

Med tydelige, konsekvente rammer og jevnlig samvær blir de fleste Labradore pålitelige, hengivne følgesvenner som trives både med aktive turer og rolige kvelder hjemme.

<x-quote text="Labradorer vil bli med på alt, fra lange fotturer til å se på TV, og hvis du inkluderer dem i hverdagen gir de som regel sitt aller beste tilbake" from="Emma, Labrador retriever‑eier" />

## Trening og mosjon

Labrador retriever er en intelligent, arbeidsvillig rase som i rette hender er en fornøyelse å trene. Den naturlige lysten til å samarbeide og den sterke matmotivasjonen gjør rasen svært mottakelig for belønningsbasert trening. De trives med tydelig veiledning, mild håndtering og rikelig med positiv tilbakemelding.

Fordi mange Labradore modnes sent, er det viktig å være tålmodig. Mange forblir svært lekne og energiske til minst treårsalderen. Konsekvens er mer effektivt enn harde korrigeringer. Ha fokus på å:

- Belønne ro og selvkontroll  
- Lære inn en sikker innkalling fra tidlig alder  
- Øve på løs line‑gåing før hunden får full styrke  
- Introdusere grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» i korte, morsomme økter  

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Treningsleker, nesearbeid og aktiviseringsleker/puslespill passer rasen godt. Å bruke nese og apporteringsinstinkt kan gjøre dem behagelig slitne på en god måte.

Mosjonsbehovet varierer med alder og individuell energi, men de fleste friske voksne trenger minst én til to timer aktivitet daglig. Dette bør omfatte:

- Friske turer med mulighet til å småtrave fritt der det er trygt og lovlig  
- Muligheter til å løpe og leke løs i sikre områder  
- Apportleker som å hente ball eller dummy  
- Svømming, som mange Labradore elsker og som er skånsomt for leddene  

Valper og unghunder skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag eller mange trapper, siden leddene fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer, kontrollert lek og trygge sosialiseringserfaringer er bedre enn lange fjellturer det første året.

Strukturerte aktiviteter mange Labradore liker inkluderer:

- Lydighet og rallylydighet  
- Bruksarbeid, jaktprøver eller praktisk jakt  
- Agility, særlig for lettere, mer atletisk bygde individer  
- Søk og redning eller sporarbeid  
- Assistans- og terapihundarbeid for godt utvalgte, stabile hunder  

En understimulert Labrador har betydelig større risiko for å utvikle problematferd. Når behovet for bevegelse og mental jobb dekkes, slår de fleste seg fint til ro hjemme og er enkle å leve med.

## Helse

Labrador retriever er generelt en robust rase, men som alle raser har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige sykdommer og for å bevare sunn bygning og godt gemytt.

Noen av de vanligste helseproblemene man snakker om i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og halthet  
- Visse øyesykdommer, som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA)  
- Exercise induced collapse (EIC) i enkelte linjer  
- Ulike hud- og øreproblemer, ofte knyttet til allergier eller fukt i ørene  
- Overvekt, som dessverre er svært vanlig og forverrer ledd- og hjerteproblemer  

Friske avlsdyr blir vanligvis undersøkt med:

- Røntgen av hofter og albuer vurdert etter offisielt system  
- Øyelysning hos veterinær øyespesialist med jevne mellomrom  
- DNA‑tester for relevante arvelige sykdommer der dette finnes og anbefales  

Hvis du vurderer valp, spør oppdretter hvilke tester de utfører og hvordan de velger avlsdyr. En seriøs oppdretter skal kunne forklare helseresultater på en tydelig og ærlig måte.

Vektkontroll er trolig den viktigste daglige helseutfordringen for mange familie‑Labradore. Rasen er ofte ekstremt matglad og legger lett på seg hvis fôrmengden ikke måles. For mange godbiter, matrester fra bordet eller et svært energirikt fôr kombinert med lite mosjon gir raskt ekstra kilo. Dette belaster ledd, øker risikoen for blant annet diabetes, hjertebelastning og dårligere livskvalitet.

Praktiske helsetips:

- Kjenn over ribbeina jevnlig og juster fôrmengden hvis laget av fett øker  
- Bestill årlige veterinærkontroller, inkludert vaksineoppdatering og sjekk av tenner  
- Hold ørene rene og tørre, spesielt etter bading  
- Innfør tannpuss tidlig og vurder tannsnacks som passer din hund  
- Legg gjerne til rette for sklisikre gulv hjemme, for å skåne ledd og forebygge skader  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–13 år. Godt avlede Labradore som holdes slanke, får tilstrekkelig mosjon og jevnlig veterinæroppfølging, kan ha et aktivt, godt liv langt opp i seniorårene.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som prioriterer helsesjekker og stabile gemytt gir deg et mye bedre utgangspunkt, men langsiktig helse avhenger også av daglig stell, vektkontroll og riktig mosjon" from="Get a Pet‑redaksjonen" />

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har sine røtter på øya Newfoundland i Canada. Der brukte lokale fiskere middels store, korthårede vannhunder til å hjelpe med å dra inn garn, apportere fisk og bringe beskjeder mellom båter og land. Disse tidlige hundene ble ofte kalt St. John’s‑hunder eller mindre Newfoundlandshunder, og de ble verdsatt for styrke, svømmeegenskaper og samarbeidsvilje.

På 1800‑tallet la britiske sportsjegere som besøkte Newfoundland merke til disse dyktige arbeidshundene og tok noen med seg tilbake til Storbritannia. Der ble de videreutviklet som apportører for skutt vilt, særlig vannfugl. Oppdretterne valgte ut hunder med sterkt apporteringsinstinkt, mykt grep som ikke skadet viltet, og et temperament som kombinerte ro med stor arbeidslyst.

Etter hvert ble typen mer standardisert, og Labrador retriever vokste frem som en egen rase, adskilt fra andre retrievere. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente rasen formelt tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber begynte å finjustere både arbeidsegenskaper og eksteriør etter en skriftlig rasestandard.

Historisk ble Labradore først og fremst brukt som apporterende jakthunder. De fulgte jegere, ventet rolig i skjul og ble sendt ut for å hente skutte fugler både på land og i vann. Den tette, vannavstøtende pelsen og den kraftige halen gjorde dem spesielt egnet for kalde våtmarker og røffe forhold.

I dag er rasen fortsatt en høyt ansett brukshund i jakt og jaktprøver. Samtidig har den fått mange nye roller, blant annet som:

- Førerhund for personer med synsnedsettelser  
- Assistansehund ved ulike typer funksjonsnedsettelse  
- Redningshund på land og i vann  
- Søkshund for toll, politi og forsvar  
- Terapihund i skoler, sykehus og omsorgsinstitusjoner  

Til tross for dette brede bruksområdet har Labradoren også blitt en av de mest populære familiehundene. Kombinasjonen av solid arbeidsbakgrunn og vennlig, menneskekjær natur er kjernen i det som gjør rasen så spesiell.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Labrador retriever er både givende og krevende. Dette er normalt ikke en lavenergisk sofahund. De fleste individer trenger reelt engasjement fra eierne sine når det gjelder tid, trening og aktivitet.

Dagligliv med en Labrador innebærer som regel:

- Regelmessige turer og løsslipp der det er trygt og tillatt  
- En form for mental aktivisering som trening, nesearbeid eller aktivitetsleker  
- Sosial kontakt og selskap store deler av dagen  
- Håndtering av entusiasmen, spesielt når gjester kommer eller noe spennende skjer  

Disse hundene trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage. Lange dager alene uten stimulering kan føre til frustrasjon og destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på:

- En livlig valpetid med biting, munnbruk og stor interesse for alt spiselig  
- En energisk, tidvis sta unghundperiode der konsekvent trening er helt nødvendig  
- Behovet for å følge nøye med på vekten gjennom hele livet  

Omtrentlige årskostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsemessige behov  
- Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittbehandling og av og til blodprøver  
- Forsikringspremier, som kan gjøre uforutsette veterinærutgifter lettere å håndtere  
- Utskifting av utstyr, kursavgifter og eventuelt hundebarnehage eller luftertjenester  

Du kan se nærmere på muligheter for å dekke veterinærutgifter gjennom [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker mer økonomisk forutsigbarhet.

Nyttig utstyr til en Labrador:

- Solid, justerbart halsbånd eller godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd og eventuelt en lengre sporline til innkallingstrening  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- En komfortabel seng og eventuelt bur eller valpegrind for trygge hvilepauser  
- Trygge tyggeleker, apporteringsdummies og slitesterke baller  
- En god børste for kort dobbeltpels og gode håndklær til å tørke etter bading  

Leilighetsliv er mulig hvis mosjons- og aktivitetsbehov blir skikkelig dekket, men direkte tilgang til trygge uteområder gjør hverdagen enklere. En godt inngjerdet hage eller gårdsplass er ideelt, siden mange Labradore elsker å være ute, snuse, utforske og ta seg en lur i frisk luft.

Som takk for tiden og omsorgen du legger ned, vil en godt oppdratt Labrador som regel gi deg mange år med trofast selskap, ekte entusiasme for det du holder på med og en stødig tilstedeværelse som passer til mange livsfaser.

<x-quote text="Labradoren vår legger seg fornøyd ved pulten min etter en morgentur og litt trening, men hvis vi hopper over den mentale biten finner han fort på egne aktiviteter som å tømme skittentøyskurven" from="Jonas, hundeeier" />

Labrador retriever

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær selskapshund som ofte elsker både voksne og barn  
- Liten til mellomstor hund som fungerer fint i både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer  
- Røyter lite og kan passe i noen hjem med allergikere, men trenger likevel jevnlig pelsstell  
- Ofte lettlært takket være Puddelens intelligens og Malteserens myke, milde vesen  
- Populær familiehund og førstegangshund, men trenger fortsatt tid, struktur og god sosialisering  

## Utseende og pels

Maltipoo er en liten selskapshund med et mykt og sjarmerende utseende. Høyde og vekt varierer med linjer og avl, men de fleste voksne blir rundt 24–35 centimeter høye ved skulderen og veier mellom 3 og 8 kilo. Noen linjer er svært små, mens andre er litt mer robuste. Kroppen er som regel litt lengre enn høy, med en lett, men ikke skjør bygning.  

Hodet er rundt med uttrykksfulle, mørke øyne som gir et veldig «menneskelig» og våkent uttrykk. Ørene henger ned og er dekket av myk pels. Halen bæres vanligvis livlig, og kan krølle seg over ryggen når hunden blir ivrig. Det er ofte en tydelig blanding av trekk fra både Malteser og Puddel, og selv innenfor samme kull kan valpene utvikle seg til litt ulike typer.  

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange blir interessert i Maltipoo. Den er som regel:  

- Myk og fyldig, ofte med bølget eller lett krøllet struktur  
- Enten enkel pels eller med veldig lett underull  
- Middels lang og ganske tett  

Farger kan være blant annet hvit, krem, aprikos, rød, svart, brun og mange nyanser imellom. Noen har flekker eller en litt utvasket eller «frostet» fargetone etter hvert som de vokser. Både pelsfarge og krøllmønster endrer seg ofte noe fra valp til voksen, så nye eiere bør være forberedt på noen overraskelser.  

Selv om Maltipoo ofte beskrives som røytesvak, er ingen hund helt hypoallergen. Hår har en tendens til å bli sittende fast i pelsen i stedet for å falle på møbler, noe som er fint for renhold, men gjør at floker kan bygge seg raskt opp.  

Praktiske tips til pelsstell:  

- Børst minst 3–4 ganger i uken med en myk karde og metallkam  
- Sjekk problemområder som bak ørene, i armhulene, rundt halsbåndet og på innsiden av bakbeina  
- Planlegg profesjonell klipp hver 6.–10. uke for å holde pelsen håndterbar  
- Hold håret rundt øynene kort for å unngå irritasjon  
- Rengjør ørene jevnlig og hold hår i øregangen under kontroll etter råd fra frisør eller veterinær  

Regelmessig pelsstell er en reell forpliktelse med denne blandingen. En enkel «teddybjørnklipp» som følger kroppslinjen er populær og lettere å holde ved like enn lengre utstillingspels.  

<x-quote text="Vår erfaring er at Maltipoo‑pels varierer mye mellom linjer, så nye eiere bør snakke åpent med både oppdrettere og hundefrisører om hva slags pelsstell de må regne med gjennom hundens liv." from="Get a Pet Editorial" />

## Temperament og personlighet

Maltipoo er som regel kjærlig, leken og svært opptatt av å være nær menneskene sine. De er ofte veldig menneskeorienterte og følger gjerne favorittpersonen sin fra rom til rom. Mange eiere beskriver dem som «små skygger» som liker å være med på det som skjer – enten det er TV‑titting, hjemmekontor eller familiespill.  

I familier er en godt sosialisert Maltipoo ofte mild og blid. De trives gjerne med barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. På grunn av størrelsen kan de lett bli skadet av røff lek eller hvis de blir mistet i bakken, så tilsyn sammen med helt små barn er viktig. Klare regler, som «ikke løft hunden uten en voksen» og «la hunden gå vekk når den vil hvile», bidrar til at alle holder seg trygge og avslappede.  

Mange Maltipooer går fint sammen med andre hunder og katter når de introduseres rolig og positivt. Den selvsikre siden deres kan noen ganger overraske, særlig når de møter mye større hunder. Tidlig sosialisering, inkludert rolige møter med hunder i alle størrelser, bidrar til å forebygge frykt eller reaktiv bjeffing senere.  

Mulige utfordringer kan være:  

- Sterk tilknytning til eier, som kan gi separasjonsangst  
- Tendens til å bjeffe på lyder i oppgangen, utenfor vinduet eller på besøkende  
- Følsomhet for høylytte stemmer eller uro hjemme  

<x-quote text="Maltipooen vår vil være der vi er, hele tiden. Han er lykkeligst når noen er hjemme, så vi måtte trene på alenetid helt fra starten." from="Sara, førstegangseier" />

Alt i alt passer denne blandingen best for mennesker som liker nærhet og samspill. De egner seg sjelden til å være alene gjennom lange arbeidsdager, spesielt ikke uten god trening og faste rutiner. Når de føler seg trygge, bringer Maltipooer mye varme, humor og kjærlighet inn i hverdagen.  

## Trening og mosjon

De fleste Maltipooer liker å lære. Puddel‑siden gir intelligens og problemløsningsevne, mens Malteser‑siden ofte bidrar med et vennlig, samarbeidsvillig gemytt. Treningen fungerer best når den oppleves som lek, med mange korte, morsomme økter i stedet for lange, ensformige øvelser.  

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Denne blandingen responderer som regel svært godt på:  

- Myke stemmer og tydelige signaler  
- Godbiter, spesielt små biter som er lette å svelge  
- Lek og ros som en del av belønningen  

Harde korreksjoner eller roping kan raskt gjøre dem utrygge eller passive. Over tid kan dette øke følsomheten og føre til mer bjeffing eller klenging, så en mild, men konsekvent tilnærming er nøkkelen.  

Mosjonsbehovet er moderat, men ikke minimalt. De fleste voksne trives med:  

- 2–3 turer om dagen, inkludert minst én litt lengre og mer aktiv tur  
- Totalt cirka 45–90 minutter aktivitet, tilpasset alder, helse og størrelse  
- Regelmessige muligheter til å snuse, utforske og oppleve nye miljøer  

I tillegg til fysisk aktivitet er mental stimulering svært viktig. Forslag kan være:  

- Nesearbeid der du gjemmer godbiter rundt i hjemmet  
- Enkle aktiviseringsleker der hunden må jobbe litt for å få tak i mat  
- Grunnleggende lydighet kombinert til små «triks‑program»  
- Lavintensitets agility eller hoopers for moro, ikke konkurranse  

Denne lille selskapshunden er ofte sprek nok til å bli med på turer i skog og mark og til og med jogging når den er ferdig utvokst. Samtidig er de som regel fornøyd med aktiv lek og god hjemmemiljø‑berikelse på travle dager.  

<x-quote text="Mange Maltipooer trives ekstra godt når eierne ser på trening som felles leketid. Denne innstillingen holder motivasjonen oppe og gjør hverdagsferdigheter naturlige i stedet for et ork for både hund og menneske." from="Get a Pet Editorial" />

Konsekvens er spesielt viktig de to første leveårene. En tydelig daglig rytme for turer, fôring, lek og hvile hjelper til å forebygge problematferd, som overtenning og ødeleggende adferd når hunden kjeder seg.  

## Helse

Som en blanding mellom Malteser og Puddel kan Maltipoo arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl forsøker å redusere kjente risikofaktorer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Likevel bør alle eiere kjenne til vanlige problemer og tidlige varselsignaler.  

Tilstander som av og til sees hos denne typen hund inkluderer:  

- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannløsning, noe som er vanlig hos små raser  
- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet  
- Øyeproblemer som tåreflekser, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Allergier og hudirritasjon, inkludert kløe eller gjentatte ørebetennelser  
- Hjertesykdom senere i livet, særlig hos de aller minste individene  

Gode oppdrettere helsetester vanligvis foreldredyrene for problemer som er kjent hos Malteser og Puddel. Dette kan innebære øyelysning, kontroll av knær og gentester for enkelte arvelige sykdommer som forekommer i Puddel‑linjer. Når du snakker med oppdrettere, bør du spørre tydelig hvilke tester som er gjort og be om dokumentasjon.  

Generelt helsestell for en Maltipoo bør omfatte:  

- Regelmessige veterinærkontroller, helst én gang i året for voksne og oftere for seniorer  
- Tannstell fra valpestadiet, inkludert tannpuss og profesjonell rens ved behov  
- Vektkontroll, siden ekstra kilo belaster både ledd og hjerte  
- Forebygging mot parasitter etter anbefalinger i ditt område  

Forventet levealder er ofte rundt 12–15 år, noen ganger lenger med godt stell og litt flaks. Når de blir eldre, er mange Maltipooer fortsatt lekne, men kan trenge litt kortere turer, mykere liggeplasser og tettere oppfølging av tenner, hjerte og ledd.  

Forsikring kan gjøre det enklere å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade i et langt hundeliv. Hvis du planlegger valp, kan det lønne seg å sammenligne alternativer tidlig via en tjeneste som [Hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance).  

## Historie og opprinnelse

Maltipoo er en relativt moderne blandingshund, utviklet da folk begynte å se etter små selskapshunder med røytesvak pels og vennlig, tilpasningsdyktig personlighet. I stedet for å bli avlet frem til jakt eller gjeting, har denne blandingen hatt én tydelig hensikt fra starten: å være en kjærlig familiehund.  

Foreldrerase­ne har hver sin sterke historie. Malteser er en eldgammel selskapshund, kjent for sin lange, silkemyke, hvite pels og lange tradisjon som fanghund i middelhavsområdet. Pudler var opprinnelig vannapportører og er i dag kjent over hele verden for sin intelligens og krøllete, røytesvake pels. Å krysse disse to var et naturlig steg da interessen for «designerhunder» og planlagte blandinger økte.  

Maltipoo ble først populær i Nord‑Amerika og senere i mange europeiske land. Sosiale medier og kjendiseiere bidro også, siden deres «teddybjørn‑utseende» gjør seg veldig godt på bilder og appellerer til mange førstegangseiere. I motsetning til etablerte rasehunder finnes det ennå ingen helt fast, felles standard for utseende eller størrelse. Det betyr at det fortsatt er en del variasjon mellom linjer og oppdrettere.  

I dag holdes Maltipoo nesten utelukkende som selskapshund. De har sjelden formelle arbeidsroller, men noen individer besøker skoler, sykehjem eller sykehus som terapihunder takket være sitt milde, menneskefokuserte vesen. Andre deltar i hundesport på hobbybasis, særlig aktiviteter som rallylydighet, triks og nesearbeid, der intelligensen deres virkelig kommer til sin rett.  

Som med mange populære blandinger har økt etterspørsel tiltrukket seg både dedikerte, seriøse oppdrettere og mindre ansvarlige selgere. Alle som vurderer denne blandingen, bør sette av tid til å lære om etisk avl og unngå impulskjøp. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan hjelpe deg å tenke gjennom om en Maltipoo faktisk passer inn i livsstilen din før du begynner å lete etter valp.  

## Å leve med rasen

Å leve med en Maltipoo er ofte en kombinasjon av kos på sofaen og små, livlige energibølger gjennom dagen. Disse hundene passer som regel godt inn i mange bomiljøer, fra byleiligheter til hus på landet, så lenge de behandles som familiemedlemmer og ikke blir forlatt alene i lange perioder.  

Nye eiere bør være forberedt på:  

- Daglig pelsstell og jevnlig profesjonell klipp  
- Flere turer om dagen, med tid til snusing og mental aktivitet  
- Renslighetstrening som kan ta litt lengre tid på grunn av liten blærekapasitet  
- Å lære inn rolig atferd ved døren og forsiktige introduksjoner til besøkende  

De venner seg som regel fint til bilkjøring og kollektivtransport hvis det introduseres tidlig. På grunn av størrelsen passer de ofte komfortabelt i et sikkert transportbur eller en hundebag, noe som er praktisk i bylivet og på reiser.  

Årlige kostnader varierer med hvor du bor og hvilke tjenester du bruker, men mange familier opplever at faste utgifter inkluderer:  

- Kvalitetsfôr tilpasset små, ofte sensitive hunder  
- Klipp og stell hos hundefrisør hver par måned  
- Vaksiner, helsesjekker og parasittforebygging  
- Forsikringspremie  
- Innimellom kurs, leker, senger og annet utstyr  

Nyttig utstyr til en Maltipoo kan være:  

- En myk, godt tilpasset sele som skåner nakken på tur  
- Lette bånd som passer størrelsen, pluss en lengre line for trygg utforsking  
- Skli­sikre matskåler og vannskåler, eventuelt på stativ for eldre hunder  
- Komfortable senger i mer enn ett rom, siden mange liker å følge etter eieren  
- Aktiviseringsleker og sakteskåler som gir mentale utfordringer  

<x-quote text="Maltipooen vår føles som et familiemedlem som legger merke til hver eneste stemning i huset. Når vi er rolige og strukturerte, er han det også. Når alt blir kaotisk, blir han litt urolig, så rutiner hjelper ham virkelig å slappe av." from="Lina, Maltipoo‑eier" />

For mennesker som liker nærhet og har tid hver dag til tur, lek og pelsstell, kan Maltipoo være et svært givende valg. Hvis du vurderer å skaffe deg en, kan det være lurt å se gjennom aktuelle annonser og snakke med flere oppdrettere før du bestemmer deg. Du kan begynne å utforske via [Dyr til salgs](https://getapet.com/no/listings) og deretter snevre inn søket til Maltipoo‑valper som passer dine ønsker for størrelse, pels og temperament.  

<x-quote text="Å velge en Maltipoo betyr å invitere en veldig menneskefokusert hund inn i livet ditt. Før du bestemmer deg, bør du tenke nøye gjennom ukerytmen din, reisevaner og budsjettet til pelsstell, slik at samarbeidet fungerer godt for dere begge i mange år." from="Get a Pet Editorial" />

Maltipoo

Swedish Kennel Club

British Veterinary Association

Maltipoo: liten, menneskekjær selskapshund (3–8 kg, 24–35 cm) med myk, lite røytene, men svært pelsstellkrevende pels. Som regel kjærlig, lettlært og godt egnet til både leilighet og hus med daglige lufteturer. Trenger mild trening, jevnlig pelsstell, selskap og faste rutiner for å unngå angst og mye bjeffing.

Labrador retriever vs Maltipoo

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser