Kuvasz til salgs

Denne rasen er en selvstendig, viljesterk vokter av buskap med et rolig, men svært årvåkent gemytt. Den er dypt lojal mot familien, ofte reservert overfor fremmede og har en tendens til å ta egne avgjørelser i stedet for å søke kontinuerlig veiledning. Tidlig og grundig sosialisering er avgjørende for å holde den naturlige voktertrangen balansert og under kontroll.

De kan være hengivne familiehunder og svært milde med barn de kjenner, men de tolererer ikke hardhendt eller respektløs behandling. Vokterinstinktet kan gjøre at de griper inn hvis lek oppleves som truende, så tilsyn med besøkende barn er viktig. De trives best hos erfarne eiere som kan lære barna hvordan man omgås en stor vokterhund på en respektfull måte.

De trenger daglig, moderat til hard mosjon, i tillegg til en jobb eller tydelig oppgave for å holde seg mentalt stabile. Lange turer, trygg løsdrift på egen eiendom, fotturer og strukturert trening er bedre enn endeløs kasting av ball eller hektisk lek i hundepark. Uten nok fysisk og mental aktivitet kan de bli urolige, bjeffete eller territoriale.

Rasen er utsatt for hofte- og albueleddsdysplasi, visse typer kreft, magedreining og enkelte øyelidelser. Ansvarlige oppdrettere tester for ledd- og øyeproblemer og har oversikt over forekomsten av kreft i linjene sine. Eiere bør samarbeide med en veterinær som har erfaring med store vokterraser, og følge nøye med på vekt, leddhelse og tegn på fordøyelsesproblemer.

Den tykke, hvite dobbeltpelsen røyter hele året og ekstra mye under sesongmessige pelsskift. Ukentlig børsting er som regel nok, men i røyteperioder trengs hyppigere kjemming for å fjerne løs underull og forhindre floker. Pelsen er naturlig værbestandig, så full bading bør bare gjøres av og til, mens stell av ører, klør og tenner bør gjøres jevnlig.

De er store, territoriale brukshunder som generelt passer best i hjem med godt inngjerdet tomt eller landlige eiendommer. Leilighet eller tett bybebyggelse er krevende, fordi de raskt varsler med bjeffing og kan bli stresset av jevnlig fottrafikk og støy. Hvis de holdes i et mindre hjem, trenger de svært konsekvent trening, god oppfølging og jevnlig tilgang til rolige uteområder.

De er intelligente og kan lære mange kommandoer, men de er ikke naturlig lydige på samme måte som mange gjeter- eller jakt/hunderaser. Bakgrunnen som vokterhund gjør at de stiller spørsmål ved kommandoer som ikke gir mening for dem, og de motsetter seg harde eller ensformige treningsmetoder. Kortfattet, rettferdig og konsekvent trening med klare regler og respekt for deres selvstendighet fungerer best.

Denne rasen anbefales som regel ikke for førstegangseiere på grunn av størrelsen, vokterinstinktet og det selvstendige lynnet. For å lykkes som eier bør man helst ha tidligere erfaring med kraftige vokter- eller brukshunder, og være villig til å legge ned tid i tidlig trening og jevnlig oppfølging. I feil miljø kan de bli vanskelige å håndtere eller altfor beskyttende.

De trives best i rolige, stabile hjem hvor de kan knytte sterke bånd til familien sin og ha et tydelig avgrenset område å vokte. En godt sikret hage med solid, høy innhegning er viktig for å hindre at de vandrer avgårde og for å begrense muligheten deres til å patruljere visuelt langt utover eiendommen. De bør ikke få gå fritt, selv på landlige eiendommer, fordi de kan finne på å utvide sitt eget territorium.

Med gjennomtenkt sosialisering kan de leve fredelig sammen med andre hunder i hjemmet og med husdyr, men de kan være lite tolerante overfor fremmede hunder på eget territorium. Aggresjon mellom hunder av samme kjønn og lav toleranse for frekk eller uforskammet hundeadferd er ikke uvanlig hos voksne. Tidlig introduksjon, nøye oppfølging og kastreringsvalg tatt i samråd med veterinær kan alle påvirke hvordan de omgås andre dyr.