## Kjappe fakta

- Italiensk mynde er den minste av alle mynde-raser, med en fintbygd, elegant kropp som nesten ser skulpturert ut.
- Til tross for det skjøre utseendet er de overraskende atletiske og elsker korte spurter i høy fart.
- Italiensk mynde er kjent for å være svært kjærlig og knytter ofte et intenst bånd til én eller to helt spesielle personer.
- Rasen har en veldig kort, lite røytene pels, men fryser lett og trenger ekstra varme i kjøligere klima.
- Følsom og intelligent som den er, responderer italiensk mynde best på mild, belønningsbasert trening og et rolig, stabilt hjemmemiljø.  


## Utseende og pels

Italiensk mynde blir ofte beskrevet som en miniutgave av greyhound, men ved nærmere blikk ser man at rasen har sin helt egen silhuett og eleganse. Voksne hunder er vanligvis 32–38 cm høye ved manken, og de fleste veier mellom 3,5 og 6 kg. Helhetsinntrykket skal være lett og harmonisk. Ingenting skal virke grovt eller tungt. Kroppen er slank, med dyp men smal brystkasse og tydelig oppknepet buklinje, noe som gir den klassiske myndesilhuetten.

Hodet er langt og smalt med et fint formet snuteparti, mørke, uttrykksfulle øyne og små ører som ligger bakover som små roseører når hunden er avslappet. Når italiensk mynde er oppmerksom, løftes ørene ofte og faller fremover, noe som gir et nesten rådyraktig uttrykk. Halsen er lang og grasiøs og glir mykt over i godt tilbakelagte skuldre. Beina er rette, slanke og relativt lange i forhold til kroppsstørrelsen, noe som bidrar til det lette, svøpende bevegelsesmønsteret. De beveger seg ofte i en karakteristisk høytravende, luftig og elegant travgang.

Pelsen er et av de mest typiske trekkene hos italiensk mynde. Den er svært kort, fin og ligger tett inntil huden uten underull. Når du stryker over en italiensk mynde, kjenner du lett muskler og ben under pelsen. Godkjente farger varierer noe mellom land, men inkluderer som regel nyanser av:

- Ensfarget grå i mange toner, fra lys til mørk
- Sort
- Isabelle eller fawn
- Rød eller rødaktige nyanser

Noen registrer tillater små hvite tegninger på bryst og poter, mens andre foretrekker mer ensfargede hunder. Tigret og black and tan er som regel ikke godkjent i tradisjonelle rasestandarder.

Fordi pelsen er så kort, er stellet svært enkelt. De fleste hunder trenger bare:

- En myk gummihanske én til to ganger i uken for å fjerne løse hår
- En rask avtørking med en fuktig klut etter tur om de blir støvete eller skitne
- Av og til et bad, som regel hver noen uker eller ved behov, med en mild hundesjampo

De røyter, men mengden hår er minimal sammenlignet med langhårede raser. Mange med milde hundeallergier opplever italiensk mynde som enklere å leve med, men rasen er ikke egentlig hypoallergen.

Den tynne huden og mangelen på isolerende underull krever ekstra omtanke. Italiensk mynde fryser lett, spesielt i fuktig eller vindfullt vær. Eiere bør investere i godt tilpassede gensere og vanntette dekken, samt myke liggeplasser. Vær oppmerksom på trykkpunkter som albuer og hofter, siden den tynne pelsen gir lite polstring. Tykkere, myke senger og tepper bidrar til å forebygge hudirritasjon og liggesår, og holder italiensk mynde komfortabel året rundt.  


## Temperament og personlighet

Å leve med en italiensk mynde kan føles som å ha en liten, hengiven skygge som følger deg fra rom til rom. Rasen er svært menneskeorientert. De fleste italienske mynder velger seg en favorittperson i husstanden og knytter seg sterkt til denne, og vil gjerne kose så ofte de kan. De trives aller best i nærheten av menneskene sine. Mange kryper under tepper, ruller seg sammen i fanget eller legger seg tett inntil deg i sofaen.

Til tross for det aristokratiske ytre er italiensk mynde ofte leken, tullete og valpeaktig langt inn i voksen alder. De liker å ha små “zoomies” rundt i huset eller hagen, kaste myke leker og finne på egne leker. Innendørs er de som regel rolige og stille når energien er brukt opp. De kan trives godt i mindre leiligheter eller byboliger, så lenge de får nok mosjon og sosial kontakt.

I familier blir italiensk mynde ofte en hengiven følgesvenn, men den passer dårlig med røff håndtering. De fine, tynne knoklene gjør at de lett kan skades om de blir mistet, tråkket på eller lekt for hardt med. I hjem med svært små barn kreves derfor ekstra tilsyn. Større barn som forstår å være rolige og forsiktige, går som oftest fint, og mange italienske mynder blir trofaste lekekamerater for ansvarsfulle barn.

Overfor fremmede kan italiensk mynde ofte være litt reservert i starten. De er som regel ikke aggressive, men kan virke sjenerte eller forsiktige i nye situasjoner. God sosialisering som valp hjelper dem til å bli tryggere voksne hunder. Det er viktig å introdusere dem for ulike mennesker, lyder og miljøer på en positiv måte.

Sammen med andre hunder går italiensk mynde vanligvis godt overens, særlig med hunder av lignende størrelse og temperament. De trives ofte veldig godt i selskap med en annen italiensk mynde, og mange oppdrettere og eiere har dem i par eller små grupper. Ekstra forsiktighet trengs om de bor med mye større og mer bråkete hunder. En stor, leken hund kan lett velte en italiensk mynde og skade den ved et uhell.

Bytteinstinktet varierer. Noen italienske mynder ignorerer gjerne katter og smådyr de vokser opp sammen med, mens andre kan fristes til å jage. De er mynder innerst inne og reagerer raskt på bevegelse. Det er lurt å ha tilsyn ved kontakt med små dyr, og å være bevisst på jaktinstinktet utendørs.

Typiske utfordringer i rasen inkluderer:

- Følsomhet for stress, harde stemmer eller kaotiske omgivelser
- Tendens til separasjonsangst om de ofte blir mye alene
- Stahet eller usikkerhet ved renslighetstrening hvis rutinene ikke er konsekvente

Alt i alt kan temperamentet til italiensk mynde beskrives som kjærlig, følsomt og livlig. De blomstrer i hjem der folk er milde, tålmodige og glade for å dele sofaen med en liten, varm hund som gjerne legger beslag på det beste teppet i huset.  


## Trening og mosjon

Selv om italiensk mynde er liten, er den fortsatt en ekte mynde med god fysikk og raske reflekser. Eiere blir ofte overrasket over hvor raske og smidige disse hundene kan være. Heldigvis krever de som regel ikke uendelig med mosjon. De setter mest pris på en kombinasjon av korte, intense fartsøkter og avslappet kosetid sammen med familien.

En voksen italiensk mynde vil som regel trives med:

- To til tre friske turer om dagen, totalt ca. 45–60 minutter
- Jevnlige muligheter til å løpe fritt på et sikkert inngjerdet område
- Interaktiv lek med leker og mennesker

De elsker å spurte og så raskt slå seg til ro igjen. En trygg, inngjerdet hage eller et avsperret hundeområde er ideelt. Løping løs på ubevoktede, ikke-innhegnede områder er risikabelt på grunn av jaktinstinkt og fart. Ser en italiensk mynde noe som beveger seg – som et ekorn eller en fugl – kan den sette av gårde før du rekker å reagere, og innkallingen kan være upålitelig uten god trening.

Når det gjelder trening, er italiensk mynde smart, men følsom. Den reagerer dårlig på harde korrigeringer eller høylytt kjeft. Bruk heller milde, belønningsbaserte metoder med mye ros, små godbiter eller en favorittleke. Korte, morsomme økter fungerer bedre enn lange, ensformige treningsøkter. Klikkertrening eller annen positiv markørtrening fungerer ofte svært godt for denne rasen.

Viktige treningsområder inkluderer:

- Renslighetstrening, som kan være utfordrende, spesielt i dårlig vær
- Innkalling, slik at du trygt kan gi mer frihet på sikre områder
- Selvtillitsbygging gjennom enkle triks og lek
- Ro-trening, for å hjelpe dem å finne balanse når de blir litt for gira

Renslighet fortjener ekstra oppmerksomhet. Italiensk mynde misliker kaldt, vått eller vindfullt vær, noe som kan gjøre dem motvillige til å gå ut. Eiere har ofte god erfaring med å:

- Ha en fast rutine for måltider og luftetider
- Gå ut sammen med hunden og belønne umiddelbart når den er ferdig
- Bruke dekken og eventuelt sko i dårlig vær
- Vurdere et overbygd toalettområde eller et skjermet hjørne i hagen

Mental aktivisering er like viktig som fysisk aktivitet. Italiensk mynde liker som regel aktivitetsleker, søk- og luktespill i hus eller hage, og myk triksetrening. Enkle øvelser som snurr rundt, gi labb eller gå slalåm mellom beina kan gi økt selvtillit og styrke båndet mellom hund og eier.

Italiensk mynde kan også delta i hundesporter som passer bygningen deres, som:

- Agility med lave hopp og forsiktig opptrening
- Rallylydighet
- Lure coursing eller kontrollerte rette løp under trygge forhold

Slike aktiviteter bør introduseres gradvis og i moderate mengder for å beskytte de fine beina. Med riktig tilnærming kan trening av en italiensk mynde bli en svært givende opplevelse – det handler mer om å bygge tillit og samarbeid enn om streng lydighet. Når de blir behandlet vennlig, er de villige, ivrige og ofte svært underholdende elever.  


## Helse

Italiensk mynde er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med ansvarlig avl, godt fôr og riktig stell kan mange italienske mynder bli godt opp i tenårene, og det er ikke uvanlig å møte individer som blir 14–15 år.

Et av de mest kjente problemene i rasen er risiko for benbrudd, særlig hos unge hunder. Valper av italiensk mynde er fulle av energi og kan glemme hvor skjøre de er. De kan hoppe ned fra møbler eller løpe på glatte gulv, noe som kan ende i bruddskader. Nøye tilsyn det første leveåret, samt å unngå høye møbler og for røff lek, bidrar til å redusere risikoen. Mange eiere bruker ramper eller trappetrinn slik at hunden kan komme seg trygt opp i seng eller sofa.

Andre helseproblemer som kan forekomme i rasen er:

- Tannproblemer på grunn av små kjever og trangstilte tenner
- Periodontitt dersom tennene ikke rengjøres jevnlig
- Patellaluksasjon (løse kneskåler)
- Legg-Calvé-Perthes sykdom, en hofteleddslidelse hos unge hunder
- Progressiv retinal atrofi (PRA) og andre øyelidelser i enkelte linjer
- Autoimmune problemer eller hudsensitivitet hos en mindre andel hunder

Italiensk mynde er også følsom for anestesi på grunn av lav kroppsfettprosent og særegen fysiologi. Det er svært viktig å velge en veterinær som har erfaring med mynder og bruker moderne, nøye tilpassede anestesiprotokoller ved operasjoner eller tannbehandling under sedasjon.

Ansvarlige oppdrettere gjennomfører ofte, eller bruker resultater fra, følgende helsetester i avlsplanlegging:

- Undersøkelse for patellaluksasjon hos veterinær
- Øyelysning hos veterinær øye-spesialist for arvelige øyesykdommer
- I enkelte land DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer når det er tilgjengelig

Valpekjøpere bør være trygge på å spørre oppdrettere om hvilke helsetester som gjøres, alder og helsetilstand på foreldredyrene, og eventuelle kjente problemer i linjene.

Daglig stell har også stor betydning for helsen. Italiensk mynde trenger:

- Regelmessig tannpuss, helst flere ganger i uken, for å forebygge tannstein
- Riktige porsjoner fôr for å unngå overvekt, som belaster de fine lemmene
- Varme, siden de lett blir nedkjølt, noe som over tid kan svekke immunforsvaret
- Beskyttelse mot solbrenthet på tynnpelsede områder i svært solrike klima

På grunn av kuldefølsomheten foretrekker mange italienske mynder kortere turer om vinteren og kan trenge innendørslek for å holde seg aktive. Eiere bør følge med på tegn til ubehag, som skjelving eller at hunden løfter potene fra bakken.

Et godt samarbeid med en veterinær som kjenner små mynder er svært viktig. Rutinekontroller én til to ganger i året, samt anbefalte vaksiner eller titer-tester, kan fange opp problemer tidlig. Med fornuftig stell og gjennomtenkte avlsvalg kan de fleste italienske mynder leve lange, friske og lykkelige liv som kjære familiehunder.  


## Historie og opprinnelse

Italiensk mynde har en av de eldste dokumenterte historiene blant toy-rasene. Små, grasiøse mynder som ligner dagens italiensk mynde, dukker opp i kunst og funn fra gamle middelhavs-sivilisasjoner. Funn tyder på at hunder av denne typen fantes for minst to tusen år siden i områder som i dag er Hellas og Italia.

Allerede i Romerriket ble små greyhound-lignende hunder verdsatt som selskapshunder og status-symboler. De finnes avbildet i mosaikker og malerier, ofte liggende ved eierens side eller travende ved hælene. Disse tidlige hundene jaktet trolig småvilt som kanin eller hare, og fungerte samtidig som varme fanghunder i kjølige steinhus.

Under renessansen og senere ved europeiske hoff, særlig i Italia, ble disse små myndene spesielt moteriktige. Adelen og kunstnere beundret den raffinerte kroppsformen og det milde temperamentet. Mange portretter fra 1500–1700-tallet viser aristokrater poserende med en delikat, slank hund som vi i dag uten videre vil kjenne igjen som italiensk mynde. Rasen ble omfavnet av flere kongehus og ble ofte sett på som et symbol på eleganse, god smak og høy sosial status.

Over tid la selektiv avl mer vekt på liten størrelse, grasiøs silhuett og et tydelig selskapspreget lynne. Selv om de fortsatt kunne jage småvilt, ble rollen mer og mer den som kjæle- og fanghund. Den kjærlige naturen gjorde italiensk mynde ideell som selskapsrase.

Raseklubber og formelle rasestandarder begynte å dukke opp mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, samtidig med etableringen av kennelklubber i Europa. Engasjerte oppdrettere jobbet for å bevare rasens særpregede form, fine benbygning og atletiske, men likevel forfinede bevegelser. Krigsårene og skiftende moter førte til variasjoner i antall hunder, og i perioder var rasen sjelden. Entusiaster i flere land spilte en viktig rolle i å bevare sunne blodslinjer og forhindre at italiensk mynde forsvant.

I dag er italiensk mynde anerkjent av de fleste store kennelklubber i verden og klassifiseres tydelig som toy- eller selskapshund, selv om den fortsatt har hjertet og instinktene til en liten mynde. Den brukes ikke lenger seriøst til jakt, men farten og gleden over å jage bevegelige objekter er fortsatt svært tydelig. Moderne italienske mynder deltar blant annet i:

- Selskaps- og lydighetsgrener som lydighet, rally og agility
- Lure coursing og uformelle løpsdager tilpasset små mynder
- Terapihund- og emosjonell støtte-arbeid, der den milde hengivenheten kommer til sin rett

Framfor alt er italiensk myndes viktigste rolle i dag å være en nær, trofast familiehund. Den lange historien som høyt verdsatt husdyr merkes tydelig i måten den elsker å krølle seg inntil menneskene sine og dele hverdagen som en liten, pålitelig venn.  


## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en italiensk mynde er en nær og personlig opplevelse. Denne hunden liker å være tett på – både fysisk og følelsesmessig. Før du velger rasen, er det verdt å tenke nøye gjennom hvordan hverdagen faktisk vil se ut, og hvilken type forpliktelse som kreves.

For det første trives italiensk mynde best i hjem der noen er hjemme store deler av tiden. Den egner seg dårlig til å være alene hele lange arbeidsdager uten selskap. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan du trenge løsninger som:

- En hundevennlig arbeidsplass der hunden kan være med
- En partner eller familie som er hjemme deler av dagen
- En pålitelig hundepasser eller hundebarnehage med erfaring med små, skjøre raser

På grunn av den slanke kroppsbygningen og temperaturfølsomheten trenger italiensk mynde et nøye tilpasset bomiljø. Det bør finnes:

- Myke, varme senger i flere rom, slik at hunden kan hvile komfortabelt
- Trekkfrie soveplasser
- Skli-sikre gulv eller tepper/matter som reduserer fallrisiko på glatte underlag
- Trinn eller ramper som hjelper hunden trygt opp i sofaer eller senger

Utstyr som er spesielt nyttig til italiensk mynde inkluderer:

- Godt tilpassede, støttende seler i stedet for kun halsbånd på tur
- Smale, polstrede halsbånd dersom halsbånd brukes, for å redusere trykk på den fine halsen
- Varme gensere og tettsittende dekken til kaldt eller vått vær
- Lette, myke leker tilpasset små munner og fine tenner
- Klotang eller kloslipere, siden klørne bør holdes korte for å beskytte de slanke tærne

Økonomisk ligger italiensk mynde omtrent på linje med andre toy-raser i daglige utgifter, men kan kreve litt mer investering i kvalitetstøy og veterinæroppfølging. Årlige kostnader omfatter som regel:

- Fôr tilpasset en liten, men aktiv hund
- Rutinevaksiner eller titer-tester, forebygging mot parasitter og ormekur
- Regelmessig tannpleie, noen ganger inkludert profesjonell rens
- Dyreforsikring, som mange velger for å dekke uventede skader eller sykdom
- Utskifting av klær og senger etter hvert som de slites

I tillegg kommer eventuelle kursavgifter, hundesportaktiviteter eller kennelopphold ved behov.

De emosjonelle behovene er minst like viktige. Italiensk mynde trenger mild veiledning, faste rutiner og rikelig med nærhet. De trives i rolige hjem der roping, kaos og hyppige bråkete konflikter er uvanlig. Plutselige høye lyder eller hardhendt behandling kan gjøre dem utrygge. Er du naturlig tålmodig og myk i formen, vil du ofte oppleve denne rasen som en svært god match.

Fremtidige eiere bør også være forberedt på:

- Renslighetstrening som kan ta lengre tid enn hos enkelte andre raser
- Å håndtere motvilje mot dårlig vær og kaldt underlag
- Sporadiske utbrudd av tullete, valpeaktig lek som krever litt humor
- En hund som er svært følsom for eierens humør og kan være klamrete til tider

Reising med italiensk mynde er ofte ganske enkelt. Den lille størrelsen gjør at hunden lett får plass i reisebur eller bilsete, og mange venner seg godt til hoteller eller besøk hos venner, så lenge behovene for varme, trygghet og rutine ivaretas. Et kjent teppe, en seng og en favorittleke gjør det ofte enklere for hunden å slappe av nye steder.

Å leve med italiensk mynde passer for mennesker som setter pris på tett selskap og er villige til å gjøre praktiske tilpasninger, som å holde det lunt hjemme, beskytte skjøre ben og legge opp en livsstil der hunden får være med fremfor å bli etterlatt. Til gjengjeld beskriver de fleste eiere forholdet som uvanlig nært. Italiensk mynde ser gjerne på sin person med et mykt, tillitsfullt blikk, krøller seg godt sammen i armkroken eller under et teppe, og deler hverdagen som en stille, trofast venn.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær selskapshund som ofte elsker både voksne og barn  
- Liten til mellomstor hund som fungerer fint i både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer  
- Røyter lite og kan passe i noen hjem med allergikere, men trenger likevel jevnlig pelsstell  
- Ofte lettlært takket være Puddelens intelligens og Malteserens myke, milde vesen  
- Populær familiehund og førstegangshund, men trenger fortsatt tid, struktur og god sosialisering  

## Utseende og pels

Maltipoo er en liten selskapshund med et mykt og sjarmerende utseende. Høyde og vekt varierer med linjer og avl, men de fleste voksne blir rundt 24–35 centimeter høye ved skulderen og veier mellom 3 og 8 kilo. Noen linjer er svært små, mens andre er litt mer robuste. Kroppen er som regel litt lengre enn høy, med en lett, men ikke skjør bygning.  

Hodet er rundt med uttrykksfulle, mørke øyne som gir et veldig «menneskelig» og våkent uttrykk. Ørene henger ned og er dekket av myk pels. Halen bæres vanligvis livlig, og kan krølle seg over ryggen når hunden blir ivrig. Det er ofte en tydelig blanding av trekk fra både Malteser og Puddel, og selv innenfor samme kull kan valpene utvikle seg til litt ulike typer.  

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange blir interessert i Maltipoo. Den er som regel:  

- Myk og fyldig, ofte med bølget eller lett krøllet struktur  
- Enten enkel pels eller med veldig lett underull  
- Middels lang og ganske tett  

Farger kan være blant annet hvit, krem, aprikos, rød, svart, brun og mange nyanser imellom. Noen har flekker eller en litt utvasket eller «frostet» fargetone etter hvert som de vokser. Både pelsfarge og krøllmønster endrer seg ofte noe fra valp til voksen, så nye eiere bør være forberedt på noen overraskelser.  

Selv om Maltipoo ofte beskrives som røytesvak, er ingen hund helt hypoallergen. Hår har en tendens til å bli sittende fast i pelsen i stedet for å falle på møbler, noe som er fint for renhold, men gjør at floker kan bygge seg raskt opp.  

Praktiske tips til pelsstell:  

- Børst minst 3–4 ganger i uken med en myk karde og metallkam  
- Sjekk problemområder som bak ørene, i armhulene, rundt halsbåndet og på innsiden av bakbeina  
- Planlegg profesjonell klipp hver 6.–10. uke for å holde pelsen håndterbar  
- Hold håret rundt øynene kort for å unngå irritasjon  
- Rengjør ørene jevnlig og hold hår i øregangen under kontroll etter råd fra frisør eller veterinær  

Regelmessig pelsstell er en reell forpliktelse med denne blandingen. En enkel «teddybjørnklipp» som følger kroppslinjen er populær og lettere å holde ved like enn lengre utstillingspels.  

<x-quote text="Vår erfaring er at Maltipoo‑pels varierer mye mellom linjer, så nye eiere bør snakke åpent med både oppdrettere og hundefrisører om hva slags pelsstell de må regne med gjennom hundens liv." from="Get a Pet Editorial" />

## Temperament og personlighet

Maltipoo er som regel kjærlig, leken og svært opptatt av å være nær menneskene sine. De er ofte veldig menneskeorienterte og følger gjerne favorittpersonen sin fra rom til rom. Mange eiere beskriver dem som «små skygger» som liker å være med på det som skjer – enten det er TV‑titting, hjemmekontor eller familiespill.  

I familier er en godt sosialisert Maltipoo ofte mild og blid. De trives gjerne med barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. På grunn av størrelsen kan de lett bli skadet av røff lek eller hvis de blir mistet i bakken, så tilsyn sammen med helt små barn er viktig. Klare regler, som «ikke løft hunden uten en voksen» og «la hunden gå vekk når den vil hvile», bidrar til at alle holder seg trygge og avslappede.  

Mange Maltipooer går fint sammen med andre hunder og katter når de introduseres rolig og positivt. Den selvsikre siden deres kan noen ganger overraske, særlig når de møter mye større hunder. Tidlig sosialisering, inkludert rolige møter med hunder i alle størrelser, bidrar til å forebygge frykt eller reaktiv bjeffing senere.  

Mulige utfordringer kan være:  

- Sterk tilknytning til eier, som kan gi separasjonsangst  
- Tendens til å bjeffe på lyder i oppgangen, utenfor vinduet eller på besøkende  
- Følsomhet for høylytte stemmer eller uro hjemme  

<x-quote text="Maltipooen vår vil være der vi er, hele tiden. Han er lykkeligst når noen er hjemme, så vi måtte trene på alenetid helt fra starten." from="Sara, førstegangseier" />

Alt i alt passer denne blandingen best for mennesker som liker nærhet og samspill. De egner seg sjelden til å være alene gjennom lange arbeidsdager, spesielt ikke uten god trening og faste rutiner. Når de føler seg trygge, bringer Maltipooer mye varme, humor og kjærlighet inn i hverdagen.  

## Trening og mosjon

De fleste Maltipooer liker å lære. Puddel‑siden gir intelligens og problemløsningsevne, mens Malteser‑siden ofte bidrar med et vennlig, samarbeidsvillig gemytt. Treningen fungerer best når den oppleves som lek, med mange korte, morsomme økter i stedet for lange, ensformige øvelser.  

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Denne blandingen responderer som regel svært godt på:  

- Myke stemmer og tydelige signaler  
- Godbiter, spesielt små biter som er lette å svelge  
- Lek og ros som en del av belønningen  

Harde korreksjoner eller roping kan raskt gjøre dem utrygge eller passive. Over tid kan dette øke følsomheten og føre til mer bjeffing eller klenging, så en mild, men konsekvent tilnærming er nøkkelen.  

Mosjonsbehovet er moderat, men ikke minimalt. De fleste voksne trives med:  

- 2–3 turer om dagen, inkludert minst én litt lengre og mer aktiv tur  
- Totalt cirka 45–90 minutter aktivitet, tilpasset alder, helse og størrelse  
- Regelmessige muligheter til å snuse, utforske og oppleve nye miljøer  

I tillegg til fysisk aktivitet er mental stimulering svært viktig. Forslag kan være:  

- Nesearbeid der du gjemmer godbiter rundt i hjemmet  
- Enkle aktiviseringsleker der hunden må jobbe litt for å få tak i mat  
- Grunnleggende lydighet kombinert til små «triks‑program»  
- Lavintensitets agility eller hoopers for moro, ikke konkurranse  

Denne lille selskapshunden er ofte sprek nok til å bli med på turer i skog og mark og til og med jogging når den er ferdig utvokst. Samtidig er de som regel fornøyd med aktiv lek og god hjemmemiljø‑berikelse på travle dager.  

<x-quote text="Mange Maltipooer trives ekstra godt når eierne ser på trening som felles leketid. Denne innstillingen holder motivasjonen oppe og gjør hverdagsferdigheter naturlige i stedet for et ork for både hund og menneske." from="Get a Pet Editorial" />

Konsekvens er spesielt viktig de to første leveårene. En tydelig daglig rytme for turer, fôring, lek og hvile hjelper til å forebygge problematferd, som overtenning og ødeleggende adferd når hunden kjeder seg.  

## Helse

Som en blanding mellom Malteser og Puddel kan Maltipoo arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl forsøker å redusere kjente risikofaktorer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Likevel bør alle eiere kjenne til vanlige problemer og tidlige varselsignaler.  

Tilstander som av og til sees hos denne typen hund inkluderer:  

- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannløsning, noe som er vanlig hos små raser  
- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet  
- Øyeproblemer som tåreflekser, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Allergier og hudirritasjon, inkludert kløe eller gjentatte ørebetennelser  
- Hjertesykdom senere i livet, særlig hos de aller minste individene  

Gode oppdrettere helsetester vanligvis foreldredyrene for problemer som er kjent hos Malteser og Puddel. Dette kan innebære øyelysning, kontroll av knær og gentester for enkelte arvelige sykdommer som forekommer i Puddel‑linjer. Når du snakker med oppdrettere, bør du spørre tydelig hvilke tester som er gjort og be om dokumentasjon.  

Generelt helsestell for en Maltipoo bør omfatte:  

- Regelmessige veterinærkontroller, helst én gang i året for voksne og oftere for seniorer  
- Tannstell fra valpestadiet, inkludert tannpuss og profesjonell rens ved behov  
- Vektkontroll, siden ekstra kilo belaster både ledd og hjerte  
- Forebygging mot parasitter etter anbefalinger i ditt område  

Forventet levealder er ofte rundt 12–15 år, noen ganger lenger med godt stell og litt flaks. Når de blir eldre, er mange Maltipooer fortsatt lekne, men kan trenge litt kortere turer, mykere liggeplasser og tettere oppfølging av tenner, hjerte og ledd.  

Forsikring kan gjøre det enklere å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade i et langt hundeliv. Hvis du planlegger valp, kan det lønne seg å sammenligne alternativer tidlig via en tjeneste som [Hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance).  

## Historie og opprinnelse

Maltipoo er en relativt moderne blandingshund, utviklet da folk begynte å se etter små selskapshunder med røytesvak pels og vennlig, tilpasningsdyktig personlighet. I stedet for å bli avlet frem til jakt eller gjeting, har denne blandingen hatt én tydelig hensikt fra starten: å være en kjærlig familiehund.  

Foreldrerase­ne har hver sin sterke historie. Malteser er en eldgammel selskapshund, kjent for sin lange, silkemyke, hvite pels og lange tradisjon som fanghund i middelhavsområdet. Pudler var opprinnelig vannapportører og er i dag kjent over hele verden for sin intelligens og krøllete, røytesvake pels. Å krysse disse to var et naturlig steg da interessen for «designerhunder» og planlagte blandinger økte.  

Maltipoo ble først populær i Nord‑Amerika og senere i mange europeiske land. Sosiale medier og kjendiseiere bidro også, siden deres «teddybjørn‑utseende» gjør seg veldig godt på bilder og appellerer til mange førstegangseiere. I motsetning til etablerte rasehunder finnes det ennå ingen helt fast, felles standard for utseende eller størrelse. Det betyr at det fortsatt er en del variasjon mellom linjer og oppdrettere.  

I dag holdes Maltipoo nesten utelukkende som selskapshund. De har sjelden formelle arbeidsroller, men noen individer besøker skoler, sykehjem eller sykehus som terapihunder takket være sitt milde, menneskefokuserte vesen. Andre deltar i hundesport på hobbybasis, særlig aktiviteter som rallylydighet, triks og nesearbeid, der intelligensen deres virkelig kommer til sin rett.  

Som med mange populære blandinger har økt etterspørsel tiltrukket seg både dedikerte, seriøse oppdrettere og mindre ansvarlige selgere. Alle som vurderer denne blandingen, bør sette av tid til å lære om etisk avl og unngå impulskjøp. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan hjelpe deg å tenke gjennom om en Maltipoo faktisk passer inn i livsstilen din før du begynner å lete etter valp.  

## Å leve med rasen

Å leve med en Maltipoo er ofte en kombinasjon av kos på sofaen og små, livlige energibølger gjennom dagen. Disse hundene passer som regel godt inn i mange bomiljøer, fra byleiligheter til hus på landet, så lenge de behandles som familiemedlemmer og ikke blir forlatt alene i lange perioder.  

Nye eiere bør være forberedt på:  

- Daglig pelsstell og jevnlig profesjonell klipp  
- Flere turer om dagen, med tid til snusing og mental aktivitet  
- Renslighetstrening som kan ta litt lengre tid på grunn av liten blærekapasitet  
- Å lære inn rolig atferd ved døren og forsiktige introduksjoner til besøkende  

De venner seg som regel fint til bilkjøring og kollektivtransport hvis det introduseres tidlig. På grunn av størrelsen passer de ofte komfortabelt i et sikkert transportbur eller en hundebag, noe som er praktisk i bylivet og på reiser.  

Årlige kostnader varierer med hvor du bor og hvilke tjenester du bruker, men mange familier opplever at faste utgifter inkluderer:  

- Kvalitetsfôr tilpasset små, ofte sensitive hunder  
- Klipp og stell hos hundefrisør hver par måned  
- Vaksiner, helsesjekker og parasittforebygging  
- Forsikringspremie  
- Innimellom kurs, leker, senger og annet utstyr  

Nyttig utstyr til en Maltipoo kan være:  

- En myk, godt tilpasset sele som skåner nakken på tur  
- Lette bånd som passer størrelsen, pluss en lengre line for trygg utforsking  
- Skli­sikre matskåler og vannskåler, eventuelt på stativ for eldre hunder  
- Komfortable senger i mer enn ett rom, siden mange liker å følge etter eieren  
- Aktiviseringsleker og sakteskåler som gir mentale utfordringer  

<x-quote text="Maltipooen vår føles som et familiemedlem som legger merke til hver eneste stemning i huset. Når vi er rolige og strukturerte, er han det også. Når alt blir kaotisk, blir han litt urolig, så rutiner hjelper ham virkelig å slappe av." from="Lina, Maltipoo‑eier" />

For mennesker som liker nærhet og har tid hver dag til tur, lek og pelsstell, kan Maltipoo være et svært givende valg. Hvis du vurderer å skaffe deg en, kan det være lurt å se gjennom aktuelle annonser og snakke med flere oppdrettere før du bestemmer deg. Du kan begynne å utforske via [Dyr til salgs](https://getapet.com/no/listings) og deretter snevre inn søket til Maltipoo‑valper som passer dine ønsker for størrelse, pels og temperament.  

<x-quote text="Å velge en Maltipoo betyr å invitere en veldig menneskefokusert hund inn i livet ditt. Før du bestemmer deg, bør du tenke nøye gjennom ukerytmen din, reisevaner og budsjettet til pelsstell, slik at samarbeidet fungerer godt for dere begge i mange år." from="Get a Pet Editorial" />

Maltipoo

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

British Veterinary Association

Maltipoo: liten, menneskekjær selskapshund (3–8 kg, 24–35 cm) med myk, lite røytene, men svært pelsstellkrevende pels. Som regel kjærlig, lettlært og godt egnet til både leilighet og hus med daglige lufteturer. Trenger mild trening, jevnlig pelsstell, selskap og faste rutiner for å unngå angst og mye bjeffing.

Italiensk mynde vs Maltipoo

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser