## Kjappe fakta

- Smart, energisk apporterende fuglehund som elsker vann og apporterer med stor iver  
- Særpreget krøllete, leverfarget pels med glatt ansikt og lang «rottestjert»  
- Ofte svært menneskeorientert og knytter gjerne et ekstra sterkt bånd til én hovedperson  
- Trenger daglig både fysisk mosjon og hjernetrim for å være rolig inne  
- En sjeldnere rase i mange land, så gode oppdrettere og treningsstøtte er viktig


## Utseende og pels

Irsk vannspaniel er en av de hundene du kjenner igjen på lang avstand. Den er middels stor til stor og kraftig bygget – en sterk, atletisk spaniel laget for å jobbe hele dagen i kaldt vann og ulendt terreng. Hannhunder er vanligvis rundt 53–59 cm i mankehøyde, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 20 og 30 kg, avhengig av kjønn og bygning. De skal være solide og muskuløse, men aldri se tunge eller klossete ut. En veltrent hund har dyp brystkasse, godt benverk og et lett kvadratisk preg som gir rask og smidig bevegelse.

Hodet er svært karakteristisk. Snuten er kraftig og bred uten å være grov, og selve ansiktet er glatt og kortpelset. På toppen sitter en rund «topplue» av strammere krøller som går over i lange, lavt ansatte ører dekket av rike korketrekkere. Mange sier rasen har et klokt, litt skøyeraktig uttrykk som passer til den klovnaktige væremåten.

Pelsen er et av de mest iøynefallende trekkene. Kroppen er dekket av tette, faste krøller som holder hunden varm og beskyttet i kaldt vann. På strupe og framhals er hårene glattere, og halen er tykk ved roten med krøller, før den smalner inn til en glatt, nesten hårløs «rottestjert» som er svært typisk for rasen. Den eneste godkjente fargen er en dyp lever- eller mørk sjokoladebrun, ofte med et svakt purpuraktig skjær i visse lysforhold.

Pelsstellet er praktisk, men krever jevn innsats. Krøllene skal isolere og beskytte, ikke filte seg. Det innebærer:

- Gre gjennom eller børst pelsen én til to ganger i uken, med en grov kam på kroppen og en karde brukt forsiktig i de strammere krøllene.  
- Sjekk bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt haleroten, der floker lettest oppstår.  
- Skyll med rent vann etter bading for å få bort gjørme, salt eller klor, og la pelsen lufttørke når det er mulig.

Profesjonell klipp hver 6.–10. uke er lurt for å holde silhuetten ryddig og pelsen håndterlig. Mange arbeids-/jakthjem velger en praktisk klipp som bevarer isolasjonen, men korter inn beheng på ben og buk. Jevnlig trimming rundt poter og mellom tredeputene gir bedre feste og mindre gjørme innendørs. Klør bør holdes korte, og ørene bør sjekkes ofte – de lange, krøllete ørene kan holde på fukt hvis de ikke tørkes godt etter bading.

Med jevnt stell holder Irsk vannspaniel sine krøller både vakre og funksjonelle – og overraskende røytesvake, noe mange eiere setter pris på i hverdagen.


## Temperament og personlighet

Å leve med en Irsk vannspaniel er litt som å bo med en smart friluftsutøver med mye humor. Disse hundene er intelligente, følsomme og observante. De lærer raskt husets rutiner og virker ofte til å forutse hva som skal skje. Mange eiere beskriver dem som «tenkende hunder» som følger med på omgivelsene og reagerer mer gjennomtenkt enn enkelte andre livlige apporterende raser.

Rasen er som regel kjærlig med sin familie og velger ofte en favorittperson, samtidig som den knytter seg til alle i husstanden. Overfor fremmede kan noen individer være litt reserverte i starten. De er vanligvis ikke redde, men vil ofte bruke et øyeblikk på å vurdere nye mennesker før de slapper av. Tidlig, positiv sosialisering har stor betydning for at en unghund skal bli en trygg voksen.

Sammen med barn kan Irsk vannspaniel være en flott følgesvenn, så lenge både hund og barn kjenner grenser. De trives gjerne med aktive, hensynsfulle barn som liker å kaste ball, være ute i naturen eller øve på triks. Svært små barn bør alltid være under oppsyn, for dette er en sterk og til tider bråkete hund som lett kan velte en smårolling i ren iver.

I møte med andre hunder varierer sosiale ferdigheter med linjer og oppvekst. Mange er vennlige og lekne, spesielt hvis de er godt sosialisert som valper. Noen, særlig ukastrerte hanner, kan være litt pågående eller selektive med hundevenner. De fungerer som regel best med rolige, nøytrale introduksjoner og tydelig veiledning fra eier. Med katter og smådyr avhenger mye av tidlig tilvenning. Noen individer lever fredelig med katt, mens andre kan bli fristet til å jage.

Én ting nesten alle Irske vannspanieler har til felles, er et aktivt hode. Uten nok mental og fysisk stimulering kan de bli kreative på måter eierne ikke setter pris på, for eksempel:

- Tygging på ting i huset  
- Bjeffing på små lyder  
- Graving i hagen  
- Å «finne på leker» som å stjele sko for å få oppmerksomhet  

De trives godt med en rolig, forutsigbar hverdag og klare rammer. Hard håndtering eller kjefting passer dårlig for denne rasen og kan føre til stress eller at hunden «lukker seg». Trygg, tålmodig ledelse kombinert med vennlighet får frem det beste i dem og gjør den livlige naturen til et samarbeid i stedet for konflikt.


## Trening og mosjon

Irsk vannspaniel er i bunn og grunn en arbeidende fuglehund, avlet for å søke opp og apportere vilt både på land og i vann. Dette preger tydelig behovet for trening og mosjon. Det er ikke en sofahund som er fornøyd med en kort runde rundt kvartalet. Daglig aktivitet som kombinerer fysisk mosjon med mentale utfordringer er helt nødvendig.

De fleste unge voksne trenger minst 1,5–2 timer variert aktivitet fordelt utover dagen. Det betyr ikke sammenhengende jogging, men en blanding av:

- Friske turer der hunden får gå i naturlig tempo  
- Løping løs på trygge steder, der regelverket tillater det, så den får strekke ut og snuse  
- Vannarbeid som svømming eller apportering fra sjø, elver og vann i den varmere delen av året  
- Korte treningsøkter flere ganger om dagen, ofte 5–10 minutter hver gang  

Rasen lærer vanligvis raskt, men har også sterk vilje. De lykkes best med positiv forsterkning, der mat, leker eller tilgang til vann brukes som belønning. Treningsleker som utnytter deres naturlige egenskaper er ofte spesielt effektive, for eksempel:

- Apportering av dummyer eller leker i ulike retninger og avstander  
- Enkle søksøvelser, der du gjemmer gjenstander i hagen og lar hunden lete  
- Enkle lydighetssekvenser med sitt, dekk, innkalling og lineføring mellom morsomme apporter  

De har sans for humor og tester av og til hvor grensene går. Konsekvens er helt avgjørende. Hvis en atferd ikke er tillatt, må den aldri belønnes med oppmerksomhet eller latter, selv om det ser morsomt ut der og da. Når en Irsk vannspaniel først har lært at en bestemt rampete handling «fungerer», kan den være krevende å bli kvitt.

<x-quote text="Det som overrasket meg mest, var hvor mye roligere vannspanielen min ble da vi la inn fast rutine: morgentur, hjernetrim midt på dagen, svømming eller apport om kvelden. Uten den strukturen var han urolig, med den er han avslappet hjemme." from="Lina, førstegangs-eier av fuglehund" />

Fordi de er følsomme, bør korrigering være mild og tydelig heller enn hard. Mange individer «kobler ut» eller blir forvirret hvis de føler seg urettferdig behandlet. Hvis du merker at hunden mister interessen under trening, bør du korte ned økten, gjøre neste oppgave enkel og avslutte med en suksess.

Organiserte aktiviteter kan være et utmerket utløp. Irsk vannspaniel trives ofte godt i:

- Arbeidsprøver og fuglehundtrening  
- Agility, takket være sin atletiske kropp  
- Lydighet og rallylydighet, med sin konsentrasjon og klokskap  
- Canicross eller turer i skog og mark, så lenge kondisjonen bygges opp gradvis  

En godt trent og tilstrekkelig mosjonert Irsk vannspaniel er som regel en trivelig innendørs hund som slår seg til ro i nærheten av deg etter en aktiv dag. Uten slike utløp kan det naturlige arbeidsdrivet bli til frustrasjon – og da kommer ofte problematferd.


## Helse

Irsk vannspaniel er generelt en robust rase, men som alle rasehunder kan den ha økt risiko for enkelte helseproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere jobber aktivt for å redusere disse, så det er viktig å velge en oppdretter som prioriterer helsetesting og åpen informasjon.

Noen tilstander som sees i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albuedysplasi, som kan gi smerter og leddgikt  
- Øyesykdommer som katarakt eller distichiasis i enkelte linjer  
- Autoimmune sykdommer hos et mindretall hunder  
- Ørebetennelser, særlig hos individer som svømmer mye og har tung behengspels på ørene  
- Hudirritasjon eller «hot spots» hvis pelsen filtrer eller blir liggende fuktig mot huden  

Mange nasjonale raseklubber anbefaler helsescreening av avlsdyr, for eksempel:

- Hofterøntgen etter anerkjente systemer  
- Albuevurdering der det kreves  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyeekspert jevnlig  
- Noen ganger tilleggstester som er anbefalt i enkelte land  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–12 år, med enkelte som lever lengre i god helse. Langvarig trivsel påvirkes av flere forhold som eier kan styre:

- Holde hunden slank og i god form for å redusere belastning på ledd  
- Gi jevnlig, moderat mosjon i stedet for brå hard aktivitet etter lange hvileperioder  
- Fôre med et balansert fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Sørge for godt ørestell, spesielt etter bading, ved å tørke forsiktig og sjekke for rødme eller lukt  
- Holde pelsen fri for floker slik at huden får luft  

Fordi dette er en aktiv brukshund som ofte svømmer og løper i all slags vær, er det lurt å ta småskader raskt på alvor. Kutt i potene, såre tredeputer eller muskelstrekk bør hviles og sjekkes av veterinær hvis det ikke bedres raskt. Regelmessige helsesjekker, inkludert tannsjekk, gjør det lettere å oppdage problemer tidlig og holde hunden komfortabel.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som åpent deler testresultater og forklarer hva de betyr, er en av de beste måtene å støtte hundens helse på lang sikt." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Mange eiere velger også en god [hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) for å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade gjennom hundens liv.


## Historie og opprinnelse

Irsk vannspaniel har dype røtter i Irlands jakt- og sportstradisjoner. Selv om den nøyaktige utviklingen ikke er fullstendig dokumentert, er hunder som ligner dagens rase beskrevet for flere hundre år siden. De ble høyt verdsatt for evnen til å apportere vilt fra iskalde innsjøer, elver og oversvømte marker, i tillegg til dyktighet i tett vegetasjon på land.

På 1800-tallet tilskrives ofte en oppdretter i Dublin hovedæren for å ha formet den moderne Irske vannspanielen gjennom målrettet avl. Resultatet var en hund som kombinerte styrke, utholdenhet og sterk vannlyst med et svært særpreget utseende. De stramme krøllene, den glatte rottestjerten og den dype leverfargen ble rasens kjennetegn, sammen med et rykte for intelligens og selvstendighet i arbeid.

I hjemlandet og ellers i Europa ble Irsk vannspaniel primært brukt som allsidig fuglehund. Den kunne:

- Apportere skutt fugl fra dypt eller strømmende vann  
- Jobbe i myrer og sivområder der underlaget er usikkert  
- Søke gjennom rufsete beite og skog etter vilt  
- Levere vilt forsiktig i hånd, takket være mykt bitt  

Etter hvert som jakt og hundeavl ble mer formalisert, fikk rasen offisiell anerkjennelse i kennelklubber og dukket opp på utstillinger. Likevel forble den mindre utbredt enn flere andre fuglehundraser, delvis fordi den krevde dedikerte eiere som satte pris på både det sterke lynnet og pelsstellet.

I dag brukes Irsk vannspaniel fortsatt som arbeidende fuglehund i noen land, oftest av entusiaster som verdsetter tradisjonelle ferdigheter og allsidighet. Samtidig lever flere individer som aktive familiehunder som driver med tur, lydighet, agility – eller ganske enkelt blir med familien på uteliv og turer. Rasens sjeldenhet har en positiv side: mange oppdrettere er engasjerte bevarere som legger stor vekt på både helse og bruksegenskaper.

For den som vurderer rasen, forklarer historien mye av dagens atferd. Den sterke konsentrasjonen, vanninteressen og behovet for meningsfullt arbeid kommer direkte fra generasjoner av hunder avlet for krevende jobb i tøffe forhold. Når disse behovene møtes i en moderne hverdag, kommer Irsk vannspaniels arv tydelig frem som et givende samarbeid mellom menneske og hund.


## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Irsk vannspaniel er svært givende, men det er ingen «lettvint» rase. Disse hundene trenger tid, struktur og aktiv involvering fra menneskene sine. Før du skaffer en, er det lurt å ta en ærlig titt på egen livsstil.

Tid er en nøkkelfaktor. De fleste eiere bør regne med:

- Minst én lengre tur eller treningsøkt daglig, pluss to kortere lufteturer  
- Flere korte mentale økter, som nesearbeid, lydighetsøvelser eller aktivitetsleker  
- Pels- og ørestell én til to ganger i uka, pluss ekstra tørking etter svømmedager  
- Jevnlige timer hos hundefrisør hvis du ikke klipper selv  

Økonomisk ligger kostnadsnivået omtrent på linje med andre mellomstore til store, aktive raser. Årlige utgifter omfatter ofte kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling og vaksiner, grooming, forsikring og kurs eller aktiviteter. Uforutsette veterinærutgifter kan oppstå med alle hunder, så det er fornuftig å sette av penger eller ha forsikring.

Hjemme tilpasser rasen seg ganske bra til ulike boforhold, så lenge mosjonsbehovet dekkes. Hus med inngjerdet hage gjør hverdagen enklere, særlig i unghundtiden når energien er på topp. Leilighet er mulig for en dedikert eier som klarer å gi tilstrekkelig utetid og mental stimulering hver dag – uansett vær.

Nyttig utstyr inkluderer vanligvis:

- En sikker, godt tilpasset sele og solid kobbel  
- Langline som gir trygg frihet før innkallingen er helt på plass  
- En komfortabel seng på et rolig sted i hjemmet  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte dager  
- Stelleutstyr til krøller, som grovkam og karde  
- Flytende leker og dummyer til lek og trening på land og i vann  

<x-quote text="Vi lærte fort at hvis vannspanielen vår fikk to skikkelige økter med aktivitet og litt trening, var kveldene rolige. De dagene vi slurvet, minnet han oss på det ved å tusle rundt og plage oss med leker." from="Oskar, familie med aktiv hund" />

Dette er vanligvis ikke den enkleste rasen for en helt uerfaren hundeeier uten støtte. Men en motivert nybegynner som er villig til å gå på kurs, lese seg opp og samarbeide med erfarne instruktører, kan lykkes godt. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan også hjelpe deg å vurdere hvor godt denne rasen passer til din hverdag.

Å leve med en Irsk vannspaniel betyr gjørmete poteavtrykk, våt hundelukt etter svømmeturer og en del hår på håndklær og stelleutstyr. Til gjengjeld får du en atletisk, klok og underholdende følgesvenn som gjerne blir med på eventyr. For aktive mennesker og familier som liker å være ute året rundt – og som setter pris på en hund med mye personlighet – kan denne rasen være et svært tilfredsstillende valg.

Irsk vannspaniel

The Kennel Club (UK)

Irish Water Spaniel Association (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Irish Water Spaniel Club of Ireland

Mellomstor til stor, atletisk jakthund med karakteristisk krøllete, leverfarget pels, glatt ansikt og avsmalnende “rottestjert”. Smart, vannglad apportør som knytter tette bånd, ofte til én person. Trenger mye daglig mosjon, mentalt arbeid, jevnlig pelsstell og vennlig, konsekvent trening.

## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Irsk vannspaniel vs Malteser

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser