## Kjappe fakta

- Smart, energisk apporterende fuglehund som elsker vann og apporterer med stor iver  
- Særpreget krøllete, leverfarget pels med glatt ansikt og lang «rottestjert»  
- Ofte svært menneskeorientert og knytter gjerne et ekstra sterkt bånd til én hovedperson  
- Trenger daglig både fysisk mosjon og hjernetrim for å være rolig inne  
- En sjeldnere rase i mange land, så gode oppdrettere og treningsstøtte er viktig


## Utseende og pels

Irsk vannspaniel er en av de hundene du kjenner igjen på lang avstand. Den er middels stor til stor og kraftig bygget – en sterk, atletisk spaniel laget for å jobbe hele dagen i kaldt vann og ulendt terreng. Hannhunder er vanligvis rundt 53–59 cm i mankehøyde, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 20 og 30 kg, avhengig av kjønn og bygning. De skal være solide og muskuløse, men aldri se tunge eller klossete ut. En veltrent hund har dyp brystkasse, godt benverk og et lett kvadratisk preg som gir rask og smidig bevegelse.

Hodet er svært karakteristisk. Snuten er kraftig og bred uten å være grov, og selve ansiktet er glatt og kortpelset. På toppen sitter en rund «topplue» av strammere krøller som går over i lange, lavt ansatte ører dekket av rike korketrekkere. Mange sier rasen har et klokt, litt skøyeraktig uttrykk som passer til den klovnaktige væremåten.

Pelsen er et av de mest iøynefallende trekkene. Kroppen er dekket av tette, faste krøller som holder hunden varm og beskyttet i kaldt vann. På strupe og framhals er hårene glattere, og halen er tykk ved roten med krøller, før den smalner inn til en glatt, nesten hårløs «rottestjert» som er svært typisk for rasen. Den eneste godkjente fargen er en dyp lever- eller mørk sjokoladebrun, ofte med et svakt purpuraktig skjær i visse lysforhold.

Pelsstellet er praktisk, men krever jevn innsats. Krøllene skal isolere og beskytte, ikke filte seg. Det innebærer:

- Gre gjennom eller børst pelsen én til to ganger i uken, med en grov kam på kroppen og en karde brukt forsiktig i de strammere krøllene.  
- Sjekk bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt haleroten, der floker lettest oppstår.  
- Skyll med rent vann etter bading for å få bort gjørme, salt eller klor, og la pelsen lufttørke når det er mulig.

Profesjonell klipp hver 6.–10. uke er lurt for å holde silhuetten ryddig og pelsen håndterlig. Mange arbeids-/jakthjem velger en praktisk klipp som bevarer isolasjonen, men korter inn beheng på ben og buk. Jevnlig trimming rundt poter og mellom tredeputene gir bedre feste og mindre gjørme innendørs. Klør bør holdes korte, og ørene bør sjekkes ofte – de lange, krøllete ørene kan holde på fukt hvis de ikke tørkes godt etter bading.

Med jevnt stell holder Irsk vannspaniel sine krøller både vakre og funksjonelle – og overraskende røytesvake, noe mange eiere setter pris på i hverdagen.


## Temperament og personlighet

Å leve med en Irsk vannspaniel er litt som å bo med en smart friluftsutøver med mye humor. Disse hundene er intelligente, følsomme og observante. De lærer raskt husets rutiner og virker ofte til å forutse hva som skal skje. Mange eiere beskriver dem som «tenkende hunder» som følger med på omgivelsene og reagerer mer gjennomtenkt enn enkelte andre livlige apporterende raser.

Rasen er som regel kjærlig med sin familie og velger ofte en favorittperson, samtidig som den knytter seg til alle i husstanden. Overfor fremmede kan noen individer være litt reserverte i starten. De er vanligvis ikke redde, men vil ofte bruke et øyeblikk på å vurdere nye mennesker før de slapper av. Tidlig, positiv sosialisering har stor betydning for at en unghund skal bli en trygg voksen.

Sammen med barn kan Irsk vannspaniel være en flott følgesvenn, så lenge både hund og barn kjenner grenser. De trives gjerne med aktive, hensynsfulle barn som liker å kaste ball, være ute i naturen eller øve på triks. Svært små barn bør alltid være under oppsyn, for dette er en sterk og til tider bråkete hund som lett kan velte en smårolling i ren iver.

I møte med andre hunder varierer sosiale ferdigheter med linjer og oppvekst. Mange er vennlige og lekne, spesielt hvis de er godt sosialisert som valper. Noen, særlig ukastrerte hanner, kan være litt pågående eller selektive med hundevenner. De fungerer som regel best med rolige, nøytrale introduksjoner og tydelig veiledning fra eier. Med katter og smådyr avhenger mye av tidlig tilvenning. Noen individer lever fredelig med katt, mens andre kan bli fristet til å jage.

Én ting nesten alle Irske vannspanieler har til felles, er et aktivt hode. Uten nok mental og fysisk stimulering kan de bli kreative på måter eierne ikke setter pris på, for eksempel:

- Tygging på ting i huset  
- Bjeffing på små lyder  
- Graving i hagen  
- Å «finne på leker» som å stjele sko for å få oppmerksomhet  

De trives godt med en rolig, forutsigbar hverdag og klare rammer. Hard håndtering eller kjefting passer dårlig for denne rasen og kan føre til stress eller at hunden «lukker seg». Trygg, tålmodig ledelse kombinert med vennlighet får frem det beste i dem og gjør den livlige naturen til et samarbeid i stedet for konflikt.


## Trening og mosjon

Irsk vannspaniel er i bunn og grunn en arbeidende fuglehund, avlet for å søke opp og apportere vilt både på land og i vann. Dette preger tydelig behovet for trening og mosjon. Det er ikke en sofahund som er fornøyd med en kort runde rundt kvartalet. Daglig aktivitet som kombinerer fysisk mosjon med mentale utfordringer er helt nødvendig.

De fleste unge voksne trenger minst 1,5–2 timer variert aktivitet fordelt utover dagen. Det betyr ikke sammenhengende jogging, men en blanding av:

- Friske turer der hunden får gå i naturlig tempo  
- Løping løs på trygge steder, der regelverket tillater det, så den får strekke ut og snuse  
- Vannarbeid som svømming eller apportering fra sjø, elver og vann i den varmere delen av året  
- Korte treningsøkter flere ganger om dagen, ofte 5–10 minutter hver gang  

Rasen lærer vanligvis raskt, men har også sterk vilje. De lykkes best med positiv forsterkning, der mat, leker eller tilgang til vann brukes som belønning. Treningsleker som utnytter deres naturlige egenskaper er ofte spesielt effektive, for eksempel:

- Apportering av dummyer eller leker i ulike retninger og avstander  
- Enkle søksøvelser, der du gjemmer gjenstander i hagen og lar hunden lete  
- Enkle lydighetssekvenser med sitt, dekk, innkalling og lineføring mellom morsomme apporter  

De har sans for humor og tester av og til hvor grensene går. Konsekvens er helt avgjørende. Hvis en atferd ikke er tillatt, må den aldri belønnes med oppmerksomhet eller latter, selv om det ser morsomt ut der og da. Når en Irsk vannspaniel først har lært at en bestemt rampete handling «fungerer», kan den være krevende å bli kvitt.

<x-quote text="Det som overrasket meg mest, var hvor mye roligere vannspanielen min ble da vi la inn fast rutine: morgentur, hjernetrim midt på dagen, svømming eller apport om kvelden. Uten den strukturen var han urolig, med den er han avslappet hjemme." from="Lina, førstegangs-eier av fuglehund" />

Fordi de er følsomme, bør korrigering være mild og tydelig heller enn hard. Mange individer «kobler ut» eller blir forvirret hvis de føler seg urettferdig behandlet. Hvis du merker at hunden mister interessen under trening, bør du korte ned økten, gjøre neste oppgave enkel og avslutte med en suksess.

Organiserte aktiviteter kan være et utmerket utløp. Irsk vannspaniel trives ofte godt i:

- Arbeidsprøver og fuglehundtrening  
- Agility, takket være sin atletiske kropp  
- Lydighet og rallylydighet, med sin konsentrasjon og klokskap  
- Canicross eller turer i skog og mark, så lenge kondisjonen bygges opp gradvis  

En godt trent og tilstrekkelig mosjonert Irsk vannspaniel er som regel en trivelig innendørs hund som slår seg til ro i nærheten av deg etter en aktiv dag. Uten slike utløp kan det naturlige arbeidsdrivet bli til frustrasjon – og da kommer ofte problematferd.


## Helse

Irsk vannspaniel er generelt en robust rase, men som alle rasehunder kan den ha økt risiko for enkelte helseproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere jobber aktivt for å redusere disse, så det er viktig å velge en oppdretter som prioriterer helsetesting og åpen informasjon.

Noen tilstander som sees i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albuedysplasi, som kan gi smerter og leddgikt  
- Øyesykdommer som katarakt eller distichiasis i enkelte linjer  
- Autoimmune sykdommer hos et mindretall hunder  
- Ørebetennelser, særlig hos individer som svømmer mye og har tung behengspels på ørene  
- Hudirritasjon eller «hot spots» hvis pelsen filtrer eller blir liggende fuktig mot huden  

Mange nasjonale raseklubber anbefaler helsescreening av avlsdyr, for eksempel:

- Hofterøntgen etter anerkjente systemer  
- Albuevurdering der det kreves  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyeekspert jevnlig  
- Noen ganger tilleggstester som er anbefalt i enkelte land  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–12 år, med enkelte som lever lengre i god helse. Langvarig trivsel påvirkes av flere forhold som eier kan styre:

- Holde hunden slank og i god form for å redusere belastning på ledd  
- Gi jevnlig, moderat mosjon i stedet for brå hard aktivitet etter lange hvileperioder  
- Fôre med et balansert fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Sørge for godt ørestell, spesielt etter bading, ved å tørke forsiktig og sjekke for rødme eller lukt  
- Holde pelsen fri for floker slik at huden får luft  

Fordi dette er en aktiv brukshund som ofte svømmer og løper i all slags vær, er det lurt å ta småskader raskt på alvor. Kutt i potene, såre tredeputer eller muskelstrekk bør hviles og sjekkes av veterinær hvis det ikke bedres raskt. Regelmessige helsesjekker, inkludert tannsjekk, gjør det lettere å oppdage problemer tidlig og holde hunden komfortabel.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som åpent deler testresultater og forklarer hva de betyr, er en av de beste måtene å støtte hundens helse på lang sikt." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Mange eiere velger også en god [hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) for å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade gjennom hundens liv.


## Historie og opprinnelse

Irsk vannspaniel har dype røtter i Irlands jakt- og sportstradisjoner. Selv om den nøyaktige utviklingen ikke er fullstendig dokumentert, er hunder som ligner dagens rase beskrevet for flere hundre år siden. De ble høyt verdsatt for evnen til å apportere vilt fra iskalde innsjøer, elver og oversvømte marker, i tillegg til dyktighet i tett vegetasjon på land.

På 1800-tallet tilskrives ofte en oppdretter i Dublin hovedæren for å ha formet den moderne Irske vannspanielen gjennom målrettet avl. Resultatet var en hund som kombinerte styrke, utholdenhet og sterk vannlyst med et svært særpreget utseende. De stramme krøllene, den glatte rottestjerten og den dype leverfargen ble rasens kjennetegn, sammen med et rykte for intelligens og selvstendighet i arbeid.

I hjemlandet og ellers i Europa ble Irsk vannspaniel primært brukt som allsidig fuglehund. Den kunne:

- Apportere skutt fugl fra dypt eller strømmende vann  
- Jobbe i myrer og sivområder der underlaget er usikkert  
- Søke gjennom rufsete beite og skog etter vilt  
- Levere vilt forsiktig i hånd, takket være mykt bitt  

Etter hvert som jakt og hundeavl ble mer formalisert, fikk rasen offisiell anerkjennelse i kennelklubber og dukket opp på utstillinger. Likevel forble den mindre utbredt enn flere andre fuglehundraser, delvis fordi den krevde dedikerte eiere som satte pris på både det sterke lynnet og pelsstellet.

I dag brukes Irsk vannspaniel fortsatt som arbeidende fuglehund i noen land, oftest av entusiaster som verdsetter tradisjonelle ferdigheter og allsidighet. Samtidig lever flere individer som aktive familiehunder som driver med tur, lydighet, agility – eller ganske enkelt blir med familien på uteliv og turer. Rasens sjeldenhet har en positiv side: mange oppdrettere er engasjerte bevarere som legger stor vekt på både helse og bruksegenskaper.

For den som vurderer rasen, forklarer historien mye av dagens atferd. Den sterke konsentrasjonen, vanninteressen og behovet for meningsfullt arbeid kommer direkte fra generasjoner av hunder avlet for krevende jobb i tøffe forhold. Når disse behovene møtes i en moderne hverdag, kommer Irsk vannspaniels arv tydelig frem som et givende samarbeid mellom menneske og hund.


## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Irsk vannspaniel er svært givende, men det er ingen «lettvint» rase. Disse hundene trenger tid, struktur og aktiv involvering fra menneskene sine. Før du skaffer en, er det lurt å ta en ærlig titt på egen livsstil.

Tid er en nøkkelfaktor. De fleste eiere bør regne med:

- Minst én lengre tur eller treningsøkt daglig, pluss to kortere lufteturer  
- Flere korte mentale økter, som nesearbeid, lydighetsøvelser eller aktivitetsleker  
- Pels- og ørestell én til to ganger i uka, pluss ekstra tørking etter svømmedager  
- Jevnlige timer hos hundefrisør hvis du ikke klipper selv  

Økonomisk ligger kostnadsnivået omtrent på linje med andre mellomstore til store, aktive raser. Årlige utgifter omfatter ofte kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling og vaksiner, grooming, forsikring og kurs eller aktiviteter. Uforutsette veterinærutgifter kan oppstå med alle hunder, så det er fornuftig å sette av penger eller ha forsikring.

Hjemme tilpasser rasen seg ganske bra til ulike boforhold, så lenge mosjonsbehovet dekkes. Hus med inngjerdet hage gjør hverdagen enklere, særlig i unghundtiden når energien er på topp. Leilighet er mulig for en dedikert eier som klarer å gi tilstrekkelig utetid og mental stimulering hver dag – uansett vær.

Nyttig utstyr inkluderer vanligvis:

- En sikker, godt tilpasset sele og solid kobbel  
- Langline som gir trygg frihet før innkallingen er helt på plass  
- En komfortabel seng på et rolig sted i hjemmet  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte dager  
- Stelleutstyr til krøller, som grovkam og karde  
- Flytende leker og dummyer til lek og trening på land og i vann  

<x-quote text="Vi lærte fort at hvis vannspanielen vår fikk to skikkelige økter med aktivitet og litt trening, var kveldene rolige. De dagene vi slurvet, minnet han oss på det ved å tusle rundt og plage oss med leker." from="Oskar, familie med aktiv hund" />

Dette er vanligvis ikke den enkleste rasen for en helt uerfaren hundeeier uten støtte. Men en motivert nybegynner som er villig til å gå på kurs, lese seg opp og samarbeide med erfarne instruktører, kan lykkes godt. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan også hjelpe deg å vurdere hvor godt denne rasen passer til din hverdag.

Å leve med en Irsk vannspaniel betyr gjørmete poteavtrykk, våt hundelukt etter svømmeturer og en del hår på håndklær og stelleutstyr. Til gjengjeld får du en atletisk, klok og underholdende følgesvenn som gjerne blir med på eventyr. For aktive mennesker og familier som liker å være ute året rundt – og som setter pris på en hund med mye personlighet – kan denne rasen være et svært tilfredsstillende valg.

Irsk vannspaniel

The Kennel Club (UK)

Irish Water Spaniel Association (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Irish Water Spaniel Club of Ireland

Mellomstor til stor, atletisk jakthund med karakteristisk krøllete, leverfarget pels, glatt ansikt og avsmalnende “rottestjert”. Smart, vannglad apportør som knytter tette bånd, ofte til én person. Trenger mye daglig mosjon, mentalt arbeid, jevnlig pelsstell og vennlig, konsekvent trening.

## Kjappe fakta

- Vennlig retrieverrase kjent for sitt stabile, menneskeorienterte gemytt  
- Middels stor til stor hund med kraftig, atletisk bygning og svært gode svømmeegenskaper  
- Intelligent, samarbeidsvillig og som regel svært matmotivert, noe som gjør trening enklere  
- Allsidig brukshund brukt til assistansearbeid, jakt, søk og som høyt verdsatt familiehund  
- Kort, tett, vannavstøtende pels som røyter hele året og finnes i gult, svart eller lever / sjokolade  

## Utseende og pels

Labrador retriever er en middels stor til stor, kraftig bygget hund med bredt hode og milde, intelligente øyne. Hannhunder er ofte litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal fremstå balanserte og atletiske heller enn tunge. Voksne tisper er vanligvis ca. 54–57 cm høye ved manken, mens hannhunder ligger rundt 56–57 cm. Vekten ligger ofte mellom ca. 25 og 36 kg avhengig av kjønn, genetikk og hold.

En typisk Labrador har:

- Bred skalle med tydelig stopp og forholdsvis bred snute  
- Middels store, hengende ører som ligger tett inntil hodet  
- Dyp brystkasse og sterk, rett rygg  
- Kraftig benstamme, rette bein og runde, «katteaktige» poter  
- Den karakteristiske «otterhalen», tykk ved roten, gradvis avsmalnende og tett kledd med pels  

Halen er ikke bare et synlig kjennetegn. I vann fungerer den som et ror og bidrar til at Labradoren er en trygg og effektiv svømmer.

Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen. Den har en myk, isolerende underull og en noe grovere dekkpels som støter vann og beskytter hunden mot kulde og røft terreng. Denne værbestandige pelsen er en av grunnene til at rasen har lykkes så godt som apporterende hund i nordlige klima.

Godkjente farger er:

- Svart  
- Gul, fra svært lys krem til mørkere rødrevnyanser  
- Lever / sjokolade i ulike brune toner  

Hvite tegninger er som regel begrenset til en liten flekk på brystet hvis de forekommer i det hele tatt.

Stell er som oftest enkelt. En ukentlig gjennomgang med gummistrigle eller en fast børste hjelper til med å fjerne løs pels og stimulere huden. I røyteperiodene vår og høst kan daglig børsting gjøre stor forskjell på mengden hår på møbler og klær. Bad er kun nødvendig når hunden er skitten eller lukter vondt. Velg en mild hundesjampo og sørg for å skylle godt, og tørk pelsen slik at underullen ikke forblir fuktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

- Ører, som bør sjekkes og renses skånsomt jevnlig, særlig hos hunder som bader mye  
- Klør, som kan trenge å klippes hver tredje–fjerde uke hvis de ikke slites naturlig  
- Tenner, som har god nytte av regelmessig tannpuss og trygge tyggealternativer  

En velstelt pels skal kjennes tett og lett «fjærende» ut, aldri lang, bølgete eller åpen.

## Gemytt og personlighet

Labrador retriever er blitt en av verdens mest populære familiehunder med god grunn. På sitt beste er dette en vennlig, stabil og svært menneskefokusert rase. De fleste elsker å hilse på besøkende, trives midt i familiens aktiviteter og er aller lykkeligst når de får ta del i hverdagen sammen med menneskene sine.

Dette er en sosial rase som vanligvis:

- Går svært godt overens med barn når den er godt sosialisert og samhandling overvåkes  
- Liker andre hunder og ofte kan leve harmonisk med andre kjæledyr, spesielt ved tidlig introduksjon  
- Tilpasser seg ulike miljøer så lenge behovet for mosjon og selskap blir dekket  

Mange Labradore er milde og tålmodige med barn, og ofte overbærende med klønete klemmer og lek. Samtidig er de gjerne livlige og sterke i ung alder. En ung Labrador med logrende otterhale kan lett velte et lite barn uten å mene det. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal oppføre seg rundt hverandre.

Som tidligere apporterende arbeidshund har rasen ofte et sterkt behov for å bære og hente ting. De plukker gjerne opp leker, sko eller hva enn de finner. Noen kanaliserer dette over i tygging, særlig i unghundperioden. God ledelse, rikelig med egnede tyggeleker og mental stimulering er avgjørende.

Vanlige personlighetstrekk:

- Svært matmotivert, noe som er en stor fordel i trening, men kan gi vektproblemer hvis porsjoner ikke kontrolleres  
- Som regel trygg og selvsikker fremfor sky, selv om individer varierer  
- Ofte leken og «valpete» i flere år  
- Sterk tilknytning til familien og en tendens til å følge folk fra rom til rom  

Mulige utfordringer kan være:

- Overentusiasme og hopp på folk i hilsesituasjoner  
- Trekking i bånd hvis den ikke lærer å gå pent  
- Kjedsomhetsrelaterte problemer som graving, bjeffing eller tygging hvis den er alene for lenge  

Med tydelige, konsekvente rammer og jevnlig samvær blir de fleste Labradore pålitelige, hengivne følgesvenner som trives både med aktive turer og rolige kvelder hjemme.

<x-quote text="Labradorer vil bli med på alt, fra lange fotturer til å se på TV, og hvis du inkluderer dem i hverdagen gir de som regel sitt aller beste tilbake" from="Emma, Labrador retriever‑eier" />

## Trening og mosjon

Labrador retriever er en intelligent, arbeidsvillig rase som i rette hender er en fornøyelse å trene. Den naturlige lysten til å samarbeide og den sterke matmotivasjonen gjør rasen svært mottakelig for belønningsbasert trening. De trives med tydelig veiledning, mild håndtering og rikelig med positiv tilbakemelding.

Fordi mange Labradore modnes sent, er det viktig å være tålmodig. Mange forblir svært lekne og energiske til minst treårsalderen. Konsekvens er mer effektivt enn harde korrigeringer. Ha fokus på å:

- Belønne ro og selvkontroll  
- Lære inn en sikker innkalling fra tidlig alder  
- Øve på løs line‑gåing før hunden får full styrke  
- Introdusere grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» i korte, morsomme økter  

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Treningsleker, nesearbeid og aktiviseringsleker/puslespill passer rasen godt. Å bruke nese og apporteringsinstinkt kan gjøre dem behagelig slitne på en god måte.

Mosjonsbehovet varierer med alder og individuell energi, men de fleste friske voksne trenger minst én til to timer aktivitet daglig. Dette bør omfatte:

- Friske turer med mulighet til å småtrave fritt der det er trygt og lovlig  
- Muligheter til å løpe og leke løs i sikre områder  
- Apportleker som å hente ball eller dummy  
- Svømming, som mange Labradore elsker og som er skånsomt for leddene  

Valper og unghunder skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag eller mange trapper, siden leddene fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer, kontrollert lek og trygge sosialiseringserfaringer er bedre enn lange fjellturer det første året.

Strukturerte aktiviteter mange Labradore liker inkluderer:

- Lydighet og rallylydighet  
- Bruksarbeid, jaktprøver eller praktisk jakt  
- Agility, særlig for lettere, mer atletisk bygde individer  
- Søk og redning eller sporarbeid  
- Assistans- og terapihundarbeid for godt utvalgte, stabile hunder  

En understimulert Labrador har betydelig større risiko for å utvikle problematferd. Når behovet for bevegelse og mental jobb dekkes, slår de fleste seg fint til ro hjemme og er enkle å leve med.

## Helse

Labrador retriever er generelt en robust rase, men som alle raser har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige sykdommer og for å bevare sunn bygning og godt gemytt.

Noen av de vanligste helseproblemene man snakker om i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og halthet  
- Visse øyesykdommer, som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA)  
- Exercise induced collapse (EIC) i enkelte linjer  
- Ulike hud- og øreproblemer, ofte knyttet til allergier eller fukt i ørene  
- Overvekt, som dessverre er svært vanlig og forverrer ledd- og hjerteproblemer  

Friske avlsdyr blir vanligvis undersøkt med:

- Røntgen av hofter og albuer vurdert etter offisielt system  
- Øyelysning hos veterinær øyespesialist med jevne mellomrom  
- DNA‑tester for relevante arvelige sykdommer der dette finnes og anbefales  

Hvis du vurderer valp, spør oppdretter hvilke tester de utfører og hvordan de velger avlsdyr. En seriøs oppdretter skal kunne forklare helseresultater på en tydelig og ærlig måte.

Vektkontroll er trolig den viktigste daglige helseutfordringen for mange familie‑Labradore. Rasen er ofte ekstremt matglad og legger lett på seg hvis fôrmengden ikke måles. For mange godbiter, matrester fra bordet eller et svært energirikt fôr kombinert med lite mosjon gir raskt ekstra kilo. Dette belaster ledd, øker risikoen for blant annet diabetes, hjertebelastning og dårligere livskvalitet.

Praktiske helsetips:

- Kjenn over ribbeina jevnlig og juster fôrmengden hvis laget av fett øker  
- Bestill årlige veterinærkontroller, inkludert vaksineoppdatering og sjekk av tenner  
- Hold ørene rene og tørre, spesielt etter bading  
- Innfør tannpuss tidlig og vurder tannsnacks som passer din hund  
- Legg gjerne til rette for sklisikre gulv hjemme, for å skåne ledd og forebygge skader  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–13 år. Godt avlede Labradore som holdes slanke, får tilstrekkelig mosjon og jevnlig veterinæroppfølging, kan ha et aktivt, godt liv langt opp i seniorårene.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som prioriterer helsesjekker og stabile gemytt gir deg et mye bedre utgangspunkt, men langsiktig helse avhenger også av daglig stell, vektkontroll og riktig mosjon" from="Get a Pet‑redaksjonen" />

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har sine røtter på øya Newfoundland i Canada. Der brukte lokale fiskere middels store, korthårede vannhunder til å hjelpe med å dra inn garn, apportere fisk og bringe beskjeder mellom båter og land. Disse tidlige hundene ble ofte kalt St. John’s‑hunder eller mindre Newfoundlandshunder, og de ble verdsatt for styrke, svømmeegenskaper og samarbeidsvilje.

På 1800‑tallet la britiske sportsjegere som besøkte Newfoundland merke til disse dyktige arbeidshundene og tok noen med seg tilbake til Storbritannia. Der ble de videreutviklet som apportører for skutt vilt, særlig vannfugl. Oppdretterne valgte ut hunder med sterkt apporteringsinstinkt, mykt grep som ikke skadet viltet, og et temperament som kombinerte ro med stor arbeidslyst.

Etter hvert ble typen mer standardisert, og Labrador retriever vokste frem som en egen rase, adskilt fra andre retrievere. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente rasen formelt tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber begynte å finjustere både arbeidsegenskaper og eksteriør etter en skriftlig rasestandard.

Historisk ble Labradore først og fremst brukt som apporterende jakthunder. De fulgte jegere, ventet rolig i skjul og ble sendt ut for å hente skutte fugler både på land og i vann. Den tette, vannavstøtende pelsen og den kraftige halen gjorde dem spesielt egnet for kalde våtmarker og røffe forhold.

I dag er rasen fortsatt en høyt ansett brukshund i jakt og jaktprøver. Samtidig har den fått mange nye roller, blant annet som:

- Førerhund for personer med synsnedsettelser  
- Assistansehund ved ulike typer funksjonsnedsettelse  
- Redningshund på land og i vann  
- Søkshund for toll, politi og forsvar  
- Terapihund i skoler, sykehus og omsorgsinstitusjoner  

Til tross for dette brede bruksområdet har Labradoren også blitt en av de mest populære familiehundene. Kombinasjonen av solid arbeidsbakgrunn og vennlig, menneskekjær natur er kjernen i det som gjør rasen så spesiell.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Labrador retriever er både givende og krevende. Dette er normalt ikke en lavenergisk sofahund. De fleste individer trenger reelt engasjement fra eierne sine når det gjelder tid, trening og aktivitet.

Dagligliv med en Labrador innebærer som regel:

- Regelmessige turer og løsslipp der det er trygt og tillatt  
- En form for mental aktivisering som trening, nesearbeid eller aktivitetsleker  
- Sosial kontakt og selskap store deler av dagen  
- Håndtering av entusiasmen, spesielt når gjester kommer eller noe spennende skjer  

Disse hundene trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage. Lange dager alene uten stimulering kan føre til frustrasjon og destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på:

- En livlig valpetid med biting, munnbruk og stor interesse for alt spiselig  
- En energisk, tidvis sta unghundperiode der konsekvent trening er helt nødvendig  
- Behovet for å følge nøye med på vekten gjennom hele livet  

Omtrentlige årskostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsemessige behov  
- Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittbehandling og av og til blodprøver  
- Forsikringspremier, som kan gjøre uforutsette veterinærutgifter lettere å håndtere  
- Utskifting av utstyr, kursavgifter og eventuelt hundebarnehage eller luftertjenester  

Du kan se nærmere på muligheter for å dekke veterinærutgifter gjennom [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker mer økonomisk forutsigbarhet.

Nyttig utstyr til en Labrador:

- Solid, justerbart halsbånd eller godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd og eventuelt en lengre sporline til innkallingstrening  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- En komfortabel seng og eventuelt bur eller valpegrind for trygge hvilepauser  
- Trygge tyggeleker, apporteringsdummies og slitesterke baller  
- En god børste for kort dobbeltpels og gode håndklær til å tørke etter bading  

Leilighetsliv er mulig hvis mosjons- og aktivitetsbehov blir skikkelig dekket, men direkte tilgang til trygge uteområder gjør hverdagen enklere. En godt inngjerdet hage eller gårdsplass er ideelt, siden mange Labradore elsker å være ute, snuse, utforske og ta seg en lur i frisk luft.

Som takk for tiden og omsorgen du legger ned, vil en godt oppdratt Labrador som regel gi deg mange år med trofast selskap, ekte entusiasme for det du holder på med og en stødig tilstedeværelse som passer til mange livsfaser.

<x-quote text="Labradoren vår legger seg fornøyd ved pulten min etter en morgentur og litt trening, men hvis vi hopper over den mentale biten finner han fort på egne aktiviteter som å tømme skittentøyskurven" from="Jonas, hundeeier" />

Labrador retriever

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Irsk vannspaniel vs Labrador retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser