## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

## Kjappe fakta

- Stor puddel er usedvanlig intelligent og lærevillig, og regnes ofte som en av de mest dresserbare hunderasene i verden.  
- Opprinnelig ble den avlet som vannapportør; dette er en robust, atletisk hund som elsker å svømme og bruke nesen – ikke bare en stilig selskapshund.  
- Pelsen røyter lite og passer ofte godt for allergiutsatte hjem, men den krever jevnlig stell og klipp for å holde seg sunn.  
- Store pudler er allsidige altmulighunder som utmerker seg i hundesport, familieliv, terapihundarbeid og til og med i tradisjonelle jaktsituasjoner.  
- Til tross for et glamorøst rykte er dette en sensitiv, menneskeorientert hund som trives best med tett daglig kontakt og mental stimulering.  


## Utseende og pels

Stor puddel er den største av puddelvariantene og skal gi inntrykk av eleganse kombinert med styrke. De fleste voksne ligger på ca. 45–60 centimeter i skulderhøyde, der hannhunder ofte er i øvre del av skalaen og tisper noe mindre. Kroppen skal være velbalansert og kvadratisk i silhuett, det vil si at kroppslengden fra bryst til halerot er omtrent lik høyden ved skulderen. Denne kvadratiske kroppsformen gir rasen et lett, fjærende steg og en følelse av uanstrengt eleganse i skritt og trav.

Hodet er langt og edelt med lett stopp og rett snuteparti, noe som gir rasen det karakteristiske, nesten aristokratiske uttrykket. Mørke, ovale øyne gir et våkent, intelligent blikk som mange eiere beskriver som nærmest menneskelig i intensitet. Ørene er lange, festet litt under øyelinjen, henger tett inntil hodet og er rikelig kledd med krøllete pels. Halsen er middels lang og stolt båret, og går harmonisk over i en sterk, rett rygg og et dypt bryst som gir god lungekapasitet til en aktiv arbeidshund.

Det som kanskje utmerker stor puddel aller mest, er pelsen. Hårene er tette, krøllete og ullaktige i strukturen og vokser kontinuerlig i stedet for å felles sesongvis som hos mange andre raser. Det er dette som gir puddelens rykte for å røyte lite. Samtidig betyr det at pelsen må klippes jevnlig for å unngå toving og ubehag. Godkjente farger omfatter vanligvis ensfarget svart, hvit, brun, aprikos, blå, sølv, krem og ulike nyanser mellom disse. I mange land er det kun ensfargede hunder som godtas i utstillingsringen, selv om familiepudler kan forekomme i mer varierte mønstre.

Puddelpels kan stelles i ulike klipper. De kjente utstillingsklippene er ofte ganske avanserte, men de fleste familiepudler går i en mer praktisk «pet trim», der pelsen holdes forholdsvis kort og jevn. For vanlige hundeeiere er de viktigste tipsene for pelsstell:

- Børst pelsen grundig minst to til tre ganger i uken for å forebygge floker.  
- Bruk en slicker-børste og en metallkam for å komme helt ned gjennom de tette krøllene til huden.  
- Bestill time hos profesjonell hundefrisør hver 6.–8. uke for klipp og for å holde områder rundt øyne, poter og hygieneområder pene.  
- Innfør pelsstell forsiktig allerede i valpealder, slik at hunden lærer å slappe av på stellebordet og liker å bli håndtert.  

Siden pelsen fanger opp skitt i stedet for å slippe hår, må du også skylle eller bade din store puddel med jevne mellomrom, særlig om dere liker friluftsliv eller bading sammen. God tørk er viktig, da de tette krøllene holder på vann. Mange eiere bruker en hundeføner i kombinasjon med børsting for et luftig og behagelig resultat.

Alt i alt er stor puddels utseende en vakker kombinasjon av atletisk bygning og sofistikert stil. Med jevnlig stell og litt øvelse blir pelsarbeidet en hyggelig del av hverdagen med rasen, snarere enn en byrde – og det gir hver eier mulighet til å finne et uttrykk som passer hundens livsstil.  


## Temperament og personlighet

Stor puddel er først og fremst en menneskehund. Den knytter seg sterkt til familien, søker aktivt menneskelig selskap og velger ofte en favorittperson som den følger etter fra rom til rom. Dette er ikke en rase som trives med å bli oversett eller å være mye alene hver dag. I hverdagen kan du forvente en hund som følger nøye med på alt du gjør, ofte med det nysgjerrige hodet på skakke som gjør dem så sjarmerende.

Fordi stor puddel er så intelligent, lærer den raskt og plukker opp rutiner lett. Mange eiere legger merke til at hunden ser ut til å vite når det er tid for tur, mat eller besøk, lenge før noe faktisk skjer. Det gjør dem til flotte følgesvenner, men kan også skape problemer dersom hunden like lett lærer uønsket atferd. Hvis du for eksempel én gang gir etter for masete bjeffing for å få oppmerksomhet, vil en puddel huske den strategien godt.

I familier er store pudler som regel milde, lekne og kjærlige. De liker ofte å være med på barnas aktiviteter, spesielt lek som innebærer løping, apport eller gjemsel. Siden de er atletiske og forholdsvis store, kan de ved et uhell velte helt små barn, så tilsyn er lurt under livlig lek. En velavlet og godt sosialisert stor puddel skal ikke være hissig mot barn, men som alle hunder trenger den respekt og sitt eget trygge hvilested.

Overfor andre hunder er stor puddel som oftest vennlig og sosial, forutsatt tidlig og god sosialisering. Mange liker selskap av artsfrender og fungerer godt i hjem med flere hunder. Enkelte kan være litt reserverte overfor fremmede hunder i starten, og observerer gjerne før de velger å leke. Når det gjelder katter og mindre dyr, avhenger det mye av tidlige erfaringer. Mange store pudler lærer å leve fredelig sammen med katter og kan bli gode venner med dem, men rasens bakgrunn som apportør gjør at noen individer har tydelig jaktlyst. Forsiktige introduksjoner og klare grenser er til hjelp.

En egenskap som ofte overrasker nye eiere, er rasens sensitivitet. Store pudler er følelsesmessig mottakelige hunder. De registrerer stemninger i hjemmet og kan bli urolige eller nedstemte dersom det stadig er roping og høylytt konflikt. Harde treningsmetoder, kjefting og fysisk straff kan svekke selvtilliten og føre til problemer som skyhet, fryktsomhet eller til og med forsvarsreaksjoner. En rolig, konsekvent og vennlig tilnærming gir de beste resultatene med denne rasen.

Vanlige temperamentutfordringer inkluderer:

- Separasjonsangst dersom hunden er mye alene uten gradvis tilvenning.  
- Overdreven bjeffing hvis den kjeder seg eller får for lite stimulering.  
- Engstelse overfor fremmede dersom den ikke er godt sosialisert som valp.  

Med riktig sosialisering, mental trening og en kjærlig, tydelig ramme er stor puddel likevel som regel en glad, stabil og svært underholdende kompanjong. De har ofte en naturlig sans for humor og kan «spøke» ved for eksempel å trave rundt med en stjålet sokk eller tilby labben i de mest uventede øyeblikk. For mennesker som ønsker en hund som virkelig føles som et fullverdig familiemedlem, er den store puddelens kvikke og kjærlige personlighet en stor del av rasens appell.  


## Trening og mosjon

Stor puddel passer spesielt godt for mennesker som liker å samhandle med hunden gjennom trening og aktiviteter. Takket være intelligensen og lysten til å samarbeide lærer de nye kommandoer svært raskt. Dette er ikke en hund som vil trives med et liv som bare består av korte lufteturer og sofakos. De trenger både fysisk mosjon og mental stimulering for å være tilfredse.

Når det gjelder daglig mosjon, trives de fleste voksne store pudler med minst én til to timers aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan være raske turer, løs lek på trygge områder, apportleker og mer strukturerte aktiviteter som lydighetstrening eller agility. Unge valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikles; for dem er flere korte, rolige lekestunder bedre enn lange, anstrengende turer.

Treningsmetoder som fungerer best for stor puddel, bygger på positiv forsterkning. Disse hundene responderer svært godt på belønning i form av små godbiter, leker og entusiastisk ros. De oppfatter mønstre raskt, så korte og varierte treningsøkter gir som regel bedre resultater enn lange, ensformige øvelser. For eksempel vil fem til ti minutter med en ny øvelse, etterfulgt av lekepause og så en annen oppgave, ofte holde en puddel fokusert og motivert.

Store pudler utmerker seg i en rekke hundesporter. Mange liker:

- Lydighet, både på vanlig hverdagsnivå og i konkurranser.  
- Agility, der fart og presisjon virkelig kommer til sin rett.  
- Nesearbeid og spor, som tilfredsstiller naturlige jakt- og søksinstinkter.  
- Apportleker, særlig i vann, som gjenspeiler deres opprinnelige rolle som vannapportører.  

En av de største fallgruvene med en så klok hund er kjedsomhet. En stor puddel som får rikelig fysisk mosjon, men lite mental stimulering, kan likevel bli rastløs og finne på egen underholdning. Det kan arte seg som tyveri av gjenstander, graving, bjeffing på den minste lyd eller oppfinnelse av underlige ritualer i hjemmet. For å forebygge dette bør du flette trening og hjernetrim inn i hverdagen. Enkle ideer er å lære inn nye triks, bruke aktivitetsleker, gjemme godbiter rundt i huset eller hagen som hunden får søke opp, og øve selvkontrolløvelser som «bli» og «la være».

Konsekvens er avgjørende. Siden store pudler lærer så raskt, lærer de også smutthull like raskt. Hvis hopping opp i sofaen er lov én dag, men strengt forbudt neste dag, blir hunden naturlig nok forvirret. Klare husregler, gjennomført på en vennlig, men bestemt måte, gjør livet enklere for både mennesker og hund.

Unge store pudler kan være svært livlige og til tider litt rampete. Mange går gjennom en «tenåringsfase» der de tester grenser og tilsynelatende «glemmer» innlærte kommandoer. Tålmodighet, videre trening og rikelige muligheter til å få ut energi på riktige måter gjør at de fleste vokser inn i en moden og pålitelig voksenhund. I bytte mot innsatsen får du en hund som kan samarbeide og kommunisere på imponerende nivå i hverdagen. For aktive familier, hundesport-entusiaster eller alle som liker å lære hunden triks og oppgaver, kan stor puddel være en drømmepartner.  


## Helse

Stor puddel er generelt en robust rase med forholdsvis lang levealder, men som alle renrasede hunder har den visse helseutfordringer som forekommer oftere og krever oppmerksomhet fra ansvarlige oppdrettere og eiere. Forventet levealder ligger ofte mellom 11 og 14 år, og enkelte blir eldre med god omsorg og gjennomtenkt avl.

En av de mest alvorlige helseutfordringene hos stor puddel er hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke dannes korrekt. Dette kan gi slitasjegikt og smerter senere i livet. Seriøse oppdrettere røntger og avleser hofter (og ofte også albuer) og avler kun på hunder med gode resultater for å redusere risikoen. Albueleddsdysplasi inngår i noen avlsprogrammer.

En annen viktig problemstilling er arvelige øyesykdommer, som for eksempel progressiv retinal atrofi, som gradvis kan føre til blindhet. Øyelysning hos autoriserte veterinære oftalmologer og genetiske tester brukes av samvittighetsfulle oppdrettere for å redusere forekomsten av slike sykdommer.

Store pudler kan også rammes av flere autoimmune og hormonelle sykdommer. Blant de mer vanlige er:

- Addisons sykdom, en hormonforstyrrelse som rammer binyrene og kroppens evne til å håndtere stress.  
- Hypotyreose, der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon og kan gi tretthet, pelsproblemer og vektøkning.  
- Sebaceøs adenitt, en betennelsessykdom i talgkjertlene som påvirker pels- og hudkvalitet.  

Magedreining (GDV/bloat), der magesekken blåser seg opp med gass og kan rotere, er en akutt livstruende tilstand som sees hos mange store, dypbrystede raser, inkludert stor puddel. Eiere bør lære seg tegnene, som utspilt buk, fruktløse brekningsforsøk og plutselig uro, og oppsøke veterinær umiddelbart ved mistanke. Noen velger forebyggende operasjon (gastropeksi) etter å ha diskutert dette med veterinær.

Mange raseklubber anbefaler et bestemt sett med helsetester før avl på stor puddel. Disse omfatter typisk:

- Røntgen og avlesning av hofter og ofte albuer.  
- Øyelysning og DNA-tester for kjente arvelige øyesykdommer.  
- DNA-tester for spesifikke rasespesifikke tilstander der dette er relevant i linjen.  

Når du velger valp, be om tydelig dokumentasjon på helsetester for begge foreldrene. En seriøs oppdretter vil gjerne forklare resultatene og hvordan de brukes i avlen. Dette gagner ikke bare din fremtidige valp, men også rasens helse på lang sikt.

Daglig helsestell for en stor puddel bør omfatte:

- Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.  
- Regelmessig tannstell, for eksempel tannpuss og trygge tyggeprodukter.  
- Kontrollert mosjon i vekstperioden for å skåne utviklende ledd.  
- Rutinemessige veterinærkontroller og vaksiner etter anbefalingene i ditt område.  

Med aktiv helsefokus kan mange store pudler holde seg spreke og livlige langt opp i seniorårene. Eiere beskriver ofte eldre pudler som fortsatt glade i trening, rolige leker og gode turer – et bevis på hvor godt rasen kan eldes når helse prioriteres fra starten av.  


## Historie og opprinnelse

Stor puddel er en av de eldste vannapportørrasene i Europa, og opprinnelsen er langt mer praktisk enn det elegante ytre kan gi inntrykk av. Selv om mange forbinder puddel med Frankrike, omfatter rasens historie flere europeiske områder, blant annet deler av dagens Tyskland og Frankrike. Navnet «poodle» antas å henge sammen med ord knyttet til vannsplashing, og peker på rasens opprinnelige bruk som vannhund.

Historisk ble store pudler brukt av jegere til å apportere skutt fugl fra innsjøer og myrområder. Den tette, krøllete pelsen ga god isolasjon i kaldt vann, mens den sterke, atletiske kroppen gjorde det mulig å svømme kraftfullt og arbeide lenge. Den tradisjonelle puddelklippen, som ofte antas å være rent dekorativ, utviklet seg faktisk med funksjon for øye. Jegerne klipte deler av pelsen kort for å redusere motstand i vannet, men lot beskyttende «dusker» bli igjen over vitale ledd og organer for å holde hunden varm. Hår på hale og bryst ble ofte beholdt for synlighet og ekstra beskyttelse.

Etter hvert fanget puddelens intelligens og stilige framtoning interessen til adel og byborgerskap. De ble populære selskapshunder ved hoff og blant velstående familier. Den gode dresserbarheten førte også til roller i omreisende sirkus og gateforestillinger, der de lærte inn avanserte triks og nummer. Denne historien som «opptredende hund» gjenspeiles fortsatt i rasens treningsglede og evne til å vise seg fram.

Da kennelklubber vokste fram og organiserte hundeutstillinger på 1800- og tidlig 1900-tall, ble puddel standardisert i tre størrelsesvarianter: stor, dvergpuddel og toypuddel. Stor puddel forble nærmest den opprinnelige arbeidshunden i størrelse og funksjon. Raseklubber i en rekke land arbeidet for å bevare ikke bare den vakre pelsen og den elegante silhuetten, men også rasens gode mentalitet, helse og bruksegenskaper.

I dag er stor puddel fortsatt imponerende allsidig. Noen brukes fremdeles som vannapportører og jakthunder, spesielt i miljøer som verdsetter mykt bitt og god nese, men langt flere lever som høyt verdsatte familiehunder. De er aktive innen et bredt spekter av hundesporter som lydighet, agility, spor og nesearbeid. Den rolige tilstedeværelsen og følsomheten for menneskers følelser gjør dem også godt egnet som terapihunder og assistansehunder, for eksempel ved besøk på sykehus og skoler, eller i støttearbeid for personer med spesielle behov.

I dag nyter stor puddel stor popularitet over hele verden, særlig hos mennesker som setter pris på kombinasjonen av intelligens, estetikk og lite røyting. Raseklubber i ulike land jobber for ansvarlig avl, helsetesting og god informasjon til eiere. Dette pågående arbeidet bidrar til å bevare rasens stolte historie samtidig som den tilpasses moderne familier og hundeeieres behov.  


## Å leve med rasen

Å leve med en stor puddel er både givende og krevende. Dette er ikke en rase som passer godt inn i en «lavinnsats-livsstil». De trives i hjem der hunder er aktive familiemedlemmer, og der folk er villige til å bruke tid på pelsstell, trening og daglig samvær. Hvis du liker å være ute, synes det er gøy å lære hunden nye ting og ønsker en firebeint venn som stort sett alltid vil være i nærheten, kan stor puddel være et utmerket valg.

Fremtidige eiere bør særlig vurdere følgende forpliktelser:

- Tid: Mellom mosjon, pelsstell, lek og trening trenger en stor puddel flere timer med oppmerksomhet fordelt gjennom dagen.  
- Pelsstell: Enten du lærer å klippe selv eller bruker hundefrisør hver 6.–8. uke, er pelspleie en fast og ufravikelig del av livet med rasen.  
- Mentale behov: En understimulert puddel blir ofte en problemhund. Du må planlegge for kurs, aktiviteter eller hundesport for å holde det kloke hodet tilfreds.  

Økonomisk kan årlige kostnader for en stor puddel være høyere enn for en del andre raser, hovedsakelig på grunn av pelsstell og godt fôr. Typiske utgifter kan være:

- Profesjonelle klippetimer flere ganger i året, med mindre du investerer i utstyr og kurs for å stelle selv.  
- Fôr av god kvalitet, tilpasset hundens størrelse og aktivitetsnivå.  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging.  
- Hundeforsikring eller en egen sparekonto for uforutsette utgifter, særlig siden behandling av større hunder ofte er kostbart.  

Nødvendig utstyr for å leve med en stor puddel inkluderer et solid, justerbart halsbånd eller sele, et sterkt bånd og en komfortabel seng i riktig størrelse for en middels stor til stor hund. Siden mange store pudler elsker vann, kan et godt tørkehåndkle eller en hundeføner være svært nyttig etter bad og svømmeturer. Du vil også ha behov for kloklipper eller -sliper, en egnet ørerens til hund, samt pelsutstyr som slicker-børste og metallkam.

For mental stimulering bør du tilby et variert utvalg av leker, inkludert aktivitetsleker, godbitballer, tyggeleker og myke leker til apport. Ved å rotere lekene hver få dager holder du dem interessante. Godbiter til trening, klikker og eventuelt lett agility- eller treningsutstyr til hagen kan gi ekstra berikelse i hverdagen.

Store pudler tilpasser seg som regel godt til ulike bomiljøer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får tilstrekkelig mosjon ute og mentalt påfyll. En godt inngjerdet hage er ideell for løs lek, men mange byhunder trives fint med hyppige parkbesøk og planlagte utflukter. Siden de er svært menneskeorienterte, vil de helst være inne sammen med familien framfor å bo alene ute.

For nye eiere er det første året spesielt viktig. Valpekurs, grundig sosialisering med ulike mennesker, steder og situasjoner, og etablering av tydelige rutiner legger grunnlaget for en trygg og avbalansert voksenhund. Planlegg også jevnlige pelsstelløkter fra tidlig alder, slik at den store puddelen aksepterer børsting, klipp og kloklipp uten stress. Gode vaner fra starten sparer både hund og eier for mye styr senere.

I dagliglivet beskrives stor puddel av mange som en livsglad, litt komisk følgesvenn som deler både aktive eventyr og rolige stunder i sofakroken. Klarer du å dekke behovene for selskap, pelsstell, mosjon og mental utfordring, får du til gjengjeld en lojal, uttrykksfull hund som virkelig blir en del av familien og beriker livet ditt i mange år.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Griffon belge vs Stor puddel

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser