## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

## Kjappe fakta

- Gammel skandinavisk jakthund utviklet spesielt for å spore og holde storvilt som elg og bjørn  
- Middels stor, kraftig spisshund med tett, værbestandig svart pels og krøllet hale  
- Svært årvåken, vokal og vaktsom, men dypt lojal og sterkt knyttet til sin egen familie  
- Trenger mye daglig mosjon og mental stimulering for å være balansert og fornøyd  
- En relativt sjelden rase utenfor Skandinavia, som appellerer til erfarne og aktive hundeeiere som liker friluftsliv  

## Utseende og pels

Svart norsk elghund er en kompakt, kraftfull og atletisk spisshund, lett gjenkjennelig på den mørke pelsen og den krøllede halen. Sammenlignet med sin mer kjente grå slektning, er den svarte elghunden gjerne litt lettere i bygning og renere tegnet i silhuetten. Hannhunder er vanligvis rundt 47–52 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 18 og 25 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og individuell kondisjon. Helhetsinntrykket skal være styrke, smidighet og beredskap til arbeid i krevende nordlig terreng.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse og godt hvelvede ribbein som gir god lungekapasitet til lange dager i skogen. Ryggen er sterk og rett, med høyt ansatt hale som ruller tett over ryggen når hunden er i bevegelse eller på alerten. Hodet er kileformet uten å virke grovt, med tydelig stopp, kraftig snute og mørke, uttrykksfulle øyne som gir et våkent, intelligent preg. Ørene er stående, bevegelige og forholdsvis små i forhold til hodet, noe som bidrar til det skarpe, reveaktige uttrykket mange elghundeiere er så glade i.

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske kjennetegn. Som navnet sier, er svart norsk elghund alltid svart. Enkelte hunder kan få noen lysere hår innimellom etter hvert som de blir eldre, men idealet er en jevn, dyp svart farge som tydelig fremhever hundens linjer. Pelsen er dobbelt lagd og svært værbestandig. Dekkhårene er grove, rette og ligger nokså tett inntil kroppen, mens underullen er myk, tett og isolerende. Denne strukturen gjør at rasen kan jobbe komfortabelt i snø, regn og vind.

Pelsstellet er enkelt, men må gjøres jevnlig. Selv om pelsen ikke filtet så lett, røyter den tykke underullen kraftig, gjerne én til to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med en god karde eller metallkam til å få ut løs pels og forhindre at den sprer seg over hele huset. Utenom røyteperiodene holder det ofte med en grundig gjennomgang én til to ganger i uken for å holde pelsen sunn og blank. Bading bør gjøres ved behov, ikke for ofte, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels.

Vær spesielt oppmerksom på områder der løs pels ofte samler seg, som bak ørene, under halen og i “buksene” på bakbeina. Klør bør klippes regelmessig, særlig hos hunder som går mye på mykt underlag og lite på grovere flater. Rens ørene ukentlig og sjekk at de er tørre og uten rødhet eller vond lukt. Med disse enkle rutinene er svart norsk elghund forholdsvis lettstelt, til tross for den kraftige nordlige pelsen.

## Temperament og personlighet

Å leve med en svart norsk elghund betyr å dele hverdagen med en livlig, smart og selvstendig hund. Dette er en rase avlet for å jobbe på avstand fra jegeren, ta egne avgjørelser og holde viltet på plass med utholdenhet og mot. Resultatet er at mange svarte elghunder kombinerer sterk lojalitet til sine mennesker med en solid porsjon stahet og godt med selvtillit.

I familien er de som regel kjærlige, hengivne og lekne. De knytter seg ofte særlig sterkt til én person, men trives som del av hele husstanden. Mange eiere beskriver dem som årvåkne, men vennlige – ikke overstrømmende med fremmede, men høflige og nysgjerrige når de har fått studert situasjonen litt. Deres naturlige årvåkenhet og tilbøyelighet til å gi lyd gjør dem til utmerkede vakthunder. De sier tydelig ifra om alt som er uvanlig utenfor huset, enten det er en bil som stopper, en rev i hagen eller en gjest ved porten.

Overfor barn er en godt sosialisert svart norsk elghund som regel snill og tålmodig, særlig hvis den har vokst opp sammen med barn. De liker å være med på familieaktiviteter og blir gjerne med på lek, turer og uteliv. Fordi de er robuste og energiske, passer de ofte best i familier med litt større barn som kan respektere hundens grenser og takle en aktiv, tidvis litt røff lekekamerat. Som for alle raser bør samvær med små barn alltid være under tilsyn, og barna må lære å ikke klatre på eller erte hunden.

Temperamentet overfor andre hunder varierer fra individ til individ. Mange er sosiale og setter pris på hundeselskap, særlig hvis de er godt sosialisert fra starten. Andre kan være mer reserverte eller selektive, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Tidlig og positive erfaringer med ulike hundetyper er viktig for å fremme avslappet adferd. Når det gjelder mindre kjæledyr, må man ta hensyn til jaktbakgrunnen. En svart norsk elghund kan se katter, kaniner og andre smådyr som noe som skal jages, spesielt utendørs. Noen individer lærer å leve greit sammen med husets katt, men det er ingen garanti, og introduksjoner må gjøres gradvis og kontrollert.

En vanlig utfordring for eiere er kombinasjonen av høy intelligens og selvstendighet. Rasen lærer raskt, men den velger ikke alltid å adlyde umiddelbart. De liker å tenke selv og kan stille spørsmål ved kommandoer de oppfatter som meningsløse. Bjeffing kan også være et tema, spesielt i mer urbane miljøer. I skogen er en klar og utholdende stemme ønskelig, men i en blokk kan det skape konflikter. Det lønner seg å lære inn en “stille”-kommando tidlig og sørge for nok fysisk og mental aktivitet, slik at bjeffingen holder seg på et tålelig nivå.

For dem som forstår temperamentet, blir svart norsk elghund ofte en rase man virkelig blir glad i. Eiere setter pris på hundens ærlighet, mot og tydelige humor. Dette er ikke en hund som blindt gjør alt den får beskjed om, men en partner med egne meninger, sterke bånd til familien og et genuint ønske om å være en del av flokken sin.

## Trening og mosjon

Svart norsk elghund er en aktiv brukshund som trives best når den får både fysisk mosjon og mentale utfordringer. En kort luftetur rundt kvartalet holder sjelden for de fleste individer. Eiere bør regne med å gi minst én til to timers aktivitet daglig, gjerne fordelt på raske turer, løping løs på trygge områder og målrettet trening eller lek som engasjerer hodet.

På grunn av jaktinstinktet elsker mange svarte elghunder å utforske nye lukter, følge spor og undersøke omgivelsene. Det er både en glede og en utfordring. På den ene siden gjør det dem ivrige på turer i skog og mark og lange fjellturer. På den andre siden kan en sterk jaktlyst gjøre innkalling vanskeligere, særlig når hunden har fått ferten av ferskt vilt. Det er viktig å legge inn tid i god innkallingstrening, og bruke langline der det trengs for sikkerhetens skyld.

I treningen responderer rasen best på tålmodige, konsekvente og positive metoder. Harde korrigeringer og brysk håndtering kan skade tilliten og gjøre hunden mer sta. Bruk heller belønninger som godbiter, ros og lek. Korte, varierte økter holder interessen bedre enn lange, ensformige repetisjoner. Forsøk å blande inn hverdagsnyttige øvelser: tren innkalling og sitt på tur, be hunden vente pent før dere krysser veien, og bruk lydighetskommandoer i daglige rutiner som fôring og dørpassering.

For eiere som vil utnytte rasens naturlige anlegg, kan aktiviteter som:

- Nesejobbing og søksleker hjemme eller i hagen  
- Spor og mantrailing, som ligner den klassiske jaktjobben  
- Tur og canicross, der hunden går i trekksele og får hjelpe til å dra  
- Agility eller rallylydighet, hvis hunden liker mer strukturerte hundesporter  

passe godt.

Selv om den svarte elghunden ikke alltid er like “førervar” som enkelte hyrdehunder, gjør mange det svært bra i hundesport når føreren forstår hvordan hunden motiveres. De liker oppgaver med tydelig mening som lar dem bruke styrker som utholdenhet, problemløsning og luktesans.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. En understimulert elghund finner gjerne egne prosjekter, som overdreven bjeffing, graving eller andre kreative påfunn. Aktiviseringsleker, tyggebein, søk etter godbiter eller leker i hus og hage, og små triksøkter kan være gull verdt. Selv enkle leker, som å gjemme en favorittleke for hunden å finne, er ofte svært tilfredsstillende for rasen.

Unge hunder krever ekstra omtanke. En svart elghundvalp har masse energi, men skjelett og ledd er fortsatt under utvikling. Lange løpeturer eller hard trening på asfalt bør unngås til hunden er utvokst. Fokuser heller på korte, hyppige turer, myk lek og tidlig innlæring av gode vaner som løs line, innkalling og ro inne.

For rette eier er trening og mosjon med en svart norsk elghund ikke en plikt, men en livsstil. Hunden trives aller best når den får være med på uteaktiviteter og får en tydelig rolle i familiens hverdag.

## Helse

Svart norsk elghund er generelt en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner med arbeid i krevende skandinaviske forhold. De fleste individer er sunne, energiske hunder med levetid på rundt 12–14 år, ofte lenger med god oppfølging. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer man bør være oppmerksom på.

Ortopediske problemer som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) kan forekomme. Disse tilstandene påvirker leddene og kan gi smerter, halthet eller nedsatt bevegelighet, særlig hos eldre hunder. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og følger offisielle avlesningsordninger, og bruker bare hunder med akseptable resultater i avl. Som valpekjøper er det viktig å be om innsyn i disse resultatene.

Øyesykdommer forekommer også i enkelte linjer, for eksempel arvelige katarakter og andre tilstander som kan påvirke synet. Mange kennelklubber og raseklubber anbefaler jevnlige øyelysninger hos autorisert øyelyser på avlsdyr. En valp etter øyelyste foreldre har bedre sjanse for god øyehelse, men ingen test kan gi full garanti.

Noen elghunder har lett for å legge på seg, spesielt hvis de lever mer stillesittende enn sine forfedre i aktiv jakt. Ekstra kilo belaster leddene og øker risiko for andre problemer som diabetes og nedsatt utholdenhet. Å holde hunden i slank, god kondisjon med riktig fôring og fast mosjon er noe av det viktigste man kan gjøre for helsa på lang sikt.

Den tette doble pelsen beskytter som regel huden godt, men enkelte kan få hudirritasjoner, “hot spots” eller allergier. Regelmessig stell gjør det enklere å oppdage tidlige tegn som rødhet, mye kløe eller flass. Rasen er ofte ganske tøff og viser ikke alltid tydelig ubehag, så en rask helsesjekk mens du børster kan være nyttig.

Ansvarlige oppdrettere følger som regel anbefalte helseprogram, som kan omfatte:

- Hofte- og albueundersøkelser  
- Øyelysning  
- I noen land eventuelle DNA-tester dersom det er relevant for linjen  

Når du vurderer valp, spør oppdretter om helsehistorikken til foreldredyrene og nære slektninger. En god oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene sine, og forklarer hva de gjør for å bevare og forbedre helsa i rasen.

Vanlig veterinæroppfølging er viktig hele livet. Jevnlige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, ormekur og forebygging mot parasitter bidrar til god allmennhelse. Tannpleie blir ofte oversett hos mellomstore brukshunder, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan likevel bli et problem. Daglig eller hyppig tannpuss reduserer risiko for tannrelaterte plager betydelig.

Med gjennomtenkt avl, tilpasset mosjon, godt fôr og regelmessig veterinæroppfølging kan svart norsk elghund leve et langt, aktivt liv og holde seg vital langt opp i årene.

## Historie og opprinnelse

Svart norsk elghund deler mye av bakgrunnen sin med den store familien av nordiske jaktspriss. Disse hundene har lang historie i Skandinavia, der man trengte pålitelige jaktkompiser som kunne jobbe i tett skog og røft klima. Arkeologiske funn tyder på at spisshunder som ligner dagens elghunder har vært i området i flere tusen år, side om side med jegere og nybyggere som fulgte viltet og tilpasset seg skiftende landskap.

Begrepet “elghund” kommer av tradisjonen med å bruke disse hundene til jakt på storvilt, særlig elg. Hunden skulle søke lydløst etter vilt, og når den fant det, holde det på plass ved å bjeffe vedvarende. Den jevne, rytmiske bjeffingen hjalp jegeren med å lokalisere både hund og dyr dypt inne i skogen. Denne jaktformen krevde en hund som var selvstendig, modig og utholdende, med stor stemmebruk og god kondisjon.

Innenfor denne bredere gruppen har det lenge eksistert en mørkere type jaktspriss ved siden av den mer kjente grå. Den svarte varianten ble verdsatt for synligheten i snødekte landskap og den tydelige silhuetten i skogen. Mens grå norsk elghund ble formelt anerkjent tidligere og fikk større utbredelse internasjonalt, forble den svarte varianten mer lokal og mindre vanlig. Etter hvert arbeidet dedikerte oppdrettere i Norge målrettet for å bevare og stabilisere egenskapene til den svarte elghunden som en egen rase.

Til slutt ble svart norsk elghund anerkjent som egen rase med egen standard, både i skandinaviske kennelklubber og internasjonalt. Sammenlignet med den grå beskrives den svarte ofte som noe lettere og mer smidig, med en skarpere silhuett og naturligvis ensfarget svart pels. Til tross for disse forskjellene deler de to rasene mange egenskaper: sterke jaktinstinkter, trofasthet mot føreren og evne til å jobbe selvstendig i krevende terreng.

I dag brukes svart norsk elghund fortsatt som jakthund i hjemlandet, særlig til elgjakt og av og til til annet storvilt. Mange norske og skandinaviske jegere følger lange tradisjoner om høstjakt, der hund og fører jobber tett sammen gjennom hele sesongen. Rasens gode nese, utholdenhet og tydelige bjeffing er fortsatt høyt verdsatte egenskaper.

Utenfor jaktmiljøene har svart norsk elghund etter hvert fått tilhengere som allsidig familie- og bruksras. Den kan delta i flere hundesporter, som spor, nose work, agility og lydighet, selv om den selvstendige naturen gir føreren noen ekstra treningsutfordringer. Enkelte individer brukes også i roller som drar nytte av luktesans og utholdenhet, for eksempel i søk og redning eller som følgesvenn på lange turer.

Rasen er fremdeles relativt sjelden sammenlignet med mer populære hundetyper, men trekker til seg mennesker som setter pris på tilknytningen til nordisk historie og tradisjonell jaktkultur. For mange eiere er det å leve med svart norsk elghund en måte å bevare et lite stykke skandinavisk kulturarv på – samtidig som de får en stolt, kapabel og svært lojal turkamerat.

## Å leve med rasen

Å velge svart norsk elghund innebærer et bevisst valg om en aktiv, utelivsorientert hverdag. Dette er ikke en hund som er fornøyd med å ligge på sofaen fra morgen til kveld, selv om den selvfølgelig liker å slappe av med familien etter en god tur. Fremtidige eiere bør vurdere tid, energi og bosituasjon nøye før de tar en slik hund i hus.

Når det gjelder plass, er rasen forholdsvis tilpasningsdyktig så lenge mosjonsbehovet dekkes. Et hus med inngjerdet hage er ideelt, fordi det gir rom for fri bevegelse og snusing mellom turene. En engasjert eier i leilighet kan likevel lykkes dersom hunden får flere skikkelige turer hver dag, samt mentalt påfyll. Det avgjørende er ikke antall kvadratmeter inne, men planlagt daglig aktivitet og meningsfull kontakt med menneskene sine.

Bjeffing er noe man må ta stilling til i tettbebygde strøk. Svart norsk elghund har en naturlig tendens til å bruke stemmen. Med trening og bevisst håndtering kan man begrense unødvendig bjeffing, men en helt stille elghund er lite realistisk. Bor du veldig lytt eller har særlig lydsensitive naboer, bør du tenke nøye gjennom om dette er en passende rase.

Forpliktelsesnivået er middels til høyt. Hverdagen med denne rasen innebærer som regel:

- Minst én lengre tur eller fjelltur, pluss flere kortere lufteturer  
- Jevnlig trening av hverdagslydighet og mental aktivering  
- Ukentlig pelsstell utenom røyting, daglig når den røyter mye  
- Kontinuerlig miljøtrening for å opprettholde høflig adferd rundt folk og andre hunder  

Økonomisk ligger rasen omtrent som andre mellomstore, aktive hunder. De viktigste kostnadene er kvalitetsfôr, jevnlige veterinærbesøk, forsikring der det er tilgjengelig, stellutstyr, kurs og egnet turutstyr. Årlig budsjett vil typisk omfatte:

- Fôr og godbiter, gjerne fôr tilpasset aktive hunder  
- Rutinemessige vaksiner, parasittbehandling og helsesjekker  
- Forsikringspremier  
- Utskifting av seler, bånd, senger og leker etter hvert som de slites  

Siden svart norsk elghund er spesielt glad i uteliv og arbeid, er visse typer utstyr ekstra nyttige. En godt tilpasset sele er viktig til tur, trekking og canicross. En solid langline gir hunden mer frihet samtidig som du har kontroll i områder der løs hund ikke er trygt. Refleksvest eller sterk farge på halsbånd/sele gjør en mørk hund mer synlig på kveldsturer eller i tett skog.

Hjemme setter rasen pris på en behagelig liggeplass på et rolig sted, men vil samtidig gjerne være der familien er. De fleste trives dårlig med å stå bortgjemt i hundegård eller å være alene store deler av dagen. Har du fulltidsjobb borte fra hjemmet, bør du planlegge med hundepasser, dagpass eller en venn/nabo som kan lufte hunden midt på dagen. En understimulert elghund med mye alene-tid finner gjerne egne prosjekter som overdreven bjeffing eller ødeleggende tygging.

Familier som liker å gå i skog og mark, på fjelltur, telttur eller på ski, opplever ofte svart norsk elghund som en perfekt turkompis. Hunden kan trave i timevis ved siden av deg, bære sin egen kløv når den er utvokst, eller bidra i trekksele. I mer urbane omgivelser kan den også trives, forutsatt at eier prioriterer jevnlige turer til skog og mark og gir nok mental stimulering gjennom trening og lek.

I bunn og grunn handler det å leve med svart norsk elghund om partnerskap. Dette er en hund som vil være med der det skjer, ikke stå på sidelinjen. Gir du tid, tålmodighet og omsorg, får du tilbake en lojal, underholdende og handlekraftig følgesvenn med dype røtter i nordisk tradisjon og mye personlighet pakket inn i en middels stor kropp.

Norsk elghund, sort

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

The Kennel Club (United Kingdom)

Middels stor, kraftig svart spisshund med krøllet hale, avlet i Skandinavia for å spore og holde elg og annet storvilt. Våken, svært vokal og lojal, og trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering. Robust og værbestandig, passer best for erfarne, aktive eiere og er fortsatt sjelden utenfor hjemlandet.

Griffon belge vs Norsk elghund, sort

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser