## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær retriever som trives best når den får være med i hverdagslivet til familien  
- Middels stor til stor hund med tett, værbestandig pels og den velkjente «myke» munnen  
- Svært lærevillig og samarbeidsvillig, godt egnet til mange hundesporter og som førstegangshund for eiere som er villige til å satse  
- Opprinnelig avlet som apporterende jakthund på land og i vann, elsker fortsatt å svømme og bære på ting  
- Vanlig valg som servicehund, terapihund og redningshund på grunn av stabilt temperament og høy intelligens  


## Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor, velbalansert hund med en sterk, men elegant silhuett. Hannhunder er som regel høyere og mer kraftige, mens tisper ofte er litt lettere og mer raffinert bygget. Helhetsinntrykket skal være av en atletisk, kraftfull hund som kan jobbe en hel dag uten å virke tung eller klossete.

Hodet er bredt uten å være grovt, med vennlige, intelligente øyne som gir rasen det karakteristiske myke uttrykket. Ørene er middels store og ligger tett inntil kinnet. Halsen er kraftig og går jevnt over i en rett, muskuløs rygg. Brystet er dypt nok til å gi god plass til hjerte og lunger, noe som er én av grunnene til at Goldens har utholdenhet til lange turer og aktiv lek.

Pelskvaliteten er en av rasens mest gjenkjennelige trekk. Toppelsen er tett og vannavstøtende, enten rett eller med svak bølge. Under sitter en tykk, myk underull som beskytter mot kulde og fukt. Faner på baksiden av bena, under kroppen og på halen gir et flytende, elegant preg uten å hemme bevegelsene.

Pelsfargen skal være i en rik nyanse av gull eller krem, fra lysere til mørkere toner. Svært bleke eller veldig røde farger er som regel ikke ønsket i rasestandardene. Valper er ofte lysere og kan mørkne noe med alderen. Små hvite markeringer er vanligvis begrenset til noen få hår på brystet.

Praktisk pelsstell er viktig. Goldens røyter hele året, ofte ekstra mye vår og høst. For å holde pelsen sunn og redusere løse hår i hjemmet:

- Børst grundig 2–4 ganger i uken, oftere i røyteperioder  
- Bruk en kardebørste til dekkpelsen og en kam til faner og bak ørene  
- Sjekk for floker i armhuler, bak ørene og i fanene på ben og hale  
- Bad etter behov, omtrent hver 1.–2. måned eller når hunden er skitten, med en mild hundesjampo  

Regelmessig stell er også en god anledning til å sjekke ører, klør og hud for rødhet eller irritasjon. En velstelt golden retriever-pels skal føles ren, lett fet av naturlig beskyttelse, og aldri ullen eller overdrevent fluffy.  


## Temperament og personlighet

Golden retriever omtales ofte som «alles venn», og det er ikke langt fra sannheten. De er utadvendte, milde og som regel veldig sosiale hunder som trives tett på mennesker, og som oftest møter besøkende med logrende hale heller enn skepsis. Denne menneskeorienterte naturen er en stor del av sjarmen, men betyr også at de ikke liker å være mye alene over lengre tid.

I familien er Golden som oftest kjærlig, tålmodig og leken. Mange er naturlig forsiktige med barn og virker å tilpasse energinivået til personen de er sammen med. Samtidig er de sterke, ivrige hunder. Særlig unge Goldens kan være sprettne og kan lett velte små barn hvis leken ikke følges opp. Å lære inn rolige hilsener og gode manerer tidlig gjør familielivet mye enklere.

Overfor andre hunder er de fleste Goldens sosiale og avslappede. De liker ofte hundeparker og turer i gruppe, selv om personligheten varierer fra individ til individ. Noen linjer er mer livlige og intense, andre roligere og mykere. Velavlede golden retrievere er sjelden aggressive, men dårlig sosialisering eller hard behandling kan prege selv denne normalt stabile rasen.

Mange eiere beskriver et «evig valp»-preg som varer inn i voksen alder. Goldens beholder ofte en leken, litt tullete side selv som fullt utvokste. De elsker å bære leker, dytte på hender for kos og være med på alt familien gjør. Mental stimulering er viktig, for en kjedet retriever finner lett på egne prosjekter – som å «omdekorere» hagen eller stjele klesvask.

Vanlige utfordringer inkluderer:

- Stor interesse for mat, som kan føre til tigging eller stjeling hvis grenser ikke settes  
- Munnbruk og tygging, spesielt i unghundtiden, fordi de er naturlige apportører  
- Overdreven vennlighet, hopping og trekking mot folk og hunder ute  

Med konsekvent trening, tydelige rutiner og nok aktivitet vil golden retrieverens kjærlige, ivrige temperament som regel komme tydelig frem. For mange er nettopp kombinasjonen av varme, klokskap og emosjonell følsomhet det som gjør rasen så spesiell.

<x-quote text="Vår Golden vil bare være med på alt. Lager vi mat, er han der. Ser vi film, ligger han under føttene våre. Det er som å ha en veldig snill, litt hårete skygge." from="Linn, Golden Retriever-eier" />


## Trening og mosjon

Golden retrievere er intelligente, samarbeidsvillige og svært motiverte av både mat og ros. Denne kombinasjonen gjør dem lettlærte, særlig når treningen oppleves som en morsom lek. De responderer best på positiv forsterkning: belønninger, lek, tydelig veiledning og rolig gjentakelse fremfor straff eller harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør starte fra dagen valpen flytter inn. Hold øktene korte og positive, spesielt med unge hunder. Goldens kan være sensitive og «stenge av» hvis de føler seg mye kjeftet på eller blir forvirret. Hvis noe ikke fungerer, lønner det seg som regel å gjøre øvelsen enklere, dele den opp i mindre steg og belønne små fremskritt.

Mental aktivitet er like viktig som fysisk mosjon. Mange golden retrievere trives svært godt med:

- Apportleker, særlig med baller eller dummyer  
- Nesejobb, spor og søksleker i hagen eller skogen  
- Lydighet, rallylydighet og agility  
- Triks-trening som utnytter deres naturlige ønske om å samarbeide  

Når det gjelder mosjon, trenger en voksen Golden som regel minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette bør være en blanding av turer, fri lek og mentale oppgaver, ikke bare én hard løpetur. Valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikler seg. En nyttig tommelfingerregel er noen få korte, kontrollerte turer daglig og rikelig med hvile mellom.

De fleste Goldens elsker vann. Svømming er utmerket, skånsom trening for voksne og eldre hunder, forutsatt at vannet er trygt og hunden venner seg til det gradvis. Følg godt med ved sjø, elver og innsjøer, og skyll pelsen etter bading for å beskytte hud og pels.

Viktige treningsområder for denne rasen inkluderer:

- Gå pent i bånd, siden mange Goldens trekker ivrig  
- Rolige hilsener, slik at den vennlige naturen ikke blir overveldende for andre  
- Sikker innkalling, spesielt hvis hunden elsker å følge spennende lukter eller fugler  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på kafé eller kontor  

<x-quote text="Mange Golden Retrievere blomstrer når deres naturlige apporterings- og problemløsningsevne brukes i treningen. Selv 10 minutter med strukturert lek kan være overraskende slitsomt for både kropp og hode." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Helse

Golden retrievere er som regel robuste, aktive hunder, men som alle raser har de noen kjente helserisikoer. Ansvarlig avl, gode livsstilsvalg og jevnlig veterinæroppfølging kan redusere mange av disse, selv om ingen hund kan garanteres helt frisk.

Viktige områder å være oppmerksom på:

- **Hofte- og albuedysplasi**  
  Dette er en unormal utvikling av leddene som kan føre til smerter og leddgikt. Avlshunder bør ha offisielle hofte- og albueresultater. Å holde Goldenen slank, unngå ekstrem mosjon i valpetiden og ha sklisikkert underlag hjemme kan bidra til å beskytte leddene.

- **Arvelige øyelidelser**  
  Enkelte øyesykdommer, blant annet katarakt og netthinneproblemer, forekommer i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å undersøke avlsdyrene.

- **Hjertesykdom**  
  Noen linjer er påvirket av arvelige hjertelidelser. Oppdrettere kan bruke hjerteundersøkelser på avlsdyr, særlig i land der dette anbefales.

- **Kreft**  
  Dessverre har Goldens relativt høyere risiko for visse former for kreft. Et sunt liv, riktig vekt og regelmessige veterinærkontroller er viktige tiltak, men noe av risikoen kan være genetisk.

- **Hud- og øreproblemer**  
  Den tette pelsen og hengende ørene kan holde på fukt. Dette kan gi ørebetennelser eller hudirritasjon, spesielt hos hunder som bader mye eller har allergier.

På rasebasis ligger levealderen ofte rundt 10–13 år, med individuelle variasjoner. Å velge en oppdretter som tester for hofte-, albue- og øyeproblemer og som kan fortelle åpent om helsen i sine linjer, er et viktig første steg. Jevnlige helsesjekker og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll støtter god helse over tid.

Daglig stell som fremmer god helse inkluderer:

- Å holde Goldenen i riktig hold, slik at ribbeina lett kan kjennes under et tynt fettlag  
- Å gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Å følge med på endringer i matlyst, tørste, energi eller kuler på og under huden  
- Å rense ørene forsiktig ved behov og tørke dem godt etter bading  

For eiere som ønsker ekstra økonomisk trygghet, kan det være lurt å undersøke [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) før eller kort tid etter at en Golden retriever flytter inn, slik at uforutsette veterinærutgifter blir lettere å håndtere gjennom hele hundens liv.  


## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en spesialisert jakthund for apportering av skutt vilt. Terrenget og klimaet krevde en hund som var sterk, kunne jobbe i ulendt terreng og kaldt vann, og som hadde myk munn for å bære fugl uten å skade den.

De første hundene antas å ha vært gule retrievere fra eksisterende retrieverlinjer, krysset med vannspanieler som var dyktige i myrer og innsjøer. Senere bidro blod fra andre retrievere og trolig settere til å forme en hund som både var funksjonell og vakker. Nøkkelpunktene i avlsarbeidet var tre egenskaper: sikker apportering, trenbart temperament og en pels som tålte det skotske været.

Med tiden begynte Golden retriever å vise seg på jaktprøver og utstillinger i Storbritannia, og fikk anerkjennelse som egen rase tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som rasen ble eksportert til andre land, vokste det i noen områder frem to hovedretninger i avlen. Arbeidslinjer prioriterer jaktegenskaper, utholdenhet og konsentrasjon. Utstillings- og selskapshundlinjer legger mer vekt på utseende og gir ofte litt tyngre, mer avslappede hunder. Mange oppdrettere forsøker å finne en balanse mellom disse.

I dag brukes Goldens fortsatt som jakthunder mange steder i verden, spesielt der tradisjonell fuglejakt er vanlig. Samtidig har rollen deres blitt langt bredere. De samme egenskapene som gjorde dem til utmerkede arbeidspartnere, har gjort dem høyt verdsatt som:

- Førerhunder og andre typer assistansehunder  
- Terapihunder og lesehunder i skoler  
- Redningshunder, også i snøskred- og katastrofearbeid  
- Konkurransehunder i lydighet, agility og rallylydighet  
- Trofaste, aktive familiehunder  

Uansett hvor de dukker opp, vekker Golden retrievere ofte oppmerksomhet for kombinasjonen av vennlighet, intelligens og naturlig samarbeidsvilje med mennesker. Rasens historie som målrettet arbeidshund preger fortsatt behovene deres i dag. Selv om din Golden aldri skal jakte, vil den som regel trives best når den får en oppgave – enten det er organisert hundesport, faste apporteringsleker eller å være din faste turkamerat.

<x-quote text="Når vi forstår Golden Retrieverens opprinnelse som arbeidende jakthund, blir det lettere å se hva den trenger i dag: dette er en hund som vil bevege seg, tenke og dele oppgaver med sin person." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Å leve med rasen

Å leve med en Golden retriever er givende, kjærlig og ofte svært underholdende, men det er også et langsiktig ansvar både tidsmessig og økonomisk. Dette er ikke en «lavterskel»-rase som er fornøyd med en kjapp runde rundt kvartalet og ellers bli oversett.

Hverdagen med en Golden innebærer som regel:

- Morgentur og kveldstur, ofte med ekstra lek eller treningsøkter  
- En del pelsstell flere ganger i uken  
- Deltakelse i familiens aktiviteter, siden de trives best når de får være med  

Den sosiale naturen gjør dem egnet til mange boformer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et inngjerdet uteområde er en fordel, særlig for løs lek, men erstatter ikke skikkelige turer og samspill. Goldens tilpasser seg ofte godt til byliv hvis de får god trening og mulighet til å løpe og utforske trygge områder.

Økonomisk bør kommende eiere sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en middels stor til stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikringspremier eller sparing til uventede veterinærutgifter  
- Pelsstellutstyr, leker, senger, kurs og eventuelt kennel eller hundepass i ferier  

Over et år kan kostnadene bli betydelige, særlig det første året med valpekurs, startutstyr og hyppigere veterinærbesøk. Å planlegge på forhånd og være realistisk om kostnadsnivået er viktig.

Nyttig utstyr til en Golden retriever inkluderer:

- En godt tilpasset sele og solid bånd til daglig bruk  
- En komfortabel seng med plass til å strekke seg ut  
- Mat- og vannskåler som er tunge nok til ikke å velte  
- Gode børster og en kam tilpasset doble pelser  
- Holdbare leker til apportering, tygging og hjernetrim  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte, gjørmete dager  

Med sitt store behov for selskap passer Golden retrievere best hos eiere som jobber hjemmefra, kan ta hunden med på jobb, eller kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage ved lange arbeidsdager. Å la en Golden være alene regelmessig gjennom lange dager kan føre til stress og uønsket atferd.

Hvis du fortsatt vurderer om en Golden passer inn i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne behov og egenskaper med andre raser.

<x-quote text="Å leve med en Golden er som å ha en veldig lojal venn som alltid vil være med på planene dine. Det er fantastisk, men det betyr også at du må tenke på hunden i nesten alle avgjørelser du tar." from="Mats, eier av to hunder" />

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

## Kjappe fakta

- Liten av størrelse men stor i holdning – Pomeranian er en klassisk «liten hund med stor personlighet» som fyller hjemmet med energi og tilstedeværelse.  
- Den fyldige dobbeltpelsen er en av de mest gjenkjennelige i hundeverdenen og finnes i et bredt spekter av farger, fra oransje og krem til svart, blå, sjokolade, sobel og mange kombinasjoner.  
- Veldig menneskeorientert og oppmerksom – Pomeranians er ofte utmerkede små vakthunder som raskt gir beskjed hvis noe endrer seg i hjemmet.  
- Smarte og lærevillige – de trives best med hjernetrim og korte, morsomme treningsøkter fremfor lange, ensformige øvelser.  
- Til tross for leketøysstørrelsen er de aktive og kvikke, men mosjonsbehovet kan som regel dekkes med daglige turer, lek og innendørs aktiviteter – noe som passer godt til by- og leilighetsliv.  


## Utseende og pels

Pomeranian er den minste varianten i spitzfamilien. Ved første øyekast legger de fleste merke til det reveaktige uttrykket, de våkne, mørke øynene og den stolte bæringen. Voksne hunder er kompakte, med kort rygg, dyp brystkasse til størrelsen og en rett overlinje. Halen er et av rasens kjennetegn: den er høyt ansatt og ligger flatt over ryggen, rikt kledd med lang, flytende pels som gir en rund silhuett.

Når det gjelder størrelse, veier mange Pomeranians mellom 2 og 3,5 kilo, med en høyde på rundt 20–24 centimeter ved skulderen. De skal føles overraskende solide når du løfter dem – ikke skjøre eller altfor fine i benbygningen. En velbygd Pom virker balansert fra alle vinkler, med rette ben og nok substans til å bevege seg sunt og sikkert.

Pelsen er en ekte dobbeltpels. Underullen er myk, tett og ullen og gir isolasjon. Dekkhåren er lengre, grovere og står ut fra kroppen, noe som gir den kjente «puddersky»- eller ballaktige fasongen. Rundt nakke og bryst danner pelsen en krage eller «mane», som ofte er mer markert hos hannhunder. Bakparten har gjerne tydelige «bukser» av lengre hår.

Fargene er usedvanlig varierte. Vanlige nyanser er:

- Oransje i mange toner  
- Krem, hvit eller kremsobel  
- Svart, brun, sjokolade, blå  
- Black and tan, blue and tan, chocolate and tan  
- Partifarger med hvitt og felt av en annen farge  

Når det gjelder pelsstell er jevnhet mye viktigere enn perfeksjon. Planlegg for:

- Børsting 2–3 ganger i uken med pinnerbørste og kam, med fokus bak ørene, i armhulene, under halen og i «buksene» der floker lett oppstår.  
- Skånsom linjebørsting helt ned til huden, ikke bare overfladisk. Dette forebygger toving av underullen.  
- Jevnlige sjekker for små floker, som kan holde på fukt og irritere huden om de blir sittende.  
- Av og til bad, omtrent hver 4.–8. uke, med mild hundesjampo og grundig tørking slik at underullen ikke forblir fuktig.  

Hold pelsen rundt potene og under føttene kortklipt for bedre feste og hygiene. Mange eiere steller også forsiktig rundt bakpart og hale for renhold. En Pomeranian i full pels er vakker, men husk at nedklipping helt kort kan påvirke hvordan pelsen vokser ut igjen og redusere den naturlige beskyttelsen mot varme og kulde. Nøye stell er som oftest en bedre løsning enn å klippe bort pelsen.  


## Temperament og personlighet

Å bo med en Pomeranian føles ofte som å dele hjem med en liten, nysgjerrig romkamerat som vil være med på alt. De er livlige, årvåkne og ofte ganske pratsomme. Mange Pomeranians knytter sterke bånd til menneskene sine og liker å følge dem fra rom til rom. Til tross for størrelsen ser de sjelden på seg selv som små, og de møter ofte livet med en selvtillit som kan nærme seg freidighet.

I familier liker Pomeranians å være midt i hverdagsaktivitetene. De setter pris på samhandling, lek og kos i sofaen. Med barn kan de være kjærlige og lekne, men den lille kroppen tåler ikke røff behandling. Denne rasen passer som regel best i familier med litt eldre, hundevante barn som kan lære å sitte på gulvet med hunden, unngå å gripe tak i den og respektere når hunden ønsker avstand.

Overfor andre hunder kan Pomeranian være overraskende fryktløs. Enkelte individer leker gjerne med langt større hunder, noe som ikke alltid er trygt. Andre er mer reserverte og foretrekker selskap av hunder på egen størrelse. Tidlig sosialisering hjelper dem å lære høflig hundespråk og reduserer risikoen for at «stor attityde i liten kropp» utvikler seg til reaktiv bjeffing eller snapping. Med katter og andre kjæledyr kan mange Pomeranians leve harmonisk dersom de introduseres rolig og tidlig.

Deres våkne, kvikke natur gjør at de raskt legger merke til lyder og bevegelser. Dette bidrar til at de er gode små vakthunder, men kan også føre til mye bjeffing om det ikke styres. Naboer i leilighetsbygg vil sette pris på tidlig trening på «stille» og faste rutiner – for eksempel å kunne se rolig ut av vinduet uten å reagere på hver forbipasserende.

Mange eiere beskriver Pomeranian som overraskende følsom. De trives best med milde, forutsigbare rutiner og tydelige rammer fremfor harde korreksjoner. Når de føler seg trygge, viser de en sjarmerende kombinasjon av selvstendighet og hengivenhet. Ofte liker de korte, intense lekeøkter etterfulgt av tid tett inntil favorittmennesket.

<x-quote text="Vår Pom er bitteliten, men har mer personlighet enn mange store hunder jeg har møtt. Hun vil være med på alt, men plukker også fort opp humøret mitt, så vi prøver å holde livet rolig og forutsigbart for henne." from="Lisa, Pomeranian‑eier" />


## Trening og mosjon

Selv om Pomeranian tilhører selskapshundgruppen, har den arbeidsrøtter felles med større spitzraser, noe som merkes gjennom intelligens og raske reaksjoner. De liker ofte trening som oppleves som lek. Mange er matmotiverte, andre elsker små leker eller ros. Korte, varierte treningsøkter på 5–10 minutter passer dem bedre enn lange, gjentakende øvelser.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Disse hundene kan være stolte og «slå seg av» hvis treningen oppleves ubehagelig. Belønn atferden du vil se mer av, og bruk mild styring for å hindre at uønskede vaner får feste. Fordi Pomeranians er svært observante, lærer de ofte husrutiner nesten av seg selv. Det er praktisk, men betyr også at de lett kan plukke opp mindre ønskelige vaner, som å løpe til døren ved den minste lyd eller kreve oppmerksomhet med bjeffing.

Grunnleggende treningsmål bør være:

- Sikker innkalling tilpasset størrelsen og sikkerheten deres  
- Rolige hilserutiner med mennesker og andre hunder  
- Bjeffe på kommando og «stille» på kommando  
- Håndteringstrening for børsting, tannstell og veterinærbesøk  
- Selvtillitsbygging gjennom enkle triks og nesearbeid  

Mosjonsbehovet er som regel moderat sammenlignet med større, svært aktive raser. De fleste voksne Pomeranians trives med:

- To til tre korte turer om dagen, tilpasset alder og kondisjon  
- Ekstra lekeøkter inne eller i en trygg, inngjerdet hage  
- Hjernetrim som aktivitetsleker, søk og enkel lydighet eller triks  

På grunn av størrelsen må man beskytte ledd og vekstsoner, spesielt hos valper. Unngå lange trapper, hopping ned fra møbler og svært lange eller harde løpeturer. Kaldt eller veldig vått vær kan være slitsomt, så et godt tilpasset dekken om vinteren og nøye oppfølging i varmt vær er nyttig. Om sommeren bør turene legges til kjøligere tider på dagen, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

For eiere som liker organiserte aktiviteter, kan mange Pomeranians ha glede av:

- Rallylydighet med korte, presise øvelser  
- Agility på lavt, sikkert nivå med hensyn til leddene  
- Triksetrening og freestyle, der den uttrykksfulle naturen virkelig kan skinne  

<x-quote text="Mange Pomeranians er mer fornøyde med tre korte, interessante turer og litt hjernetrim hjemme enn med én lang, utmattende økt. Tanke‑arbeid gjør dem ofte behageligere slitne enn ren distanse." from="Get a Pet‑redaksjonen" />


## Helse

Pomeranian er generelt en langlivet rase, og det er ikke uvanlig at godt ivaretatte hunder blir 12–15 år eller mer. Samtidig har de, som alle raser, noen helseområder eiere og oppdrettere bør følge ekstra nøye med på.

På grunn av den lille størrelsen er tannhelse et nøkkeltema. De små kjevene kan gi trangstilte tenner og økt plakkdannelse. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller hos veterinær, bidrar til å forebygge smertefulle tannproblemer senere i livet.

Ortopediske utfordringer kan forekomme, særlig patellaluksasjon (løse kneskåler). Ansvarlige oppdrettere undersøker avlsdyr for knehelse. Som eier kan du hjelpe ved å holde Pomeranianen slank og unngå hyppig hopping ned fra høye møbler, spesielt i valpeperioden, for å redusere belastningen på leddene.

Noen Pomeranians kan få problemer med luftrøret, som irritasjon eller kollaps. Dette kan vise seg som tørr, gjøende hoste, særlig når hunden trekker i båndet. Bruk av godt tilpasset sele i stedet for halsbånd på tur anbefales som regel for å avlaste halsen. Ved vedvarende hosting eller endret pust bør veterinær kontaktes.

Andre tilstander som kan sees i rasen, inkluderer:

- Enkelte øyesykdommer, som katarakt  
- Hjertesykdom i eldre alder  
- Hud- og pelsproblemer, inkludert alopeci eller såkalt «black skin disease» i noen linjer  

Valpekjøpere kan spørre oppdrettere hvilke helsetester de gjennomfører, og hvordan de jobber for å holde linjene sunne. Mange ansvarlige oppdrettere bruker knerøntgen/-vurdering, øyelysning og i noen land tilleggstester anbefalt av kennelklubber eller raseklubber.

Vektkontroll er en enkel, men svært viktig helsefaktor. Det er lett å overfôre en liten hund. Selv litt overvekt kan belaste hjerte og ledd. Bruk målebeger til fôret, regn godbiter inn i dagsrasjonen og sørg for at ribbene kan kjennes under et tynt fettlag.

Avtal også faste veterinærkontroller, og hold vaksiner og parasittbeskyttelse oppdatert. Å vurdere [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) er ofte lurt for små raser som kan ha behov for tannbehandling eller spesialundersøkelser i eldre år.

<x-quote text="Når du velger en Pomeranian‑valp, spør om helsehistorien til foreldre og besteforeldre – ikke bare om testene på papiret. Gode oppdrettere er som regel åpne for å snakke om både styrker og svakheter i linjene sine." from="Get a Pet‑redaksjonen" />


## Historie og opprinnelse

Pomeranian tilhører den større spitzfamilien, som også omfatter raser som tysk spitz, samojed og finsk lapphund/finsk spets. Alle deler typiske trekk som spiss snute, stående ører, tykk dobbeltpels og krøllet hale. Historisk utviklet spitz-typene seg i kaldere klimaer, der de arbeidet som vakthunder, sledehunder og allsidige gårdshjelpere.

Forfedrene til dagens Pomeranian var betydelig større, ofte 10–15 kilo eller mer. De kom fra det historiske området Pommern ved Østersjøen, i det som i dag er deler av Tyskland og Polen. Der arbeidet de som allsidige gårdshunder og følgesvenner, verdsatt for årvåkenhet, værbestandig pels og lojalitet.

På 1700- og 1800‑tallet fikk disse hundene oppmerksomhet i Storbritannia og ellers i Europa som sjarmerende selskapshunder. Over tid avlet man bevisst for mindre størrelse, rikere pels og mer selskapspreget temperament. En av de mest kjente beundrerne var dronning Victoria, som både eide og avlet Pomeranians. Hennes forkjærlighet for de minste individene påvirket rasen sterkt og bidro til miniatyrutgaven vi kjenner i dag.

Etter hvert som rasen spredte seg, ble ulike fargevarianter populære i forskjellige perioder. Oransje og sobel var lenge favorisert, men moderne avl har tatt i bruk et bredt fargespekter. Dagens rasestandarder i kennelklubber legger vekt på type, sunne bevegelser og det karakteristiske livlige, stolte uttrykket.

I dag er Pomeranian først og fremst en selskapshund og utstillingshund. De sees på utstillinger over hele verden og dukker stadig oftere opp i hundesport, terapiarbeid og som urbane familiehunder. Til tross for det forfinede utseendet viser mange fortsatt spor av arbeidsbakgrunnen sin gjennom årvåkenhet, nysgjerrighet og et sterkt territoriebevisst instinkt.

Reisen fra robust gårdsspitz til glamorøs toy‑hund er en av de mer dramatiske størrelsesendringene i hundeverdenen. Likevel bærer en Pomeranian fortsatt mye av sjelen til en større spitz i seg – bare i et mindre, mer bærbart format som passer moderne hjem og byliv.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Pomeranian betyr å tilpasse seg en liten, men tydelig tilstedeværelse som gjerne deltar i det meste du gjør. Disse hundene knytter seg tett til familien sin og liker dårlig å være mye alene. Mange klarer en normal arbeidsdag alene dersom de gradvis trenes til det og får kvalitetstid, hjernetrim og mosjon når folkene deres er hjemme. Svært lange dager alene, dag etter dag, er derimot ikke ideelt.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Regelmessig pelsstell med børsting flere ganger i uken  
- Daglige turer og lek, selv om hunden er liten  
- Kontinuerlig trening for å håndtere bjeffing og høflig oppførsel  
- Fokus på tannpleie og generelt helsestell  

Kostnader vil variere mellom land, men det er lurt å planlegge for:

- Innkjøpspris, som kan være betydelig for en godt avlet Pomeranian  
- Vaksiner, ID‑merking og tidlig veterinæroppfølging  
- Kastrering/sterilisering dersom hunden ikke skal brukes i avl  
- Kvalitetsfôr tilpasset små raser  
- Utstyr til pelsstell eller profesjonell grooming hvis du ønsker hjelp  
- Forsikring og årlige rutinekontroller hos veterinær  

I løpet av et år kan løpende utgifter pluss enkeltkostnader som tannrens eller mindre sykdommer bli en del. En økonomisk buffer eller forsikring gjør det lettere å håndtere uforutsette hendelser uten stress.

Nyttig utstyr til en Pomeranian inkluderer:

- En komfortabel, tett sittende sele som ikke presser på halsen  
- Lette, men solide kobbel, pluss langline for trygg frihet ute  
- Bur eller valpehage som trygt hvilested og til reiser  
- Skli­sikre trapper eller ramper hvis hunden ofte er i sofa eller seng  
- Aktivitetsleker, snusematter og tyggeleker tilpasset små kjever  
- En myk, varm seng plassert i trekkfritt område  

Boligarealet kan være både lite og stort. Pomeranians kan trives godt i leilighet, så lenge behovene for selskap, bevegelse og mental stimulering dekkes. Lydkontroll er viktig i tettbebygde områder, så trening på ro ved døren og belønning av stille stunder fra tidlig alder lønner seg senere.

For de som vurderer avl, er spesialkunnskap om fødsler hos små raser, god støtte fra en mentor og passende verktøy som [verktøy for oppdrettere](https://getapet.com/no/breeder-tools) og kullforsikring svært nyttig. Ansvarlig avl i denne lille rasen krever nøye planlegging av størrelse, temperament og helse.

<x-quote text="Det som overrasket meg mest, var hvor mye liv en liten hund kan bringe inn i et hjem. Vår Pom tar lite plass, men har stor innvirkning på hverdagsgleden, og hun har gjort oss mer aktive og til stede i rutinene våre." from="Johan, hundeeier" />

Hvis du er usikker på om Pomeranian passer til din livsstil, kan du utforske [Hundeguide for raser](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) for å sammenligne ulike raser og reflektere over hvilken type følgesvenn som vil passe deg best.

<x-quote text="Før du ønsker en Pomeranian velkommen, tenk lenger enn det søte utseendet. Spør deg selv om du er klar for en følsom, årvåken og pelskrevende liten følgesvenn i godt over et tiår." from="Get a Pet‑redaksjonen" />

Pomeranian

The Kennel Club (UK)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

Golden retriever vs Pomeranian

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser