## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

The Kennel Club (UK)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

## Kjappe fakta

- Eldgammel kinesisk rase kjent for sine karakteristiske rynker og alvorlige, nesten rynkende uttrykk  
- Rolig, lojal og svært knyttet til familien, men ofte reservert og litt avmålt overfor fremmede  
- Middels stor, kraftig hund med kort, stri pels som røyter mindre enn mange andre raser  
- Selvstendig tenker som trenger vennlig, konsekvent trening og tidlig sosialisering  
- Trenger moderat daglig mosjon og nøye oppfølging av hud, øyne og generell helse  

## Utseende og pels

Shar Pei er en av de hundene du kjenner igjen med en gang. Den er middels stor, men solid bygget med en kompakt, kvadratisk kroppsform og god substans. Voksne hanner og tisper er som regel 44–51 centimeter høye ved manken, med en vekt på omtrent 18–25 kilo, avhengig av bygning og hold. Kroppen er sterk og muskuløs med rette, godt beinete ben og dyp brystkasse. Til tross for et tungt preg på bilder skal en sunn Shar Pei verken være grov eller klossete. Den skal være smidig og kunne bevege seg fritt og uanstrengt.

Det er hodet som virkelig tiltrekker seg oppmerksomhet. Shar Pei har bred, flat skalle, kort og bred snute og små, mørke, mandelformede øyne som gir et ettertenksomt og ofte alvorlig uttrykk. De små, trekantede ørene sitter høyt og ligger tett inntil hodet. Huden på hode og hals danner de berømte foldene og rynkene som mange faller for. Hos voksne er disse rynkene vanligvis konsentrert rundt hode og skuldre, mens valper nesten kan se helt dekket ut av myke folder. Halen er et annet kjennetegn; den er høyt ansatt og bæres krøllet eller buet over ryggen og bidrar til rasens særegne silhuett.

Pelsen til Shar Pei er kort, stri og bustete å ta på. Den står litt ut fra kroppen og skal verken være myk eller lang. Det finnes tre tradisjonelle pelslengder innen rasestandarden, alle korte, så stell er relativt enkelt sammenlignet med langhårede raser. Godkjente pelsfarger er mange, blant annet svart, rød, fawn (gulbrun), krem, sjokolade, blå og flere mellomnyanser. Det kan være lysere skygger på undersiden av kroppen og under halen, men tydelige hvite tegninger er ikke typisk. Heldekkende farger er vanligst, eventuelt med svært diskrete nyanseforskjeller.

Praktisk pelsstell på en Shar Pei er enkelt, men må gjøres med omtanke. Ukentlig børsting med en myk gummibørste eller stellehanske holder som regel pelsen ren og fri for løse hår. I røyteperioder kan du måtte børste flere ganger i uken for å begrense hår i hjemmet. I motsetning til enkelte svært rynkete raser trenger ikke Shar Pei overdreven rensing inni hver hudfold. For mye vasking kan faktisk irritere huden. Fokuser heller på å:

- Holde hunden tørr, spesielt etter regn eller bading  
- Sjekke de største foldene rundt ansikt og hals for rødhet, lukt eller væske  
- Bruke en mild, hundevennlig sjampo bare når hunden faktisk er skitten  

Etter bad bør hunden alltid tørkes godt, særlig i kjøligere klima. Mange eiere tørker forsiktig over foldene med en fuktig klut og tørker etterpå, fremfor å bruke sterke rensemidler. Med fornuftig pelsstell er Shar Pei en forholdsvis ren hund og har ikke den typiske «hundelukten» som noen eiere misliker.

## Temperament og personlighet

Shar Pei er en ettertenksom, ofte alvorlig hund som knytter seg sterkt til familien sin. Mange eiere beskriver den som verdig, lojal og noe reservert. Dette er ikke en klovn av en hund som hele tiden skal være midt i ansiktet på deg. Shar Pei observerer heller, vurderer og bestemmer seg så for hvordan den vil reagere. Med sin egen familie kan den være overraskende kjærlig og kosen, og velger ofte én eller to favorittpersoner å følge fra rom til rom. Den liker som regel å være i nærheten av menneskene sine, men på en rolig og selvstendig måte uten å kreve konstant oppmerksomhet.

Sammen med barn er en veloppdrettet og godt sosialisert Shar Pei som regel mild og tålmodig, særlig med litt eldre, hensynsfulle barn. Den er vanligvis ikke like vilter som enkelte andre raser, noe som kan være en fordel i hjem der man ønsker et roligere miljø. Samtidig må familien huske at dette er en sterk og kraftig hund. Små barn skal alltid være under tilsyn, og barna må lære å behandle hunden pent, ikke dra i rynker eller ører og respektere at den trenger fred. Mange Shar Pei trekker seg stille unna når de har fått nok, så det er viktig at de har trygge hvileplasser hvor de får være i fred.

Overfor fremmede er Shar Pei ofte tilbakeholden og til tider mistenksom. Denne naturlige skepsisen henger sammen med rasens bakgrunn som vakt- og gårdshund. Den vil ofte observere besøkende nøye og er ikke nødvendigvis begeistret for påtrengende klapping fra ukjente. Tidlig, positiv sosialisering er helt avgjørende, slik at hunden lærer å håndtere ulike mennesker, steder og situasjoner på en trygg måte. Uten slik veiledning kan Shar Pei bli for beskyttende eller avvisende.

I forhold til andre hunder og dyr kan Shar Pei variere. Mange er rolige og høflige når de er godt sosialisert fra valpestadiet, men rasen har en sterk, selvsikker natur og kan svare opp dersom den blir utfordret. Noen Shar Pei, særlig ukastrerte hanner, kan være selektive overfor hunder av samme kjønn. Eiere bør være forberedt på å styre introduksjoner nøye, lese hunders kroppsspråk og unngå situasjoner der konflikter lett oppstår. Overfor katter og smådyr er tidlig introduksjon viktig. Mange Shar Pei lever fint sammen med husets katt, men jaktinstinktene kan slå inn overfor fremmede dyr som løper av gårde.

Vanlige utfordringer med rasen henger ofte sammen med kombinasjonen av selvstendighet og følsomhet. Shar Pei responderer dårlig på harde treningsmetoder eller kjefting. Den kan «stenge av» eller bli sta dersom den behandles urettferdig. Den kan også være ganske bestemt og teste grenser, særlig i unghundperioden. Eiere som forventer umiddelbar lydighet uten å investere i tålmodig trening, kan oppleve rasen som krevende. Den positive siden er at en Shar Pei med respektfull behandling og klare rammer blir en rolig, hengiven følgesvenn som holder et diskret øye med hjemmet og deler et helt spesielt bånd med familien.

## Trening og mosjon

Trening av Shar Pei krever tålmodighet, konsekvens og en god porsjon humor. Dette er en intelligent rase, men ikke en hund som lever for å gjøre eieren til lags slik som enkelte bruks- eller gjeterhunder. Shar Pei stiller ofte spørsmålet: «Hva får jeg igjen for dette?» før den bestemmer seg for om den vil samarbeide. Det betyr ikke at den er umulig å trene, men at metoden må tilpasses rasens karakter.

Positiv forsterkning fungerer best. Belønningsbasert trening med godbiter, ros og lek gir som regel langt bedre resultat enn press og tvang. Korte og varierte økter holder Shar Pei engasjert. Endeløs repetisjon av den samme øvelsen blir fort kjedelig, og hunden kan reagere ved å «logge av» eller gå sin vei. Mange eiere har god erfaring med å:

- Belønne rolig atferd i huset, som å ligge stille på et teppe  
- Trene grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, vent og kom på ulike steder  
- Bruke hverdagsbelønninger, for eksempel bare åpne døren for tur når hunden sitter rolig  

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Allerede som valp bør Shar Pei møte ulike mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en kontrollert og positiv måte. Valpekurs hos en dyktig instruktør er til stor hjelp, det samme er rolige turer til parker, sentrum og hundevennlige butikker. Målet er en trygg voksen hund som takler helt vanlige hverdagssituasjoner uten unødig stress eller overdreven mistenksomhet.

Når det gjelder mosjon, har Shar Pei et moderat behov. Den er ingen langdistanseløper, men heller ikke en sofapryd. De fleste voksne trives med omtrent én til to timers aktivitet daglig, fordelt på turer og litt fri lek eller bevegelse. En typisk dagsrytme kan være:

- En rask tur på 30–45 minutter om morgenen  
- En kortere og roligere tur på kvelden  
- Litt lek i hage eller inne, for eksempel drakamp, rolige fangeleker eller søkeleker  

Løs trening i trygge områder er ideelt når innkallingen er sikker. Men eiere bør være klar over at noen Shar Pei kan være svært selvstendige og foretrekke å undersøke interessante lukter fremfor å komme med en gang. Lange treningsliner gir ekstra sikkerhet mens du jobber med innkallingen.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Aktivitetsleker, fôrleker og enkle søksøvelser hjelper til med å holde Shar Pei mentalt opptatt. Mange liker korte treningsøkter der de får bruke nesen, for eksempel å lete etter gjemte leker eller godbiter i huset. Noen Shar Pei deltar også i aktiviteter som lydighet, rallylydighet eller spor, selv om deres selvstendighet kan gjøre høye konkurransenivåer mer utfordrende. Målet trenger uansett ikke å være konkurranse. Når du aktiverer både hode og kropp på en trivelig måte, styrker du forholdet til hunden og reduserer risikoen for kjedsomhetsrelatert atferd hjemme.

I varme eller fuktige klima må mosjonen tilpasses nøye. Shar Pei tåler ofte varme dårligere på grunn av hudfolder og til tider kortere snute. Turene bør legges til dagens kjøligere deler, med rikelig tilgang på friskt vann og mulighet for pauser. Overanstrengelse i høye temperaturer bør unngås. Med fornuftig tilrettelegging og gjennomtenkt trening blir Shar Pei en trivelig og håndterlig hund, både i byen og på landet.

## Helse

Shar Pei er en særpreget rase med noen spesielle helseutfordringer. Seriøse oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige problemer, men fremtidige eiere bør kjenne til de viktigste forholdene for å kunne velge riktig oppdretter og ta godt vare på hunden sin.

Hud er et av de mest omtalte temaene ved Shar Pei. De karakteristiske rynkene, som mange synes er sjarmerende, kan skape varme og fuktige områder der bakterier og gjærsopp trives dersom huden ikke holdes ren og tørr. Noen hunder er utsatt for hudinfeksjoner, kløe eller betennelse. Jevnlige sjekker, et godt fôr og rask veterinærhjelp ved rødhet, lukt eller hårtap er viktig. Samtidig kan overdreven vask med sterke produkter skade hudbarrieren, så her gjelder det å finne en god balanse.

Øyeproblemer er en annen bekymring. Den tunge huden på hodet kan noen ganger føre til innoverbøyd øyelokk, såkalt entropion. Dette kan gi irritasjon, smerter og skader på hornhinnen. Mange oppdrettere lar valpene undersøkes av veterinær, og dersom det trengs, gjøres små korrigerende inngrep tidlig. Voksne hunder som viser tegn til overdreven tåreflod, myser eller gnir seg mye på øynene, bør raskt til veterinær. Godt avlede Shar Pei med korrekt hodeform har mindre risiko for alvorlig entropion, noe som gjør nøye valg av oppdretter svært viktig.

Shar Pei kan også rammes av en tilstand ofte omtalt som «Shar Pei-feber». Dette innebærer episoder med brått høy feber, slapphet og noen ganger hevelse i hasene. Tilstanden kan henge sammen med mer alvorlig nyresykdom senere i livet. Dersom en Shar Pei får gjentatte uforklarlige febertopper, er det behov for rask og grundig veterinærutredning. Oppdrettere som har kunnskap om tilstanden, vil unngå å avle på berørte hunder og være åpne om eventuell feberhistorikk i linjene sine.

Andre mulige helseproblemer omfatter:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan føre til slitasjegikt og bevegelsesvansker  
- Øreproblemer, ofte knyttet til trange øreganger og hudbetennelser  
- Allergier eller fôrintoleranser som viser seg som mage-/tarmplager eller hudirritasjon  

Anbefalt helsetesting for avlsdyr omfatter vanligvis røntgen av hofter og noen ganger albuer, øyelysning og, i enkelte land, tester knyttet til Shar Pei-feber og nyrefunksjon. Som valpekjøper kan du spørre oppdretter hvilke undersøkelser de gjør og be om å få se resultatene. En seriøs oppdretter vil gjerne forklare.

Shar Pei har ofte en levealder på rundt 9–12 år, og noen lever lenger med god oppfølging. Fôr, mosjon, vektkontroll og regelmessige veterinærsjekker påvirker levetiden. Riktig hold er spesielt viktig, siden overvekt belaster ledd, hjerte og generell helse. Jevnlig tannstell, enten ved tannpuss eller egnede tyggeprodukter, forebygger tannkjøttsykdom, som også kan påvirke allmennhelsen.

Hundeforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt til denne rasen, ettersom noen av de aktuelle lidelsene kan kreve utredning og behandling hos spesialist. Tidlig oppdagelse er alltid bedre enn å vente, så planlegg årlige helsesjekker og følg med på endringer i atferd, appetitt eller energinivå. Med kunnskapsrik og oppmerksom oppfølging kan mange Shar Pei leve et godt liv som høyt verdsatte familiemedlemmer.

## Historie og opprinnelse

Shar Pei er en eldgammel rase med røtter i sørlige deler av Kina. Historiske kilder tyder på at hunder med liknende utseende fantes for flere hundre år siden, særlig i området rundt Guangdong. På gamle illustrasjoner og statuer ser man middels store, korthårede hunder med løs hud og krøllet hale som ligner sterkt på dagens Shar Pei. Disse hundene ble verdsatt som allsidige gårdshjelpere, vakthunder og følgesvenner for familier på landsbygda.

Opprinnelig var Shar Pei først og fremst en nyttehund. Den voktet hjem og husdyr, varslet eierne om inntrengere og hjalp til med å holde skadedyr unna eiendommen. Den løse huden og den strie pelsen kan ha gitt en viss beskyttelse i konflikter med andre dyr ved at det ble vanskeligere å få godt tak. Selv om det finnes historier om bruk av Shar Pei i hundekamper tidligere, lå den største verdien for familiene i lojaliteten, motet og evnen til å tilpasse seg ulike gårdsoppgaver.

De politiske omveltningene i Kina på 1900‑tallet fikk dramatiske følger for de innfødte hunderasene. På et tidspunkt førte høye skatter på hundehold og samfunnsendringer til at Shar Pei nesten forsvant. Midt på 1900‑tallet var rasen svært sjelden, og man mener at det bare var en liten restpopulasjon på landsbygda som hindret full utryddelse. Engasjerte oppdrettere og entusiaster, både i Hongkong og senere i Vesten, begynte å lete etter de siste individene for å bygge opp rasen igjen.

På 1970‑tallet fikk Shar Pei internasjonal oppmerksomhet da den ble omtalt som en av verdens sjeldneste hunderaser. Bilder av den uvanlige, rynkete hunden spredte seg raskt, og interessen økte i Nord-Amerika og Europa. Dedikerte oppdrettere startet målrettede avlsprogrammer basert på det lille genetiske grunnlaget som fantes. Etter hvert ble Shar Pei godkjent av de store kennelklubbene og fikk et mer ensartet utseende. Noen tidlige linjer var svært kraftig rynket, særlig som valper, noe mange nye eiere syntes var tiltrekkende. Moderne avlstrender går mer i retning av en sunnere og mer moderat hund med nok rynker til å bevare rasepreget, men ikke så mange at det gir alvorlige helseplager.

I dag holdes Shar Pei nesten utelukkende som familie- og selskapshund, selv om vaktinstinktet fortsatt er tydelig. I mange land er den fortsatt en forholdsvis uvanlig rase sammenlignet med mer kjente familiehunder, noe som kan appellere til dem som ønsker en litt annerledes hund. Du kan se Shar Pei på utstillinger, i enkel lydighetstrening og av og til som terapihund, der den rolige og stabile væremåten kan være en fordel.

Til tross for den lange reisen fra kinesiske gårder til moderne stuer har Shar Pei beholdt sin egenart. Det er fortsatt en hund som setter pris på familien sin, betrakter omgivelsene med stille klokskap og gir lojalt vennskap til dem som forstår og respekterer den. Kunnskap om rasens historie forklarer mye av den reserverte naturen og den sterke beskyttertrangen. Shar Pei var aldri ment å være en overdrevent sosial underholder, men snarere en ettertenksom vokter og samarbeidspartner i hverdagen.

## Å leve med rasen

Å leve med en Shar Pei er svært givende for den rette personen eller familien, men det er ikke et tilfeldig valg. Rasen trives best hos eiere som setter pris på dens selvstendige natur og er villige til å bruke tid på trening, sosialisering og helsestell. Før du tar en Shar Pei inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen og ærlig vurdere om rasen passer livsstilen din.

Hjemme liker Shar Pei som regel et rolig miljø. Den kan fungere godt i leilighet dersom mosjonsbehovet blir dekket, og den trives også i hus med sikker hage. Godt gjerde er viktig, for selv om rasen sjelden er en typisk rømling, kan en nysgjerrig Shar Pei finne på å vandre avgårde hvis den får sjansen. Innendørs er de fleste voksne forholdsvis stille og fornøyde med å følge eieren fra rom til rom og slappe av i nærheten av familien. De er menneskeorienterte og liker dårlig å være alene lange dager hver dag. Alenetrening går lettere hvis du bygger opp selvstendighet gradvis, tilbyr aktivitetsleker og sørger for pauser eller tilsyn på lange arbeidsdager.

Det daglige ansvaret innebærer:

- Regelmessige turer og mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og sosialisering, særlig de to første årene  
- Rutinemessig pelsstell samt jevnlige sjekker av øyne og hud  
- Veterinærbesøk for vaksiner, helsekontroller og eventuelle problemer  

Økonomisk bør du også planlegge godt. Kjøpesummen hos en seriøs oppdretter er bare starten. Du må i tillegg regne med utgifter til:

- Høykvalitetsfôr tilpasset en middels stor, ofte sensitiv hund  
- Rutinekontroller hos veterinær og vaksinasjoner  
- Hundeforsikring eller oppsparte midler til mulige helseutgifter  
- Stelleutstyr som børster, mild sjampo og ørerens  
- Kurs og trening, særlig det første året  

Årlige kostnader varierer med land og individuelle helsebehov, men det er fornuftig å regne med at Shar Pei kan trenge litt mer veterinæroppfølging enn noen svært robuste raser. Investering i godt fôr og forebyggende tiltak lønner seg ofte på sikt.

Av utstyr er det nyttig med en god, godt polstret seng, helst plassert i et stille hjørne der hunden får hvile i fred. En solid sele passer ofte Shar Pei bedre enn halsbånd på tur, spesielt for hunder med sensitiv hud rundt halsen. Et sterkt, flatt bånd gir bedre kontroll enn fleksibånd. Mat- og vannskåler bør være stabile og lette å rengjøre. Mange eiere opplever at hevede skåler fungerer fint, avhengig av hundens bygning. Aktivitetsleker, fôrleker og tyggeleker er verdifulle for å holde hunden opptatt, særlig når du selv er opptatt.

Nye eiere bør være ekstra nøye med sosialisering de første månedene. Inviter besøk, legg til rette for rolige møter med vennlige hunder, ta valpen med på trygge bilturer og gi den positive erfaringer med ulike lyder og miljøer. Dette er ikke en rase som automatisk liker alle og alt, så gode opplevelser tidlig i livet har stor betydning for hvordan den blir som voksen.

Shar Pei kan trives godt hos familier, par eller enslige, så lenge behovene deres blir oppfylt. De knytter seg ofte spesielt til én person, men bryr seg også mye om resten av husstanden. Rasen er ikke nødvendigvis det enkleste valget for en helt uerfaren hundeeier uten støtte, men mange nybegynnere lykkes når de samarbeider tett med ansvarlige oppdrettere og dyktige instruktører. Nøkkelen er respekt. Respekterer du Shar Peiens natur, gir tydelig struktur og rolig ledelse uten hardhet, får du en lojal vokter og følgesvenn.

I praksis betyr dette rolige kvelder med en hund som krøller seg sammen i nærheten, følelsen av en trygg, stille vokter som registrerer hver lyd utenfor, og et forhold bygget på gjensidig tillit. For dem som verdsetter denne unike kombinasjonen av verdighet, lojalitet og egenart, blir det å dele hjem med en Shar Pei noe helt spesielt.

Shar Pei

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

German Kennel Club (VDH)

Shar Pei er en gammel kinesisk, middels stor og robust hund kjent for sine rynker, den strie, korte pelsen og den krøllete halen. Den er rolig, lojal og svært knyttet til familien, men reservert overfor fremmede, og trenger tidlig sosialisering, mild og konsekvent trening, moderat mosjon og nøye oppfølging av helsen.

Fox terrier ruhåret vs Shar Pei

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser