## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

The Kennel Club (UK)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

## Kjappe fakta

- Italiensk mynde er den minste av alle mynde-raser, med en fintbygd, elegant kropp som nesten ser skulpturert ut.
- Til tross for det skjøre utseendet er de overraskende atletiske og elsker korte spurter i høy fart.
- Italiensk mynde er kjent for å være svært kjærlig og knytter ofte et intenst bånd til én eller to helt spesielle personer.
- Rasen har en veldig kort, lite røytene pels, men fryser lett og trenger ekstra varme i kjøligere klima.
- Følsom og intelligent som den er, responderer italiensk mynde best på mild, belønningsbasert trening og et rolig, stabilt hjemmemiljø.  


## Utseende og pels

Italiensk mynde blir ofte beskrevet som en miniutgave av greyhound, men ved nærmere blikk ser man at rasen har sin helt egen silhuett og eleganse. Voksne hunder er vanligvis 32–38 cm høye ved manken, og de fleste veier mellom 3,5 og 6 kg. Helhetsinntrykket skal være lett og harmonisk. Ingenting skal virke grovt eller tungt. Kroppen er slank, med dyp men smal brystkasse og tydelig oppknepet buklinje, noe som gir den klassiske myndesilhuetten.

Hodet er langt og smalt med et fint formet snuteparti, mørke, uttrykksfulle øyne og små ører som ligger bakover som små roseører når hunden er avslappet. Når italiensk mynde er oppmerksom, løftes ørene ofte og faller fremover, noe som gir et nesten rådyraktig uttrykk. Halsen er lang og grasiøs og glir mykt over i godt tilbakelagte skuldre. Beina er rette, slanke og relativt lange i forhold til kroppsstørrelsen, noe som bidrar til det lette, svøpende bevegelsesmønsteret. De beveger seg ofte i en karakteristisk høytravende, luftig og elegant travgang.

Pelsen er et av de mest typiske trekkene hos italiensk mynde. Den er svært kort, fin og ligger tett inntil huden uten underull. Når du stryker over en italiensk mynde, kjenner du lett muskler og ben under pelsen. Godkjente farger varierer noe mellom land, men inkluderer som regel nyanser av:

- Ensfarget grå i mange toner, fra lys til mørk
- Sort
- Isabelle eller fawn
- Rød eller rødaktige nyanser

Noen registrer tillater små hvite tegninger på bryst og poter, mens andre foretrekker mer ensfargede hunder. Tigret og black and tan er som regel ikke godkjent i tradisjonelle rasestandarder.

Fordi pelsen er så kort, er stellet svært enkelt. De fleste hunder trenger bare:

- En myk gummihanske én til to ganger i uken for å fjerne løse hår
- En rask avtørking med en fuktig klut etter tur om de blir støvete eller skitne
- Av og til et bad, som regel hver noen uker eller ved behov, med en mild hundesjampo

De røyter, men mengden hår er minimal sammenlignet med langhårede raser. Mange med milde hundeallergier opplever italiensk mynde som enklere å leve med, men rasen er ikke egentlig hypoallergen.

Den tynne huden og mangelen på isolerende underull krever ekstra omtanke. Italiensk mynde fryser lett, spesielt i fuktig eller vindfullt vær. Eiere bør investere i godt tilpassede gensere og vanntette dekken, samt myke liggeplasser. Vær oppmerksom på trykkpunkter som albuer og hofter, siden den tynne pelsen gir lite polstring. Tykkere, myke senger og tepper bidrar til å forebygge hudirritasjon og liggesår, og holder italiensk mynde komfortabel året rundt.  


## Temperament og personlighet

Å leve med en italiensk mynde kan føles som å ha en liten, hengiven skygge som følger deg fra rom til rom. Rasen er svært menneskeorientert. De fleste italienske mynder velger seg en favorittperson i husstanden og knytter seg sterkt til denne, og vil gjerne kose så ofte de kan. De trives aller best i nærheten av menneskene sine. Mange kryper under tepper, ruller seg sammen i fanget eller legger seg tett inntil deg i sofaen.

Til tross for det aristokratiske ytre er italiensk mynde ofte leken, tullete og valpeaktig langt inn i voksen alder. De liker å ha små “zoomies” rundt i huset eller hagen, kaste myke leker og finne på egne leker. Innendørs er de som regel rolige og stille når energien er brukt opp. De kan trives godt i mindre leiligheter eller byboliger, så lenge de får nok mosjon og sosial kontakt.

I familier blir italiensk mynde ofte en hengiven følgesvenn, men den passer dårlig med røff håndtering. De fine, tynne knoklene gjør at de lett kan skades om de blir mistet, tråkket på eller lekt for hardt med. I hjem med svært små barn kreves derfor ekstra tilsyn. Større barn som forstår å være rolige og forsiktige, går som oftest fint, og mange italienske mynder blir trofaste lekekamerater for ansvarsfulle barn.

Overfor fremmede kan italiensk mynde ofte være litt reservert i starten. De er som regel ikke aggressive, men kan virke sjenerte eller forsiktige i nye situasjoner. God sosialisering som valp hjelper dem til å bli tryggere voksne hunder. Det er viktig å introdusere dem for ulike mennesker, lyder og miljøer på en positiv måte.

Sammen med andre hunder går italiensk mynde vanligvis godt overens, særlig med hunder av lignende størrelse og temperament. De trives ofte veldig godt i selskap med en annen italiensk mynde, og mange oppdrettere og eiere har dem i par eller små grupper. Ekstra forsiktighet trengs om de bor med mye større og mer bråkete hunder. En stor, leken hund kan lett velte en italiensk mynde og skade den ved et uhell.

Bytteinstinktet varierer. Noen italienske mynder ignorerer gjerne katter og smådyr de vokser opp sammen med, mens andre kan fristes til å jage. De er mynder innerst inne og reagerer raskt på bevegelse. Det er lurt å ha tilsyn ved kontakt med små dyr, og å være bevisst på jaktinstinktet utendørs.

Typiske utfordringer i rasen inkluderer:

- Følsomhet for stress, harde stemmer eller kaotiske omgivelser
- Tendens til separasjonsangst om de ofte blir mye alene
- Stahet eller usikkerhet ved renslighetstrening hvis rutinene ikke er konsekvente

Alt i alt kan temperamentet til italiensk mynde beskrives som kjærlig, følsomt og livlig. De blomstrer i hjem der folk er milde, tålmodige og glade for å dele sofaen med en liten, varm hund som gjerne legger beslag på det beste teppet i huset.  


## Trening og mosjon

Selv om italiensk mynde er liten, er den fortsatt en ekte mynde med god fysikk og raske reflekser. Eiere blir ofte overrasket over hvor raske og smidige disse hundene kan være. Heldigvis krever de som regel ikke uendelig med mosjon. De setter mest pris på en kombinasjon av korte, intense fartsøkter og avslappet kosetid sammen med familien.

En voksen italiensk mynde vil som regel trives med:

- To til tre friske turer om dagen, totalt ca. 45–60 minutter
- Jevnlige muligheter til å løpe fritt på et sikkert inngjerdet område
- Interaktiv lek med leker og mennesker

De elsker å spurte og så raskt slå seg til ro igjen. En trygg, inngjerdet hage eller et avsperret hundeområde er ideelt. Løping løs på ubevoktede, ikke-innhegnede områder er risikabelt på grunn av jaktinstinkt og fart. Ser en italiensk mynde noe som beveger seg – som et ekorn eller en fugl – kan den sette av gårde før du rekker å reagere, og innkallingen kan være upålitelig uten god trening.

Når det gjelder trening, er italiensk mynde smart, men følsom. Den reagerer dårlig på harde korrigeringer eller høylytt kjeft. Bruk heller milde, belønningsbaserte metoder med mye ros, små godbiter eller en favorittleke. Korte, morsomme økter fungerer bedre enn lange, ensformige treningsøkter. Klikkertrening eller annen positiv markørtrening fungerer ofte svært godt for denne rasen.

Viktige treningsområder inkluderer:

- Renslighetstrening, som kan være utfordrende, spesielt i dårlig vær
- Innkalling, slik at du trygt kan gi mer frihet på sikre områder
- Selvtillitsbygging gjennom enkle triks og lek
- Ro-trening, for å hjelpe dem å finne balanse når de blir litt for gira

Renslighet fortjener ekstra oppmerksomhet. Italiensk mynde misliker kaldt, vått eller vindfullt vær, noe som kan gjøre dem motvillige til å gå ut. Eiere har ofte god erfaring med å:

- Ha en fast rutine for måltider og luftetider
- Gå ut sammen med hunden og belønne umiddelbart når den er ferdig
- Bruke dekken og eventuelt sko i dårlig vær
- Vurdere et overbygd toalettområde eller et skjermet hjørne i hagen

Mental aktivisering er like viktig som fysisk aktivitet. Italiensk mynde liker som regel aktivitetsleker, søk- og luktespill i hus eller hage, og myk triksetrening. Enkle øvelser som snurr rundt, gi labb eller gå slalåm mellom beina kan gi økt selvtillit og styrke båndet mellom hund og eier.

Italiensk mynde kan også delta i hundesporter som passer bygningen deres, som:

- Agility med lave hopp og forsiktig opptrening
- Rallylydighet
- Lure coursing eller kontrollerte rette løp under trygge forhold

Slike aktiviteter bør introduseres gradvis og i moderate mengder for å beskytte de fine beina. Med riktig tilnærming kan trening av en italiensk mynde bli en svært givende opplevelse – det handler mer om å bygge tillit og samarbeid enn om streng lydighet. Når de blir behandlet vennlig, er de villige, ivrige og ofte svært underholdende elever.  


## Helse

Italiensk mynde er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med ansvarlig avl, godt fôr og riktig stell kan mange italienske mynder bli godt opp i tenårene, og det er ikke uvanlig å møte individer som blir 14–15 år.

Et av de mest kjente problemene i rasen er risiko for benbrudd, særlig hos unge hunder. Valper av italiensk mynde er fulle av energi og kan glemme hvor skjøre de er. De kan hoppe ned fra møbler eller løpe på glatte gulv, noe som kan ende i bruddskader. Nøye tilsyn det første leveåret, samt å unngå høye møbler og for røff lek, bidrar til å redusere risikoen. Mange eiere bruker ramper eller trappetrinn slik at hunden kan komme seg trygt opp i seng eller sofa.

Andre helseproblemer som kan forekomme i rasen er:

- Tannproblemer på grunn av små kjever og trangstilte tenner
- Periodontitt dersom tennene ikke rengjøres jevnlig
- Patellaluksasjon (løse kneskåler)
- Legg-Calvé-Perthes sykdom, en hofteleddslidelse hos unge hunder
- Progressiv retinal atrofi (PRA) og andre øyelidelser i enkelte linjer
- Autoimmune problemer eller hudsensitivitet hos en mindre andel hunder

Italiensk mynde er også følsom for anestesi på grunn av lav kroppsfettprosent og særegen fysiologi. Det er svært viktig å velge en veterinær som har erfaring med mynder og bruker moderne, nøye tilpassede anestesiprotokoller ved operasjoner eller tannbehandling under sedasjon.

Ansvarlige oppdrettere gjennomfører ofte, eller bruker resultater fra, følgende helsetester i avlsplanlegging:

- Undersøkelse for patellaluksasjon hos veterinær
- Øyelysning hos veterinær øye-spesialist for arvelige øyesykdommer
- I enkelte land DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer når det er tilgjengelig

Valpekjøpere bør være trygge på å spørre oppdrettere om hvilke helsetester som gjøres, alder og helsetilstand på foreldredyrene, og eventuelle kjente problemer i linjene.

Daglig stell har også stor betydning for helsen. Italiensk mynde trenger:

- Regelmessig tannpuss, helst flere ganger i uken, for å forebygge tannstein
- Riktige porsjoner fôr for å unngå overvekt, som belaster de fine lemmene
- Varme, siden de lett blir nedkjølt, noe som over tid kan svekke immunforsvaret
- Beskyttelse mot solbrenthet på tynnpelsede områder i svært solrike klima

På grunn av kuldefølsomheten foretrekker mange italienske mynder kortere turer om vinteren og kan trenge innendørslek for å holde seg aktive. Eiere bør følge med på tegn til ubehag, som skjelving eller at hunden løfter potene fra bakken.

Et godt samarbeid med en veterinær som kjenner små mynder er svært viktig. Rutinekontroller én til to ganger i året, samt anbefalte vaksiner eller titer-tester, kan fange opp problemer tidlig. Med fornuftig stell og gjennomtenkte avlsvalg kan de fleste italienske mynder leve lange, friske og lykkelige liv som kjære familiehunder.  


## Historie og opprinnelse

Italiensk mynde har en av de eldste dokumenterte historiene blant toy-rasene. Små, grasiøse mynder som ligner dagens italiensk mynde, dukker opp i kunst og funn fra gamle middelhavs-sivilisasjoner. Funn tyder på at hunder av denne typen fantes for minst to tusen år siden i områder som i dag er Hellas og Italia.

Allerede i Romerriket ble små greyhound-lignende hunder verdsatt som selskapshunder og status-symboler. De finnes avbildet i mosaikker og malerier, ofte liggende ved eierens side eller travende ved hælene. Disse tidlige hundene jaktet trolig småvilt som kanin eller hare, og fungerte samtidig som varme fanghunder i kjølige steinhus.

Under renessansen og senere ved europeiske hoff, særlig i Italia, ble disse små myndene spesielt moteriktige. Adelen og kunstnere beundret den raffinerte kroppsformen og det milde temperamentet. Mange portretter fra 1500–1700-tallet viser aristokrater poserende med en delikat, slank hund som vi i dag uten videre vil kjenne igjen som italiensk mynde. Rasen ble omfavnet av flere kongehus og ble ofte sett på som et symbol på eleganse, god smak og høy sosial status.

Over tid la selektiv avl mer vekt på liten størrelse, grasiøs silhuett og et tydelig selskapspreget lynne. Selv om de fortsatt kunne jage småvilt, ble rollen mer og mer den som kjæle- og fanghund. Den kjærlige naturen gjorde italiensk mynde ideell som selskapsrase.

Raseklubber og formelle rasestandarder begynte å dukke opp mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, samtidig med etableringen av kennelklubber i Europa. Engasjerte oppdrettere jobbet for å bevare rasens særpregede form, fine benbygning og atletiske, men likevel forfinede bevegelser. Krigsårene og skiftende moter førte til variasjoner i antall hunder, og i perioder var rasen sjelden. Entusiaster i flere land spilte en viktig rolle i å bevare sunne blodslinjer og forhindre at italiensk mynde forsvant.

I dag er italiensk mynde anerkjent av de fleste store kennelklubber i verden og klassifiseres tydelig som toy- eller selskapshund, selv om den fortsatt har hjertet og instinktene til en liten mynde. Den brukes ikke lenger seriøst til jakt, men farten og gleden over å jage bevegelige objekter er fortsatt svært tydelig. Moderne italienske mynder deltar blant annet i:

- Selskaps- og lydighetsgrener som lydighet, rally og agility
- Lure coursing og uformelle løpsdager tilpasset små mynder
- Terapihund- og emosjonell støtte-arbeid, der den milde hengivenheten kommer til sin rett

Framfor alt er italiensk myndes viktigste rolle i dag å være en nær, trofast familiehund. Den lange historien som høyt verdsatt husdyr merkes tydelig i måten den elsker å krølle seg inntil menneskene sine og dele hverdagen som en liten, pålitelig venn.  


## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en italiensk mynde er en nær og personlig opplevelse. Denne hunden liker å være tett på – både fysisk og følelsesmessig. Før du velger rasen, er det verdt å tenke nøye gjennom hvordan hverdagen faktisk vil se ut, og hvilken type forpliktelse som kreves.

For det første trives italiensk mynde best i hjem der noen er hjemme store deler av tiden. Den egner seg dårlig til å være alene hele lange arbeidsdager uten selskap. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan du trenge løsninger som:

- En hundevennlig arbeidsplass der hunden kan være med
- En partner eller familie som er hjemme deler av dagen
- En pålitelig hundepasser eller hundebarnehage med erfaring med små, skjøre raser

På grunn av den slanke kroppsbygningen og temperaturfølsomheten trenger italiensk mynde et nøye tilpasset bomiljø. Det bør finnes:

- Myke, varme senger i flere rom, slik at hunden kan hvile komfortabelt
- Trekkfrie soveplasser
- Skli-sikre gulv eller tepper/matter som reduserer fallrisiko på glatte underlag
- Trinn eller ramper som hjelper hunden trygt opp i sofaer eller senger

Utstyr som er spesielt nyttig til italiensk mynde inkluderer:

- Godt tilpassede, støttende seler i stedet for kun halsbånd på tur
- Smale, polstrede halsbånd dersom halsbånd brukes, for å redusere trykk på den fine halsen
- Varme gensere og tettsittende dekken til kaldt eller vått vær
- Lette, myke leker tilpasset små munner og fine tenner
- Klotang eller kloslipere, siden klørne bør holdes korte for å beskytte de slanke tærne

Økonomisk ligger italiensk mynde omtrent på linje med andre toy-raser i daglige utgifter, men kan kreve litt mer investering i kvalitetstøy og veterinæroppfølging. Årlige kostnader omfatter som regel:

- Fôr tilpasset en liten, men aktiv hund
- Rutinevaksiner eller titer-tester, forebygging mot parasitter og ormekur
- Regelmessig tannpleie, noen ganger inkludert profesjonell rens
- Dyreforsikring, som mange velger for å dekke uventede skader eller sykdom
- Utskifting av klær og senger etter hvert som de slites

I tillegg kommer eventuelle kursavgifter, hundesportaktiviteter eller kennelopphold ved behov.

De emosjonelle behovene er minst like viktige. Italiensk mynde trenger mild veiledning, faste rutiner og rikelig med nærhet. De trives i rolige hjem der roping, kaos og hyppige bråkete konflikter er uvanlig. Plutselige høye lyder eller hardhendt behandling kan gjøre dem utrygge. Er du naturlig tålmodig og myk i formen, vil du ofte oppleve denne rasen som en svært god match.

Fremtidige eiere bør også være forberedt på:

- Renslighetstrening som kan ta lengre tid enn hos enkelte andre raser
- Å håndtere motvilje mot dårlig vær og kaldt underlag
- Sporadiske utbrudd av tullete, valpeaktig lek som krever litt humor
- En hund som er svært følsom for eierens humør og kan være klamrete til tider

Reising med italiensk mynde er ofte ganske enkelt. Den lille størrelsen gjør at hunden lett får plass i reisebur eller bilsete, og mange venner seg godt til hoteller eller besøk hos venner, så lenge behovene for varme, trygghet og rutine ivaretas. Et kjent teppe, en seng og en favorittleke gjør det ofte enklere for hunden å slappe av nye steder.

Å leve med italiensk mynde passer for mennesker som setter pris på tett selskap og er villige til å gjøre praktiske tilpasninger, som å holde det lunt hjemme, beskytte skjøre ben og legge opp en livsstil der hunden får være med fremfor å bli etterlatt. Til gjengjeld beskriver de fleste eiere forholdet som uvanlig nært. Italiensk mynde ser gjerne på sin person med et mykt, tillitsfullt blikk, krøller seg godt sammen i armkroken eller under et teppe, og deler hverdagen som en stille, trofast venn.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

Fox terrier ruhåret vs Italiensk mynde

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser