## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

The Kennel Club (UK)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær retriever som trives best når den får være med i hverdagslivet til familien  
- Middels stor til stor hund med tett, værbestandig pels og den velkjente «myke» munnen  
- Svært lærevillig og samarbeidsvillig, godt egnet til mange hundesporter og som førstegangshund for eiere som er villige til å satse  
- Opprinnelig avlet som apporterende jakthund på land og i vann, elsker fortsatt å svømme og bære på ting  
- Vanlig valg som servicehund, terapihund og redningshund på grunn av stabilt temperament og høy intelligens  


## Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor, velbalansert hund med en sterk, men elegant silhuett. Hannhunder er som regel høyere og mer kraftige, mens tisper ofte er litt lettere og mer raffinert bygget. Helhetsinntrykket skal være av en atletisk, kraftfull hund som kan jobbe en hel dag uten å virke tung eller klossete.

Hodet er bredt uten å være grovt, med vennlige, intelligente øyne som gir rasen det karakteristiske myke uttrykket. Ørene er middels store og ligger tett inntil kinnet. Halsen er kraftig og går jevnt over i en rett, muskuløs rygg. Brystet er dypt nok til å gi god plass til hjerte og lunger, noe som er én av grunnene til at Goldens har utholdenhet til lange turer og aktiv lek.

Pelskvaliteten er en av rasens mest gjenkjennelige trekk. Toppelsen er tett og vannavstøtende, enten rett eller med svak bølge. Under sitter en tykk, myk underull som beskytter mot kulde og fukt. Faner på baksiden av bena, under kroppen og på halen gir et flytende, elegant preg uten å hemme bevegelsene.

Pelsfargen skal være i en rik nyanse av gull eller krem, fra lysere til mørkere toner. Svært bleke eller veldig røde farger er som regel ikke ønsket i rasestandardene. Valper er ofte lysere og kan mørkne noe med alderen. Små hvite markeringer er vanligvis begrenset til noen få hår på brystet.

Praktisk pelsstell er viktig. Goldens røyter hele året, ofte ekstra mye vår og høst. For å holde pelsen sunn og redusere løse hår i hjemmet:

- Børst grundig 2–4 ganger i uken, oftere i røyteperioder  
- Bruk en kardebørste til dekkpelsen og en kam til faner og bak ørene  
- Sjekk for floker i armhuler, bak ørene og i fanene på ben og hale  
- Bad etter behov, omtrent hver 1.–2. måned eller når hunden er skitten, med en mild hundesjampo  

Regelmessig stell er også en god anledning til å sjekke ører, klør og hud for rødhet eller irritasjon. En velstelt golden retriever-pels skal føles ren, lett fet av naturlig beskyttelse, og aldri ullen eller overdrevent fluffy.  


## Temperament og personlighet

Golden retriever omtales ofte som «alles venn», og det er ikke langt fra sannheten. De er utadvendte, milde og som regel veldig sosiale hunder som trives tett på mennesker, og som oftest møter besøkende med logrende hale heller enn skepsis. Denne menneskeorienterte naturen er en stor del av sjarmen, men betyr også at de ikke liker å være mye alene over lengre tid.

I familien er Golden som oftest kjærlig, tålmodig og leken. Mange er naturlig forsiktige med barn og virker å tilpasse energinivået til personen de er sammen med. Samtidig er de sterke, ivrige hunder. Særlig unge Goldens kan være sprettne og kan lett velte små barn hvis leken ikke følges opp. Å lære inn rolige hilsener og gode manerer tidlig gjør familielivet mye enklere.

Overfor andre hunder er de fleste Goldens sosiale og avslappede. De liker ofte hundeparker og turer i gruppe, selv om personligheten varierer fra individ til individ. Noen linjer er mer livlige og intense, andre roligere og mykere. Velavlede golden retrievere er sjelden aggressive, men dårlig sosialisering eller hard behandling kan prege selv denne normalt stabile rasen.

Mange eiere beskriver et «evig valp»-preg som varer inn i voksen alder. Goldens beholder ofte en leken, litt tullete side selv som fullt utvokste. De elsker å bære leker, dytte på hender for kos og være med på alt familien gjør. Mental stimulering er viktig, for en kjedet retriever finner lett på egne prosjekter – som å «omdekorere» hagen eller stjele klesvask.

Vanlige utfordringer inkluderer:

- Stor interesse for mat, som kan føre til tigging eller stjeling hvis grenser ikke settes  
- Munnbruk og tygging, spesielt i unghundtiden, fordi de er naturlige apportører  
- Overdreven vennlighet, hopping og trekking mot folk og hunder ute  

Med konsekvent trening, tydelige rutiner og nok aktivitet vil golden retrieverens kjærlige, ivrige temperament som regel komme tydelig frem. For mange er nettopp kombinasjonen av varme, klokskap og emosjonell følsomhet det som gjør rasen så spesiell.

<x-quote text="Vår Golden vil bare være med på alt. Lager vi mat, er han der. Ser vi film, ligger han under føttene våre. Det er som å ha en veldig snill, litt hårete skygge." from="Linn, Golden Retriever-eier" />


## Trening og mosjon

Golden retrievere er intelligente, samarbeidsvillige og svært motiverte av både mat og ros. Denne kombinasjonen gjør dem lettlærte, særlig når treningen oppleves som en morsom lek. De responderer best på positiv forsterkning: belønninger, lek, tydelig veiledning og rolig gjentakelse fremfor straff eller harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør starte fra dagen valpen flytter inn. Hold øktene korte og positive, spesielt med unge hunder. Goldens kan være sensitive og «stenge av» hvis de føler seg mye kjeftet på eller blir forvirret. Hvis noe ikke fungerer, lønner det seg som regel å gjøre øvelsen enklere, dele den opp i mindre steg og belønne små fremskritt.

Mental aktivitet er like viktig som fysisk mosjon. Mange golden retrievere trives svært godt med:

- Apportleker, særlig med baller eller dummyer  
- Nesejobb, spor og søksleker i hagen eller skogen  
- Lydighet, rallylydighet og agility  
- Triks-trening som utnytter deres naturlige ønske om å samarbeide  

Når det gjelder mosjon, trenger en voksen Golden som regel minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette bør være en blanding av turer, fri lek og mentale oppgaver, ikke bare én hard løpetur. Valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikler seg. En nyttig tommelfingerregel er noen få korte, kontrollerte turer daglig og rikelig med hvile mellom.

De fleste Goldens elsker vann. Svømming er utmerket, skånsom trening for voksne og eldre hunder, forutsatt at vannet er trygt og hunden venner seg til det gradvis. Følg godt med ved sjø, elver og innsjøer, og skyll pelsen etter bading for å beskytte hud og pels.

Viktige treningsområder for denne rasen inkluderer:

- Gå pent i bånd, siden mange Goldens trekker ivrig  
- Rolige hilsener, slik at den vennlige naturen ikke blir overveldende for andre  
- Sikker innkalling, spesielt hvis hunden elsker å følge spennende lukter eller fugler  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på kafé eller kontor  

<x-quote text="Mange Golden Retrievere blomstrer når deres naturlige apporterings- og problemløsningsevne brukes i treningen. Selv 10 minutter med strukturert lek kan være overraskende slitsomt for både kropp og hode." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Helse

Golden retrievere er som regel robuste, aktive hunder, men som alle raser har de noen kjente helserisikoer. Ansvarlig avl, gode livsstilsvalg og jevnlig veterinæroppfølging kan redusere mange av disse, selv om ingen hund kan garanteres helt frisk.

Viktige områder å være oppmerksom på:

- **Hofte- og albuedysplasi**  
  Dette er en unormal utvikling av leddene som kan føre til smerter og leddgikt. Avlshunder bør ha offisielle hofte- og albueresultater. Å holde Goldenen slank, unngå ekstrem mosjon i valpetiden og ha sklisikkert underlag hjemme kan bidra til å beskytte leddene.

- **Arvelige øyelidelser**  
  Enkelte øyesykdommer, blant annet katarakt og netthinneproblemer, forekommer i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å undersøke avlsdyrene.

- **Hjertesykdom**  
  Noen linjer er påvirket av arvelige hjertelidelser. Oppdrettere kan bruke hjerteundersøkelser på avlsdyr, særlig i land der dette anbefales.

- **Kreft**  
  Dessverre har Goldens relativt høyere risiko for visse former for kreft. Et sunt liv, riktig vekt og regelmessige veterinærkontroller er viktige tiltak, men noe av risikoen kan være genetisk.

- **Hud- og øreproblemer**  
  Den tette pelsen og hengende ørene kan holde på fukt. Dette kan gi ørebetennelser eller hudirritasjon, spesielt hos hunder som bader mye eller har allergier.

På rasebasis ligger levealderen ofte rundt 10–13 år, med individuelle variasjoner. Å velge en oppdretter som tester for hofte-, albue- og øyeproblemer og som kan fortelle åpent om helsen i sine linjer, er et viktig første steg. Jevnlige helsesjekker og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll støtter god helse over tid.

Daglig stell som fremmer god helse inkluderer:

- Å holde Goldenen i riktig hold, slik at ribbeina lett kan kjennes under et tynt fettlag  
- Å gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Å følge med på endringer i matlyst, tørste, energi eller kuler på og under huden  
- Å rense ørene forsiktig ved behov og tørke dem godt etter bading  

For eiere som ønsker ekstra økonomisk trygghet, kan det være lurt å undersøke [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) før eller kort tid etter at en Golden retriever flytter inn, slik at uforutsette veterinærutgifter blir lettere å håndtere gjennom hele hundens liv.  


## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en spesialisert jakthund for apportering av skutt vilt. Terrenget og klimaet krevde en hund som var sterk, kunne jobbe i ulendt terreng og kaldt vann, og som hadde myk munn for å bære fugl uten å skade den.

De første hundene antas å ha vært gule retrievere fra eksisterende retrieverlinjer, krysset med vannspanieler som var dyktige i myrer og innsjøer. Senere bidro blod fra andre retrievere og trolig settere til å forme en hund som både var funksjonell og vakker. Nøkkelpunktene i avlsarbeidet var tre egenskaper: sikker apportering, trenbart temperament og en pels som tålte det skotske været.

Med tiden begynte Golden retriever å vise seg på jaktprøver og utstillinger i Storbritannia, og fikk anerkjennelse som egen rase tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som rasen ble eksportert til andre land, vokste det i noen områder frem to hovedretninger i avlen. Arbeidslinjer prioriterer jaktegenskaper, utholdenhet og konsentrasjon. Utstillings- og selskapshundlinjer legger mer vekt på utseende og gir ofte litt tyngre, mer avslappede hunder. Mange oppdrettere forsøker å finne en balanse mellom disse.

I dag brukes Goldens fortsatt som jakthunder mange steder i verden, spesielt der tradisjonell fuglejakt er vanlig. Samtidig har rollen deres blitt langt bredere. De samme egenskapene som gjorde dem til utmerkede arbeidspartnere, har gjort dem høyt verdsatt som:

- Førerhunder og andre typer assistansehunder  
- Terapihunder og lesehunder i skoler  
- Redningshunder, også i snøskred- og katastrofearbeid  
- Konkurransehunder i lydighet, agility og rallylydighet  
- Trofaste, aktive familiehunder  

Uansett hvor de dukker opp, vekker Golden retrievere ofte oppmerksomhet for kombinasjonen av vennlighet, intelligens og naturlig samarbeidsvilje med mennesker. Rasens historie som målrettet arbeidshund preger fortsatt behovene deres i dag. Selv om din Golden aldri skal jakte, vil den som regel trives best når den får en oppgave – enten det er organisert hundesport, faste apporteringsleker eller å være din faste turkamerat.

<x-quote text="Når vi forstår Golden Retrieverens opprinnelse som arbeidende jakthund, blir det lettere å se hva den trenger i dag: dette er en hund som vil bevege seg, tenke og dele oppgaver med sin person." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Å leve med rasen

Å leve med en Golden retriever er givende, kjærlig og ofte svært underholdende, men det er også et langsiktig ansvar både tidsmessig og økonomisk. Dette er ikke en «lavterskel»-rase som er fornøyd med en kjapp runde rundt kvartalet og ellers bli oversett.

Hverdagen med en Golden innebærer som regel:

- Morgentur og kveldstur, ofte med ekstra lek eller treningsøkter  
- En del pelsstell flere ganger i uken  
- Deltakelse i familiens aktiviteter, siden de trives best når de får være med  

Den sosiale naturen gjør dem egnet til mange boformer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et inngjerdet uteområde er en fordel, særlig for løs lek, men erstatter ikke skikkelige turer og samspill. Goldens tilpasser seg ofte godt til byliv hvis de får god trening og mulighet til å løpe og utforske trygge områder.

Økonomisk bør kommende eiere sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en middels stor til stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikringspremier eller sparing til uventede veterinærutgifter  
- Pelsstellutstyr, leker, senger, kurs og eventuelt kennel eller hundepass i ferier  

Over et år kan kostnadene bli betydelige, særlig det første året med valpekurs, startutstyr og hyppigere veterinærbesøk. Å planlegge på forhånd og være realistisk om kostnadsnivået er viktig.

Nyttig utstyr til en Golden retriever inkluderer:

- En godt tilpasset sele og solid bånd til daglig bruk  
- En komfortabel seng med plass til å strekke seg ut  
- Mat- og vannskåler som er tunge nok til ikke å velte  
- Gode børster og en kam tilpasset doble pelser  
- Holdbare leker til apportering, tygging og hjernetrim  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte, gjørmete dager  

Med sitt store behov for selskap passer Golden retrievere best hos eiere som jobber hjemmefra, kan ta hunden med på jobb, eller kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage ved lange arbeidsdager. Å la en Golden være alene regelmessig gjennom lange dager kan føre til stress og uønsket atferd.

Hvis du fortsatt vurderer om en Golden passer inn i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne behov og egenskaper med andre raser.

<x-quote text="Å leve med en Golden er som å ha en veldig lojal venn som alltid vil være med på planene dine. Det er fantastisk, men det betyr også at du må tenke på hunden i nesten alle avgjørelser du tar." from="Mats, eier av to hunder" />

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Fox terrier ruhåret vs Golden retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser