## Kjappe fakta

- Kompakt, lavbeint terrier utviklet i Tsjekkia som en allsidig jakt- og familiehund  
- Særpreget lang, silkeaktig pels som klippes i stedet for å nappes, med velstelt skjegg og øyenbryn  
- Mildere og roligere temperament enn mange andre terriere, men fortsatt leken og livlig  
- Blir som regel bra med barn og andre hunder når den er godt sosialisert, og passer derfor i mange familiehjem  
- Sjelden utenfor hjemlandet, så oppdrettere er ofte svært opptatt av helse, gemytt og korrekt type  

## Utseende og pels

Cesky terrier er en liten til middels stor hund med kraftig, avlang kropp og korte, men sterke ben. Det første man legger merke til, er den lange, fallende pelsen som gir hunden en ganske elegant silhuett, men under ser man en muskuløs, arbeidsbygd kropp. Voksne hunder er vanligvis rundt 25–32 centimeter høye ved manken, og veier som oftest mellom 6 og 10 kilo, avhengig av kjønn og individuell kondisjon. Kroppen er noe lengre enn hos de fleste terriere, noe som hjelper Ceskyen å bevege seg lett gjennom kratt og tett vegetasjon under arbeid.

Hodet er langt og tørt med tydelig stopp, avsluttet med det karakteristiske barten, skjegget og øyenbrynene. Disse hårlagene i ansiktet gir Cesky terrier et uttrykksfullt, nesten ettertenksomt utseende, spesielt sammen med de mørke, mandelformede øynene. Ørene er middels store, trekantede og ligger tett inntil kinnet, noe som forsterker det rolige og milde uttrykket som er så typisk for rasen.

Pelsen er et av hovedtrekkene som skiller Cesky terrier fra mange andre terrierraser. I stedet for en hard, stri dekkpels har Cesky en fin, lett bølget pels som kjennes myk og silkeaktig. Pelsen klippes i stedet for å nappes, noe mange eiere opplever som mer praktisk. Tradisjonelle farger er ulike nyanser av blågrå eller lys kaffebrun, ofte med lysere tegninger på hode, skjegg, bryst, ben og undersiden av halen. Valper fødes dypt svarte eller sjokoladebrune og lysner gradvis etter hvert som de vokser til, ofte i løpet av flere år før den endelige fargen er på plass.

Å holde pelsen til en Cesky terrier i god stand krever jevnlig stell, men er ikke spesielt komplisert dersom man er konsekvent. En enkel pelsstellrutine bør omfatte:

- Børsting to til tre ganger i uken for å unngå floker og tover, spesielt i skjegget, i armhulene og bak ørene  
- Av og til greing gjennom beheng på ben og bryst for å fjerne små frø, rusk og bøss etter turer  
- Profesjonell eller erfaren hjemme­klipp hver 6.–10. uke for å holde den klassiske Cesky-silhuetten  

Fordi pelsen klippes kort langs rygg og sider, mens den beholdes lengre under kroppen og i ansiktet, er det viktig å holde de lengre partiene rene og fri for knuter. Et mildt hundesjampo med noen ukers mellomrom er som regel tilstrekkelig, selv om svært aktive hunder kan trenge hyppigere avskylling av ben og buk etter gjørmete turer. Mange eiere klipper pelsen lett rundt øynene for å gi hunden bedre sikt, samtidig som det typiske uttrykket bevares. Med fornuftige stellrutiner og litt øvelse kan en Cesky terrier holdes velstelt, komfortabel og vakker uten store dramatikk.

## Gemytt og personlighet

Cesky terrier ble avlet frem for å kombinere arbeidslyst med et stabilt og kjærlig lynne, og nettopp denne balansen er en av rasens største styrker. Mange som kjenner terriere, forventer et hissig og veldig egenrådig temperament. Ceskyen har riktignok en leken og bestemt side, men er som regel mer avslappet og samarbeidsvillig enn mange av sine terrier-slektninger. Dette gjør rasen særlig interessant for familier og førstegangs terriereiere som ønsker en livlig hund, men ikke en som blir for krevende.

I hverdagen liker de fleste Cesky terriere å være nær menneskene sine og er sjelden reserverte eller distanserte. De vil gjerne være med på det som skjer i hjemmet – om det er hagearbeid, tv-titting eller en tur til et hundevennlig kafésted. De er vanligvis ikke hyperaktive, men de setter pris på jevnlig mental og fysisk stimulering og kan bli understimulerte hvis de ofte blir etterlatt uten selskap eller oppgaver over lengre perioder.

Med barn vil en veloppdrettet og godt sosialisert Cesky som regel være tålmodig og tolerant, spesielt når barna lærer å behandle hunden rolig og med respekt. De liker ofte rolige leker, tilsynelatne apportleker i hagen eller ganske enkelt å ligge og slappe av i nærheten av et barn som leser på sofaen. Som med alle raser er det viktig å ha tilsyn ved samvær med helt små barn, og å gi hunden et rolig sted den kan trekke seg tilbake til dersom leken blir for voldsom.

Overfor andre hunder kan Cesky terrier variere fra svært omgjengelig til litt mer selektiv, avhengig av individ og sosialisering. De fleste er vennligere og mindre konfronterende enn mer kvikke og skarpe terriere, men de har fortsatt en god porsjon selvtillit og setter ikke alltid pris på uforskammet oppførsel fra andre. God tidlig sosialisering, inkludert valpekurs og kontrollerte møter med ulike typer hunder, hjelper dem til å bli høflige og trygge voksne.

Smådyr som kaniner og gnagere kan utløse Ceskyens jaktinstinkt, siden rasen opprinnelig ble brukt til å spore opp og ta bytte i huler og hi. Noen individer kan leve fredelig sammen med huskatt dersom de vokser opp sammen fra valpestadiet, men man bør alltid være varsom, særlig med fremmede smådyr. En godt inngjerdet hage og tilsyn rundt vilt er viktig.

Typiske utfordringer i gemyttet henger ofte sammen med deres intelligens og følsomhet. Cesky terriere kan være litt reserverte overfor fremmede i starten og vil gjerne observere før de tar kontakt, og de kan varsle med bjeff når noen nærmer seg hjemmet. De knytter seg sterkt til eierne sine, noe som er veldig hyggelig, men som i noen tilfeller kan føre til separasjonsproblemer hvis hunden sjelden er alene. Gradvis trening på å være komfortabel alene i korte perioder, kombinert med rolige rutiner og aktivitetsleker, forebygger som regel at dette utvikler seg.

Alt i alt er Cesky terrier en sjarmerende følgesvenn for mennesker som setter pris på en hund med personlighet, hengivenhet og moderat energinivå, kombinert med et mer samarbeidsvillig temperament enn hos mange andre terriere.

## Trening og mosjon

Cesky terrier er intelligent, lærevillig og samarbeider som regel gjerne med eieren, forutsatt at treningen er rettferdig og interessant. Terriere er naturlig selvstendige tenkere, og Ceskyen er intet unntak, men rasen er ofte mer førbar enn mange andre. Når treningen bygger på tillit, belønning og tydelige rutiner, responderer de fleste Ceskys svært godt.

Positive treningsmetoder fungerer best. I stedet for harde korreksjoner eller fysisk press trives disse hundene med:

- Godbitbelønning, særlig små, ekstra fristende godbiter som bare brukes i trening  
- Mild ros og lyse, oppmuntrende stemmer  
- Korte, varierte økter som holder interessen oppe  

Mange eiere legger merke til at Cesky terrier kan være følsom for hevede stemmer og røff håndtering. Føler de seg presset eller urettferdig behandlet, kan de «slå av», bli sta eller miste selvtillit. Forstår de derimot hva som forventes og belønnes for å gjøre det riktig, lærer de raskt. Tidlig trening bør vektlegge:

- Sikker innkalling, siden jaktinstinktet kan friste dem til å forfølge vilt  
- Gå pent i bånd, fordi den lave høyden gjør trekking ubehagelig både for hund og fører  
- Rolige hilserutiner på mennesker og andre hunder, for å bygge gode vaner fra start  

Når det gjelder mosjon, har Cesky terrier som regel et moderat behov som passer godt inn i de fleste aktive husholdninger. De er ikke utholdenhetsutøvere, men liker turer med litt innhold og lek. En voksen Cesky trives ofte med én til to daglige turer som samlet gir rundt en time aktivitet, pluss litt løs løping i trygge omgivelser. Mange er godt fornøyde med en kombinasjon av:

- Friske turer i nabolaget  
- Korte fotturer i skog og mark  
- Trygg, overvåket løs trening i inngjerdede områder  

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, nesearbeid og korte treningsøkter holder Ceskyens kloke hode i gang. Rasen gjør det ofte godt i aktiviteter som spor, søksarbeid og ulike «earthdog»-lignende sporter der de får bruke sine naturlige jaktegenskaper på en kontrollert måte.

Hundesport kan være et flott utløp for energien. Noen Ceskys liker agility, men på grunn av den litt lengre ryggen og de korte beina bør man være forsiktig med for mye hopping og vridninger. Rallylydighet, triks­trening og enklere lydighetskonkurranser passer mange individer, og disse aktivitetene styrker også båndet mellom hund og eier.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes, særlig ikke på harde underlag eller i trapper, fordi leddene fortsatt er under utvikling. Hyppige, korte turer og mye hvile er bedre enn lange, krevende økter. Eldre Ceskys holder seg ofte aktive langt opp i årene, men mosjonen bør tilpasses dersom de får leddstivhet eller andre aldersrelaterte plager.

Når trenings- og mosjonsbehovet er dekket, er Cesky terrier vanligvis en rolig og behagelig hund hjemme, fornøyd med å slappe av nær familien etter en god tur eller en engasjerende lekestund.

## Helse

Cesky terrier regnes som en forholdsvis sunn rase, særlig sammenlignet med noen mer hardt avlede eller motepregede hunder. Ansvarsbevisste oppdrettere legger stor vekt på robusthet og god levealder. Som hos alle raser finnes det likevel enkelte helseforhold som potensielle eiere bør kjenne til, og som oppdrettere bør følge med på.

Én tilstand som er knyttet til rasen, er en arvelig syndromtype som ligner «Scotty cramp», iblant omtalt i sammenheng med myotoni som forekommer i enkelte terrierlinjer. Dette kan påvirke bevegelse og muskelfunksjon hos et lite antall hunder. Genetisk forskning og helseprogrammer i dedikerte raseklubber har bidratt til å redusere forekomsten, men det er fortsatt fornuftig å spørre oppdrettere hvilke helseundersøkelser de gjør, og om det finnes historikk for bevegelsesforstyrrelser i linjene.

Andre tilstander som kan forekomme hos Cesky terrier, er:

- Øyeproblemer som katarakt og linseforandringer hos eldre hunder  
- Enkelte tilfeller av patellaluksasjon (løs kneskål), noe som er vanligere hos små raser  
- En viss tendens til allergier eller hudfølsomhet hos enkelte individer  

Mange raseklubber anbefaler helsetesting av avlsdyr, inkludert øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer, og eventuelt DNA-tester for kjente arvelige lidelser, avhengig av land. I noen land oppfordres det også til patellasjekk og generell ortopedisk vurdering. Når man kontakter oppdrettere, er det lurt å spørre hvilke tester som er gjennomført og be om dokumentasjon.

Gjennomsnittlig levealder for Cesky terrier oppgis ofte til rundt 12–15 år, og enkelte lever enda lengre med god helse. Å holde idealvekten er avgjørende for langvarig velvære, siden overvekt belaster ledd og kan forverre eksisterende ortopediske eller hjertesykdommer. Et balansert fôr, kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessig mosjon er nøkkelfaktorer for å forebygge fedme.

Rutinemessig veterinæroppfølging hjelper til med å fange opp problemer tidlig. Årlige helsesjekker, tannkontroll og vaksiner eller titer-tester etter lokale anbefalinger bør inngå i alle Ceskyers liv. Mange eiere opplever at tannhelse krever ekstra oppmerksomhet, siden små raser lett får tannstein. Regelmessig tannpuss og egnede tyggesaker kan redusere risikoen for tannkjøttsykdom.

Fordi rasen klippes i pelsen, og noen individer har følsom hud, anbefales milde pleieprodukter. Sterke sjampoer eller hyppig bading kan fjerne naturlige oljer og føre til kløe. Ved vedvarende kløe, øreristing eller hudirritasjon bør man kontakte veterinær, da dette kan være tegn på allergi eller infeksjon.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helsetesting, og ved å gi hunden god daglig omsorg, kan eiere med rimelighet forvente at en Cesky terrier får et langt, aktivt og kjærlig liv.

## Historie og opprinnelse

Cesky terrier er en av de få rasene der både opphavsmann og formål er godt dokumentert. Rasen ble utviklet på midten av 1900-tallet i daværende Tsjekkoslovakia av en engasjert kynolog ved navn František Horák. Han arbeidet som genetiker og var nært knyttet til Tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, noe som preget hans svært systematiske tilnærming til hundeavl.

Horák ønsket en liten, robust og allsidig terrier som kunne arbeide godt i skoger og åkrer i hjemlandet. Målet hans var å skape en hund som kunne gå ned i hi og drive ut rev og annet vilt, men som samtidig var så mild og håndterlig at den kunne leve harmonisk i en familie. For å få til dette krysset han Sealyham terrier med Scottish terrier og selekterte deretter nøye over flere generasjoner for å få den beste kombinasjonen av egenskaper – blant annet et mer moderat temperament og en pels som kunne klippes i stedet for å nappes.

Navnet Cesky terrier betyr rett og slett «tsjekkisk terrier» på tsjekkisk, og understreker den nasjonale stoltheten knyttet til rasen. Den ble anerkjent i hjemlandet på 1960-tallet, og fikk senere internasjonal godkjenning fra kennelklubber i Europa og andre deler av verden. Siden rasen er relativt ung og ble utviklet på en kontrollert måte, er rasestandarden ganske tydelig når det gjelder utseende, bevegelser og gemytt.

I de første årene ble Cesky terrier brukt til jakt på småvilt på den tsjekkiske landsbygda. Jegere satte pris på at den kunne jobbe både over og under bakken, og at den samarbeidet godt med andre hunder i flokk. Sammenlignet med mer temperamentsfulle britiske terriere fikk Cesky raskt rykte for å være roligere og mer lydhør, samtidig som den beholdt nok jaktlyst til å være nyttig i felt.

Etter hvert som livsstilene endret seg og tradisjonell jakt ble mindre vanlig, gikk Cesky terrier gradvis over fra å være først og fremst en brukshund til i større grad å være selskapshund. Det vennlige lynnet og håndterbare størrelsen gjorde den til en attraktiv familiehund, selv om rasen aldri har blitt særlig tallrik. I dag regnes den fortsatt som sjelden i mange land, noe som ofte innebærer at oppdrettere kjenner hverandre godt og samarbeider på tvers av grenser for å bevare genetisk variasjon.

I dag deltar Cesky terriere i ulike aktiviteter som utstilling, lydighet, hundesport og spor- og søksarbeid på hobbynivå. Noen brukes fremdeles til praktisk jakt, men langt flere er høyt verdsatte familiehunder. Historien som målrettet avlet arbeidsterrier sees fortsatt i deres nysgjerrighet, utholdenhet og glede over friluftsliv, mens det bevisst utvalgte temperamentet passer moderne familieliv svært godt.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cesky terrier kan være svært givende for mennesker som ønsker en hund som kombinerer hengivenhet, intelligens og moderat aktivitetsnivå i et kompakt format. Før man skaffer seg en, er det viktig å forstå hvordan hverdagen med rasen faktisk er, og hvilket forpliktelsesnivå som kreves.

Ceskys er som regel svært knyttet til familien og vil være der det skjer. De trives dårlig med å være stuet bort i kennel eller i en avskjermet del av huset. De vil ligge i sofaen, følge deg fra rom til rom og være en del av de daglige rutinene. Denne tette tilknytningen kan være svært positiv, spesielt for enkeltpersoner eller par som ønsker en lojal følgesvenn, men innebærer også at du bør ta hensyn til hunden når du planlegger arbeidstid, ferier eller lange dager borte fra hjemmet.

Når det gjelder plass, kan en Cesky terrier tilpasse seg de fleste boforhold – fra leilighet i byen til hus på landet – så lenge den får mosjon og mental stimulering. En trygg, inngjerdet hage er en fordel, siden mange Ceskys liker å snuse rundt og sole seg ute. Samtidig bør de ikke være overlatt til seg selv lenge ute i hagen, da de kan begynne å grave eller prøve å finne små rømningsveier hvis de kjeder seg.

De årlige kostnadene ved å holde en Cesky terrier varierer fra land til land, men vil vanligvis omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker  
- Pelsstellkostnader dersom du bruker profesjonell hundefrisør til jevnlig klipp  
- Forsikring eller egen spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Utstyr som sele, bånd, seng, stelleutstyr, leker og eventuelle avgifter til hundesport  

Siden rasen krever jevnlig klipp, velger mange eiere å investere i klippemaskin, sakser og børster for å lære seg grunnleggende stell hjemme. Selv om du bruker profesjonell hundefrisør, vil du fortsatt trenge blant annet en slicker-børste, en metallkam og klotang for å holde pels og klør i orden mellom timene. En godt tilpasset, sklisikker sele er ofte mer komfortabel enn halsbånd på tur, særlig for små raser som kan være sårbare for trakeal irritasjon.

Inne i huset setter Ceskys pris på et stille, behagelig hvilested der de kan trekke seg tilbake hvis barna leker vilt eller det kommer besøk. Et bur eller en dekket seng i et rolig hjørne kan fungere som en trygg hule. Fordi de kan være følsomme for mye støy og kaos, trives de som oftest best i hjem der de behandles vennlig, og der det er forutsigbare rutiner.

Fremtidige eiere bør være innstilt på å bruke tid på trening og sosialisering, særlig det første året. Valpekurs, besøk i ulike miljøer og skånsom eksponering for forskjellige mennesker og dyr bidrar til å bygge en trygg og velfungerende voksen hund. Engasjert trening kan dessuten være en hyggelig hobby som styrker forholdet mellom hund og eier.

Å reise med en Cesky terrier er som regel enkelt. Størrelsen gjør dem lett å ha med i bil, og mange setter pris på utflukter både til by og land. Et reisebur eller bilsele, en sammenleggbar vannskål og noen favorittleker gjør turen sikrere og mer komfortabel.

For den rette personen eller familien tilbyr Cesky terrier en flott kombinasjon av håndterlig størrelse, vennlig gemytt og tiltalende utseende. Å leve med denne rasen betyr å invitere en intelligent og hengiven liten partner inn i livet, en hund som gjerne deler turene dine, sofaen din og mange år med hverdagsøyeblikk.

Cesky terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Verein für Deutsche Wachtelhunde (Germany)

Kompakt tsjekkisk jakt- og familie­terrier med kraftig, lav kropp og lang, silkeaktig klipt pels. Rolig, men leken, og som regel god med barn og andre hunder når den er godt sosialisert. Intelligent og sensitiv, trenger jevnlig mosjon, trening og pelsstell. Fortsatt relativt sjelden utenfor hjemlandet.

## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Cesky terrier vs Malteser

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser