## Kjappe fakta

- Kompakt, lavbeint terrier utviklet i Tsjekkia som en allsidig jakt- og familiehund  
- Særpreget lang, silkeaktig pels som klippes i stedet for å nappes, med velstelt skjegg og øyenbryn  
- Mildere og roligere temperament enn mange andre terriere, men fortsatt leken og livlig  
- Blir som regel bra med barn og andre hunder når den er godt sosialisert, og passer derfor i mange familiehjem  
- Sjelden utenfor hjemlandet, så oppdrettere er ofte svært opptatt av helse, gemytt og korrekt type  

## Utseende og pels

Cesky terrier er en liten til middels stor hund med kraftig, avlang kropp og korte, men sterke ben. Det første man legger merke til, er den lange, fallende pelsen som gir hunden en ganske elegant silhuett, men under ser man en muskuløs, arbeidsbygd kropp. Voksne hunder er vanligvis rundt 25–32 centimeter høye ved manken, og veier som oftest mellom 6 og 10 kilo, avhengig av kjønn og individuell kondisjon. Kroppen er noe lengre enn hos de fleste terriere, noe som hjelper Ceskyen å bevege seg lett gjennom kratt og tett vegetasjon under arbeid.

Hodet er langt og tørt med tydelig stopp, avsluttet med det karakteristiske barten, skjegget og øyenbrynene. Disse hårlagene i ansiktet gir Cesky terrier et uttrykksfullt, nesten ettertenksomt utseende, spesielt sammen med de mørke, mandelformede øynene. Ørene er middels store, trekantede og ligger tett inntil kinnet, noe som forsterker det rolige og milde uttrykket som er så typisk for rasen.

Pelsen er et av hovedtrekkene som skiller Cesky terrier fra mange andre terrierraser. I stedet for en hard, stri dekkpels har Cesky en fin, lett bølget pels som kjennes myk og silkeaktig. Pelsen klippes i stedet for å nappes, noe mange eiere opplever som mer praktisk. Tradisjonelle farger er ulike nyanser av blågrå eller lys kaffebrun, ofte med lysere tegninger på hode, skjegg, bryst, ben og undersiden av halen. Valper fødes dypt svarte eller sjokoladebrune og lysner gradvis etter hvert som de vokser til, ofte i løpet av flere år før den endelige fargen er på plass.

Å holde pelsen til en Cesky terrier i god stand krever jevnlig stell, men er ikke spesielt komplisert dersom man er konsekvent. En enkel pelsstellrutine bør omfatte:

- Børsting to til tre ganger i uken for å unngå floker og tover, spesielt i skjegget, i armhulene og bak ørene  
- Av og til greing gjennom beheng på ben og bryst for å fjerne små frø, rusk og bøss etter turer  
- Profesjonell eller erfaren hjemme­klipp hver 6.–10. uke for å holde den klassiske Cesky-silhuetten  

Fordi pelsen klippes kort langs rygg og sider, mens den beholdes lengre under kroppen og i ansiktet, er det viktig å holde de lengre partiene rene og fri for knuter. Et mildt hundesjampo med noen ukers mellomrom er som regel tilstrekkelig, selv om svært aktive hunder kan trenge hyppigere avskylling av ben og buk etter gjørmete turer. Mange eiere klipper pelsen lett rundt øynene for å gi hunden bedre sikt, samtidig som det typiske uttrykket bevares. Med fornuftige stellrutiner og litt øvelse kan en Cesky terrier holdes velstelt, komfortabel og vakker uten store dramatikk.

## Gemytt og personlighet

Cesky terrier ble avlet frem for å kombinere arbeidslyst med et stabilt og kjærlig lynne, og nettopp denne balansen er en av rasens største styrker. Mange som kjenner terriere, forventer et hissig og veldig egenrådig temperament. Ceskyen har riktignok en leken og bestemt side, men er som regel mer avslappet og samarbeidsvillig enn mange av sine terrier-slektninger. Dette gjør rasen særlig interessant for familier og førstegangs terriereiere som ønsker en livlig hund, men ikke en som blir for krevende.

I hverdagen liker de fleste Cesky terriere å være nær menneskene sine og er sjelden reserverte eller distanserte. De vil gjerne være med på det som skjer i hjemmet – om det er hagearbeid, tv-titting eller en tur til et hundevennlig kafésted. De er vanligvis ikke hyperaktive, men de setter pris på jevnlig mental og fysisk stimulering og kan bli understimulerte hvis de ofte blir etterlatt uten selskap eller oppgaver over lengre perioder.

Med barn vil en veloppdrettet og godt sosialisert Cesky som regel være tålmodig og tolerant, spesielt når barna lærer å behandle hunden rolig og med respekt. De liker ofte rolige leker, tilsynelatne apportleker i hagen eller ganske enkelt å ligge og slappe av i nærheten av et barn som leser på sofaen. Som med alle raser er det viktig å ha tilsyn ved samvær med helt små barn, og å gi hunden et rolig sted den kan trekke seg tilbake til dersom leken blir for voldsom.

Overfor andre hunder kan Cesky terrier variere fra svært omgjengelig til litt mer selektiv, avhengig av individ og sosialisering. De fleste er vennligere og mindre konfronterende enn mer kvikke og skarpe terriere, men de har fortsatt en god porsjon selvtillit og setter ikke alltid pris på uforskammet oppførsel fra andre. God tidlig sosialisering, inkludert valpekurs og kontrollerte møter med ulike typer hunder, hjelper dem til å bli høflige og trygge voksne.

Smådyr som kaniner og gnagere kan utløse Ceskyens jaktinstinkt, siden rasen opprinnelig ble brukt til å spore opp og ta bytte i huler og hi. Noen individer kan leve fredelig sammen med huskatt dersom de vokser opp sammen fra valpestadiet, men man bør alltid være varsom, særlig med fremmede smådyr. En godt inngjerdet hage og tilsyn rundt vilt er viktig.

Typiske utfordringer i gemyttet henger ofte sammen med deres intelligens og følsomhet. Cesky terriere kan være litt reserverte overfor fremmede i starten og vil gjerne observere før de tar kontakt, og de kan varsle med bjeff når noen nærmer seg hjemmet. De knytter seg sterkt til eierne sine, noe som er veldig hyggelig, men som i noen tilfeller kan føre til separasjonsproblemer hvis hunden sjelden er alene. Gradvis trening på å være komfortabel alene i korte perioder, kombinert med rolige rutiner og aktivitetsleker, forebygger som regel at dette utvikler seg.

Alt i alt er Cesky terrier en sjarmerende følgesvenn for mennesker som setter pris på en hund med personlighet, hengivenhet og moderat energinivå, kombinert med et mer samarbeidsvillig temperament enn hos mange andre terriere.

## Trening og mosjon

Cesky terrier er intelligent, lærevillig og samarbeider som regel gjerne med eieren, forutsatt at treningen er rettferdig og interessant. Terriere er naturlig selvstendige tenkere, og Ceskyen er intet unntak, men rasen er ofte mer førbar enn mange andre. Når treningen bygger på tillit, belønning og tydelige rutiner, responderer de fleste Ceskys svært godt.

Positive treningsmetoder fungerer best. I stedet for harde korreksjoner eller fysisk press trives disse hundene med:

- Godbitbelønning, særlig små, ekstra fristende godbiter som bare brukes i trening  
- Mild ros og lyse, oppmuntrende stemmer  
- Korte, varierte økter som holder interessen oppe  

Mange eiere legger merke til at Cesky terrier kan være følsom for hevede stemmer og røff håndtering. Føler de seg presset eller urettferdig behandlet, kan de «slå av», bli sta eller miste selvtillit. Forstår de derimot hva som forventes og belønnes for å gjøre det riktig, lærer de raskt. Tidlig trening bør vektlegge:

- Sikker innkalling, siden jaktinstinktet kan friste dem til å forfølge vilt  
- Gå pent i bånd, fordi den lave høyden gjør trekking ubehagelig både for hund og fører  
- Rolige hilserutiner på mennesker og andre hunder, for å bygge gode vaner fra start  

Når det gjelder mosjon, har Cesky terrier som regel et moderat behov som passer godt inn i de fleste aktive husholdninger. De er ikke utholdenhetsutøvere, men liker turer med litt innhold og lek. En voksen Cesky trives ofte med én til to daglige turer som samlet gir rundt en time aktivitet, pluss litt løs løping i trygge omgivelser. Mange er godt fornøyde med en kombinasjon av:

- Friske turer i nabolaget  
- Korte fotturer i skog og mark  
- Trygg, overvåket løs trening i inngjerdede områder  

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, nesearbeid og korte treningsøkter holder Ceskyens kloke hode i gang. Rasen gjør det ofte godt i aktiviteter som spor, søksarbeid og ulike «earthdog»-lignende sporter der de får bruke sine naturlige jaktegenskaper på en kontrollert måte.

Hundesport kan være et flott utløp for energien. Noen Ceskys liker agility, men på grunn av den litt lengre ryggen og de korte beina bør man være forsiktig med for mye hopping og vridninger. Rallylydighet, triks­trening og enklere lydighetskonkurranser passer mange individer, og disse aktivitetene styrker også båndet mellom hund og eier.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes, særlig ikke på harde underlag eller i trapper, fordi leddene fortsatt er under utvikling. Hyppige, korte turer og mye hvile er bedre enn lange, krevende økter. Eldre Ceskys holder seg ofte aktive langt opp i årene, men mosjonen bør tilpasses dersom de får leddstivhet eller andre aldersrelaterte plager.

Når trenings- og mosjonsbehovet er dekket, er Cesky terrier vanligvis en rolig og behagelig hund hjemme, fornøyd med å slappe av nær familien etter en god tur eller en engasjerende lekestund.

## Helse

Cesky terrier regnes som en forholdsvis sunn rase, særlig sammenlignet med noen mer hardt avlede eller motepregede hunder. Ansvarsbevisste oppdrettere legger stor vekt på robusthet og god levealder. Som hos alle raser finnes det likevel enkelte helseforhold som potensielle eiere bør kjenne til, og som oppdrettere bør følge med på.

Én tilstand som er knyttet til rasen, er en arvelig syndromtype som ligner «Scotty cramp», iblant omtalt i sammenheng med myotoni som forekommer i enkelte terrierlinjer. Dette kan påvirke bevegelse og muskelfunksjon hos et lite antall hunder. Genetisk forskning og helseprogrammer i dedikerte raseklubber har bidratt til å redusere forekomsten, men det er fortsatt fornuftig å spørre oppdrettere hvilke helseundersøkelser de gjør, og om det finnes historikk for bevegelsesforstyrrelser i linjene.

Andre tilstander som kan forekomme hos Cesky terrier, er:

- Øyeproblemer som katarakt og linseforandringer hos eldre hunder  
- Enkelte tilfeller av patellaluksasjon (løs kneskål), noe som er vanligere hos små raser  
- En viss tendens til allergier eller hudfølsomhet hos enkelte individer  

Mange raseklubber anbefaler helsetesting av avlsdyr, inkludert øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer, og eventuelt DNA-tester for kjente arvelige lidelser, avhengig av land. I noen land oppfordres det også til patellasjekk og generell ortopedisk vurdering. Når man kontakter oppdrettere, er det lurt å spørre hvilke tester som er gjennomført og be om dokumentasjon.

Gjennomsnittlig levealder for Cesky terrier oppgis ofte til rundt 12–15 år, og enkelte lever enda lengre med god helse. Å holde idealvekten er avgjørende for langvarig velvære, siden overvekt belaster ledd og kan forverre eksisterende ortopediske eller hjertesykdommer. Et balansert fôr, kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessig mosjon er nøkkelfaktorer for å forebygge fedme.

Rutinemessig veterinæroppfølging hjelper til med å fange opp problemer tidlig. Årlige helsesjekker, tannkontroll og vaksiner eller titer-tester etter lokale anbefalinger bør inngå i alle Ceskyers liv. Mange eiere opplever at tannhelse krever ekstra oppmerksomhet, siden små raser lett får tannstein. Regelmessig tannpuss og egnede tyggesaker kan redusere risikoen for tannkjøttsykdom.

Fordi rasen klippes i pelsen, og noen individer har følsom hud, anbefales milde pleieprodukter. Sterke sjampoer eller hyppig bading kan fjerne naturlige oljer og føre til kløe. Ved vedvarende kløe, øreristing eller hudirritasjon bør man kontakte veterinær, da dette kan være tegn på allergi eller infeksjon.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helsetesting, og ved å gi hunden god daglig omsorg, kan eiere med rimelighet forvente at en Cesky terrier får et langt, aktivt og kjærlig liv.

## Historie og opprinnelse

Cesky terrier er en av de få rasene der både opphavsmann og formål er godt dokumentert. Rasen ble utviklet på midten av 1900-tallet i daværende Tsjekkoslovakia av en engasjert kynolog ved navn František Horák. Han arbeidet som genetiker og var nært knyttet til Tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, noe som preget hans svært systematiske tilnærming til hundeavl.

Horák ønsket en liten, robust og allsidig terrier som kunne arbeide godt i skoger og åkrer i hjemlandet. Målet hans var å skape en hund som kunne gå ned i hi og drive ut rev og annet vilt, men som samtidig var så mild og håndterlig at den kunne leve harmonisk i en familie. For å få til dette krysset han Sealyham terrier med Scottish terrier og selekterte deretter nøye over flere generasjoner for å få den beste kombinasjonen av egenskaper – blant annet et mer moderat temperament og en pels som kunne klippes i stedet for å nappes.

Navnet Cesky terrier betyr rett og slett «tsjekkisk terrier» på tsjekkisk, og understreker den nasjonale stoltheten knyttet til rasen. Den ble anerkjent i hjemlandet på 1960-tallet, og fikk senere internasjonal godkjenning fra kennelklubber i Europa og andre deler av verden. Siden rasen er relativt ung og ble utviklet på en kontrollert måte, er rasestandarden ganske tydelig når det gjelder utseende, bevegelser og gemytt.

I de første årene ble Cesky terrier brukt til jakt på småvilt på den tsjekkiske landsbygda. Jegere satte pris på at den kunne jobbe både over og under bakken, og at den samarbeidet godt med andre hunder i flokk. Sammenlignet med mer temperamentsfulle britiske terriere fikk Cesky raskt rykte for å være roligere og mer lydhør, samtidig som den beholdt nok jaktlyst til å være nyttig i felt.

Etter hvert som livsstilene endret seg og tradisjonell jakt ble mindre vanlig, gikk Cesky terrier gradvis over fra å være først og fremst en brukshund til i større grad å være selskapshund. Det vennlige lynnet og håndterbare størrelsen gjorde den til en attraktiv familiehund, selv om rasen aldri har blitt særlig tallrik. I dag regnes den fortsatt som sjelden i mange land, noe som ofte innebærer at oppdrettere kjenner hverandre godt og samarbeider på tvers av grenser for å bevare genetisk variasjon.

I dag deltar Cesky terriere i ulike aktiviteter som utstilling, lydighet, hundesport og spor- og søksarbeid på hobbynivå. Noen brukes fremdeles til praktisk jakt, men langt flere er høyt verdsatte familiehunder. Historien som målrettet avlet arbeidsterrier sees fortsatt i deres nysgjerrighet, utholdenhet og glede over friluftsliv, mens det bevisst utvalgte temperamentet passer moderne familieliv svært godt.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cesky terrier kan være svært givende for mennesker som ønsker en hund som kombinerer hengivenhet, intelligens og moderat aktivitetsnivå i et kompakt format. Før man skaffer seg en, er det viktig å forstå hvordan hverdagen med rasen faktisk er, og hvilket forpliktelsesnivå som kreves.

Ceskys er som regel svært knyttet til familien og vil være der det skjer. De trives dårlig med å være stuet bort i kennel eller i en avskjermet del av huset. De vil ligge i sofaen, følge deg fra rom til rom og være en del av de daglige rutinene. Denne tette tilknytningen kan være svært positiv, spesielt for enkeltpersoner eller par som ønsker en lojal følgesvenn, men innebærer også at du bør ta hensyn til hunden når du planlegger arbeidstid, ferier eller lange dager borte fra hjemmet.

Når det gjelder plass, kan en Cesky terrier tilpasse seg de fleste boforhold – fra leilighet i byen til hus på landet – så lenge den får mosjon og mental stimulering. En trygg, inngjerdet hage er en fordel, siden mange Ceskys liker å snuse rundt og sole seg ute. Samtidig bør de ikke være overlatt til seg selv lenge ute i hagen, da de kan begynne å grave eller prøve å finne små rømningsveier hvis de kjeder seg.

De årlige kostnadene ved å holde en Cesky terrier varierer fra land til land, men vil vanligvis omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker  
- Pelsstellkostnader dersom du bruker profesjonell hundefrisør til jevnlig klipp  
- Forsikring eller egen spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Utstyr som sele, bånd, seng, stelleutstyr, leker og eventuelle avgifter til hundesport  

Siden rasen krever jevnlig klipp, velger mange eiere å investere i klippemaskin, sakser og børster for å lære seg grunnleggende stell hjemme. Selv om du bruker profesjonell hundefrisør, vil du fortsatt trenge blant annet en slicker-børste, en metallkam og klotang for å holde pels og klør i orden mellom timene. En godt tilpasset, sklisikker sele er ofte mer komfortabel enn halsbånd på tur, særlig for små raser som kan være sårbare for trakeal irritasjon.

Inne i huset setter Ceskys pris på et stille, behagelig hvilested der de kan trekke seg tilbake hvis barna leker vilt eller det kommer besøk. Et bur eller en dekket seng i et rolig hjørne kan fungere som en trygg hule. Fordi de kan være følsomme for mye støy og kaos, trives de som oftest best i hjem der de behandles vennlig, og der det er forutsigbare rutiner.

Fremtidige eiere bør være innstilt på å bruke tid på trening og sosialisering, særlig det første året. Valpekurs, besøk i ulike miljøer og skånsom eksponering for forskjellige mennesker og dyr bidrar til å bygge en trygg og velfungerende voksen hund. Engasjert trening kan dessuten være en hyggelig hobby som styrker forholdet mellom hund og eier.

Å reise med en Cesky terrier er som regel enkelt. Størrelsen gjør dem lett å ha med i bil, og mange setter pris på utflukter både til by og land. Et reisebur eller bilsele, en sammenleggbar vannskål og noen favorittleker gjør turen sikrere og mer komfortabel.

For den rette personen eller familien tilbyr Cesky terrier en flott kombinasjon av håndterlig størrelse, vennlig gemytt og tiltalende utseende. Å leve med denne rasen betyr å invitere en intelligent og hengiven liten partner inn i livet, en hund som gjerne deler turene dine, sofaen din og mange år med hverdagsøyeblikk.

Cesky terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Verein für Deutsche Wachtelhunde (Germany)

Kompakt tsjekkisk jakt- og familie­terrier med kraftig, lav kropp og lang, silkeaktig klipt pels. Rolig, men leken, og som regel god med barn og andre hunder når den er godt sosialisert. Intelligent og sensitiv, trenger jevnlig mosjon, trening og pelsstell. Fortsatt relativt sjelden utenfor hjemlandet.

## Kjappe fakta

- Vennlig retrieverrase kjent for sitt stabile, menneskeorienterte gemytt  
- Middels stor til stor hund med kraftig, atletisk bygning og svært gode svømmeegenskaper  
- Intelligent, samarbeidsvillig og som regel svært matmotivert, noe som gjør trening enklere  
- Allsidig brukshund brukt til assistansearbeid, jakt, søk og som høyt verdsatt familiehund  
- Kort, tett, vannavstøtende pels som røyter hele året og finnes i gult, svart eller lever / sjokolade  

## Utseende og pels

Labrador retriever er en middels stor til stor, kraftig bygget hund med bredt hode og milde, intelligente øyne. Hannhunder er ofte litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal fremstå balanserte og atletiske heller enn tunge. Voksne tisper er vanligvis ca. 54–57 cm høye ved manken, mens hannhunder ligger rundt 56–57 cm. Vekten ligger ofte mellom ca. 25 og 36 kg avhengig av kjønn, genetikk og hold.

En typisk Labrador har:

- Bred skalle med tydelig stopp og forholdsvis bred snute  
- Middels store, hengende ører som ligger tett inntil hodet  
- Dyp brystkasse og sterk, rett rygg  
- Kraftig benstamme, rette bein og runde, «katteaktige» poter  
- Den karakteristiske «otterhalen», tykk ved roten, gradvis avsmalnende og tett kledd med pels  

Halen er ikke bare et synlig kjennetegn. I vann fungerer den som et ror og bidrar til at Labradoren er en trygg og effektiv svømmer.

Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen. Den har en myk, isolerende underull og en noe grovere dekkpels som støter vann og beskytter hunden mot kulde og røft terreng. Denne værbestandige pelsen er en av grunnene til at rasen har lykkes så godt som apporterende hund i nordlige klima.

Godkjente farger er:

- Svart  
- Gul, fra svært lys krem til mørkere rødrevnyanser  
- Lever / sjokolade i ulike brune toner  

Hvite tegninger er som regel begrenset til en liten flekk på brystet hvis de forekommer i det hele tatt.

Stell er som oftest enkelt. En ukentlig gjennomgang med gummistrigle eller en fast børste hjelper til med å fjerne løs pels og stimulere huden. I røyteperiodene vår og høst kan daglig børsting gjøre stor forskjell på mengden hår på møbler og klær. Bad er kun nødvendig når hunden er skitten eller lukter vondt. Velg en mild hundesjampo og sørg for å skylle godt, og tørk pelsen slik at underullen ikke forblir fuktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

- Ører, som bør sjekkes og renses skånsomt jevnlig, særlig hos hunder som bader mye  
- Klør, som kan trenge å klippes hver tredje–fjerde uke hvis de ikke slites naturlig  
- Tenner, som har god nytte av regelmessig tannpuss og trygge tyggealternativer  

En velstelt pels skal kjennes tett og lett «fjærende» ut, aldri lang, bølgete eller åpen.

## Gemytt og personlighet

Labrador retriever er blitt en av verdens mest populære familiehunder med god grunn. På sitt beste er dette en vennlig, stabil og svært menneskefokusert rase. De fleste elsker å hilse på besøkende, trives midt i familiens aktiviteter og er aller lykkeligst når de får ta del i hverdagen sammen med menneskene sine.

Dette er en sosial rase som vanligvis:

- Går svært godt overens med barn når den er godt sosialisert og samhandling overvåkes  
- Liker andre hunder og ofte kan leve harmonisk med andre kjæledyr, spesielt ved tidlig introduksjon  
- Tilpasser seg ulike miljøer så lenge behovet for mosjon og selskap blir dekket  

Mange Labradore er milde og tålmodige med barn, og ofte overbærende med klønete klemmer og lek. Samtidig er de gjerne livlige og sterke i ung alder. En ung Labrador med logrende otterhale kan lett velte et lite barn uten å mene det. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal oppføre seg rundt hverandre.

Som tidligere apporterende arbeidshund har rasen ofte et sterkt behov for å bære og hente ting. De plukker gjerne opp leker, sko eller hva enn de finner. Noen kanaliserer dette over i tygging, særlig i unghundperioden. God ledelse, rikelig med egnede tyggeleker og mental stimulering er avgjørende.

Vanlige personlighetstrekk:

- Svært matmotivert, noe som er en stor fordel i trening, men kan gi vektproblemer hvis porsjoner ikke kontrolleres  
- Som regel trygg og selvsikker fremfor sky, selv om individer varierer  
- Ofte leken og «valpete» i flere år  
- Sterk tilknytning til familien og en tendens til å følge folk fra rom til rom  

Mulige utfordringer kan være:

- Overentusiasme og hopp på folk i hilsesituasjoner  
- Trekking i bånd hvis den ikke lærer å gå pent  
- Kjedsomhetsrelaterte problemer som graving, bjeffing eller tygging hvis den er alene for lenge  

Med tydelige, konsekvente rammer og jevnlig samvær blir de fleste Labradore pålitelige, hengivne følgesvenner som trives både med aktive turer og rolige kvelder hjemme.

<x-quote text="Labradorer vil bli med på alt, fra lange fotturer til å se på TV, og hvis du inkluderer dem i hverdagen gir de som regel sitt aller beste tilbake" from="Emma, Labrador retriever‑eier" />

## Trening og mosjon

Labrador retriever er en intelligent, arbeidsvillig rase som i rette hender er en fornøyelse å trene. Den naturlige lysten til å samarbeide og den sterke matmotivasjonen gjør rasen svært mottakelig for belønningsbasert trening. De trives med tydelig veiledning, mild håndtering og rikelig med positiv tilbakemelding.

Fordi mange Labradore modnes sent, er det viktig å være tålmodig. Mange forblir svært lekne og energiske til minst treårsalderen. Konsekvens er mer effektivt enn harde korrigeringer. Ha fokus på å:

- Belønne ro og selvkontroll  
- Lære inn en sikker innkalling fra tidlig alder  
- Øve på løs line‑gåing før hunden får full styrke  
- Introdusere grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» i korte, morsomme økter  

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Treningsleker, nesearbeid og aktiviseringsleker/puslespill passer rasen godt. Å bruke nese og apporteringsinstinkt kan gjøre dem behagelig slitne på en god måte.

Mosjonsbehovet varierer med alder og individuell energi, men de fleste friske voksne trenger minst én til to timer aktivitet daglig. Dette bør omfatte:

- Friske turer med mulighet til å småtrave fritt der det er trygt og lovlig  
- Muligheter til å løpe og leke løs i sikre områder  
- Apportleker som å hente ball eller dummy  
- Svømming, som mange Labradore elsker og som er skånsomt for leddene  

Valper og unghunder skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag eller mange trapper, siden leddene fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer, kontrollert lek og trygge sosialiseringserfaringer er bedre enn lange fjellturer det første året.

Strukturerte aktiviteter mange Labradore liker inkluderer:

- Lydighet og rallylydighet  
- Bruksarbeid, jaktprøver eller praktisk jakt  
- Agility, særlig for lettere, mer atletisk bygde individer  
- Søk og redning eller sporarbeid  
- Assistans- og terapihundarbeid for godt utvalgte, stabile hunder  

En understimulert Labrador har betydelig større risiko for å utvikle problematferd. Når behovet for bevegelse og mental jobb dekkes, slår de fleste seg fint til ro hjemme og er enkle å leve med.

## Helse

Labrador retriever er generelt en robust rase, men som alle raser har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige sykdommer og for å bevare sunn bygning og godt gemytt.

Noen av de vanligste helseproblemene man snakker om i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og halthet  
- Visse øyesykdommer, som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA)  
- Exercise induced collapse (EIC) i enkelte linjer  
- Ulike hud- og øreproblemer, ofte knyttet til allergier eller fukt i ørene  
- Overvekt, som dessverre er svært vanlig og forverrer ledd- og hjerteproblemer  

Friske avlsdyr blir vanligvis undersøkt med:

- Røntgen av hofter og albuer vurdert etter offisielt system  
- Øyelysning hos veterinær øyespesialist med jevne mellomrom  
- DNA‑tester for relevante arvelige sykdommer der dette finnes og anbefales  

Hvis du vurderer valp, spør oppdretter hvilke tester de utfører og hvordan de velger avlsdyr. En seriøs oppdretter skal kunne forklare helseresultater på en tydelig og ærlig måte.

Vektkontroll er trolig den viktigste daglige helseutfordringen for mange familie‑Labradore. Rasen er ofte ekstremt matglad og legger lett på seg hvis fôrmengden ikke måles. For mange godbiter, matrester fra bordet eller et svært energirikt fôr kombinert med lite mosjon gir raskt ekstra kilo. Dette belaster ledd, øker risikoen for blant annet diabetes, hjertebelastning og dårligere livskvalitet.

Praktiske helsetips:

- Kjenn over ribbeina jevnlig og juster fôrmengden hvis laget av fett øker  
- Bestill årlige veterinærkontroller, inkludert vaksineoppdatering og sjekk av tenner  
- Hold ørene rene og tørre, spesielt etter bading  
- Innfør tannpuss tidlig og vurder tannsnacks som passer din hund  
- Legg gjerne til rette for sklisikre gulv hjemme, for å skåne ledd og forebygge skader  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–13 år. Godt avlede Labradore som holdes slanke, får tilstrekkelig mosjon og jevnlig veterinæroppfølging, kan ha et aktivt, godt liv langt opp i seniorårene.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som prioriterer helsesjekker og stabile gemytt gir deg et mye bedre utgangspunkt, men langsiktig helse avhenger også av daglig stell, vektkontroll og riktig mosjon" from="Get a Pet‑redaksjonen" />

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har sine røtter på øya Newfoundland i Canada. Der brukte lokale fiskere middels store, korthårede vannhunder til å hjelpe med å dra inn garn, apportere fisk og bringe beskjeder mellom båter og land. Disse tidlige hundene ble ofte kalt St. John’s‑hunder eller mindre Newfoundlandshunder, og de ble verdsatt for styrke, svømmeegenskaper og samarbeidsvilje.

På 1800‑tallet la britiske sportsjegere som besøkte Newfoundland merke til disse dyktige arbeidshundene og tok noen med seg tilbake til Storbritannia. Der ble de videreutviklet som apportører for skutt vilt, særlig vannfugl. Oppdretterne valgte ut hunder med sterkt apporteringsinstinkt, mykt grep som ikke skadet viltet, og et temperament som kombinerte ro med stor arbeidslyst.

Etter hvert ble typen mer standardisert, og Labrador retriever vokste frem som en egen rase, adskilt fra andre retrievere. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente rasen formelt tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber begynte å finjustere både arbeidsegenskaper og eksteriør etter en skriftlig rasestandard.

Historisk ble Labradore først og fremst brukt som apporterende jakthunder. De fulgte jegere, ventet rolig i skjul og ble sendt ut for å hente skutte fugler både på land og i vann. Den tette, vannavstøtende pelsen og den kraftige halen gjorde dem spesielt egnet for kalde våtmarker og røffe forhold.

I dag er rasen fortsatt en høyt ansett brukshund i jakt og jaktprøver. Samtidig har den fått mange nye roller, blant annet som:

- Førerhund for personer med synsnedsettelser  
- Assistansehund ved ulike typer funksjonsnedsettelse  
- Redningshund på land og i vann  
- Søkshund for toll, politi og forsvar  
- Terapihund i skoler, sykehus og omsorgsinstitusjoner  

Til tross for dette brede bruksområdet har Labradoren også blitt en av de mest populære familiehundene. Kombinasjonen av solid arbeidsbakgrunn og vennlig, menneskekjær natur er kjernen i det som gjør rasen så spesiell.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Labrador retriever er både givende og krevende. Dette er normalt ikke en lavenergisk sofahund. De fleste individer trenger reelt engasjement fra eierne sine når det gjelder tid, trening og aktivitet.

Dagligliv med en Labrador innebærer som regel:

- Regelmessige turer og løsslipp der det er trygt og tillatt  
- En form for mental aktivisering som trening, nesearbeid eller aktivitetsleker  
- Sosial kontakt og selskap store deler av dagen  
- Håndtering av entusiasmen, spesielt når gjester kommer eller noe spennende skjer  

Disse hundene trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage. Lange dager alene uten stimulering kan føre til frustrasjon og destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på:

- En livlig valpetid med biting, munnbruk og stor interesse for alt spiselig  
- En energisk, tidvis sta unghundperiode der konsekvent trening er helt nødvendig  
- Behovet for å følge nøye med på vekten gjennom hele livet  

Omtrentlige årskostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsemessige behov  
- Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittbehandling og av og til blodprøver  
- Forsikringspremier, som kan gjøre uforutsette veterinærutgifter lettere å håndtere  
- Utskifting av utstyr, kursavgifter og eventuelt hundebarnehage eller luftertjenester  

Du kan se nærmere på muligheter for å dekke veterinærutgifter gjennom [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker mer økonomisk forutsigbarhet.

Nyttig utstyr til en Labrador:

- Solid, justerbart halsbånd eller godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd og eventuelt en lengre sporline til innkallingstrening  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- En komfortabel seng og eventuelt bur eller valpegrind for trygge hvilepauser  
- Trygge tyggeleker, apporteringsdummies og slitesterke baller  
- En god børste for kort dobbeltpels og gode håndklær til å tørke etter bading  

Leilighetsliv er mulig hvis mosjons- og aktivitetsbehov blir skikkelig dekket, men direkte tilgang til trygge uteområder gjør hverdagen enklere. En godt inngjerdet hage eller gårdsplass er ideelt, siden mange Labradore elsker å være ute, snuse, utforske og ta seg en lur i frisk luft.

Som takk for tiden og omsorgen du legger ned, vil en godt oppdratt Labrador som regel gi deg mange år med trofast selskap, ekte entusiasme for det du holder på med og en stødig tilstedeværelse som passer til mange livsfaser.

<x-quote text="Labradoren vår legger seg fornøyd ved pulten min etter en morgentur og litt trening, men hvis vi hopper over den mentale biten finner han fort på egne aktiviteter som å tømme skittentøyskurven" from="Jonas, hundeeier" />

Labrador retriever

Norwegian Kennel Club

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Cesky terrier vs Labrador retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser