## Kjappe fakta

- Kompakt, lavbeint terrier utviklet i Tsjekkia som en allsidig jakt- og familiehund  
- Særpreget lang, silkeaktig pels som klippes i stedet for å nappes, med velstelt skjegg og øyenbryn  
- Mildere og roligere temperament enn mange andre terriere, men fortsatt leken og livlig  
- Blir som regel bra med barn og andre hunder når den er godt sosialisert, og passer derfor i mange familiehjem  
- Sjelden utenfor hjemlandet, så oppdrettere er ofte svært opptatt av helse, gemytt og korrekt type  

## Utseende og pels

Cesky terrier er en liten til middels stor hund med kraftig, avlang kropp og korte, men sterke ben. Det første man legger merke til, er den lange, fallende pelsen som gir hunden en ganske elegant silhuett, men under ser man en muskuløs, arbeidsbygd kropp. Voksne hunder er vanligvis rundt 25–32 centimeter høye ved manken, og veier som oftest mellom 6 og 10 kilo, avhengig av kjønn og individuell kondisjon. Kroppen er noe lengre enn hos de fleste terriere, noe som hjelper Ceskyen å bevege seg lett gjennom kratt og tett vegetasjon under arbeid.

Hodet er langt og tørt med tydelig stopp, avsluttet med det karakteristiske barten, skjegget og øyenbrynene. Disse hårlagene i ansiktet gir Cesky terrier et uttrykksfullt, nesten ettertenksomt utseende, spesielt sammen med de mørke, mandelformede øynene. Ørene er middels store, trekantede og ligger tett inntil kinnet, noe som forsterker det rolige og milde uttrykket som er så typisk for rasen.

Pelsen er et av hovedtrekkene som skiller Cesky terrier fra mange andre terrierraser. I stedet for en hard, stri dekkpels har Cesky en fin, lett bølget pels som kjennes myk og silkeaktig. Pelsen klippes i stedet for å nappes, noe mange eiere opplever som mer praktisk. Tradisjonelle farger er ulike nyanser av blågrå eller lys kaffebrun, ofte med lysere tegninger på hode, skjegg, bryst, ben og undersiden av halen. Valper fødes dypt svarte eller sjokoladebrune og lysner gradvis etter hvert som de vokser til, ofte i løpet av flere år før den endelige fargen er på plass.

Å holde pelsen til en Cesky terrier i god stand krever jevnlig stell, men er ikke spesielt komplisert dersom man er konsekvent. En enkel pelsstellrutine bør omfatte:

- Børsting to til tre ganger i uken for å unngå floker og tover, spesielt i skjegget, i armhulene og bak ørene  
- Av og til greing gjennom beheng på ben og bryst for å fjerne små frø, rusk og bøss etter turer  
- Profesjonell eller erfaren hjemme­klipp hver 6.–10. uke for å holde den klassiske Cesky-silhuetten  

Fordi pelsen klippes kort langs rygg og sider, mens den beholdes lengre under kroppen og i ansiktet, er det viktig å holde de lengre partiene rene og fri for knuter. Et mildt hundesjampo med noen ukers mellomrom er som regel tilstrekkelig, selv om svært aktive hunder kan trenge hyppigere avskylling av ben og buk etter gjørmete turer. Mange eiere klipper pelsen lett rundt øynene for å gi hunden bedre sikt, samtidig som det typiske uttrykket bevares. Med fornuftige stellrutiner og litt øvelse kan en Cesky terrier holdes velstelt, komfortabel og vakker uten store dramatikk.

## Gemytt og personlighet

Cesky terrier ble avlet frem for å kombinere arbeidslyst med et stabilt og kjærlig lynne, og nettopp denne balansen er en av rasens største styrker. Mange som kjenner terriere, forventer et hissig og veldig egenrådig temperament. Ceskyen har riktignok en leken og bestemt side, men er som regel mer avslappet og samarbeidsvillig enn mange av sine terrier-slektninger. Dette gjør rasen særlig interessant for familier og førstegangs terriereiere som ønsker en livlig hund, men ikke en som blir for krevende.

I hverdagen liker de fleste Cesky terriere å være nær menneskene sine og er sjelden reserverte eller distanserte. De vil gjerne være med på det som skjer i hjemmet – om det er hagearbeid, tv-titting eller en tur til et hundevennlig kafésted. De er vanligvis ikke hyperaktive, men de setter pris på jevnlig mental og fysisk stimulering og kan bli understimulerte hvis de ofte blir etterlatt uten selskap eller oppgaver over lengre perioder.

Med barn vil en veloppdrettet og godt sosialisert Cesky som regel være tålmodig og tolerant, spesielt når barna lærer å behandle hunden rolig og med respekt. De liker ofte rolige leker, tilsynelatne apportleker i hagen eller ganske enkelt å ligge og slappe av i nærheten av et barn som leser på sofaen. Som med alle raser er det viktig å ha tilsyn ved samvær med helt små barn, og å gi hunden et rolig sted den kan trekke seg tilbake til dersom leken blir for voldsom.

Overfor andre hunder kan Cesky terrier variere fra svært omgjengelig til litt mer selektiv, avhengig av individ og sosialisering. De fleste er vennligere og mindre konfronterende enn mer kvikke og skarpe terriere, men de har fortsatt en god porsjon selvtillit og setter ikke alltid pris på uforskammet oppførsel fra andre. God tidlig sosialisering, inkludert valpekurs og kontrollerte møter med ulike typer hunder, hjelper dem til å bli høflige og trygge voksne.

Smådyr som kaniner og gnagere kan utløse Ceskyens jaktinstinkt, siden rasen opprinnelig ble brukt til å spore opp og ta bytte i huler og hi. Noen individer kan leve fredelig sammen med huskatt dersom de vokser opp sammen fra valpestadiet, men man bør alltid være varsom, særlig med fremmede smådyr. En godt inngjerdet hage og tilsyn rundt vilt er viktig.

Typiske utfordringer i gemyttet henger ofte sammen med deres intelligens og følsomhet. Cesky terriere kan være litt reserverte overfor fremmede i starten og vil gjerne observere før de tar kontakt, og de kan varsle med bjeff når noen nærmer seg hjemmet. De knytter seg sterkt til eierne sine, noe som er veldig hyggelig, men som i noen tilfeller kan føre til separasjonsproblemer hvis hunden sjelden er alene. Gradvis trening på å være komfortabel alene i korte perioder, kombinert med rolige rutiner og aktivitetsleker, forebygger som regel at dette utvikler seg.

Alt i alt er Cesky terrier en sjarmerende følgesvenn for mennesker som setter pris på en hund med personlighet, hengivenhet og moderat energinivå, kombinert med et mer samarbeidsvillig temperament enn hos mange andre terriere.

## Trening og mosjon

Cesky terrier er intelligent, lærevillig og samarbeider som regel gjerne med eieren, forutsatt at treningen er rettferdig og interessant. Terriere er naturlig selvstendige tenkere, og Ceskyen er intet unntak, men rasen er ofte mer førbar enn mange andre. Når treningen bygger på tillit, belønning og tydelige rutiner, responderer de fleste Ceskys svært godt.

Positive treningsmetoder fungerer best. I stedet for harde korreksjoner eller fysisk press trives disse hundene med:

- Godbitbelønning, særlig små, ekstra fristende godbiter som bare brukes i trening  
- Mild ros og lyse, oppmuntrende stemmer  
- Korte, varierte økter som holder interessen oppe  

Mange eiere legger merke til at Cesky terrier kan være følsom for hevede stemmer og røff håndtering. Føler de seg presset eller urettferdig behandlet, kan de «slå av», bli sta eller miste selvtillit. Forstår de derimot hva som forventes og belønnes for å gjøre det riktig, lærer de raskt. Tidlig trening bør vektlegge:

- Sikker innkalling, siden jaktinstinktet kan friste dem til å forfølge vilt  
- Gå pent i bånd, fordi den lave høyden gjør trekking ubehagelig både for hund og fører  
- Rolige hilserutiner på mennesker og andre hunder, for å bygge gode vaner fra start  

Når det gjelder mosjon, har Cesky terrier som regel et moderat behov som passer godt inn i de fleste aktive husholdninger. De er ikke utholdenhetsutøvere, men liker turer med litt innhold og lek. En voksen Cesky trives ofte med én til to daglige turer som samlet gir rundt en time aktivitet, pluss litt løs løping i trygge omgivelser. Mange er godt fornøyde med en kombinasjon av:

- Friske turer i nabolaget  
- Korte fotturer i skog og mark  
- Trygg, overvåket løs trening i inngjerdede områder  

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, nesearbeid og korte treningsøkter holder Ceskyens kloke hode i gang. Rasen gjør det ofte godt i aktiviteter som spor, søksarbeid og ulike «earthdog»-lignende sporter der de får bruke sine naturlige jaktegenskaper på en kontrollert måte.

Hundesport kan være et flott utløp for energien. Noen Ceskys liker agility, men på grunn av den litt lengre ryggen og de korte beina bør man være forsiktig med for mye hopping og vridninger. Rallylydighet, triks­trening og enklere lydighetskonkurranser passer mange individer, og disse aktivitetene styrker også båndet mellom hund og eier.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes, særlig ikke på harde underlag eller i trapper, fordi leddene fortsatt er under utvikling. Hyppige, korte turer og mye hvile er bedre enn lange, krevende økter. Eldre Ceskys holder seg ofte aktive langt opp i årene, men mosjonen bør tilpasses dersom de får leddstivhet eller andre aldersrelaterte plager.

Når trenings- og mosjonsbehovet er dekket, er Cesky terrier vanligvis en rolig og behagelig hund hjemme, fornøyd med å slappe av nær familien etter en god tur eller en engasjerende lekestund.

## Helse

Cesky terrier regnes som en forholdsvis sunn rase, særlig sammenlignet med noen mer hardt avlede eller motepregede hunder. Ansvarsbevisste oppdrettere legger stor vekt på robusthet og god levealder. Som hos alle raser finnes det likevel enkelte helseforhold som potensielle eiere bør kjenne til, og som oppdrettere bør følge med på.

Én tilstand som er knyttet til rasen, er en arvelig syndromtype som ligner «Scotty cramp», iblant omtalt i sammenheng med myotoni som forekommer i enkelte terrierlinjer. Dette kan påvirke bevegelse og muskelfunksjon hos et lite antall hunder. Genetisk forskning og helseprogrammer i dedikerte raseklubber har bidratt til å redusere forekomsten, men det er fortsatt fornuftig å spørre oppdrettere hvilke helseundersøkelser de gjør, og om det finnes historikk for bevegelsesforstyrrelser i linjene.

Andre tilstander som kan forekomme hos Cesky terrier, er:

- Øyeproblemer som katarakt og linseforandringer hos eldre hunder  
- Enkelte tilfeller av patellaluksasjon (løs kneskål), noe som er vanligere hos små raser  
- En viss tendens til allergier eller hudfølsomhet hos enkelte individer  

Mange raseklubber anbefaler helsetesting av avlsdyr, inkludert øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer, og eventuelt DNA-tester for kjente arvelige lidelser, avhengig av land. I noen land oppfordres det også til patellasjekk og generell ortopedisk vurdering. Når man kontakter oppdrettere, er det lurt å spørre hvilke tester som er gjennomført og be om dokumentasjon.

Gjennomsnittlig levealder for Cesky terrier oppgis ofte til rundt 12–15 år, og enkelte lever enda lengre med god helse. Å holde idealvekten er avgjørende for langvarig velvære, siden overvekt belaster ledd og kan forverre eksisterende ortopediske eller hjertesykdommer. Et balansert fôr, kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessig mosjon er nøkkelfaktorer for å forebygge fedme.

Rutinemessig veterinæroppfølging hjelper til med å fange opp problemer tidlig. Årlige helsesjekker, tannkontroll og vaksiner eller titer-tester etter lokale anbefalinger bør inngå i alle Ceskyers liv. Mange eiere opplever at tannhelse krever ekstra oppmerksomhet, siden små raser lett får tannstein. Regelmessig tannpuss og egnede tyggesaker kan redusere risikoen for tannkjøttsykdom.

Fordi rasen klippes i pelsen, og noen individer har følsom hud, anbefales milde pleieprodukter. Sterke sjampoer eller hyppig bading kan fjerne naturlige oljer og føre til kløe. Ved vedvarende kløe, øreristing eller hudirritasjon bør man kontakte veterinær, da dette kan være tegn på allergi eller infeksjon.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helsetesting, og ved å gi hunden god daglig omsorg, kan eiere med rimelighet forvente at en Cesky terrier får et langt, aktivt og kjærlig liv.

## Historie og opprinnelse

Cesky terrier er en av de få rasene der både opphavsmann og formål er godt dokumentert. Rasen ble utviklet på midten av 1900-tallet i daværende Tsjekkoslovakia av en engasjert kynolog ved navn František Horák. Han arbeidet som genetiker og var nært knyttet til Tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, noe som preget hans svært systematiske tilnærming til hundeavl.

Horák ønsket en liten, robust og allsidig terrier som kunne arbeide godt i skoger og åkrer i hjemlandet. Målet hans var å skape en hund som kunne gå ned i hi og drive ut rev og annet vilt, men som samtidig var så mild og håndterlig at den kunne leve harmonisk i en familie. For å få til dette krysset han Sealyham terrier med Scottish terrier og selekterte deretter nøye over flere generasjoner for å få den beste kombinasjonen av egenskaper – blant annet et mer moderat temperament og en pels som kunne klippes i stedet for å nappes.

Navnet Cesky terrier betyr rett og slett «tsjekkisk terrier» på tsjekkisk, og understreker den nasjonale stoltheten knyttet til rasen. Den ble anerkjent i hjemlandet på 1960-tallet, og fikk senere internasjonal godkjenning fra kennelklubber i Europa og andre deler av verden. Siden rasen er relativt ung og ble utviklet på en kontrollert måte, er rasestandarden ganske tydelig når det gjelder utseende, bevegelser og gemytt.

I de første årene ble Cesky terrier brukt til jakt på småvilt på den tsjekkiske landsbygda. Jegere satte pris på at den kunne jobbe både over og under bakken, og at den samarbeidet godt med andre hunder i flokk. Sammenlignet med mer temperamentsfulle britiske terriere fikk Cesky raskt rykte for å være roligere og mer lydhør, samtidig som den beholdt nok jaktlyst til å være nyttig i felt.

Etter hvert som livsstilene endret seg og tradisjonell jakt ble mindre vanlig, gikk Cesky terrier gradvis over fra å være først og fremst en brukshund til i større grad å være selskapshund. Det vennlige lynnet og håndterbare størrelsen gjorde den til en attraktiv familiehund, selv om rasen aldri har blitt særlig tallrik. I dag regnes den fortsatt som sjelden i mange land, noe som ofte innebærer at oppdrettere kjenner hverandre godt og samarbeider på tvers av grenser for å bevare genetisk variasjon.

I dag deltar Cesky terriere i ulike aktiviteter som utstilling, lydighet, hundesport og spor- og søksarbeid på hobbynivå. Noen brukes fremdeles til praktisk jakt, men langt flere er høyt verdsatte familiehunder. Historien som målrettet avlet arbeidsterrier sees fortsatt i deres nysgjerrighet, utholdenhet og glede over friluftsliv, mens det bevisst utvalgte temperamentet passer moderne familieliv svært godt.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cesky terrier kan være svært givende for mennesker som ønsker en hund som kombinerer hengivenhet, intelligens og moderat aktivitetsnivå i et kompakt format. Før man skaffer seg en, er det viktig å forstå hvordan hverdagen med rasen faktisk er, og hvilket forpliktelsesnivå som kreves.

Ceskys er som regel svært knyttet til familien og vil være der det skjer. De trives dårlig med å være stuet bort i kennel eller i en avskjermet del av huset. De vil ligge i sofaen, følge deg fra rom til rom og være en del av de daglige rutinene. Denne tette tilknytningen kan være svært positiv, spesielt for enkeltpersoner eller par som ønsker en lojal følgesvenn, men innebærer også at du bør ta hensyn til hunden når du planlegger arbeidstid, ferier eller lange dager borte fra hjemmet.

Når det gjelder plass, kan en Cesky terrier tilpasse seg de fleste boforhold – fra leilighet i byen til hus på landet – så lenge den får mosjon og mental stimulering. En trygg, inngjerdet hage er en fordel, siden mange Ceskys liker å snuse rundt og sole seg ute. Samtidig bør de ikke være overlatt til seg selv lenge ute i hagen, da de kan begynne å grave eller prøve å finne små rømningsveier hvis de kjeder seg.

De årlige kostnadene ved å holde en Cesky terrier varierer fra land til land, men vil vanligvis omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker  
- Pelsstellkostnader dersom du bruker profesjonell hundefrisør til jevnlig klipp  
- Forsikring eller egen spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Utstyr som sele, bånd, seng, stelleutstyr, leker og eventuelle avgifter til hundesport  

Siden rasen krever jevnlig klipp, velger mange eiere å investere i klippemaskin, sakser og børster for å lære seg grunnleggende stell hjemme. Selv om du bruker profesjonell hundefrisør, vil du fortsatt trenge blant annet en slicker-børste, en metallkam og klotang for å holde pels og klør i orden mellom timene. En godt tilpasset, sklisikker sele er ofte mer komfortabel enn halsbånd på tur, særlig for små raser som kan være sårbare for trakeal irritasjon.

Inne i huset setter Ceskys pris på et stille, behagelig hvilested der de kan trekke seg tilbake hvis barna leker vilt eller det kommer besøk. Et bur eller en dekket seng i et rolig hjørne kan fungere som en trygg hule. Fordi de kan være følsomme for mye støy og kaos, trives de som oftest best i hjem der de behandles vennlig, og der det er forutsigbare rutiner.

Fremtidige eiere bør være innstilt på å bruke tid på trening og sosialisering, særlig det første året. Valpekurs, besøk i ulike miljøer og skånsom eksponering for forskjellige mennesker og dyr bidrar til å bygge en trygg og velfungerende voksen hund. Engasjert trening kan dessuten være en hyggelig hobby som styrker forholdet mellom hund og eier.

Å reise med en Cesky terrier er som regel enkelt. Størrelsen gjør dem lett å ha med i bil, og mange setter pris på utflukter både til by og land. Et reisebur eller bilsele, en sammenleggbar vannskål og noen favorittleker gjør turen sikrere og mer komfortabel.

For den rette personen eller familien tilbyr Cesky terrier en flott kombinasjon av håndterlig størrelse, vennlig gemytt og tiltalende utseende. Å leve med denne rasen betyr å invitere en intelligent og hengiven liten partner inn i livet, en hund som gjerne deler turene dine, sofaen din og mange år med hverdagsøyeblikk.

Cesky terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Verein für Deutsche Wachtelhunde (Germany)

Kompakt tsjekkisk jakt- og familie­terrier med kraftig, lav kropp og lang, silkeaktig klipt pels. Rolig, men leken, og som regel god med barn og andre hunder når den er godt sosialisert. Intelligent og sensitiv, trenger jevnlig mosjon, trening og pelsstell. Fortsatt relativt sjelden utenfor hjemlandet.

## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

Cesky terrier vs Kerry blue terrier

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser